Innledning Jan Davidsen Presseseminar 30 mars klokka 12.00 Anstendig lønn, kvalitet og kompetanse Fagforbundets medlemmer fordeler seg på over hundre yrkesgrupper, og vi har høy bevissthet, og ansvar for å sikre at alle medlemmer blir ivaretatt. Mange mener at vi kun tenker på de lavlønte - dette er både riktig og galt. Riktig fordi forbundet representerer alle de ulike yrkesgruppene på en arbeidsplass, og må ta ansvar for de med lavest lønn. Galt fordi forbundet også har medlemmer med fagutdanning, høyskoleutdanning og høyere utdanning. Fagforbundet organiserer også mange arbeids- og fagledere som har et stort ansvar i jobben sin. Alle gruppene blir tatt hensyn til når vi utformer kravene. Fagforbundets rammekrav AFP videreføres Alle skal ha reallønnsutvikling Alle skal ha en lønn å leve av basert på heltids årsverk Minstelønn for arbeidstakere med full ansiennitet på minimum 85% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn Lavlønnsgaranti som sikrer denne utviklingen Likelønnstiltak for å sikre utjevning mellom kvinner og menn Støtte til livsopphold ved etter- og videreutdanning Real- og formalkompetanse skal kompenseres Forsøksordninger med 6-timers normalarbeidsdag Lavlønte må prioriteres Mange av Fagforbundets medlemmer er lavlønte kvinner. Mange av disse igjen arbeider i omsorgsyrker. Vi krever en minstelønn på 260 000 kroner for
arbeidstakere i hel stilling med full opptjening. En helt fersk undersøkelse viser at vi har støtte i befolkningen for våre krav. En undersøkelse som Norsk Respons gjennomførte for oss i perioden 24-28. mars, stilte vi spørsmål om hvilke grupper som skulle prioriteres i årets tariffoppgjør a) Lavlønte under 260 000 b) Grupper med lang utdanning c) Grupper innen omsorgsyrkene d) Grupper innen industrien De fleste mener at det er svært viktig å prioritere de lavlønte og omsorgsyrkene. 63% mener at det er svært viktig å prioritere de som arbeider i omsorgsyrkene, mens 50% mener det er svært viktig å prioritere de lavlønte. Støtten til disse er større blant offentlig ansatte enn blant privat ansatte. Grupper med lang utdanning kommer nederst på lista over de som bør prioriteres. En lønn å leve av Fagforbundet krever en lønn å leve av. Vi krever at folk som er i full stilling skal tjene nok til å kunne leve et anstendig liv. Mange vet ikke hva lavlønn handler om, her har dere en "definisjon" på hva det handler om: - Lavlønn er når du knapt kan leve av lønna i en heltidsjobb. Lavlønn er når dine barn ikke kan delta i vanlige fritidsaktiviteter sammen med andre, fordi du ikke har råd. Lavlønn er når dere aldri har råd til å reise på ferie. Lavlønn er når du må snu på hver eneste krone og uansett hva du gjør, får du ikke endene til å møtes.
