Borgen nærmiljøsenter i Asker Energi og miljø 1
Borgen nærmiljøsenter Byggeier... Asker kommune Prosjektledelse byggeadministrasjon... Sohlberg & Toftenes AS Prosjekteringsledelse... Åke Larson Construction AS Arkitekter... HUS arkitekter Trondheim AS/HUS pka-oslo AS Landskapsarkitekter... Sundt & Thomassen landskapsarkitekter AS Konsulenter VVS... Dagfinn H. Jørgensen AS Konsulenter Elektro... Elconsultteam AS Konsulenter Bygningsteknikk... Ing. Seim & Hultgreen AS Forsker-team... SINTEF og NTNU Heftet er utarbeidet av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Oktober 2002 2
Nøkkelinformasjon Borgen ungdomsskole skal fornyes, og den skal bli en del av et nærmiljøsenter. Eksisterende bygninger skal rehabiliteres, og det skal oppføres nye. Rehabiliteringen av hovedbygget vil bli omfattende med fokus på å gjøre bygget egnet for skolens nye arbeidsformer og egnet for nye brukergrupper i nærmiljøet. Arkitektoniske karaktertrekk Det mest iøynefallende ved det renoverte hovedbygget er takoppbyggene og de nye fasadene. Taket rives på grunn av nye krav vedrørende snølast. Dagslys slippes inn fra det nye taket. Vindusarealet i fasadene økes og oppgraderes med tanke på varmeisolasjon og solskjerming. Det er i hovedsak satset på passiv klimatisering, dvs. det er valgt bygningsintgrerte løsninger med tanke på lys og luft. Det er derfor nøye sammenheng mellom arkitektonisk utforming og tekniske-/bygningsmessige løsninger. Hovedbyggets planløsning blir totalt forandret. Hovedkonstruksjonen skal beholdes og forsterkes med nye dragere. nord sør Lys Nye store vinduer og takoppbygg med glassfelt gir høyere dagslysnivå i hjemmebaser og fellesarealer Luft Årstidstilpasset og behovstyrt ventilasjon. Utnyttelse av oppdriftskrefter og vind. Vifter starter automatisk når naturlige drivkrefter ikke strekker til. Kulverter bidrar til oppvarming av ventilasjonsluft om vinteren og kjøling om sommeren. Omfattende renovering Ungdomsskolen med integrerte funksjoner for nærmiljøet har en budsjettramme på 156,5 mill. kroner inkl. tomtekostnader og infrastruktur. 4.000 m 2 skal renoveres og 2.000 m 2 blir nybygg. Skolen skal romme 450 elever. Den skal tas i bruk høsten 2004. Strategier for energi- og ressurssparing Dagslys utnyttes for å redusere forbruk av elektrisitet til kunstlys. Dagslys-sensorer styrer bruk av kunstlys. Noen rom utstyres med sonedelt styring av kunstlys. Naturlige drivkrefter utnyttes for å redusere forbruk av elektrisitet til ventilasjonsvifter. Behovsstyrte luftmengder og lav-emitterende materialer bidrar til energisparing. Jordvarme utnyttes ved hjelp av varmepumpe til romoppvarming, forvarming av ventilasjonsluft og varmtvann. Arealeffektivitet og bygningsfleksibilitet er faktorer som bidrar til et lavt ressursforbruk til bygging og drift. Kirke Barnehage Idrettsbaner Avsatt plass for treningsshall Gym. Musikk Hovedbygget (skole mm.) I Borgen nærmiljøsenter skal det være sambruk mellom mange offentlige virksomheter (ungdomsskole, barnehage, kirke, helsestasjon og tannlege) og private lag og organisasjoner. 3
2002. Ny plan Ombygging og utvidelse Luftinntakstårn Gym. Fritidsklubb Åpen barnehage Luftinntakstårn Luftinntakstårn Planutsnitt av hjemmebase er vist på side 13 Kantine Kjøkken Musikk Øverom Personal-/ møterom Torg Admin. Torg-gata Bibliotek Pers. arb. Torg Gjørerom Vitenskap Torg Luftinntakstårn Verksted Personal arb. Helsestasjon Utvidelse Luftinntakstårn 4
1994 2001. Plan og bilder Labyrintisk plan og mørke rom. Mangler interne kommunikasjonslinjer. Elevene må gå utendørs når de skal fra ett rom til et annet. Spesialrom Admin. Personale 5 paralleller 5
