Tannfargede posteriore innlegg

Asbjørn J okstad M ange behandling. I Forfatter: Prognose Indikasjoner re dette for pasienten, og overlate til pasienten å foreta det endelige valget av fyllingsterapi. kliniske problemstillingen. Okklusjon kliniske erfaringer som er ervervet de siste årene for fremstilling av posteriore innlegg, og prognosen for slik Tannfargede posteriore innlegg optimal fremstilling og håndtering av posteriore innlegg, applikasjon og begrensninger, samt dokumentasjon på artikler og -kurs om emnet. Nye produkter kommer og forbedringer i fremstillingen skjer kontinuerlig. Oversiktsartikler om emnet som er eldre vært begrenset til direkte fyllinger i kompositt plast eller fremstilt i kompositt plast eller keram som festes med en også i de bakre tennene. Inntil nylig har alternativene prosedyrer, ble et tredje alternativ introdusert for cirka Som en følge av utviklingen av nye dentale materialer og 10 år siden. Dette alternativet er tannfargede innlegg kroneterapi. Ingen av disse to alternativene er optimale. den kliniske holdbarhet. Denne artikkelen presenterer plastsement. Flere tannleger har savnet retningslinjerfor er gjentatte ganger dokumentert dårlig samsvar mellom data inneholder resultater fra ulike laboratorieeksperimenter. Det I de siste 10 årene er det publisert en lang rekke artikler om tannfargede innlegg. De fleste kliniske rapportene er rene kasusbeskrivelser, og svært få studier er utført under kontrollerte klinisk-eksperimentelle betingelser. Et stort antall artikler Asbjørn Jokstad er instruktørtannlege ved Klinikk for protetikk og bittfunksjon, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo. som har kommet frem i kliniske studier de siste fem år om indikasjonene for valg av tannfargede innlegg, valg av materialer og fremstillingsprosedyrer, samt hvilke faktorer som kan påvirke prognosen for tannfargede innlegg. enn 5-6 år, er derfor lite relevante. Gode nyere oversikter er forfattet av Milleding (1993), White (1993), Burke & Qualtrough (1994) og Garber & Goldstein (1994) (1-4). fra laboratorieeksperimenter og kliniske observasjoner. Likevel danner ofte resultater fra laboratoriestudier grunnlaget for ulike prosedyrer i fremstillingen av tannfargede innlegg. Dette gjenspeiler seg i det store antallet «hvordan lager vi...» pasienter stiller i dag krav om at materialer til restaurering av tapt tannvev skal være tannfarget, Hensikten med denne presentasjonen er å fokusere på hva av to årsaker. Den viktigste årsaken er at i det som er publisert av kliniske studier er observasjonstiden begrenset til fem år munnhygiene. Jo større sementspalter mellom innlegg og tann, jo større krav må settes til sementens egenskaper. Det er Den kliniske holdbarheten av tannfargede innlegg er ukjent Tannfargede innlegg kan fremstilles i både kompositt plast og i keram, og det er vanskelig å bedømme hvilket materiale som og fremst bestemmes av sementens kvalitet og pasientens et problem at kompositte plastsementer som var i bruk for indikasjonene for valg av innlegg ofte er ukjente. Hyppige anvendte pasientgrupper i flere studier er tannhelsepersonnel bare tre-fire år tilbake, stort sett er byttet ut med nye produkter. Et annet problem når det gjelder å evaluere prognose på grunnlag av ulike kliniske studier, er at pasientgruppene og for eventuelle justeringer. Sammenliknet med andre former for fyllingsterapi må operatøren i større grad være nøye med å kliniske studier varierer holdbarheten av tannfargede innlegg prognose sammenliknet med andre pasientgrupper. I ulike på mellom 70og100% etter tre år. og studenter, hvor man vil forvente en bedre munnhygiene og (2-4). Den andre årsaken er at holdbarheten av innlegg først Tannfargede innlegg blir fremstilt der man ønsker en tannfarget restaurering og hvor kroneterapi eller en direkte kompositt plastfylling er ugunstig (1-4). Dette forutsetter at operatøren er fortrolig med grensene for indikasjonsområdet for direkte kompositte plastfyllinger (5). Samtidig må ulempene Valg av kompositt plast eller keram sjon med hensyn til valg av kontraindikasjoner (6). Flere faktorer må avveies mot hverandre ved valg av fyllingsterapi. Det med å velge et innlegg fremfor en direkte fylling vurderes (Tabell 1). Kontraindikasjonene for fremstilling av tannfargede innlegg er foreløpig noe usikre (Tabell 2) og i en spørreundersøkelse blant skandinaviske tannlegeskoler var det stor varia sekvensene av de ulike behandlingsalternativ, utførlig forkla er imidlertid tannlegens oppgave i hvert tilfelle å vurdere kon er best egnet. Begge materialer har fordeler og ulemper (Tabell 3). Valg av materiale må derfor delvis styres av personlig preferanse og delvis i samarbeid med pasienten i den aktuelle Før prepareringen må okklusjon og artikulasjon kontrolleres

