Oslo kommune Bydel Nordre Aker Driftsavdelingen Møteinnkalling 6/09 Møte: Miljø, plan og samferdselskomiteen Møtested: Nydalsveien 21 Møtetid: mandag 15. juni 2009 kl. 18.00 Sekretariat: Driftsavdelingen SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Godkjenning av protokoll fra møte 18.5 Informasjon Eventuelt Saker til behandling Sak 22/09 Planforslag til offentlig ettersyn - Olav M.Troviks vei - reguleringsplan...1 Sak 23/09 Rullering av skolebehovsplan 2009...2 Sak 24/09 Skar Leir-Prosjektutredning...5 Sak 25/09 Forprosjekt Storokrysset - høring...6 Bydel Nordre Aker leder sekretær
Sak 22/09 Planforslag til offentlig ettersyn - Olav M.Troviks vei - reguleringsplan Arkivsak: 200900764 Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen 15.06.09 22/09 Bydelsutvalget 17.06.09 Saksframstilling: Området foreslås regulert til allmennyttig formål- klubbhus- der bruksarealet er BRA=1700 kvm fordelt på to etasjer, hvorav en av disse delvis er under bakken. Bydelsutvalget anbefalte i sak 76/07, i møte 14.06.2007, at det snarest mulig ble gitt rammetillatelse til byggingen. Innsigelser fra samferdselsetaten til veisystemet og adkomst,og fra Byantikvaren vedrørende kulturminnevernet, samt følsomme naturområder og Sognsvannsbekken,har gjort det nødvendig med en reguleringsplanbehandling. Området er i dag regulert til friområde, og planforslaget inneholder ingen forslag til erstatningsarealer. Planforslaget inneholder et forslag til løsning på adkomstforholdene, som syns akseptabelt. Administrativ vurdering Utbyggingen av idrettsparken på Kringsjå, har trinn for trinn aktualisert byggingen av Lyns klubbhus. Klubbhuset blir derfor en naturlig endestasjon for den anleggsutbyggingen som har blitt gjennomført på Kringsjå. Med en adkomst på plass, og en plassering av bygget som ikke berører naturinteressene i området, er det få argumenter mot planforslaget. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget anbefales å fatte følgene vedtak. Bydelsutvalget i nordre Aker har ingen innsigelser til planforslaget for nytt klubbhus til Lyn i idrettsparken i Olav M. Troviks vei, Kringsjå Mona Taasen Bydelsdirektør Preben Winger Avdelingssjef 1
Sak 23/09 Rullering av skolebehovsplan 2009 Arkivsak: 200900671 Arkivkode: 40 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen 15.06.09 23/09 Bydelsutvalget 17.06.09 Saksframstilling: Skolebehovsplanen 2010-2020 er sendt ut til høring, med frist til 23.6 med å avgi uttalelser. Planen dokumenterer på en grundig måte en vekst i elevmassen på bortimot 12.000 elever fram til 2020. Dette representerer den sterkeste veksten siden 1946. I omfang representerer veksten et behov for 25 nye skoler hver med 500 elever, et utbyggingsbehov på årlig 1-1,5 milliard. Dette kommer på toppen av et betydelig etterslep av vedlikeholdsbehov og behov for rehabilitering ved de eksisterende skolene. Skolebehovsplanens ambisjon om ikke bare å realisere en tilfredsstillende kapasitet, men også en faglig forsvarlig kvalitet, blir et viktig mål for alle instanser å bidra til. Hovedpunktene i rulleringen av planen er følgende: Oppdatering av elevtallsprognoser Forslag til utbygging av nye skoler/utbygging av bestående Forslag til utredning av nye skoler/utbygging av bestående Oppklaring av uavklarte punkter fra forrige rullering av planen Overordnet strategi/grunnlag for vurderinger: Skoletilbudene skal dimensjoneres etter forventet elevtallsøkning og målsetning om god utnyttelse av skoleanleggenes elevkapasitet. Permanente kapasitetsbehov bør dekkes med permanente løsninger, dvs. midlertidige paviljonger skal søkes unngått. Risiko for avvik av elevtallsprognoser vurderes og legges til grunn for foreslåtte tiltak. Det prioriteres sterke fagmiljøer der det er mulig, framfor å spre små tilbud utover på flere skoler. For videregående skoler vektlegges elevenes søkning. Tilgang på læreplasser for yrkesrettet opplæring og arbeidslivets behov. Praksisnærhet/samarbeid med næringslivet vektlegges. De fysiske rammene for Osloskolen skal bidra til å forsterke kvaliteten i opplæringen for den enkelte elev og innby til varierte arbeidsformer hvor det tas hensyn til elevenes ulike læringsstiler og metoder. Skoleanlegg skal fremtre tydelig og med høy grad av arkitektonisk kvalitet som forholder seg til omgivelsenes kulturhistorie på en positiv måte. Skoleanlegg skal gi tilhørighet for elevene, tilrettelegge for disiplin og bidra til et godt arbeidsmiljø fritt for mobbing, vold og rasisme. Hele utdanningsløpet ses i sammenheng. Elever på ungdomstrinnet skal tilbys programfag til valg. Samarbeid med universitet og høyskoler i forhold til tilbud for elever i videregående opplæring må vurderes. 2
