DAK-MANUAL FOR SYKEHUSET INNLANDET HF

EiS03.01-06 PROSJEKTERINGSANVISNING- DAK-MANUAL FOR SYKEHUSET INNLANDET HF Skjema godkjent av: Avd.sjef Kjell-Einar Bjørklund Sykehuset Innlandet HF 24.01.2012

1. ORIENTERING... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 REVISJONSKOMMENTAR... 4 1.3 FORMÅL... 4 1.4 ORGANISASJON... 4 1.5 DEFINISJONER... 4 2. ANSVARSFORHOLD... 5 3. KRAV TIL PROGRAMVARE... 5 3.1 PROGRAMVARE... 5 3.2 BRUK AV ANDRE DAK VERKTØY... 5 3.3 BIM... 5 4. MINIMUMSKRAV FOR TEGNINGSUTFØRELSE... 6 4.1 TEGNINGSNUMMER / FILNAVN... 6 4.1.1 Eiendom/bygg/plan/rom nummer... 6 4.1.2 Fagindeks:... 7 4.1.3 Tegningstyper... 7 4.1.4 Revisjonsnummer... 8 4.2 TEGNINGSARKIV... 8 4.3 TEGNINGS UTFØRELSE... 8 4.4 TEGNINGSFORMATER... 8 4.5 FARGE OG TEKST... 9 4.5.1 Standard font... 9 4.5.2 Teksthøyder... 9 4.6 MÅLSETTING... 9 4.7 LAGSTRUKTUR... 9 4.7.1 Areal lag på plantegninger... 9 4.7.2 Prefiks/Fagkode... 9 4.7.3 Suffikset (valgfritt)... 10 4.8 ENDRINGER... 10 4.9 HOLD... 10 4.10 RAMMER OG TITTELFELT... 10 4.10.1 Tegningers tittelfelt... 10 4.10.2 Lokaliseringsfigur... 10 4.10.3 Kontroll, tittelfelt... 11 4.10.4 Forklaringer, anmerkninger, bestemmelser og henvisninger... 11 4.11 REFERANSEFILER (X-REF)... 11 4.12 BRANNTEGNINGER... 11 4.13 ORIENTERINGSPLANER... 11 4.14 RØMNINGSPLANER... 11 5. TEGNINGSUTVEKSLING... 12 5.1 KVALITETSSIKRING... 12 5.2 INNHENTING AV TEGNINGSGRUNNLAG... 12 5.3 ANSVAR... 12 5.4 OVERLEVERING... 12 5.4.1 Utveksling/overlevering av tegninger til SI... 12 5.4.2 Kontroll av mottatte filer... 13 5.4.3 Eier av tegninger og modellfiler... 13 5.4.4 Tegningsliste m.m.... 13 6. VVS OG EL INSTALLASJON... 14 6.1 BEHANDLING AV UNDERLAGSTEGNINGER... 14 6.2 LAG... 14 6.2.1 Hovedgrupper VVS... 14 6.2.2 Hovedgrupper Elektro... 15 6.2.3 Lagnavn... 15 7. HENVISNINGER... 16 Side: 2 av 19

8. VEDLEGG... 17 8.1 TITTELFELT 1 - PROSJEKTERING... 17 8.2 TITTELFELT 2 SKJEMATEGNINGER A4... 18 9. SJEKKLISTE... 19 Side: 3 av 19

