Fredrikke Norske kvinners Sanitetsforening nr. 2 I april 2010 I 95. årgang Nybakte mødre og medlemmer i Narvik barnevernssenteret brusetkollen bedre barndoms- og ungdomstid Treningstips for bedre bekkenbunn sunniva ørstavik: Brenner for rettferdighet
Litt hopp og sprett gjør dagen lett INNHOLD Kvinnehelse er ikke tilstrekkelig prioritert i norsk helsevesen. Vi vet at kvinner ofte har forskjellige symptomer på sykdom enn menn, og at de kan trenge annerledes behandling enn menn. Til tross for dette er den behandling som tilbys kvinner fortsatt ofte et resultat av forskning på menn. Mitt inntrykk er at denne situasjonen ikke tas nok på alvor, verken i det politiske miljøet eller i helsevesenet. Det er med stor forbauselse jeg ser at et utvalg med representanter fra de regionale helseforetakene foreslår å legge ned tre nasjonale kompetansesentra innen kvinnehelse; innen gynekologisk onkologi, kvinnehelse og amming. Nødvendigheten av at noen fortsatt kjemper for å sette kvinnehelse på dagsorden er stor. Hvem skulle være bedre egnet til dette enn Norges største kvinneorganisasjon? N.K.S. vil arbeide for at disse nedleggelsene ikke skjer. Vi vil kreve et eget forskningsprogram for kvinnehelse i Norge, i tråd med resolusjonen landsmøtet vedtok i 2009. Jeg håper sanitetskvinner rundt om i landet bidrar til at N.K.S. fortsatt kan være en sentral aktør innen forskning på kvinnehelse. Det trengs også, med tanke på forebygging. N.K.S. samarbeider med Bislettalliansen om Jentebølgen. Dette er en ny arena for å sette kvinnehelse på dagsorden, med fokus på den betydningen fysisk aktivitet har for kvinnehelsen. Mosjonsløpet er for kvinner i alle aldre, og kan gjennomføres i eget tempo. Arrangementet har en sosial ramme som skaper trivsel, og kvinner kan møtes på tvers av alder og etnisk bakgrunn. Det siste vil jeg understreke ekstra vi håper sanitetskvinner der Jentebølgen arrangeres vil ta initiativ til at alle kvinner kan delta. Vi vet at kvinner med minoritetsbakgrunn deltar lite i slike sammenhenger, og frivillige organisasjoner er en god arena for å skape møteplasser for kvinner. Debatten har vært ensidig preget av for eller mot hijab, og skygger for de vanlige utfordringer for innvandrerkvinner i hverdagen; deltakelse i dagliglivet der de bor. Så kjære sanitetskvinner ta utfordringen inviter disse kvinnene inn i det ordinære sanitetsarbeidet. Og der det er aktuelt i år inviter alle kvinner til mosjon gjennom Jentebølgen slik at den blir fargerik. Inviter til kvinnefellesskap, mosjon og moro. Lykke til! Anne-Karin Nygård GENERALSEKRETÆR 02 Fredrikke nr. 2 / 10 Fredrikke Utgiver Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fem ganger i året og har et opplag på cirka 60 000 eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 16. mars 2010. Redaktør Marianne J. Seip Telefon: 24 11 56 23 E-post: mjs@sanitetskvinnene.no Materiellfrist nr. 3 2010 1. juni Design og presentasjon Metro Branding AS Trykk Aller Trykk AS Annonser Per Sletholt & Co. Telefon: 23 30 21 30 Fax: 23 30 21 31 E-post: per@pssport.no ISSN 0808-3878 Forsidefoto Per-Åge Eriksen Svanemerket Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen. 06 Brusetkollen barnevernsenter Her fikk jeg heldigvis hjelp, sier Arash (20) som har hatt en tøff ungdomstid etter at foreldrene ble drept i Afghanistan. 24 Ny giv i Narvik Narvik Unge Sanitet startet med 5 medlemmer for halvannet år siden. Nå er de 17 medlemmer! Offensivt ombud Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik tør reise seg og si nei. Blant annet til yrkestitler som jordmødre og helsesøstre. 04 Organisasjonsleder 05 Smånytt 32 Bedre bekkenbunn Forskning viser at riktig bekkenbunnstrening reduserer graden av underlivsprolaps. 06 N.K.S.-institusjon: Brusetkollen 12 Barn hjelper barn: Maiblomsten 16 Intervjuet: Sunniva Ørstavik 22 N.K.S. internasjonalt: Dagbok fra New York 24 N.K.S. lokalt: Narvik Unge Sanitet 29 Forskning: Bekkenbunnstrening 32 Organisasjonsnytt 41 Sanitetsnorge rundt 16
organisasjonsleder SMÅNYTT Sjømat mot fødselsdepresjon Følg hjertet! Gjør en forskjell Forskere har grunn til å tro at mer sjømat i kostholdet kan knyttes til en lavere forekomst av fødselsdepresjoner. Nå håper ernæringsforskere og forskere innen utviklingspsykologi å finne ut om det faktisk er slik. Tidligere studier har vist at det kan være en sammenheng mellom sjømat i kostholdet og mental helse. Fødselsdepresjon rammer mellom 10 og 15 prosent av mødrene i Norge. Kostholdet er viktig både før og etter fødselen, men norske kvinner i fruktbar alder og gravide spiser lite sjømat. Samtidig er det kanskje disse kvinnene som trenger det mest, fordi de bærer på et barn som får næringen fra mor, sier ernæringsforsker Marian Kjellevold Malde ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatsforskning (NIFES). Sammen med andre forskere skal hun se nærmere på hvordan kostholdet kan påvirke mors mentale helse under og etter graviditeten, og fokusere spesielt på sjømat. Den inneholder en del næringsstoffer andre matvarer ikke har et naturlig høyt innhold av. I løpet av 2011 skal alle data være samlet inn. Kilde: FORSKNING. NO Følg hjertet. Gjør en forskjell. Gi deg selv en meningsfylt fritid. Hva sier disse ordene oss? Alle vi som er medlemmer i N.K.S. har et stort hjerte for organisasjonen. Et hjerte som brenner av medmenneskelighet og samfunnsengasjement. Vi trenger flere brennende hjerter, og derfor må vi må verve nye medlemmer! Landsmøtet i Stavanger bestemte å verve 2000 nye medlemmer netto per år, og det klarer vi. Tenk hvis alle hadde vervet ett medlem! For å få til det, må vi fortelle hvem vi er. Mange i lokalmiljøet kjenner sanitetsdamene, men hva står Norske Kvinners Sanitetsforening for? Fortell dem det, og ikke tro at alle vet det fra før! Det er vårt ansvar å bringe N.K.S.