Utdanningsetaten har en intensjon om å samarbeide tettere med arbeidsliv, bydelene, kulturinstitusjoner, nærmiljø, politi og barnevern i planlegging av nye skoler. Beregning av kapasitet i grunnskolen-nordre Aker Kapasiteten er skjønnsmessig beregnet for den enkelte skole i vedlegg 2 til planen. Det skilles mellom følgende kategorier: ledig kapasitet, kapasitet c.a. 80%, utviklingen må følges og mulig kapasitetsmangel. Ved full kapasitet blir det vurdert om det er ledig kapasitet ved naboskoler. deretter blir det vurdert om inntaksområdet kan reguleres. Der oppfyllingsgraden i et logisk sammenhengende område blir for høy, vurderes bygningsmessige løsninger. Dette kan være kapasitetsforbedringer gjennom ombygging eller utvidelse med ny bygningsmasse. Hvorvidt midlertidige eller varige løsninger er hensiktsmessige, vurderes på bakgrunn av elevtallsfremskrivningene og langsiktig utvikling av aktuelle byområder. Tilsvarende blir det vurdert om deler av arealene bør benyttes til annet formål dersom en skole langvarig har overkapasitet. For skoler i Nordre Aker vurderes situasjonen i perioden 2012-2020 til følgende: Ullevål barneskole: Kapasitetsmangel 2009. Korsvoll barneskole: Allerede fra 2012 mulig kapasitetsmangel Kringsjå barneskole: Også kapasitetsmangel fra 2012. Tåsen barneskole: Utviklingen må følges fom 2020. Nordberg ungdomsskole: Kapasitetsmangel hele planperioden. Disen barneskole: Kapasitetsmangel fom 2012 Grefsen barneskole: Fom 2020 må utviklingen følges. Utvidelse ferdig 2015 Kjelsås barneskole: Kapasitetsmangel fom 2012. Utvidelse ferdig 2012. Maridalen barneskole: Ledig kapasitet hele perioden. Engebråten ungdomsskole: Kapasitetsmangel hele planperioden. Ved inngangen til planperioden er det faktisk bare Maridalen skole som har ledig kapasitet. De øvrige har, eller er i ferd med å få, kapasitetsmangel, noen vil få denne utbedret gjennom igangsatte eller planlagte utvidelser, Tåsen, Kjelsås og Grefsen, eventuelt også Ullevål. Engebråtens vedvarende kapasitetsmangel har midlertidig blitt løst ved å plassere en klasse på Grefsen Videregående skole. Dette forlates for skoleåret 2009-2010 til fordel for en utvidelse av bruken av paviljonger ved skole. For Ullevål utredes bruk av en nærliggende rodetomt til nybygg. Skolebehovsplanens forslag til løsninger for Nordre Aker For å løse de omfattende kapasitetsmanglene på grunnskoletrinnet innenfor bydel Nordre Aker, foreslås følgende tiltak: 1. Ny ungdomsskole i skoleanlegget for Grefsen Videregående skole. Halve skoleanlegget tas i bruk fom 2011 når Nydalen Videregående skole planlegges ferdigstilt. 2. Kapasitetsmangelen ved Kringsjå, Korsvoll, Tåsen og eventuelt Ullevål løses ved bygging av ny barneskole i vestre del av bydelen. Forhandlinger om tomteerverv er igangsatt. 3. Nybygg for Ullevål skole. Prosjektet vurderes som dyrt og gir begrenset kapasitetsutvidelse. Kan være unødvendig ved bygging av ny barneskole. Anbefales holdt i beredskap i forhold til risiko for endrede prognoser. 3
