Nr. 2 Årgang 6 Utgitt av Norheim menighet juni 2006

Fastlandsiå Nr. 2 Årgang 6 Utgitt av Norheim menighet juni 2006 Tuastad Bedehus er 100 år i år. s.2-3. Sildesalteri på Kolnes. s.11. Geir slutter i Norheim Menighet. s.5-7.

Tuastad Bedehus 100 år. 1906-2006. Av Sven Kjetland Tuastad bedehus har en rik historie og er båret frem av mye dugnadsarbeid og engasjerte mennesker. Her er et dypdykk i historien hvor du bl.a. kan lese om innkjåp av spyttebakker og hvor stor utedoen skulle være. Historisk samandrag: Fra møteboka: Søndag den 1. juli 1906 indviedes Thuestad bedehus Saron af sogneprest Rasmussen Den 29.juli havde kredsen møde til vedtagelse av statutter og valg af bestyrelse. Statuttene var omfattande der det fleire ganger blir understreka at det som skulle føregå måtte vera i samsvar med den kristelig lutherske tro og bekjendelse Statuttene har 7 paragrafer og er underskrivne av flg. 11 menn og 1 kvinne: Enok R. Myge, Mikal Østhus, Cristian Hansen, Hans J. Hansen, Lars Andriasen, Nils H. Thuestad, Ole J.O. Østhus, M. Tvedt, Severin Thuestad, Sven E. Thuestad, Sivert Kolnes og Taletta Myge. Første formannen i bestyrelsen var Enok R. Myge. Det var også han som var byggmester for huset. Vi har ikkje i Bedehusarkivet ( ei skuleveske frå 1950 åra ) funne noko særleg om førearbeidet eller byggearbeidet av Bedehuset. Men vi kan gå ut frå at alt ikkje var ferdig i 1906 verken av utstyr eller andre nødvendigheter. På møte i bestyrelsen den 9. mars 1907 blei det: besluttet at der skulde anskaffes for bedehusets 2 regning: 2 vandbøtter, 1 kaffekvern, 1 vandøse og feiebrett og feiekost. Litt seinare same år blei det: besluttet at der skulde oppføres et latrin 3 al. langt og 2,5 al. bredt, afdelt i 2 rumm. Severin Solheim paalagdes at besørge den nødvendige materiale indkjøbt. Vi kan og lesa at det: blev anskaffet spyttebakker for 2 kr. Regnskapsboka for 1905 og 1906 viser at det har føregått byggearbeid og innsamling av midler. Men det er utruleg små bygningsutgifter, så vi er nok litt i tvil om rekneskapen er fullstendig når han viser samla utgifter pr innviingsdagen på 1470 kr. Rekneskapen viser også at summane som er innsamla kring innviingstidspunktet var frå 5 til 25 kr pr person, tilsaman vel 200 kr. Sommarfester. Men meir pengar måtte til. Sommaren 1907 bestemte bestyrelsen at det skulle haldast fest søndag 30. juni. og det besluttedes at anmode Avaldsnes dampskibsselskab om at lade sine to dampskibe gaa fra Haugesund om morgenen, den ene kl. 9 og en kl. 10, anløbende Salhus, Dalen, Vormedal og Haavik, og at den ene baad gaar til Kopervik med avgang derfra kl. 12. Festen bør bekjentgjøres i 2 Haugesundsaviser og Karmøtidene. Festen har truleg vore vellukka og iflg. Kassaboka gitt eit overskot på kr 255,64. Sommarfestane var ein nokså fast årleg tradisjon framgjennom åra heilt fram til 1939. Kvinner i styret. I 1919 blei kvinner for første gang valt inn i bestyrelsen for bedehuset. Det var Thea Trondsen, og Anna Jakobsen Myge, Olga Mikalsen blei varamedlem. På årsmøte i 1931 vart det opplyst at det i året før hadde vore møte om lag kvar sundag. Samtidig vart det på dette møte bestemt å ta i bruk den reviderte Landstad salmebok på bedehuset. Under krigen. Årsmøte 1940: Sak. 3. Formannen las opp om verksemda i året: 100 møter som Guds ord har vore forkynt. Krigen var starta og bedehuset måtte bruke 7 kr og 6 øre til kjøp av blendingspapir hjå Nils

Sund. For å skaffa brendsel vart det i 1940 leigt ein mann i to dagar for å spa torv. Den 19. jan. 1944 tok Tyskarane bedehuset. Verksemda vart då lagd til kommunegarden, men alt den 4. mars var verksemda tilbake. Tyskararne hadde huset i 6 veker. Tekniske utbedringer. Hausten 1950 vart det lagt inn elektrisk straum i bedehuset, 895 kr kostet det. 9. februar 1951 kunne lyset skruast på. I 1954 vart trebenkane utskifta med røyrstoler. Bedhuskapell. I 1957 fekk vi faste gudstjenester i bedehuset i utgangspunktet 3-4 i året. 3.mai 1959: Vedtak i soknerådet om å søkja byggja Bedehuskapell. Teikningar og kostnadsoverslag kr 30.000,- vart framlagt av Avaldsnes sokneråd v/ soknepr. Saanum. Byggekomiteen vart leia av Ingolf Thuestad. Kostnadene med ombyggingen vart vel 66.000,- kr, altså meir enn dobbelt av kalkylen. I tillegg var over 30 mann med på dugnad med 1203 bokførte dugnadstimar + dugnadstimar for Ingolf Thuestad og Gustav Hansen som ikkje kan reknast, står det i referatet. 