Samlingseffekt av trålsveiper i Barentshavet torskefiskeriet

Like dokumenter
BIFANGSTREDUKSJON I REKETRÅLFISKERIET I BARENTSHAVET Manu Sistiaga, Roger B. Larsen, Bent Herrmann, Jesse Brinkhof, Name Place Month 2016

En umulighet? Seleksjon ved svært høy tetthet av fisk Teknologi for et bedre samfunn

Tittel. Forfattere Ansvarlig institusjon Geografisk område Område/ Lokasjon Tidsrom Fartøy/ Registreringsnummer Lengste lengde/ HK Kilde

# 06. Tittel. Bruk av sorteringsrist i trålfiske etter sei, Haltenbanken Kjell Gamst Fiskeridirektoratet, Bergen Norskehavet, Haltenbanken

Prosedyre for rigging og bruk av Harstad trål i forbindelse med «Barents Sea NOR-RUS 0-group cruise in Autumn»

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)

Campelen 1800-Barents Sea NOR-RUS. Ref.id.: KS&SMS Prosedyre Side 1 av 8

Hirtshals prøvetank rapport

Fartøy: G.O.Sars. Område: Kysten av Finnmark. Formål: Utvikling av ny surveytrål. Tidsrom:

Hvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål?

Bunntråling i Barentshavet

Reketrål; praktisering av regelverk, yngelinnblanding og seleksjon, nord om N62

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

r a p p o r t f r a H A V F O R S K N I N G e n Atferdsbasert seleksjon i reketrål Forsøk med MS Fangst i Lyngenfjorden i Troms november 2005

ANBUDSGRUNNLAG FOR TOKT NR Blåkveitetokt i norsk del av Barentshavet, aug.-sep Toktnavn: Trål-øst-1

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN.

Referat fra styringsgruppemøte og arbeidsmøte den 13. og 14. februar 2017 på Nordsøcenteret, Hirtshals

Konkurransegrunnlag. Leie av en ferskfisk-/frysetråler og en fabrikktråler eller lignende til fiske etter blåkveite i mai 2006.

r.no canma.s w ww

FISKERIDIREKTØREN Bergen, LG/ KD

Prosedyre for rigging og bruk av Campelen 1800 under «North Sea NOR shrimp NDSK cruise in Jan. Nov.

Reketrålforsøk i Hopendjupet med F/F «Helmer Hanssen» i perioden

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

KAPITIBL 11. MASKEVIDDE OG INNRE1NINGER PÅ REDSKAP.

trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater :

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2004

TOKTRAPPORT SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2002

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

CRISP Erfaringer med ny teknologi. John Willy Valdemarsen Senterleder, CRISP

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

Mette Skern-Mauritzen

Delrapport i prosjektet "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevadfartøy" med vekt på arbeidspakke 2 og 3.

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

r a p p o r t f r a H A V F O R S K N I N G e n Rekeatferd under tråling Vertikalinngang og utsortering gjennom masker i trålbelgen

TOKTRAPPORT. FF G.O. Sars mars 2007 Tokt Metodetokt Pelagiske trålforsøk og forsøk med nytt bunntrålgear. Formål.

Rapport. Rekefiske med teiner. Et forsøk i Malangen feltet. Forfatter(e) Manu Sistiaga Bjørn Jørgensen

r a p p o r t f r a H A V FOR S K N I N G e n DEGREE- Miljøvennlig bunntrålgear Funksjonstesting av rullende bobbinser på sidegearet

Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Konkurransegrunnlag. Leie av fabrikk- eller frysetråler til merking av ung blåkveite i september - oktober Tokt nr:

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

~ ~~~~=~!~~~:~.~O~~::E:

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Konkurransegrunnlag. Leie av fabrikk- eller frysetråler til blåkveitetokt i april mai Tokt nr:

Toktrapport. Forsøk med automatisk sekkeutløser ved bruk av fangstbegrensningssystem for snurrevad

Toktrapport. Semi-pelagisk kystreketråling. SINTEF Fiskeri og Havbruk AS Fiskeriteknologi A Åpen

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Muligheter for forbedring av garnfisket

Konkurransegrunnlag. Leie av tråler til forsøk med en ny type plategear og løfteplater på torsketrål. Tokt nr:

Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet?