Vår undersøkelse viser at det finnes mange mennesker som kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. I den undersøkelse jeg refererte til tidligere stilte vi følgende spørsmål : Kjenner du noen som passer til følgende beskrivelser: a) Familien har ikke råd til å reise på ferie b) Familien har ikke råd til å kjøpe seg egen bolig c) Familien har ikke råd til å la barna delta i fritidsaktiviteter. Heldigvis var det ikke så mange som kjente noen som ikke hadde råd til å la barna delta i fritidsaktiviteter - 24% svarte at de kjente noen, mens 73% svarte at de ikke kjente noen, De resterende 3% svarte at de kjente mange. Når det gjelder det å ha råd til ferie og bolig, var det svært sammenfallende tall - vel femti prosent kjente noen som ikke hadde råd til dette. Lavlønte kommer i minus Det er dyrt å bo i Norge. Statens Institutt for forbuksforskning har et standardbudsjett som viser hva det koster å leve på et rimelig forbuksnivå for ulike typer av norske husholdninger i 2005. Med rimelig forbruk menes et forbruk som kan godtas av folk flest. Om man gjør noen sammenlikninger mellom SIFO sitt standardbudsjett og faktiske gjennomsnittlige forbruksutgifter for husholdninger i perioden 2002-2004, viser det klart at SIFO budsjettet er meget nøkternt. Vi kan se på et av eksemplene, enslig kvinne med 2 barn i skolealder, Inntektsår 2005. Vi har tatt utgangspunkt i en årslønn på 240 000 kroner - månedslønn 20 000 kroner. Etter at vi har lagt til barnetrygd og barnebidrag, men trukket fra 21 prosent skatt og standard forbruksutgifter, så vil hun ha 6 353 kroner igjen per måned. Dette skal hun betale bolig, lys og brensel for. Noe som i følge SSB koster 6
845 kroner per måned. Hun vil altså gå underskudd hver måned med ca 500 kroner. Uten at utgifter verken til ferie, utstyrskrevende fritidsaktiviteter eller helsetjenester er tatt med. Stolt av jobben - ikke av lønna De fleste arbeidstakere har et ønske om å gjøre en god jobb. De færreste er fornøyd med å gå hjem uten å føle tilfredsstillelse over å ha gjort en god jobb - helst ytt sitt beste. Noen ganger, når jeg tenker på både status, lønn og ikke minst omtalen av den jobben kommunalt ansatte gjør, så undrer jeg meg på hvor de henter engasjementet og fra. Vi skal ikke idyllisere situasjonen, det finnes råtne egg over alt - vi har vel alle møtt noen av dem også. Likevel, mange av oss har kanskje undret oss over hva som er drivkraften, for lønna kan det i alle fall ikke være? Derfor spurte vi også om hva er det som motiverer folk til å gjøre en god innsats i arbeidslivet i meningsmålingen vår. Vi spurte derfor om folk tror det er lønna, velferdsordninger, mulighet til fleksibel arbeidstid eller meningsfylt arbeid som betyr mest for folk med tanke på å yte sitt beste. Hva tror dere flesteparten mente? Jo, på topp kom meningsfylt arbeid - hele 73 prosent mener at det er svært viktig, mens 23 prosent mener at dette er ganske viktig. Som nummer to finner vi gode velferdsordninger som 34 prosent mener er svært viktig. Så mange som 52 prosent synes det er ganske viktig. Først som nummer tre finner vi lønn som 27 prosent synes var svært viktig. Legger vi til ganske viktig med 63 prosent, så ser vi at lønn totalt sett kommer som annen prioritering. Så da kan vi vel bare hive lavlønnskravet i søpla da? Nei, selvsagt ikke. Først og fremst tolker jeg disse tallene dit hen at vårt arbeid for kompetente ansatte og
kvalitet på tjenestene, er helt riktig satsing. Det vil være med og gi meningsfylt ansvar. Dessuten har gode velferdsordninger alltid vært høyt prioritert. Uten LO hadde vi verken hatt fem ukers ferie, et års svangerskapspermisjon eller AFPordningen, for å nevne noen velferdsordninger. Men folk skal også ha en anstendig lønn, en lønn å leve av. Vårt mål er medlemmer som både er stolte av jobben de gjør og av lønna de får! Anstendig lønn, kvalitet og kompetanse For å tilby tjenester av god kvalitet, må vi ha kompetente og motiverte ansatte. Fagforbundet vil ha ansatte som verdsettes for jobben de gjør. Ringvirkningene av dette vil kun være positive for samfunnet og innbyggerne som har krav på og behov for offentlige tjenester. Kvalitetsjobber gir kvalitet på tjenestene. Fagforbundet krever at lavlønte, med og uten formell kompetanse, skal ha mer igjen for den viktige jobben de gjør. Tenk dere en sekretær, og det ansvaret hun har. Tenk dere ansatte i SFO eller i barnehage - de tar hånd om ungene våre, likevel verdsettes ikke jobben de gjør. Tenk dere bussjåførene og det ansvaret de har for vår trygghet og sikkerhet. Tenk på ambulansesjåførene, og den jobben og det ansvaret de har. Likevel er de lavlønte. Fagforbundet vil ha et arbeidsliv hvor arbeidstakerne får ta ansvar, kjenner stolthet, tillit og arbeidsglede. Fagforbundet vil ha arbeidstakere som ikke bare er stolt av jobben de gjør, men som også har en lønn som gir muligheter til et anstendig liv.