9.9.1962 Gudstjeneste kl 11 og innvielsesmøte kl 16. Referat: Biskop Birkeli talte ved begge møtene og ledet innvielsen av huset til Bedehuskapell. Huset blev pakkfullt av folk til begge møtene. Offeret inbraktet kr 1800,- Bedehuskapellet var likevel gjeldfritt, mest på grunn av private gaver og eit komm. tilsk. på kr 15.000,- Når det på slutten av oppgjerdet stod igjen ein ubetalt rest på 21800,- kr, kom det eit anonymt gavebrev på den summen. Kjøkken oppussa ny innredning i 1972. Kjellerstova utvida og ominnreid, likrommet teke inn i kjellerstova 1989. Siste store oppussing. Storoppussing av bedehuskapellet i 1996. Kostnad over 100.000,- kr m/ 50 % tilsk. frå kommunen og innsamla i bygda ca. 20.000,- kr +ein gave på 50 nye stolar. Mange brukere. Huset har vore mykje brukt opp gjennom åra. Møtebøkene viser at den kristne virksomheten har vore stor, både blant dei vaksne og barn og unge. Kvinneforeiningar, barneforeiningar, barnekor, sundagskule, yngreslag og ungdomsklubb. Bygda har også elles hatt stor bruk for huset til almenne føremål: Sanitetsforening, Husmorlag, Bondelag, Framhaldskule og sykurs. Fram til 1970 åra var huset mykje brukt til minnemøte etter gravferder. Å halda vedlike eit hus og området rundt krev mykje arbeid. Dugnadsinnsatsen har vore stor opp gjennom åra. Særleg galdt dette tidlegare tider, då møtte bygda mannsterkt fram for dugnadsinnsats. 100 års tjeneste Når Tuastad bedehus i år er 100 år, vil jeg gratulere bygda med jubilanten. Det gir grunn til noen refleksjoner om hva bedehuset har betydd for bygda. I gjennom så mange år, er det veldig mange som har vært innom huset i forskjellige anledninger. Det har vært med å styrket samhørigheten i bygda og gitt mange et forhold til huset. Huset er blitt brukt av flere generasjoner i forskjellige arrangement for store og små, også organisasjoner og lag utenfor bedehuset. Det har vært mange tilreisende talere, sangere og kor som har vært på besøk. Mange har deltatt i meningsfylte aktiviteter, funnet trøst og oppmuntring. Det har steget opp mange bønner for landet og bygdefolket, syke og trengende. Til de forskjellige møter og aktiviteter har det vært utallige frivillige ledere, som har lagt ned et stort og betydelig arbeid. Det har blitt lagt ned utallige dugnadstimer og det er samlet inn store pengebeløp til misjonsarbeid, humanitært arbeid og til drift av huset. Det står stor respekt for dem som bygde huset og dem som siden har drevet arbeidet frem til i dag. Dette arbeidet er jeg sikker på er gjort i takknemlighet for at en selv har opplevd Guds tilgivelse og det evige håp som Jesus gir. Dette Guds ord er det bedehuset har stått i tjeneste for igjennom disse 100 år. Et bedehus er noe som hører med til ei bygd og er en formidler av tradisjoner og vår kristne kulturarv. Denne arven er jeg sikker på at mange av dere bygdefolk ønsker å videreformidle til kommende generasjoner. Jeg vil påstå at bygda hadde vært fattigere uten bedehuset. Det er blitt mer krevende å drive et slikt hus, når driftskostnadene stiger og inntektene i hovedsak baseres på gaver. Planer Vi ønsker å videreføre bedehuskulturen i bygda vår og har planer om å få gjennomført følgende: Innkjøp av: stoler og bord, oppvaskemaskin, kantstein, maling og vedlikehold. dette har en kostnad på kr. 55726,- I tillegg kan vi nevne at vi har et ønske om å få asfaltert parkeringsplassen og inngangspartiet, som alene vil koste ca. 80-90000,- kr. Herved gir vi utfordringen videre til alle som ønsker at bedehuskulturen skal videreføres om å gi penger til bedehusets konto: 3340.6101008 Så er det bygdefolket i felleskap som avgjør hvor langt vi skal komme med våre planer. Jeg vil få rette en stor takk for både dugnad og gaver nå og tidligere. Børge Thingbø (Formann) 3

Underveis Av Arnt JohanVistnes Vantro tro - en personlig opplevelse..men om det er mulig for deg å gjøre noe, så forbarm deg over oss og hjelp oss! Om det er mulig for meg? svarte Jesus. Alt er mulig for den som tror. Straks ropte guttens far: Jeg tror, hjelp meg i min vantro! -Mark 9, 22b-24 Denne farens ord har alltid forundra meg. Han kommer fortvila til Jesus og ber for sønnen sin som trenger hans hjelp. Og så sier han altså denne tilsynelatende selvmotsiende setningen: Jeg tror, hjelp meg i min vantro! Kan tro og vantro sidestilles? Slår ikke troen i hjel vantroen og omvendt? Det er dette jeg ikke har skjønt med denne farens bønn. Hva betyr det å tro, men samtidig trenge hjelp med sin vantro? En dag gikk det smertefullt opp for meg hva dette kunne handle om. Kona mi, Borghild, reiste, i