1997. Planer som ikke ble realisert Admin. og personale Admin. og personale 6
1970. Opprinnelig plan r i skolelandskap Spesialrom Administrasjon 7
Energi og miljø. Mål og tiltak FoU-prosjekt Et forsknings- og utviklingsprosjekt er knyttet til fornyelsen av hovedbygget. FoU-prosjektet er delvis finansiert av ØkoBygg, som er et utviklingsprogram for bygg- og anleggsbransjen. Det er er et fem-årig program som ble opprettet av bl.a. Miljøverndepartementet. Programmet termineres ved utgangen av år 2002. Målet med FoU-prosjektet er at flere fagmiljøer skal få bygge opp kompetanse på ressurs- og miljøvennlige skoleanlegg, og at temaet settes på dagsordenen for skolens elever og andre brukere i nærmiljøet. I FoU-prosjektet fokuseres det på funksjonalitet med tanke på pedagogisk virksomhet og på tiltak for å gjøre skoleanlegget miljøvennlig, med sunt inneklima og lav energibruk. Delmål for FoU-prosjektet 1. I forhold til standardløsninger skal bygningen være arealeffektiv og tilpasningsdyktig mht. ulike arbeidsformer og sosialt samvær. 2. I henhold til vurderingsmetoden Økoprofil skal bygningen oppnå høyeste kvalitetsklasse for hvert av de tre hoved-områdene: Ytre miljø, Ressurser og Inneklima. 3. Bygningen skal ha lavt energiforbruk til romoppvarming, ventilasjon og kunstlys. Nye fornybare energikilder skal tas i bruk. 4. Bygningsanlegget skal tas i bruk som læremiddel til støtte for undervisningen i natur- og miljøfag. BYGNINGSMESSIGE MILJØTILTAK Tiltak som planlegges gjennomført er markert med X Romoppvarming og romkjøling Lufttetting, ekstra tiltak... Ekstra isolasjon... Lavenergi-vinduer... demo Superisolerende vinduer... Design for passiv bruk av solenergi... termisk masse Passiv kjøling... Kulverter, termisk masse, solskorstein, solskjerming Avanserte kontrollsystemer... SD anlegg Ventilasjon Utnyttelse av naturlige drivkrefter... X Årstidstilpasning... X Varmegjenvinning fra avtrekksluft... X Behovsstyrte luftmengder... X Forvarming av ventilasjonsluft... X Lavemitterende bygningsmaterialer... X Fuktighetsregulerende materialer... betong, tegl, tre Belysning Høy utnyttelse av dagslys... X Dagslyssystemer... demo Energieffektivt kunstlys... X Automatisk kontroll... dagslyssensorer og tidsbrytere Manuell overstyring av automatisk kontroll... X Solskjerming... X Nye fornybare energikilder Jordvarme (varmepumpe)... X Solenergi... demo Vann Vannsparende toaletter... Rengjøringsvennlige løsninger Rent bygg prosedyre... X Veggmonterte toaletter... X Inntrukne sokler... lite belistning Lav hyllefaktor... X Lav loddenhetsfaktor... X Resirkulering og avfallshåndtering Gjenbruk av komponenter... dekke, bunnledninger, konstruksjoner Gjenbruk av materialer. fyllmasse av knust tegl og betong Klargjøring for gjenbruk av materialer (vugge/vugge) nei Avfallssortering inne... fire fraksjoner Avfallssortering ute... miljøstasjon X 8
Energibetraktninger Energi- og effektbruken for bygget bør ikke ligge over normtallene vist i tabellen til høyre. Dette er tall som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefaler for nye, energieffektive bygg. Gjennomsnittet for nye skolebygg ligger på omkring 200 kwh/m 2 /år (NVE s bygningsstatistikk, 1999). Normtallene er beregnet for et bygg i 3 etasjer, med oppvarmet gulvareal 2.880 m 2, romhøyde 3,0 m, vindusareal 20% av oppvarmet golvareal, og formfaktor (areal av yttervegger dividert med volum) 0,38. Dette er altså en mer kompakt bygningsform enn det som er tilfellet for Borgen skole. kwh/m2 oppvarmet areal 250 200 150 100 50 0 før 1931 1931-54 1955-70 1971-87 Etter 1987 Det er tatt beslutning om å installere