KRISTIAN FREDRIK WIBORG Havforskningsinstituttet, Bergen. WIBORG, K. F UndersØkelser av akkar, Todarodes sagittatus (Lamarck)

Like dokumenter
KRISTIAN FREDRIK WIBORG Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

KRISTIAN FREDRIK WPBORG Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

AKKAR (TODARODES SAGITTATUS (LN'IARCK ) INNSIG OG FOREKOMST VED NORSKEKYSTEN OG TILSTØTENDE HAvOMMDER HOSTEN 1979-VAREN 1980

UNDERSØKELSER AV GONATUS FABRICII (LICHTENSTEIN) I NORSKEHAVET OG DET VESTLIGE BARENTSHAVET I FEBRUAR-SEPTEMBER 1980 OG JULI-SEPTEMBER 1981

KRISTIAN FREDRIK WIRORG og INGER MARIE BECK Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

REGISTRERING AV FISKELARVER I NORD-NORSKE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1971

INTERN TOKTRAPPORT ~ "Michael Sars" Bergen, 8. april 1980 Bergen, 19. april 1980 Bank- og havområder Tampen-Trænadjupet.

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

[ Gonatus fabricii (Lichtenstein). 1nvesti.gations in the Norwegian and. western Barents Seas, June-September 1982 and 19831

SKREIINNSIGET I LOFOTEN I [The spawning migration of Arctic cod in Lofoten in TORE JAKOBSEN. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

12/10-10/11: L. Andreassen? J.E. Nygård, 12/10-19/10: J. Sundet. 12/10-27/10: B. Endresen. 19/10-27/10: K.F. Wiborg.

KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANLØP:

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

BUNNFISKUNDERSØKELSER VED BJØRNØYA OG VEST -SPITSBERGEN

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Av KRISTIAN FREDRIK WIBORG Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Bjørnar Ellertsen Webjørn Melle

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb

FOREKOMST AV FISKELARVER I NORD-NORSKE, KYST- OG BANKFARVANN VAREN 1969

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)

SKREIINNSIGET I LOFOTEN I 1978 [~he spawning migration of Arctic cod in Lofoten in TORE JAKOBSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

Markedet for torsk i EU

okter med ((G.M. D A N NE VIG,) NR ISSN d~knr &iola9irbc PER T. HOGNESTAD %is ibor $ire b~ara~~str $Eat,/ors Aninss ins Mu!!

Status for de pelagiske bestandene

ALDERS-LENGDEFORHOLD FOR KYSTTORSK I FANGSTER FRA MØREKYSTEN [Age-length relationship in coastal cod (Gadus Morhua L.) from catches at the MØre coastl

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

KLIMAFORHOLDENE I BARENTSHAVET I 1983 [The climate in the Barents Sea in HARALD LOENG Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med autolinefartøyet FL Geir mai 2008 toktnummer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Figur 0.1. Faste oseanografiske snitt og stasjoner. Fixed oceanographic sections and stations.

Megastore geléballer i sjøen eggkapsler fra blekksprut?

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Last ned The witchcraft trials - Liv Helene Willumsen. Last ned

Fornyelse av vannledningsnettet Variasjoner og trender

aith the tagging experiments on the Norwegian coast at

Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine

LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI - JULI 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea in June-July 19781

HAVFORSKINGSINSTITUTTETS TERMOGRAFSTASJONER. Hydrografiske normaler og langtidsvariasjoner i norske kystfarvann mellom 1936 og 2000.

autumn JOHN DALEN, CARL JAKOB RØRVIK og ODD M. SMEDSTAD Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt

INTERN T~TRAPPORT. F/F "Eldjarn" FARTØY: TOKTNUMMER: Bodø 5. mai 1984 kl AVGANG: Tromsø 19. mai 1984 kl ANKOMST:

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK)

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Norway. Museum Statistics for Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK

og rognkjeks., FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT ~~1~e1 i~ l-te,ft,t0~.2j3i-g{ioteue.t INTERN TOKTRAPPORT

TOKTRAPPORT. Rapport fra Havforskningsinstituttets tokt med leiefartøyet M/S Kamaro (autoliner) i perioden 1. til 22. august 2005