begynnelsen av februar, til Tanzania i lag med noen venninner for å feire at legeturnusen endelig var over og at de endelig var autoriserte leger. Feiring ble det lite av for bare etter noen dager der nede så ble Borghild svært syk. Hun hadde fått en bakterieinfeksjon som bare ble verre og verre. Og under hjemreisen, i flyet på vei til mellomlandingen i Amsterdam, sviktet alt i kroppen hennes. Nyrene kollapset og alt vannet i kroppen trengte inn i lungene slik at hun ikke fikk puste. Hun ble hentet med sykebil på flyplassen og brakt i hui og hast til nærmeste sykehus i Amsterdam. Det stod om sekunder og da jeg ble ringt opp denne kvelden fra sykehuset, gav de meg ingen forhåpninger om at hun kom til å overleve. Jeg måtte bare komme meg ned til Amsterdam, så raskt jeg kunne. Jeg sov ingenting denne natten. Men det var en setning som satte seg fast i hodet mitt som et mantra: Jeg tror, hjelp meg i min vantro. Det gikk i hodet mitt hele natten, hele flyreisen ned og alle tre døgn til Borghild våknet fra respiratoren. Ubevisst hadde jeg fatta, i min egen fortvilelse denne farens ord. Tro er ikke alltid overbevisning. Men som denne faren hadde jeg hørt om mannen fra Nasaret som gjorde under. Jeg har aldri selv erfart slike under, derfor var jeg aldri sikker, men jeg turte ikke annet enn å tro at det var sant at han kunne hjelpe kona mi å bli frisk igjen og overleve noe som så helsvart ut. Slik som han hadde gjort med så mange andre i bibelfortellingene. Det var ikke min indre styrke og overbevisning som gjorde at jeg klarte å holde fast, det var det at jeg ikke turte å slippe. Hvem skulle jeg ellers håpe på? Hvem skulle jeg gå til? Det var ingen andre å håpe på. Jeg trodde og fikk hjelp i min vantro. Vi var heldige. Dessverre er det mange som ikke kan fortelle om samme lykkelige utfall som meg. Hvorfor, vet ingen. Vår Herre kan vi ikke lese i kortene, men han har lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende. Det får vi tro på, kanskje til og med i vantro.. Vantro fikk jeg se at han gjorde det. Vantro merket jeg at vi ble omsluttet av en omsorg og varme jeg aldri kunne forestille meg eller før kjent maken til. Venner, kolleger og familie stod rundt oss og ba sammen med oss, og gråt sammen med oss. Selv om vi var mange kilometer unna, merket både jeg og Borghild en ufattelig kjærlighet som vi følte var nesten mer enn vi fortjente. Men slik er Guds nåde, han gjør vonde ting til nye positive erfaringer og bringer mennesker sammen. Å tro på Jesus og hans hjelp handler slett ikke om egen kraft eller styrke og overbevisning. Det handler om å ikke kunne annet. På et tidspunkt i Johannesevangeliet, da mange av de som fulgte Jesus vendte ham ryggen, snudde han seg mot de tolv og spurte: Vil dere også gå bort? Peter svarte: Hvem skal vi da gå til? Jeg hadde i mine tyngste stunder i Amsterdam et bilde i hodet av meg selv som en liten fortvila mann som satt i veikanten og Gud som en stor mann som gikk forbi med en stor kappe. Jeg tok tak i denne kappen og lot meg slepe med. Det var ikke min indre styrke og overbevisning som gjorde at jeg klarte å holde fast, det var det at jeg ikke turte å slippe. Hvem skulle jeg ellers håpe på? Hvem skulle jeg gå til? Det var ingen andre å håpe på. Jeg trodde og fikk hjelp i min vantro. Vi var heldige. Dessverre er det mange som ikke kan fortelle om samme lykkelige utfall som meg. Hvorfor, vet ingen. Vår Herre kan vi ikke lese i kortene, men han har lovet å være med oss alle dager inntil verdens ende. Det får vi tro på, kanskje til og med i vantro. 4

NORHEIM MENIGHET PÅ VILLE VEIER? Geir Torgersen deler tanker og opplevelser med leserne etter 12 år som kateket i Norheim menighet Ka va vitsen med detta? Veien er målet. Det er ikke få ungdommer og voksne som har hørt denne setningen og repetert den gang på gang når hytta aldri kom. 10 timers vandring og ikke noe mål i sikte. Det er bare 15 minutt igjen, sa jeg, om jeg visste det var mer. Men motivasjon er viktig. På Folgefonna med Håteigen og Hardangervidda i bakgrunnen. Jeg er veldig takknemlig for disse årene jeg har hatt i Norheim menighet. Jeg har opplevd så mye spennende at det kunne blitt en egen bok. Når jeg nå er i ferd med å pakke ned sakene, skal jeg dele en liten brøkdel av opplevelsene underveis med leserne av Fastlandsiå. Det som jeg har fått lov å holde på med i Norheim kaller jeg for et annerledes barne/ ungdomsarbeid i den norske kirke. Vi kunne og kalt det voksenarbeid, for etter hvert meldte