Oslo kommune Bydel Nordre Aker Driftsavdelingen. Møteinnkalling 2/08

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Nordre Aker Driftsavdelingen Møteinnkalling 2/08 Møte: Miljø, plan og samferdselskomiteen Møtested: BU-salen Møtetid: mandag 11. februar 2008 kl Sekretariat: Driftsavdelingen SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll fra møte Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt Saker til behandling Sak 8/08 Årsmelding for miljø, plan og samferdsel...1 Sak 9/08 Retningslinjer for barne og ungdomsrepresentantene i bydelene...3 Sak 10/08 Rikspolitisk bestemmelser om kjøpesentre - Oslo kommunes uttalelse - høring...6 Sak 11/08 Skjoldveien 19,21 a og b-mindre vesentlige endringer av reguleringsplan...8 Bydel Nordre Aker leder sekretær

2

3 Sak 8/08 Årsmelding for miljø, plan og samferdsel Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /08 Bydelsutvalget ÅRSMELDING FOR MILJØ, PLAN OG SAMFERDSEL Saksframstilling: MPS har hatt 8 møter og behandlet til sammen 43 saker. Tabellen nedenfor gir en oversikt over tidligere år, samt en oversikt over fordelingen av sakene på sakstyper Planarbeid Reguleringer Planinnspill (25) (21) Trafikk-samferdsel LA21, miljøarbeid Friluft Annet Kommentar: Antallet MPS saker har økt med 9 stk eller 21 % fra 2006 til Mest markant endringer har skjedd innenfor planarbeid, der størsteparten, 7 av 9 økede saker, befinner seg. I tillegg kommer alle planinnspillene som også har steget fra 2006-nivået Plan og regulering Plan og reguleringssakene utgjør fortsatt den største saksmengden, i 2007 like mange som i 2006, men betydelig færre enn i 2005 og Dette kan være et signal om at den høye utbyggingstakten vi har hatt i bydelen de seneste årene, er i ferd med å avta. Inntrykket er at det har blitt færre store reguleringssaker, mens antallet mindre har økt noe. Denne endringen ble merkbar allerede i løpet av 2006, og er bl.a et varsel om at de transformasjonsprosessene vi har hatt i områder som Frysja og Nydalen, enten har stoppet opp eller er i ferd med å bli fullført. Grefsen stasjonsby som ble fremmet som reguleringssak i 2005 er ennå ikke blitt endelig 1

4 vedtatt. To større skoleutbygginger har blitt behandlet i BU, Tåsen og Grefsen skole. Om et par år fram i tid vil disse kunne ta imot nye elever, forhåpentligvis i helt nye og nyrestaurerte lokaler. I inneværende og kommende år er det tydelige signaler om at utviklingen rundt Ullevål Stadion og Sognsveien 80, Sogn VG skole, vil komme til å øke i omfang, og gi flere reguleringssaker til behandling. Det høye antallet planinnspillssaker tyder på at bydelen fortsatt vil ha utbygginger på gang, men selv om antallet fortsatt er høyt, synes omfanget å være av mindre format. Trafikk og samferdsel Støykartene for alle større veier i Oslo forelå like før årsskiftet. Jevnlig mottar administrasjonen klager på trafikkstøy, og på høy trafikktetthet og parkeringsproblemer ute i boliggatene. Bydelen inneholder arbeidsmiljøer med liten parkeringskapasitet, Blindern, Ullevål Stadion, Nydalen-Storo som de viktigste. I boliggatene rundt disse områdene er fremmedparkeringen og trafikktettheten i rustidene blitt et stort problem. Bydelsforvaltningen har ingen andre virkemidler til rådighet enn å overtale andre til å gjennomføre tiltak. Andre i denne sammenhengen er Samferdselsetaten og delvis Politiet som ivaretar skiltmyndigheten. Samarbeidet med Samferdselsetaten er under positiv utvikling, men det er en forutsetning at de problemene i trafikksituasjonen som tas opp har et format ut over det andre bydeler opplever. Det er dessverre ikke alltid tilfelle. Derved blir utviklingen i bydelen lik utviklingen i mange bydeler, og til sammen representerer et av de største miljøproblemene for Oslo by. Det er få tegn til en politikk som vil kunne endre på bilbruken og bilmengden. Derved vil støy, støv og fremmedparkeringsproblemene komme til å vedvare. LA21 og miljøarbeid Sertifiseringstakten for bydelens er ikke tilfredsstillende, men en ny organisering og prosjektplan begynner nå å virke og det er en merkbar større vilje rundt om i organisasjonen til å gå i gang med oppgaven forventes derfor å bli et år for bydelen med mange sertifiserte virksomheter. Det lokale engasjementet i lokale saker er svært variablet. Noen vel-foreninger viser stort engasjement; Blindern, Sogn- Nordberg og Tåsen Hageby har alle levert en rekke konstruktive innspill til lokale saker. På mange måter bidrar disse til at lokale saker som fremmes, blir bedre belyst og utredet. Vel-foreningene i øvrige områder virker ikke å ha det tilsvarende engasjementet i lokale saker, og gir derfor et inntrykk av å være i hvile-modus. Det bør være et mål å engasjere disse sterkere i det som skjer i hverdagen. De tidligere varslede kommunale oppgaver i klimapolitikken ser foreløpig ut til å utebli. Hva som kan komme til å bli bydelens rolle i framtidig miljø- og klimaarbeid er derfor uvisst. Det ligger store utfordringer i å skulle påvirke en bydelsbefolkning med høyt forbruk og høyt CO2 utslipp pro. pers, til å redusere sitt forbruk og sine utslipp av klimagasser. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Saken tas til etterretning. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 2