-arven videre. Når vi verver, jobber alle mot samme mål. Det må vi også gjøre på andre områder. Alle som sitter i lokalstyrer, basargrupper og lignende har et ansvar for å la strategisk plan og nye vedtekter være en naturlig del av møtet når dere skal sette opp budsjettene og bevilger penger. Dette var det dere medlemmer var med og stemte for på landsmøtet i form av nye retningslinjer for økonomiske bidrag. Disse må alle styrer kjenne. Landet har store forskjeller mellom bygd og by. I strategisk plan og formålsparagrafen kan dere finne noe som passer for deres arbeidsplan dette året. Tenk positivt! Positive ord gir positive handlinger. Hva skal vi gi til i år som kommer inn under kvinnehelse? Kanskje til forskningsfondene våre? Hva kan vi gjøre på kvinnehelseområdet der vi bor? Tenker dere slik under de strategiske områdene våre, vil dere se hvor mye dere kan utrette. Samtidig blir N.K.S. røde tråd tykkere og sterkere. Jentebølgen hører med under satsingsområdet kvinnehelse. Det å komme seg ut, gå en tur og gjøre noe sammen med andre, ja det er å bygge nettverk og oppnå bedre psyke. Psyken blir også styrket ved at en har tilhørighet til samfunnet hvor en bor, og at noen spør etter deg og savner deg. Et ordtak sier «ved å gi skal du få». By på deg selv. Vær med og gled andre i nærmiljøet ditt. La frivillighetsarbeid være en del av deg, og legg opp til et lavterskeltilbud. Trenger en for eksempel ha medlemsmøte hver måned? Kan en isteden ha møter fire ganger årlig, og helt åpne møter der ikke-medlemmer inviteres med? La sanitetsforeningen være en moderne møteplass for unge og eldre. Ta imot nye ideer. Se muligheter. Det gjør N.K.S. Vi er moderne og nytenkende. Det siste eksempelet på det er N.K.S. side på Facebook. Vi har også et spennende prosjekt om maiblomsten, som dere kan lese om i denne utgaven. Bruk deg selv og gjør en forskjell. Og følg hjertet! Ellen-Sofie Egeland første nestleder For få sjekkes for osteoporose Annenhver kvinne og hver tredje mann på over 50 år med håndleddsbrudd har så lav bentetthet at de bør tilbys behandling, viser en ny norsk studie. Det er urovekkende at flere ikke får tilbud om bentetthetsmåling, sier forsker Jannike Øyen, som har studert pasienter med håndleddsbrudd. De fikk målt bentettheten ved hjelp av en maskin, og resultatene har vakt internasjonal oppmerksomhet. 38 prosent av alle menn på over 50 år, og halvparten av alle kvinner, hadde så skjør bentetthet at det ble sett på som begynnende osteoporose, og ifølge norske retningslinjer bør behandling overveies. Samtidig viser internasjonale studier at bare en av ti håndleddsbruddpasienter får tilbud om utredning av osteoporose. Ifølge forsker Øyen er det trolig også for få som får tilbudet i Norge. Kilde: DAGENS MEDISIN Sporty jenter lekker mest Aerobic-jenter lekker dobbelt så mye som håndballspillere. Aller mest plaget av inkontinens er kvinnelige trampolinehoppere på landslagsnivå. I denne gruppen lider 80 prosent av ufrivillig urinlekkasje. Dette skyldes den voldsomme belastningen trampolinehopping har på bekkenbunnsmuskulaturen. Flere eldre kvinner enn menn Ved årsskiftet var det 220.000 personer over 80 år i Norge. Det er nesten dobbelt så mange kvinner som menn i denne aldersgruppen. Antallet kvinner over 80 år var 142.400, mot 77.600 menn. Av Norges totale befolkning på 4.858.200 personer ved årsskiftet var det et lite kvinneoverskudd, 2.431.450 kvinner mot 2.426.750 menn. Kilde: NTB Kilde: klikk.no 04 Fredrikke nr. 2 / 10 Fredrikke nr. 2 / 10 05
N.K.S.-institusjon brusetkollen Med sikringssnor ut i verden Bygningene på Brusetkollener er vernet. Etter 18-årsdagen må barnevernsbarn ta steget ut i verden. Da hjelper det å ha noen å spørre om alt fra en kaputt oppvaskmaskin til pengetrøbbel. Og ikke minst indisk mat. Tekst og foto: alf tore bergsli Jeg var veldig dårlig. Hadde sett så mye drap og var plaget av mareritt. Derfor gjorde jeg masse rare ting. Her på Brusetkollen fikk jeg heldigvis masse hjelp. Arash, 20 Store planer: Arash (20) er russ i år med store gifte- og studieplaner. Han tror ettervern kan være en svært god hjelp for barnevernsbarn etter fylte 18 år. Jeg har mange venner som har fått problemer. De hadde ingen til å hjelpe seg. Noen er blitt alkoholiserte og driver bare rundt, sier han. Nå er jeg skikkelig spent altså, Mia, lyder Tine Sveens stemme fra kjøkkenet. Det er jeg også. Jeg har aldri lagd dette før. Ingen fare. Mias indiske kyllinggryte putrer mildt og appetittvekkende. Hovedbygningen på Brusetkollen i Asker fylles opp av duften. I storstuen, under veggen prydet med rev, ulv, bjørn og andre nordlige dyre- og plantearter, står tallerkener, bestikk og glass oppmarsjert i striks orden. Dyretavlen er et spor etter Brusetkollens første eiere, Asker-kunstnerne Otto og Tilla Valstad. Den gang ble bygningen drevet som friluftsskole. Tegningene hadde en pedagogisk funksjon i det som den gang var et skoleværelse. I dag er storstuen en del av et større barnevernsenter i regi av Oslo Sanitetsforening. Og, akkurat denne kvelden: Åsted for den ukentlige middagen med ungdommer som er på såkalt ettervern. Sophie-valget Tilbudet er for tidligere barnehjemseller fosterbarn som har flyttet ut til egne boliger, men som likevel har et ønske om å få hjelp og støtte fra Brusetkollens stab og dele erfaringer med de som er i samme situasjon. Tilbudet heter Sophie og drives av de tre ansatte Tine Sveen, Tom og Lisbeth Eskedal. Tiltaket, som er frivillig, er ment å dempe den stygge statistikken over skjebnen som venter mange barnehjemsbarn etter at de fyller 18 år. Møtet med verden utenfor kan nemlig være sjokkartet. Penger, studier og arbeid veien til kriminalitet og rusproblemer er ofte kort. Kun tre av ti kan sies å klare seg godt senere i livet, ifølge statistikken. For dem som benytter seg av tilbudet om ettervern, rettet mot aldersgruppen 18 23, er imidlertid statistikken mindre dyster. De har nemlig rundt 50 prosent større sjanse for å fullføre videregående og ta høyere utdanning. De er også mer tilbøyelige til å komme seg inn i arbeidslivet og klare seg uten sosialhjelp. Arash (20) kjenner flere som sliter med livet etter at de har forlatt barnehjemmet. 06 Fredrikke nr. 2 / 10 Fredrikke nr. 2 / 10 07
