ÅRSMELDING N 2012 WWF ÅRSMELDING 2012

ÅRSMELDING N 2012 WWF ÅRSMELDING 2012

Innholdsfortegnelse «From the changing climate to the collapse of fisheries, the challenges of conservation have never been more urgent, or more important to the wellbeing of people everywhere.» Vi må tenke større! 5 All makt til folket 6 Arbeidsplasser og økte bestander 6 Kamp om ressursene 6 Små tiltak, store resultater 7 Jim Leape, Director General of WWF International Åtti tusen skapninger på en tarestilk 8 Hva betyr raudåten for silda? 8 Føre-var-holdning i nordområdene 8 Mange solceller små 12 Global energisatsing lokale bidrag 12 Fra Kasese til resten av landet 12 Full fest for skogen 14 Gammel, artsrik skog forsvinner 14 I redaksjonen: Bente Bakken og Ina Toften Alle tekster: WWF-Norge. Design: Malin Redvall for WWF-Norge Forsidefoto: Nærbilde av indisk elefantsnabel og støttann, naturepl.com / Nick Garbutt / WWF-Canon Fotorettigheter der annet ikke er angitt: WWF-Norge Denne publikasjonen er WWF-Norges offisielle årsmelding for 2012. Ettertrykk av bilder er ikke tillatt uten fotografens tillatelse. Publisert i mai 2013 av WWF-Norge (Verdens naturfond), Oslo, Norge. All reproduksjon av teksten, i sin helhet eller delvis, må referere til rapportens tittel og til WWF, som har copyright på innholdet. Tekst 2013 WWF. Alle rettigheter forbeholdt. ISBN: 978-82-90980-15-8 WWF er verdens største uavhengige natur- og miljøvernorganisasjon med aktivt nettverk i mer enn 100 land. Med nær fem millioner støttespillere gjør WWF et viktig arbeid for verdens natur, miljø og klima. I Norge jobber WWF for å beskytte og bevare naturverdier og biologisk mangfold på land, i ferskvann og i hav- og kystområder. I tillegg har WWF-Norge 33 utviklingsprosjekter i Afrika, Sentral- Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika og arbeider for å forbedre norsk miljøpolitikk og lovverk. Kampsak: Frivillig vern 15 Når telys blir til sykler 16 Økt antall medlemmer og givere 16 Vellykket markedskampanje 17 Sammen for en bedre verden 19 En kongelig sjarmøretappe 20 Gjennomslag i tradisjonelle media 20 Engasjerer gjennom egne kanaler Årsberetning og regnskap 24 Aktivitetsregnskap 27 Balanse 28 Kontantstrømanalyse 29 Noter til regnskap 30 Revisjonsberetning 36

WWF-Norge/Ina Toften Vi må tenke større! Jeg har vært generalsekretær i WWF-Norge siden mars 2012. Det må være verdens beste jobb! Hver dag arbeider vi for å løse jordas største miljøproblemer og vi har de beste folka med på laget. WWF-Norge/Ivan Tostrup Nina Jensen, generalsekretær Vi har vunnet betydelige slag, men for å vinne selve krigen må vi øke ambisjonene våre, mobilisere massene og løfte miljøsaken til toppen av den politiske agendaen. Fjoråret ble blant annet preget av arbeidet med WWF-Norges nye strategi for 2013-2016, som skal gi oss større og bedre miljøvernresultater enn tidligere både ute og hjemme. Vi skal være nytenkende, ha tydeligere prioriteringer og drive miljøvernarbeid som skaper varige resultater i stor skala. WWFs «Living Planet Report 2012» dokumenterer et enormt press på ressursene, og at folk i sør ofrer sin natur og ressurser for vår rikdom. Det er verken forsvarlig eller forståelig. En rekke forskningsrapporter viser samtidig at planeten vår er i ferd med å bli kokt. I 2012 varslet FN og Verdensbanken om en ubehagelig varm fremtid med mer tørke, flom, og ekstremvær. Dette går spesielt ut over fattige mennesker, som er mest sårbare og minst tilpasningsdyktige. Det internasjonale energibyrået (IEA) viste i sin rapport «World Energy Outlook 2012» at det blir stadig vanskeligere å begrense den globale oppvarmingen og at det blir dyrere. Byrået konkluderer med at to tredeler av verdens gjenværende fossile ressurser må bli liggende i bakken. Dette må også få konsekvenser for norsk politikk. Vi har vunnet betydelige slag, men for å vinne selve krigen må vi øke ambisjonene våre, mobilisere massene og løfte miljøsaken til toppen av den politiske agendaen. Norge har sterk økonomi, høy miljøbevissthet og solid teknologisk kompetanse. Det gjør oss bedre rustet enn de fleste til å ta lederrollen i å takle globale utfordringer som klimautslipp, tap av arter og naturområder, og målet om et anstendig velferdsnivå for alle. Gjennom Statens Pensjonsfond Utland er vi en mektig investor med hele 2 prosent av verdens aksjer. Ved å investere i grønne løsninger og fornybar energi, kan vi bidra til den bærekraftige utviklingen verden så sårt trenger. I 2013 skal du og jeg velge vår neste regjering. Valget handler om hva slags fremtid vi vil ha. La oss velge politiske ledere som har mot til å lede oss inn i fornybarsamfunnet, og som vil bevare naturressursene våre for fremtiden. Ikke bare av hensyn til klima og miljø, men også for å sikre industri, næringsliv og fremtidige arbeidsplasser. Det er vår beste livsforsikring. Nina Jensen, generalsekretær I fjor besøkte Nina Jensen blant annet WWF-Norges prosjekter i Namibia. Her sammen med en løve som er bedøvet for å få på seg et GPS-halsbånd, i forbindelse med et forskningsprosjekt. WWF-Norge, 2012, side 5

