Geodesidesi- og hydrografidagene november RTK-pålitelighet og erfaringer

Like dokumenter
RTK-pålitelighet og erfaringer

Pågående GPS-forskning ved HiG

Satellittbasert posisjonsbestemmelse

Erfaringer ved RTK-måling på lange avstander

Integrering av Forskning og Utviking (FoU) i undervisning

Krav til måletid for eiendomsmålinger med CPOS - rett kvalitet til rett tid Geodesi- og hydrografidagene 2016 Halvard Teigland og Morten Strand DA

Forelesning i SIB6005 Geomatikk, GPS: Metode for koordinatbestemmelse. Kapittel 8 i Grunnleggende landmåling

Jordskifterettenes erfaringer med bruk av 4 satellittsystemer

Nettbrett og mobiltelefon med ekstern GNSS

Ytelsemonitorering av Galileo

Masteroppgaver, geodesi - landmåling. Her er oversikt over noen mastergradsmuligheter i geodesi landmåling:

Landmålings rapport. Koordinat system (Jobb) System Sone Datum Projeksjon. Opprinnelig long 15 00' "E

Landmålingspraksis fra Jordskifterettene

Instrumentnyheter og vurderinger

PRODUKTBESKRIVELSE OG BRUKERVEILEDNING

Hver av oppgavene 1-3 teller likt dvs 1/3 hver. Oppgave 1: Fotogrammetri.

Test av ny/forbedret CPOS tjeneste

Innleveringsoppgave 4 GNSS Satellittmåling Lars Sletten. Innholdsfortegnelse, GNSS teori.

Framtidige utfordringer for landmåleren Bransjens behov/ forventninger. Nye krav, ny kunnskap. Når har du kontroll?

Ionosfæremodeller for en-frekvente brukere av GPS og Galileo

Erik Sørngård, FoU-leder, Gundersen & Løken AS

System 1200 nyhetsbrev Nr. 52 RTK-nettverk En innledning

RAPPORT FOR FASTMERKER INNFJORDTUNNELEN. Terratec. Prosjektnummer / 6462

Bruk av tre eller flere frekvenser i Galileo og/eller GPS for cmnøyaktighet

RAPPORT FOR FASTMERKER MÅNDALSTUNNELEN. Terratec. Prosjektnummer / 6462

Lag (tegn) ditt forslag på en observasjonsplan for de GPS-vektorene du vil måle:

SATELLITTBASERT POSISJONSBESTEMMELSE. Versjon Desember 2009

Oppsett og bruk av Leica Viva mot SmartNet

Oppgradering av Viva. Versjon 4.0

Oppsett og bruk av Leica GPS1200 mot SmartNet

Galileo Nå er det her!

Grunnlagsmåling for store prosjekter. Erik Hagbø TerraTec

Informasjon om din trådløse forbindelse

AirLink 2000 FAQ versjon April JensenScandinavia AS

Rapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. NRK Tyholt v/ Steinar Nesje Otto Nielsens vei Trondheim

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Prestvatnet studentbarnehage / Maja Røstberg Olastien Tromsø

Fig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4

Store måleprogrammer i Observatoriets historie

UNIVERSITETET I OSLO

Undergrunnskartlegging Georadar (GPR) i anvendelse. Tobias Jokisch

Veiledning i hvordan registrere punkter med Leica SR20 for senere etterprosessering mot korreksjonsdata registrert med SR20

Å finne ut hvor ofte klynger med korrelerte falske Fix opptrer samt hvor lenge de varer fordrer likeledes en viss lengde på testperioden.

Rapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Langoddveien 1367 Snarøya

Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning

Innføring av nytt høydesystem NN2000. Pilotprosjekt i Hamar kommune. Tilstandsrapport aktuelle målepunkt

Kvalitet i eiendomsregisteret

Rapport: Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer. Vigvoll skole, Fruktveien 25, 4636 Kristiansand S

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Håndholdte GNSS GIS enheter for registrering til NVDB og FKB

Leica GPS900 Utstyrsliste

&INTNU. Analyse av posisjonsdata fra GNSSmottakere. Eirik Oppedal. Kunnskap for en bedre verden

Støy ved knusing og sikting

Vedlegg 1 TEKNISK SPESIFIKASJON

Framtidige utfordringer for landmåleren

Bakgrunnen for registreringen var reguleringsplanarbeid for Klinkenbergtoppen boligområde i Søndre Land.

Pålitelighetskontroll av RTK. Geodesidagene 2016 Pål Herman Sund, Even Brøste, Narve Schipper Kjørsvik

Stråling fra elektronisk kommunikasjon

Veiledning for aktivering av. Mobil Bredbåndstelefoni

Vannstrømmåling ved Tårnesbukta, Åfjord, februar-mars 2017

Innendørs GNSS ytelse og utfordringer. Jon Glenn Gjevestad Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB

AirLink 2200 FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 8 Side 10 Side 11 Side 12 Side 13 Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 Side 18

FJELLBIRKELAND

Eskeland Electronics AS

SONECO er en liten enhet for telefonsamtaler. Ved et enkelt trykk kan man ringe til ett eller flere telefonnummer.