N.K.S.-institusjon brusetkollen Jeg har mange venner som har fått problemer. De hadde ingen til å hjelpe seg. Noen har blitt alkoholiserte og driver bare rundt, sier han. Høyskole-hurra Ungdommene vi møter denne kvelden er imidlertid preget av optimisme. Over grytene har de diskutert spørsmål om kjærlighet, studier, samt de mer prosaiske sidene av livet. Nå er det bare litt venting før maten skal på bordet. Med ryggen mot oss, står Brian (18) og snakker i telefonen, mens han kikker ut vinduet mot oslofjorden dypt der nedenfor åssiden. Dagen er stor. Han har nettopp fått svar på søknaden til en høyskole i Oslo. Han kom inn på spilldesign ved NITH. Faren i andre enden av linjen er stolt over sønnen. Brian smiler litt blygt, men stolt. Mulighetenes dører er ikke alle låste. Livet lar seg forme. Nyheten vakte da også glede blant alle de tilstedeværende. Neste tirsdagsmiddag er det varslet en sukkerholdig feiring. Dataspill er alltid noe jeg har hatt lyst til å jobbe med. Å få det brevet var deilig, sier han. Nevnte Arash ble født i Afghanistan. Han har et sterkt engasjement på landets vegne. Ønsket om å ytre seg mot Taliban og den voldsutøvelse han har opplevd er sterkt. Foreldrene ble da også drept av Taliban da han var ti. Tanten adopterte ham. Hennes ektemann var med i Taliban. «En forferdelig person» sier Arash om ham. Illustrerende kort. Som eneste familiemedlem kom Aresh til Norge i 2005. Reisen hit gikk gjennom mange land. Han så en person dø og bli etterlatt på den farefulle ferden. Menneskesmuglerne som guidet dem hadde bare trukket på skuldrene. Jeg gråt masse da jeg kom til Norge. Det var jo ingen andre med meg. Jeg trodde søsknene mine var døde. Jeg var veldig dårlig. Hadde sett så mye drap og var plaget av mareritt. Derfor gjorde jeg masse rare ting. Her på Brusetkollen fikk jeg heldigvis masse hjelp, sier han. Russ med gifteplaner I to år gikk han til psykolog, gjennom et tilbud på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Imens lærte han seg norsk og fikk etter hvert flere venner. I dag bor han på hybel, men er ofte innom avdelingen her. Tross sin tøffe fortid er han hjelpsom og vennlig, med kort vei til et smil. Da jeg begynte på videregående skole fikk jeg masse hjelp. Tine, Tom og Lisbeth har for eksempel hjulpet meg med lekser og mye annet, sier han, med et nikk til Brusetkollens ansatte. Han er russ i år. Målet er å begynne på enten jus- eller sosionomstudier. Men i Belgia venter noen som nok likevel kommer til å forrang. Jeg har kjæreste og ønsker å gifte meg neste år. Det er på tide. Dessuten er jeg lei av skole og har lyst på et friår. Helt siden jeg kom til Norge har jeg gått på skole, sier han. Gifteplanene ble delt med en venn, Forbereder middagen: En indisk rett basert på kyllinglår skal lages. som måtte sette foten ned for framgangsmåten Arash hadde sett for seg. Jeg spurte om jeg kunne sende gifteringen i posten, humrer han. Form, farge og fly Nevnte Mia har nok å henge fingrene i. Og ikke bare den indiske gryten. Hun har fulle timeplaner. Tar formgivningsfag og arbeider. Å flytte ut i egen leilighet var befriende, selv om hun av og til må ringe Brusetkollens stab for hjelp med alt fra å få legetime til å finne ut hva man gjør når oppvaskmaskinen ryker. Å bo for seg selv er veldig morsomt, brusetkollen Oslo Sanitetsforening kjøpte eiendommen fra Asker-kunstnerne Otto og Tilla Valstad i 1922. Kjøpet ble finansiert gjennom Sanitetforeningens salg av den kjente maiblomsten. Ekteparet drev så Brusetkollen som friluftsskole i samarbeid med Sanitetsforeningen og Oslo kommune. Bekjempelsen av tuberkulose sto sentralt. Bygningen er fredet. Etter hvert ble Brusetkollen et privat barnevernsenter med eget styre. Institusjonen er non-profit. Senteret har seks avdelinger som tilbyr blant annet plasser for barn og ungdom i beredskapshjem, omsorgsbaser (forsterket fosterhjem), hybeltrening, korttidsplasser for grunnskoleelever med særegne behov, oppdragsbaserte utredninger m.m. Senteret har inngått to avtaler med statlige myndigheter: Med Barne-, ungdoms og familieetatens region øst om 18 plasser for barn og unge, og med Oslo kommune om 8 internatplasser for grunnskoleelever. Kilde: Brusetkollen.no Hjelper hverandre: Mia har kjøpt inn ingredienser til å lage en indisk rett, basert på kyllinglår. Alle ungdommene hjelper til med å få middagen i stand. Inspirasjon: Gode påminnelser henger tydelig framme ved inngangen til kjøkkenet. Folkedrakt: Brusetkollen var tidligere friluftsskole. Alle barna var den gang ikledd folkedrakter, som denne er et eksempel på. Jeg gråt masse da jeg kom til Norge. Det var jo ingen andre med meg. Arash, 20 08 Fredrikke nr. 2 / 10 Fredrikke nr. 2 / 10 09
N.K.S.-institusjon brusetkollen selv om det noen ganger kan være litt dårlig, også. Men jeg er egentlig veldig lite alene mellom skole, jobb og å være med Sophie-gruppen, sier hun. Ved siden av Mia, Brian og Arash, har ytterlige to ungdommer møtt opp. En 17 år gammel gutt og skoleelev, og 20-åringen «Natasja», som ikke ønsker det virkelige navnet sitt på trykk. Hun har flere ønsker om framtiden, og har ennå ikke helt bestemt seg. Kanskje begynner hun på helse- og sosiallinjen, etterfulgt av allmenn påbygning. Som flere andre tidligere barnehjemsbarn vurderer hun å arbeide i den sektoren som har støttet henne opp gjennom oppveksten. Eller kanskje hun rett og slett skal ta helt av, og få seg jobb som flyvertinne? Jeg elsker å reise, og det virker å være en kul jobb, forklarer hun. Middagsprat Ute skumrer det. Skulpturen av jordkloden på tunet får grensene mellom sine kontinenter visket ut. Så kommer middagen på bordet. Alle har bidratt med matlagingen, men oppskriften er Mias. Hun jobber på kafé og fikk oppskriften på den måten. Kyllinglårene var det ingenting å si noe på, selv om det altså er første gang hun lager den. Bifallene kommer hyppig mellom spøker og diskusjoner. Oppe fra veggtavlen titter reven sultent ned på bordet. Dere har vært flinke i dag, sier Tine. Det synes jeg òg, kommer svaret kjapt og bestemt. Ved siden av den ukentlige middagen og to årlige ferieturer, er det også andre aktiviteter. To ganger i året drar de på ferietur. I fjor dro de for eksempel til Kroatia. I tillegg arrangerer de jevnlige aktiviteter av mindre omfattende art. Tanken er å introdusere nye områder for ungdommene, gi dem opplevelser og få dem til å finne den indre roen. Jentene drar for eksempel ukentlig på yogatrening. Gutta har for eksempel dratt på go kart. For å si det sånn: Den ene gangen vi gjorde det, var det nok å snakke om i bilen etterpå, gliser Tom. Yogavending Ganske tradisjonell kjønnsdeling, med andre ord. Det vil si: helt til i dag. Plutselig ymter nemlig 17-åringen frampå om at han egentlig ikke hadde noe imot å bli med på yoga. Flere av guttene tar en liten tur i tenkeboksen før de alle vender tommelen opp. Er du også med, Tom? spør 17-åringen. Klart jeg er med. Men bare så det er klart: Jeg får ikke til å bøye meg stort. Jeg har vært på yoga tidligere, og da lo bare alle av meg, humrer Tom. Alle stiger ombord. Og vips! tar ungdomslivet inn på en ny vei mot ny mestring. Hva gjør