All makt til folket Noen ganger er det enkle det beste: Gi lokalbefolkning støtte til å forvalte sine egne naturressurser. Da kan fryktede rovdyr skape inntekter og arbeidsplasser, og en pose med frø kan endre livet til en hel landsby. WWF-Norge/Nina Jensen WWF-Norge/Ina Toften Ofte er det slike tiltak, hvor lokale krefter selv står for gjennomføringen, som hjelper både mennesker og dyr. Namibiske Lena Florry startet som gjeter. I dag arbeider hun for en av de ledende turoperatørene i det sørlige Afrika. Da Namibia fikk sin uavhengighet en marsdag i 1990, var Lena Florry ute og passet på foreldrenes geiteflokk i den nordvestlige delen av landet et tørt og ødslig område, hvor det fantes få jobbmuligheter for unge kvinner. Å gjete var et krevende og farlig arbeid, siden Lena ofte måtte beskytte dyrene fra å bli mat for sjakaler og leoparder. Skjønt trusselen fra ville dyr var blitt mindre enn den pleide å være. Bestandene hadde sunket drastisk på grunn av blant annet krypskyting. Samtidig som den moderne staten ble født, stod også et banebrytende nasjonalt naturvernprogram i startgropen. Det ble etablert som et samarbeid mellom namibiske myndigheter og sivile organisasjoner, med støtte fra WWF, og ga lokalsamfunn juridisk rett til å forvalte villdyrbestander innenfor sine verneområder på bærekraftig vis. Dermed kunne innbyggerne også høste fordelene av naturressursene, og det ble i deres interesse å ta godt vare på både natur og dyr. Nå, nesten 25 år senere, øker Namibias bestander av ville dyr, og lokalbefolkning kunne i 2011 hente ut drøyt 35 millioner kroner på forvaltningen av verneområdene. Lena arbeider for en av de ledende turoperatørene i det sørlige Afrika, og hun var den første svarte namibieren som ble utnevnt til bestyrer for en av de velkjente safarilodgene. Arbeidsplasser og økte bestander Svart neshorn, løver og fjellsebraer er blant bestandene som er blitt reddet av det nasjonale naturvernprogrammet. Lenas arbeidsgiver har kunnet skape arbeidsplasser og inntekter takket være alle turistene som kommer for å se de majestetiske ville dyra i det fri. Det er lenge siden Lena gjette geiter, men hun husker det godt. At lokalbefolkning selv får forvalte naturen og dens ressurser har ført til en bedring av levekår som ingen kunne ha drømt om for 25 år siden. Mer enn ti prosent av den namibiske befolkningen deltar i programmet og får sine inntekter eller andre fordeler derfra. Antall verneområder forvaltet av lokalsamfunn har steget fra fire til 76 siden Namibia startet det WWF-støttede nasjonale naturvernprogrammet. Det tilsvarer nesten 19 prosent av landarealet. Lokalsamfunn velger selv om de vil bli med i verneområdeordningen. Kamp om ressursene WWF driver naturvern sammen med lokalbefolkning mange steder i verden deriblant det sørøstlige Afrika, Sentral-Asia, på Balkan og i Kaukasus. Zhaksalyk Karabaev er en bonde fra landsbyen Abai sør i Kasakhstan. Som mange andre i området, opplevde han stadig at det ikke var nok fôr til husdyra i tørkeperioder. Dyra sultet, og ofte ble bøndene tvunget til å selge dem med tap. Tradisjonelt var kasakhstanerne nomader, men denne livsstilen opphørte under sovjetregimet. I stedet ble folk bofaste og lot husdyra gresse i nærområdene. For WWF-Norge / Zanete Andersone-Lilley Takket være et nasjonalt naturvernprogram, og støtte fra WWF, øker Namibias bestander av ville dyr. Lokalbefolkning kunne i 2011 hente ut drøyt 35 millioner kroner på forvaltningen av verneområdene. Zhaksalyk Karabaev fant en løsning på fôrmangel i tørkeperioder, og fikk støtte fra WWF til å kjøpe såfrø. å unngå overbeite, flyttet de flokkene til fjells om sommeren. Dermed havnet husdyra i konkurranse om mat med de viltlevende dyr. Både menneskers levevei og naturmangfoldet var truet. Små tiltak, store resultater Zhaksalyk Karabaev visste at WWF ga tilskudd til småskalaprosjekter, og søkte om støtte til å plante 32 hektar med alfalfa-bønnespirer. Tanken var å dyrke spirene som fôr til dyra, noe som er en helt ny tilnærming i Kasakhstan. Kort tid etter at han høstet sin første avling, ble området rammet av en alvorlig tørkeperiode. Karabaevs husdyr klarte seg fint takket være spirene, noe som ble lagt merke til av de andre bøndene, som måtte selge utsultede dyr til altfor lav pris. Spontant fulgte flere av dem Karabaevs eksempel helt uten finansiering utenfra, men med faglig støtte fra Biogen, en NGO etablert ved hjelp av et WWF-prosjekt. Ofte er det slike tiltak, hvor lokale krefter selv står for gjennomføringen, som hjelper både mennesker og dyr. Arbeidet i Kasakhstan har også ført til nye verneområder på størrelse med Akershus fylke, og bestanden av Bukhara-hjort og villsauen Karatau argali er i vekst. WWF-Norge, 2012, side 6 WWF-Norge, 2012, side 7

Åtti tusen skapninger på en tarestilk Over 70 prosent av jordkloden er dekket av hav. Likevel vet vi mer om verdensrommet enn hva vi gjør om havet og livet der. I 2012 bidro WWF til at vi skal få lære mer, gjennom arbeidet med å utforme morgendagens fornybare marine næringer. Norge er en viktig hav- og kystnasjon som forvalter fantastiske naturverdier i tre havområder: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Den lange kystlinjen gir unike muligheter til å skape verdier av naturressursene som finnes både i fjæra og langt til havs, grunt og dypt. Wild Wonders of Europe / Magnus Lundgren / WWF De ikke-fornybare olje- og gassforekomstene har lenge vært prioritert, men skal vi skape en klimavennlig fremtid, må vi fase ut oljen og i stedet satse på levende, fornybare ressurser. I norske farvann finnes blant annet verdens største torskeog sildebestand og viktige tareskoger. I november 2011 nedsatte Fiskeri- og kystdepartementet strategiutvalget HAV21, et initiativ som skal definere norsk forskning, forvaltning og utvikling innenfor marine næringer. I 2012 har flere arbeidsgrupper vært i aktivitet. WWF satt både i styringsgruppen og en av arbeidsgruppene. Fornybare naturressurser finnes i rikt monn i nordområdene, men vi er ikke i nærheten av å kunne utnytte dem kommersielt på