1. ORIENTERING 1.1 GENERELT Denne spesifikasjon angir generelle og spesifikke krav til DAK-tegninger. SYKEHUSET INNLANDET HF (heretter SI) eier og forvalter ca. 400 000 m 2 bygningsmasse. Det er derfor nødvendig å standardisere produksjon av DAK-tegninger. DAK-tegningene skal inngå i SI sitt digitale tegningsarkiv og forvaltningssystem. Digitale tegninger vil bli benyttet for oppfølging, prosjektering, ombygging og i FDV-fasen. SI sitt digitale tegningsarkiv inneholder alle sykehusets tegninger som lagres i *.dwg-format (AutoCAD). Dette formatet gir sykehuset mulighet for å anvende ulike programmer for bruk av tegninger i prosjekterings-, bygge- og driftsfasen. En forutsetning for dette er at DAK-tegninger utarbeides ensartet og hvor DAK-verktøyets muligheter er utnyttet. 1.2 REVISJONSKOMMENTAR Denne DAK-spesifikasjonen vil oppdateres hvert år etter behov. Siste revisjon er januar 2012. 1.3 FORMÅL Denne kravspesifikasjonen regulerer de krav som alle aktører som utarbeider DAK-tegninger skal oppfylle i prosjekter for SI. I tillegg forventer vi at alle som tegner for SI benytter siste gjeldende NS/ TEK. Kravspesifikasjonens hensikt er at alt arbeid som gjøres i tilknytning til dataassistert konstruksjon blir standardisert og entydig. Det gjør at man sikrer bedre kvalitet på tegningsproduksjonen og kan gjennomføre en kostnadseffektiv og profesjonell prosjektering, forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene. 1.4 ORGANISASJON Denne spesifikasjon er et dokument som skal bidra til entydige og tverrfaglige DAK retningslinjer for SI sine prosjekter. Spesifikasjonen inngår som en del av kvalitetssystemet for å sikre en optimal kvalitet på tegningsproduksjonen. Alle krav i denne DAK-manualen skal være inkludert i pristilbud og etterkommes i produksjonen. 1.5 DEFINISJONER Kapittelet inneholder en oversikt over definisjoner brukt i kravspesifikasjonen. Som bygget Byggetegning som viser bygg og installasjoner slik der er ved overlevering. Kan også kalles as-built. 2D- tegning Digital tegning med data i x- og y-planet 3D- tegning Digital tegning med data i x-, y- og z-planet BIM Bygningsinformasjonsmodell-den som produsert/ tegnet Bygningsinformasjonsmodellering- arbeidsprosessene rundt tegningen DAK Data assistert konstruksjon DWG AutoCAD fil-format for digitale tegninger FDV Forvaltning, drift og vedlikehold Filnavn Konvertering Layout Modellfil Filnavnet er likt det unike tegningsnummeret for hver tegning. Overføring av datafiler mellom ulike datasystemer, for eksempel DAK-systemer. På grunn av forskjeller i systemenes måte å beskrive informasjon på, kan informasjon gå tapt ved konvertering. I paperspace kan det åpnes vinduer (viewports) inn i filen, som bestemmer hvilke utsnitt som skal vises, og man kan velge målestokk osv. Viewports sammen med tegningsramme, tittelfelt og evt. andre elementer kalles layout. Elektronisk fil hvor modellen av bygget konstrueres og tegnes. Geometrien tegnes Side: 4 av 19

Modelspace Paperspace Plottefil Prototypfil Referansefiler/ Xref Tegning Tegningsfil i skala 1:1 [mm]. Ved utveksling av modellfiler må referansefilene bindes i modellfilen. Arbeidsområdet i AutoCAD, der tegningen utformes. Virtuelt papirark, der man danderer tegningen slik man vil ha den på utskrift/plott Fil generert fra tegningsfilen. Plottefil-format er HPGL2 (.plt). Prototypfilen eller oppstartsfilen, danner grunnlaget for oppstart av en ny tegning. Inneholder forhåndsdefinerte variabler tilpasset tegningene i prosjektet. Egne eller andre disipliners modelltegninger for videre utvikling av egne modellfiler (for eksempel: arkitekts grunnlagstegning benyttes som referansefil i ny modellfil for faggruppe VVS). Dette er dynamiske linker til andre filer. Fysisk ark. Original. Resultat av plott fra layout (paperspace) i tegningsfilen. Tegningsfilen danner det elektroniske oppsettet for papirtegningen. Denne tegningsfilen kan inneholde modellfiler som referanser. Tittelfelt og ramme ligger i layout i denne filen. 2. ANSVARSFORHOLD Alle disipliner er forpliktet til å være aktive og melde fra om mangler, konflikter eller behov, til Sykehuset Innlandet, Eiendomsforvaltning v/ DAK-ansvarlig. (bente.ottinsen@sykehuset-innlandet.no) Alle disipliner skal gjøre seg kjent med denne DAK-spesifikasjon og gjeldende krav og rutiner i forbindelse med bruk av DAK. Produsenten må orientere seg om alt tegningsgrunnlag som finnes og foreta befaring i den grad det er nødvendig for ett korrekt resultat. Produsenten må i vareta egenkontroll av det faglige i tegningen, samt følge denne manualen. 3. KRAV TIL PROGRAMVARE 3.1 PROGRAMVARE Alle tegninger som overleveres på elektronisk format til SI skal leveres i dwg-format. Det skal benyttes en av de to siste versjonene av dwg-formatet. For en prosjekteringsgruppe anbefales det å benytte samme programvare og felles versjon av programvaren. 3.2 BRUK AV ANDRE DAK VERKTØY I utgangspunktet skal AutoCAD benyttes som DAK-verktøy. Dersom det benyttes andre tegnesystemer enn AutoCAD, skal filene også leveres i dwg-format. Om man benytter andre DAK-verktøy enn AutoCAD skal konverteringen av tegninger utføres slik at DAK-tegningens intelligens ivaretas. Dette vil si at informasjon som lagdeling, objekter, symboler, attributter, referanser etc. fungerer også etter konverteringen. Det ligger til hver enkelt disiplin å ha kvalitetssikrings- rutiner som ivaretar at informasjon ikke går tapt. 3.3 BIM I tråd med utviklingen i retning av BIM som prosjekteringsverktøy i nye prosjekter, ønsker SI å legge til rette for, og på sikt kunne håndtere intelligente bygningsmodeller innen eiendomsforvaltning. Det vil fortsatt være behov for dwg-filer til vårt FDV-system. Ved bruk av BIM-verktøy i prosjekteringen skal SI motta modellfil, i tillegg til tradisjonell as-built dokumentasjon i dwg-format. SI benytter Revit Architecture som sitt modelleringsverktøy. Ved bruk av andre modelleringsverktøy enn Revit, benyttes siste gjeldene IFC-format ved oversendelse av modellfil. Side: 5 av 19