det vel om det knaker litt i leddene når man har hverandre å støtte seg på? ettervern 40.400 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i 2006, en dobling siden 1990. Antall ettervernsklienter har økt fra vel 550 på midten av 1990-tallet til nesten 2.100 i 2005. Det frivillige tilbudet er for unge mellom 18 og 23. Ved fylte 18 år vil mange oppleve en brå overgang, betegnet som komprimert og akselerert. Barnevernsungdom tvinges til å gjennomføre overgangen til voksen alder svært tidlig og på kort tid. Kun 20 prosent av barnevernsklienter oppnår en «positiv voksenkarriere». I dette ligger at personen oppfyller minst tre av fire kjennetegn; fullført videregående skolegang, inntekt over 200.000, ikke arbeidsledig og ikke mottatt sosialhjelp. Flere er arbeidsledige og mottar sosialhjelp. De har lavere inntekt og dårligere helse enn andre. Guttene gjør det dårligere enn jentene. De som får ettervern har 47 prosent større sjanse for å fullføre videregående utdanning og ta høyere utdannelse, færre er arbeidsledige og færre mottar sosialhjelp enn barnevernsbarn som ikke mottar ettervern. Alle barnevernsbarn har lovpålagt rett til å få vurdert behov for videre oppfølging etter at de fyller 18 år. Takker man nei, stenges porten til barnevernet for godt. Kilde: Voksne for barn (vfb.no), NOVA-rapport 3/2008: «Barnevernsklienter i Norge 1990 2005», Familiestiftelsen.no Skulptur: På tunet står en skulptur som forestiller jordkloden. Et symbol på livet som venter utenfor barnehjemmet, så vel som de mange herkomstene barna som bor der har. Utsmykking: Storstuen i hovedbygningen er utsmykket av Otto Valstad, den gang rommet ble brukt til klasserom. Ved å kikke opp på veggen skulle barna kunne lære seg litt om fauna. Ettervern: Med støtte fra Oslo Sanitetsforening arbeider Kristian Bredby og Tine Sveen med å gi barn og unge et best mulig liv på Brusetkollen barnevernsenter. Da er de også engasjerte i hva slags hjelp de unge får også etter fylte 18 år. 10 Fredrikke nr. 2 / 10 Fredrikke nr. 2 / 10 11
N.K.S.-institusjon brusetkollen Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble stiftet i 1896, og er en frivillig medlemsorganisasjon. Med 53.000 medlemmer fordelt på 1300 lokalforeninger er vi Norges største kvinneorganisasjon. Vi har en solid lokal forankring. N.K.S. har som formål å bidra til et trygt og inkluderende samfunn, og våre medlemmer yter en betydelig frivillig innsats innenfor helse- og sosialområdet. Gjennom vårt arbeid har vi spesielt fokus på å bidra til bedre livsvilkår for kvinner. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral. Mykningsmiddel for knallhard start Gjør en forskjell Gi deg selv en meningsfylt fritid Styrk ettervernet, formaner de ansatte ved Brusetkollen. Tekst og foto: alf tore bergsli Sammen med resten av staben på den sanitetsforeningsdrevne Brusetkollen, håper institusjonssjef Kristian Bredby på både lovendring og en generell oppgradering av tilbudet til barnehjemsbarn etter at de fyller 18. Rundt 2000 unge har per i dag takket ja til tilbudet i Norge. Flesteparten ønsker imidlertid å kutte alle bånd til barnevernsinstitusjonene idet de fyller 18. Skulle man angre seg, er det imidlertid for sent. Mange har en type oppvekst som gjør det vanskelig å forholde seg til voksne. De kan ha opplevd overgrep, eller foreldre med rusproblemer eller psykiske ustabilitet. Ofte mangler de også et nettverk. Da blir verden ganske skummel når du er 18 år, forklarer Kari Aamodt, leder for avdeling Tilla. Vanskelig start Sammen med institusjonssjef Kristian Bredby og ettervernavdelingens leder Tine Sveen, gir hun flere eksempler på hvor etterlatte ungdommene kan bli, og hvordan de ofte faller mellom flere stoler. Én ungdom hadde for eksempel prøvd å spare opp penger til ferie, men da det ble oppdaget at han hadde penger stående på konto, ble neste utbetaling redusert med samme beløp. Han skulle ha gjemt pengene i madrassen. I stedet falt ferien i grus. I tillegg har mange av ungdommene utenlandsk opprinnelse og de fremmedklingende navnene gjør det vanskelig å få seg jobb. Imens dukker overraskende store strømregninger opp. Guttene mine spiser mye First pricemat, konstaterer Tine Sveen. Store kommuner, som Oslo, kan ofte ha de verste tilbudene, ifølge Kristian Bredby. Sammenligner man med «vanlige» ungdommer, er det ikke rent få som lener seg på foreldrene. Disse unge må derimot klare seg helt selv. De får et rom på et hospits og adressen til NAV, sier han. Ønsker angrefrist Ifølge staben må kommunene per i dag nærmest argumentere overfor staten hvorfor hver enkelt ungdom skal benytte seg av ettervern. De ønsker å endre lovverket slik at det blir omvendt, og at man også konkretiserer hva tilbudet skal bestå av, siden dette er ganske åpent for vid tolkning. I tillegg ønsker de å kunne innføre en angrefrist og heve tilbudet til fylte 25 år. De er også kritiske til en ensidig satsning på ordningen med fosterforeldre. Staten satser voldsomt på fosterhjem. I og for seg er det en god ting. Men man må unngå å bygge ned institusjonene. Mange barn og unge passer ikke inn i systemet med fosterhjem, og har flere avbrutte opphold bak seg. Det er ikke lett å knytte seg til et nytt familieliv. I tillegg er nok antallet potensielle fosterforeldre i Norge Flere sier: «Jeg har allerede foreldre. Det er ikke dét jeg trenger», forteller Kari Aamodt. Bredby mener et godt alternativ er små, oversiktelige avdelinger, slik som på Brusetkollen. Han understreker også hvor viktig det er å involvere foreldrene til barna og ungdommen og legge opp til en forutsigbarhet. Behovet for N.K.S. sine tjenester øker derfor ønsker vi å bli flere! Vi søker deg som vil: gjøre en forskjell bidra til et bedre samfunn drive med frivillig arbeid Sentrale arbeidsoppgaver er: å bidra til å skape gode opplevelser for barn som har det vanskelig å være en døråpner for innvandrer- og flyktningkvinner i nærmiljøet å skaffe midler til forskning på kvinners helse og livsvilkår å bidra til et trygt og inkluderende samfunn for alle å stimulere til økt fysisk aktivitet og sunne livsstilsvaner i ditt lokalmiljø N.K.S. tilbyr: spennende oppgaver knyttet til sentrale utfordringer i samfunnet markedets beste frynsegoder, bl.a. gleden over å gjøre en forskjell, fellesskap og en meningsfylt fritid fleksibel arbeidstid og valgfri stillingsbrøk mulighet til selv å bestemme innholdet i din jobb lokalforeninger over hele landet Å gjøre en forskjell er lettere enn du tror! I løpet av fem minutter kan du ha utrettet arbeid som får varige konsekvenser for deg selv og mange andre. Vi trenger deg som medlem eller støttespiller! For uforpliktende informasjon send sms med kodeord «medlem» til 907 71 938 og vi kontakter deg. Se våre nettsteder: www.sanitetskvinnene.no www.fastelavn.no 12 Fredrikke nr. 2 / 10 Fredrikke nr. 2 / 10 13
