144 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 HISTORIE Historie er faget om fortiden. Faget handler om å forstå og forklare hvordan og hvorfor verden har blitt som den er, og hvordan ulike sider av samfunnet henger sammen. Kunnskap om hvordan livet har variert i ulike tider og samfunn gjør det også lettere å forstå vår tid. Faget tar for seg et vidt spekter av emner, fra dramatiske begivenheter som krig og revolusjoner til familieliv og daglig arbeid; fra kunnskaper om maktspill og politisk utvikling til hva slags tanker og forestillinger som virker inn på våre handlinger; fra lokale kulturer via nasjonalstater til det globale. Folks syn på hva som er viktig i fortiden, påvirkes av hva de er opptatt av i sin samtid. Historiestudiet gir bred, realhistorisk innsikt, tematisk fordypning, og kunnskap i metodisk behandling av kilder. Studiet gir god trening i å analysere og sammenfatte store informasjonsmengder. Yrkesmuligheter Skolen er et viktig arbeidsmarked for historikere. Studiet gir også god bakgrunn for arbeid der store og komplekse saksforhold skal undersøkes, forstås og formidles. Mange historikere arbeider derfor i: offentlig og privat administrasjon informasjons- og opplysningsvirksomhet på ulike plan, media, muséer, arkiver og andre kulturinstitusjoner. oppdragsforskning for offentlige eller private institusjoner og bedrifter. BACHELOR I HISTORIE Læringsmål 1. skal opparbeide innsikt i og kunnskap om det internasjonale og det norske samfunns historiske utvikling. 2. skal tilegne seg grunnleggende kvalifikasjoner for å arbeide innen undervisning, media og offentlig og privat administrasjon er det er behov for historiske kunnskaper. 3. skal være kvalifiserte for opptak til videre masterstudier ved studieprogrammer som er nærmere angitt i studieplanen, såfremt de oppfyller karakterkravene. Kunnskaper har brede realhistoriske kunnskaper og tematisk fordypning. er bredt orientert om grunnleggende temaer, teorier, problemstillinger og metoder innenfor historiefaget. har kunnskap om historiefagets utvikling, fagets tradisjoner og plass i samfunnet. Ferdigheter kan reflektere over og drøfte faglige problemstillinger og begrunne fagbaserte valg. kan analysere historiske data og historisk litteratur og trekke konklusjoner basert på dette materialet.
Historie 145 Generell kompetanse har erfaring med å anvende store informasjonsmengder samt formidle historisk innsikt. har kompetanse til å analysere en sak fra flere sider. har innsikt i den akademiske sjangerens krav til språk, struktur, presentasjonsform, kildehenvisninger og etikk. Emneoversikt Emner på basisnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap 7,5 Høst Ja 1) EXFAC0015 Historien i samfunnet 7,5 Høst HIST1110 Antikkens og middelalderens historie til ca 1550 15 Vår HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie 1550 1850 15 Vår HIST1250 Moderne historie etter 1850 15 Høst HIST1505 Innføring i historisk teori og metode 7,5 Høst Emner på påbyggingsnivå Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering HIST2000 Bacheloroppgave i historie 7,5 Vår Ja 2) HIST2115 Røtter til vår sivilisasjon 7,5 Vår HIST2135 Stat, krig og ideologi i europeisk 7,5 Høst høymiddelalder HIST2155 Musikk og politikk i middelalderen. Fra 750 til 1500 7,5 Vår HIST2205 Krise, velstand og deltagelse: Europas historie 1300 7,5 Høst 1550 HIST2405 Økonomisk historie 7,5 Høst HIST2515 Fra Leonardo til Internett 7,5 Vår HIST2625 Nasjonalisme og demokrati 7,5 Høst HIST2810 Stormaktspolitikk etter 1900 15 Vår HIST2921 Internasjonalisering, økonomisk og sosial endring ca. 1600 1850 7,5 Vår KULMI2710 Lokalhistorie med arkivkunnskap 15 Vår KULMI2300 Innføring i museologi 15 Høst AFR2850 Afrikas historie 3) 15 Høst EUR2910 Den europeiske integrasjonsprosessen 4) 15 Vår ANT1101 Antikkens historie 15 Høst Perspektivemner/andre emner Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering HFEL0004 Retorikk 7,5 Vår HFEL0010 Introduction to Norwegian History 5) 7,5 Høst