4. MINIMUMSKRAV FOR TEGNINGSUTFØRELSE 4.1 TEGNINGSNUMMER / FILNAVN Alle DAK-filer skal angis med filnavn etter følgende prinsipp : EIENDOMSNR. - BYGGNR. - PLAN/FASADE/SNITTNR. - FAGINDEKS TYPENR. Eksempel på plantegning med forklaring: 2101 03 01 A PL200 (Filnavnet skal ha opphold/space mellom hver nummerkode som vist) Eiendomsnr.* Byggnr.* Nr. / Etasje nr. * Fagindeks* Typenr.* 2101 03 01 A PL200 * Oppgis av SI * Oppgis av SI Byggnr. 00 benyttes på tegninger som gjelder generell eiendom, som situasjonskart m.m. * Nummeret her står for fortløpende nummerering av for eksempel etasjeplan 01-02 osv. Fasade 01S for syd - 02N for nord m.m. Nummerering av snitt m.m. * I henhold til punkt 4.1.2 * I henhold til punkt 4.1.3 om tegningstyper. Ved behov for å skille mellom flere tegninger, benyttes.00-.01 osv bak typenr. (F.eks: PL200.01) 4.1.1 Eiendom/bygg/plan/rom nummer Eiendomsnummer, byggnummer og andre betegnelser oppgis av SIs eiendomsavdeling ved forespørsel. Romnummersystem er spesifikt for den enkelte eiendom. Ved nybygg som ikke er tilknyttet eksisterende eiendom med eget nummersystem, benyttes SIs standard. Etasjeangivelse: KK Plan under kulvert 0K Plan kulvert 00 Plan underetasje 01 Plan 1 02 løpende nummer Plan 2 osv. I de bygg hvor en plantegning kun viser et utsnitt av hele etasjen, for eksempel på grunn av størrelse eller naturlige skiller i bygget, kan tegningene betegnes for eksempel 01N for nord, eller 01S for syd. Der dette ikke virker hensiktmessig kan man benytte 01A, 01B også videre. Side: 6 av 19

4.1.2 Fagindeks: Fagkode Fag Beskrivelse A Arkitekt (ARK) B Byggteknikk (RIB) C Akustikk E Elektro/Elkraft (RIE) F Branndokumentasjon Brannplaner ute/inne, o-planer, snitt m.m. G Geoteknikk og Undersøkelser av grunnforhold m.m. grunnarbeider H Heisanlegg I Interiørarkitekt K Andre konsulenter L Landskapsarkitekt Forming av terreng (LARK) M Maskin Medisinsk utstyr O Oppmåling R Reguleringsplanlegger S Storkjøkken T Tele- og For eksempel sentral driftskontroll. automatisering V Varme, ventilasjon og Inkludert kjøling. sanitær W Veg og trafikk Z Teknisk infrastruktur (VA, drenering, teknisk anlegg osv) Standard etter NS 8351:2010. Ledige bokstaver kan benyttes til andre fagkoder etter avtale med DAKansvarlig. 4.1.3 Tegningstyper Tegningstype skal angis med en bokstavkode i henhold til tabell, samt nummer i henhold til bygningsdelstabell i NS 3451:2006. PL FA SN SK DE PR Plantegninger Himlingsplaner, situasjonsplaner, brannplaner m.m. Fasader Snitt Skjemategninger Dør/vindu/romskjema m.m. Detaljtegninger Presentasjoner Herunder visualisering m.m. Side: 7 av 19