min dag i dag maiblomsten Ny giv Barn skal selge maiblomsten Fem sanitetsforeninger er i år med i et pilotprosjekt som går ut på at skolebarn selger maiblomster til beste for andre barn. for maiblomsten Positive: Sanitetskvinnene Ellen-Sofie Egeland (t.v.) og Tordis Undheim håper at «Min dag i dag»-prosjektet kan bidra at flere skoler vil være med på å selge maiblomster. Elevene ved Undheim og Vestly skole gleder seg til å selge maiblomster i år. Ekstra kjekt er det at pengene denne gang går til Norske kvinners sanitetsforenings prosjekt «Min dag i dag». Dermed får de hjelpe barn som ikke har det så greit. Prosjektet er basert på ideen barn hjelper barn. Fem foreninger deltar i årets pilotprosjekt. Vi ønsker å gi nytt liv til maiblomsten og bringe tilbake tradisjonen med at det er barn som selger den for å hjelpe andre barn. I Sverige har tilsvarende Majblomman enorm suksess med dette. Stiftelsen Majblomman hadde en omsetning på nesten 50 millioner kroner i fjor, opplyser generalsekretær Anne-Karin Nygård. Inntektene fra salget av N.K.S. sine maiblomster innenfor pilotprosjektet øremerkes Min dag i dag, som er organisasjonens landsomfattende tiltak for barn som har det vanskelig over tid. Vi baserer oss på den svenske suksessmodellen i dette prosjektet. Den innebærer at eleven, skolen og den lokale sanitetsforeningen beholder 10 prosent av inntektene hver. Resten, altså 70 prosent, går til å skape store dager for barn over hele landet. Det er sanitetsforeningene Time, Skjeberg, Kvernevik, Nesbyen og Narvik Unge Sanitet som deltar i pilotprosjektet. At de fem sanitetsforeningene tester ut den svenske modellen får ingen konsekvenser for salg og fordeling av inntekter av dette ellers i landet. Målet med prosjektet er å undersøke om dette er en metode vi kan benytte over hele landet på sikt, og som igjen kan bidra til at vi kan utvide aktiviteten Min dag i dag slik at det kommer flere barn til gode, sier Nygård. Vil du vite mer om svenske Majblomman kan du besøke deres nettside www.majblomman.se. Tekst og foto: sjur o. anda Det er kjekt å være med å hjelpe slik at andre barn får det bedre, sier Ida Høie. Hun går i fjerde klasse ved Vestly skole i Time kommune på Jæren. Vi treffer henne sammen med klassekameratene Kristin Klakegg Egeland og Johannes Time Bø. På Vestly er det elever i tredje og fjerde klasse som selger maiblomster. Vi var med i fjor, det gikk veldig bra. Men det er ekstra bra at pengene går til at noen andre får en kjekk dag, sier Johannes. Time sanitetsforening er sammen med ni andre foreninger med på et pilotprosjekt der pengene fra maiblomstsalget går til prosjektet «Min dag i dag». Dette er et tilbud til barn mellom 3 og 18 år som av ulike grunner opplever at livet ikke er så enkelt. Tanken er å gi barna gode opplevelser, slik at de får fornyet styrke til å møte sine utfordringer. Gjennom positive minner kan en gjøre tøffe dager lettere. Hvis resultatene fra pilotprosjektet er positivt, skal det utvides til også å gjelde alle andre ved fremtidig maiblomstsalg. Ekstra motivasjon Maiblomstinntektene har vanligvis gått til sanitetsforeningens generelle arbeid. Håpet er at prosjektet kan gi maiblomstene en ny giv. Jeg tror dette kan bidra til at flere vil være med på maiblomstarbeidet. Det har vært nede i en bølgedal nå. Tidligere var dette noe alle gjorde, sier Ellen-Sofie Egeland, nestleder i Time sanitetsforening. Hun er stolt over innsatsen fra de unge. Det er veldig positivt at de gjør en innsats for andre. Ungene har bare godt av å bidra til hjelpe barn som ikke har det så godt. Samtidig blir hjelpen mer virkelig for dem, når pengene går til et konkret tiltak, sier Egeland. Responsen på det nye opplegget har vært svært bra. Undheim skole har ikke vært med på noen år, men da rektor Tordis Sandvik fikk høre om det gode formålet var hun ikke sein om å si ja. Det er kjekt å kunne bidra til dette, sier Sandvik. På Undheim skole er det syvende klasse som skal stå for salget. Dette er kjempebra, og vi skal gjøre vårt beste for å selge så mye som mulig. Det er alltid kjekt å kunne hjelpe, sier Mailise Livastøl, en av mange ivrige selgere. En ekstra motivasjon kan være at ti prosent av salget går til klassen og ti prosent går til selgeren. Tradisjon I 40 år har Time sanitetsforening vært med på maiblomstsalget. På mange måter er det en markering av at våren og sommeren er på vei. Før var dette en stor ting. Ungene pyntet syklene og gledet seg til salget. Det hadde vært kjekt hvis noe av denne stasen hadde kommet tilbake, sier Egeland. Sanitetskvinnenes oppgave i arbeidet er å distribuere blomster som skal selges, og å samle inn penger etterpå. Og penger blir det av det. På Vestly skole, som er en liten bygdeskole på Jæren, samlet de i fjor inn 4.000 kroner. Det skal i alle fall ikke bli mindre i år, sier Tordis Undheim, leder for sanitetskvinnene på Vestly. Foran fra venstre: Ida Høye, Kristin Klakegg Egeland og Johannes Time Bø går i fjerde klasse og skal selge på vegne av Vestbly skole. Syvendeklassingene i bakgrunnen går på Undheim skole. Nederst fra venstre: Kjartan Love Ree, Ragnhild Sikveland, Tormod Taksdal, Ingvald Undheim og Morten Undheim. Øverst fra venstre: Maylise Livastøl, Anita Rosland Risa, Anja Ree Fosse, Oda Aarrestad, Eline Ødegård Egeland og Ronny Skårland. 14 Fredrikke nr. 2 / 10 Fredrikke nr. 2 / 10 15