M ens vi venter...» var tittelen på << lederen i Tidendes nyttårshefte i 1993. Da hadde vi ventet på Bjørn Ellingsæters utredning «Evaluering av tannhelsetjenesten i Norge og perspektiver mot år 2015» i hele 1992. I 1993 kom den, omtrent samtidig med Hillesundrapporten som inneholdt forslag til stimuleringstiltak for å bedre spredningen av tannleger. Flere andre viktige utredninger fra Helsetilsynet ble varslet ferdige i løpet av kort tid. Det gjaldt bl a utkast til kravspesifikasjoner og standarder for journalføring, sluttrapport fra tannskadeprosjektet i Nord-Trøndelag og Oslo og en utredning om omfanget av amalgambruk. Dessuten var en veileder for kvalitetssikring i tannhelsetjenesten under arbeid. Hva har skjedd med alle disse utredningene? Ellingsæters utredning var lagt til grunn for Helsemeldingen, som kom i fjor. Der ble betydningen av Den offentlige tannhelsetjenesten fremhevet, og det ble foreslått å utvide de prioriterte grupper til også å omfatte kronisk syke og funksjonshemmede som ikke får sin pleie i institusjon. I tillegg ønsket man atter flere utredninger, bla om refusjonsordninger for grupper med spesielle problemer, trygdefinansieringsordninger for pasienter med alvorlig periodontitt og et odontologisk fakultet i Tromsø. Blir dette bare ord uten politisk handling? Foreløpig er Hillesundrapporten den eneste som er blitt fulgt opp med konkrete tiltak. Det er bl a bevilget 750 000 kroner til et treårig prosjekt som skal styrke En samlet tannlegestand ønsker politisk handling det faglige miljøet for tannleger i utsatte distrikter i de tre nordligste fylkene, og det er bevilget 100 000 kroner til planlegging av kompetansesenter i Tromsø og 1 million kroner til innkjøp av utstyr til senteret i Bodø. De øvrige utredningene venter vi fortsatt på. Det er kanskje ikke så underlig når vi vet at de tre odontologisk kompetente personene i Helsetilsynet må bruke tid også til ikke-odontologiske oppgaver. I Sosial- og helsedepartementet er det ingen med odontologisk kompetanse. Kanskje er det medvirkende årsak til at tannhelse vies så liten plass i det totale helsebildet. Odontologi og tannhelse skal selvsagt ikke ha en dominerende plass, men vi hadde faktisk håpet at helseministeren som vi kontaktet i slutten av oktober, hadde kunnet være gjesteskribent i dette heftet av Tidende. Dessverre hadde han ikke tid! Viktigere enn at helseministeren skriver i Tidende er det at noe gjøres fra sentralt hold i forhold til Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge. Ubesatte stillinger, stadige krav om økt effektivisering og inntjening, generell misnøye med lønnsforholdene og rutinerte og dyktige tannleger som går over fra offentlig stilling til privat praksis, er signaler som burde sette politikere og administratorer i alarmberedskap: Ingen er tjent med en offentlig tannhelsetjeneste som langsomt går i oppløsning. Den offentlige tannhelsetjenesten har vært grunnleggende i det arbeidet som har ført til at våre barn og ungdommer er i verdenstoppen når det gjelder god tannhelse. Det er imidlertid ingen selvfølge at dagens unge og nye generasjoner fortsetter å bli der. Oppfølging, kontroll og behandling er like nødvendig som den grunnleggende forebyggende virksomheten for å opprettholde tannhelsen på dagens nivå. Ulike stimuleringstiltak i enkelte vanskeligstilte distrikter er ikke lenger nok, en generell lønnsøkning for de offenlig ansatte er nødvendig for å beholde en kvalifisert og effektiv offentlig tannhelsetjeneste. Privatpraktiserende tannleger har allerede møtt en ny situasjon. For første gang på 19 år er det ingen honorartariff. Økt konkurranse er myndighetenes mål. Dette vil trolig påvirke hverdagen i privat praksis på flere måter. Det nye året vil også bringe endringer ved våre fakulteter. I Oslo skal den nye studieplanen med problembasert læring og fellesundervisning med medisinerstudentene de to første studieårene settes i gang fra høsten. Omorganisering av fagseksjoner, klinikker og institutter til ett institutt betyr også en stor utfordring, ikke minst for lærerne og de ansatte. Også ved fakultetet i Bergen arbeides det med en ny organisasjonsmodell for institutter og klinikker. Samtidig er det et mål å styrke forskningsaktiviteten, og å satse mer på arbeidsmiljøtiltak og ikke minst studiekvalitetsarbeid. I foreningen blir det nye året preget av flere saker. Første fase av kvalitetssikringsprosjektet vil bli avsluttet, mens etterutdanningsprosjektet er kommet godt i gang. Det samme gjelder for arbeidet med strategiplanen, som lokalforeningene forhåpentligvis vil diskutere grundig før den legges frem til godkjenning for høstens representantskap. Nye problemstillinger vil møte såvel sekretariatet som de nye styrene, både hovedstyret, OTE-styret og PTE-styret, i forbindelse med lønnspolitisk arbeid for de offentlig ansatte og den nye konkurransesituasjonen på det private markedet. Hvilke konsekvenser får så det som skjer for Tidende? Mer enn noensinne er det viktig med informasjon. Selv om vi ikke kan være dagsaktuelle, er vi i redaksjonen opptatt av å være så aktuelle som mulig, såvel stands- og fagpolitisk, som i forhold til selve faget. Kontakt med og tilbakemelding fra våre lesere er imidlertid helt nødvendig. Det enten det er i form av en telefonhenvendelse eller skriftlig som en kommentar, et debattinnlegg eller en artikkel. Representantskapsmøtet i november viste at tannlegestanden står samlet. At man står samlet betyr likevel ikke at man alltid er enig. Diskusjon er grunnleggende i et demokrati. Her står Tidende til disposisjon. Bruk oss. Godt år 1996.