konfirmantforeldrene sin interesse. Det er den gode opplevelsen det dreier seg om. Den tror jeg Gud unner oss av hele sitt hjerte. Men for å få den gode opplevelsen, må vi investere. Vi må gjøre noe selv. For den kommer ikke av seg selv. Og den må først og fremst erfares. Det nytter På toppen av Kilimanjaro for 2.gang. ikke å ta teoriprøven på det. Kun praksis. Det er dette narkomane bommer så stygt på. De prøver å ta snarveien til den gode opplevelse. Første kicket var gjerne sånn, men det kom aldri igjen. Teoriprøve nytter ikke. Jo visst forbereder vi oss. Da vi tok Kilimanjaro gjorde vi et stort forarbeid med forberedelser. Det var vel det som gjorde at vi satte verdensrekord med å få opp så mange av gruppen. 34 av 36. Den gode opplevelsen får vi ved å gjennomføre etappen. Første gangen vi kjørte Finse - Haukeli med konfirmantene våre i Norheim, glemmer jeg aldri. Strekningen er på sånn 12-13 mil på 6 dager. Hver gang de kommer frem til Haukeli og har gjennomført opplegget, hører jeg: aldri mer. Jeg skal aldri gå i fjellet mer. Aldri. Etter en uke hører jeg: kanskje. Og etter 2 uker: Dette vil jeg mer. Så er de hektet for resten av livet på den gode opplevelsen. Første etappen Finse - Krækja er knallhard. En del fjellfolk spør om jeg er gal som legger ut på 28 km med uerfarne ungdommer. Kanskje jeg er det. Men da vet alle at verre enn dette blir det ikke. Det er ikke få som kjenner på mørke følelser siste timen. Hytten kommer jo aldri. Bare opp den bakken, og så, ny bakke. Bare en til og så ny bakke. Det hender det kommer ord som de ikke har lært i konfirmantundervisningen. Noen gråter når de ser Krækja. Noen jubler. Andre er helt stumme. Jeg glemmer aldri første turen med Norheimkonfirmantene over Vidda. Da var det en som sa: Ka e vitsen med detta? Ja, hva er vitsen. Jeg ble fullstendig overrumplet. Vitsen. Jeg kunne jo sagt noe om varm dusj, iskald cola, kjenne at følelsen kommer igjen i trøtte bein, nye vennskap på hyttene, sterke naturopplevelser og dyreliv på vidda. Men jeg gjorde ikke det. Jeg ble taus. Vitsen med detta? Gjett hvem som meldte seg på året etter til Hårteigen. Jeg sa ingenting. Den sommeren var drømmesommer. 25 varmegr, vi badet nesten overalt hvor vi så en pytt. Vi bruker halvannen dag inn til selve Hårteigen. Vi gikk opp i shorts. Satte alt yttertøy og sekk nede der hatten eller fjellet begynner. Det er ganske bratt opp i skaret. Spesielt over snø- 5

fonna som alltid ligger der. Dette året var det en nederlender som raste ned og drepte seg. Det kan være farlig. Noen dro vi opp i tau. Toppen var nådd for de fleste. Alle merket de hadde litt hodepine. Det ble skikkelig tungt vær. Store skyer kom. Plutselig stod håret på en jente rett opp. Deretter på de andre. Ikke lenge etter smalt det. Lyn. Alle visste at de var ganske høyt oppe. De sprang ned igjen til skaret og snøfonna. Men nå var de ingen som våget å gå ned alene. Det pøsregnet. Lynet slo ned i Hårteigen og alt dirret. Steven Spielberg er bare smågutten med sine effekter i forhold til når Vår Herre setter i gang. Noen begynte å gråte. Det var temmelig skummelt og vi stod der i pøsregn og shorts og T-shirt. Jeg sa slapp av, vi skal fire dere ned i tauen vår som vi hadde med oss. Normalt er det ikke tau. Men vi har lagt ut. Den ligger der ennå forresten. En journalist takket meg i fjor i reportasje i Stavanger Aftenblad for tauen. En og en ble heist ned. John Geir stod oppe og jeg nede. Jeg hører ennå hvordan noen skreik. De hang og dinglet i tauen. Ei sa: Det er liksom litt nifst når livet henger i en tau. En annen sa etterpå. Da ba jeg. Vi brukte vel nesten 2 t på å få de ned. Gjett om vi frøs i snøfonna. Til slutt var det en igjen på toppen. Hun slapp alle forbi seg. Jeg tenkte hun var redd og grudde seg fælt. Gjett hvem som stod på toppen? Jo, hun som sa året før: Ka e vitsen med detta? Så skjer det. Hun nekter å ta tauen rundt seg. Hun nekter på bli firt ned som alle de andre. I stedet tar hun tauen i hånden og setter utfor fonna og sklir på fjellskoene akkurat som hun renner slalåm. Hun kommer mot meg i en rasende fart. Alle som ser dette hyler. Pang sa det. Der stod hun ved siden av meg og smilte. Det lyste av øynene hennes. Da datt det ut av meg: Ka e vitsen med detta? Hun sa ingenting. Bare smilte lurt. Hun hadde forstått det. Jeg sa ikke mer, men vi snakket samme språk. Vi hadde mange drømmer da jeg startet i 1994. En av de var å følge konfirmantene etter konfirmasjonen frem til de var ferdig med videregående. Vi