NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER BRANNTEKNISK RAPPORT DETALJPROSJEKT

NYE BREVIK OPPVEKSTSENTER BRANNTEKNISK RAPPORT DETALJPROSJEKT Klient: Dato: Porsgrunn Kommune 27.02.2014

RAPPORTINFORMASJON RAPPORTEN Prosjekt Nye Brevik Oppvekstsenter Rapport Brannvern Prosjektleder, VSI VSI prosjekt nummer Anna Malfridur Jonsdottir, sivil og branningeniør 13-138 Brannteknisk Ingeniør Rapport nr. Antall sider Anna Malfridur Jonsdottir, sivil og branningeniør BR02 25 Plassering V:\2013\138 Nye Brevik\Detaljprosjekt\Brunahönnun\13-138-brannrapport bh02.docx KLIENT Byggherre Porsgrunn kommune Kontaktperson Svein Henriksen INGENIØRER OG ANDRE KONSULENTER ARK Espen Aursand Arkitektkontor AS Espen Aursand aursand@aursark.no Robrygga, Vestre Havn 7801 Namsos www.aursark.no RIV VSO Consulting, Kjartan H. Helgason kjartan@vso.is Borgartun 20, 105 Reykjavik www.vso.is RIBR VSI Consulting, Gunnar H. Kristjánsson gunnar@vsi.is Hamraborg 11, 200 Kopavogur www.vsi.is ARK Espen Aursand Arkitektkontor AS Susana Castelejo susana@aursark.no Robrygga, Vestre Havn 7801 Namsos www.aursark.no RIB VSO Consulting, Gylfi Magnússon gylfi@vso.is Borgartun 20, 105 Reykjavik www.vso.is RIE VSO Consulting, Simon R. Unndorsson simon@vso.is Borgartun 20, 105 Reykjavik www.vso.is PROSJEKTHISTORIE /UTVIKLING Nr. Utført Rev. Kontrollert Navn Dato Navn Dato Navn Dato Anna M Jónsdóttir 27.02.2014 Gunnar H Kristjánsson 27.02.2014 BR01 Brannteknisk rapport - forprosjekt Anna M Jónsdóttir 29.04.2015 BR02 Brannteknisk rapport - detaljprosjekt

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 3 av 25 Innhold 1 Beskrivelse av prosjektet... 5 1.1 Innledning... 5 1.2 Dokumenter som grunnlag for prosjektering... 5 1.3 Areal og virksomhet... 5 1.4 Eksisterende skole og idrettshus... 5 2 Sammendrag og konklusjon... 6 3 Dokumentasjon... 7 3.1 Generelt... 7 3.2 Sikkerhet ved brann ( 11-1) 1... 7 3.3 Regulerende krav... 7 4 Risikoklasser ( 11-2) og brannklasser ( 11-3)... 7 5 Bæreevne og stabilitet ( 11-4)... 8 5.1 Generelle krav... 8 5.2 Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann... 8 6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk ( 11-6)... 9 6.1 Generelle krav... 9 6.2 Brannspredning til/fra nabobygninger... 9 7 Brannseksjoner ( 11-7)... 10 7.1 Generelle krav... 10 7.2 Brannseksjoner... 10 8 Brannceller ( 11-8)... 11 8.1 Generelle krav... 11 8.2 Branncellebegrensende vegger... 11 8.3 Branncellebegrensende dører... 11 8.4 Inndeling i brannceller... 12 8.5 Heissjakt... 14 8.6 Forebygging av horisontal brannsmitte... 14 9 Materialers og produkters egenskaper ved brann ( 11-9)... 15 9.1 Generelle krav... 15 9.2 Overflater og kledninger... 15 9.3 Isolasjonsmaterialer... 15 10 Tekniske installasjoner ( 11-10)... 16 10.1 Generelle krav... 16 10.2 Ventilasjonsanlegg... 16 10.3 Rør og kanalisolasjon... 17 10.4 Tekniske gjennomføringer og elektriske installasjoner... 17 11 Rømning og redning ( 11-11)... 18 11.1 Generelle krav... 18 Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 3 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 4 av 25 11.2 Antall personer... 18 12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider ( 11-12)... 19 12.1 Generelle krav... 19 12.2 Automatisk brannslokkeanlegg.... 19 12.3 Tekniske rom... 19 12.4 Brannalarmanlegg... 19 12.5 Ledesystem... 20 12.6 Evakueringsplaner... 20 13 Utgang fra branncelle ( 11-13)... 21 13.1 Generelle krav... 21 14 Rømningsvei ( 11-14)... 22 14.1 Generelle krav... 22 15 Tilrettelegging for manuell slokking (11-16)... 23 15.1 Generelle krav... 23 15.2 Brannslanger... 23 15.3 Brannslukningsapparater... 23 16 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap ( 11-17)... 24 16.1 Generelle krav... 24 16.2 Tilgjengelighet frem til bygningen... 24 16.3 Takkonstruksjoner og hulrom... 25 16.4 Røykventilasjon... 25 16.5 Vannforsyning til brannslokking... 25 16.6 Branntekniske installasjoner, merking og informasjon... 25 Vedlegg 1: Vurdering, fravik- brannseksjonering Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 4 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 5 av 25 1 Beskrivelse av prosjektet 1.1 Innledning VSI er engasjert av Porsgrunn kommune i forprosjektfase for brannprosjektering ifb. oppføring av ny barneskole og barnehage i Brevik. Bygget er et nybygg og prosjekteres i sin helhet etter Forskrift om tekniske krav til byggverk [TEK10]. Skolen består av 2 tellende etasjer og tekniske rom på 3.etasje. Samlet areal er ca. 3 262 m 2 (brutto). Bygget er prosjektert med blandingsløsning, det vil si kombinasjon av preakseptert løsning og analyse. Dokumentet må leses sammen med tilhørende branntekniske tegninger. Prosjekteringen er ment som et underlag for detaljprosjektering for øvrige fag. 1.2 Dokumenter som grunnlag for prosjektering Tegninger sent fra Espen Aursand Arkitektkontor AS: N.0805.82.88 Brevik - Oppvekstsenter ARK.rvt 1.3 Areal og virksomhet Tabell 1: Areal og virksomhet Etasje Areal Virksomhet Tellende etasje 1. Ca. 1 600 m 2 Skole Ja 2. Ca. 1 474 m 2 Skole Ja 3. Ca. 188 m 2 Teknisk loft Nei 1.4 Eksisterende skole Eksisterende skole vil bli revet. Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 5 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 6 av 25 2 Sammendrag og konklusjon Risikoklasse 3 for skole og barnehage Risikoklasse 2 for kontora Risikoklasse 5 for forsamlingslokale Brannklasse BKL 1 for skole og barnehage og for kontora Brannklasse BKL 2 for forsamlingslokale Bærende hovedsystem (BKL1/BKL2) R30/R60, sekundere R30/R60, trappeløp R30 Sterk branncellebegrensende vegger og døra (BKL1/BKL2) REI 90, EI 2 60-CS a Max seksjon for barnehager uten seksjonering 600 m 2 (se fravik vurdering i vedlegg 1) Brannceller EI30/EI60 Trapperom Tr2 E 30-CS dør Himling i rømningsvei A2-s1,d0 Overflater B-s1,dO (In 1) Kledninger K10 B-s1,dO Brannalarmanlegg kategori 2 Automatisk slokkeanlegg (sprinkler, EN12845) Maksimal fluktvei 30 m Dør min 0,9 m Sekretær og vaktmesterrom < 20 m 2 i samme branncelle og korridor Rømningsvei bredde min 1,2 m Brannslanger Brannkum 25 50 fra inngang > 50 l/s Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 6 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 7 av 25 3 Dokumentasjon 3.1 Generelt Målet med brannteknisk dimensjonering er å vise, at byggverket oppholder krav som norske tekniske forskrifter stiller til byggverks sikkerhet for liv, helse og materiell. Kravene tilsvarer de krav som stilles i Byggevaredirektivets, Rdir 89/106/EØF, basisdokumenter nr. 1 Mekanisk motstandsevne og stabilitet, nr. 2 Sikkerhet ved brann og nr. 4 Sikkerhet i bruk. Det skal brukes produkter og materialer med slike egenskaper at forskriftenes krav til det ferdige byggverk tilfredsstilles. 3.2 Sikkerhet ved brann ( 11-1) 1 (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. (2) Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats. (3) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten. (4) Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten. 3.3 Regulerende krav De branntekniske forhold reguleres f.eks. av følgende: Plan- og bygningsloven. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff. Lov om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002. Byggeteknisk forskrift (TEK-10) og veiledning. 4 Risikoklasser ( 11-2) og brannklasser ( 11-3) Bygget er i etterfølgende risikoklasser og brannklasser på grunnlag av TEK10 1 : Tabell 2: Krav om risikoklasser og brannklasser Virksomhet Risikoklasse Brannklasse Skole/barnehage 3 BKL 1 Kontora 2 BKL 1 Forsamlingslokale 5 BKL 2 1 TEK 10 = Forskrift om tekniske krav til byggverk (FOR 2010-03-26 nr. 489). Rettet sist 1.10.2013 Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 7 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 8 av 25 5 Bæreevne og stabilitet ( 11-4) 5.1 Generelle krav (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at byggverket som helhet, og de enkelte delene av byggverket, har tilfredsstillende sikkerhet med hensyn til bæreevne og stabilitet. (2) Ved dimensjonering for tilfredsstillende bæreevne og stabilitet ved brann skal det medregnes termisk påkjenning fra den brannenergien og det brannforløpet som kan forventes i byggverket. Bærende og stabiliserende bygningsdeler må utføres slik at byggverket ikke styrter sammen under brann, men bevarer sin stabilitet og bæreevne i den tiden som er nødvendig for rømning. Bærende bygningsdelers brannmotstand er avhengig av brannklasse. Bæreevne og stabilitet anses å være ivaretatt når bygningsdelers brannmotstand er i samsvar med tabell 1 i TEK 10 ( 11-4). Forutsetninger for branndimensjonering skal baseres på norske standarder og de relevante Eurocodes. Tabell 3: Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand for brannklasse1 og 2. Bygningsdel Krav BKL 1 Krav BKL 2 Bærende hovedsystemer R 30 R 60* Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av bærende hovedsystemet eller stabiliserende konstruksjoner R 30 R 60 Trappeløp R 30 R 30 Branncellebegrensende konstruksjoner understøttes av bærende bygningsdeler med tilsvarende eller høyere brannmotstand. 5.2 Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann Nybygget er i brannklasse 1 og 2. I tilfelle av to forskjellige brannklasser i bygget, da gjelder den høyere klasse. Dette betyr at alle bærende vegger, bjelker og søyler, etasjeskillere i skoledelen, dvs. det bærende hovedsystemet, skal være minimum R60. Golv mellom etasjer i skoledelen av bygget skal være minimum REI 60. *Fravik: Etasjeskillere mellom barnehagen på første etasje og kontora/ personalromme på annen etasje skal være R90. Se vedlegg 1 om sterk branncellebegrensende konstruksjon mellem skole og barnehage. Beregning av bæreevne ved brann utføres av RIB. Brannmotstandsevne må dokumenteres for alle konstruksjonselementer. Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 8 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 9 av 25 6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk ( 11-6) 6.1 Generelle krav (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer og husdyr ivaretas, og slik at brann ikke kan føre til urimelige store økonomiske tap eller samfunnsmessige konsekvenser. (2) Mellom lave byggverk skal det være minimum 8,0 m innbyrdes avstand, med mindre det er truffet tiltak for å hindre spredning av brann mellom byggverkene i løpet av den tid som kreves for rømning og redning i det andre byggverket. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for lave byggverk som samlet utgjør én bruksenhet. 6.2 Brannspredning til/fra nabobygninger Når avstanden mellom byggverk er 8,0 m eller mer, anses faren for brannsmitte å være liten og det er vanligvis ikke behov for brannmotstand i yttervegger eller tak. Avstand til nabobygg er > 8 m i alle steder uten mot sør og fare for brannsmitte anses derfor som liten. Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 9 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 10 av 25 7 Brannseksjoner ( 11-7) 7.1 Generelle krav (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. (2) I brannseksjon med ulike brannklasser skal egenskaper til brannskiller mellom ulike brannklasser bestemmes av den høyeste brannklasse. Underliggende etasje skal ha brannklasse minst som overliggende etasje 7.2 Brannseksjoner Størrelsen på brannseksjonene skal være innenfor de grensene som spesifiseres i Tabell 4. Tabell 4 ( 11.7): Størrelse på brannseksjoner (bruttoareal i m2 pr. etasje uten seksjonering). Spesifikk brannenergi MJ/m 2 Største bruttoareal i m 2 pr. etasje uten seksjonering Normalt Med brannalarm anlegg Med sprinkleranlegg Med røkventilasjon 50-400 1 200 1 800 10 000 4 000 Byggets brutto gulvareal på nybygg er ca. 3 074 m 2. Første etasje er ca. 1 600 m 2 og annen etasje er ca. 1 474 m 2. Det betyr at for et areal med spesifikk brannenergi fra 50-400MJ/m 2 og sprinkleranlegg i hele bygget er alle arealer innenfor grensene. Fravik: På grunn av fare av brannsmitte mellom skolen og barnehagen skal det være brannseksjonsvegg mellom de to seksjoner. På grunn av sprinkler i hele bygget er det forsvarlig at bygget er alt en brannseksjon men mellem skolen og barnehagen skal der være sterk branncelebegrensende vegger og etasjeskillere, REI 90 med EI 60-CS dør (se vurdering i vedlegg 1). Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 10 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 11 av 25 8 Brannceller ( 11-8) 8.1 Generelle krav (1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. (2) Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. 8.2 Branncellebegrensende vegger Hensiktsmessig oppdeling i brannceller er avhengig av virksomheten i byggverket. Rom som har forskjellig bruk og/eller brannenergi må normalt være egne brannceller. På grunn av sprinkler i hele bygget skal de fleste branncellevegger bli EI30 men noen blir EI60 (se Tabell 5). Oppdeling i brannceller bidrar til sikker rømning og redning, men skal også bidra til å forsinke og begrense brann- og røykspredningen slik at det ikke oppstår unødig store materielle skader. Fravik: Oppdeling i brannceller vil også bidra til å lette slokkearbeidet. Vindu i branncellebegrensende bygningsdel må ha tilsvarende brannmotstand som veggen men på grunn av sprinkleranlegg i hele bygget er det forsvarlig at de er E30. Tabell 5: Brannmotstand til branncellebegrensende bygningsdeler i BKL 1 og BKL 2 Bygningsdel BKL 1 BKL 2 Branncellebegrensende bygningsdel generelt EI30 EI60 Bygningsdel som omslutter trapperom, heissjakt og installasjonssjakter over flere plan EI60 EI60 Kalt loft eller oppforet tak skal oppdeles i samsvar med underliggende brannceller. Veggene bør om mulig være kontinuerlig gjennom etasjen nedfor. Se også 16.3. 8.3 Branncellebegrensende dører Branncelledører blir generelt EI 30-CS / EI 30-S / E 30-C. Dører som ønskes å holdes åpne ved normal drift må ha dørlukker og holdemagnet som sørger for at de lukker ved utløst brannalarm. C-klasse (C1 C5) velges ut fra forventede påkjenninger og ønsket levetid. Selvlukkende dør må ha påmontert dørautomatikk, med mindre det er dokumentert at den manuelle åpningskraften er maksimalt 20 N. Dette gjelder også når brannalarm er utløst, og vil vanligvis innebære at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha dørautomatikk og ha prioritert strøm eller UPS fram til dør. UPS (e. Uninterruptible Power Supply) betyr avbruddsfri strømforsyning, dvs. at produktet får strømforsyning selv om den vanlige strømforsyningen forsvinner i en periode. Avbruddsfri strømforsyning må fungere i minst 60 minutter. Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 11 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 12 av 25 Tabell 6: Brannkrav til dører i BKL 1 og BKL 2 (preaksepterte ytelser) Plassering BKL 1 og BKL 2 Branncelle korridor Dør fra tekniske rom EI 2 30 S a EI 2 60 S a Dører som har vinduer skal ha E30 glass i vinduene. Dører fra tekniske rom og lager skal ha brannmotstand minst tilsvarende det som kreves for veggen de står i (EI 2 60-S a ). Krav til brannmotstand for dører vil bli påført branntekniske tegninger. Dører og luker, som er klassifisert etter NS 3919 og som dermed ikke har S a -klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Selvlukkende dør må ha påmontert dørautomatikk, med mindre det er dokumentert at den manuelle åpningskraften er maksimalt 20 N. 8.4 Inndeling i brannceller Brannteknisk oppdeling og krav til branncellebegrensende bygningsdeler finnes på branntekniske tegninger og i følgende Tabell 7. Fravik: På grunn av sprinkleranlegg i hele huset er det forsvarlig at kantine og multimediarom er i samme branncelle som amfi og scene, som lenkes mellom etasje 1 og 2. Arbeidsromme og diverse personal romme er også i samme branncelle som korridorer i personale avdeling av huset. På grunn av sprinkler i hele bygget, reduserer dette ikke rømningsveiens funksjon, se 11-8. Tabell 7: Brannceller (vegger/dører) Rom Størrelse Krav (vegg/dør) Scene, kantine, multimediarom, amfi og sekretær ~ 335 m 2 EI 60 / EI 2 60 CS / E 60 CS a Tekniske sjakt EI 60 Trapperom og heis REI 90 / EI 60 / EI 2 60 CS a 1. etasje barnehagen Oppholdsrom, grupperom og leke /hvilerom (x5) ~ 56 74 m 2 REI 90 / EI 30 / E 30 S a Grupperom ~ 12 m 2 EI 30 / E 30 S a Kjøkken ~ 11 m 2 EI 30 / E 30 S a Korridor, fellesrom, garderober, wc er og vask/stelleromma 1. etasje skoledel ~ 279 m 2 REI 90 / EI 30 / EI 2 60 CS a / EI 30 / E 30 S a Hovedinngang, hall og vaktmesterlager ~ 57 m 2 EI 60 / EI 2 60 CS a / EI 2 30 CS a Renhold ~ 17 m 2 EI 60 / EI 2 30 CS a Sprinklerrom ~ 6 m 2 EI 60 / EI 2 60 CS a Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 12 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 13 av 25 Hovedtavle ~ 9 m 2 EI 60 / EI 2 60 S a Lager / gjenbrukssenter ~ 31 m 2 REI 90 / EI 60 / EI 2 60 CS a Kunst og håndverk / maskinrom ~ 82 m 2 EI 60 / EI 30 / E 30 / EI 2 30 CS a / E 30 S a SFO, stillerom og grupperom ~ 94 m 2 EI 30 / E30 / EI 2 30 S a Klasserom ~ 65 m 2 EI 30 / E 30 / E 30 S a Klasserom og grupperom (x3) ~ 74 82 m 2 EI 30 / E 30 / E 30 S a