146 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelorprogram 2) Forutsetter opptak på bachelorprogrammet i historie 3) AFR2850 er identisk med AFR6006 og det utgåtte emnet HIST2850. 4) EUR2910 er identisk med det utgåtte emnet HIST2910. 5) HFEL0010 Introduction to Norwegian History er også et innføringsemne i historie for utenlandske studenter ved NTNU. Emnet undervises på engelsk. Strukturtabell Bachelor med fordypning i historie Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V Perspektivemne HIST2000 Bacheloroppgave i historie 5 H Påbyggingsemner HIST2000-nivå. 1) 4 V Støttefag Valgfri del 3 H Støttefag Valgfri del (påbyggingsemner i historie er anbefalt) HIST1505 Innføring i historisk teori og metode 2 V HIST1110 Antikkens og middelalderens historie til ca. 1550. 1 H EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap EXFAC0015 Historien i samfunnet HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie 1550 1850. HIST1250 Moderne historie etter 1850 1) 15 studiepoeng av disse kan flyttes til 6. semester. Valgfri del kan eventuelt tas i 5.semester. Oppbygging og struktur Emner i fordypninga Obligatoriske emner (60 sp.): HIST1110 Antikkens og middelalderens historie til ca. 1550 (15 sp.) HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie ca 1550-1850 (15 sp.) HIST1250 Moderne historie etter ca. 1850 (15 sp.) HIST1505 Innføring i historisk teori og metode (7,5 sp.) HIST2000 Bacheloroppgave i historie (7,5) Valgbare emner (22,5 sp.): Studentene velger minimum 22,5 studiepoeng av de valgbare påbyggingsemnene. For oversikt over hvilke emner som undervises studieåret 2013-2014, se emneoversikt foran i studieplanen.
Historie 147 Overgangsordning Studenter som har avlagt eksamen i HIST1100 og HIST1200, til sammen 30 studiepoeng, etter tidligere studieplan, kan ikke avlegge eksamen i HIST1110, HIST1150 eller HIST1250. Mellom disse emnene i gammel og ny studieplan er det full studiepoengreduksjon. De som har HIST1100 og HIST1200 etter tidligere studieplan og ønsker å oppnå full fordypning i historie, må bygge på med de nødvendige antall påbyggingsemner i historie (emner på 2000-nivå), slik at dette samlet blir minst 82,5 studiepoeng. Studenter som kun har avlagt eksamen i det gamle HIST1200, må avlegge det nye basisemnet HIST1110 samt de nødvendige HIST2000-emner for å oppnå fordypning i historie. Studenter som kun har avlagt eksamen i det gamle HIST1100, må avlegge eksamen i det nye basisemnet HIST1250 samt de nødvendige HIST2000-emner for å oppnå fordypning i historie. Bacheloroppgaven i historie Formålet med bacheloroppgaven i historie er å gi studentene en grunnleggende kompetanse i å utvikle og gjennomføre et større selvstendig skriftlig akademisk arbeid. Gjennom bacheloroppgaven vil studenten få mulighet til å gå i dybden på en faglig problemstilling. Valg av støttefag Studentene på bachelorprogrammet i historie kan fritt velge støttefag innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Støttefaget kan ikke hentes fra samme fag som fordypninga. Liste over forhåndsgodkjente støttefag finnes foran i studiehåndboka. Støttefag fra andre fagområder, ved NTNU eller eksternt, kan også godkjennes etter søknad til instituttet. Valg av perspektivemne Studenter på bachelorprogrammet i historie kan velge blant følgende perspektivemner (kollisjonsfrihet med tanke på undervisning og eksamen kan ikke garanteres): Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsregulering FI1105 Etikk 7,5 Høst NORD1106 Nordisk språk - historisk 7,5 Vår HFEL0004 Retorikk 7,5 Vår AVS1202 Muntlig kommunikasjon 7,5 Vår Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i historie gir mulighet for opptak til master i historie, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel Kulturminneforvaltning, Europastudier, Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og Tverrfaglige kultur- og kjønnsstudier (KKS)).