Statens vegvesen, region øst. E18 Parsell: Akershus grense - Vinterbro

Etablering av kalibreringsnett, og GNSS baselinjeanalyse

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Steinerskolen, Nesoddtangen. Målingen utført av: Øystein Sølvberg, overing. FK, Post- og teletilsynet

Vannstrømmåling ved Hamnholmen, Lurøy, juni - juli 2017

Prosjektplan Høgskolen i Gjøvik/ Aker Offshore Partner AS

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Strinda Vel v/geir Skylstad Kinnveien Trondheim

Informasjonssikkerhet i kraftsektoren

UNIVERSITETET I OSLO

Uke 37 Målte lydnivåer er under anbefalte grenseverdi for dagtid ved begge målepunktene.

Kort om foredraget. Støyutrekning og støymåling o Kva brukar vi? o Kva tid nyttar vi utrekningar/målingar?

Geomatikk. Statens Vegvesen

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltstyrke. Kvålveien 3, 4322 Sandnes

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Arnfinn Nygård Trondheimsveien 5d 0560 Oslo

GNSS-posisjonering av kjøretøy i fart. Kenneth Bahr, GNSS Utvikling, Geodesidivisjonen, Kartverket

Vannstrømmåling ved Kvithylla, Rissa, februar - mars 2017

Forprosjekt bachelor-oppgave 2012

Vannstrømmåling ved Brakstadsundet, Fosnes, juni august 2017

GPS / GNSS (fordypning/tutorial)

Vedlegg Søknad om arbeider i sjø «Brygge i Hillevågsvannet v/strømsbrua» Vedleggsliste 1. Oversiktskart 2. Foto fra kaien/bryggen 3. Utklipp fra datab

Kontroll av fastmerker

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING KRAV TIL STØY OM MÅLINGENE MÅLERESULTATER VURDERING KONKLUSJON...

Oppmålingsforretninger Protokoller rettigheter/erklæringer måle- og beregningsrutiner

Velferdsteknologi. Velferdsteknologi åpner for at pleietrengende kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold. Magne Thiesen Telenor Objects AS

Er datalogging vanskelig og fali og bare for duppeditteksperter?

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. Nordjordet barnehage Skøyenveien 36b 0378 Oslo

Installasjons- og brukerveiledning

Måleavvik og sporbarhet

Måleutstyr for spenningskvalitet

Rapport: Måling av elektromagnetisk feltnivå. J.H.Nævdal Bygg AS Ibsens gate 104, 5052 Bergen Kronstad sentral

Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore?

Brukermanual for digital DAB+ radiomottaker og FM-transmitter til bil Les denne veiledningen nøye før produktet tas i bruk

Sunspotter. Klasseromressurs for skoleelever

NB: Enheten fungerer etter prinsippene for sanntids fasesammenligning takket være radio overføring.

Utvikling av robust og nøyaktig satellittposisjonering på skip

Navigasjon og nødvarsling

Georadar til utenomhus BIM Prinsipper og praktisk anvendelser

Hva skal vi med fastmerker?

Transkript:

Geodesidesi- og hydrografidagene 14.-15. november RTK-pålitelighet og erfaringer v/ Bjørn Godager, Høgskolen i Gjøvik Email: bjoern.godager@hig.no Geomatikkgruppas hjemmeside (vår): http://www.hig.no/at/geomatikk/

Temaer i foredraget Hovedmål: Status testfelt HiG Måleopplegg i testmålingene Feilkilder Utstyrsutvikling Måleresultater/ drøfting Nye muligheter med nyere utstyr, programvare og firmware? Videre framdriftsplaner Konklusjoner

Status i prosjektet Et testfelt med kjente fasit-verdier er etablert rundt HIG: 3 åpne pkt 15 pkt i skog 32 pkt i bebyggelse/ noe skog Ca 4000 målinger er registrert i prosjektet Fasit er beregnet, men vil bli ytterligere finpusset høsten 2002 7 foredrager avholdt om prosjektet Sluttrapport, samt forslag til brukerinstruks ved RTK-måling under vanskelige forhold er ikke ferdig Læremiddelarbeid ikke ferdig

Status i prosjektet, forts. Det er forsøkt å lage et testopplegg som kan identifisere effekten av disse ulike faktorene som virker inn ved RTK-bestemmelse under ulike forhold. Samarbeid mellom fagmiljø, studenter og eksterne parter. Prosjektet er ikke avsluttet, men utvidet og vil dermed fortsette i 2002/2003.