Kjøkken og matlager ~ 50 m 2 EI 60 / EI 30 / E 30 CS a Lager ~ 9 m 2 EI 30 / EI 2 30 S a Korridor, garderober, og wc er 2. etasje Korridor, bøttekott, garderober, lager/kopirom og wc er ~ 176 m 2 EI 60 / EI 30 / EI 2 30 CS a / E 30 S a ~ 50 m 2 EI 60 / EI 2 60 S a / EI 2 30 CS a / E 30 S a Tavlerom ~ 5 m 2 EI 60 / EI 2 60 S a Helsesøster ~ 10 m 2 EI 60 / E 30 S a Konferanserom og møterom ~ 29 m 2 EI 60 / E 30 / EI 30 S a Personalrom (x2) og kjøkkenkrok ~ 67 m 2 EI 60 / EI 30 / E 30 S a Samtalerom / grupperom ~ 11 m 2 EI 60 / E 30 S a Bibliotek / mediatek og IDT / datalab ~ 69 m 2 EI 60 / EI 30 / E 30 S a Realfagrom / forskerrom og lager ~ 49 m 2 EI 30 / E 30 S a Musikkrom og lager ~ 52 m 2 EI 60 / E 30 S a Mat og helse, spiserom og lager ~ 84 m 2 EI 60 / EI 30 / E 30 S a Klasserom og grupperom (x3) ~ 79 82 m 2 EI 30 / E 30 S a Korridor, trapper, garderober og wc er ~ 157 m 2 EI 60 / EI 30 / EI 2 30 CS a / E 30 S a Arbeidsrom(x4), barnehagen leder og rektor ~ 98 m 2 EI 60 / EI 30 / E 30 S a Arbeidsrom (x4), møterom, kopirom, SFO leder og inspektør ~ 127 m 2 EI 30 / E 30 S a Korridor ~ 58 m 2 EI 60 / EI 30 / EI 2 30 CS a / E 30 S a 3. etasje Tekniske rom ~ 165 m 2 EI 60 / EI 2 60 CS a Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 13 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 14 av 25 8.5 Heissjakt Preaksepterte ytelser: I byggverk med inntil 8 etasjer må heissjakten røykventileres eller en luftsluse plasseres (mellomliggende rom) utført som egen ventilert branncelle, mellom heissjakt og tilstøtende rom. Heissjakten er i samme branncelle som trapperom. Røykluke blir plassert i toppen av trapperommet, minst 1 m 2. Den skal åpnes ved signal fra to røykvarslere der er koblet til brannalarm og skal også kunne åpnes manuelt fra brannalarmsentralen ved hovedinngangen i skolen. 8.6 Forebygging av horisontal brannsmitte Preaksepterte ytelser: For BKL 1 og BKL 2, forebygging av horisontal brandsmitte via vinduer er i Tabell 8: Tabell 8: Nødvendig brannmotstand til vinduer i branncellebegrensende yttervegg Innbyrdes plassering Avstand i meter mellom vinduer BKL 1 BKL 2 Nødvendig brannmotstand Avstand L i meter mellom vinduer Nødvendig brannmotstand Vinduer i innvendige hjørner L < 2,0 Ett vindu EI 30 eller begge EI 15 2,0 < L < 4,0 Ett vindu E 30 eller begge E 15. L < 2,0 Ett vindu EI 60 eller begge EI 30 2,0 < L < 4,0 Ett vindu E 60 eller begge E 30. L 4,0 Uspesifisert L 4,0 Uspesifisert Byggverket har automatisk brannslokkeanlegg og derfor kan man benytte vinduer uten spesifisert brannmotstand utenfor to vinduer i kunst -og håndverksrom skal ha brannmotstand E60 for at nå 8 m ut i innvendig hjørne. Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 14 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 15 av 25 9 Materialers og produkters egenskaper ved brann ( 11-9) 9.1 Generelle krav (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning. (2) Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning. 9.2 Overflater og kledninger Standarden som brukes er de forskjellige deler av NS-EN 13501 2. Følgende krav til ytelser for overflater og kledninger gjelder for brannklasse 1 og 2. Preaksepterte ytelser som skal følges: Tabell 9: Ytelser til overflater og kledninger for brannklasse 1 og 2 ( 11 9) Overflater og kledninger Brannklasse 1 Brannklasse 2 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak i branncelle inntil 200 m 2 Overflater på vegger og himling/tak i branncelle over 200 m 2 D s2,d0 [In 2] B s1,d0 [In 1] D s2,d0 [In 2] B s1,d0 [In 1] Overflater i sjakter og hulrom B s1,d0 [In 1] B s1,d0 [In 1] Overflater på golv Dfl s1 [G] Dfl s1 [G] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak B s1,d0 [In 1] B s1,d0 [In 1] Overflater på golv D fl s1 [G] D fl s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning D s3,d0 [Ut 1] B s3,d0 [Ut 1] Kledninger Kledning i branncelle inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei Kledning i branncelle over 200 m 2 som ikke er rømningsvei K 2 10 B s2,d0 [K2] K 2 10 B s2,d0 [K2] K 2 10 B s1,d0 [K2] K 2 10 B s1,d0 [K1] Kledning i branncelle som er rømningsvei K 2 10 B2 s1,d0 [K1 A] K 2 10 A2 s1,d0 [K1 A] Kledning i sjakter og hulrom K 2 10 B2 s1,d0 [K1 A] K 2 10 A2 s1,d0 [K1 A] 9.3 Isolasjonsmaterialer Isolasjon må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 (ubrennbar / begrenset brennbar). 2 NS-EN 13501. Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler. Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 15 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 16 av 25 10 Tekniske installasjoner ( 11-10) 10.1 Generelle krav (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. (2) Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon. Installasjoner som føres gjennom brannklassifiserte bygningsdeler, må ha slik utførelse at bygningsdelens brannmotstand ikke svekkes på grunn av gjennomføringen og må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Utførelsen kan dokumenteres ved prøving eller ved at det benyttes anerkjente løsninger. 10.2 Ventilasjonsanlegg Ventilasjonssystemer og deres komponenter skal oppfylle krav som defineres i relevante norske standarder som NS-EN 13141 3, NS-EN 1366 4 og NS-EN 13501 5. Ventilasjonsanlegget må normalt utføres i materialer som tilfredsstiller Euroklasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. I avtrekkskanaler fra kjøkken avsettes fett som lett kan bli antent. Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning i kanalnettet eller på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom, eller brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. Dette innebærer: brann- og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset røykspredning i kanalnettet Med hensyn til spjeld v/s isolering i ventilasjonskanaler så sier den norske veiledningen fra BV Nett for brannsikker ventilering, versjon 2, fra 30. oktober 2012, at kanaler i sin helhet må ha brannmotstand som de brannskiller de føres gjennom, hvis det ikke er spjeld med lik motstand i skillet. 6 Det betyr at kanaler i metall klassifisert som A2-s1,d0 med smeltepunkt > 850 grader C uten brannmotstand er tilstrekkelige når de er koblet til branncelleklassifiserte spjeld i brannskiller. 3 NS-EN 13141: Ventilasjon i bygninger - Ytelsesprøving av komponenter/produkter for boligventilasjon. 4 NS-EN 1366. Prøving av brannmotstanden til tekniske installasjoner - Del 1: Kanaler 5 NS-EN 13501. Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler. 6 BT Nett. Veileder for brannsikker ventilering, versjon 2, 30. oktober 2012 Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 16 side

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 17 av 25 Det skal være brann- og røykspjeld (minimum EI90-S) i REI 90 vegger, røyk- og brannspjeld (minimum E30-S i vegger mellom brannceller) og røyk og brannspjeld minimum EI60-S i etasjeskillere, men EI120-S i etasjeskillere over barnehagen. På grunnlag av veiledningen som siteres ovenfor, og på grunn av at bygningen sprinkleres, er det ikke nødvendig å isolere ventilasjonskanaler hvis man bruker brannspjeld. Ventilasjonsanlegg skal stoppes og brann- og røykdampere lukkes ved varsling fra brannalarmen. 10.3 Rør og kanalisolasjon Kanaler, kabler og andre installasjoner, som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Brannmotstand for installasjoner som føres gjennom brannskillende bygningsdeler må dokumenteres ved prøving eller beregning. Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt (preaksepterte ytelser): 1. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/ takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2Ls1,d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. 2. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, gjelder følgende: a. Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse B L -s1,d0. Unntak er isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L -s3,d0. b. Øvrig isolasjon på rør og kanaler i bygget (BKL 1 og BKL 2) må minst tilfredsstille klasse CL-s3,d0. 10.4 Tekniske gjennomføringer og elektriske installasjoner Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon. Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 17 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 18 av 25 11 Rømning og redning ( 11-11) 11.1 Generelle krav Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. For løsninger om rømning vises i kapiteler 13 og 14. 11.2 Antall personer I brannceller må samlet fri bredde i utgangene bestemmes ut fra det antall personer, branncellen er beregnet for. Dette kan også fungere motsatt vei, slik at maksimalt tillatt antall personer begrenses av samlet fri bredde i utgangene fra rommet. Estimerte totale antall personer i skolen er 200 elever og 82 barn i barnehagen. Samlet fri bredde direkte ut fra 1. etasje i skolen er 520 cm og fra 2. etasje 430 cm. Samlet fri bredde ut fra barnehagen er 510 cm. Maksimalt tillatt antall personer fra hver avdeling bestemmes slik at samlet fri bredde i utgangene benyttes 1 cm pr. person. Tabell 10: Antall personer Samlet fri bredde i utganger (cm) Person antall maks - lovlig Maks estimert antall personer Amfi 360 360 250 1.etasje Barnehage 510 510 100 Skoledel 520 520 120 2. etasje Skoledel 510 510 130 Personal avdeling 260 260 30 Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 18 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 19 av 25 12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider ( 11-12) 12.1 Generelle krav I byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden. Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de bare er beregnet for personer i én bruksenhet, og personalet må forventes å være godt kjent med plasseringen. 12.2 Automatisk brannslokkeanlegg. Preaksepterte ytelser som skal følges: Der det installeres sprinkleranlegg som automatisk slokkeanlegg må dette prosjekteres og utføres etter NS-EN 12845 7 Hele skolen vil ha automatisk sprinkleranlegg. Sprinkler i bygget skal generelt utføres etter NS-EN12845 i forhold til risikoklasse OH1. 12.3 Tekniske rom I tavlerom og andre rom hvor sensitiv elektrisk utstyr er lagret, passer ofte ikke å bruke sprinkler. I disse områder kan der anbefales etablering av Fire Extinguishing Areosol System som er en partikkel-basert slokkeanlegg tilsvarende slokkeanlegg med gass eller pulver. Tilsvarende antall aerosolenheter, for å gi oversvømmelse, plasseres i rommet, vanligvis på taket eller veggen og er de utstyrt med brannalarmsentralen. 12.4 Brannalarmanlegg Byggverk skal ha utstyr for tidlig oppdagelse av brann slik at nødvendig rømningstid reduseres. Følgende skal minst være oppfylt: Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2 til 6 skal ha brannalarmanlegg. Brannalarmanlegget skal være i brannalarmkategori 2 som betyr heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder ( 11-12, tabell 3). Brannalarmanlegget skal oppfylle norske regler og standarder 8. Kontrollpanel og plantegning, som viser viktige systemkomponenter, blir installert i nærheten av inngangsdøren. Bygningen skal ha et anerkjent analogt brannalarmanlegg, med røykdetektorer / varmadetektorer og dørholdere hvor det blir nødvendig. 7 NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold. 8 NS-EN 54. Brannalarmanlegg. Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 19 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 20 av 25 12.5 Ledesystem I byggverk med mange personer eller hvor flukt- og rømningsveiene kan være lange og ha retningsendringer, skal rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Store byggverk og byggverk beregnet for et stort antall personer skal ha ledesystem. I byggverk med mange personer eller hvor flukt- og rømningsveiene kan være lange og ha retningsendringer, skal rømningsveiene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Ledesystemet skal kunne benyttes av de som oppholder seg i bygget i alla kritiske scenarioer blant annet ved brann. Preaksepterte ytelser som skal følges: Bygget må ha markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Ut- og nødbelysning skal oppfylle norske standarder 9,10. Ledesystemet skal prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 11. Ledesystem i byggverk i brannklasse 2 må fungere under alle redningsassisterte rømningsoperasjoner i minst 60 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). Anlegg og utstyr må dimensjoneres og utføres i samsvar med relevante dimensjonerings- og produktstandarder. 12.6 Evakueringsplaner En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. Det skal foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrivelse hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som har behov for hjelp til å komme ut av byggverket Plan for øvelser Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. 9 NS-EN 1838:1999. Anvendt belysning Nødbelysning. 10 NEK EN 50172:2004. Nødlyssystemer for rømningsveier. 11 NS 3926. Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 20 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 21 av 25 13 Utgang fra branncelle ( 11-13) 13.1 Generelle krav (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. (6) Fra brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold (for eksempel lagerrom eller tekniske rom) kan utgang gå gjennom annen branncelle. (7) Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt: a. Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. b. Dør skal slå ut i rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan likevel slå mot rømningsretningen dersom det ikke er fare for oppstuving ved rømning. Fra hver avdeling i skolen er minst to uavhengige utganger. Fra verksted og fra tekstil/design er en utgang direkte ut og en annen utgang til gangen hvor det er to muligheter for at komme ut. Fra arbeidsplasser i første etasje er der en utgang direkte ut og en annen utgang til vestibyle der som er to muligheter for at komme ut. Fra alle andre klasseromma og personalromma er der en utgang til korridor hvor det er to muligheter for at komme ut. Preaksepterte ytelser som skal følges: Tabell 11 ( 11 13): Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang. Risikoklasse Maksimal lengde (m) på fluktvei 2 (kontora) 50 3 (skole/barnehage) 30 5 (forsamlingslokale) 30 Maksimal lengde på fluktvei er innenfor tillatte grenser i hele skolen. Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 21 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 22 av 25 14 Rømningsvei ( 11-14) 14.1 Generelle krav Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Rømningsvei som inneholder to rømningsretninger, skal deles opp i hensiktsmessige enheter slik at røyk og branngasser ikke blokkerer begge rømningsretningene. Dør i rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Følgende skal minst være oppfylt: a. Dør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. b. Dør skal slå ut i rømningsretning. Heis og rulletrapp kan ikke være del av fluktvei eller rømningsvei. Slike innretninger skal stoppe på en sikker måte ved brannalarm. Preaksepterte ytelser som skal følges: Rømningsvei skal som hovedregel være utført som egen branncelle og ha utgang til terreng eller annen brannseksjon. Rømningsvei kan inneholde mindre avgrensede rom for andre formål, dersom forutsatt bruk av byggverket gjør dette nødvendig og dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Eksempler er resepsjon med inntil 20 m 2 gulvareal som er knyttet til korridor, og som er avgrenset slik at møbleringen ikke har mulighet for å vanskeliggjøre rømningen. Oppholdsrom inntil 50 m 2 kan være del av rømningsvei når arealet er har automatisk brannslokkeanlegg og skilt fra rømningsvei med konstruksjoner med brannmotstand minst E 30. I byggverk i risikoklasse 3 og 5 må fri bredde i rømningsvei være minimum 1,2 m. Dør til rømningsvei i byggverk i risikoklasse 3 (skole/barnehage) må ha fri bredde på minimum 0,9 m og i risikoklasse 5 (forsamlingslokale) minimum 1,2 m. Dør til rømningsvei må ha fri høyde på minimum 2,0 m. Selvlukkende dør, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Døren må kunne åpnes igjen med dørautomatikk eller manuelt med åpningskraft på maksimum 20 N. Dør til rømningsvei fra branncelle beregnet for et lite antall personer kan slå mot rømningsretning. Med et lite antall menes inntil 10 personer. Fravik: Kantine, multimediarom og sekretærrom er i samme branncelle som amfi og scene, som lenkes mellom etasje 1 og 2. På grunn av sprinkler i hele bygget, reduserer dette ikke rømningsveiens funksjon, se 11-8. Fravik: Arbeidsromma og diverse personal romme er også i samme branncelle som korridorer i personale avdeling av huset. Selv om dette er rømningsvei er det forsvarlig på grunn av sprinkleranlegg i hele huset. Skyvedøra skal ha sikker funksjon ved bortfall av strøm. Døra skal, ved alarm eller strømbrudd, åpnes automatisk til den bredde som er nødvendig, eller kunne manuelt føres til åpen stilling med åpningskraft på maksimum 20 N. Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 22 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 23 av 25 15 Tilrettelegging for manuell slokking (11-16) 15.1 Generelle krav (1) Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. (2) I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være manuelt brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i brannens startfase. Dette kommer i tillegg til et eventuelt automatisk brannslokkeanlegg. (3) Brannslokkeutstyret skal være plassert slik at effektiv slokkeinnsats kan oppnås. (4) Brannslokkeutstyret skal være tydelig merket, med mindre det bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen. Teknisk forskrift stiller krav til slokkeutstyr som skal kunne benyttes av folk i byggverket til slokking av brann i en tidlig fase, før og uavhengig av brannvesenets innsats. Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. Brannslokkeutstyret skal være tydelig merket og plassert slik at effektiv slokkeinnsats kan oppnås før det utvikler seg til en større brann. 15.2 Brannslanger Preaksepterte ytelser som skal følges: Byggverk i risikoklasse 3 hvor det er trykkvann, må ha brannslange som rekker inn i alle rom. Brannslanger skal oppfylle krav etter NS-EN 671-3:2009. Brannslanger skal ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Brannslanger blir i hele huset slik at de rekker i alle rom. 15.3 Brannslukningsapparater Brannslokkeutstyr som oppfyller NS- EN 3 12 må plasseres slik i byggverket at brukerne lett kan finne frem til det og slokke brann. Håndslokkeapparater har forskjellige bruksområder og effektivitetsklasser og man må derfor velge egnede apparater. Noen brannslukningsapparater blir installert i huset: De skal ha effektivitetsklasse på minst 21A unntatt koldioksid (CO 2 ) slokkeapparater. Håndslokkeapparater blir plassert ved brannslanger men også i steder i skolen hvor det er spesial fare for brann, som i klasserom for mat og helse og i tekniske rom. 12 NS-EN 3: Brannmateriell Håndslokkere. Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 23 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 24 av 25 16 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap ( 11-17) 16.1 Generelle krav (1) Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. (2) Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes. (3) Branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats skal være tydelig merket. 16.2 Tilgjengelighet frem til bygningen Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Det må være tilrettelagt for kjørbar atkomst helt frem til hovedinngang og brannvesenets angrepsvei i byggverk. Preaksepterte ytelser som skal følges: I byggverk med et stort antall mennesker, må atkomst som forutsettes benyttet for rednings- og slokkeinnsats, lett kunne åpnes av brannvesenet. Kjørbar atkomst til bygget er fra Breviksvegen som kan ses på Bilde 1 nedenfor. Begge hovedatkomstveier skal være tilgjengelig for brannvesenet og kjørbar atkomst må avklares med lokal brannvesen mht. veiens minste kjørebredde, maksimal stigning, svingradius og akseltrykk mv. Bilde 1: Atkomst til bygningen Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 24 s ide

Nye Brevik oppvekstsenter Side: 25 av 25 16.3 Takkonstruksjoner og hulrom Preaksepterte ytelser som skal følges: Brann i takkonstruksjoner og hulrom er ofte vanskelig å kontrollere og slokke. Det må legges spesiell vekt på utforming av tak, sjakter og hulrom, adkomst og mulighet for inspeksjon og effektiv slokking. Loft må være tilgjengelig for slokkemannskapene via utvendig eller innvendig atkomst. Kalt loft eller oppforet tak skal oppdeles i samsvar med underliggende brannceller. Branncellebegrensende vegger på kalt loft eller oppforet tak bør da i størst mulig utstrekning plasseres over branncellebegrensende vegger i underliggende etasje. 16.4 Røykventilasjon Røykluke skal plasseres i/ved toppen av glasstak (overlys) over trapp/amfi, minst 1 m 2. Den skal kunne åpnes manuelt fra brannalarmsentralen ved hovedinngangen i skolen. Røykluke blir plassert i toppen av trapperommet, minst 1 m 2. Den skal åpnes ved signal fra to røykvarslere der er koblet til brannalarm og skal også kunne åpnes manuelt fra brannalarmsentralen ved hovedinngangen i skolen. 16.5 Vannforsyning til brannslokking I følge forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, skal kommunen sørge for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrense i tettbygd strøk, er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I boligstrøk o.l. hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer en passende tankbil. Vannforsyning utendørs Tilgjengeligheten til slokkevann må avklares med kommunen. Kommunen er ansvarlig for at det er tilstrekkelig med slokkevann frem til tomta, mens byggherren er ansvarlig for at det er tilstrekkelig med uttak for slokkevann på tomta. Preaksepterte ytelser som skal følges: Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. Brannkum/hydrant må plasseres innenfor 25-50 m fra inngangen til hovedangrepsvei. Slokkevannskapasiteten må være minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak. Vannforsyning innendørs Vannforsyning innendørs er utstyrt med brannslanger og der vil også finnes forskjellige handslokkapparater. 16.6 Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats skal være tydelig merket. I byggverk i risikoklasse 5, og i større byggverk i risikoklasse 3, må det ved inngangen til hovedangrepsveien være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg) brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. Hamraborg 11, IS 200 Kópavogur, Tel.: +354 544 4060 www.vsi.is. 25 s ide