en trygg og bærekraftig måte. Hva betyr raudåten for silda? WWFs hovedoppgave i arbeidsgruppen har vært å sørge for at hensynet til naturen blir ivaretatt. Norge er i dag verdensledende på bærekraftig fiskeri, men også i våre havområder er det betydelige utfordringer knyttet til bifangst, utkast, oppdrett (rømming og lus), forurensing, havforsuring, klimaendringer, krympende tareskoger, stadig mindre sjøfuglbestander og manglende økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning betyr å tenke helhetlig forvaltning av natur og naturressurser, og at det er menneskelige aktiviteter som må reguleres slik at summen av belastning ikke overskrider økosystemets tålegrense. Vi må se på hvordan livet i havet henger sammen. Hva raudåten betyr for silda, hva silda betyr for sjøfuglen, og hvilken funksjon har egentlig de 80.000 skapningene som kan bo på en tarestilk? Prinsippet om økosystembasert forvaltning er allerede en del av forvaltningsplanene for de norske havområdene, men som WWF har påpekt flere ganger: Dette er kun på papiret. Derfor har det vært avgjørende for oss at HAV21 legger økosystembasert forvaltning som et premiss for hvordan vi bruker havet. Føre-var-holdning i nordområdene Arktis smelter på grunn av klimaendringene. Stadig mindre isdekke og verdens hunger etter naturressurser har skapt en økt og farlig interesse for Polhavet. Næringsinteresser og geopolitisk kniving om «eierskap» presser fram mer næringsaktivitet i området, deriblant kommersielt fiske. Fornybare naturressurser finnes i rikt monn i nordområdene, men vi er ikke i nærheten av å kunne utnytte dem kommersielt på en trygg og bærekraftig måte. Vi vet rett og slett ikke nok om det komplekse samspillet i den arktiske naturen, og heller ikke om hvordan økosystemene vil reagere på de ytre påvirkningene som planlegges og de massive endringene et varmere klima innebærer. Hele 80.000 skapninger kan bo på en tarestilk. Her representert ved en trollhummer fra Mørekysten. WWF-Norge, 2012, side 8

Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon I forbindelse med HAV21-arbeidet har WWF lagt stor vekt på at vi må ha mer kunnskap og skikkelige forvaltningsplaner på plass før vi begynner å høste av ressursene i nordområdene. HAV21 skal bidra til at Norge blir verdens fremste sjømatnasjon. Det betyr å ta ansvar også utenfor våre egne landegrenser. Vi deler fiskeriressursene med andre land, og vi har et ansvar for også å dele den kunnskapen som vi har opparbeidet oss gjennom flere tiår med nasjoner som ikke har hatt mulighet til å forske like mye på sitt hav, og som heller ikke har fått på plass nødvendige miljøreguleringer. I 2013 blir det viktig for WWF å følge opp satsingen som HAV21 foreslår. Vi må bidra til at det bevilges flere forskningsmidler for å sette i gang prosjekter, og ikke minst sørge for at den nye regjeringen i september har de levende ressursene i havet høyt oppe på agendaen. Vi glemmer ofte at fisk er mat og at alger kan brukes som fiskefôr eller medisiner. Likevel er det viktigste at vi må vite mer om havet minst like mye som vi vet om verdensrommet. Først da kan vi bruke mulighetene som ligger under overflaten på en bærekraftig måte. WWF-Norge, 2012, side 10 Erling Svensen/WWF-Canon

Mange solceller små Viktoriasjøen i Uganda, november 2011: WWF har samlet miljøvernere, bistandsarbeidere og statsansatte til energiseminar. Etter en lang dag går praten løst rundt et bord. Plutselig får de en idé til hvordan de kan skaffe hele landet ren energi innen 2030. Marte Ness /wwf Uganda fikk sitt første vannkraftverk for over 50 år siden. Likevel er det kun 7 prosent av befolkningen som har tilgang til elektrisitet. De fleste koker maten sin på trekull eller ved, og bruker stearinlys eller parafin til belysning. Prisen er høy for både mennesker og natur: Avskoging, helseproblemer og dødsfall knyttet til inhalering av skadelig røyk, og tapte muligheter til å finne en vei ut av fattigdom. 1,3 milliarder av verdens bfolkning er uten elektrisitet. Bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse krever stabil og ren energi. Energi handler om alt fra å skaffe barn leselys slik at de kan gjøre lekser og få en utdannelse, til å sørge for varme, nedkjøling av mat, produksjon og salg, kommunikasjon, rensing av drikkevann, og å unngå forurensing som følge av fossilt brensel. Hele 1,3 milliarder av verdens befolkning er uten elektrisitet, og 2,6 milliarder lager fortsatt maten sin på bål eller helseskadelige ovner. Flertallet hører til på det afrikanske kontinentet, i land sør for Sahara. Ved Viktoriasjøen diskuterer konferansedeltakerne, deriblant WWF-ere fra Norge, hvorfor de ikke ser noen tegn til endring som monner. De tror at det skyldes mangelen på suksesshistorier som viser at det er mulig å skape bærekraftig utvikling i stor skala. Derfor bestemmer de seg for å etablere et «Champion District» en region som kan utvikles til å bli et foregangsdistrikt innen tilgang på fornybar energi både i Uganda og i andre afrikanske land. Og alt skal skje i partnerskap med myndigheter, lokalbefolkning, bedrifter og organisasjoner. Global energisatsing lokale bidrag 2012 var FNs år for energi til alle, markert ved generalsekretær Ban Ki-moons globale initiativ for å øke tilgangen til energi for verdens fattige, «Sustainable Energy for All». I fjor lanserte også den norske regjeringen sitt internasjonale energiog klimainitiativ, som WWF-Norge har vært en sentral del av siden begynnelsen. Initiativet skal finansiere produksjon av ren energi i utviklingsland. Champion District-satsingen kan