UNDERSØKELSER HBSTEN 1973 AV BES'TANDSGRUNNLAGET FOR BRISLINGFISKET P VEST-NORGE

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

TRÅL-, SNURPE- OG SNURREVADVINSJER

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Emneevaluering GEOV272 V17

" # Fiskeriforskning - Kan kopieres/videreformidles når kilde oppgis [Referanse] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

KRABBEUNDERSØKELSER Pa NORDLANDSKYSTEN i 1977 [~rab (Cancer pagurus) investigations off the coast of Nordland in

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

REKEUNDERS~KELSER VED JAN MAYEN I OKTOBER 1979 [shrimp (Pandalus borealis) investigations off Jan Mayen in October SVERRE TORHEIM

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea.

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Forecast Methodology September LightCounting Market Research Notes

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Høstfiske og restkvoter

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Kysten rundt. Gjennomgang av offshore byggeprosjekter på norske verft sist år. Thor Dahl, NFS

Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Model Description. Portfolio Performance

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Styringsgruppemøte Torskeprogrammet

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

Se vedlegg. Se Spesifikasjons og resultatoversikt.

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

IT 8/93. Havforskningsinstituttet Bergen INTERN TOKTRAPPORT. FARTØY: F/F "G.O.Sars". AVGANG: Bergen, 29 juli ANKOMST: Tromsø, 16 august 1992.

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT

Environmental sensitivity. Assessment by MOIRA PLUS Lakes Øvre Heimdalsvatn (Norway) Bracciano (Italy)

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

I mangel av fersk sei, som er et meget godt agn, brukte en hoder av

1.1 Norsk-arktisk torsk

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI OG JULI 1977 [Capelin investigations in the Barents Sea in June and July 19771

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

MIDLERE TEMPERATUR OG SALTHOLDIGHET I OVERFLATELAGET LANGS ENDEL SKIPS- RUTER I NORDSJØEN

ODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon. Brønnbane navn 31/5-6 EXPLORATION. Pressemelding Faktakart i nytt vindu.

Lys, miljø og kjønnsmodning

Taskforce lakselus. Anna Solvang Båtnes forsker/koordinator

4w,dd G;*&... HAVFORS KNINGSINSTITUTTET MIWØ - RESSURS - HAVBRUK LODDA I BARENTSHAVET VINTEREN Harald GjØsæter

I BARENTSHAVET I SEPTEMBER-OKTOBER [Capelin investigations in the Barents Sea in September -0ctober 19771

Transkript:

Fisken Hav., 1987(2): 1-8. UNDERSBKELSER AV AKKAR, TODARODES SAGITTATUS (LAMARCK), I NORSKE KYST- OG BANKFARVANN I SEPTEMBER-DESEMBER 1984, APRIL OG AUGUST-SEPTEI\IIBER 1985, VED SHETLAND I JULI 1984, OG VED FEROYENE I AUGUST 1985 CInvestigations on the squid, Todarodes sagittatus (Lamarck!, in Norwegian coastal and bank waters in September-December 1984, April and August-September 1985, at Shetland in July 1984, and at the Faroes in August 1985 1 KRISTIAN FREDRIK WIBORG Havforskningsinstituttet, Bergen ABSTRACT WIBORG, K. F. 1987. UndersØkelser av akkar, Todarodes sagittatus (Lamarck), i norske kyst- og bankfarvann i september-desember 1984, april og august-september 1985, ved Shetland i juli 1984, og ved Færoyene i august 1985. CInvestigations on the squid, Todarodes sagittatus (Lamarck), in Norwegian coastal and bank waters in September-December 1984, April and August- September 1985, at S,hetland in July 1984, and at the Faroes in August 19851. Fisken Hav., 1987(2)': 1-8. During the second half of 1984, T. sagittatus invaded the Norwegian coastal waters, but less abundant than in-1983. During the spring and summer 1985, squid was present in small numbers. In the autumn of 1985, T. sagittatus again frequented Norwegian waters, more abundantly than in the previous year. Materials for investigation were obtained from research cruises near Shetland in July 1984, from Norwegian coastal banks in April and August-September 1985 and, through the courtecy of the Faroese Institute of Fisheries Investigations, from the Faroes in August 1985. During September-December 1984, samples of squid were als0 obtained from commercial catches along the coast of Norway. From July to December 1984 the mean dorsal mantle length (DML) of the females increased from near 21 cm to about 33 cm. In April 1985, females measured 33-43 cm. In August 1985, the squid at the Faroes measured 24 cm in average, similar to those from the Norwegian coastal banks in August- September. In the latter area, a few larger females, ML 42-47 cm, were als0 present. The stomach contents were mostly dominated by small fish, mainly blue whiting and pearlside. At the Faroes, a decapod, not identified, was als0 frequent. In stomach contents of squid from commercial catches at the coast of Norway, squid remains were common.