drømte om å skape et samlingssted der Norheim kirke var en magnet i nærmiljøet. Annenhver lørdag prøvde vi i samarbeid med Idrettslaget Nord å legge forholdene til rette for ungdom med åpen idrettshall og kirke. Vi holdt på et par år, men vi klarte ikke å konkurrere med Haraldsgatå. Men ingen skal kunne si at vi ikke våget. Sykkeltur med 30 konfirmantforeldre august 2003. Vi hadde og en drøm om å lage et prosjekt for hvert årskull etter konfirmasjonen. Det klarte vi et par år, men det sier seg nesten selv at det går ikke med 4 store prosjekter hver sommer, prosjekt rett etter konfirmasjonen. Men drømmen var at hvert kull skulle få sitt prosjekt. Men to store prosjekter har vi i alle fall fått til hver sommer. Det har blitt Hardangervidda 16 ganger, 2 ganger sykkeltur på Rallarveien, to ganger til Israel, to turer til Olympusfjellet og Hellas, Roma, Spania, Brasil. 6 Med ungdommer på toppen av Olympusfjellet, Myticas, 2002. Rafting i Hellas. Noen tror dette er en tur, men da tar de feil. Som regel varer et prosjekt 1 1 2 år med masse forarbeid,

dugnad, inntektsgivende arbeid og 30 undervisningstimer. Santiago de Compostelle i september 2003. Vi vil og! sa konfirmantforeldrene. Med det for øyet har vi satt av gårde på masse prosjekter. Israel to ganger, Hellas, Toscana og Roma, Rallarveien på sykkel og masse opplegg i fjellet i Norge. Høydepunkt? Jeg tror det må bli Kilimanjaro og møte med afrikansk kultur. Jeg er veldig takknemlig for tjenesten jeg har fått ha i Norheim menighet. Her finnes masse muligheter En kateket takker av Etter nærmere 12 år i Norheim menighet takker kateket Geir for seg. Han har sagt opp sin stilling i kirken for å konsentrere seg om arbeidet ved Karmøy Folkehøgskole der han har vært ansatt i 75% stilling de siste 2 årene. Og vi vil takke ham! Det er vel få eller ingen i Norheim menighet som på en eller annen måte ikke har vært i kontakt med eller hørt om Geir. Enten det har vært gjennom besøk i barnehage eller på skole, som konfirmantlærer eller turleder både for ungdom og voksne, som underviser på temasamlinger, som samtalepartner eller som prest på ulike gudstjenester. Hans brennende engasjement, hans arbeidskapasitet og hans iver etter å gå nye veier for å peke på Gud og og det er en spennende menighet. Jeg har fått gå en vei, nye koster vil se andre muligheter. Men jeg er utrolig takknemlig til våre 4 skoler for et fantastisk samarbeid. Nesten alle forslag vi har kommet med har lærerne tatt utfordringen på. Av og til skulle jeg ønske at kunnskapsminister Djupedal kunne tatt veien til Norheim og sett hvordan kirke/skole samarbeidet fungerer i lokalmiljøet som en helt naturlig ting. Det er mange jeg skulle takket, men en vil jeg spesielt nevne, for det fortjener han. Det er daværende menighetsrådsformann Ole Willy Rasmussen. Han, sammen med sitt menighetsråd, så alle muligheter vi hadde da jeg begynte. Ikke minst så la de forholdene til rette for alle de forskjellige oppleggene både i og utenfor kirken som jeg fikk lov å være med og realisere. Jeg er ikke helt ferdig ennå i Norheim, 25 juni reiser Inger Haavik og jeg sammen med 36 ungdommer til Brasil og 14. juli skal jeg av gårde med 30 ungdommer over Hardangervidda. Men etter det er det slutt 1. august. Det blir nok en aller annen markering på en gudstjeneste i august/september. nå menighetens mål har tilført mye til Norheim menighet. Han har definitivt satt Norheim menighet på kartet når det gjelder ungdomsarbeid. Ikke få ungdommer og voksne vil ha svært gode minner fra ulike turer enten det har vært til Bergen, Suldalsheiene, Hardangervidda, Rallarvegen, Jotunheimen, Israel, Hellas, Italia, Spania eller Brasil. (underveis kan det nok tenkes at noen har ønsket ham et sted langt unna, men når målet har vært nådd og gnagsårene grodd er det de gode minnene som står igjen..) Det å gi ungdommene et tilbud fra tiden etter konfirmasjonsalder til ut videregående skole slik at kirken er et sted å være, et sted å lære har vært en av hovedmålsettingene. Gjennom ulike prosjekter har han vært med å forkynne kirkens budskap, Guds kjærlighet, på en annerledes måte og i en annerledes setting. Og det er som formidler og kommunikator han har vært kjent i skole og barnehage, både overfor elever og lærere. Med humor og glimt i øyet har han vært på uttallige klassebesøk og barnehagebesøk og formidlet bibelfortellinger- gjerne ledsaget av menighetens kantor, hånddukken Joakim eller sitt eget trekkspill. Som kollega har Geir vært god å ha, både i samtaler og diskusjoner, som samarbeidspartner eller humørspreder i stabsfellesskapet. Det eneste vi nå lurer på er hvem vi skal gi skylden for alt som forsvinner fra kontoret eller vi finner igjen et annet sted. Norheim menighet har svært god grunn til å være takknemlig for Geir sitt virke i menigheten gjennom disse årene og vi ønsker han Guds velsignelse og lykke til i arbeidet på Karmøy folkehøgskole. Sigbjørn Tjelle (Adm.leder/men.sekr.) 7