intervjuet sunniva ørstavik Ønsker kø: Det nye likestillingsombudet vil ha lange køer utenfor døren av folk som ikke lenger finner seg i å bli urettferdig behandlet. sunniva ørstavik YRKE: likestillings- og diskrimineringsombud ALDER: 42 år Vokter av rettferdighet Hun har en stillingstittel på 36 bokstaver. Jobben er å sørge for at ingen i Norge blir urettferdig behandlet på grunn av sin tro, hudfarge, seksualitet, kjønn, funksjonsevne eller graviditet. Skam er det farligste ordet hun vet om. Og hun liker bråk, masse bråk, for da skjer det noe. Tekst: beate framdal Foto: per-åge eriksen Folk skammer seg alt for mye, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik, og fortsetter: Skam er et livsfarlig ord, som fører til selvstigmatisering. Du stigmatiserer deg selv når du begynner å lage forklaringer på hvorfor du holdes utestengt fra de arenaene andre har adgang til. Utestengningen kan skyldes at du er homofil, eller at du er brun i huden. Jeg har snakket med innvandrerungdom som forteller at de lyver overfor venner når resten av gjengen skal ut på byen. Ved å si at foreldrene forbyr dem å gå, slipper de nedverdigelsen av å bli nektet adgang ved venners påsyn. I dag i Norge i 2010 krenker vi menneskers verdighet, og dette kan skje når for få reiser seg og roper nei. Utesteder som nekter folk adgang på grunn av hudfarge risikerer ingenting. Denne diskrimineringen får ingen konsekvenser for eksempelvis retten deres til å selge alkohol. En av hovedårsakene til at krenkelsene skjer gang på gang, er at de er vanskelig å bevise. Vi må få på plass et system som fanger opp diskrimineringen, sier Sunniva Ørstavik. Sterkt engasjement Det «nye» likestillings- og diskrimineringsombudet har allerede bak seg de første 100 dagene i sjefsstolen. Hun har hovedfag i sosiologi og har også jobbet som forsker. - Flere av oss burde ha en identitet i det store solidaritetsarbeidet sanitetskvinnene gjør. Sunniva Ørstavik 16 Fredrikke nr. 2 / 10 Fredrikke nr. 2 / 10 17
intervjuet sunniva ørstavik I 4. etasje i Mariboes gate 13 i Oslo er det et menneske med brennende engasjement som har inntatt rettferdighetens hus, og som ikke har lyst til å gi seg før alle samfunnets porter står på vidt gap. Dagen etter den internasjonale kvinnedagen kunne hun glede seg over at Stortinget vedtok forbud mot å spørre kvinner om de er gravide når de søker jobb. At kvinner blir gravide og får barn er hele grunnlaget for samfunnet vårt, sier Sunniva Ørstavik, og stiller seg komplett uforstående til at noen i det hele tatt kan se på vordende mødre som en kostnad. Den dagen vi fikk intervjue henne, var hun ute i Dagsavisen og ville avskaffe landets helsesøstre. Ikke yrkesgruppen, for den har hun stor respekt for. Det var tittelen hun vil avskaffe. Hvor viktig er det med kjønnsnøytrale yrkestitler? Det er ingen viktig sak, men den er viktig likevel. Det rocker jo ikke for en gutt å si at han har lyst til å bli helsesøster eller jordmor. Denne yrkesgruppen gjør en veldig viktig jobb for barn og unge, men at en gutt skal omtale seg som søster eller mor det er jo forståelig at kjennes litt rart, sier Ørstavik. Det er ikke bare tittelen alene som får likestillings- og diskrimineringsombudet til å lette fra stolen i sitt faglige engasjement. Hun synes ikke testosteronet bør avgjøre yrkestitler eller hvem som skal få lov til å hoppe i Holmenkollen. Makt og posisjoner er maskulinisert, og knyttes opp til menn. Omsorg og liten innflytelse knyttes til kvinnerollen. Jeg vil ha bort alle disse kjønnsstereotypiene. Vi burde egentlig ikke hatt noen debatt om kvinnelige hoppere. Den diskusjonen burde tilhørt fortiden, sier Ørstavik. Ønsker seg køer og bråk 42-åringen mener hun har fått drømmejobben. Egentlig skulle hun tilbake til jobben som generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Frem til i fjor sommer hadde hun tatt et sabbatsår med familien. I høst kom telefonen med tilbudet det må være umulig å si nei til når du er glødende opptatt av rettferdighet og mangfold. Fortsatt må jeg klype meg selv i armen for å forstå at det er sant, smiler hun. Mens andre sjefer som er satt til å tjene folket ønsker at alle skal bli fornøyde, ønsker Sunniva Ørstavik seg de mange som føler seg urettferdig behandlet. Hun håper at når hennes periode på seks år er over, er det en selvfølge for dem som føler seg diskriminerte å oppsøke Mariboesgate 13. Ombudet er, og skal være, et lavterskeltilbud for dem som blir diskriminerte. Egentlig hadde det vært best om vi hadde et samfunn der det ikke var diskriminering i det hele tatt, men slik er det ikke. Jeg håper at når mine seks år er over, så står det lange køer av folk på utsiden som vil inn å melde fra om at de forskjellsbehandles uten grunn. I det du tør tale din sak, er du i gang med å ta verdigheten din tilbake. Jeg vil at alle mennesker skal få leve et verdig liv. Folk er for snille, og finner seg i å bli holdt nede, konstaterer hun, og gir oss et dagligdags eksempel på hvordan enkelte grupper fratas retten til et verdig liv. Mennesker i rullestol har i vinter på grunn av for dårlig snørydding ikke kommet seg ut og rundt som de vil. De blir fratatt friheten til å bevege seg fordi kommunen har dårlig råd! Det er ikke retterferdig, fastslår hun. Provoseres av fordommer Har du alltid vært opptatt av rettferdighet? Ja. Allerede som bitteliten stilte jeg alltid spørsmål om forskjeller og hvorfor. Hjemme i gangen hos oss hang det Allebarn-har-rett-til plakater. Jeg vokste opp i et hjem med mye fokus på rettigheter og likestilling. Vi prøvde oss på familieråd på søndager. Det gikk ikke så bra. Vi barna var opptatt av mer godterier og færre regler, mimrer Ørstavik. Nå handler rettigheter om langt alvorligere ting. Stikkord er fordommer og myter som blir sannheter. Somaliske kvinner får høre at de føder barn for å få kontantstøtte, mens vi hvite kvinner setter barn til verden av kjærlighet. Tenk å være mor og leve med den fordommen mot seg, reflekterer Ørstavik. Med seg i kampen mot urettferdighet og ekskludering har hun både lover og regler. Vi har i dag et godt lovverk som gir god beskyttelse, men problemet er at altfor mange ikke sier fra. Hvor er de gruppene som blir diskriminerte i dag, men som vi ennå ikke har sett?, spør hun. Jeg har vært opptatt av forskjellsbehandling siden jeg var bitteliten. Sunniva Ørstavik Vekk med boksene Hun liker ikke at vi har en tendens til å behandle folk som grupper, i stedet for å se på individet. Det hindrer oss i å se på dem som mennesker som deg og meg. Ørstavik vil ha vekk alle bokser. Og hun vil ha et språk der det er plass til alle, altså uten rådmenn og helsesøstre. Vi må lage vidåpne bokser som har plass til alle, sier Sunniva Ørstavik, og legger til at det er håp, og at utviklingen går fremover. Hvem ville for noen år siden trodd at USAs neste president skulle være svart, og motkandidaten en kvinne? spør hun. Ørstavik er stor tilhenger av frivillige organisasjoner. Ingen utgiftspost: Ørstavik fnyser av at en kvinne med barn i magen kan bli sett på som en utgiftspost av en arbeidsgiver. Hadde ikke vi kvinner fått barn, ville ikke samfunnet overlevd, påpeker hun. 18 Fredrikke nr. 2 / 10 Fredrikke nr. 2 / 10 19