Tegningstype skal angis med nummer etter følgende tabell: Typenr. Tegningstyper Eksempel fagindeks: A Arkitekt Eksempel fagindeks: B Byggteknikk Eksempel fagindeks: Z - VA Eksempel fagindeks: E EL Eksempel fagindeks: F Brann Andre fagkoder 200 Bygning PL255 = Himlingsplan PL210 = Fundamentplan FA200 = Fasadetegning 300 VVSinstallasjoner PL330 = Brannplan 400 Elkraft SK442 = Armaturliste 500 Tele og automatisering 600 Andre installasjoner 700 Utendørs PL700 = Situasjonsplan PL731 = VA-plan 4.1.4 Revisjonsnummer I prosjekteringsfasen benyttes den revisjonsmarkering som konsulenten finner hensiktsmessig. As-built tegninger av nye anlegg skal ha revisjonsnummer 01 og vil inngå i SIs FDV-dokumentasjon. Ved omtegning av eksisterende bygg skal nye as-built tegninger revisjonsnummereres løpende. 01 blir da etterfulgt av 02 osv. ved endring. Det skal merkes av i standard tittelfelt hvilken fase tegningen gjelder for. Det skilles da mellom dokumentasjonstegning, arbeidstegning, anbudstegning, anmeldelsestegning og forprosjekt. 4.2 TEGNINGSARKIV SI innfører digitalt tegningsarkiv, som skal inneholde alle Sis tegninger. Disse tegningene blir benyttet både i prosjekterings-, bygg-,drifts-, og forvaltningsfasene. For at dette skal fungere optimalt må DAKtegningene derfor utarbeides ensartet etter denne manualen. 4.3 TEGNINGS UTFØRELSE Alle tegninger skal konstrueres i modelspace, og tegnes i 1:1 (millimeter). Startpunkt i tegningen skal være origo 0,0. 4.4 TEGNINGSFORMATER Alle tegninger skal fortrinnsvis ha standard format: A4, A3, A2 eller A1 i layout ved overlevering av sluttdokumentasjon som-bygget. Under prosjektering brukes det format som er mest hensiktsmessig for prosjektets størrelse og omfang. Side: 8 av 19

4.5 FARGE OG TEKST Alle entiteter skal tegnes med farge BYLAYER, slik at fargen og dermed linjetykkelsen, på referansetegninger fra andre aktører enkelt kan tones ned/forsterkes. 4.5.1 Standard font Det skal kun nyttes følgende fonttyper i tegninger, isocp.shx (evt. iso.shx) eller arial.shx til all teksting og koding. Dette for at all tekst skal fremstå likt hos alle aktører ved utveksling av filer og ved overlevering av sluttdokumentasjon. 4.5.2 Teksthøyder Tekst i tegningen skal ha teksthøyde 3.5 mm (event. 2.5 mm), ferdig plottet. Overskrifter skal ha høyde 5 mm. All tekst skal plasseres på egne lag som er tilpasset hver enkelt disiplin og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. Det skal kontrolleres at all tekst (text og mtext) ligger på lag for tekst (fagkode)832* iht. NS 8351. For å skille teksting for forskjellige målestokker eller tekst til forskjellig formål kan lagnavnene gis suffikser. Eksempelvis: A832-050 eller A832-Arealinfo 4.6 MÅLSETTING Målsetting skal plasseres på egne lag definert for målsetting, og framgår av lagtabeller for den enkelte disiplin. For å skille målsetting for forskjellige målestokker gis lagnavnene tilleggskoder. Det skal kontrolleres at målsetting (dimstyle) ligger på lag for målsetting (fagkode)842* iht. NS8351. 4.7 LAGSTRUKTUR Tegningens lagstruktur skal bygges opp etter følgende struktur basert på NS 8351 og NS 3451: PREFIKS LAGNUMMER SKILLETEGN SUFFIKS A 832 - T Suffiks Skilletegn Lagnummer Prefiks/Fagkode 4.7.1 Areal lag på plantegninger Nettopolygonlag. Arealene i prosjektet skal etableres som netto areal for hvert rom. Alle areal skal henge sammen, dvs. at hvert rom/areal må utgjøre ett lukket polygon (polylinje) som legges på ett eget lag, (fagindeks) 862-NTA, farge magenta. Bruttopolygonlag I tillegg skal det etableres et polygon for hele etasjen, brutto yttervegg på alle etasjeplaner. Bruttopolygonlaget skal lagres på separat lag, (fagindeks) 862-BRA. Farge cyan. Arealdefinisjoner følger NS3940 Dette for at arealberegningene skal kunne beregnes automatisk ved hjelp av kommandoer i AutoCAD, og FDV. system for senere bruk i eiendomsforvaltningen. 4.7.2 Prefiks/Fagkode Lag skal ha prefiks for identifisering av fag/disiplin, se pkt. 4.1.2. Lagnummer Lagnummeret skal bestå av minimum tre siffer iht NS 8351 og NS 3451 Fjerde siffer brukes når det er behov for mer spesial spesifikk oppdeling. Side: 9 av 19

