Vedtatt på årsmøtet 2008 og supplert av styret Godkjent av Rauma viltnemnd 11.6.08 Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset
Innhold: 1 Bakgrunn... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Utdrag av Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever... 3 1.3 Bestandsplanområdets avgrensning og størrelse... 4 1.4 Planperioden... 5 2 Målsetting... 5 2.1 Følgende hovedmål settes i perioden:... 5 2.2 Følgende delmål settes i perioden:... 5 3 Planforutsetninger og bestandsdata for hjort og elg... 5 3.1 Rauma Kommune forvaltning av hjortevilt 2006 2010... 5 3.2 Vårtellingene av hjort 2005-2007... 6 3.3 Vinteroppholdsområdene... 6 3.4 Beiteskader... 6 3.5 Fallvilt... 6 3.6 Felt hjort 2005 2007... 6 3.7 Felt hjort fordelt på kjønn og alder 2005 2007... 7 4 Avskyting av hjort i planperioden... 7 4.1 Avskytingsprofil... 8 4.2 Bestemmelser om slaktevekter og skrapdyr... 9 5 Elg... 9 5.1 Felt elg 2005 2007... 9 5.2 Felt elg fordelt på kjønn og alder 2005 2007... 9 6 Avskyting av elg i planperioden... 10 6.1 Avskytingsprofil for elg... 10 7 Planforutsetninger og bestandsdata for rådyr... 11 7.1 Plan for Rauma kommune 2006 2010... 11 7.2 Utviklingen i bestanden... 11 7.3 Vinteroppholdsområdene... 12 7.4 Felt rådyr pr år... 12 8 Avskyting av rådyr i planperioden... 12 9 Tiltak for hjort og rådyr i planperioden... 12 10 Forvaltningsbestemmelser... 12 10.1 Økonomi... 12 10.2 Fellingsresultater/betaling av fellingsavgifter.... 13 10.3 Sett hjort-skjema... 13 10.4 Vektregistreringer... 13 10.5 Kontroll av felte dyr... 13 10.6 Hjortetelling... 13 10.7 Samarbeid mellom feltene... 13 10.8 Feilskutte dyr... 14 10.9 Tilbakemelding... 14 11 Endringer i planperioden... 14 Bestandsplan for storvilt 2008-2010 Revidert forslag etter årsmøtet 2008 (versjon 30.5.08) 2
1 Bakgrunn 1.1 Generelt Driftsplanen for driftsplanområdet til Mittetdalen viltlag i Rauma kommune er utarbeidet med bakgrunn i den omleggingsprosess som har skjedd innen den offentlige viltforvaltning, hvor målsettingen er en økt lokal forvaltning basert på utarbeidede lokale driftsplaner. I 1993 ble den lokale viltforvaltning overført fra statlige viltnemnder til kommunal myndighet. Parallelt med overføringen fra statlige viltnemnder til kommunene, er det et overordnet mål å styrke rettighetshavernes ansvar og deltakelse i hjorteviltforvaltningen. For å tilpasse viltforvaltningen til de nye utfordringene, vedtok Stortinget endringer i Viltloven 30. juni 2000. De nye utfordringene innen hjorteviltforvaltningen er særlig knyttet til fleksibilitet, effektivitet og lokal forankring. Lovendringene som ble gjort, betyr lovfestet overføring av ansvar og virkemidler til kommunen i hjorteviltforvaltningen. 22. mars 2002 ble det vedtatt en egen forskrift knyttet til forvaltning av hjortevilt og bever. Forskriften medfører store endringer i fordelingen av roller og oppgaver i hjorteviltforvaltningen. Lokalnivået får et betydelig større ansvar og dermed et større handlingsrom slik at forvaltningen kan bli mer tilpasset lokale forhold. Kommunene har overtatt ansvar fra fylkesmannen, og jaktrettshaverne har fått et større ansvar for det praktiske forvaltningsarbeidet. De statlige reguleringene er ikke lenger så detaljerte som tidligere, og jaktrettshavernes rettssikkerhet er styrket. Den utarbeidede driftsplanen skal gi grunnlag for at rettighetshaverne innenfor driftsplanområdet skal kunne overta arbeidsoppgaver fra kommunen i forvaltningen av hjortevilt. Den delen av driftsplanen som omhandler forvaltningen av hjorteviltartene, skal godkjennes av kommunen. Denne delen av driftsplanen er benevnt