5 Sak 9/08 Retningslinjer for barne og ungdomsrepresentantene i bydelene Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /08 Bydelsutvalget RETNINGSLINJER FOR BARNE OG UNGDOMSREPRESENTANTENE I BYDELENE Saksframstilling: En evaluering av ordningen med barne- og ungdomsrepresentanter i plansaker konkluderer med at ordningen fortsatt befinner seg i en innkjøringsfase, og mange steder er beheftet med svakheter og at grunnleggende utfordringer ikke er løst tilfredsstillende. Evalueringen er basert på spørsmål som har vært stilt direkte til barnerepresentantene i løpet av oktober bydeler har besvart undersøkelsen. Svakhetene med dagens ordning refererer seg til følgende forhold Tidsaspektet; forholdet mellom omfanget av arbeidsoppgaver og tid avsatt til arbeidet Informasjonsflyten; tilgang til nødvendige dokumenter og opplysninger Medvirkning; sikret oppmøte i de fora der ungdom og barn kan fremlegge sine synspunkter, samt i de fora der det kan formidles synspunkter til administrasjon og politiker. Forslag til nye retningslinjer Plan- og bygningsetaten har utformet forslag til nye retningslinjer som legges fram til politisk behandling i Byråd og Bystyre. Bydelen har adgang til eventuelt å sende inn kommentarer til evalueringen og forslaget til nye retningslinjer Oppnevning og funksjon: Bydelsutvalgene er delegert ansvar for å peke ut barnerepresentanter med stedfortreder for hver ny kommunestyreperiode. Representanten må ha kunnskap og erfaring med barn- og unge, og forstå betydningen og behovet for å legge til rette for et godt oppvekstmiljø. Det bør utpekes en person/stilling med god kontakt til administrasjonen i bydelen Representanten er politisk og administrativt uavhengig og fristilt i utøvelsen av sin funksjon. Bydelsdirektøren har ikke instruksjonsmyndighet overfor barnerepresentanten når det gjelder dennes lovbestemte faglige gjøremål Bydelen har ansvar for å gi representanten tilstrekkelig tid og arbeidsforhold til å kunne utføre sine funksjoner. Plan- og bygningsetaten har ansvar for et samlet kurs- og skoleringsopplegg for bydelenes representanter. Ansvar: Barnerepresentanten skal være barn og unges talerør i plansaker og se til at deres behov blir ivaretatt i kommunens arealplanlegging, i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og 3