8 Torget - stort og små på Fastlandsiå KIA Haugaland - samarbeidsforum for menigheter og organisasjoner på Haugalandet i forhold til interkulturelt arbeid. KIA-kontakt: Kjersti H. Lofthus, Kyrkjekontoret, 5570 Aksdal 48891427 / 52757709 khlofthus@tysver.kommune.no KIA Haugaland vil arbeide for at innvandrere blir inkludert i menigheters og organisasjoners fellesskap og aktiviteter. Til dette trenger vi frivillige arbeidere. Har du lyst til å være med? Ta gjerne kontakt! Avskjed for kateket Geir Etter 12 års fartstid og fantastisk innsats i Norheim menighet takker Geir for seg og vi kommer til å markere dette i forbindelse med gudstjeneste og kirkekaffe søndag 3. september. Alle er hjertelig velkommen til både gudstjeneste og kirkekaffe! Avskjed for kateketvikar Arnt Johan. Arnt Johan takker også for seg etter 2 år som vikar for Geir. Vi ønsker å markere dette på kirkekaffen søndag 27. august. Alle er hjertelig velkommen! Sommerens gudstjenester i Norheim menighet kl.11.00 18.06. Tuastad Sigve H. C 25.06. Norheim kirke Sigve H. C 02.07. Norheim kirke Eldbjørg A 09.07. Norheim kirke Eldbjørg A 16.07. Tuastad Eldbjørg A 23.07. Norheim kirke Eldbjørg A 30.07. Norheim kirke Sigve H. C 06.08. Norheim kirke Sigve H. C 13.08. Norheim kirke Sigve H. C 20.08. Tuastad Sigve H. C 27.08. Norheim kirke Sigve H. C 03.09. Norheim kirke Sigve H. C TIPS OSS! Fastlandsiå ønsker meldinger om arrangementer, og tips om godt stoff fra våre lesere. Neste nummer av Fastlandsiå (3-06) utkommer i beg. av oktober. Frist for stoff er 22.sept. Ta kontakt med en av oss i redaksjonsutvalger om du har noe å bidra med. Fastlandsiå retter: Artikkelen i forrige nummer om bibliotekfilial på Norheim var skrevet av Vidar Frette. Konfirmantprestentasjon Søndag 24. september blir det presentasjon av neste års konfirmanter. Tidspunkt for gudstjenesten er ennå ikke fastsatt. Følg med i Haugesunds avis for nærmere info. Høsttakkefest Speiderne i Norheim menighet deltar på høsttakkefesten søndag 1. oktober. Festen starter med gudstjeneste kl. 11.00 og fortsetter med arrangement i menighetssalen der speiderne har hele programmet. Nye utvalg i menigheten. 1. Trosopplæringsutvalget Kateket, ungdomsprest, Grete Vigemyr, Otto Vikshåland samt 1 representant for Norheim KFUK-KFUM(Inger Synnøve Stange). 2. Styringsgruppen for trosopplæringsprosjektet Sokneprest, prosjektleder, ungdomsprest, representant for menighetsrådet og minst 1 ungdomsrepresentant. 3. Diakoniutvalget Lise Haukås Sævereide, Ragnhild Oma, Sølvi Dahle, Bjørg Lodden, Ragnhild Netland. og helst 2 til 4. Huskomitéen Marit Bore, Grete Iren Sandvik Qvale. Ytterligere 4 personer forespørres. 5. Gudstjenesteutvalg Svein Brandtzæg, sokneprest, kantor, Jubileumsfesten på Tuastad bedehus er den 8. Sept. kl.19.00 Misjonsgudstjeneste 27. august Siste søndag i august er det tid for NMS sin årlige misjonsmarkering i Norheim kirke. KOLNES 1 1 2 time 4 ganger i året? Finnes det noen på Kolnes som kan tenke seg å gjøre en frivillig innsats for Norheim menighet og Fastlandsiå? Innsatsen består i å fordele Fastlandsiå i postkasser i en avgrenset del av Kolnes skolekrets ca. 1 1 2 time 4 ganger i året. 6 timer i året skulle vel kanskje være overkommelig? Ta kontakt snarest med Gunnulv Våge på 91197943! Jazzmesse 13. august blir det i forbindelse med årets Sildajazz jazzmesse i Norheim kirke. Med på messen blir vår egen kantor Adam og hans jazzband - 3 dyktige musikere fra Polen. Hilde Gudmundsen, Hildegunn Mortveit og Inger Synnøve Stange. 6. Undervisningsutvalg Grethe Iren Sandvik Qvale, Trond Krogsæter, sokneprest, Grethe Munkejord og Paul Inge Bjørhovde. 7. Misjonsutvalg Rolf Hauge, Hans Jørgen Dahl, Gunnvor Lampe. Evt. Kristin Thingbø og Synnøve Tjelle. 8. Fastlandsiå Nils Einar Helland, Trond Krogsæter, Sissel Lavoll Martinsen, Vidar Frette og Alf Nyvoll. 9. Utsmykningskomité Inger Synnøve Stange, Elisabeth Aarekol, Nils Einar Helland, Randi Ferkingstad og soknepresten. 10. Kretsutvalg Kolnes Sølvi Dahle, Mette Iren Aasheim og Rolf Hauge.

