Oslo kommune Bydel Nordre Aker Driftsavdelingen. Møteinnkalling 3/11

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Nordre Aker Driftsavdelingen Møteinnkalling 3/11 Møte: Miljø, plan og samferdselskomiteen Møtested: Knut Hammervoll Møtetid: mandag 11. april 2011 kl Sekretariat: SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Informasjon Eventuelt Saker til behandling Bydel Nordre Aker leder sekretær

2

3 Sak 13/11 Planforslag Maridalsveien 254, Forhåndsvarsling Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget Miljø, plan og samferdselskomiteen /11 PLANFORSLAG MARIDALSVEIEN 254, FORHÅNDSVARSLING Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframlegg Saksframstilling: Aursand og Spangen arkitekter oversender planforslag for Maridalsveien 254 samt del av gnr/bnr 56/2 og 222/224 til uttalelse. Frist for å avgi uttalelse er Bydelsadministrasjonen avga følgende planinnspill i saken i brev av Så lenge barnehagen er sikret leieavtale til området, kjenner ikke bydelsadministrasjonen til andre forhold som har betydning for planinnspill i dette området. Under behandlingen av reguleringssak for Margarinfabrikken, Stavangergata 40, gav bystyret signaler om at planområdet Maridalsveien 254 kunne utgjøre tilstrekkelig erstatningsareal for det tapte friarealet ved Stavangergata 40. Byrådsavdelingen for byutvikling har derfor bedt Omsorgsbygg om å følge opp bystyret på dette. Planområdet er i dag regulert til formål ; Tomt for offentlig bygning, barnehage Bydelen leier i dag eiendommen av Omsorgsbygg, og framleier den til montessoribarnehagen Solsikken som driver en småbarnsavdeling på 10 plasser der. Barnehagen legger bare beslag på omtrent halvparten av det arealet som ønskes omregulert, og et massivt gjerde rundt barnehagen gjør den isolert i forhold til omgivelsene. Forslagsstiller tar ikke sikte på snarlig avvikling av utleie til montessoribarnehagen, men i bystyrets vedtak, vedrørende Margarinfabrikken, heter det om barnehagen i Maridalsveien kan likevel opprettholdes inntil videre, men at den gjøres tilgjengelig for allmennheten utenfor åpningstiden og således vil være en berikelse for beboere i området. Administrativ vurdering. I perioden ble mange friområder tatt i bruk til midlertidige barnehager. Etter Hovsetersaken har holdningen til å bruke friområder til andre formål, endret seg mye, og denne saken viser at man nå er villig til å omregulere arealer for å opprettholde arealer til friområder. Selv om arealene ligger inntil Voldsløkka, vil de neppe egne seg til mye annet enn til dagens bruk. Noen faktisk utvidelse av friområdene representerer områdene neppe. Kravet om at barnehagen skal gjøres tilgjengelig for allmennheten utenom åpningstiden, kan komme til å innebære at dagens gjerde må rives. Dette fungerer også som støyskjerm mot den økende trafikken i Maridalsveien. Kravet om allmenn tilgjengelighet kan derfor vise seg å bli et krav om at barnehagen må vurdere en flytting. 1

4 Bygningen på eiendommen er bevaringsverdig, og beste måten å bevare den på er at bygningen er i aktiv bruk, og gjerne som barnehage. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Bydel Nordre Aker behøver alle de barnehageplassene bydelen har i dag, men anbefaler gjerne en omregulering fra gjeldende formål til grønnstruktur-friområde forutsatt at barnehagen sikres vilkår som gjør det mulig for den å opprettholde sin virksomhet også på lang sikt. Preben Winger Avdelingsdir. Knut Hammervoll Spesialkonsulent 2