29.april 2015 Vedlegg 1: Fravik brannseksjonering 1. Metode Utredningen baseres på kvalitativ og komparativ analyse. Det er vurdered at fraviket ikke er av slikt omfang at det er behov for avanserte beregninger for å vise at sikkerheten er ivaretatt. 2. Akseptkriterier Ifølge med TEK10, skal byggverk prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø og samfunnsmessige forhold. Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannsekson der den startet. 3. Vurdering Største bruttoareal per etasje i oppvekstsenteret er ca. 1600 m 2 hvor av 655 m 2 disponseres av barnehagen. Dette overskrider det maksimalt preaksepterte areal på 600 m 2 med en liten margin. Andre avdelinger i bygget inneholder skole, amfi teater og skolekontora. Virksomhetene er skillet med sterk branncellebegrensende konstruksjon, EI 90 og også deles barnehagen opp i flere mindre brannceller med EI 30 vegger og E 30 S døra (i følge med 11 8. 1h). Virksomhetene deler ikke rømningsveier men en dør, EI 60 CS er mellom barnehagen og skolen. For å oppnå samme grad av sikkerhet uten brannseksjoneringvegg er det valgt å etablere heldekkende automatisk slokke og brannalarmanlegg. I tillegg er det foreslått at det vil etableres evakueringsplan, kursing og øvelser for personell i både skolen og barnehagen (organisatoriske risikoreduserende tiltak). Til sammen vil disse tiltakene bidra til en redusert risiko for funksjonsområdene; personsikkerhet, samfunnsikkerhet samt risiko for materielle tap, samt tilrettelegging for effektiv rednings og slokkeinnsats. 4. Personsikkerhet Fravik vil ikke ha negativ innvirkning på personsikkerheten. Hver avdeling i barnehagen er en branncelle der åpnes inn i korridor med tre utganger direkte ut. VSI Engineering Hamraborg 11 200 Kópavogur Tel:+354 544 4060 www.vsi.is vsi@vsi.is

5. Verdi, miljø og samfunnssikkerhet Fraviket vil ikke medføre økt fare for miljø sammenlignet med en preakseptert utforming af bygget. Det lagres ikke miljøfarlige stoffer i bygget og sprinklede byggverk under 10 000 m 2 ikke vil være en trussel for miljøet ved brann (se maksimal størrelse på brannseksjon 11 7 tabell 1 i TEK10). Sammfunnssikkerheten og verdisikkerheten påvirkes negativt av fraviket ved at bygget er en større barnehage med plass til 82 barn. Dersom brannen får utvikle seg fritt, ved svikt av aktive og passive tiltak og av brannvesenets innsats, er det risiko for at hele bygget brenner ned. Som konsekvens må kommunen finne nye barnehageplass til 82 barn med kort varsel. Aut. Brannalarm Sprinkleranlegg Brannvesenet Brannvesenet kommer Brann kontroleres og Hendelse varsler som forutsatt? kontrollerer brannen? Kommer som forutsatt? etter manuell varsel? slokkes av brannvesen? Sannsynlighet Ja 90% 0,81 Ja Ja 90% 0,08 90% Ja 99% Nei Nei 10% 0,01 10% Nei Nei Brann 1% 100% 0,00 Ja Nei 90% 0,09 10% Ja 90% 0,01 Ja 99% Nei Nei 10% 0,00 10% Nei Nei 1% 100% 0,00 SUM 1,00 Figur Error! No text of specified style in document..1 Hendelse av sannsynlighet for at en brann ikke kontroleres eller slokkes Sannsynlighetene er vurdert iht. erfaringstall og er kun ment å gi et overordnet bilde av sannsynligheten i hendelsestreet. Kort sammenfatted medfører tiltak som for eksempel automatisk slokkeanlegg at sikkerheten øker vesentlig. Mauell slokking er ikke vurdert. For å redusere risikoen for overtenning og at hele bygget brenner ned, installeres det et heldekkende automatisk slokkeanlegg. I tillegg andbefales det at det gjennomføres jevnlig opplæring av ansatte i bruk av slokkeutstyr og evakuering. Studier viser at automatisk slokkeanlegg og manuell slokking er mer effektiv for å stoppe brannpredning i særskilte brannobjekter. På bakgrunn av dette ansee kompenserende tiltak som slokkeanlegg og opplæring av ansatte tilstrekkelig for å redusere risikoen for samfunn og verditap til et aksteptabelt nivå. VSI Engineering Hamraborg 11 200 Kópavogur Tel:+354 544 4060 www.vsi.is vsi@vsi.is

6. Sikkerhet for rednings og slokkamannskaper Det er etablert risikoreduserende tiltak ved automatisk brannalarmanlegg, kategori 2 med vedereføring av brannalarm til 110 sentral og automatisk slokkeanlegg i Brevik Oppvekstsenter. Dersom slokkeanlegg virker (ca. 90% sannsynlighet) vil brann ikke spres utenfor startrommet. Slokke og redningsinnsats ivaretas av brannvesenet i dette tilfelle. Dersom slokkeanlegg ikke virker (ca. 10% sannsynlighet) vil brann detekteres av brannalarmanlegget. Informasjonen vises på brannalarmpanel ved hovedadkomst til skolen og kan deretter rask lokaliseres av brannvesenet. Innsatsveier i barnehagen er korte da den ligger lett tilgjengelig fra terreng. Innvendige branncellevegger skal tilfredsstille minst EI 30 og branncellebegrensende vegg mellom barnehagen og skolen tilsvarer minst EI 90. Branncelleinndeling vil vesentlig redusere risikoen for ukontrolbar innvendig brannspredning. Iht. Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen er det forvented at etter 10 15 minutter det er samlet minst 12 14 mannskaper av en minstestyrke på 16 mannskaper. Denne innsatsstyrken skal kunne håntare en brann innenfor forskriftigmessig brannseksjon (største bruttoareal uten sprinkleranlegg 1800 m 2 ). Risiko for bygningskollaps før brannmannskapene kan kontrollere og slokke en brann, vurderes liten på grunn av at bærende konstruksjoner i barnahagen er R 90. Med kompenserende tiltak og utforming av bygget vil fraviket ikke redusere sikkerheten for rednings og slokkamannskaper. 7. Konklusjon I konslusjon så er det vurdered at med å etablere heldekkende automatisk slokke og brannalarmanlegg, oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø og samfunnsmessige forhold, uten brannseksjoneringsvegg mellom barnehagen og skolen. VSI Engineering Hamraborg 11 200 Kópavogur Tel:+354 544 4060 www.vsi.is vsi@vsi.is