Ekstra besøk (unngås ved å etterherde ekstraoralt i samme seanse i klinikken) Krav til aksial divergens kan resultere i onlays eller kroneterapi For kompositt plast bør den minste dimensjonen på innlegget være 1,5 mm i alle retninger, og minst 2 mm over kuspene Kavitetspreparering Kavitetsprepareringen for tannfargede innlegg er ikke identisk med prepareringen for gullinnlegg. Det skal ikke være noen form for kantskjæringer okklusalt eller gingivalt. Det skal heller ikke finnes spisse indre vinkler, eller låsning gingivalt i den proksimale kasser. Videre skalden aksiale divergensen på kavitetsveggene økes fra 7-10 grader til 10-20 grader for å lette plasseringen av innlegget. Hannig og medarbeidere (7) anbefalte en okklusal kantskjæring for å oppnå bedre kanttilpasning. Senere erlaring viser at dette må frarådes (1-4). Årsaken er kantfrakturer på grunn av materialenes sprøhet. For å redusere risikoen for fraktur er det ønskelig med en vinkel okklusalt på tilnærmet 90 grader mellom innleggets overflate og kavitetsvegg. Dette kan av og til være vanskelig ved steile kuspevinkler, hvilket ofte resulterer i mikro frakturer ved transversale kri stae. Proksimalt bør vinkelen mellom overflaten og kaviteten være cirka 60 grader. Vanlige prepareringsfeil proksimalt er gjenstående tynne emaljeprismer som frakturerer under sementeringen, eller utydelige prepareringsgrenser som resulterer i tynne kanter på innleggene. De optimale dimensjoner på kaviteten til tannfargede innlegg angis forskjellig av ulike forlattere (1-4,8). Dimensjonene varierer noe etter hvilket innleggsmateriale og hvilken sement de ulike forlatterne har evaluert. Flere kliniske studier er nødvendige for å avklare dette spørsmålet. For keraminnlegg er en vanlig anbefalt okklusal tykkelse ca 1,5 mm, dog minimum 1 mm ved MO og DO prepareringer. Ved vanlig MOD prepareringer er idealdybden 2,5 mm og minimums-dybden 1 mm ved smale og 1,5 mm ved brede prepareringer (8). Innlegg laget i konvensjonell feltspatporselen må ha over 2 mm tykkelse for å redusere risikoen for statisk utmatting og fraktur (5). Også Christensen (9) påpeker at innlegg ikke skal være tynnere enn 1 mm. Dog hevder forlatteren at innleggene ikke bør være tykkere enn 2 mm, og i så tilfelle anbefales det å legge en underfylling i glassionomersement (9). Tilsvarende anbefalinger er gitt av andre (1-4), men med fjerne skarpe kusper og kristae på antagonisttenner og justere okklusjonen. Målet med en slik justering er å oppnå multiple okklusjonskontakter på de bærende tyggeknutene, og en interlerensfri artikulasjon før innlegget blir tilpasset i bittet. En optimal temporær fylling er vanskelig og tidkrevende å fremstille Større kostnader for pasienten Prognosen for innleggene er primært basert på sementens kvaliteter Kliniske langtidsobservasjoner mangler Omgjøring av innlegg fører ofte til kroneterapi Tabell 1. Ulemper med å velge tannfargede innlegg fremfor et direkte fyllingsmateriale Tilpasning av innlegg Tilpasningen av innlegg er en delikat arbeidsprosedyre og krever forsiktig håndtering, spesielt ved innlegg i keram. Tilpasningen av innlegg er som for kroner. Først justeres kontaktpunktene proksimalt. Deretter forbedres tilpasningen til Provisorium Provisorier skal ha korrekt okklusjonstilpasning for å forhindre supraerupsjon. Siden kaviteten åpner seg mot det okklusale, kan det noen ganger være vanskelig å feste provisoriet. Det kan da være fordelaktig å lage «vinger» på provisoriet ned i undersnittene buccalt og lingualt. Det må ikke benyttes temporære sementer som inneholder eugenol. Eugenol vil forhindre en optimal polymerisasjon av dentinadhesivet og plastsementen, selv om kaviteten blir totaletset med syre i forbindelse med applisering av dentinadhesiv (15). Kavitetsbehandling før avtrykk/ primærherdingen De dypeste deler av dentin bør dekkes av kalsiumhydroksid. Ved behov for underfylling har fosfatsement blitt benyttet. I de fleste rapporter er det imidlertid blitt benyttet glassionomersement, eller plastforsterket glassionomersement. Underfyllingsmaterialet påvirker sannsynligvis graden av mikrolekkasje, og dermed også holdbarheten av innlegget (14). Det er imidlertid ikke gjort kliniske studier som har fokusert på sammenhengen mellom fysikalske egenskaper hos underfyllingsmaterialer og klinisk holdbarhet. Ved den indirekte fremstillingsmetoden tas det på dette stadiet et avtrykk. Ved den direkte metoden påsettes matrisebånd og kiler og kaviteten isoleres. Etter kondensering og konturering primærherdes den kompositte plasten i kaviteten, fra 1 til 3 min, avhengig av produkt, for deretter å bli fjernet og etterherdet i ovn. Enkelte forlattere anbefaler en kileseparering før avtrykket eller primærherdingen fordi det er enklere å korrigere stramme enn løse kontaktpunkter på innlegget. ved onlays (11). Den okklusale bredden på innlegget bør være minst 2 mm i isthmusregionen. Christensen (9) anbefaler at alle prepareringer som inkluderer mer enn halvparten av avstanden mellom kuspene bør lages som onlay i stedet for som innlegg. Dette syn bestrides av andre, som påpeker at faren for slitasje både av innlegg og antagonist øker. Det er heller ikke dokumentert klinisk at innlegg sementert med kompositt plast har dårligere prognose enn onlays (12). Det må være minst 0,5 mm og helst 1 mm emalje gingivalt for prepareringsgrensen for å unngå emaljefraktur under sementeringen. Dersom prepareringsgrensen ligger i rotsement-dentin vil dentinadhesiv ikke kunne forhindre mikrolekkasje (13). dimensjonene minimum 2 mm og maksimum 3 mm tykkelse (10). Alle mål gjelder fra bunnen av sentralsulcus til det pulpale gulv.