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

IT 10/94 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT

TOKTRAPPORT. F/F "Håkon Mosby" tokt nr:

Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Det var ikke gitt tillatelse til å undersøke sør for N i russisk økonomisk sone (RØS)

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Forsøk med sorteringsrister for utsortering av småreke utført i regi av Fiskeridirektoratet i 2015 og 2016

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MAKSEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN.

~ ~r~~~:~!~~~:~.~o~~:~e:

Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Tokt med snurrevadfartøyet "Gunnar K", 22. mars og mai 2011

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks I 85 Sentrum, 5804 BERGEN. Telex Telefux lf

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

FISKERIDIREKTORATET. Da bokstav g) i 22 ved en inkurie er falt ut av forskriften, gjengis forskriften i sin helhet med korrekt ordlyd: I. Virkeområde.

ANBUDSGRUNNLAG FOR TOKT NR Blåkveitetokt i norsk del av Barentshavet, aug.-sep Tokt navn: Trål-øst-2

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER

rapport fra havforskningen

ProCoEx tiltak for positiv sameksistens. Kan man tjene penger rundt oppdrettsanleggene?

TOKTRAPPORT. F/F "Michael Sars" tokt nr:

Konkurransegrunnlag. Leie av hekktråler til fangstforsøk med enkeltrål ved bruk av ulike sveipevinkler. Tokt nr:

FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima

[i] FISKERIDIREKTORATET

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F "G.O. Sars" og F/F "Eldjarn". FARTØY: AVGANG: Bergen 6. og 7. januar 1907.

Automatisering av foredlingsprosesser

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS,

Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

:Jo ~ / lf'35o 330 FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.V. I TRÅLFISKE ETTER REKER OG SJØKREPS.

Utvikling av teinebasert fiskeri og levende fangst for den mindre kystflåten

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Sammenlignende fiskeforsøk med bunnsatte og fløytede fisketeiner i fisket etter torsk i Varangerfjorden

FISKERIDIREKTORATET S1randi;a1en 229. Boks I 85 Sentrum BERGEN Tele>. 42 IS I Telefax llf

FishTech FHFs prioriteringer innen fiskeriteknologi

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

Transkript:

FISHTECH Ålesund 15. 16. Januar 2014 Samlingseffekt av trålsveiper i Barentshavet torskefiskeriet Presentert av Manu Sistiaga 1

Bakgrunn Fokus på energibesparelse og miljø generelt i fiskeri og spesielt i trålfiskeriene. Flere fisketrålere bruker semi pelagiske dører i torskefiskeriet. Usikkerhet rundt fisketap ved å løfte dører og sveiper. MULTISEPT prosjektet (NFR 216423/O70).

Mål i MULTISEPT Hovedmålet i MULTISEPT prosjektet er å redusere miljøpåvirkningen av trålfiskeriet i arktiske områder. Prosjektet fokuserer hovedsakelig på arktisk rekefiskeri og torskefiskeri. AP4: Evaluering av samlingseffekt i semi pelagisk multi tråling (PostDoc).

Forsøk om bord F/F Helmer Hanssen Et kort tokt i begynnelsen i mars 2013 ga lovende resultater men datamengden var ikke tilstrekkelig. Dermed ble et nytt tokt gjennomført i november. Målet med toktet var å vurdere om sveipene har noe samlingseffekt på torsk og hyse. Det ble forsøkt å ha minst mulig område variasjon og tidsvariasjon pga metoden.

Oppsett 1 Injector XF9 2200kg 6.5 m 2 Oppsettet ("Alternate haul" metoden) Alfredo nr.3 trål 450kg lodd Oppsett 2 a b c d e f g a = Hanefot (15.9 m) b = Hanefot forlengelse (3 m) c = Sveip 30 m d = Lodd Pos. 1; 4 m kjetting e = Sveip 45 m f = Lodd Pos. 2; 4 m kjetting g = Bunngiret 46.4 m + 9 m rockhopper

Overvåking av redskapet Vi brukte en kombinasjon av Scanmar og Marport sensorer for redskapsovervåkning. 1 sett Scanmar avstandssensor (Dører). 2 sett Marport avstandssensor (Dører og undervingene). 1 sett Marport dørsonde. 1 Scanmar høydesensor i hedlina. 1 Scanmar symmetri(hastighet) sensor i øver panelen.