148 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 ÅRSSTUDIUM I HISTORIE Strukturtabell Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V HIST1110 Antikkens og middelalderens historie til ca. 1550. 1 H HIST1250 Moderne historie etter ca. 1850 HIST1505 Innføring i historisk teori og metode HIST1150 Oversikt over tidlig nytids historie ca. 1550-1850 Valgfritt påbygningsemne i historie Oppbygging og struktur De som ønsker å tilegne seg undervisningskompetanse innenfor historiefaget, må avlegge eksamen i de fire basisemnene HIST1110, HIST1150, HIST1250 og HIST1505. I tillegg må studentene ha 7,5 studiepoeng fra de påbygningsemnene som instituttet tilbyr i historie. Et årsstudium tilsvarer 60 studiepoeng. Emnegruppen er godkjent til bruk i lærerutdanningen. Verken ex.phil. eller ex.fac. kan inngå i årsstudiet i historie. STØTTEFAG I HISTORIE Studenter på andre program som ønsker å ta historie som støttefag, kan fritt velge emner på 1000- og 2000-nivå i historie på til sammen 45 studiepoeng (se liste foran i studieplanen).
Historie 149 MASTER I HISTORIE Læringsmål 1. skal ha inngående kunnskap innen sitt fagfelt. 2. skal være kvalifisert for karriere innen undervisning, institusjoner, organisasjoner og næringer hvor det er behov for historisk innsikt og kunnskap. 3. skal kunne være kvalifisert for forskerutdanning eller annen karriere der analyse, utredning og formidling utgjør en vesentlig del av virksomheten. Kunnskaper skal ha en bred realhistorisk kunnskapsbase og dybdekunnskaper på utvalgte felter. skal ha innsikt i fagtradisjoner og teoretiske perspektiver. Ferdigheter kan håndtere store informasjonsmengder og kritisk analysere en sak fra flere sider. kan utvikle faglige ideer og problemstillinger, gi råd og foreta faglige evalueringer. har god forståelse for historisk metode som analytisk verktøy. Generell kompetanse behersker den akademiske sjangerens krav til språk, struktur og etterrettelighet. kan håndtere, vurdere og kritisk analysere komplekse saksforhold, syntetisere relevant informasjon samt å grunngi egne slutninger. har gjennom arbeidet med et selvstendig forskningsarbeid vist evne til å problematisere og reflektere rundt begrep, kunnskap, teori og metode. Opptakskrav Det er kun opptak på mastergradsstudiet i høstsemesteret. Alle emnene unntatt HIST3000 og HIST3125 er åpne for studenter som har avlagt en bachelorgrad. For å ta HIST3000 og HIST3125 må du må være tatt opp som mastergradsstudent i historie. Det går flere veier frem til opptak til mastergradsstudiet: Bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng fordypning i historie med gjennomsnittskarakter i fagfordypningen på C eller bedre. Både eldre og nyere historie skal være dekket med minst 15 studiepoeng hver. Studier fra utenlandsk institusjon av tilsvarende omfang og innhold som en norsk bachelorgrad. Bachelorgrad fra ett av NTNU-programmene afrikastudier, kulturminneforvaltning, middelalderkunnskap eller samfunnskunnskap med historie. Eventuelle tilleggskrav for opptak er spesifisert i studieplanene for de ulike bachelorprogrammene. Bachelor med fordypning i antikkens kultur i tillegg til bestemte emner i historie.