5 Sak 14/11 Invitasjon til innspill fra bydelen - Idrettshall ved Grefsen skole Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /11 INVITASJON TIL INNSPILL FRA BYDELEN - IDRETTSHALL VED GREFSEN SKOLE Saksframstilling: Bydelen har fått oversendt invitasjon til planinnspill for bygging av flerbrukshall ved Grefsen skole. Fristen for innspillet er satt til Planskissen inneholder 3 alternativer for bygging av en idretts-/flerbrukshall på BYA ca 2000 m2 og med en høyde på 10m( 3 etasjer). Vedlagte planskisse viser alternativene samt bakgrunnen for planarbeidet. Området på m2 er i dag regulert til friområdet (skoleidrettsplass og skolehage) i S- 557av Idrettsetaten har i dag forvalteransvaret, og står derfor som ansvarlig for prosjekteringen ut fra bestilling fra Utdanningsetaten, se vedlegg. I tillegg skal det også planlegges en samlingsal på 200m2. Denne vil bli fremmet som en egen sak. Alt. 1. Har en plassering i sør-østlig del av grusbanen. Denne plasseringen kan komme til å ligge på riktig side av en stengning av Kapellveien, da det antas at flertallet av brukere av hallen på ettermiddag-og kveldstid, ville komme inn til anlegget via Kapellveien. Hallen vil da også komme til å ligge nær vendesløyfen og eventuelt en parkeringsplass som skal kunne brukes av skolepersonalet på dagtid og hallbrukere på kveldstid. Det opplyses at Grefsen skole og Undervisningsbygg har valgt bort dette alternativet, sannsynligvis fordi den legger beslag på en stor del av idrettsplassen samt også vil ta vekk mye av utsikten mot byen. Alt. 2. I dette alternativet er hallen plassert i nord-vestlig hjørne av planområdet, delvis nedgravd i terrenget som skråner ned fra Kapellveien. Plasseringen tar lite areal fra idrettsplassen, men inneholder ingen forslag til parkeringsplasser, og hallen vil befinne seg på nordsiden av stengesonen for Kapellveien, og dette vil skape noen utfordringer for trafikken som i hovedsak vil komme fra syd via Kapellveien. Det antas at veiene mot nord vil ha noe kapasitet for parkering for brukere. Idrettsetaten antar at det er denne løsningen som er mest aktuell. Alt. 3 3

6 Hallen tenkes plassert i området der det tidligere har vært en barnepark og skolehage. Her skal det også etableres en vendesløyfe og sannsynligvis også en parkeringsplass for skoleansatte. I forhold til antatte brukere av idrettshallen på ettermiddag- og kveldstid, vil hallen ligge på riktig side av stengningen av Kapellveien. Denne løsningen vil bevare idrettsplassen mest mulig intakt, plassere hallen på riktig side av stengningssonene for Kapellveien, og også i nærheten av den eneste parkeringsplassen som planlegges. Administrativ vurdering. Planprosessen legger opp til at samlingssalen og idrettshallen skal planlegges og også bygges hver for seg, og ikke nødvendigvis sammen og integrert i hverandre. Det kan vise seg å bli en mer kostnadskrevende metode hvor man også mister de sambruksmuligheter som integrerte arealer kan komme til å inneholde. Det anbefales derfor at planprosessene for byggene samordnes og integreres. Idrettsetaten antar at alternativ 2 er den mest aktuelle. Plasseringen er gunstig i forhold til å bevare mest mulig av idrettsplassen intakt, men vurderes som ugunstig i forhold til stengesonen for Kapellveien og spesielt ugunstig i forhold til parkeringsmulighetene for brukere av hallen. Hallen skal primært være en treningshall, og vil bli disponert av Idrettskretsen for hallbrukere fra hele Oslo. Å henvise parkeringen til omliggende boliggater slik det gjøres, vurderes ikke som en tilfredsstillende løsning. Det er heller ikke gunstig å plassere hallen slik at det genereres trafikk via boliggatene på Grefsenplatået, eller Betzy Kjeldsbergs vei. Uten parkeringsplasser må det være en uttrykt forutsetning at skoleplassen skal kunne benyttes som parkeringsareal på ettermiddag- og kveldstid. Det må derfor være et krav at hallen skal kunne tilby et visst antall parkeringsplasser, for sine brukere, og også være plassert slik at brukere kan komme til hallen via Storokrysset og Kapellveien. Ut fra de foreløpige planene vurderes alternativ 3 som det alternativet som best tilfredsstiller disse kravene. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefales å gjøre følgende vedtak: 1. For framtidige brukere av flerbrukshallen er det ønskelig at hallen gjøres tilgjengelig via Storokrysset og Kapellveien, og at det åpnes for sambruk av parkeringsplasser for skolepersonale alternativ bruk av skoleplass som parkering på ettermiddag og kveld. 2. På delegert fullmakt fra bydelsutvalget anbefaler MPS alternativ 3 som det som best tilfredsstiller hensynene i pkt. 1. Preben Winger Avdelingsdir. Knut Hammervoll Spesialkonsulent 4