FOU-prosjekt HIG - Kvalitet på RTK Formålet med prosjektet er en praktisk test av kvalitet/ pålitelighet Aktuelle faktorer: Støy ved passasje gjennom skog av ulik tetthet 10 GDOP Sol-støy, magnetiske stormer 11 Ulike instrumenter Ulike treslag 12 Radiosamband Ulike sikthindringer 13 Signalavbøyning/ falske signaler (multipath) Loggefrekvens Forstyrrelser fra sendere Valg av elevasjonsgrense ( cut-off ) Årstider, måletid, værtype

GPS - Relativ posisjonsbestemmelse Kjente årsaker til problemer med å få RTK FIX-løsning: 1. Kort måletid 2. Dårlig satellittgeometri 3. Støy på målingene (obstruksjoner/ ionosfærisk støy) 4. Fasebrudd (cycle-slips) 5. Umodellerte feilkilder (herunder flerveisinterferens) 6. For lang avstand mellom pkt. (sammenheng med 5.) 7. Problemer med å få fram data fra referansestasjon til ROVER (mobil enhet).

Symbolisering av noen feilkilder Multipath (signalavbøyning/ falske signaler) Tidsserie over Solflekkaktivitet som viser 11-års-sykluser Ionosfæriske forstyrrelser pga. sola (virkning størst vår/ høst/ rett etter solnedgang) Ionosfære/ troposfære Satellittgeometri

Forts. feilkilder Kjent hovedproblem ved RTK-målinger i Norge: Scintillasjoner: (dvs. raske forandringer i avstandsobservasjonene) Mottakerne kan miste faselås, verst på L2- frekvensen (Grunnet Anti-Spoofing )

Testpunktene på Kallerud

Eksempel - testpunkt på Kallerud Punktnummer: 151,152,153 Bilderetning: Mot Øst Type merke : Hugget kryss i betongen Bildedato : 12.04.2000

Eksempel - testpunkt på Kallerud Punktnummer: 162,163,164,165 Bilderetning: Mot Sør-Sørvest Type merke : Asfaltspiker Bildedato : 12.04.2000

Eksempel - testpunkt på Kallerud Studentene Anders Helgesen og Line Myklebust i aksjon på Kallerud

Testpunktene i skog - Hovdetoppen Park ering

Testpunktene i skog - Hovdetoppen

Testpunktene i skog - Hovdetoppen

Eksempel - testpunkt - Hovdetoppen Punktnummer: 9 Bilderetning: Mot Nordøst Type merke : Bolt med klave i fjell Bildedato : 14.04.2000

Erfaringer så langt Mange av testpunktene viser seg å være vanskelige å måle i (får kun float). Vi ønsker å kunne antyde en grense for hvilke type punkt det er mulig å få målinger i - og hva som påvirker målingene. Det må/ skal måles mange ganger i alle punkt under ulike forhold. Vi ønsker å få håndgripelig inntrykk av påliteligheten (standard avvik og ev. grove feil).

Måleresultater 2001 Målinger i studentprosjekt 2001: Grafisk fremstilling av type og antall resultater i hvert punkt.

Måleresultater 2001 - tolkning Dato fix float % Float vær temp trykk Måle Radio Geomagnetic Solar radiation sted blackouts storm storm 05.04.01 48 7 12,7 Regn/ skyet 6 720 K R3 (strong) G1 (minor) S1 (minor) 20.04.01 76 12 13,6 Sol 4 737 K R1 (minor) G1 (minor) S2 (moderate) 31.03.01 50 8 13,8 Sol/ skyet 1 735 K ukjent 27.04.01 125 24 16,1 Skyet 9 726 K R1-R2 (minor-moderate) G1 (minor) S2 (moderate) 18.04.01 78 17 17,9 Skyet 3 725 K R1 (minor) G3 (strong) S2 (moderate) 19.04.01 75 27 26,5 Skyet 4 733 K/ H R1 (minor) G1 (minor) S2 (moderate) 04.04.01 64 32 33,3 Regn/ skyet 2 730 K/ H R1 (minor) G1 (minor) S2 (moderate) 25.04.01 32 18 36,0 Skyet 7 734 K/ H R1-R2 (minor-moderate) G1 (minor) S2 (moderate) 26.04.01 77 52 40,3 Regn/ tåke 3 732 K/ H R2 (moderate) G1 (minor) S2 (moderate) 01.04.01 20 15 42,9 Sol 8 732 K R1-R2 (minor-moderate) G1 (minor) S2 (moderate) 03.04.01 6 9 60,0 Skyet/ tåke 4 726 K/ H ukjent 02.04.01 41 64 61,0 Skyet 8 736 K R5 (exsteme) G4 (severe) S1 (m inor) Indikasjon på at tåke/ tåke og regn er ugunstig?