Skudeneshavn-Åkrehamn- Kopervik-Oasen storsenter www.hillesland.no www.imi-begravelsesyra.no Norheimtunet 63, 5542 Karmsund tlf. 52831833 OASEN tippekiosk Oasen storsenter - tlf. 52 83 16 82 Redaksjonsutvalget: Nils Einar Helland Sissel Lavoll Martinsen Trond Krogsæter Alf Nyvoll Vidar Frette nehelland@chello.no sismart@start.no tkrogsae@start.no anyvoll@online.no vidar.frette@hsh.no Postadresse: Norheim menighet Postboks 1230 5508 KARM- SUND Besøksadresse: Norheimvegen 5542 KARM- SUND Telefon: 52 81 20 40 Faks: 52 83 12 94 Kontortid: Tirsdag til fredag kl. 10.00-12.00. Ansatte i Norheim menighet: Sokneprest Sigve Clementsen 52 81 20 32 - sigve.clementsen@karmoykirken.no Kateket Geir Torgersen 52 81 20 35 - geir.torgersen@karmoykirken.no Vikarprest Eldbjørg Andreassen 52 81 20 33 - eldbjørg.andreassen@karmoykirken.no Kirketjener/vaktmester Valborg H. Våge 52 81 20 38 Kirketjener/vaktmester Gunnulv Våge 52 83 66 58 Kantor Adam Ladysz 52 81 20 36 adam@karmoykirken.no Kirkegårdsarbeider John Terje Hagland 52 71 82 20 Renholder Liv Berit Jünger 52 83 00 66 Kontorfullmektig Hildegunn Mortveit 52 81 20 40 - hildegunn.mortveit@karmoykirken.no Adm.leder/men.sekr. Sigbjørn Tjelle 52 81 20 31 - sigbjorn.tjelle@karmoykirken.no Kateketvikar Arnt Johan Vistnes 52 81 20 35 - arnt.johan.vistnes@karmoykirken.no Ungdomsleder Rune Engedal 52 81 20 34 - rune.engedal@karmoykirken.no 9

HVEM ER STØRST AV ALT? BARN OG UNGE I NORHEIM ENIGHET! SPORT&SPRELL&KJERKEGOSPEL Av Margrethe Stensland 23 bruskasser! Kjempestemning i Norheim kirke den 19. mai. Kvelden startet med bruskasseklatring og volleyballturnering. På tross av kraftig regnvær var det mange som viste stor innsats. Synnøve Tjelle vant bruskasseklatringen (som hun også gjorde i fjor!) - 23 kasser! Grillingen ble tatt hånd om av en serviceinnstilt gjeng, og rundt om i kirken var det dueller på dansemattene og de andre spillene. Over 400 tenåringer fulgte Idol-finalen på storskjerm og fikk med seg at Aleksander stakk av med seieren. Konsert-talk show Etterpå var det tid for å vise fram alle talentene som finnes i Haugaland krets. Kvelden ble avsluttet med at alle Ten Sing-korene bidro i Kjerkegospel med Thomas og Harald, som var både konsert og talk show i en fin blanding. Her var det en lang rekke med høydepunkter. For et nivå! Snakk om talent og sjarm! Christina Bjordal hadde kveldens appell, og hun oppfordret oss til å bruke og utvikle talentene våre som Gud har gitt oss - det gjør vi i Ten Sing! Takk til Norheim menighet og Norheim KFUK-KFUM for et flott arrangement som hele kretsen får være med på! BLI MED PÅ LEDERKURS! Til høsten er det klart for nye lederkurs for ungdom. MILK - minilederkurs - er for deg som går i 10. klasse. Her får du en liten smak på det å bli leder. Kurssamlinger, planlegging av Ung Messe og week end + litt lederpraksis hører med. Oppstart i oktober. Brosjyre blir klar til semesterstart. LiV - Ledere i Vekst - er for deg som går på videregående skole. Det ligger an til å bli et rekordstort kull. Fra Norheim menighet har vi allerede mange påmeldte. Hvis du er interessert må du ta kontakt med Rune Engedal snarest mulig (91834019). LiV-kurset følger skoleåret med ca 90 timers kursing + lokal lederpraksis. Turen til Newcastle pleier være et høydepunkt! 10 VI SKAL MANGE STEDER I SOMMER: I juni er en god gjeng av gårde til Brasil. Midtuka i juli skal Hardangervidda beseires nok en gang. I slutten av juli reiser en gjeng på Europeisk Ten Sing-festival til Århus, mens speiderne inntar landsleiren på Røros. Arnt Johan slutter For 2 år siden kom Arnt Johan til Norheim menighet som kateketvikar. Han skulle vikariere for Geir som hadde fått permisjon. En spennende og ikke minst utfordrende jobb for en nyutdannet teolog. Vi er svært glade for at det var akkurat Arnt Johan som ble tilsatt i stillingen. På en flott måte har han gått rett inn i det pågående arbeidet både som konfirmantlærer og forkynner i ulike klubber og kor. Han har på en levende måte, med dagligdags språk og med stor troverdighet forkynt evangeliet for barn og unge. Han har med stor iver og ungdommelig engasjement lagt til rette for høyt aktivitetsnivå blant ELVIS-ene i ungdomssalen. Som forkynner og foredragsholder har han vært spennende å høre på, grundig og godt reflektert. Mange vil også huske han som løvå i garasjen i Nytt Liv sin revy tidligere i år. Vi takker for den innsatsen han har gjort i Norheim menighet og ønsker Guds velsignelse og lykke til i hans videre tjeneste som prest. Sigbjørn Tjelle (Adm.leder/men.sekr.)