Det kontrolleres automatisk i SI sin kontrollrutine at lag ikke går ut over følgende lagliste: (Fagkode)1* (Fagkode)20* (Fagkode)21* (Fagkode)22* (Fagkode)23* (Fagkode)24* (Fagkode)25* (Fagkode)26* (Fagkode)27* (Fagkode)28* (Fagkode)6* (Fagkode)7* (Fagkode)8* (Fagkode)9* Eksisterende situasjon Detaljer Grunn/fundamenter Bæresystemer Yttervegger Innervegger Dekker Yttertak Inventar Trapper/balkonger Andre installasjoner Utendørs Tegningsdeler Hjelpelag 4.7.3 Suffikset (valgfritt) Er ment som supplerende opplysning, og følger etter skilletegnet. Suffikset kan bestå av bokstaver og/eller tall, men skal ikke overskride 12 tegn inkludert skilletegnet. 4.8 ENDRINGER Endringer merkes iht NS 8310 med revisjonssky og revisjonssymbol som angir revisjonsindeks. Dette tegnes inn i layout (paperspace). Endringen skal også beskrives og angis i revisjonsrubrikken og legges på eget lag (eks. A822-revisjon-01) Sky og symbol usynliggjøres ved neste revisjon, dette gjelder også ved som bygget -tegninger. Dette blir gjort for at andre aktører raskt og effektivt kan få tak i revisjonshistorikken gjennom rapporter og på filformat. 4.9 HOLD Hvis detaljer på tegningen skal avventes merkes dette med en sky og teksten HOLD påføres. 4.10 RAMMER OG TITTELFELT SI har utarbeidet egne filer med tittelfelt, se vedlegg 8.1 og 8.2 Gjeldende tittelfelt og rammer kan fås ved henvendelse til DAK-ansvarlig hos SI. Ovenfor tittelfeltet skal de respektive aktørers logo og fagindeks være avmerket. Logo for gjeldende disiplin utheves. 4.10.1 Tegningers tittelfelt SI benytter egne tittelfelt, se vedlegg. TF-SIHF-Standard.dwg skal brukes på alle tegninger i prosjekteringsfasen. TF-SIHF-A4-Skjema.dwg skal brukes på skjemategninger VVS og EL. All informasjon i tittelfeltene er oppbygd av attributter og settes inn i layout på tegningen. Tittelfeltet skal ikke splittes opp i ulike enheter eller endre innhold eller farge. 4.10.2 Lokaliseringsfigur Alle tegninger skal inneholde en lokaliseringsfigur for bygget. Denne skal plasseres nede ved tittelfeltet i angitt felt, slik at den er synlig når tegningen brettes sammen. Figuren skal inneholde omrisset av bygget, akseinndeling og skal retningsorienteres. Det er viktig at området hvor tegningen gjelder blir markert. Side: 10 av 19