Administrativ vurdering Beregningen av elevtallsprognosene og kapasitetssituasjonen for skolene i bydelen, virker pålitelige og grundig, og Nordre Aker utpekes da også i planen som den bydelen med størst kapasitetsmangler på grunnskolenivået. Planen inneholder strategier om å prioritere sterke fagmiljøer fremfor å bygge mindre skoler. Dette betyr en skoleutbygging basert på store enheter, store inntaksområder, delvis bilbasert bringing av skolebarn, samt at det krever adgang til store tomter med riktig beliggenhet. Kravet om store tomter vil for mange bydeler, også i Nordre Aker, kunne bli et hinder, siden store tomter på mer enn 20 daa, tilgjengelig for skoleutbygging, er mangelvare. Vektleggingen av faglig sterke miljøer i form av store enheter, betyr ikke nødvendigvis kvalitative skolemiljøer. Planen erkjenner også betydningen av skolenes uteområder, men mangelen av store nok skoletomter, kan få som resultat store skoler på små tomter. Eksempelvis utbyggingen av Tåsen skole. Mange aktivitetsfunksjoner kan bare i begrenset utstrekning kompensere for manglende arealer. Oslo vil heller ikke få tilgang til mer arealer i framtiden. Det kan derfor være mer realistisk å satse på flere og mindre skoler, framfor færre og store enheter med tilhørende store inntaksområder. Bygging av ny ungdomsskole på Grefsen Videregående, fra og med 2011, samt bygging av ny barneskole, ikke tidsfestet, vil etter hvert gjøre skolehverdagen til å leve med. Tåsen skole ferdigstilles 2010, Kjelsås skole planlegges ferdigstilt 2012 og Grefsen skole 2015. Fram til da vil samtlige skoler komme til å ha manglede kapasitet, med de tilhørende virkninger dette får for mange. En ny barneskole bør derfor helst komme tidligere i planperioden fremfor etter 2015. Bruk av midlertidige løsninger i form av paviljonger vil komme til å øke fremover for elevveksten kommer til, år for år. Allerede fra kommende skoleår vil Engebråten ungdomsskole få flere paviljonger for å kunne ta imot et økende antall elever fra i sitt inntaksområde. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: 1. Bydel Nordre Aker slutter seg til den kapasitetsvurderingen som gjøres i skolebehovsplanen for 2010-2020 for skolene i bydelen. 2. Bydelen sier seg tilfreds med planen om å ta i bruk Grefsen Videregående skole som ny ungdomsskole fra og med 2011. 3. Bygging av ny barneskole vest i bydelen bør komme tidligst mulig i planperioden da barneskolene allerede i dag har kapasitetsmangler som bare kommer til å øke. 4. Deler av tomten til Sogn Videregående skole bør reserveres til bygging av ny barneskole vest i bydelen. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 4
Sak 24/09 Skar Leir-Prosjektutredning Arkivsak: 200900836 Arkivkode: 512.0 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen 15.06.09 24/09 Bydelsutvalget 17.06.09 90/09 Saksframstilling: Etat for byutvikling informerer om at en prosjektutredning for Skar Leir vil foreligge den 9.6 og skal framlegges for byråden for byutvikling. Etter den tid vil den være tilgjengelig for bydelen for behandling i bydelens organer. Så snart utredningen er tilgjengelig vil den bli kommentert og sendt ut til MPS-komitè og bydelsutvalgets medlemmer for behandling i møtene 15. og 17.6. Bydelsdirektørens forslag til vedtak BU anbefales å fatte følgende vedtak. Prosjektutredning for Skar Leir tas til orientering Mona Taasen Bydelsdirektør Preben Winger avdelingssjef 5
Sak 25/09 Forprosjekt Storokrysset - høring Arkivsak: 200900768 Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen 15.06.09 25/09 Bydelsutvalget 17.06.09 Saksframstilling: Statens Vegvesen har utarbeidet forprosjekt for Storokrysset for å se på nye trafikale løsninger. Fristen for å avgi høringsuttalelser er satt til 19.6. Forprosjektet er en videreutvikling av et forprosjekt av 2003 der alternativene var fortsatt signalanlegg eller rundkjøring. Løsningene er videreutviklet ut fra nye målinger av trafikkmengde og gjennomstrømmingstid, samt i henhold til nye krav og idèer. Målsetninger og prioriteringer Målsetningene ved prosjektet er definert på følgende måte: Ivareta og bedre trafikksikkerheten i kollektivknutepunktet Bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken Logiske gangruter ved omstigning God trafikksikkerhet har vært en forutsetning for alle trafikantgrupper. Deretter er prioriteringen som følgende: 1. Myke trafikkanter-forgjengere 2. Kollektivtrafikk-fremkommelighet for trikk og buss 3. Sykkeltilbud 4. Næringstransport 5. Biltrafikk Alternativene Følgende alternativer er vurdert i forprosjektet: 1. Optimalisert løsning med signalanlegg i Storokrysset og rundkjøring i Vitaminveien- Grefsenveien. Holdeplass for buss på fortau, holdeplass for trikk på refuger på Storo Bru. 2. Rundkjøringer i Storokrysset