SILDESALTERIET PÅ KOLNES Av Vidar Frette. Dersom ein køyrer sørover Skrevegen, kan ein like etter Kolnes skule skimta ei stor steinbrygge nede ved sjøen. Her, på Øvrebø-garden (som er Kolnes bruk nummer 1) låg ein gong eit sildesalteri. Her var det arbeid til mange i sesongane, ikkje minst kvinner. Skipsreiar Peder E. Lindøe frå Haugesund eigde denne garden frå 1917 til 1932 og sto for drift av både sildesalteriet og gardsbruket. Det var og Peder Lindøe som fekk bygd salteriet. Mor hans var fødd på denne garden. Det var såleis ein slektsgard Lindøe tok over i 1917. Lindøe hadde dessutan eit sommarhus på Aksnes. Her ser vi hvor stort sjøhuset var. I 2.etg. var det matsal og utleie av rom Hovudbygget til salteriet var overraskande stort. I biletet tatt frå østsida ligg hovudbygget lengst til venstre. I det andre biletet er hovudbygget sett frå sør, det vil seia frå venstre kant i det fyrste biletet. I andre etasje var det matsal og fire rom som blei leigde ut til arbeidsfolk. Det blei salta i tønner, ikkje i saltkummar. Salteriet hadde òg ei trebryggje utanfor steinbrygga, men trebryggja er borte no. I tillegg til sildesaltinga blei det rusta ut skip, mellom anna til islandsfiske, herifrå. Peder Lindøe hadde ein eigen båt, D/S Løvøy, som var stasjonert på Kolnes. I boka Fastlands-Karmøy, Gamle glimt, Bind I er det vist fleire bilete av denne skuta i aksjon ved Island. Dessutan kan ein sjå steling av vatn, som blei naudsynt då dei blei liggjande lengre ved Island enn dei hadde rekna med. Dei som var på båten, arbeidde på garden utanom sesongen. Skipsreiar Lindøe hadde òg slepebåten Kampen, som blei brukt til å frakta sild og salt mellom Kolnes og eit anna sildesalteri han hadde i Haugesund. Peder Lindøe hadde hatt fleire skip, men Løvøy skulle bli det siste i rekka. Då skipsreiar Lindøe selde garden i 1932, skilde han ut salteriet og dreiv det vidare ei tid. Grannar kjøpte den siste buskapen frå garden. Etter kvart flytta Peder E. Lindøe meir av aktiviteten over til sildesalteriet i Haugesund.. Dette låg i Smedasundet, i eit sjøhus i mur like sør for Kolbeinsen. Dette salteriet var i drift lengre enn det på Kolnes, og husa seinare ein møbelfabrikk. Under krigen hadde tyskarane hestar stasjonert på Kolnes, i det bygget ein ser som det tredje frå venstre i biletet tatt frå sjøsida. Dette bygget strekte seg heilt bort til hovudbygget. Det var òg eit saltlager her. Ein saltlekter høyrde til. Saltet kom frå Tyskland, men ein må rekna med at det var Peder Lindøe som hadde kjøpt det. Under frostvinteren 1941-1942 måtte saltet køyrast med hest opp til vegen for å fraktast vidare til Haugesund med bil. Førresfjorden var då islagd i over to månader. Bygga til salteriet vart rivne kring 1950. Ein del av materialet blei brukte til DØPTE: 19.03 Fredrik Arnøy Jordbrekk Olavskirken på Avaldsnes 26.03 Johanne Bachmann Christian Luxon Louis Rovde Hendriks Hedda Øxnevad 02.04 Sandra Kristin Sjursen Tuastad bedehuskapell 09.04 Malin Aittovara Ørskog kirke Erik Johan Kyvik Julie Søvik 23.04 Amund Askeland Hauge Vår Frelsers kirke 30.04 Anna Årvik Nora Forthun Kristian Waage Kristiansen Thea Netland Anna Sveen-Sahl 07.05 Malin Gismarvik Olavskirken på Avaldsnes 21.05 Robert Johnstad-Knutzen Simon Kristiansen Larsen Kristian Østebøvik Sætre Rebekka Hauge Werenfels 04.06 Filip Bjelland Jesper-Endrè Ferkingstad Henrik Kaldheim Linnea Hovland Marvik Tuva Reitan DØDE: 13.03 Anna Dorthea Fransson Førre kirke 14.03 Ånny Bleivik Vår Frelsers kapell 29.03 Magnar Bakke 21.04 Jakob Emil Sandvik 19.05 Jakob Martin Mokleiv VIGDE: 27.05 Elisabeth Stavland og Arne Johan Naustvik 02.06 Trine Bredahl og Svein Harald Eriksen Tuastad Bedehuskapell husbyggjing på Skre. Det blir fortald at då sildesalteriet var under byggjing, sto fleire menn i reisverket og arbeidde med øks. Ein som sto eit stykke oppe, mista øksa si. Ho fall ned og blei ståande fast i ein bjelke like ved ein av arbeidskameratane. Dei to bileta er attgjevne frå boka Fastlands-Karmøy, Gamle glimt, Bind I (Hafrsfjord forlag, 2004) med løyve frå forlaget. 11

ÅRETS KONFIRMANTER Layout: Trond Krogsæter Trykk: Karmøy trykkeri