bli et viktig verktøy for å sikre ren energi til alle. Et knapt år etter kvelden ved Viktoriasjøen er foregangsdistriktet blitt valgt: Kasese, sørvest i Uganda en region som er sju ganger større enn Oslo fylke. Her skal 650.000 mennesker få merke at livet blir bedre de neste årene. Arbeidet skjer gjennom et omfattende partnerskap som WWF har bidratt til å etablere, bestående av distriktsmyndigheter, lokale bedrifter, organisasjoner og banker. Partnerskapet, med lokalt næringsliv i spissen, utvikler forretningsmodeller som legger til rette for at folk kan kjøpe ren energi til en pris de kan betale takket være mikrokredittlån med nedbetalingsplaner som er tilpasset økonomien. De neste par årene skal WWF samarbeide med myndighetene om hvilke lover og regler som bør innføres for at markedet for ren energi kan vokse. UGANDA Areal: 241 040 km² Innbyggertall: 33 398 700 kun 7 % av befolkningen har tilgang til elektrisitet Takket være «Champion District»-prosjektet kan lokalbefolkningen i Kasese nå kjøpe miljø- og helsevennlige kokeapparater til en rimelig penge. lamper og solcellepanel til en overkommelig pris, godt hjulpet av donormidler og en nasjonal subsidieordning. «Champion District»-prosjektet har også bidratt til økt kunnskap om ren energi. Folk har begynt å prate om vedmangel og høye priser, skogen de må hogge ned, og røyken fra matlaging over åpent bål som svir i øynene og gjør gardinene svarte. De hører WWF og partnere snakke på radio om den miljøvennlige teknologien som finnes, og ringer inn for å spørre hvordan den virker og hvor de kan kjøpe den. De neste par årene skal WWF samarbeide med myndighetene om hvilke lover og regler som bør innføres for at markedet for ren energi kan vokse. WWF vil også videreutvikle et konsept der lokale organisasjoner kan gjøre om samfunnshuset eller skolen til et energisenter som kan forsyne de nærmeste 150 naboene med strøm til lys og lading av mobiltelefoner. Og så, i 2015, skal partnerne være klare til å vise frem foregangsdistriktet Kasese til representanter for de øvrige distriktene i Uganda. Sør- Sudan Etiopia Uganda DR Kongo Kenya Rwanda Victoria sjøen Burundi Tanzania Fra Kasese til resten av landet Resultatene er allerede synlige i landsbyen Karambi, hvor folk har installert solcellepaneler på hustakene sine. Barefoot Power, et ugandisk selskap som driver innen ren energi, har slått seg sammen med den lokale landsbybanken for å tilby WWF-Norge, 2012, side 12 WWF-Norge, 2012, side 13

WWF-Norge/Heidi Katrine Bang Tom Hellik Hofton Liene ved Sævareidberget ned mot Åkrafjorden i Etne har store arealer med unik gammel regnskog. Her vokser sjeldne lavarter som kranshinnelav og prakthinnelav på de store, gamle trestammene. Skogen er av den tru naturtypen beiteskog og den prioriterte naturtypen høstingsskog, som folk i århundrer har vært avhengig av. Derfor er de verdifulle trærne bevart. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell fikk godt bevertning da han kom til WWF-Norge for å feire skogvernpenger. Her sammen med WWFs generalsekretær Nina Jensen og Christian Steel, generalsekretær i SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold). 50% av de utrydningstruede norske artene lever i skog. Full fest for skogen Skogsoppsuppe og blåbærsaft stod på menyen da et rekordstort budsjett for skogvern ble feiret sammen med miljøvernminister Bård Vegar Solhjell på loftet hos WWF-Norge. WWF ba opprinnelig om en milliard kroner til norsk skogvern, men så ingen grunn til å være skuffet over 100 millioner kroners-økningen på statsbudsjettet for 2013. Det innebar nemlig totalt 230 millioner kroner til skogvern noe som er en dobling sammenlignet med budsjettet for 2012. Seieren ble i stor grad tilskrevet fellesbrevet som WWF og et knippe skogeiere, industri, miljøvern- og friluftsorganisasjoner sendte til regjeringen, med krav om nødvendige bevilgninger for å sikre norsk skog, naturmangfoldet og klimaet. Betydningen av dette samarbeidet ble også understreket av miljøvernminister Solhjell, som sa at rekordbevilgningen hadde fått god drahjelp av trykket fra organisasjonene og mediearbeidet deres. Statsråden gikk for øvrig ikke tomhendt fra markeringen. Han fikk med seg en plakat med et norgeskart som viser hvilke unike skogområder som bør vernes umiddelbart. Kartet ble hentet fra WWFs ferske rapport «Skogkur 2020. Redningsplan for Norges unike skoger». Gammel, artsrik skog forsvinner Mindre enn to prosent av den norske skogen er under 160 år hvilket ikke er noen alder for en gran eller furu, som kan bli opp til 800 år. Den opprinnelige vegetasjonen er blitt hugget ned og erstattet av plantet skog, i mange tilfeller importerte arter som tar over og «kveler» den opprinnelige vegetasjonen. Det var nemlig en gang for ikke lenge siden at lyden av motorsager, taubaner og fallende trær kunne høres på lang avstand uten at noen reagerte på det. Tre for tre, naturtype for naturtype, ble den naturlige skogen konsekvent utarmet. Følgene har vært katastrofale for mangfoldet av små og store arter som i hundrevis av år har utviklet seg i et delikat samspill. gran 0g furu kan bli opp til 800 år 230 000 000 NOK til skogvern Halvparten av de utrydningstruede norske artene lever i skog. De er først og fremst truet av skogbruk, arealendringer (veier, hyttefelt) og fremmede arter. Forskere har slått fast at dersom vi skal redde dem fra utryddelse, må 10 prosent av den produktive skogen vernes. I dag ligger skogvernet bare på 2,7 prosent. Det gjør oss dårligst i klassen av land det er naturlig å sammenlikne seg med. Sverige har vernet 