kaviteten gradvis ved hjelp av hurtigstivnende silikon (GC Fit Checker) eller voksspray. Trykksoner fjernes forsiktig med en diamant. Det er viktig at innleggene går passivt på plass i kaviteten. Interferenser må fjernes for å forhindre brudd under sementeringen. Okklusjonen justeres ikke på dette stadiet, men etter at sementen har herdet. Passform Biologiske faktorer Plastallergi l'rognosef aktorer l'repareringsfaktorer Fremstillings/aktorer Si02 + 4HF ~ SiF4 + 2H20 passformen på innlegg. Ett mål er gjennomsnitt, maksimum eller minimum sementfugebredde ved tannoverflaten, målt i scanning elektronmikroskop eller i lysmikroskop. Et annet mål er sementfugebredden, målt enten på seriesnitt av en tann med sementert innlegg eller av tykkelsen på et silikonmateriale (GC Fit-Checker) mellom et løstilpasset innlegg og tann. Et tredje mål er det horisontale og/ eller vertikale over- eller underskudd som kan måles feks på røntgenbilder (17). Den store variasjon av variabler i forsøksbetingelsene gjør sammenlikninger av publiserte data fra ulike studier umulig. te nivået. Det er imidlertid usikkert om kravet direkte kan appliseres til kompositte plastsementer. I eksperimentelle studier er det registrert en korrelasjon mellom mikrolekkasje og sementfugebredde for innlegg i kompositt plast (18), men ikke for innlegg i keram (18, 19). Videre kan det spekuleres i om en akseptabel spalte mellom et tannfarget innlegg og en tann. En marginal spalte på 25-30 µm gir minimal mikrolekkasje og oppløsning av fosfatsement, og i ISO-standarden er kravene til bred sementfuge proksimalt vil være mer utsatt for enzymatisk nedbryting enn smale sementfuger (20). Bare kliniske langtidsstudier kan vise om den marginale eller totale gjennomsnittlige sementfugebredden vil innvirke på innleggets prognose. Keraminnlegg skal enten sandblåses eller etses med syre for å øke overflatearealet. Vanlige anbefalte syrer er ammonium-bifluorid (Dicor) eller flussyre, varierende mellom 4.9 % Det er utviklet en rekke ulike kliniske kriterier og laboratoriemetoder for å bedømme passformen på innlegg, og alle metodene har sine fordeler og ulemper (16). Et stort antall eksperimentelle variabler vil påvirke målinger av passform, som for eksempel innleggsmateriale, prepareringens kantutforming, måling før eller etter sementering, overflatebehandling av tann og/ eller innlegg, samt feilkilder ved selve målemetoden. Enkelte målinger gjort i laboratoriet kan i tillegg være lite klinisk relevante dersom målingene har vært gjort på tannmodeller i metallegeringer, eller dersom kavitetsprepareringene har vært utført under forstørrelse i stereomikroskop. Bare komparative data, gjort i kontrollerte eksperimentelle for innlegg laget i kompositt plast. studieoppsett, kan gi visse indikasjoner på passform. Slike studier har vist at diskrepansen er større for keraminnlegg enn bredde på sementfugen for ulike vannbaserte sementer på det Behandling av innlegg før sementering man ikke følger en prosedyre for ulike produkter. Produsentene angir ulike metoder for å behandle de indre flatene av innlegget før sementeringen. Det er viktig at produsentens anvisninger for deres spesifikke produkt følges, og at Et annet moment er at ulike mål blir benyttet for å beskrive Det eksisterer ingen konsensus om hva som er en klinisk Ingen eller mindre enn 1 mm emalje gingivalt Vertikal oppbygging mindre enn 1 mm Korte kroner med lite aksialt kontaktareal Revisjon av kaviteter med store undersnitt Små kaviteter - friskt tannvev må fjernes for å skape divergerende kavitetsvegger. Plassering av kofferdam umulig Manglende erfaring med dentinadhesiver Avital tann Mobile kuspevegger etter utført preparering av fosforsyre på keram er meget begrenset (1-4). Flussyre (HF) løser selektivt opp glassmatrisen slik at krystallene i keramet frilegges. Jo høyere andel krystaller i keramet, jo dårligere virkning har etsningen. Hi-Ceram, med en Dårlig pasientkooperasjon og uregelmessig tannkontroll Mangelfull munnhygiene eller høy kariesaktivitet Tydelige tegn på kraftig tyggetrykk Ønsket proksimalkontakt med stor avstand til nabotann Store pulpakaviteter Tabell 2. Foreslåtte kontraindikasjoner ved fremstilling av tannfargede innlegg i posteriore tenner Lav andel glassmatrise i keramet resulterer i at en silanisering (IPS Empress) og 9.5% (Mirage). I enkelte produktanvisninger blir også fosforsyre anbefalt, som oftest 37 %, men effekten Onlay anbefalt som bedre alternativ høy andel aluminiumoksid-krystaller i forhold til glassmatrise, må etses med 35 % flussyre i 90 sekunder. In-Ceram-keramene, som har enda høyere andeler krystallfase, blir i enda mindre grad påvirket av flussyre. Produsenten anbefaler i stedet å sandblåse overflaten. Under etsning med flussyre reagerer silikater i glassmatrisen med flussyre og danner silisiumtetrafluorid under avspaltning av vann. Reaksjonen er: Silisiumtetrafluorid er en meget giftig gass. I tillegg er flussyre sterkt etsende på hud og slimhinner. Flussyre behandling av keraminnlegg bør derfor bare foregå under kontrollerte former i tannteknikerlaboratoriet, og bare unntaksvis på tannlegekontor. Det er helt unødvendig å bruke flussyre for å :fjerne kontaminasjon av organisk materiale etter innprøving av innlegget. Vanlig fosforsyre kan benyttes til dette formål. Ekstra bruk av flussyre utover det som blir angitt av produsenten, vil tvertimot redusere overflatearealet på etseflaten. Enkelte produsenter anbefaler også at de indre flatene deretter behandles med en silanforbindelse. Silanforbindelser er substanser med bifunksjonelle grupper som impregnerer og binder seg til siloksaner i glassmatrisen, og som kopolymeriserer med monomergrupper i plastmatrisen i kompositt plast.