6 bygningsloven. Representanten har møterett i bydelens utvalg når aktuelle plansaker blir behandlet, for Nordre Akers vedkommende i MPS-komitè og i Bydelsutvalg, samt i Byutviklingskomiteen i saker som omfatter bydelen. Representanten har tale- og forslagsrett og kan be om protokolltilførsel i plansaker. For mer utførlig beskrivelse av arbeidsområde etc vises det til vedlegg. Erfaringer fra Nordre Aker I bydelen har Geir Nordby, ansvarlig for ungdomsarbeidet, hatt rollen som barne- og ungdomsrepresentant. Ut over oppnevningen har det ikke vært lagt til rette for at denne funksjonen skulle kunne bli ivaretatt. Interne informasjonsrutiner har bare delvis fungert, og dette har blitt et venstrehåndsarbeide som har måttet konkurrere med andre oppgaver som har ligget til stillingen. Med unntak av ett grunnleggende kurs i regi av Miljøverndepartementet, har ikke Geir Nordby fått noen opplæring. Man kan derfor fastslå at bydelsforvaltningen som administrativt system har et stort forbedringspotensiale i løsingen av denne oppgaven. Kostnader Uavhengig av om man plasserer funksjonen til en eksisterende stilling i bydelsadministrasjonen eller til et valgt ombud, vil det måtte settes av ressurser til å dekke funksjonen. Det vil gå med tid til å sette seg inn i alle plan- og reguleringssaker som kan komme til å berøre barn og unge i bydelen. Videre vil det gå med tid til å møte i MPS- komitè og Bydelsutvalg, eventuelt også i Byutviklingskomiteen i enkeltsaker. Bydelen har hatt mange plan- og reguleringssaker de seneste årene, og det må forventes at dette vil komme til å fortsett i et visst omfang. I tillegg skal representanten også kunne møte i bydelens ungdomsråd eller i sammenhenger der barn og unge er samlet. Et årlig timeforbruk på anslagsvis 125 timer eller c.a. 2 timer pr. uke er ikke urealistisk. Dersom dette skal lønnes på toppen av en eksisterende stilling, i form av lønnet overtid, vil kostnadene kunne bli på kr årlig. Dersom man velger å etablere ordningen i form av et ombud- valgt eller utpekt, kan en årlig godtgjørelse på kr vise seg tilstrekkelig. Stilling eller ombud Barnerepresentanten skal være politisk og administrativt uavhengig og fristilt i utøvelsen av sin funksjon. Velger man å etablere ordningen via et valgt/utpekt ombud, som er villig til å påta seg oppgaven, vil man kunne unngå de lojalitetskonflikter der funksjonen er lagt til en stilling i bydelen, og der bydelens interesser stilles opp mot barns og unges interesser. Dette kan være situasjoner der bydelen ønsker å bygge ny barnehage på et friområde som brukes til lek- og idrett. Innen bydelens mage frivillige lag og foreninger, innen idrett og velforeninger, er der mange engasjerte personer som vil kunne ivareta et ombud for barn- og unge på en svært tilfredsstillende måte. Ved å legge funksjonen og ansvaret ut til det frivillige miljøet i bydelen, styrker man bydelens samarbeid med frivillige lag og foreninger. Dette vil være i tråd med økningen av bydelens rammer for støtte til frivillighet signalisert i bydelens budsjett for Det har vært gjort en vurdering av mulighetene for å rekruttere et medlem fra ungdomsrådet til oppgaven. Vurderingen er gjort i dialog med sekretæren for rådet. Man har kommet fram til at dette neppe vil kunne bli en tilfredsstillende løsning. Dagens råd er sammensatt av veldig unge medlemmer og de fleste fungerer ett år i ombudet. En slik løsning vil bl.a komme til å kreve betydelig oppfølging fra administrasjonens side. En kombinasjon der sekretæren for ungdomsrådet inngår, kan imidlertid representere en mulig løsning. Administrativ vurdering Bydelsadministrasjonen har ikke i særlig grad lyktes med å få denne funksjonen til å fungere etter intensjonene. Dette skyldes først og fremst manglende tilrettelegging, men kan også skyldes at funksjonen ikke er uproblematisk å fylle samtidig som man skal være administrativt 4