4,4 prosent og Finland 5,3. WWF-rapporten «Klimakur 2020» beskriver drøyt to hundre tiltak for å redusere Norges utslipp av klimagasser. To tiltak skiller seg ut som spesielt konfliktfylte: Omfattende skogplanting og kraftig økning av hogst. Disse er omdiskuterte klimatiltak fordi det er usikkert om de bidrar positivt i klimasammenheng, snarere tvert imot. Ved planting av ny skog, og ved hogst, slippes lagret karbon i jord og vegetasjon ut og vil bidra til økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Når skog vernes og får stå i fred, blir karbonet holdt unna atmosfæren. Det tjener både naturmangfoldet og klimaet. Rike lavlandsskoger, bekkekløfter, kalkskoger, boreal regnskog og olivinfuruskog er blant det som finnes på listen over de 50 unike skogområdene som det haster mest med å få vernet, ifølge «Skogkur 2020». Dette er skogtyper som Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare, siden vi har signert FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Kampsak: Frivillig vern Skogvernet var i mange år en konfliktfylt affære. Mange skogeiere følte seg overkjørt av statlige vernevedtak, men i 2004 ble det innført frivillig vern, slik at skogeierne selv kunne foreslå vern og få erstatning. Ordningen har fungert godt: De siste årene har svært mange skogeiere ønsket å verne skogen sin i stedet for å hogge den. I fjor sommer ble det imidlertid kjent at Miljøverndepartementet i praksis hadde stanset alle nye tilbud om frivillig vern fordi budsjettene ikke strakk til. Regjeringen hadde ikke satt av nok penger, og saksbehandlingstiden var oppe i hele fem år. WWF-Norge fikk problematikken på dagsorden i media, og høstet altså fruktene i forbindelse med statsbudsjettet. Nå fortsetter arbeidet for å sikre en enda større pengepott og bedre resultater: Den etterlengtede norske skogvernmilliarden. WWF-Norge, 2012, side 14 WWF-Norge, 2012, side 15

Når telys blir til sykler Dette er den beste dagen i livet mitt! utbrøt en av elevene da førsteog andreklasse ved Lid skole i Hordaland fikk medaljer for seieren i Telysjakten. ikea Telysjakten er en konkurranse for skoleelever i regi av WWF og IKEA, i samarbeid med Grønt Punkt, Syklus og Hydro. Jakten går ut på å samle brukte telyskopper og levere dem til gjenvinning. Telyskoppen er nemlig laget av aluminium, et av de mest gjenvinningsvennlige metallene som finnes. Ved gjenvinning forbrukes det 95 prosent mindre energi enn ved ny produksjon. Gjenvunnet aluminium finnes blant annet i sykler og fly og selvfølgelig i aluminiumsfolie. Telysjakten ble avsluttet den 31. januar, og da hadde 29.332 elever samlet inn hele 7 535 533 brukte telys til gjenvinning. Første- og andreklasse på Lid skole i Sveio, Hordaland, ble årets norgesmestere. De samlet inn 78.394 brukte telys på tre måneder, noe som tilsvarer 7127 lys per elev. WWF og IKEA har hatt et globalt samarbeid siden 2002 om ulike klimatiltak, ansvarlig skogforvaltning og bærekraftig bomullsproduksjon. I fjor kom IKEA på miljøførsteplass i Ipsos MMIs undersøkelse om hvilke bedrifter nordmenn synes er best på miljø. Økt antall medlemmer og givere WWFs trofaste base av medlemmer og givere vokser jevnt og trutt, og bidrar stadig mer til at vi kan gjennomføre våre prosjekter sfor å sikre at mennesker lever i harmoni med naturen. I 2012 endte vi på 16.500 givere, en økning på 11 prosent fra året før. Den største økningen besto av nye faddere som kom fra nettannonsering og Facebook. Vi utvidet i løpet av året med to nye fadderprogram for neshorn og elefant. Giverinntektene ble 10,2 millioner kroner, en økning på 2,1 milllioner fra året før. Første- og andreklasse på Lid skole i Sveio, Hordaland, ble årets norgesmestere i Telysjakten. De samlet inn 78.394 brukte telys på tre måneder, noe som tilsvarer 7127 per elev. GiVERE: +11% WWFs trofaste base av medlemmer og givere vokser jevnt og trutt. I 2012 endte vi på 16.500 givere, en økning på 11 prosent fra året før. I tillegg til givere og medlemmer, som støtter vårt arbeid med økonomiske bidrag, har WWF også tusenvis av andre støttespillere som følger våre saker og prosjekter: 35.000 abonnenter på nyhetsbrev Over 65.000 likes på Facebook ved utgangen av 2012 Vellykket markedskampanje I 2012 brukte vi mesteparten av markedsbudsjettet på fadderannonsering på nett tilknyttet kampanjen «Stopp handelen som dreper». Vi samarbeider med WWF-Sverige om design av både annonser og landingssider, noe som er svært kostnadseffektivt og har gitt gode resultater. I 2012 var fadderannonsering på nett og Facebook våre viktigste rekrutteringskanaler. Vi annonserte flere steder, blant annet via Facebook, i VG og Aftenposten. Lønnsomhet over tid i de ulike kanalene overvåkes kontinuerlig, både annonsekostnader, utmeldingsrate og snittbidrag. «Stopp handelen som dreper» ga oss 1.400 nye faddere og totalt 35.000 likes på Facebook. Vi relanserte kampanjen i april 2013, da med vekt på rekruttering av tigerfaddere. WWF-Norge, 2012, side 16 WWF-Norge, 2012, side 17