Motor: Frivillige organisasjoner som sanitetskvinnene er en motor for å få til endringer, sier likestillings- og diskrimineringsombudet. Vi har mye å lære av dem. Men organisasjoner må aldri tro noe annet enn at de er et virkemiddel for saken. Jeg er stor fan av frivillige organisasjoner, da de er en viktig motor i samfunnet vårt. Det er så flott når folk bruker engasjementet sitt å være til nytte for andre enn seg selv. Dette er en forutsetning for de endringer som må til, sier Ørstavik. Gjennom jobben i Rådet for psykisk helse ble hun kjent med Norske Kvinners Sanitetsforening. Erfaringene fra dette samarbeidet gjør at Ørstavik har stor respekt for organisasjonens arbeid. Landets første helsestasjoner og barnehager ble startet takket være at sanitetskvinnene brydde seg. Flere av oss burde ha en identitet i det store solidaritetsarbeidet sanitetskvinnene gjør. Dere må komme dere ut av boksen. Før jeg ble kjent med N.K.S, trodde jeg det var en gjeng med perlekjededamer. Dette er jo helt feil, og er en fordom som sanitetskvinnene må jobbe for å få fjernet, lyder utfordringen fra det nye likestillings- og diskrimineringsombudet. intervjuet sunniva ørstavik Likestilling: Jentene på Elvebakken videregående skole som jeg møtte 8. mars, sa at de ikke blir behandlet annerledes enn gutta, og synes det er likestilling i Norge. Helt til vi begynte å snakke om likelønn, forteller Sunniva Ørstavik Magasinet BUNAD. Elsket av mange, men ukjent for langt flere. Bli kjent med oss! Folk er for snille, og finner seg i å bli holdt nede. Sunniva Ørstavik I Magasinet BUNAD finner du fyldige reportasjer og flotte bilder av bunader fra hele landet. Bli kjent med mange av våre dyktigste bunadtilvirkere, sølvsmeder, historikere og andre spennende personer som har masse kunnskap om vår draktskatt! Magasinet BUNAD selges hos Narvesen og i en rekke husflids- og museumsbutikker. Besøk våre internettsider: www.bunad-magasinet.no Abonnér på Magasinet BUNAD NÅ! og få et tidligere nummer GRATIS! Ja takk! Jeg vil gjerne abonnere på Magasinet BUNAD Pris KUN kr. 295,- pr. år. (4 utgaver rett i postkassen, før bladet kommer i kiosken) Jeg får da også et tidligere nummer på kjøpet. Foto: Eva Brænd Navn:... Adresse:... Postnr./Sted:... Send kupongen til Magasinet BUNAD AS. Pb. 93, 3441 Røyken. Du kan gjerne bestille på telefon 31 28 09 10. Du kan også bestille direkte på: www.bunad-magasinet.no/fredrikke 20 Fredrikke nr. 2 / 10 Fredrikke nr. 2 / 10 21
N.K.S. internasjonalt Dagbok fra en uke: FNs kvinnekommisjon i New York Timer med køståing, foredrag om kondomer for kvinner og stormende applaus for Norges likestillingsminister er noe av det N.K.S. generalsekretær Anne-Karin Nygård opplevde da hun deltok på FNs kvinnekommisjon i mars. Nygård var en av flere tusen deltakere på kvinnekommisjonen, som hun deltok på gjennom stipend fra FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål, se faktaboks). Tema på Kvinnekommisjonen 2010 var «Beijing + 15», og handlet om iverksettingen av handlingsplanen som ble vedtatt på FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995. Hvor langt har vi kommet? To hovedtema var satt opp; «Kjønn og økonomi» og «Kjønn og miljø/klima». Søndag 28. februar Søndag kveld var det felles middag med «FOKUS-gruppen» hvor opplegget ble gjennomgått. Kommisjonen var lagt opp slik at hvert enkelt land, ved den aktuelle minister, legger frem landets status i «The General Assembly». Så er det hundrevis av seminarer som en kan delta på. Fast, daglig rutine for den norske delegasjonen var frokost med gjennomgang av dagens aktiviteter og hvem som skulle delta på hvilke seminarer. Dette ble valgt ut fra hva som var viktig for FOKUS og Norge. Mandag 1. mars Mandag morgen deltok jeg på en rundbordskonferanse om menneskehandel. Her deltok alt fra journalister til tidligere FBI-agenter. Det var fokus på at dette ikke er et nytt problem, men at «verden lukker øynene» og at mye penger er involvert. Noe av hovedbudskapet var at vi har lover, så mangel på lovgivning kan ikke brukes som unnskyldning lenger. Ofrene må avkriminaliseres og gis beskyttelse og trygghet slik at de kan fortelle. Senere på dagen deltok jeg i et arrangement i regi av det norske konsulatet i New York og New Yorks Kvinneforum i Det skandinaviske hus. Det ble en spennende debatt etter at statsråd Audun Lysbakken hadde innledet om den norske modellen, om barselpermisjon, også for menn, og kvotering av minimum 40 prosent kvinner til i styrene. Han understreket betydningen av å ta i bruk politiske virkemidler for å legge til rette for at både kvinner og menn kan kombinere barn og karriere. Møteleder var den kjente amerikanske mannsforskeren og sosiologprofessoren Michael Kimmel. Han stilte spørsmålet «Er Norge fra Venus og USA fra Mars?» Svaret på det er vel JA. Så hastet jeg videre til nytt seminar; «Female condoms for all». Female condom er for mange nøkkelen til kontroll over egen kropp, til å forhindre uønsket graviditet, I fokus: Anne-Karin Nygård reiste med stipend fra FOKUS, som N.K.S. er medlem av. Her sammen med fungerende leder i FOKUS, Mette Moberg. unngå farlige aborter og ikke minst beskyttelse mot AIDS. I Brasil planlegges det å dele ut ti millioner kvinnekondomer gratis i 2010. Hvor viktig dette er, ble utrykt av en innleder fra Zambia; «Ingen kvinne skal ha det slik at hun må spørre mannen om å redde sitt eget liv, og nå er det slik at female condom er den eneste måten dette kan skje på». Om kvelden var det et arrangement i den norske ambassaden der statsråd Lysbakken på nytt deltok i debatt. Tirsdag 2. mars Det var spennende å følge deltakerenes respons på statsråd Lysbakkens offisielle innlegg. Han understreket at FN gjør en forskjell, men at FN også må tenke nytt i likestillingsarbeidet, og at en ny likestillingsstruktur må være på plass før FNs toppmøte i september. Kravet fra Norge er at det må etableres en likestillingsenhet i FN. Lysbakken pekte på at jenter og kvinner i mange land fortsatt blir sett på som annenrangs borgere. Budskapet var at likestilling lønner seg for den enkelte, for familien og for hvert enkelt land, rikt eller fattig. Etter innlegget var det enorm applaus og begeistringen ga seg også utrykk til positive tilrop. Onsdag 3. mars Denne dagen deltok jeg på et seminar i regi av WHO (Verdens helseorganisasjon) om kvinnehelse: «Hvordan er situasjonen 15 år etter Beijing?» En ting er klart; på ett område er det en internasjonal skandale dødeligheten blant mødre i verden har ikke gått ned. Det farligste en kvinne kan gjøre, er å føde. Hvert minutt dør en kvinne i forbindelse med svangerskap og fødsel. 