The liver percentages were very variable, with mean values mostly below 10%. Age determinations, based on counts of primary growth rings in the statoliths, confirmed observations from earlier years, with mean ages of 9-10 months. This also applies to squid caught in April. Squid, caught during July-October 1984, were supposed to be hatched in November 1983-January 1984, those caught in December, in January-March 1984; those taken in April 1985 were hatched in June 1984. Squid, caught in August-September 1985, were mainly hatched in November-December 1984. l In 1984 the commercial fishery yielded about 8 000 tons, in 1985 close to 14 000 tons. INNLEDNING Denne rapport omfatter norske kyst- og bankområder fra Bergen i syd til O 68 N, samt enkelte prøver av akkar tatt ved Shetland og FærØyene (Fig. 1). Innsiget av akkar til norskekysten høsten 1984 var noe mindre enn året for, men hosten 1985 igjen storre, nesten like stort som i 1982. MATERIALE OG METODER Akkar ble kjøpt inn fra kommersielle fangster i september-desember 1984 og tatt under tokter med Instituttets fartøyer ved Shetland i juli 1984 og på de norske kystbanker i april og august-september 1985. Fra FærØyene ble endel akkar skaffet tilveie av Havforskningsinstituttet (Hafrannsaknarstovan) i Torshavn i august 1985 og overlatt Instituttet i Bergen. Provene fra kommersielle fangster og fra FærØyene ble tatt med akkardregger, de Øvrige med trål. I Alt materiale ble dypfryst og bearbeidet etter opptining. Kappelengden ble målt til nærmeste halve cm under, totalvekt og levervekt til nærmeste 5 g. Mageinnholdet ble undersøkt kvalitativt under stereoskopisk mikroskop. Statolitter ble tatt fra opp til 40 akkar i hver prove og oppbevart på etylenalkohol. Vekstringer ble telt etter ROSENBERG, WIRORG and BECK (1980), og modningsstadier bestemt etter WIBORG -- et al. (1982). RESULTATER OG DISKUSJON Lengde fordeling I juli 1984 målte akkaren ved Shetland (Tabell 1) 18-25 cm, middel av hunnene 20,90 cm. Ved norskekysten Økte middellengden av hunnene fra ca 26 cm i september til nesten 33 cm i desember. På kystbankene var det akkar fra 33 cm til 43 cm i april 1985. Hosten 1985 målte hunnakkar ved FærØyene i august litt under 24 cm, på de norske kystbanker omtrent det samme, men en fant også noen store individer på 42-47 cm.

Fig. 1. Lokaliteter for akkarprever juli 1984-september 1985. 1984: 1) juli, 2) september, 3) oktober, 4) november, 5) desember. 1985: 6) april, 7) august-september. [~ocalities for sampling of squid, July 1984-September 1985. 1984: 1) July, 2) September, 3) October, 4) November, 5) December. 1985: 6) April, 7) ~u~ust-september]. Mageinnhold Tabell 2 viser hyppighet av forskjellige matemner i mager av akkar fra forskjellige steder i 1984 og 1985. Fisk dominerer i de fleste av prøvene. Blekksprut er lite fremtredende i akkar tatt med trål, men er ganske alminnelig i de fleste prøver tatt med akkardregger, og en må da regne med at det er et resultat av fisket idet losrevne armer og skadde individer blir spist av andre akkar.