Kompositt plast er enklere å fremstille tannteknisk, innlegg i keram krever høy teknikerkompetanse for god kvalitet Kompositt plast er mer solid under inn prøving og kan lettere justeres og modifiseres før sementering Kavitetsbehandling før sementering Sementering av innlegg forutsetter bruk av kofferdam, plastmatriser og lyskiler. Dersom det er lagt underfyllinger av glassionomersement eller plastforsterket glassionomerse- gir liten gevinst i økt bindingsstyrke. Det er ulik praksis om silaniseringen skal gjøres på laboratoriet eller i klinikken, hvilket delvis skyldes at det brukes ulike silanforbindelser, men også på grunn av manglende kunnskaper om kjemi. Alle silanforbindelser er mer eller mindre ustabile, spesielt ved høy luftfuktighet. All silanisering bør derfor gjøres umiddelbart før applisering av sement. Også innlegg i kompositt plast blir behandlet med en eller flere av de beskrevne prosedyrene. De indre flatene bør sandblåses med aluminiumoksyd eller slipes lett med sten for å øke ruheten. I utgangspunktet må kompositt plast ikke behandles med flussyre, fordi fillerpartiklene blir oppløst og plastmatrisen svekket. Ikke desto mindre anbefaler en produsent at deres produkt (Herculite XRV, Kerr) skal behandles med flussyre. Dette fremstilles også i reklamen som et fortrinn materialet har fremfor konkurrerende produkter. Anbefalingen er imidlertid ikke dokumentert med noen data. Tvertimot har en studie vist at bindingen mellom sement og innlegg, og spesielt for Herculite XRV, blir kraftig svekket etter flussyreapplikasjon (21). Enkelte produsenter anbefaler også en silanisering av de indre flatene. Hensikten skal være forbedret binding mellom den uorganiske delen, dvs fillerpartiklene, og plastsementen. Det er usikkert om denne prosedyren gir noe bedre binding all den tid fillerpartiklene i innleggsmaterialet allerede er silanisert. En studie har vist at silanisering av innlegg i kompositt plast ikke gir økt bindingsstyrke til sementen (21). Imidlertid kan det tenkes at innlegg som blir kraftig beslipt under innprøvingen, med fordel kan silaniseres. Under innprøvingen av innlegget kan sementfugespalten med fordel fylles med en glyceringel (Airblock, DeTrey Dentsply; Liquid Strip, Vivadent/Ivoclar; Oxystop, DMG). Man oppnår dermed lettere en korrekt vurdering av farge, samt forhindrer kontaminasjon av innleggets overflate. Glyceringelen kan enkelt spyles bort etter innprøvingen. Innlegg i keram har gjennomgående noe bedre kliniske resultater Innlegg i keram kan ha bedre passform i kaviteten, men utviser stor variasjon i kvalitet og passform avhengig av fremstillingsprosedyrer og tanntekniker Kompositt plast kan lettere poleres in situ, gir mindre slitasje på antagonist og er lettere å reparere Tabell 3. Fordeler og ulemper med fremstilling av innlegg i keram kontra kompositt plast Polering Etter 5 til 10 minutter, avhengig av fabrikat, er den kjemiske herdingen avsluttet. Kofferdamen kan nå fjernes og overgangen poleres. ment, bør disse ikke utsettes for syre under emaljeetsningen, til tross for at enkelte produsenter (Sono-Cem, ESPE) angir dette i sine bruksanvisninger. Ved eksponert dentin må overflaten behandles med en dentinadhesiv. Det erviktig at produsentens anvisninger blir fulgt nøyaktig. Ulike komponenter fra forskjellige dentinadhesivsystemer skal ikke blandes, da komponentene i de ulike systemer som regel er basert på interagerende kjemiske substanser. Selv om det ikke alltid er eksponert dentin, skal kaviteten og/eller innlegget påføres en adhesiv. Jo stivere sement, jo bedre fukting av tann- og innleggsoverflate er nødvendig. Noen produsenter anbefaler at adhesivet appliseres både på innlegg og i kavitet (3M, ESPE, Kulzer, Vivadent, Jeneric/ Pentron), mens andre angir bare i kaviteten (Coltene). Videre varierer anbefalningene med hensyn til om adhesivet i kaviteten skal herdes før sementen appliseres CT eneric/pentron), eller om adhesiv+sementsjiktet skal herdes samtidig (Coltene, ESPE, Kulzer, Vivadent/Ivoclar). Den ulike praksisen skyldes delvis at enkelte adhesiver kan danne et sjikt på flere titalls mikrometer etter herding, mens andre adhesiver danner tynnere sjikt. Det er ulik praksis med hensyn til appliseringen av sement. Noen angir applisering av sement bare i kaviteten (ESPE) eller bare på innlegget (Coltene, Jeneric/Pentron, Kulzer) eller både i kaviteten og på innlegget (Kerr, Vivadent/Ivoclar). Denne variasjonen i prosedyrer er delvis på grunn av forskjeller i sementenes viskositet. Den er imidlertid også sannsynligvis en refleksjon av at mange av produsentenes retningslinjer ofte er mer basert på teori enn på kliniske undersøkelser. En generell hovedregel er alltid å legge sement i konkave partier på tann eller innlegg for å unngå manko. Det virker logisk å ta bort sementoverskuddet med pensel og tanntråd før herding av sementen. Dette blir også anbefalt av enkelte produsenter (Sono-Cem, ESPE; Twinlook, Kulzer, Variolink