Sammen for en bedre verden Samarbeid med næringslivet er en viktig del av WWFs strategi. Vi har valgt samarbeid fordi vi får mer miljøvern på den måten enn ved ikke å samarbeide. Næringslivet kan påvirke miljøet betydelig, derfor er det viktig å få bedrifter til å bli mer miljøvennlige. Det kan gjøre en virkelig forskjell. ILLUSTRTATION malin redvll vå r e samarbeidsp a r t n e r e: CLIMATE FRIENDLY ENERGY FUTURE FOR ALL Aker BioMarine og WWF-Norge samarbeider for et bærekraftig fiske av krill i Antarktis. Partene jobber sammen for å bedre forvaltningen av økosystemet i Sørishavet. Arter som lever av krill, som hval, sel og pingvin, skal ikke påvirkes negativt av Aker BioMarines fiskeriaktiviteter. Aker Seafoods Aker Seafoods og WWF-Norge samarbeider om å sikre fremtidens fiskebestander gjennom riktig forvaltning av fiskeriressursene. Aker Seafoods og WWF er også pådrivere for å øke oppmerksomhet om tjuvfiske i Barentshavet og betydningen av opprinnelsesmerking og sporbarhet av fiskeprodukter. Elopak Samarbeidet med Elopak er basert på reduserte CO2-utslipp og bærekraftig skogbruk. Elopaks produksjon av emballasje skal, gjennom WWF s Climate Savers program, bli mer klimavennlig. Bærekraftig skogbruk er en annen dimensjon i samarbeidet, da Elopak og WWF støtter hverandre i arbeidet med FSC (Forest Stewardship Council). IKEA WWF og IKEA er begge opptatt av å arbeide for et mer bærekraftig samfunn. Gjennom samarbeid om kampanjer som Earth Hour og Telysjakten ønsker vi å bidra til økt kunnskap om klima, energisparing og gjenbruk, for å skape holdningsendringer slik at vi tar bedre vare på naturressursene våre. Marine Harvest WWF-Norge og Marine Harvest samarbeider for å redusere miljøpåvirkning fra lakseoppdrett i Norge. Begge parter jobber for å minske miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen og ønsker et langsiktig engasjement for bærekraftig lakseoppdrett og strenge miljøstandarder. I tillegg arbeider partene for miljøsertifisering gjennom ASC-standarden. Statkraft Statkraft og WWF-Norge samarbeider for å øke produksjonen av fornybar energi og for å øke bærekraften i slik produksjon. Dette vil også innebære å styrke den offentlige forståelsen for fornybar energi og bidra til at utviklingsøkonomiene får dekket sitt behov for fornybar energi. DNV DNV og WWF har et langsiktig samarbeid innenfor fire områder: Bærekraftig skipsfart, fornybarsamfunnet, Arktis og bærekraftstandarder. En viktig del av samarbeidet er å utvikle gode, næringsrettede løsninger på globale miljøutfordringer. Annet samarbeid WWf bidrar til å styrke Rederiforbundets arbeid for en høy og internasjonal miljøstandard innen norsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet. Rederiforbundet støtter også WWF-Norges havmiljøarbeid i norske og internasjonale farvann. Sentrale tema er reduksjon av utslipp til luft, iverksetting av ballastvannskonvensjonen, reduksjon av miljøulykker og overføring av transport fra vei til sjø. Sammen med Grieg Star er ambisjonen å få redusert utslipp til luft fra skipsfarten. Grieg Star har i tillegg bidratt aktivt til WWFs naturvernarbeid på Filipinene. WWF samarbeider med Hydro om Telysjakten. Innsamling av brukte telys (aluminiumskoppen) har engasjert tusenvis av norske skoleelever de siste to årene. I over 14 år har Pals AS solgt brødmiks til bakere på Østlandet med betegnelsen «Panda-brød». Brødet kommer i to typer: Fint og grovt. For hver kilo solgte brødmiks får WWF et bidrag. Dette er en viktig inntektskilde for vårt natur- og miljøarbeid. WWF-Norge, 2012, side 18 WWF-Norge, 2012, side 19

En kongelig sjarmøretappe Kronprinsesse Mette-Marit tok en Earth Hour-utfordring og syklet til jobben sammen med generalsekretær Nina Jensen, WWF-Norge opplevde en eksplosiv vekst i sosiale medier, og vi satte dagsorden i viktige miljøsaker. 2012 var et godt år for kom munikasjons arbeidet. WWF-Norge/Heidi Katrine Bang 66.245 likes Ved årets inngang hadde WWF-Norge 66.245 likes på Facebook. Hele 45.000 av disse kom i 2012 Også i mars i fjor slukket nordmenn lyset i en time for å vise at de bryr seg om klimaet. Denne gangen fikk WWF-Norge kronprinsesse Mette-Marit som støttespiller, i forbindelse med «I will if you will»-delen av kampanjen. Kronprinsessen lovet å sykle til jobb dersom kronprins Haakon ble flinkere til å skru av Mac-en sin etter bruk. Den om lag to timer lange sykkelturen ble gjennomført i april, med bred dekning i media. WWFs generalsekretær Nina Jensen syklet sammen med kronprinsessen, som også var aktiv i forbindelse med selve Earth Hour: «Vi slukker lyset. Gjør du?» skrev hun på Twitter. Gjennomslag i tradisjonelle media WWF fikk totalt 4095 medieoppslag i 2012. Vi var blant annet den ledende aktøren i debatten om skogplanting og skogvern med over 250 relaterte medieoppslag. WWF fikk også god dekning av kritikken mot Statoils utvinning av miljøfarlig tjæresand. Også i 2012 slapp WWF i økende grad til i kanaler hvor nåløyet tidligere var trangt, så som Dagens Næringsliv, Aftenposten, regionsaviser, Dagsnytt Atten, NRK2 Aktuelt og Politisk Kvarter på P2. I mange tilfeller var det redaksjonene som uoppfordret kontaktet oss, noe som er resultatet av et planlagt og langvarig kommunikasjonsarbeid. Engasjerer gjennom egne kanaler I egne kanaler setter vi selv agendaen og får sagt det som vi anser som det viktigste til enhver tid. I denne kanalmiksen når vi ut til våre tilhengere og andre som er opptatt av miljø- og naturvern. Enorm vekst i sosiale medier Fjorårets gode utvikling innen sosiale medier har fortsatt. Per 3. januar i år hadde WWF-Norge 66.245 likes på Facebook. Hele 45.000 av disse kom i 2012. Kronprinsesse Mette-Marit vel fremme ved Slottet sammen med WWF-Norges generalsekretær Nina Jensen. Datatrafikk til wwf.no i 2012 Direktetrafikk Henvisningstrafikk 28% 24% På Twitter har antall følgere steget fra 2659 personer (2011) til 4639. WWFs internasjonale kampanje mot ulovlig handel med truede dyrearter «Stopp handelen som dreper» bidro i stor grad til veksten i de sosiale mediene, og fikk også bredt gjennomslag i andre media. Full stans i salget av elfenben i Thailand er blant de konkrete resultatene av kampanjen internasjonalt. Søketrafikk 48% WWF-Norge, 2012, side 20 WWF-Norge, 2012, side 21