Tabell 1. Dorsal kappelengde (Dm) av akkar (T. sagittatus) juli 1984-september 1985. n=antall, SD=standard avvik. Lokaliteter er vist på Fig. 1. orsa sal mantle length (Dm) of T. sagittatus, Juli 1984-September 1985. n=nwnber, SD=standard deviation. For location, see Fig. 11. Shetland HerØyholrnen Austevoll Heroyholmen Ålesund Rong~y Kystbankene FærØyene Kystbankene Dato 28-30 juli 13 sept. 5 okt. 20 nov. 12 nov. 10 des. 13-24 apr. 17 aug. 19 aug.-l sept. Dm cm U 9 d? d? d 9 d? 2 d 9 d O d P P n n n n n n n n n n n n n n n n n n 18 1 19 1 7 20 1 10 21 8 22 7 1 23 3 6 24 1 15 2 25 1 11 6 26 14 2 6 2 27 9 13 1 28 8 24 6 2 4 29 2 19 2 12 11 2 30 1 5 1 11 21 5 31 4 14 1-22 9 32 1 14 17 9 33 13 5 9 34 6 1 11 35 2 1 10 36 6 37 1 38 39 40 41 42 1 43 1 44 1 45 46 1 47 1 n 2 37 1 67 2 80 3 79 3 80 66 2 19 24 133 3 14 5 DML 19,75 20,90 24,OO 25,83 26,OO 28,09 29,OO 31,37 27,83 31,06 32,95 28,OO 38,ll 22,93 23,87 23,67 24,43 44,50 SD 0,35 1,49 1,75 1,69 0,50 1,91 2,75 1,32 2,30 2,12 2,31 1,75 1,86 1,04 2,61 2,24 l111 In' r, jl

Tabell 2. Hyppighet av næringsorganismer (%) i mageinnhold av akkar juli 1984-september 1985. n=antall. [~re~uenc~ (%) of food organisms in stomach contents of T. sagittatus July 1984- September 1985. n= number]. Lokalitet Måned n Fisk Blekk- Kri11 Reke Amfi- Nereis Ubestemt Tomme sprut poder sp. mager Shetland HerOyholmen Austevoll Ålesund HerOyholmen Rang0y Kystbankene Kystbankene Færoyene Juli-84 September Oktober November November Desember April-85 August - sept ember August I noen av akkarprovene var det mange individer med tom mage. Krill var - tallrik i noen av magene mens reke ikke ble funnet; mulig Pasiphaea sp. dominerte i materialet fra FærØyene. Av fisk er art og rekkefolge i hyppighet som følger: Shetland i juli : Kolmule, laksesild. Austevoll i oktober : Hvitting, lysprikkfisk, kolmule, uer, HerØyholmen i september: Laksesild, kolmule. HerØyholmen i november : Laksesild, sei. Alesund i november: Kolmule, sei, laksesild, lysprik kfisk. RongØy i desember : Laksesild, sei, kolmule. Kystbankene i april: Kolmule, uer, sølvtorsk. Kystbankene i august : Kolmule, laksesild, uer. FærØyene i august: Kolmule, sild, uer. sei. Kolmule og laksesild er de viktigste naeringsarter, dernest uer og sei. Levervekt Tabell 3 viser variasjon og middelverdi av levervekt som prosent av totalvekt. Verdiene varierer fra 3,6% til 23,5%. 1 august 1985 hadde store hunnakkar høyest leverprosent, middel 18,96%, mens små akkar bare hadde 6,64% i middel. I de fleste prøver, unntatt HerØyholmen i september 1984, var den midlere leverprosent under 10. Hanner var meget fåtallige i de fleste prøver, og manglet helt i desember (Tabell 1). I august 1985 fant en ca 18% hanner på kystbankene, og 15% ved Fæ røyene.