4.10.3 Kontroll, tittelfelt Følgende punkter skal kontrolleres av alle prosjekterende før leveranse av digitale tegninger til SI: o Det skal kontrolleres at riktig tittelfelt blokk tflt1 er brukt. Dette er tittelfeltblokken som er brukt i TF-SIHF-Standard.dwg for tegningsfasen. o Det skal kontrolleres at tittelfelt ligger på riktig lag (Fagindeks)812* o Det skal kontrolleres at alle informasjoner (attributter) i tittelfeltet er fylt ut: Tittel Gårds og bruksnummer Tegningsnummer Målestokk Dato Kontrollert av Tegnet av 4.10.4 Forklaringer, anmerkninger, bestemmelser og henvisninger Over tittelfeltet skal det være et felt med forklaringer, anmerkninger mm. Her påføres nødvendige opplysninger på tegninger som kreves for å utføre arbeidet. Henvisningstekst legges på et eget lag. 4.11 REFERANSEFILER (X-REF) Når man legger inn xref i en tegning, skal man bruke innstillingen overlay. Dette for å unngå kjeder med referanser til andre tegninger. Ved bruk av tegninger med referansefiler skal alle filer sendes med. Ved binding av referansefiler inn i tegninger skal det brukes bind insert for å imøtekomme kravene om lagstruktur. 4.12 BRANNTEGNINGER Alle plantegninger fra arkitekt skal inneholde brannsymboler, markering og betegnelse av brannvegg/dekker, branncellebegrensende vegger og markering av rømningsveier. SI har utarbeidet en egen mal for brannsymboler som oversendes på forespørsel sammen med tittelfelt. (se vedlegg) Alle symboler ligger på unike lag og det er viktig at lagdelingen bevares. Dersom man ønsker å endre eller tilføye symboler skal dette tas opp med DAK-ansvarlig. Kun de symboler som benyttes i tegningen skal inngå i tegnforklaringen. SI ønsker i størst mulig grad å benytte samme symboler på branntegninger, rømningsplaner og orienteringsplaner. Det er derfor lagt vekt på at symbolene skal være selvforklarende. Symbolene fraviker derfor fra NS-ISO 6790. 4.13 ORIENTERINGSPLANER Alle orienteringsplaner skal inneholde plassering av brannalarmsentral og undersentraler (parallelltablåer), sprinklerventil, nødlyssentral, alarmklokker og nummererte detektorer eller sløyfer. 4.14 RØMNINGSPLANER I forbindelse med utarbeiding av branntegninger til nye og eksisterende bygg, skal det også utarbeides rømningsplaner for oppslag på vegg der dette er hensiktsmessig. Rømningsplanen skal være utarbeidet slik at plantegningen følger leseretning på oppslagsstedet. I eksisterende bygningsmasse må plassering av rømningsplaner avklares med driftsleder på stedet, dersom ikke informasjonen er gitt fra annet hold. Rømningsplanen skal inneholde markering av rømningsretning og rømningsveier, brannmeldere og slukkeutstyr, i tillegg til tegnforklaring. Symbolene som benyttes er de samme som på branntegning. For øvrig skal tegningen ha minst mulig øvrig informasjon for best mulig lesbarhet i en nødssituasjon. HER STÅR DU markeres med en blå fylt sirkel (se standardtegning med brannsymboler) Side: 11 av 19