og i Vitaminveien-Grefsenveien. Holdeplass for buss på fortau, holdeplass for trikk på refuger på Storo Bru. 3. Rundkjøringer i Storokrysset og Vitaminveien-Grefsenveien. Alternativet er lik alternativ 2, men holdeplassrefugen for trikk er utvidet, med trappeforbindelse fra refuge til T-bane. 4. Rundkjøringer i Storokrysset og Vitaminveien-Grefsenveien. Lik alternativ 3, men med bare ett kjørefelt for bil over brua i hver retning. Forprosjektet konkluderer med at alternativ 3 bør velges. Det er gjennomført envurdering av hvilken kryssløsning som er beste i forhold til fremkommeligheten for kollektivtrafikken, og hvilke konsekvenser dette får for annen trafikk. Dette har gitt følgende resultater: 6
Rundkjøringsalternativene gir bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken enn kryss med signalanlegg. Alternativ 2 og 3 vurderes som bedre enn alternativ 4, som gir en dårligere fremkommelighet for buss. Rundkjøringsalternativene gir alle bedre trafikksikkerhet enn kryss med signalanlegg. Alternativt 4 med bare ett bilfelt å krysse vurderes som sikrest. Rundkjøringsalternativene vil gi et tydeligere kryssområde samt et bedre definert byrom I forhold til logiske gangruter vurderes alternativene 3 og 4 som tryggest som en følge av trappeforbindelse mellom T-bane og trikk. Kollektivfeltet i Grefsenveien Feltet er foreslått ført fram til Engveien, mens det videre fram mot Storokrysset er to felt hvor begge feltene er åpne for all trafikk. Kollektivfelt helt fram mot rundkjøringen vil gi bedre fremkommelighet for trikk, men vesentlig lengre køer for øvrig trafikk i Grefsenveien. Det kan i sin tur gi økt press på alternative ruter via B. Kjeldsbergs vei og Kjelsåsveien-Maridalsveien. Dette er en prioritering som spesielt bydelen vil ønske å ha en mening om, og der bydelens prioritering bør fremstå med tydelighet. Konsekvenser av nytt Nydalskryss Beregningen viser at et nytt Nydalskryss gir bedret fremkommelighet for bussene på Ring 3 og busser fra Vitaminveien. Også biltrafikken vil på merkbar bedre avvikling. Kun Grefsenveien i morgenrushet vil fortsatt oppleve overbelastninger. På tross av nytt Nydalskryss vil trafikkmengden gjennom Storokrysset være på et svært høyt nivå. Administrativ vurdering Storokryssets kompliserte funksjon som av- og påkjøring til Ring 3, samt Grefsenveiens passering av Ring 3, med buss- og trikkelinjer, gjør at der neppe fins noen enkelt løsninger som alle trafikantgrupper vil være fornøde med. Kompromisser og prioriteringer vil være uunngåelig i valget av utforming av krysset. Prioriteringen av kollektivtrafikken gjennom krysset, er alle i utgangspunktet enige i, men graden kan det være uenighet omkring. Fra bydelens side vil en fremføring av kollektivfeltet fram til Storo-rundkjøringen, være et tiltak som bør anbefales i forhold til den anbefalte løsningen med to åpne felt etter Engveien. Minimalisert kryssing av bilfelt for myke trafikkanter er nødvendig for en høyest mulig trafikksikkerhet. Da blir en trappeforbindelse mellom Trikk og T-bane en selvfølgelighet i. Det er skuffende at man ikke finner mulighet for å prioritere en framtidsrettet løsning for bruk av sykkel til og gjennom krysset. Økt bruk av sykkel og kollektivtransport er viktige muligheter for å kunne redusere framtidig bilbruk. Forprosjektet kunne med fordel ha prioritert disse tydeligere. Å fjerne høyresvingen for trikk som kommer mot Grefsen og skal til Trikkestallen, slik at den må via vendsløyfen på Disen, kan nok bidra til at avfarten fra Ring3 og sørover blir mer effektiv, men for trikken medfører det en ulempe som ikke anbefales. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å gjøre følgende vedtak. Bydelsutvalget i Nordre Aker ønsker en tydeligere prioritering av kollektivtrafikken i Storokrysset ved følgende tiltak. 7
Alternativ 4 med bare en fil for biltrafikk i hver retning legges til grunn for videre arbeid. Kollektivfeltet ned Grefsenveien forlenges helt fram til rundkjøringen i Storo. En tilfredsstillende løsning for syklister hører med i en ny og framtidsrettet trafikkløsning for Storo-krysset. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 8