Tabell 3. Vekt av lever i % av totalvekt av akkar, juli 1984- september 1985. nzantall, SD=standardavvik. [weight of liver in % of total weight of 2. sagitattus, July 1984-September 19853. Lokalitet Måned n Variasjon Middel SD Shetland Juli-84 HerØyholmen September Austevoll Oktober Ålesund November HerØyholmen November RangØy Desember Kystbankene April-85 FærØyene August Kystbankene Aug. -Sept. KL 21,O-29,5 cm KL 42,O-47,6 cm De aller fleste akkar som ble undersøkt var umodne. I april 1985 var hunner tatt på kystbankene alle i stadium 2 (WIBORG og BECK 1984). I august 1985 var individer under 30 cm DML umodne, av hunner over 40 cm var fire i stadium 3 og en i stadium 4. Alder og klekketid Alder hos akkar bestemmes ved telling av vekstringer i statolittene under forutsetning av at hver ring representerer en dags vekst (ROSENBERG, WIBORG and BECK 1980). Resultatene for akkar tatt i juli-desember 1984 og april og august 1985, er gitt i Tabell 4. Yttergrensene for alder ligger mellom 196 og 336 dager, eller 62-11 måneder. De store akkarne tatt i august-september 1985 var eldst. Den store variasjonen i alder tyder på lange gyteperioder. De fleste akkar antas å være klekt i perioden desember-februar, noen også i tiden oktober-november og i mars. Akkar tatt i august 1985 var klekt tidligere på året enn de som ble fanget i august 1984 (WIBORG og BECK 1984). Akkar fanget i april 1985 var klekt den foregående sommer. At akkaren har minst to gyteperioder, &n om sommeren og en om høstenivinteren, er funnet tidligere (ROSENBERG - et - al. 1980, SUNDET 1985). SHIMKO (1984) regner med tre gyteperioder; vinter, vår og sommer. l Fisket - I 1984 ble det fisket ca 8 000 tonn akkar. Det meste ble tatt i september og oktober, ca 3 000 tonn i hver måned, mest i Troms, deretter kom Nordland. Omkring 19% av utbyttet ble fisket lenger syd, s~rlig i Sogn og Fjordane og Romsdal. I 1985 ble det fanget nesten 14 000 tonn akkar, med Troms som det beste fylket med over halvdelen av utbyttet, og Finnmark og Nordland som henholds-

Tabell 4. Klekkemåneder for akkar tatt ved norskekysten, Shetland og Fær0yene fra juli 1984 til september 1985. n=antall, MV=middeltall vekstringer i statolittene, SD=standard avvik, M=midt i klekkeperioden. [~onths of hatching of T.'sagittatus caught at the Norwegian coast, Shetland and the Faroes from July 1984 to September 1985. n= number, MV=mean number of growth rings in the statoliths, SD=standard deviation, M=middle of the hatching periodl. Område Dato Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Febr. Mars n MV SD M Shetland 30 juli-84 1 Heroyholmen 13 september 3 10 Austevoll 5 oktober 2 Ålesund 13 november Heroyholmen 20 november Rongoy 10 desember Færoyene 17 august-85 3 19 Kystbankene 13 april 2 10 2 Kystbankene 19 aug.-l sept. KL 21,O-29,5 cm 1 2 10 KL 42,O-47,5 cm 2 3 29 desember 26 november 3 januar 9 februar 29 januar 25 februar 21 november 11 november 11 oktober

vis nr 2 og nr 3. Knapt 4% av totalfangsten ble tatt lenger syd. Akkarinnsigene i 1985 kom for det meste lenger nord enn i 1984. Inger Marie Beck har som tidligere opparbeidet statolittmaterialet og tellet vekstringer. Karsten Hansen har tegnet kart. LITTERATUR ROSENBERG, A.A., WIBORG, K.F. and BECK, I.M. 1980. Growth of Todarodes sagittatus (Lamarck) (Cephalopoda, Ommastrephidae) from the northeast Atlantic, based on counts of statolith growth rings. Sarsia 66: 53-57. SHIMKO, B.P. 1984. Ageing and biological peculiarities of Todarodes sagittatus (Lamarck). Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea, 1984(K:12): 1-14. SUNDET, J.H. 1985. A short review on the biology and fishery of the squid Todarodes sagittatus. Coun. Meet. int. Coun. Explor Sea, 1985(K:44): 1-13. WIBORG, K.F., GJØSÆTER, J., BECK, I.M., and FOSSUM, P. 1982. The squid Todarodes sagittatus (Lamarck). Distribution and biology in northern waters August 1981-April 1982. Coun. Meet. int. Coun. Explor. Sea 1982(K:30): 1-17. WIBORG, K.F. og BECK, I.M. 1984. Akkar (Todarodes sagittatus (Lamarck). UndersØkelser i norske kyst- og bankfarvann i juli-november 1983. Fisken Hav., 1984(2): 13-23.