Ultra, Vivadent/Ivoclar). Imidlertid frarådes prosedyren av flere andre produsenter, fordi det lett oppstår konkaviteter i sementfugens overflate (22). Jo lavere viskositet på sementen jo større blir konkavitetene. En måte å unngå konkavitetene på, er å fjerne overskuddet når innlegget er plassert cirka 4/5 ned i kaviteten. Et annet moment er at oksygen har en polymerisasjonhindrende effekt. Hvis hele overskuddet fjernes, vil således det ytterste sjiktet i sementfugen ha en dårligere konsistens enn de dypere lag. Dette kan på den annen side forhindres dersom sementfugen dekkes av en oksygenbarriære som f eks glyceringel. En produsent anbefaler å lysherde i 10 sekunder før overskuddet fjernes, for deretter å fortsette lysherdingen a eneric/pentron). Fordelen med en slik prosedyre kan vanskelig forklares. Tvertimot bør sementoverskudd absolutt ikke fjernes mens herdingen pågår, da biter av sementen lett kan dras løst. Sementoverskuddet bør først fjernes etter at sementen er ferdigherdet. 7

Til komposittinnlegg anbefaler enkelte forfattere pussing med gradvis finere diamanter med kornstørrelse 40-15 µm, og til slutt fleksible aluminiumoksyd-skiver (feks Soflex, 3M) (23). Andre forfattere anbefaler fingradet karbidpussebor og silikonspisser (24). Polering av sementovergangen med diamantpasta må frarådes, da kompositte plastsementer blir ødelagt av polerpastaen (25). Til kontureringen proksimalt kan Profin-systemet anbefales. Også silikonspisser (Politip-P) og diamantstrips (Proxoshape) gir akseptabel overflate (24). På keraminnlegg kan de samme roterende instrumentene Tid og kostnad Røntgenopasitet je for å avdekke overheng eller sekundærkaries på røntgenbilder. Misfarging Misfarging av innleggsmaterialet registreres hovedsakelig i innlegg laget av kompositt plast. Misfargingen kan skje under etterherdingsfasen, eller over tid i munnen. I etterherdingsfasen påvirker herdetemperaturen graden av misfarging. Jo høyere temperatur, jo mer misfarget blir materialet (28). Enkelte produsenter averterer med at deres plastforbindelser er mer hydrofobe enn andres, og at innleggene dermed oppnår Pasientinstruksjon Flere forfattere har beregnet kostnader forbundet med fremstillingen av tannfyllinger. Dersom man tar hensyn til pris og beregnet median levealder på fyllinger, blir kostnadene høyest når fyllingsterapien er basert på innlegg, først og fremst laget i keram, sammenlignet med direkte fyllinger i kompositt plast og amalgam (26). Det må imidlertid tas flere forbehold mot slike beregninger. Blant annet foreligger det ikke data på median alder på tannfargede innlegg ennå. En produsent påpeker at deres keramer til kroner og innlegg ikke er røntgenopakt, hvilket produsenten hevder er ønskelig «for å kunne følge med en eventuell sekundærkariesutvikling I flere kliniske studier er det blitt registrert postoperativ sensitivitet i 10-30 % av tennene etter sementering av innlegg (27). I sensitiviteten. En forklaring er at glassionomersement, som ofte benyttes som underfyllingsmateriale, forårsaker postoperative smerter. En annen forklaring er etsskader i forbindelse keramer på grunn av faren for mikrofrakturer. benyttes til justering av okklusjonen, og poleringen avsluttes med diamantpasta. Produsenten av Duceram (Ducera) fraråder bruk av fingradet karbidpussebor og arkansasstener på vanlige oppfatningen om at røntgenopasiteten på innlegg og sementeringsmaterialer bør være minst like god som foremal under restaureringen.» Dette argumentet strider med den Postoperativ sensitivitet de fleste tilfellene forsvinner smertene i løpet av 4 til 8 uker. med syreetsning av kaviteter med utette underfyllinger (5). Det er foreslått ulike teorier for å forklare denne postoperativ En tredje mulighet er polymerisasjonskrymping av plastsementen som gir enten spenninger i resttannen, mikrospalter eller emaljefrakturer. En fjerde mulig faktor kan være vannopptak i innleggs- og sementmaterialet, som vil gi volumøkning med mulig sprengvirkning i tannen. Enkelte plastforbindelser i sementen opptar spesielt mye vann når materialet er dårlig polymerisert. En siste mulig årsak til økt postoperativ sensibilitet kan være overdreven bruk av pusseskiver eller diamanter for å fjerne overskudd av sement gingivalt (27). publikum, er hvilke konsekvenser det har for tannen og tannsettet dersom våre nye materialer og fremstillingsteknikker for fyllingsterapi viser seg ikke å holde mål. Det er ca 50 år siden ikke-kompositt plast ble introdusert som et fyllingsmateriale. Før materialet forsvant igjen ti år senere hadde et stort antall pasienter fått ødelagt sine tenner av overentusiastiske tannleger som ikke ventet på dokumentasjon før materialet ble tatt i bruk. av sure fluoridløsninger. Dersom pasienten rutinemessig benytter ulike typer munnskyllevann tilsatt fluor, bør disse være ph-nøytrale. Tannfargede innlegg - alternativ eller supplement? materialene tilfredsstiller de nødvendige krav til biokompatibilitet, at det er teknisk