99 prosent av disse kvinnene lever i de fattigste landene. 13 prosent dør på grunn av usikre aborter. Vold mot kvinner ble også tatt opp. Det er et verdensomspennende problem. Jeg fikk innblikk i hvordan det arbeides med å gi kvinner bedre tilgang til helsetjenester i blant annet India og Ghana. Betydningen av at jenter får utdanning var også tema, for som det ble sagt; «Hvordan kan jenter gå på skole når de må bruke seks timer om dagen på å hente vann?». Torsdag 4. mars Første del av denne dagen satte fokus på kvinner i media, og hvordan en kan bruke media for å få kvinnesaker på dagsorden. Vi hørte om en organisasjon som kaller seg «Vitner». De bruker video for å fortelle historier om kvinner i den hensikt å endre praksis, politikk og lover. Vi ble vist en svært interessant video fra parlamentet i Afghanistan der kvinnelige politikere forsøker å sette likestilling på dagsorden. Kvinnene forlater til slutt salen i protest. Hovedbudskapet på denne sekvensen var «Alle har en historie å fortelle» og «Alle historier kan skape forandring». Denne dagen var det også et spennende seminar der Norge, FN og Verdensbanken samarbeidet. Innholdet var viet et samarbeidsprosjekt i den hensikt å fremme kvinner i næringslivet. Noe av hovedinnholdet gikk ut på betydningen av å komme fra etableringen av små nettverk og mikrofinansiering til større entreprenørskap for kvinner. Det er viktig at kvinner som selvstendig næringsdrivende kan bli konkurransedyktige, også internasjonalt. Fredag 5. mars Hjemreisedagen deltok jeg på et seminar om kvinners deltakelse i politikk. Her møtte vi modige kvinner fra grasrotbevegelser i Honduras, Guatemala og Pakistan. Her er det kvinner som står på for at de skal komme i posisjon slik at de kan forandre verden. Vi møtte en kvinne som forteller at hun ville starte en organisasjon allerede som 14-åring. Men hun kunne ikke spansk, bare det lokale språket. Mannen hennes, som hun var gift med i 23 år, nektet henne å delta i organisasjonslivet. Men nå er hun fri ingen kan stoppe henne og hun reiser dit hun vil. Turen til New York er den første utenfor hennes eget land. Refleksjoner For over 100 år siden skrev Fredrikke Marie Qvam «Og alt dette fordi vi er dette ordet kvinde». I år 2010 kan det fortsatt sies- «alt det kvinnene i verden må tåle fordi vi er kvinner.» Det er bra at verdenssamfunnet ved FN erkjenner at slik kan det ikke være, og at endringer må skje. Jeg er glad for at jeg som kvinne er født og har fått vokse opp i Norge. Jeg er stolt og glad for å være generalsekretær i en organisasjon som tidlig erkjente at skal kvinner være likestilt, så må det egne tiltak til, for eksempel innen kvinnehelse. Jeg «hørte» et gjennomgående budskap i New York. Vi må ikke bare tenke små prosjekt og små nettverk. Nå er det på tide at kvinnene også inntar «motorvegen». Vi må tenke større og arbeide for at kvinner skal få formelle posisjoner i samfunnet. Dette gir meg trygghet for at N.K.S. har gjort et riktig valg ved å etablere Etiopiske Kvinners Sanitetsforening, en uavhengig kvinneorganisasjon godkjent av etiopiske myndigheter. Flerkulturelt kvinnemøte: Anne-Karin Nygård i Norges største kvinneorganisasjon møtte representanter fra Somalisk kvinneforening. Møte med ministeren: Anne-Karin Nygård knyttet kontakter i New York. Her møter hun barne-, likestillings-, og inkluderingsminister Audun Lysbakken. FNS KVINNEKOMMISJON (The Commission on the Status of Women-CSW) Ble opprettet 21.juni 1946. CSWs overordnede mandat er å fremme kvinners sosiale, økonomiske, politiske og utdanningsmessige rettigheter i alle FNs medlemsland. I år ble kommisjonen arrangert for 54. gang, fra 1. 13. mars i New York. FOKUS FOKUS (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål) er et kompetanse- og ressurssenter for internasjonale kvinnespørsmål med vekt på informasjonsformidling og kvinnerettet utviklingsarbeid. FOKUS overordnede mål er å bidra til å bedre kvinners sosiale, økonomiske og politiske situasjon internasjonalt. Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er en av 73 kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg som er medlem av FOKUS. FOKUS støttes økonomisk av NORAD og Utenriksdepartementet. Norske Kvinners Sanitetsforening har gjennom FOKUS fått NORADmidler som finansierer etableringen av Etiopiske Kvinners Sanitetsforening (Ethiopia Womens Healths Assiciation). I the big apple: Anne-Karin Nygård og Trine Talberg fra Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi). 22 Fredrikke nr. 2 / 10 Fredrikke nr. 2 / 10 23
N.K.S. nasjonalt Kjerringer, vi? Godt humør: Når medlemmene av Narvik Unge Sanitet avholder møte, så er stemningen veldig god. Latteren sitter løst, og timene raser av gårde. Fra høyre i bildet: Monika Andersson, Margrethe Nedrekild, Anne Karin Edorsen, Nina Engdahl Pedersen, Trine Steien, Jorunn Tufthaug og Merete Alpøy. Det startet med fem unge mødre for halvannet år siden. Nå teller Narvik Unge Sanitet 17 medlemmer, og forhåpentligvis blir det enda flere i framtida. De fleste medlemmene er nemlig småbarnsmødre. Tekst og foto: OLE PETTER BARØ HØGSET For halvannet år siden ble Narvik Unge Sanitet dannet. Da var det fem unge mødre som ønsket å være med i foreningen. For kort tid siden ble nummer 17 innrullert i Narvik Unge Sanitet, en sanitetsforening litt utenom det vanlige. Blogg og Facebook er eksempelvis to verktøy som ofte blir benyttet for å spre informasjon og kontakt mellom medlemmene, som for øvrig befinner seg i alderen 26 til 39 år. Vi ønsker å gjøre våre egne ting, og lage våre egne stier og veier. Det betyr ikke at vi ikke er tro mot sanitetsforeningens fokusområder. Vi bruker bare andre verktøy enn de tradisjonelle for å komme oss til målet. Vi skal være et supplement til Narvik sanitetsforening, ikke en konkurrent, sier Monika Andersson, Margrethe Nedrekild, Anne Karin Edorsen, Nina Engdahl Pedersen, Trine Steien, Jorunn Tufthaug og Merete Alpøy. 24 Fredrikke nr. 2 / 10 Fredrikke nr. 2 / 10 25