varmepumpe. En varmepumpe kan redusere oppvarmingsbehovet til romoppvarming, varmtvann og ventilasjon med ca. 70%. For Borgen skole er det derfor rimelig å sikte mot et totalt brutto (kjøpt) energibruk på under 100 kwh/m 2 /år. Hvis man vil sikte mot et virkelig godt miljøprosjekt, bør man forsøke å komme ned i 70 kwh/m 2 /år. Helst burde man vurdere energibruken i forhold til antall brukere og brukstiden. Hvis man kun måler energibruk per m 2, vil man i prinsippet bli straffet for å lage arealeffektive bygg. Problemet er imidlertid at det finnes lite erfaring med denne type målinger, og man har derfor ingen normtall å forholde seg til i prosjekteringen. Arealeffektivitet blir imidlertid behandlet som et eget punkt i Økoprofil-vurderingen, og man vil da indirekte få vurdert virkningen av effektiv arealbruk også på energi. Referanse Andresen, I. (oktober 2001) Miljøvurdering av Borgen skole. SINTEF rapport. Figuren viser spesifikk energibruk for skolebygg etter byggeår. Kilde: NVE s bygningsnettverk, årsrapport 1999. NORMTALL Energibudsjett kwh/m2/år Effektbudsjett W/m2 Oppvarming 40 30 Ventilasjon 27 41 Varmtvann 13 10 Vifter og pumper 15 6 Belysning 23 14 Diverse utstyr 11 8 Kjøling 0 0 Totalt 129 Normtall for energi- og effektbruk for skolebygg i Sør-Norge, innland, etter ENØK-normtall (NVE/ENSI). 9
Dagslys Dagslys har stor betydning for helse, trivsel, konsentrasjonsevne og visuelt inntrykk av rom. I dagslysdominerte rom med lysstyringsanlegg kan man også oppnå betydelig energisparing. Analyse av dagslysforhold Kravspesifikasjoner til dagslys i Borgen skole er formulert og sammenlignet med kravene spesifisert i Veiledningen til Byggeforskrift 1997. Alternative dagslysløsninger for fellesarealer og hjemmebaser er analysert. Dagslysnivået for alternativene er blitt målt i modell i skala 1:50. Målingene er gjennomført under kunstig himmel i dagslyslaboratoriet ved NTNU. Tiltak for bedring av dagslysforholdene Svalgangstaket fjernes Vindusstørrelsen økes Vinduene plasseres høyest mulig på fasadene Nye, store dagslysåpninger innføres i taket for å bidra til radikal økning av dagslysnivået i midtsonen Glass anvendes i innvendige vegger for at dagslyset skal penetrere fra midtsonen til bakre del av sidearealene I tillegg anbefales automatisk kontroll av kunstlys. Overslagsberegninger av dagslysfaktorer ble gjort ved hjelp av dataprogrammet Leso-Dial. Det ble utviklet en algoritme for beregning av solstrålers innfallsvinkel på en skråstilt glassflate. Ved hjelp av algoritmen ble optimal helning av glassflaten over fellesarealene beregnet. Anbefalinger angående plassering, orientering, størrelse, og helning av dagslysåpninger er formulert på basis av analysesultatene. Metoder for soskjerming og lysdirigering er diskutert og mulige løsninger for Borgen skole er anbefalt. I rapporten fra arbeidet vektlegges betydningen av dagslys i skolebygg. Referanse Matusiak, B. (desember 2001) Dagslys i Borgen skole. SINTEF rapport. Snitt gjennom hjemmebase Taket over det kvadratiske midtpartiet er flatt og ligger betydelig høyere en resten av taket. Vertikale glassvegger lukker takoppbygget. På taket, til venstre, vises snitt gjennom avkasttårnet for ventilasjonsluft. Solskjerming i takoppbyggene i hjemmebasene Kravspesifikasjon Direkte sollys, som treffer personer, er ikke ønskelig i perioden fra 21 mars til 21 september fra kl. 08 til kl. 16. I denne perioden er sollyset velkommen bare som et reflektert diffust lys fra taket eller fra andre diffuserende flater i rommet. I resten av året er solhøyden såpass lav 10