7 tilknyttet i andre sammenhenger. Kostnadsmessig er det lite og intet å vinne på å legge funksjonen til en eksisterende stilling, kommer den som betalt overtid på toppen av en eksisterende, blir det den mest kostbare løsningen. Bydelen har et bredt sammensatt miljø av frivillige som gir en unik mulighet til å prøve ut en alternativ løsning. Et valgt ombud med utgangspunkt i et frivillig engasjement, vil kunne påvirke både administrasjon og politikere i viktige saker, slik intensjonene i ordningen er. Det ligger derfor en spennende utfordring i et forsøk med en slik løsning. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak. 1. Bydel Nordre Aker etablerer en ordning med valgt/utpekt ombud som barn og unges representant i plan- byggesaker. 2. Ombudet med vara, velges/utpekes bland representanter fra bydelenes frivillige lag og foreninger for en periode på to år ad gangen. Det forutsettes at representanten har vist interesse og engasjement for barne- og ungdomsarbeid, samt er villig til å påta seg oppgaven med det ansvar som medfølger. Bydelsutvalgets AU utpeker representanten. 3. Ombudet godtgjøres årlig med kr som innarbeides i årsbudsjettet. Dette skal dekke tid til informasjon og møter. Kostnader til kurs, reiser og annet dekkes innenfor bydelens øvrige budsjett. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 5

8 Sak 10/08 Rikspolitisk bestemmelser om kjøpesentre - Oslo kommunes uttalelse - høring Arkivsak: Arkivkode: 531 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /08 Bydelsutvalget RIKSPOLITISK BESTEMMELSER OM KJØPESENTRE - OSLO KOMMUNES UTTALELSE - HØRING Saksframstilling: I brev fra Byrådsavdeling for byutvikling inviteres bydelen å avgi høringsuttalelser til Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre. Bydelen er gitt frist til å avgi sin uttalelse innen for samordning med øvrige uttalelser fra instanser i Oslo Kommune. Om bestemmelsene Formålet er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken rundt etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedsentre og bidra til miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for de som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Det forutsettes at nyetableringer eller- utvidelser bar skal kunne skje i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Fylkesmannen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsen etter konkrete vurderinger i forhold til formålet. Fylkesmannens vedtak kan ankes til Miljøverdept. Bestemmelsen skal tre i kraft med umiddelbar virkning og gis en varighet på 10 år. Godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner gis derved juridisk bindende virkning. Bestemmelsen gjelder foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og arealplaner i kommuneplanene. Nye byggetillatelser eller rammetillatelser etter plan- og bygningsloven kan ikke gis i strid med bestemmelsene. Det vises til vedlagte bestemmelser samt til vedlagte kommentarer til rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre. Administrativ vurdering Kommunedelplanen for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner er det gjeldende planverk for dette området i Oslo, og i kraft av vedtatt kommunedelplan, av , har den juridisk bindende virkning. I planen blir vel 60 lokale steder utpekt som mulige steder for lokalisering av nye kjøpsentre. I tillegg utpeker planen 3 nye steder som aktuelle lokaliseringer. I bydel Nordre Aker er følgende områder utpekt: Disen/Grefsenveien, Storo, Grefsenplatået, Kjelsås, Stillatorget, Tåsen, Ullevål Stadion, Kringsjå, Damplassen, J. Colletts Plass og Blindern. I dag er det fungerende kjøpesentre på følgende steder: Storo, Tåsen og Ullevål Stadion. 6