mulig å fremstille innlegg som passer i vurdere, og som i større sammenheng er et helsepolitisk spørsmål som også andre enn tannlegene er berettiget til å diskutere. et supplement enn som et alternativ til andre direkte fyllingsmaterialer i de posteriore tennene. bedre fargestabilitet. Dette er ikke dokumentert klinisk. Volumandelen av plast er mer avgjørende for graden av misfarging enn innholdet av bestemte plastforbindelser, med mer uttalt misfarging ved høy plastandel. Det følger av dette at mikrofylt kompositt plast over tid misfarger mer enn andre typer kompositt plast. Felles for alle formene for misfarging er at materialet blir mørkere. I tillegg til vanlige råd om munnhygiene bør pasienten gjøres oppmerksom på faren for fraktur ved biting på harde gjenstander eller isbiter mm. Dersom pasienten deltar i en kontaktidrett bør det benyttes myk akrylskinne. Keramer kan påvirkes Et spørsmål vi som eksperter på tannhelse må kunne besvare En kritisk vurdering av dagens dokumentasjon om tannfargede innlegg gir oss holdepunkter for å konkludere med at tilfredstillende over en begrenset tid. Holdbarheten på innleggene er en problemstilling som bør overlates til pasienten å en preparert tann, og at sementerte innlegg fungerer klinisk må derfor på det nåværende tidspunkt fortsatt anses mer som fremstille innlegg i kompositt plast eller i keram som alternativ til amalgam i bestemte situasjoner. Imidlertid må vi være klar over at fremstillingsteknikken stiller store krav til nøyaktighet og forsiktig håndtering av innleggsmaterialene, samt til god kooperasjon fra pasientens side. Indikasjonsområdet for tannfargede innlegg må fortsatt betegnes som relativt begrenset med dagens materialer og sementer. Tannfargede innlegg Det kan i dag forsvares faglig på bakgrunn av litteraturen å

genol containing and non-eugenol temporary cements on the resin enamel bond. J Dent Assoc South Africa 1994; 49: 389-92. Referanser 4. Garber DA, Goldstein RE. Porcelain & composite Inlays and Onlays. Esthetic Posterior Restorations. Chicago: Quintessence Publishing Company, 1994. 6. Jokstad A, Mjor IA, Frazier KB. The teaching of all-ceramic restorations in Scandinavian dental schools. Acta Odontol Scand 1996; in press. 8. Bodbeck U, Schiirer P. Keramikinlays als Seitenzahnrestaurations. Schweiz Monatsschr Zahnmed 1992; 102: 331-40. 10. Bienik KW, Spiekermann H. Innovative vollkeramische Kronenund Briickensysteme - eine kritische Bewertung. Quintessenz 1993; 44: 529-42. Many patients today demand that the materials used to restore lost tooth tissue should be tooth-coloured also in the posterior teeth. Until recently, the alternatives have been limited to direct composite resin restorations or crown therapy. None of these two alternatives is optimal. As a result of developments of new dental materials and procedures, another alternative was introduced ten years ago. This alternative is tooth-coloured inlays made of composite resin or ceramic retained bya resin cement. Several dentists have requested guidelines for optimal fabrication and handling of posterior inlays, applications and limitations, and documentation of the clinical longevity. The article presents clinical experiences that have been gathered over the last few years to improve the fabrication of posterior inlays and the prognosis of the restorative therapy. English summary Tooth-coloured posterior inlays. ~-,. Adresse: Klinikk for protetikk og bittfunksjon, Universitetet i Oslo, Boks 1109 Blindern, N-0317 Oslo 3. Fullstendig referanseliste kan fås ved henvendelse til forfatteren. 16. Qualtrough AJ, Piddock V. Fitting accuracy of indirect restorations: Areview of methods of assessment Eur J Prosthodontics 1992; 1: 57-61. 19. Thordrup M, Isidor F, Hørsted-Bindslev P. A one-year clinical study of indirect and direct composite and ceramic inlays. Scand J Dent Res 1994; 102: 186-92. 21. Ejersbo M, Peutzfeldt A Binding mellem plastindlæg og plastcement Tandlægebladet 1994; 98: 339-40. 22. Krejci I, Poretti F, Lutz F. Randadaptation vonadhasiv-inlays nach Entfemung unpolymerisierten kompositzementes. Dtsch Zahniirztl Z 1992; 47: 26-8. 23. Schmid 0, Krejci I, Lutz F. Ausarbeitung von adhiisiven zahnfarbenen Inlays aus Komposit und Keramik. Schweiz Monatsschr Zahnmed 1991; 101: 177-84. 24. Hannig M, Weinle S, Albers H.K Der einfluss modifizierter Praparationsformen auf die randqualitiit von Kompositinlays aus SR-Isosit. Dtsch Zahniirztl Z 1991,46: 609-11. 26. Mjor IA The long term cost of restorative therapy using different materials. Scand J Dent Res 1992; 100; 60-5. 27. Hickel R. Zur Problematik hypersensibler Ziihne nach Eingliederung von Adhiisivinlays.. Dtsch Zahniirztl Z 1990; 45: 740-2. 12. Pallesen U. Kliniske erfaringer med nyere systemertilfremstilling af keramiske indlæg. Tandlægebladet 1994; 98: 308-9. 14. Staehle HJ, Emmerich M, Scharbeth C. Randdichtigkeit von Kompositinlays hei verschiedenen unterfilllungen. Schweiz Monatsschr Zahnmed 1992; 102: 1189-94. 15. Meyerowitz JM, Rosen M, Cohen J, Becker PJ. The effect of eu

