Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Like dokumenter
Teknologi for et bedre samfunn

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

"Luck favours those who are prepared" Teknologi er løsningen

Miljøkrisen. - Muligheter gjennom innovasjon. Åpningsarrangement DNVs nye kontor i Trondheim, 9. juni 2011

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

SINTEFs samhandling med NTNU og næringslivet

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Teknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens industri

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet

En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø

Akademisk frihet under press

"Luck favours those who are prepared" Kunnskap som redskap for utvikling og vekst.

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Europakonferansen 2015

Geotermisk energi. Inga Berre

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Gass er ikke EUs klimaløsning

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Et arbeidsprogram blir til i Horisont Gudrun Langthaler og Dag Høvik Referansegruppemøte Gardermoen, 4. april 2014

Haugesundkonferansen Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur "Norske investeringer i infrastruktur i et internasjonalt perspektiv"

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Tid for miljøteknologisatsing! Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Trondheim 16. januar 2007

Perspektiver på ledelse i samfunnsnyttig og næringsrettet forskning

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Klimatiltaket, Elkem Solar. Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse

Interreg Energi, klima og miljø. Erik Eid Hohle Daglig leder Energigården Senter for bioenergi

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Elkem Thamshavn- Verdens mest energieffektive anlegg for Silisiumproduksjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Norske fornybarressurser og norsk vannkraftfleksibilitet i Europas fremtidige energisystem

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Utvikling av miljøteknologi og utslippskutt i aluminiumsindustrien

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Hvorfor er forskning viktig for norsk sjømatnæring?

Kva meiner innbyggjarane om å redusere sitt eige forbruk for å

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Energimeldingen og Enova. Tekna

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Hva gjør vi etter Mongstad?

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Energi og bærekraft. Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph.

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hydros industrielle agenda Nye 100 år

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

NTNU Civil and Environmental Engineering

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE HELGE JENSEN

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

Slik bygger vi konkurransekraft sammen. Tor Olav Mørseth

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

AT THE CORE OF PERFORMANCE

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Q2 Results July 17, Hans Stråberg President and CEO. Fredrik Rystedt CFO

Industriutvikling i Grenland

Fremtidens energisystem

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Energiforskning lønner seg, men hvordan utnytter vi det store potensialet? Rune Volla Direktør, energiavdeling Forskningsrådet

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

En helhetlig satsing på klima og energi

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Forskning på fossil og fornybar energi

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Kunnskap for en bedre verden 1

ENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN

Transkript:

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai 2011 1

Dette er det jeg vil si noe om: Drivkreftene. Den nye logikken. Teknologikappløpet Teknologiens tilgjengelighet Valgene

Fremtiden skapes nå: En ny global virkelighet De store samfunnsutfordringene Det høye kunnskapsnivået og de nye teknologiene

Energi, materialer, mat, vann, arbeid, helse, sikkerhet. De sjeldne jordmineralene.

Naturressurser. 5

De store utfordringene. De store mulighetene. Vårt perspektiv: 1. Utvikling av ny bærekraftig teknologi. 2. Industri og næringsutvikling. 3. Kunnskapsbasen De muliggjørende teknologiene Den muliggjørende kunnskapen In no area will innovation be more important than in the development of new technologies to produce, use and save energy. From president Obama`s address to the National Academy of Sciences` Annual meeting, April 21, 2009. 6

Kappløpet For over a century, America has led the world in innovation. Today this leadership is at risk. Chu National Press Club, Washington D. C. 29. November 2010

De muliggjørende teknologiene Those nations and regions mastering these technologies will be at the forefront of managing the shift to low carbon. Preparing for the future: Developing a common strategy for key enabling technologies in the EU, Sept 2009

CO 2 -utslipp (Gt CO 2 /år Teknologiløpet krever politisk lederskap. Framskriving av CO 2 -utslipp 62 Gt CO 2 -håndtering Fornybar Effektivisering Utslippsmål for CO 2 14 Gt Utviklingen vil være preget av mang ulike utviklingsløp og raske skift. Kilde: OECD/IEA - 2008

Utflagging av norsk industri gir økte globale utslipp. Utslipp tonn CO 2 ekv/tonn Al Fra energibruk Direkte 14,5 6 7 3,5 3,5 3,5 3,5 Aluminium basert på vann/ kjernekraft Aluminium basert på gass Aluminium basert på kull Aluminium globalt gjennomsnitt

Ny teknologi for fremstilling av materialer er en del av løsningen.

1881 Industriell kompetanse handler om å være en del av en fremtidig kunnskaps- og teknologiutvikling. Virkelig markedsutvikling >>

Th. energy req. (GJ/ton CO2) 6 Teknologiens tilgjengelighet. I lab og pilotskala lærer vi hvordan vi kan fange CO 2 mest mulig økonomisk og miljøvennlig fra dag til dag løpende kostnader. 5 Plant data NG 4 3 2 1 Econamine FG (Bellingham, MA) 1. gen 2. gen SOLVit target SOLVit: Aker Clean Carbon SINTEF, NTNU 317 MNOK, 8 år Gassnova, NFR 0 1980 1990 2000 2010 2020 Vi har én lærekurve til: Investeringen i det industrielle anlegget. Det første anlegget blir Year dyrt. Det dyreste. Noen må gå foran. For å begynne på den industrielle lærekurven. Myndighetene må bestemme om Norge reelt fortsatt skal ha en pionerrolle her 13 13

New Entrance Reserve Potential partnership 1 14

Vi nærmer oss konkurransedyktig pris. Source: EPIA 2009, 2010 Source: REC 2010

Kunnskapssamfunnet: Forskningsbasert kunnskap blir viktigere. Men industriell kompetanse en forutsetning for realisering. En helhetlig tilnærming til utvikling av forskningsbasert kunnskap. Samspill mellom Type 1 og Type 2 forskning. Nye innovasjonskonsepter. Bygging av landslag er en del av dette. Et globalt forsknings og teknologimarked. Forskning har stor betydning for et lands attraktivitet.

Anbefaling: Teknologiutvikling og kunnskap vårt viktigste bidrag. Vi trenger en helhetlig forskning, energi, næring og miljø strategi. Vi må ta beslutninger basert på kunnskap, realpolitikk og prioritere handlinger som reduserer utslipp. Delta i teknologikappløpet. Styrk internasjonalisering av forskning. Invester i forskning og forskningsinfrastruktur i Norge. Invester i teknologiutvikling, muliggjørende teknologier og kunnskap.

Vi ønsker å styrke dialogen mellom forskning og samfunn Takk for oppmerksomheten!