og vinduene er plassert såpass høyt, at direkte solstråling neppe vil treffe brukerne. Diffust himmellys er meget ønskelig året rundt. Det gjelder både for overskyet himmel og for klar himmel uten sol, dvs. i tilfellet sola ikke kan ses fra vinduet. Studier av alternative snitt for fellesarealene nord sør Forslag til løsning Med tanke på dagslystilgang kan man prinsipielt si at flyttbar solskjerming er bedre enn fast. En flyttbar og regulerbar solskjerming gir kontrollmulighet over lystilgangen og mulighet til å dirigere solstrålene i ønsket retning. Solvarmen i takoppbygget er sannsynligvis ikke noe problem, fordi varm luft kan trekkes ut via takoppbygget uten at den omrøres med ventilasjonsluften i pustesonen. Dette gir mulighet til å velge en rimelig innvendig løsning for solskjerming i takoppbyggene. Motorstyrte innvendige persienner gir mulighet for å trekke opp og senke ned persiennene og for å regulere helningsvinkelen på persiennebladene. Systemet fungerer meget bra både med tanke på sollys og himmellys. Dersom brukerne oppfatter sollyset som sjenerende, kan de velge å trekke for persiennene. De kan også regulere helningsvinkelen på persiennebladene for å slippe gjennom en del av dagslyset. Dette systemet er fleksibelt, men også krevende for brukerne. Ved feil bruk risikerer man at persiennene ikke blir stilt med tanke på dagslystilgang og dermed skjermes himmellyset unødvendig. Et innvendig persiennesystem kan lages som et tilnærmet lystett system i lukket posisjon. En tilleggsgevinst kan oppnås hvis systemet installeres foran samtlige vinduer i takoppbygget. Rommet under kan da brukes til fremvisning av lysbilder, film, osv. Soldiagram Skjematisk snitt gjennom den sråstilte glassflaten over fellesarealene For å beregne optimal helningsvinkel (a), må en ta utgangspunkt i asimut vinkelen, som definerer solens posisjon i forhold til nord og solhøydevinkelen, som beskriver solens posisjon over horisonten. Begge vinklene finner en på soldiagrammet Et opphøyet, knekket tak over midtpartiet har en bred nordvendt, skråstilt glassflate og en smal sørvendt, vertikal glassflate. Tilluftskanaler er plassert inntil takoppbygget. Dette snittet er valgt for bygget. Dagslys penetrerer ventilasjonskanalen som utformes med glassvegger. Bruk av glass i kanalveggene tillater spredning av diffust himmellys i det store midtre rommet som oppstår etter at taket løftes opp. Fra den nordvendte ventilasjonskanalen kan dagslyset også spres til trafikkarealene under, gjennom punktformede lysåpninger i dekket. To striper med langsgående overlys i klart glass. Overlysene vil slippe mest lys langs aksene. Sollyset vil treffe sidevegene av ventilasjonskanalene som vil virke som diffusører. På sørsiden må man anvende vertikale, speilende lameller under overlysene for å forandre retningen på solstrålene. 11
Ventilasjon Målsetting Innemiljøet i skolen skal være tilfredstillende og gi en god basis for læring. Luftbehandlingsanlegg og varmeanlegg skal sikre tilfredstillende inneklima og gi best mulig energiutnyttelse. De tekniske anleggene i bygningen skal kunne nyttes i undervisningen. Den gamle bunnplaten og bunnledningene skal beholdes. Det er derfor ikke ønskelig å legge kulverter under bygget. Kulvertene legges i stedet langsetter ringmurene på utsiden av hjemmebasene. Geologiske kart viser at det kun er på mindre strekninger at det er nødvendig med sprenging. Graving er tilstrekkelig de fleste steder. Midtpartiet, dvs. biblioteket og lokalene for administrasjon og personalet, får tilluft via kanaler på taket. Noen kravspesifikasjoner Dimensjonerende luftmengder er satt til 7 l/s p + 0,7 l/s m 2. I rom med prosessventilasjon (kjøkken, verksteder) vil luftmengden kunne øke langt over denne verdien. Krav til temperatur og fuktighet settes overordnet krav til luftmengder. Dette medfører at luftmengden aksepteres redusert om vinteren. Ved å prioritere en konstant romtemperatur rundt 19 21 C og en relativ fuktighet mellom 30 55 % foran krav til maks. konsentrasjon av CO 2 på 1.000 ppm, vil CO 2 nivået i perioder om vinteren overstige denne grenseverdien. CO 2 nivået aksepteres over 1.000 ppm i opptil 25 % av brukstiden. CO 2 nivået skal være mindre enn 1.500 ppm i pustesonen i 90 % av brukstiden. Kondens på flater i rommene skal ikke forekomme. Løsning Hovedbygningen består av tre hjemmebaser pluss fellesfunksjoner og administrasjon. Det er valgt å lage seks separate ventilasjonsanlegg. Kantine, vestibyle og lokaler for kunst og håndverk i nybygget, er ventilert med et naturlig/hybrid ventilasjonsanlegg med bruk av kulverter og lanterniner på taket. Det er tradisjonelt balansert ventilasjonsanlegg bare i kjøkkenavdelingen og helseavdelingen. ne har naturlig ventilasjon med kulverter og takoppbygg. Elevene skal være med å overvåke SD-anlegget. (SD=Sentral Driftskontroll) Ved eksperimentering skal elevene kunne endre enkelte set-punkter, f.eks. temperaturnivå, for å registrere innvirkningen på energibruken Snitt gjennom hjemmebase Tilluft ledes fra luftinntakstårn, via kulverter til rommene. Tilluften ledes inn ved gulvnivå og fordeles ved fortrengningsventilasjon. Avtrekksluften evakueres via takoppbygg og varmen fra avtrekksluften gjenvinnes ved hjelp av batterigjenvinnere. Plan som viser kulverter og tekniske rom. Kjellernivå 12
VENTILASJON AV HJEMMEBASENE ne består av ytre deler med studieplasser, et miniauditorium og i tillegg et indre åpent midtareal for felles bruk; f.eks. med dataarbeidsplasser. For hver av hjemmebasene er det planlagt et ventilasjonsanlegg med lavt trykkfall. Anlegget: Tar inn uteluft gjennom et tilluftstårn, med tilluftsvifte, plassert utenfor skolebygningen. Fører luften gjennom en underjordisk tilluftskulvert i betong for å kjøle tilluften på varme dager. Kulverten er gangbar og er uten installasjoner nesten fram til bygningen. Fører luften gjennom et enkelt luftbehandlingsanlegg hvor luften kan filtreres, tilføres gjenvunnet varme fra avtrekksluften og deretter tilføres tilleggsvarme. Fører luften i en fordelingskulvert langs utsiden av fasaden og inn gjennom åpninger til de ytre delene med studieplasser og til auditoriet. Tilfører luften til de ytre rommene med lav hastighet og undertemperatur slik at fortrengningsventilasjon oppnås. Styrer luftmengden til de ytre rommene ved hjelp av CO 2 - sensor og lufttemperatursensor kombinert med en høyt plassert overstrømningsventil. Fører luften gjennom overstrømningsventil fra de ytre sonene til midtarealet. Sørger for overstyring av overstrømningsventilene dersom tilstrekkelig CO 2 -nivå og temperaturnivå ikke oppnås i midtarealet. Fører luften til et avkaststårn med avtrekksvifte, over midtarealet, hvor varme gjenvinnes fra ventilasjonsluften og tilbakeføres for tilluftsoppvarming. Benytter overstrømning av luft gjennom garderober og toaletter og videre til avkasttårn. Utnytter naturlig oppdrift i vinterhalvåret og vind i perioder. Styrer tillufts- og avtrekksvifte etter behovet for frisk luft og kjøling og for å unngå overtrykk i bygningen i vinterhalvåret. Overvåker inneklima og styrer ved bruk av SD-anlegg. Er laget for enkelt inspeksjon- og renholdsarbeid. Forventes å gi lavt støynivå. luftinntakstårn garderobe garderobe garderobe studieplasser miniauditorium allmenning grupperom Plan og aksonometri av hjemmebase Referanse Tjelflaat, P. O. (januar 2002) Vurdering av forslåtte ventilasjonsløsninger ved rehabilitering av Borgen ungdomsskole. Roomvent Design. Notat 13