som "Bestandsplan". Driftsplanen for driftsplanområde til Mittetdalen viltlag, er en 3 årig plan med målsettinger og tiltak for forvaltningen av hjorteviltet innenfor driftsplanområdet. Planens formål er å bidra aktivt til en positiv forvaltning av hjorteviltet i området i et nært samarbeid med kommunens viltorgan. Den utarbeidede driftsplanen er del av en prosess hvor forvaltningsansvaret i større utstrekning blir tillagt de som besitter hjorteviltrettighetene. Planens faglige innhold vil utvikles etter hvert som kunnskapene øker. Planen er forankret i overordnet forskrift i kommunen. Arbeidet med en driftsplanbasert forvaltning er nedfelt i Viltlovens Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. 1.2 Utdrag av Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever Forskriften er sist endret 15. september 2007. 5. Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter Bestandsplan for storvilt 2008-2010 Revidert forslag etter årsmøtet 2008 (versjon 30.5.08) 3
«Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal skal fremmes innen 1. april og fastsettes av kommunen innen 1. mai.» 6. Fravik fra minstearealet «Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50 %. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i viltartens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold.» 7. Kvotefri jakt på rådyr og bever «Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr i vald som er større enn 10 ganger minstearealet, men minst 5.000 dekar.» 14. Bestandsplan og fellingstillatelse «Kommunene skal stimulere og legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging. Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Når godkjent bestandsplan for vald foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Ved fastsetting av nytt minsteareal i løpet av planperioden, skal kommunen tildele ny fellingstillatelse. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller ved vesentlige, uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse.» 1.3 Bestandsplanområdets avgrensning og størrelse Planen omfatter Mittetdalen samt gnr. 120 og 121 i Nesset, med jaktsonene: Sone Gnr. Sonenavn Areal i daa Prosent 1 120, 121, 145, 146 Sletfjerding, Grovanes 2741,1 7,9 % 2 147 Indre Mittet 2804,3 8,0 % 3 148,149 Dale Staurset 15444,5 44,2 % 4 150 Ytre Mittet 13916,6 39,9 % Sum 34906,5 100 % Valdet er organisert som et viltlag med vedtekter. Bestandsplan for storvilt 2008-2010 Revidert forslag etter årsmøtet 2008 (versjon 30.5.08) 4
1.4 Planperioden Bestandsplanen er for 3 år, fra og med 2008 til og med 2010. Dette er den andre 3 års bestandsplan for hele området. 2 Målsetting 2.1 Følgende hovedmål settes i perioden: Hovedmålsetningen er å kunne holde bestander med optimal produksjon og avkastning, sunne og friske dyr, god kjønns- og alderssammensetning, samt tilpasset leveområdets bæreevne og skadepress for annen virksomhet. 2.2 Følgende delmål settes i perioden: Utvikle et samarbeid mellom jaktfeltene, for eksempel gjennom overføringer av fellingstillatelser for hjort og samjakt. Opprettholde andelen eldre hanndyr i hjortebestanden. Opprettholde rådyrbestanden der det ligger til rette for det. Lav avskyting på elg, for å opprettholde nåværende bestand. 3 Planforutsetninger og bestandsdata for hjort og elg Resultat av tellinger de siste årene, resultater av «sett hjort»-skjemaer, «sett elg»-skjemaer, fellingsstatistikk, irregulær avgang, samt offentlige målsettinger og faglige vurderinger er avgjørende for tiltak og jaktuttak. 3.1 Rauma Kommune forvaltning av hjortevilt 2006 2010 Punkt 4.3 Mål for avskyting: Det skal tas ut flere voksne hodyr enn voksne hanndyr i en periode med reduksjonsavskytning. Forholdet kolle:bukk blant skutte dyr i disse områdene skal derfor være større en 1.1 Andelen kalv og ungdyr skal minimum utgjøre 55 % av totalt skutte dyr, der kalv minimum skal utgjøre 20 % av totale skutte dyr. Bestandsplan for storvilt 2008-2010 Revidert forslag etter årsmøtet 2008 (versjon 30.5.08) 5