150 Studiehåndboka for humanistiske fag 2013-2014 Emneoversikt Emnekode Emnetittel Studiepoeng Semester Adgangsbegrensning HIST3000 Masteroppgave i historie 1) 60 Vår/Høst Ja 2) HIST3105 Innføring i historisk forskning 1) 7,5 Høst Ja 3) HIST3115 Historiefagets teori og historie 1) 7,5 Høst Ja 3) HIST3125 Oppgaverelaterte emne med prosjektbeskrivelse 1) 7,5 Høst Ja 2) HIST3205 Folkemord, menneskeretter og historie 7,5 Vår HIST3295 International Economic Contemporary History 7,5 Høst HIST3405 Makt, musikk og ritualer: Kunstens rolle i politisk 7,5 Vår kommunikasjon, 800-1600 HIST3415 Helgenkult i Norge i middelalderen 7,5 Vår HIST3445 Guns, Butter and Forced Labour, The Economic 7,5 Vår Foundations of Nazi Dictatorship HIST3455 Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk siden 1905 7,5 Høst HIST3465 Fellesskap, grupper og identitet i europeisk 7,5 Vår middelalder HIST3475 Handel, arbeid og forbruk ca. 1600-1850 7,5 Høst EUR3405 EUs politiske økonomi 7,5 Høst EUR3409 Norge og EU etter 1994 7,5 Høst 1) Obligatoriske emner i mastergraden 2) Forutsetter opptak til masterprogrammet i historie. 3) Forutsetter opptak til et av disse masterprogrammene: historie, fransk, tysk, engelsk eller europastudier. Strukturtabell Nedenfor følger en oversikt over oppbygging og struktur i en mastergrad i historie: Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 4 V Arbeid med mastergradsoppgave med avsluttende eksamen (HIST3000) 3 H Valgfritt HIST3000- emne Arbeid med mastergradsoppgave (HIST3000) 2 V Valgfritt HIST3000- emne Valgfritt HIST3000- emne Eksperter i team 1 H HIST3105 Innføring i historisk forskning HIST3115 Historiefagets teori og historie HIST3125 Oppgaverelatert emne med prosjektbeskrivelse Arbeid med mastergradsoppgave (HIST3000) Valgfritt HIST3000- emne Oppbygging og struktur Første semester er et innføringssemester. HIST3125 skal forberede studentene på masteroppgaven. Som oppstart på emnet holdes et intensivt introduksjonskurs i løpet av de første ukene av semesteret. Oppmøte og deltakelse i dette kurset er obligatorisk. I tredje semester holdes et heldagsseminar (tredjesemesterseminaret) hvor studentene skal presentere kapitler fra sine masteroppgaver. Dette seminaret er også obligatorisk. Studentene skal velge 30 studiepoeng fra de valgbare emnene på 3000- nivå.
Historie 151 15 studiepoeng av emnene KULMI3100, KULMI3215, KULMI3225 og KULMI3235 kan inngå i mastergraden i historie. Man kan søke om å få godkjent inntil 15 studiepoeng fra andre utdanningsområder på masternivå. Eksperter i team er et prosjektbasert obligatorisk emne i mastergraden. Emnet er lagt til andre semester (vår). Se nærmere beskrivelse av Eksperter i team i eget avsnitt på side 13 studiehåndboka samt på EiTs egne nettsider: www.ntnu.no/eit. Studenter på Det humanistiske fakultet kan søke opptak til emnet HIP3000 Humanister i praksis (HiP) som erstatning for Eksperter i team. Det er eget opptak til HIP3000 med særskilte opptakskriterier og begrenset antall plasser (se www.ntnu.no/hip). De som tas opp til HiP vil få fritak fra EiT i graden. Permisjon og deltidsstudier Masterstudiet er ordnet som et heltidsstudium med to års normert studietid (120 studiepoeng). Normal studiebelastning for ett semester er beregnet til 30 studiepoeng (60 studiepoeng per studieår), og masteroppgaven (60 studiepoeng) er beregnet til to semester. Studenter som ikke planlegger å studere på heltid (det vil si ønsker å gjøre avtale om deltidstudier), eller som av andre grunner (for eksempel sykdom eller permisjon) ikke vil bli ferdig i løpet av fire semestre, må kontakte instituttet så tidlig som mulig. Det er anledning til å avlegge masterstudiet som deltidsstudium over fire år med minimum 50 prosent av normert studieprogresjon. Søknad om deltidsstudier sendes til instituttet. Studenter som ønsker å studere på deltid, må få dette godkjent etter søknad til instituttet. Søknad om permisjon sendes til instituttet. Permisjoner må også godkjennes av instituttet. Permisjon og deltidsstudier er hjemlet i forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med utfyllende regler for Det humanistiske fakultet (se eget avsnitt i studiehåndboken). Deltidsstudier og permisjoner er også nedfelt i masteravtalen, som alle masterstudenter skal inngå i løpet av sitt første semester (innen 15. september ved opptak i høstsemesteret/15. februar ved opptak i vårsemesteret).