5. TEGNINGSUTVEKSLING Dette avsnittet omhandler oversendelse/mottak av tegninger på elektronisk format i angitte milepæler i prosjektet. Hver disiplin er ansvarlig for at tegningsutvekslinger blir gjennomført i henhold til denne kravspesifikasjon. I forbindelse med overføring av elektroniske tegninger er det viktig at følgende punkter følges: 5.1 KVALITETSSIKRING En tegning som overføres elektronisk er ikke original (dvs. ikke skrivebeskyttet). Det er papirtegningen som er originalen. Det er mulig for mottaker av andre disipliners elektroniske tegninger å benytte denne som grunnlag for videre prosjektering eller som referansetegning. SI skal ved som bygget motta PDF av alle tegninger i prosjektet. Det er ikke tillatt å endre på andre disipliners grunnlag. Ved konflikter/problemer må dette tas opp med den aktuelle disiplin for referansetegningen. Referansetegningen rettes opp av riktig disiplin og oversendes på nytt. 5.2 INNHENTING AV TEGNINGSGRUNNLAG Alt tegningsgrunnlag skal bestilles fra DAK-ansvarlig i SI. Dette gjelder også for konsulenter som sitter på grunnlag de har prosjektert på tidligere. Dette for å sikre at det til enhver tid benyttes oppdatert tegningsgrunnlag. Ferdige tegninger leveres prosjektleder som videresender til DAK-ansvarlig for kontroll og lagring. 5.3 ANSVAR Hver fagdisiplin er ansvarlig for at tegningene er utformet iht. denne DAK-spesifikasjonen. 5.4 OVERLEVERING 5.4.1 Utveksling/overlevering av tegninger til SI Ved tegningsproduksjon skal tegningene gjøres fortløpende tilgjengelig for SIs saksbehandlere med følgende formater: Plottefil: Innsynsformat: HPGL2-format (*.plt) PDF (*.pdf) Tegningsfiler skal være tilgjengelig for SI ved følgende faser i et prosjekt i dwg-format; - ved overlevering av skisseprosjekt - ved overlevering av forprosjekt - ved behov i prosjekteringsfasen - ved utsendelse av anbudstegninger - ved behov i byggeperioden - ved oppdatert som bygget. Senest 3 mnd. etter overtakelse. Som bygget tegninger skal være lagret med alle hjelpelag og målsetting påslått og tint, samt lagret i modelspace. PDF (originaler) Ved avslutning av prosjektet skal SI motta alle tegninger som inngår i prosjektdokumentasjonen, fase som bygget. Ved overlevering til SI, divisjon Eiendom og intern service, skal elektroniske filer overleveres på CD/ minnepinne/ mail i både DWG og PDF format Side: 12 av 19

Arkitektens Som bygget tegninger skal være i målestokk 1:100. Brannplaner skal ikke ha målestokk mindre enn 1:200, og skal i utgangspunktet ha A3 format hvis mulig. 5.4.2 Kontroll av mottatte filer SI sjekker definerte krav iht. denne kravspesifikasjonen for DAK-tegninger og vil rapportere om eventuelle mangler og feil. 5.4.3 Eier av tegninger og modellfiler DAK-tegninger og intelligente bygningsmodeller utarbeidet i prosjekt betalt av eller administrert av SI er sykehusets eiendom. Alle aktører skal oversende sluttdokumentasjon til SI, divisjon Eiendom og intern service. Det elektroniske underlaget som sendes SI skal inneholde siste oppdaterte utgave av alle nødvendige filer fram til og med den siste revisjonen i henhold til kontrakt. Dette innebærer at alle modeller/referanser/m.m. alltid skal være korrekte mht. lagstrukturer osv. (Kommandoen VISRETAIN=1) Når det benyttes andre disipliners referansefiler, skal disse IKKE manipuleres. Man kan heller ikke endre navn på andre disipliners underlag (som refereres inn i tegningene). Referansehenvisningene skal beholdes. 5.4.4 Tegningsliste m.m. Ved overlevering skal det leveres med en komplett tegningsliste og lagliste. Tegningen må først renses slik at kun benyttede lag blir skrevet til rapporten. Side: 13 av 19

6. VVS og El installasjon Dette kapittel omhandler oppsett for prosjektering av VVS og EL installasjoner. 6.1 BEHANDLING AV UNDERLAGSTEGNINGER ARK-tegninger, RIB-tegninger etc. skal gjennomgå en renseprosess før de benyttes som underlagstegninger for VVS og EL. Men originaltegningene som mottas skal ikke endres på. I praksis betyr det at en benytter kopier av disse. Her følger en liste over oppgaver som skal utføres: 6.2 LAG 1. Fjern all informasjon som er irrelevant. Slik som tegnforklaringer, layouter, detaljhenvisninger, romskravur etc. 2. Kjør renserutiner som PURGE og AUDIT. 3. Skift alle farger til farge nr. 8 (grå). Denne fargen skal kun benyttes til underlagstegninger. 4. Slå av lag som ikke har umiddelbar interesse men som kan tenkes benyttes. Slik som møbler, himling etc. 6.2.1 Hovedgrupper VVS Hovedområdene på VVS (V) er som følger. Dersom en ytterligere finmasking ønskes for eksempel 3 siffer nivå - forutsettes det allikevel at nedenfor nevnte hovedstruktur følges. Lag V30 V31 V32 V33 V34 V35 V36 V38 V39 V56 V65 V73 Hva Generelt Sanitær Varme Brannslokking Gass og trykkluft Prosesskjøling Luftbehandling Vannbehandling Andre VVS-installasjoner VVS Automatisering Avfallsanlegg Utendørs VVS Side: 14 av 19