Punkt 4.4 Mittet, bestanden må reduseres. Dette er i tråd med Rauma kommunes overordnede målsetting. Pkt. 5.3 Nordsida, «Elg» «Bestanden må stabiliseres om lag på nåværende nivå.» 3.2 Vårtellingene av hjort 2005-2007 År 2005 2006 2007 Dato 30.3. 6.4. 13.4. 20.4. 30.3. 6.4. 13.4. 20.4. 4.4. 11.4. 18.4. 25.4. Mittetdalen 14 13 24 10 0 2 15 16 21 35 38 21 Nesset grense til Mittet Til sammen 12 4 5 8 9 10 12 3 7 10 12 4 26 17 29 18 9 12 27 19 28 45 50 25 3.3 Vinteroppholdsområdene Ikke vurdert. 3.4 Beiteskader Det er rapportert om skade på innmark sommer og høst. Det er ikke rapportert om store skader på rundballer. Det foreligger ingen rapporter om skade på skog de senere år. 3.5 Fallvilt Rapporter om fallvilt 2005-2007: 2 bukker på Staurset, stor bukk hos Kristengarden, 1 bukk Nonshaugen, Sissel Tone kjørte på ei kolle, Bussjåføren kjørt på 2 dyr ved Bjønnarompa. Se årsmelding 2005-6 og 7. 3.6 Felt hjort 2005 2007 Tildelte dyr i parentes. Jaktsone 2005 2006 2007 Til sammen Bestandsplan for storvilt 2008-2010 Revidert forslag etter årsmøtet 2008 (versjon 30.5.08) 6
Sletfjerding.Grovanes 2 (3) 2 (2) 2 (2) 6 (7) Indre Mittet 2 (2) 3 (3) 1 (2) 6 (7) Dale Staurset 11 (11) 8 (12) 8 (14) 27 (37) Ytre Mittet 6 (9) 9 (12) 9 (12) 24 (33) Til sammen 21 (25) 22 (29) 20 (30) 63 (84) Det ble overført 9 fellingstillatelser fra foregående år til 2006-2007 (tildelt 75 dyr) Fellingsprosent (av 84 dyr) 88 76 67 76 % Fellingsprosent (av 75 dyr) 88 88 80 85 % 3.7 Felt hjort fordelt på kjønn og alder 2005 2007 Eldre hann Eldre hunn 1 ½ år hann 1 ½ år hunn Kalv hann Kalv hunn Til sammen Sletfj., Grovanes 2 1 1 2 6 Indre Mittet 0 1 4 1 6 Dale Staurset 2 7 9* 9 27* Ytre Mittet 6 5 8 5 24 Til sammen 10 14 10* 13 9 8 64* % av felte dyr 15,6 % 21,9 % 15,6 % 20,3 % 14 % 12,5 % 100 % * Med i denne statistikken er en kalv som gikk som skrapdyr. I deler av tabellen mangler det tall for fordelingen på hann/hunn. 4 Avskyting av hjort i planperioden Driftsplanområdet har mye trekkende hjort. Hvor mye dyr som beveger seg gjennom terrenget, avhenger av hvordan værforholdene er. Selv om det har vært en høy avskytning de 3 siste år har det ført til en økning i stammen, dette åpner for et årlig gjennomsnittlig uttak på inntil 33 dyr pr. år. Sist år var fellingsprosenten på hjort på ca. 85 % på Mittet. Sannsynligheten er at vi ikke skyter mer enn 28 dyr ut i fra fellingsprosenten i 2005-2007. For å øke fellingsprosenten i åra fremover, blir det tildelt voksen hanndyr, voksen hunndyr, ungdyr og kalv se punkt 4.1. Bestandsplan for storvilt 2008-2010 Revidert forslag etter årsmøtet 2008 (versjon 30.5.08) 7
På grunnlag av de mål som er satt, fellingsstatistikk og lokal kunnskap om hjortebestanden legges det opp til følgende kvote og avskytingsprofil: Fellingskvoten tildeles fra kommunen som 99 valgfrie dyr over 3 år. Fastsatt minsteareal i området er vanligvis 1500 dekar. Kvoten tilsvarer et areal på 1058 dekar pr. dyr. Jfr. punkt 1.2, 6. 