9 En forutsetning for at lokalisering av nye kjøpesentre skal kunne skje i tråd med formålet, er at etableringen skjer på steder der kollektivdekningen er tilfredsstillende. Helst bør det være buss, trikk og T-bane eller tog-tilknytning. I Nordre Aker er det vel bare Ullevål Stadion og Storo som tilfredsstiller dette kravet. Det er da også i på disse stedene at det skjer utvidelser og ekspansjon, mens det for alle andre områder registreres stagnasjon eller reduksjoner. For Oslo regionen kommer bestemmelsene lenge etter at kjøpesenterstrukturen er etablert, og har fått utvikle seg over mange år. For Nordre Aker er det lite sannsynlig at det vil bli etablert flere kjøpesentre enn de som i dag er operative, og utenfor de tre nevnte stedene. For Ullevål Stadion kan det forventes en utvidelse når Sognsveien 80 blir utbygget. Kloss inntil Ring 3, samtidig med tilfredsstillende kollektivdekning, vil dette området ha en mulighet for ekspansjon. De nye bestemmelsene vil ikke være til hinder for dette. Konklusjon Kommunedelplanen for varhendel og andre servicefunksjoner har behov for en snarlig revisjon der kollektivdekningen for aktuelle steder for etablering blir vektlagt og der dagens vel 60 utpekte steder, reduseres til et realistisk nivå. For Nordre Aker vil det kunne medføre at steder som Damplassen, J. Colletts plass,, Grefsenplatået, Kjelsås, Stillatorget og Kringsjå, blir uaktuelle som mulige etableringssteder for kjøpesentre. Rundt de eksisterende kjøpesentre kreves det nye trafikkplaner som i sterkere grad legger til rette for gående og syklende, og i mindre grad legger til rette for omfattende bilbruk. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak Bydel Nordre Aker har følgende kommentarer til rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre : 1. Et avgjørende kriterium for etablering av nye kjøpesentre i trad med formålet for bestemmelsene, er at området har en tilfredsstillende kollektivdekning som tillater bruk av kjøpesenteret uten å måtte bruke bil. For Oslo må det kreves at området har kollektivdekning fra buss, trikk og enten T-bane eller tog. 2. Rundt etablerte og nye kjøpesentre kreves det trafikkplaner som også legger til rette for gående og syklende framfor bruk av bil. 3. Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner foreslås revidert slik at steder uten tilfredsstillende kollektivdekning fjernes som mulige lokaliseringer. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 7

10 Sak 11/08 Skjoldveien 19,21 a og b-mindre vesentlige endringer av reguleringsplan Arkivsak: Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /08 SKJOLDVEIEN 19,21 A OG B-MINDRE VESENTLIGE ENDRINGER AV REGULERINGSPLAN Saksframstilling: PULS arkitekter as varsler forslag om mindre vesentlige endringer i reguleringsplan for nevnte område. I gjeldende reguleringsplan er det regulert inn en veiforbindelse ut fra Skjoldveien og til Markagrensen. I nytt reguleringsforslag er det avsatte veiarealet, tillagt de tilliggende eiendommene, gnr. 59, bnr. 109, gnr. 59 bnr. 109 og gnr. 59.bnr Veiforbindelsen har aldri vært opparbeidet, og i praksis fungert som en del av de tilliggende eiendommene. I planinitiativfasen meldte administrasjonen om at man ikke kjente til forhold som hadde betydning for planinitiativet. Oslo og Omland Friluftsråd har protestert mot planforslaget. De hevder at hensynet til alle som ikke har Marka som nærmeste nabo, tilsier at det er viktig å opprettholde gamle adkomstveier til Marka og å anlegge nye. Eksisterende veier må beskyttes mot nedbygging og tiltak som gjør dem mindre tilgjengelige for allmennheten. Den foreslåtte endringen av reguleringsplanen vil føre til at en slik vei bygges ned og at adkomsten til Marka forringes. OOF anbefaler på det sterkeste at gangforbindelsen mellom Skjoldveien og Marka sikres ved at den integreres i reguleringsplanen. Forbindelsen kan med fordel anlegges som sti eller smal gangvei, og kommer dermed til å oppta mindre areal enn nåværende vei. Nærmeste forbindelse mellom Skjoldveien og Marka ligger 150 m lenger øst. Forslaget fra OOF re3presentreer et kompromiss mellom gjeldende regulering og forslaget om ingen forbindelse overhodet. OOF må anses å representere de allmenne brukerinteressene i området, som ønsker en etablert forbindelse mellom Skjoldveien og Marka. Gjeldende regulering ble stadfestet i 1932, men har altså ikke vært gjennomført. Området har over lang tid fungert som privat hageareal til de nærliggende eiendommene. Administrasjonen har ikke registrert ønsker om å gjennomføre reguleringen i praksis. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefales å fatte følgende vedtak: 8

11 Bydel Nordre Aker har ingen innsigelser til at reguleringsplanen i området blir brakt i overensstemmelse med den faktisk bruken av arealet. Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 9