+109 % 410.661 unike besøkende, En oppgang på 109 % 30.000 Elektroniske nyhetsbrev wwf.no, earthhour.no og klimaskolen.no I 2012 hadde wwf.no 410.661 unike besøkende, noe som er en oppgang på 109 prosent fra året før. Til sammen var disse innom 1.058.473 sider, en oppgang på 47 prosent fra 2011. Earth Hour ga en skikkelig topp i mars, og «Stopp handelen som dreper»-kampanjen bidro til en voldsom økning i trafikken til wwf.no i løpet av høsten. Direkte trafikk ga 73.887 besøk, henvisningsnettsteder ga 88.605 besøk, mens søkemotorer sto for 148.727 besøk. Earthhour.no hadde 160.263 unike besøkende i løpet av 2012. Klimaskolen.no ble integrert på wwf.no i slutten av april 2012, og hadde derfor ikke flere enn 1.543 i løpet av 2012. Søkeordene som ga mest trafikk til wwf.no i 2012 var: (Ikke tilgjengelig informasjon) (23.037)*, wwf (10.670), wwf norge (2.947, drivhuseffekten (2.044), gaupe (1.817), wwf.no (1.379), ulv (1.130), kenguru (1.066), fsc norge (1.052), hvalhai (985) KEORDENE SOM GA MEST AFIKK TIL 20.000 WWF.NO I 2012 VAR: mennesker leser Verdens Natur Elektronisk nyhetsbrev Nyhetsbrevet sendes ut til i overkant av 30.000 mottakere, gjennomsnittlig én gang i måneden (det ble sendt ut 12 brev i 2012). Den mest leste saken i 2012 var saken «Signér vår hilsen til Namibias viltvoktere», med 1.814 klikk. Verdens Natur Det er et mål at medlemsbladet skal vise bredden av WWF-Norges arbeid. Verdens Natur utgis i 12.700 eksemplarer, og om lag 20.000 mennesker leser bladets fire årlige utgaver. Ishavskatedralen i Tromsø var blant ikonbyggene som slukket lyset under Earth Hour i 2012. SCANPIX SCANPIX SØKEORDENE SOM GA MEST TRAFIKK TIL WWF.NO I 2012 VAR: Hvalhai: 985 FSC Norge: 1.052 Kenguru: 1.066 Ulv: 1.130 wwf.no: 1.379 Gaupe:1.817 Drivhuseffekten: 2.044 WWF Norge: 2.947 Ikke tilgjenglig informasjon*: 23.037 WWF: 10.670 «Lyspunkter 2012» på web. I fjor fikk WWF-Norge gjennomslag for en rekke viktige saker. Les mer om de mange miljøvernseirene. *Disse brukerne har vært logget på google.no. På grunn av nye personverninnstillinger hos Google, som gjør at det ikke går an å registrere hva slags søkeord brukerne benytter, er ikke informasjonen tilgjengelig for oss. WWF-Norge, 2012, side 22

Årsberetning fra styret for WWF-Norge for regnskapsåret 2012 WWF-Norge er en frittstående norsk miljøorganisasjon, etablert i 1970. WWFs visjon er en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen. Vi arbeider for å verne mangfoldet av arter og økosystemer og for å sikre bærekraftig bruk av fornybare naturressurser. WWF-Norge arbeider med viktige miljøutfordringer både i Norge og i andre land, og oppnår imponerende resultater. WWF-Norge har sitt sekretariat i Oslo og er en del av det internasjonale WWFnettverket. WWF ble grunnlagt i 1961 i Sveits, og er en av verdens største og mest respekterte uavhengige miljøvernorganisasjoner. Internasjonalt har WWF nær 5 millioner støttespillere på fem kontinenter, kontorer i mer enn 100 land, nær 5000 ansatte og mer enn 1 300 aktive naturvernprosjekter. WWF spiller en viktig rolle for verdens klima og miljø og har en unik posisjon med naturvernarbeid i felt over hele kloden. Samtidig jobber vi aktivt med informasjons- og påvirkningsarbeid både overfor privatpersoner, politikere, næringsliv og andre samfunnsaktører i Norge og internasjonalt. WWFs arbeid i Norge er fokusert på å beskytte og bevare naturverdiene og det biologiske mangfoldet i havet og på land, samt å redusere klimaendringer og skape det fornybare samfunnet. WWF-Norge støtter mer enn 30 utviklingsprosjekter i Afrika, Sentral-Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika. Arbeidet skjer i samarbeid med lokalbefolkning, lokale organisasjoner og myndigheter. Disse prosjektene utgjør mer enn 70 % av våre kostnader og er i all hovedsak finansiert av Utenriksdepartementet og Norad. Natur- og miljøvern er effektiv fattigdomsbekjempelse i utviklingsland fordi det er de fattigste som rammes hardest av miljøødeleggelser, klimaendringer og tap av biologisk mangfold. WWF-Norge bidrar til WWFs globale mål og til flere av WWFs internasjonale programmer og globale initiativ, som fokuserer og koordinerer WWFs innsats på prioriterte områder. WWF-Norge er engasjert i de globale initiativene for Arktis, Smart Fishing, Market Transformation, Coastal East Africa, Forest & Climate, Climate & Energy, Green Heart of Africa og China for a Global Shift. WWF-Norge inngikk i 2012 en ny fire-årig samarbeidsavtale med Norad på til sammen 235 millioner kroner, et svært godt bidrag til WWFs langsiktige arbeid i sør. Forrige samarbeidsavtale med Norad for perioden 2009-2011 var på 120 millioner kroner. Det er gledelig at stadig flere privatpersoner gir økonomisk støtte til WWF i Norge, pr 31.12.2012 ca. 16.500 som tilsvarer en vekst på 13 % fra 2011. Samlede inntekter fra privatpersoner (inkl. nettbutikk) økte med 24 % til 10,1 millioner kroner. Nærings livet støttet oss med ca. 10 millioner kroner, omtrent samme beløp som i 2011. WWF ser at et aktivt samarbeid med norske selskaper har gitt betydelige miljøgevinster. WWF-Norge har bygget opp en god formålskapital. Det er mange aktører i innsamlingsmarkedet, og organisasjonen er forberedt på økende konkurranse både offentlig og privat - i årene som kommer. Vekst i antall private givere er et sentralt element i den nye strategien for WWF-Norge, da økte inntekter fra andre kilder enn det offentlige er en viktig forutsetning for fremtidig drift, uavhengighet