4.1 Avskytingsprofil Alle prosenttall gjelder andel av felte dyr. Mittetdalens avskytingsprofil 2005-2007 Eldre hanndyr Eldre hunndyr Kalv og ungdyr Kalv 16 % 22 % 62 % 26 % Anbefalt avskytingsprofil 2008-2010 Eldre hanndyr Eldre hunndyr Kalv og ungdyr Kalv Maksimum 20 % Maksimum 25 % Minimum 55 % Minimum 20 % Av dette fremgår at det kan skytes kalv og ungdyr i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Valdet er forpliktet til å forsøke å oppnå en slik fordeling av avskytingsresultatet som tabellen viser. Avvik fra avskytningsprofilen ett år kan likevel godtas med inntil +/- 10 % i fordelingen av felte dyr. Slike avvik må rettes opp de påfølgende år slik at totalt avvik fra planlagt fordeling i kjønn, alder og felte dyr ikke overstiger +/- 10 % ved planslutt. Fordelingen av alder og kjønn i ungdyrkvoten skal være tilnærmet lik. Det godtas likevel inntil 10 % større uttak av spissbukk i ungdyrkvoten. Det forutsettes at uttaket legges opp slik at det blir tilnærmet likt uttak hvert år i planperioden. Totalt felte dyr i planperioden skal ikke overstige 99 dyr. Eventuell restkvote på inntil 7 dyr etter hvert år kan brukes til høyere tildeling det neste året av planperioden. Det overføres ikke restkvote fra forrige planperiode til denne. Feilskyting ut over den fastsatte kvoten på 99 dyr skal meldes til viltnemnda, feilskyting innefor tildelt kvote behandles av valdet etter reglene beskrevet i punkt 10.8 Feilskutte dyr i vedtektene. Ved uforutsette endringer i bestanden som ikke kan løses innenfor tildelt kvote, kan valdet søke om endringer i bestandsplan og avskytningsavtale. Bestandsplan for storvilt 2008-2010 Revidert forslag etter årsmøtet 2008 (versjon 30.5.08) 8
4.2 Bestemmelser om slaktevekter og skrapdyr Ungkolle under 40 kg og spissbukk under 45 kg kan trekkes fra kalvekvoten, men rapporteres til kommunen som 1 ½ år gamle. Eldre kolle under 55 kilo kan trekkes fra ungdyrkvoten, men rapporteres til kommunen som eldre kolle. Kalv under 20 kilo trekkes ikke av kvoten, men rapporteres til kommunen. Valdets fellingsrapport skal avspeile de faktiske felte dyra med riktig alder og kjønn, samt hvordan dyra blir registrert/ trukket fra valdets kvote. 5 Elg 5.1 Felt elg 2005 2007 Tildelte dyr i parentes. Jaktsone 2005 2006 2007 Til sammen Sletfjerding, Grovanes 0 0 1 (1) 1 (1) Indre Mittet 0 1 (1) 0 1 (1) Dale Staurset 2 (2) 1 (1) 1 (2) 4 (5) Ytre Mittet 0 (1) 0 (2) 1 (2) 1 (4) Til sammen 2 (3) 2 (4) 3 (5) 7 (11) Fellingsprosent 67 % 50 % 60 % 63 % 5.2 Felt elg fordelt på kjønn og alder 2005 2007 Eldre hann 1 ½ år, hann/hunn Kalv, hann/hunn Eldre hunn Til sammen Slettfj., Grovanes 1 0 0 0 1 Indre Mittet 0 0 0 0 0 Dale Staurset 0 2 1 0 3 Ytre Mittet 0 1 1 0 2 Til sammen 1 3 2 0 6 Bestandsplan for storvilt 2008-2010 Revidert forslag etter årsmøtet 2008 (versjon 30.5.08) 9
% av felte dyr 17 % 50 % 33 % 0 % 100 % Fellingstallene på Nordsida i perioden 1997 2004: 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 21 14 6 4 2 1 4 7 6 Avskyting av elg i planperioden Det er ikke rapportert skade på skog siste år, for noen år tilbake var det stor skade på skog. Dette samt tilbakemelding fra «sett elg» skjema er grunnlaget for avskytingsprofilen. Fellingsprosenten de 3 siste år var på 63 % på Mittet. Det årlige uttaket skal ikke overstige 3 dyr i gjennomsnitt. Sannsynligheten er at vi ikke skyter mer enn 1,9 dyr ut i fra fellingsprosenten i 2005-2007. Vinterbestanden av elg innenfor planområdet er liten. Dyrene beveger seg over hele området. For å beholde den lokale stammen som vi tror er minkende og på grunnlag av de mål som er satt, fellingsstatistikk og lokal kunnskap om elgbestanden, legges det opp til følgende kvote og avskytingsprofil: Fellingskvoten tildeles som 9 valgfrie dyr over 3 år. Fastsatt minsteareal i området er 15 000 dekar. Kvoten tilsvarer et areal på 11 636 dekar pr. dyr. 6.1 Avskytingsprofil for elg Det er ønske om en moderat økning av elgbestanden innenfor driftsplanområdet. Uttak av eldre elgkyr skal være lavt. Alle prosenttall gjelder andel av felte dyr. Ungdyr inkluderer voksen ku mindre enn 140 kg uten kalv. Mittetdalens avskytingsprofil 2005-2007 Eldre hanndyr Eldre hunndyr Kalv og ungdyr kalv 17 % 0 % 83 % 33 % Ønsket avskytingsprofil 2008-2010 Eldre hanndyr Eldre hunndyr Kalv og ungdyr kalv Maksimum 22 % Maksimum 11 % Minimum 67 % Minimum 33 % Bestandsplan for storvilt 2008-2010 Revidert forslag etter årsmøtet 2008 (versjon 30.5.08) 10