7 Sak 15/11 Forslag til plassering av snødeponi i bydelen Arkivsak: Arkivkode: 512 Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Miljø, plan og samferdselskomiteen /11 Bydelsutvalget FORSLAG TIL PLASSERING AV SNØDEPONI I BYDELEN Saksframstilling: Deponering av snø fra veinettet i Oslo har siden 1994 vært gjenstand for utredning og vurdering. Sørkedalen og Bånkall har vært utpekte steder, men markaloven har blitt til hinder for den førstnevnte, og nå har bystyret satt foten ned for Bånkall og samtidig signalisert at deponiene må fordeles på sør, vest, øst og sentrum. Byrådet har derfor bedt Samferdselsetaten om å kontakte bydelen med frist fram til 2.5 med å komme med innspill. Administrativ vurdering Bydelene er bedt om å komme med innspill til hvordan egen snø kan deponeres. Dette gjelder snø fra kommunale og statlige veier i bydelen. Dette gjelder snø som for en stor del vil være forurenset av salt og veistøv, og følgelig ikke kan tillates avrenning fra til vassdrag. Det fremgår ikke hvor store arealer det er snakk om, men i denne omgangen handler det å kunne foreslå områder som kan egne seg for snødeponering. Tilgjengeligheten vil være av betydning, mulig å nå området fra vei vil være en betingelse. Et snødeponi vil legge beslag på arealet til langt ut på sommeren, før det eventuelt kan brukes til andre formål. Bruken av området bør derfor ikke fortrenge aktiviteter som ellers har vært etablert på området. Muselunden er et stort friområde ved Sinsenkrysset, som bare delvis er i bruk. Det planlegges en bygging av kunstgressbane der for Skeid, men det vil fortsatt være store områder for eventuell snødeponering. Et friområde i Langmyrgrenda ligger også slik til at avrenning til vassdrag ikke mulig, og området har et areal som kan være tilstrekkelig til deponi. Hva slags bruk som for øvrig er knyttet til området, er ikke klarlagt, heller ikke om f. eks vegetasjon er til hinder for bruk til deponi. Et friareal tett inntil Ring 3 ved utløpet av Tåsentunnellen, ved Rektorhaugen barnehage kan sannsynligvis også egne seg. Friareal på Holtet sør for Nordbergveien og Kompost-tomta i Sognsveien er også områder som har en beliggenhet og tilgjengelighet som gjør dem aktuelle til formålet. Oppsummert i tabellen nedenfor er de områdene som kan tenkes brukt til snødeponi: Område Størrelse Tilgjengelighet Status Muselunden-del av Medium Sentralt-nær vei friområde Langmyrgrenda Mindre Marka-nær vei friområde Friområde-Rektorhaugen Mindre Sentralt-nær vei friområde Holtet Medium Ved vei friområde 5

8 Komposttomta Lite Ved vei Uregulert Bydelsdirektørens forslag til vedtak Saken legges fram uten innstilling Preben Winger Avdelingssjef Knut Hammervold spesialkonsulent 6

9 Sak 16/11 Beboerparkering-Synspunkter fra vel-foreninger Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Knut Hammervold Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget Miljø, plan og samferdselskomiteen /11 BEBOERPARKERING-SYNSPUNKTER FRA VEL-FORENINGER Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. Saksframlegg Saksframstilling: Blindern Vel Vel-et har lenge vært opptatt av saken, og området er i dag sterkt utsatt for fremmedparkering. Vel-et ser beboerparkering som et middel til å eliminere fremmedparkeringen og igjen gjøre de smal lokal-veiene farbare for beboere og andre aktuelle brukere. Området er preget av eneboliger med gode parkeringsmuligheter på egne eiendommer. Motivet for beboerparkeringen er derfor først og fremst å begrense fremmedparkeringen. Området som er aktuelt for en parkeringsordning strekker seg fra Ullevål Stadion til Kirkeveien langs Sognsveien med Blindernveien som nedre grense. Akersborg Vel Omfatter gatene Akersborg Terrasse og sørlig del av Ullevålsallèen. Også her er fremmedparkering et utbredt fenomen, og det beskrives episoder der fremmedparkeringen i trange lokalveier har kunnet fått livstruende konsekvenser. I dette området ønskes beboerparkering primært ut fra et behov for selv å kunne bruke parkeringsmulighetene, men også for å eliminere en plagsom og fortrengende fremmedparkering. Tåsen Hageby og Tåsenløkka Området preget av eiendommer med mer begrenset parkeringsmuligheter på egne eiendommer, samt nærhet til først og fremst Ullevål sykehus, noe som eksponerer området for fremmedparkering i økende grad. Kombinasjonen av trange lokalveier og fremmedparkering vanskeliggjør fremkommeligheten, spesielt om vinteren, og dette er nok motiverende for ønskene om å få en ordning for beboerparkering for hele området. Nydalen Vel Også i dette området ønsker man at det blir gjort noe med parkeringssituasjonen, dvs. fremmedparkeringen, men de er kritiske til at beboere skal måtte betale for å parkere i egne gater. Å også måtte betale for gjester som kommer på besøk er det liten entusiasme for. De ønsker en regulering uten unødvendig byråkrati og kostnad for beboere og gjester, og underforstått, som ekskluderer andre fra å kunne bruke de samme parkeringsmulighetene. 7