0 Ho man Zandi og J avad Firoozkoohi Endotoksin Struktur og bioaktivitet E ndotoksin I Forfattere: Roman Zandi og Javad Firoozkoohi er odontologistudenter ved fakultetet i Oslo. Begge er for tiden NFR-stipendiater i mikrobiologi. 2). LipidA der og lipider. For å presisere dets kjemi kalte han det lipopolysakkarid, eller LPS. Senere studier viste at ethvert isolert endotoksin, uavhengig av bakteriestammen det var isolert fra, ga samme hovedrespons. Dette indikerte at disse molekylene kjemisk sett er identiske. Siden den gang ble uttrykket «endotoksin» og «lipopolysakkarid» brukt om hverandre (1). Uttrykket endotoksin refererer imidlertid til den toksiske effekten uten å spesifisere den kjemiske strukturen (9, 14). Endotoksiner befinner seg i den ytre membranen til gramnegative bakterier (Fig 1og2) (1, 2, 12). Kjemisk sett er endotoksiner delt i en polysakkariddel og en lipidkomponent, kalt lipid A (1-5,8,11). Tilsammen utgjør de lipopolysakkaridet. Lipid A bakterier. IPS har stor klinisk betydning pga dets rolle i patogenesen ved infeksjoner fremkalt av gramnegative toksiner, også immunstimulatorer. Etter frigjøring fra bakterier. Endotoksiner er i tillegg til å være bakterielle av biologisk aktivitet, fra feber og hypotensjon til septisk!ps-molekylet og dets struktur er avgjørende for endotoksinets biologiske aktivitet. bakterier kan endotoksinene indusere et bredt spektrum sjokk. lipid A representerer det toksisk aktive senteret i Robert Koch viste i 1870-årene at bakterier ofte gjør mennesker syke ved å produsere toksiner. De første toksinene som ble isolertvar substanser skilt ut av bakterier og ble derfor kalt eksotoksiner. De er ansvarlige for difteri, tetanus og botulisme. Eksotoksinene inaktiveres av varme. I 1892 fant en av Kochs studenter, Richard Pfeiffer, at den kolerafremkallende bakterien Vibrio cholerae, også produserte en varmestabil substans. Denne ble ikke skilt ut fra bakteriens celler (1,5). Dette produktet ble frigjort bare når V cholerae gikk i oppløsning. Ettersom denne substansen befant seg inne i bakteriecellen, tok Pfeiffer det greske ordet for «inne i»= «endo» i bruk for å beskrive toksinet (1). Senere studier har vist at dette begrepet ikke er helt korrekt. Endotoksiner befinner seg like mye på bakterienes overflater som «inne i» dem (5). I 1943 fant Shear (1) at endotoksin hovedsakelig inneholder polysakkari Kjemisk struktur eller lipopolysakkarid (!PS) er en hovedkomponent i denytre membranen hos gramnegative ligger i den ytre membranen hos bakterieceller, mens polysakkariddelen stikker ut fra denne membranen (Fig 1). Polysakkaridenheten inneholder to distinkte deler: «core» oligosakkarid, som er bundet til lipid A, og en lengre 0-spesifikk kjede, som er den ytterste delen av endotoksinmolekylet (Fig og ikke 0-kjeder i andre bakteriestammer (2, 3). 0-kjedens struktur beskytter bakterier mot vertens immunforsvar. Ved å danne nye variasjoner kan bakterier skjule strukturer som lipid A og 3-deoksy-D-manno-2-octulosonsyre (KDO) i indre core som er nødvendige for bakteriens vekst og formering (21). Det skal også nevnes at ikke alle LPS har 0- kjede. Noen bakteriearter (nonenterobakterier) kan totalt mangle den 0-spesifikke delen. Tap av 0-kjede kan skje når bakterien muterer. delen som er bundet til den 0-spesifikke kjeden). Core-oligosakkaridet er ikke så variabelt som den 0-spesifikke kjeden Lipid A representerer lipidkomponenten i LPS (16). Lipid A (Fig 3) inneholder to aminosukkere (glukosaminer) med to fosfatgrupper som er bundet i hver sin ende av sukkermolekylene (2, 3, 10-12, 16). Til disse to sukkeme er det vanligvis heptose (syv karbonatomer) og KDO (7) med åtte karbonatomer. KDO binder polysakkariddelen til lipid A (5). 0-spesifikk kjede fettsyrer. Hydroksylgruppene i de primære fettsyrene kan, avhengig av bakteriestammen, binde seg til andre fettsyrer med forskjellige kjedelengder (Fig 3). Disse fettsyrene kalles sekundære fettsyrer. Lipid Ai forskjellige bakterier deler en fel- Den 0-spesifikke kjeden er en polymer bestående av repeterende sukkerenheter (Fig 2). Denne kjeden, som også kan forgrene seg, er den mest variable delen av LPS-molekylet og induserer en spesifikk immunreaksjon. Struktur og bindingstyper av hvert enkelt monosakkarid og likeså deres sekvens inne i hver repeterende enhet er unik for ethvert LPS og den bakteriestammen det er isolert fra (22). Pga det store mangfold av teoretisk mulige sukkerenheter og deres bindinger kan man i naturen finne en stor mengde av LPS-strukturer. Antistoffene verten produserer mot en bestemt bakterieart, gjenkjenner kun den spesifikke 0-kjeden som er bundet til lipid A-komponenten) og en ytre del (den «Core» oligosakkarid «Core» oligosakkarid (Fig 2) er delt i en indre del (den delen bundet fire fettsyrer (14 karbonatomer) som kalles primære (11). Den indre delen inneholder uvanlige sukkerenheter som