Av den 3-årlige tildelingskvoten på 9 dyr kan det i perioden felles 2 voksne okser 2 ½ år eller eldre, 1 ku, 3 ungdyr fritt kjønn og 3 kalver fritt kjønn. Ku skal først vurderes det siste året av planperioden. Av dette fremgår at det kan skytes kalv og ungdyr av begge kjønn i stedet for voksne dyr. Det forutsettes at uttaket legges opp slik at det blir tilnærmet likt uttak hvert år i planperioden. Valdet kan likevel ha et større uttak enkelte år på bakgrunn av beiteskader. Totalt felte dyr i planperioden skal ikke overstige 9 dyr. Opptil 2 dyr av eventuell restkvote ett år kan brukes til høyere tildeling det neste året. Det overføres ikke restkvote fra forrige planperiode til denne. Feilskyting ut over den fastsatte kvoten på 9 dyr skal meldes til viltnemnda. Feilskyting innenfor tildelt kvote behandles av valdet etter reglene beskrevet i punkt 10.8 «Feilskutte dyr» i planen. Ved uforutsette endringer i bestanden som ikke kan løses innenfor tildelt kvote, kan valdet søke om endringer i bestandsplan og avskytningsavtale. 7 Planforutsetninger og bestandsdata for rådyr Rådyrjakta i området har i hovedsak vært et biprodukt av hjortejakta. Likevel har enkelte jegere og jaktlag sett på denne jakta som en ressurs også etter hjortejakta. 7.1 Plan for Rauma kommune 2006 2010 Pkt. 6.2. Mål for rådyrforvaltningen: Kommunen oppfordrer valdene til å søke om kvotefri jakt. Pkt. 6.3 «I alle områder er det rom for at bestanden kan økes. I områder hvor det ligger til rette for det kan en mer aktiv og målrettet forvaltning føre til en økning i bestanden.» 7.2 Utviklingen i bestanden Det har vært lite fokus på rådyrbestanden i kommunen. Rådyrstammen var på sitt høyeste på 1990-tallet. Avskytningen i kommunen nådde en topp i 1993 med 175 felte dyr. Milde, snøfattige vintrer kombinert med reveskabb som holdt revebestanden nede, var hovedårsakene til den positive utviklingen i rådyrbestanden. Bestanden har siden avtatt en del og ser ut til å ha stabilisert seg. Bestanden i Mittetdalen har trolig fulgt utviklingen i resten av kommunen. Bestandsplan for storvilt 2008-2010 Revidert forslag etter årsmøtet 2008 (versjon 30.5.08) 11
7.3 Vinteroppholdsområdene I alle sonene oppholder det seg rådyr om vinteren. 7.4 Felt rådyr pr år 2005 2006 2007 Til sammen Solgte kort 15 20 23 58 Felte dyr 7 2 5 14 Fellingsprosent 47 % 10 % 22 % 24 % 8 Avskyting av rådyr i planperioden Det innføres kvotefri jakt på rådyr i henhold til 7 i Forskrifter om forvaltning av hjortevilt og bever. Hver jaktsone er ansvarlig for at rådyrstammen forvaltes på faglig forsvarlig måte. 9 Tiltak for hjort og rådyr i planperioden I planperioden kan det komme frem andre tiltak som kan iverksettes. Dette kan være beiteregistreringer, skogskjøtseltiltak, utsetting av saltstein, tiltak for å bedre sikkerheten under jakta m.v. 10 Forvaltningsbestemmelser Se ellers vedtektene og årsmøtevedtak. 10.1 Økonomi De som har særlig tidkrevende arbeid med administrasjonen av valdet skal ha en økonomisk godtgjøring for dette. Arbeidsoppgavene vil likevel i en viss grad være basert på frivillig innsats. Bestandsplan for storvilt 2008-2010 Revidert forslag etter årsmøtet 2008 (versjon 30.5.08) 12