10 Øvre Grefsen Vel Det eneste av vel-foreningen som ligger utenfor Ring 3, i et område med i hovedsak eneboliger og i liten grad utsatt for fremmedparkering. De vurderer en beboerparkering som en belastning i forhold til dagens situasjon: Problem for besøkende Vanskeliggjør gjennomføring av åpne arrangementer Kjøp av p-kort med begrenset p-tid for gjester vil væretungvint og usikkert Tjenesteutøvere og næringsdrivende vil bli påført ekstrakostnader. Oppsummering Problemet heter heller fremmedparkering enn beboerparkering. Og løsningen på problemet er ikke uten videre innføring av beboerparkering. Øvre Grefsen Vel ønsker heller innført tidligere ordning med datoparkering framfor beboerparkering. De vurderer dette som en mer egnet løsning i områder uten innslag av fremmedparkering. I Akersborg Terrasse og sannsynligvis også i Ullevål Hageby, selv om de ikke har gitt noen tilbakemelding, har beboerne begrenset parkeringsmuligheter på egne eiendommer. Her oppleves fremmedparkeringen å fortrenge lokale parkeringsbehov. Her vil en beboerparkering være det mest adekvate tiltaket.sannsynligvis gjelder dette også for noen områder i Nydalen, og til en viss grad også for Tåsen Hageby og Tåsenløkka. I områder med eneboliger og fremmedparkering, gjerne i kombinasjon med smale lokalveier, ønskes beboerparkeringen primært som et tiltak mot fremmedparkering. Dette gjelder for Blindern-området, Bakkehaugen og for områder utenfor Ring 3 ved Ullevål og Storo. I disse områdene kan en regulering og reduksjon av parkeringsmulighetene i boliggatene være det mest aktuelle tiltak. Oversikt Det følgende er en oversikt over ulike områder i bydelen, hva som er den dominerende eiendomstypen, og en vurdering av behovet for beboerparkering eventuelt parkeringsbegrensninger Område Fremmedparkering Boligtyper Beboerpark. Parkeringsbegrensning Blindern ja Eneboliger nei Ja Akersborg ja Leiligheter ja Ja Ullevål Hageby ja Leiligheter ja Noen gater Tåsen Hageby ja Eneboliger Noen gater Ja Tåsenløkka ja Ene-/leiligh. ja ja Bakkehaugen noe Eneboliger nei Noen gater Nydalen ja Leiligheter ja ja Storo-Grefsen ja Eneboliger nei nei Grefsen noe Ene-/leiligh. Noen gater ja Kjelsås nei Eneboliger nei nei Korsvoll nei Eneboliger nei nei Tåsen noe Ene-/leiligh. ja ja Nordberg nei Eneboliger nei nei Kringsjå noe Ene-/leiligh. nei nei Sogn ja Eneboliger Noen gater Noen gater Andre tiltak 8

11 Prosessen videre Byrådet er gitt en fullmakt av Bystyret til å utforme ordningen med beboerparkering, og inntil en slik foreligger, kan neppe bydelen gjøre forpliktende vedtak i saken. Bystyrevedtaket følger vedlagt saken. Bydelsdirektørens forslag til vedtak MPS anbefaler BU å fatte følgende vedtak: Saken tas til orientering Preben Winger Avdelingsdir. Knut Hammervoll spesialkonsulent Vedlegg: Bystyrevedtak 9

12 10

13 Referatsaker Periode: 08. mars april 2011 Sak nr. Arkivsak Tittel 3/ Barn og unges interesser i arealplanleggingen. Bystyrets vedtak. 4/ Skolebehovsplan / Forslag til plassering av snødeponi i bydelen 11