Torsk Hopen Sveip vinkel = 23.65 Ca. 135 m 94.1 m 54.8m Ca. 16 m Minste differanse i fiskeareal mellom oppsettene var 39.3 m

Hyse Bjørnøya Sveip vinkel = 11.77 Ca. 75 m 54.2m 34.2m Ca. 14.5 m Minste differanse i fiskeareal mellom oppsettene var 20 m

Registrert data Vi fikk tilstrekkelig data for torsk i 32 hal i fiskeområdet 1 (Hopen) og 14 hal i fiskeområdet 2 (Bjørnøya). Dette ble til et sammenligningsgrunnlag for 16 par torsk og 7 par hyse. Vi prøvde å unngå prøvetaking av fangsten men vi var nødt til å gjøre det i 1 tilfelle for torsk og 4 tilfeller for hyse. Ellers ble all fisken målt til nærmeste cm. Redskapet var konstant overvåket og justert av skipperen og forskerpersonalet. Parametere slik som vann T, klokkeslett, Dybde, døravstand, avstanden mellom vingene, og høyde over bunn for hver av de dørene ble manuelt registrert hver 5. minutt. I tillegg ble registreringen av redskapsoperasjonene i hele toktet lagret.

Sammenligning av oppsettene CATCH COMPARISON Beregnes slik for hver lengdeklase: CC= ntest1/(ntest1 + ntest2) Brukes mest i statistisk og forskning. Varierer mellom 0 og 1. CATCH RATIO Beregnes slik for hver lengdeklase: CR= ntest1/ntest2 Brukes i forvaltning for å sammenligne effektiviteten mellom to redskap. Har ingen over verdigrenser.

Resultater Torsk

Resultater Torsk

Resultater Hyse

Resultater Hyse

Oppsummering av resultatene Vi hadde klare resultater for torsk som viser en signifikant merkbar samlingseffekt av sveipene. Resultatene viser i tillegg at med sveipelengden testet var samlingseffekten lengdeuavhengig. Resultatene for hyse var mindre klare (ikke signifikante for alle lengdeklassene) men det var færre hal og mindre differanse i dekningsareal mellom oppsettene. Resultatene viser en viss lengdeavhengighet men ikke helt klare tendenser. Hyse distribusjonen vi fant i området var tilstrekkelig for et slikt forsøk men alternate haul metoden krever veldig høyt antall hal for å nå god nok presisjon i resultatene. 15

Slutt kommentarer Faktorer slik som vann T og lys er vist å påvirke fiskeinnsamling i trålredskap (Ryer and Barnett, 2006). Dvs. at resultatene av disse forsøkene kan variere med parametere som årstid, dybde og fiskeområde for eksempel. Temperaturen i disse forsøk var lav og lys mangelen betydelig. Likevel var innsamlingseffekt forskjellen mellom oppsettene merkbar. Endringer i redskapet slik som sveipelengden skal også føre til endringer i samlingseffekten av redskapet (Engås and Godø 1989). Om døra har en samlingseffekt selv når den ikke er i kontakt med havbunnen, er den ikke tatt i betraktning i disse forsøk.

Slutt kommentarer Flere snurrevadbåter i området rundt Bjørnøya. Det er klare forskjeller mellom trål og snurrevad men i prinsipp har begge metodene en del til felles når det gjelder fiskeinnsamling. Om ikke noe annet viser resultatene i forsøkene at det er viktig å ha god kontroll og styring på tråldørene, spesielt når man fisker semi pelagisk. Det jobbes i MultiSEPT med å utvikle en styringssystem for tråldører slik at dørhøyden over bunn kan kontrolleres automatisk. Med en slik system blir bl. a. lettere for skipperne å holde dørene i en bestemt høyde. 17

Mer informasjon Tusen takk for oppmerksomheten!!! 18

19