Miljøvurderinger Det er gjennomført en forenklet miljøvurdering av skolebygget under prosjektering. Vurderingen er basert på Økoprofil, den eneste norske metoden vi har for miljøvurderinger av bygg. Metoden er beregnet for miljøklassifisering av eksisterende bygninger, og det er gjort noen justeringer av metoden for å tilpasse den til et skolebygg under prosjektering. Det er tatt utgangspunkt i Økoprofil for næringsbygg. Klassifisering og vekting I Økoprofil klassifiseres et bygningsanlegg ut fra tre hovedområder: Ytre miljø, Ressurser og Inneklima. Hovedområdene er delt opp i under-områder som igjen består av mange parametere. Alle parametrene vurderes i tre klasser, der klasse 1 betegnes mindre miljøbelastning, klasse 2 betegnes middels miljøbelastning og klasse 3 betegnes større miljøbelastning. For hver parameter som vurderes får man således tildelt 1, 2 eller 3 poeng etter hvorledes den valgte løsningen samsvarer med de ulike klassene. Vektene er i stor grad satt på grunnlag av skjønn. Generelt sett er vektingsproblematikken et av de mest omdiskuterte og kontroversielle områdene ved miljøvurderinger. Vurderingen av Borgen skole har gitt en viss indikasjon på skoleanleggets potensielle miljøbelastning i et livsløpsperspektiv, og har samtidig satt fokus på behov for utvikling av bedre metoder for å gjøre forenklede miljøvurderinger i prosjekteringen. Den eksisterende metoden er unødvendig detaljert på noen områder, og den har for liten vekt på andre områder. Ukonvensjonelle løsninger som naturlig/hybrid ventilasjon lar seg vanskelig Miljøvurderinger er brukt til å avdekke forbedringspotensialet mens bygget er under prosjektering. Vurderingene konkluderer med en OBS-liste for videre arbeid vurdere ved bruk av metoden. Samvirke mellom ulike systemer oppfanges kun i liten grad; til dette kreves et mer dynamisk simuleringsverktøy. Sjekkliste Metoden Økoprofil fungerer bra som en sjekkliste for hvilke forhold man bør ta hensyn til for å oppnå en lavest mulig miljøbelastning. Resultater av Økoprofil-vurderingen Miljøvurderingen viser at prosjektet for Borgen skole stort sett tar meget godt hånd om alle miljøforhold. Utfordringen nå blir å gjennomføre byggeprosjektet slik at alle kravene som er stilt i prosjekteringsgrunnlaget, blir oppfylt. Større miljøbelastning Middels miljøbelastning Mindre miljøbelastning Ytre miljø Ressurser Inneklima Stolpediagrammet viser resultatene av Økoprofilvurderingen av forprosjektet for Borgen skole. Prosjektet blir klassifisert i beste kategori, mindre miljøbelastning, for alle hovedområdene. Man kan gå nærmere inn på de enkelte parametrene ved å se på rosediagrammene. 14
Økoprofil-rose for hovedområdet Ressurser Økoprofil-rose for hovedområdet Ytre miljø Land Gjenbruk Drift Vannforbruk 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Oppvarming Ventilasjon Kjøling Transport Utslipp til luft 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Utslipp til grunn Bygging Belysning Bygningsegenskaper Utendørs energibruk Utearealer Utslipp til vann Beregnet energibruk Fleksibilitet Drift Rosen for hovedområdet Ressurser viser at gjenbruk, drift, bygging og vannforbruk får score over 1. For gjenbruk skyldes det at store deler av råbygget og innerveggene ikke er spesielt utformet med tanke på ombruk. Isolasjonsmaterialer og taktekking er begge plassert i klasse 2. Som isolasjon er det forutsatt brukt mineralull og polystyren, som har større energiforbruk til produksjon