10.2 Fellingsresultater/betaling av fellingsavgifter. Fellingsresultat rapporteres inn til valdleder 5 dager etter jakttidas slutt sammen med betaling for de kommunale fellingsavgifter og tilleggsavgift til valdet. 10.3 Sett hjort-skjema Sett hjort og elg skjema føres av alle jaktlag samt enkeltjegere og leveres valdleder sammen med fellingsrapport senest 5 dager etter jaktslutt. 10.4 Vektregistreringer All hjort og elg som felles, skal veies. Veiing skal helst skje senest dagen etter felling. Slaktevekt føres på jaktslippen. 10.5 Kontroll av felte dyr Jegeren skal melde fra til en kontrollør om felt dyr. Jegeren skal fylle ut sin del av jaktslippen og overlate den til kontrolløren. Ved skadeskyting skal jegeren straks tilkalle ettersøkshund og snarest melde fra til en kontrollør. Dersom ettersøk fører inn på en annen sone, skal lederen for den sona varsles. Etter felling skal kontrolløren kontrollere dyreslag, vekt, kjønn og aldersgruppe og ta vare på jaktslippen. En av kontrollørene skal fungere som koordinator, og de andre rapporterer til ham/henne. Koordinatoren skal holde styreleder løpende orientert om jaktresultatet. Ved feilskyting skal kontrolløren snarest informere styreleder, som behandler situasjonen i samsvar med punkt 10.8. Styret skal oppsummere jaktresultatet etter hver sesong og rapportere til kommunen. Styret skal legge fram for årsmøtet forslag til avskytingsprofil og kvotefordeling til neste sesong. 10.6 Hjortetelling I området gjennomføres vårtelling på innmark i samråd med kommunen. 10.7 Samarbeid mellom feltene Det oppfordres til at det etableres samarbeid mellom feltene slik at fellesjakt i deler av jakttida og jakt på andres felt kan etableres. Dette vil føre til en bedre utnyttelse av mulighetene som bestandsplanen gir, og vil føre til en høyere fellingsprosent. Viser til 7B. Jakt i andre soner i vedtektene. Bestandsplan for storvilt 2008-2010 Revidert forslag etter årsmøtet 2008 (versjon 30.5.08) 13
10.8 Feilskutte dyr Dersom dyr er felt utover tildelt kvote eller med feil kjønn/alder, bør sonen ordne opp internt. Dersom det ikke er mulig, må jeger melde fra til styreleder. Se vedtektenes 7 B feilskyting. Styreleder skal følge rutinene ved feilskyting etter denne prioriterte lista: Rutiner ved feilskyting av type dyr: 1. Dyret overtas frivillig av en annen sone som har tilsvarende dyr igjen på kvoten. 2. Dyret beholdes av jaktsonen og trekkes/byttes på neste års kvote. 3. Det brukes av tilleggskvote dersom laget har. Sonen beholder da feil felt dyr. Tildelt fellingstillatelse for lovlig dyr trekkes da inn og mellomlegg i kjøttverdi betales inn til valdet. Gjennomsnittsvekter for aktuell type dyr i området foregående år brukes ved beregningen. Felling av flere dyr enn tildelt i sonen: 1. Dyret overtas frivillig av et annen sone som har tilsvarende dyr igjen på kvoten. 2. Dyret selges til inntekt for drift av laget. Sonen får trukket tilsvarende dyr av neste års kvote. 10.9 Tilbakemelding Styret skal melde tilbake til jaktsonene resultatene fra årets jakt, sett hjort og sett elg skjemaer, gjennomsnittsvekter og annen aktuell informasjon. 11 Endringer i planperioden Planen behandles og evalueres hvert år på lagets årsmøte. Endringer i planperioden og fornyelse kan skje i henhold til Forskrift om forvaltning av hjortevilt, 14, siste ledd. Sted/Dato: Bestandsplan for storvilt 2008-2010 Revidert forslag etter årsmøtet 2008 (versjon 30.5.08) 14
Valdleder For kommunen Bestandsplan for storvilt 2008-2010 Revidert forslag etter årsmøtet 2008 (versjon 30.5.08) 15