6.2.2 Hovedgrupper Elektro Hovedområdene på Elektro (E) er som følger. Dersom en ytterligere finmasking ønskes f.eks 3 siffer nivå - forutsettes det allikevel at nedenfor nevnte hovedstruktur følges. Lag E40 E41 E42 E43 E44 E45 E46 E49 E50 E51 E52 E53 E54 E55 E56 E57 E59 Hva Elkraft, generelt Basisinstallasjoner for elkraft Høyspent forsyning Lavspent forsyning Lys Elvarme Reservekraft Andre elkraftinstallasjoner Tele og automatisering, generelt Basisinstallasjoner for tele og automatisering Integrert kommunikasjon Telefoni og personsøking Alarm og signal Lyd og bilde Automatisering Instrumentering Andre installasjoner for tele og automatisering 6.2.3 Lagnavn Lagnavn skal generelt være i henhold til NS8351. Denne er igjen basert på NS3451. Alle VVS-installasjoner skal minst overholde standarden på 2-siffernivå. Og helst på 3-siffernivå. Det skal benyttes prefiks foran siffer. Det vi si at for eksempel alt på sanitæranlegg skal ligge på lag som begynner på V31 alt lys på E44 osv. Se for øvrig liste over hovedgrupper for lag. Side: 15 av 19

7. HENVISNINGER Tegningsunderlaget skal utføres iht følgende standarder: NS-ISO 128-20 Tekniske tegninger Generelle tegneregler NS-ISO 128-21 Generelle tegneregler Utforming av linjer NS-ISO 128-22 Generelle tegneregler Regler og anvendelser for henvisningslinjer og referanselinjer NS-ISO 128-24 Generelle tegneregler Linjer for mekaniske tegninger. NS 2401 Byggetegninger - Målestokker NS 3451 Bygningsdelstabell NS 3925 Brannvern Rømningsplaner NS 3940 Areal- og volumberegning av bygninger NS 4210 Varselfarger og varselskilt NS-ISO 6309 Brannvern Varselskilt NS 8340 Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for VVS-anlegg NS 8342 Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for automatisk styring NS 8343 Byggetegninger. Installasjoner. Tegnesymboler for kuldeanlegg NS 8351 Byggetegninger. DAK laginndeling NS 8352 Byggtegninger Fargebruk NS-EN-ISO 9431 Byggtegninger Figurfelt og tittelfelt NS-ISO 9660 Databehandling Side: 16 av 19

8. VEDLEGG 8.1 TITTELFELT 1 - PROSJEKTERING Utgis av DAK-ansvarlig for SI. Det skal benyttes følgende tittelfelt under prosjekteringsfasen, TF-SIHF-Standard.dwg : Tittelfeltet har et eget felt hvor man avmerker hvilken fase tegningen gjelder for, dokumentasjon, anbud, arbeid m.m. Revisjonsfeltet skal også fylles ut. Side: 17 av 19

8.2 TITTELFELT 2 SKJEMATEGNINGER A4 Utgis av DAK-ansvarlig for SI. Det skal benyttes følgende tittelfelt under prosjekteringsfasen, TF-SIHF-A4-Skjema.dwg : Side: 18 av 19

9. SJEKKLISTE FYLLES UT OG RETURNERES VED LEVERANSE AV SLUTTDOKUMENTASJON SOM-BYGGET. SJEKKLISTE SOM-BYGGET TEGNINGER Prosjektnavn: Leverandør: Dato: Sign: Sjekkpunkter iht BU220 DAK-spesifikasjon Tegningsliste vedlagt og komplett Tegningsfiler i dwg-format - Arkitekt (ARK) - Landskap (LARK) - Byggteknikk (RIB) - Brannteknikk (RIBr) - Elektro/Elkraft (RIE) - VVS-teknikk (RIV) Tegninger er renset og komprimert Lag, farger mm. iht DAK-spesifikasjon Riktig skalering på tegninger Felles tittelfelt benyttet, og riktig utfylt Alle filer (x-ref, blokker mm) vedlagt Elektronisk tegningsfil er lik papiroriginalen Brannplaner i A3 format, målestokk ikke mindre enn 1:200 Utført: Ikke relevant Anmerkninger: Alle oversendte filer er virussjekket Godkjenning hos Sykehuset Innlandet, sign: Dato mottatt: Anmerkninger: Side: 19 av 19