enn materialene i klasse 1 (cellulose, halm, torv, etc). For bygging skyldes avvik fra beste score at man har middels andel gjenbrukte materialer (klasse 2) og at man har miljødeklarerte og ikke miljømerkede materialer (klasse 2). I motsetning til et miljømerke, sier en miljødeklarasjon ikke noe om hvor miljømessig godt eller dårlig et produkt er, men den gir viktige miljødata for produktet. Det kan bemerkes at det pr. dags dato er umulig å bruke bare miljømerkede materialer fordi det kun er et fåtall materialer som har denne sertifiseringen. Rosen for hovedområdet Ytre miljø viser at det kun er for utslipp til vann at man har et lite avvik fra beste score. Dette skyldes at det er forutsatt at alt avløpsvann går til offentlig nett og ikke blir renset i området. Tverrgående fakt. Avfallshåndtering Økoprofil-rose for hovedområdet Inneklima Termisk klima 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Atmosfærisk klima Årsaken til at vannforbruk får score over 1 er at det er antatt at det kun er noen av installasjonene som har vannbesparende utstyr (dusjer), slik at bygget plasseres i klasse 2 for denne parameteren. Mekanisk klima Aktinisk klima Akustisk klima Referanse Andresen, I. (oktober 2001) Miljøvurdering av Borgen skole. SINTEF rapport. Rosen for hovedområdet Inneklima viser at det kun er atmosfærisk klima som får score over 1. Dette skyldes at deler av golvet har overflater som plasseres i klasse 2 (linoleum, PVC og gummi). 15
Skoleanlegget som læremiddel Målet er å synliggjøre tiltak som bidrar til mer bærekraftig bygging, slik at tiltakene får en demonstrasjons- og opplæringseffekt. Solceller Det kan være aktuelt å sette inn noen solceller som et demonstrasjonstiltak. Elektrisiteten som produseres i solcelle-panelene kan sendes til: batteri, el-nettet eller til utstyr som f.eks. lys eller vifte. Solstråling på sørvendte flate for breddegrad 60 N Årsverdi W/m² Juli W/m² Solhøyder kl. 12:00 for breddegrad 60 N: 90-60 +/- 23,5 Desember W/m² 90 95 123 24 60 126 30 131 222 17 0 109 Sommersolverv... 53,5 Høst- og vårjevndøgn... 30,0 Vintersolverv... 6,5 Referanse Lien, A. G. (juni 2001) Demonstrasjonsanlegg med solceller på Borgen skole. SINTEF notat. Solcelle-paneler kan monteres på takoppbygg eller høyt på en fasade. Vurdering av skyggeforhold gjøres ved hjelp av et soldiagram for breddegrad 60 N. Et gitt punkt på solcelle-panelet merkes av på diagrammet for å finne hvilke timer i løpet av året punktet får skygge fra gitte bygninger og trær. Vinduer med vendbar ramme SINTEF har på oppdrag fra ACC Energifasade AS foretatt energisimuleringer av et trevindu med en rute bestående av et solabsorberende glass og et energiglass (glass med lavemisjonsbelegg). Det er mulig å vende rammen helt rundt i karmen. Fordelen med vendingen er at man kan øke soltilskuddet om vinteren ved å vende det solabsorberende glasset inn, mens det i kjølesesongen vendes utover for å redusere uønsket solinnstråling. Sammenligning er gjort mot et standard trevindu med 2-lags energirute (lavemisjonsbelegg og argonfylling), en 2-lags isolerrute, samt ACC s vindu med ruten i sommerposisjon hele året (solabsorberende glass utvendig). Det kan være aktuelt å sette inn noen slike vinduer som et demonstrasjonstiltak. 16
Allmenningen i en hjemmebase 17
Dette heftet viser et sammendrag av flere arbeidsoppgaver som er utført i forbindelse med planlegging av Borgen nærmiljøsenter. Fullstendige rapporter fra flere av arbeidsoppgavene er lagt ut på Læringssenteret s Idebank på Internett. Se adressen: http://skoleanlegg.ls.no/index.db2?id=488 (Skoler/Akershus/Borgen nærmiljøsenter) 18