Fix-målinger med store avvik 3.2 % av FIX-målingene i 2001 har avvik > 10 cm fra fasit Indikasjon på at FIX-målingene i skog er mer pålitelig enn Fix-målinger inntil nærliggende bygninger.

Fix-målinger med store avvik Punktnr Dato Rover N Ø XY H Ant. Pdop Gdop Hdop Vdop type (mm) (mm) (mm) (mm) Sat. 171 27.4 T 4415 336 4428 9589 5 3,7 153 2.4 A 903 878 1260 842 5 3,3 150 27.4 A 1187 302 1225 1001 6 3,1 156 5.4 A 502 49 504 440 6 2,4 150 27.4 A 231 441 498 139 6 3,5 157 5.4 A 478 37 479 420 7 2,4 169 5.4 A 400 91 410 386 7 2,5 150 4.4 A 305 194 361 101 7 2,7 159 18.4 A 290 61 296 534 6 8,7 151 20.4 A 218 1 218 137 5 4,4 170 5.4 A 191 39 195 218 6 2,9 171 5.4 A 173 39 177 178 6 2,9 152 27.4 T 153 52 162 1568 6 2,5 161 2.4 A 153 39 158 30 5 3,4 156 25.4 A 145 37 150 77 6 2,7 167 26.4 A 18 146 147 212 6 2,3 152 2.4 A 52 137 146 90 5 4,3 179 25.4 A 128 61 142 1396 6 1,9 T=Topcon, A=Ashtech Z-surveyor

Mer detaljert status/ noen erfaringer Noen interessante erfaringer, forts.: Flere vanskelige målepunkter Viktig med nok satellitter/ god geometri Solforstyrrelser virker inn i perioder Flere falske fix-løsninger (noen typer utstyr mer utsatt enn andre) Z-Surveyor mest pålitelig ved hovedprosjektet 2002, men Leica-utstyret hadde en feil i oppsettet (Leica var stabile i 2000/2001) Fuktig skog øker problemene Marginal effekt av Glonass-satellitter Ser ut til at ulike instrumenter har ulik firmware og ulik sikkerhet på FIX-løsningene som frigis! (gjaldt spesielt i 2000)! (Hvor lenge må en løsning holde seg før den frigis). Ulike innstillinger under i enkle og vanskelige måleforhold (Topcon).

Mer detaljert status/ noen erfaringer Noen interessante erfaringer, forts: Ulikt utstyr/ programvare logger ulike opplysninger. Behov for standardisering? Z-Surveyor mest pålitelig ved hovedprosjektet 2002, men Leicautstyret hadde en feil i oppsettet (Leica var stabile i 2000/2001) Under hovedprosjektet i 2002 ble det målt i timesperioder med registrering hvert 2. minutt. Allikevel ikke særlig gode konklusjoner. Vi prøvde å konsentrere ytterligere målinger på de målepunktene som har skapt mest problemer så langt! Utstyret/ SW/ FW har gradvis blitt bedre og bedre. Klart mer falske fix-løsninger på enkelte utstyrstyper i 2000 og delvis 2001. Indikasjon på at det er større sjanse for falsk fix når en står lenge på et pkt før en får fix.

Noen interessante erfaringer: Større avvik fra fasit i nordverdi enn østverdi. Årsak: Geometri?! Skyplott over Gjøvik

Nye muligheter med nyere utstyr,sw/fw? Økt RTK-ytelsen øker: Tidsdeling (Timeslicing) med opptil 4 radioer med samme frekvens Scanningsfunksjonalitet for innkommende RTK korreksjoner ved bruk av radio Automatisk valg av nærmeste GSM referansestasjon Støtte til flere radiomodem og mobiltelefon Innmålingsfunksjoner Sjekk av absolutt punktavvik i tillegg til avvik til middel

Nye muligheter med nyere utstyr,sw/fw? Utstikkingsfunksjoner Funksjon for å finne nærmeste pkt Koordinatsystemer Bruk av geoidemodeller Feltprogrammer/ feltutstyr Aktivere/deaktivere lydsignal ved fasebrudd Trådløst utstyr GPS kan settes på totalstasjonen

Videre framdrift: Styrking av fasit høsten 2002 Nyberegning av fasit høsten 2002 Dok. fasit og målinger + egen fasit rapport Punktarkiv Analyse vinter 2002/2003 Publisering 2003 Mer måling, analyse osv. (prosjektet fortsetter) Testing med kodebaserte løsninger med og uten faseglatting (studentprosjekt 2003?) Utvidelse av testfeltprosjektet med målinger over lengre avstander oppstart høst 2002 (Kristina Radzeveciute, stipendiat HiG/ NLH+studentprosjekt).