og et viktig middel for å nå ambisiøse og nødvendige miljøvernmål. I 2012 ble det investert både interne og eksterne ressurser i arbeidet med ny strategi for perioden 2013-2016. Som ideell organisasjon følger WWF-Norge god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Dermed føres anskaffede midler i sin helhet i året de anskaffes, mens forbruk av midler kan skje i senere år. I 2012 ble forbrukte midler ca. 91 millioner kroner og aktivitetsresultatet på minus 4,8 millioner kroner. Formålskapitalen er fremdeles på et solid nivå, og det er planlagt med investeringer i vekst og bruk av formålskapital også i 2013. Det bekreftes at grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetningen. WWF-Norges midler investeres konservativt og langsiktig etter retningslinjer som skal sikre mot risiko for bidrag til miljøødeleggelser, uetiske handlinger, krenkelser av menneskerettigheter og korrupsjon. WWF har nulltoleranse for korrupsjon og økonomiske misligheter, og WWF-Norge publiserer årlig en rapport om vårt arbeid mot dette. WWF-Norge støtter prosjekter i flere land hvor risiko for korrupsjon er høy, og stiftelsen har gode retningslinjer og rutiner for å ivareta dette. Påstander om økonomiske misligheter blir tatt alvorlig. Interne systemer for undersøkelser, og evt. eksterne granskinger, settes i gang ved varsling eller mistanke om misligheter. Givere og andre involverte parter holdes også informert om undersøkelser og tiltak som iverksettes. Dersom misligheter skulle finne sted, vil WWF dekke tapet donor har hatt. Økonomi og framtidig utvikling I 2012 var totalt anskaffede midler ca. 86 millioner kroner, en reduksjon på ca. 28 millioner kroner fra 2011. I 2011 ble flere prosjekter avsluttet med gode resultater. Samtidig tok det noe tid å ferdigstille avtalen med Norad, som førte til utsettelse av oppstart av enkelte større programmer. I tillegg stoppet WWF-Norge i slutten av 2011 rutinemessig utbetalinger til WWF-Tanzania pga. undersøkelser om misligheter ved kontoret. Dette førte til utsettelse av aktiviteter i flere prosjekter. Finansieringen ble gjenopptatt mot slutten av 2012, da mislighetssaken var ferdig undersøkt, forbedrede og nye kontrolltiltak iverksatt, og WWF-Tanzania hadde tilbakebetalt misligholdt beløp. Organisasjon WWF-Norge hadde pr 31.12.2012 42 ansatte (44 i 2011) som utførte 38,9 årsverk. Av de ansatte var én i foreldrepermisjon. WWF-Norge er medlem av arbeidsgiverorganisasjonen Virke. WWF-Norge er omfattet av tariffavtalen Landsoverenskomst for virksomheter mellom Virke og LO/NTL. Sykefraværet utgjorde 1,7 % i 2012 mot 2,1 % i 2011. Verken langtids- eller korttidsfraværet er rapportert å skyldes forhold på arbeidsplassen. Det arbeides systematisk med oppfølging av sykefravær. Det legges vekt på kontakt med langtidssykemeldte og tilrettelegging av arbeid for disse. Det har ikke WWF-Norge, 2012, side 24 WWF-Norge, 2012, side 25

forekommet alvorlige arbeidsuhell med materiell- eller personskader i 2012. Årlige arbeidsmiljøundersøkelser gjennomføres og følges opp med tiltak. Arbeidsmiljøet betraktes som godt. Styret for WWF-Norge består av fire kvinner og fem menn. Styret mottar ikke honorar. Det var ansatt 27 kvinner og 15 menn i WWF-Norge pr 31.12.2012, og ledergruppen besto av fire kvinner og to menn. Lønn fastsettes på grunnlag av utdannelse, erfaring, ansvar og prestasjon. Ansatte har like muligheter til av ansement og videreutdanning. Ansatte beholder medlemskap i WWFs kollektive pensjonsforsikring under foreldrepermisjon. Påvirkning på det ytre miljø Virksomhetens formål er å motvirke skade på natur og miljø, og WWF har derfor et særlig ansvar for å redusere sin egen miljøpåvirkning. WWF-Norge er sertifisert som Miljøfyrtårn, og det arbeides kontinuerlig med å bedre miljøprofilen ytterligere i eget arbeid. De ansattes flyreiser er WWF-Norges klart største miljøpåvirkning. WWF-Norge har innført karbonbudsjetter for flyreiser, med månedlig oppfølging og igangsetting av nødvendige tiltak. WWF-Norge kjøper klimakvoter etter WWFs gullstandard hos Climate Friendly, som kompensasjon for samlet utslipp fra alle organisasjonens reiser med fly. Totale CO2-utslipp etter gullstandarden utgjorde i 2012 247 tonn, dvs 5,3 tonn pr årsverk, mot 5,5 tonn pr årsverk i 2011. WWF-Norge kjøper strøm med opprinnelsesgaranti, fra kraftprodusenter som verken gir radioaktivt avfall eller klimaforurensing ved CO2-utslipp. Det jobbes også bevisst med å holde strømforbruket på et lavt nivå, ved regulering av temperatur og klimaanlegg, samt ved innkjøp av utstyr med lavt strømforbruk. Strømforbruk pr årsverk i 2012 var 3500 kwh, mot Miljøfyrtårns median for kontorbedrifter på 5729. De ansatte har et bevisst forhold også til forbruk, sortering og gjenvinning. WWF-Norges innkjøpspolicy fremmer kjøp fra grønne leverandører. De ansatte reiser kollektivt, sykler eller går til og fra jobb. AKTIVITETSREGNSKAP Tall i 1000 NOK Anskaffelse av midler Note 2012 2011 Bidrag fra medlemmer 9.796 7.801 Tilskudd offentlig 2 63.647 91.233 andre 3 11.396 11.034 Innsamlede midler, gaver mv 4 131 3.261 Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter som oppfyller formålet 5 997 1.119 Finans- og investeringsinntekter 207 212 Andre inntekter 0 0 Sum anskaffelse av midler 86.175 114.659 Forbruk av midler 6,7,8 Kostnader til anskaffelse av midler 10,12 10.229 9.556 Kostnader til aktivitet som oppfyller formålet 11,12,13 77.764 99.659 Administrasjonskostnader 12 2.951 3.383 Sum forbruk av midler 90.944 112.598 Oslo, 23. mai 2013 Årets aktivitetsresultat -4.769 2.061 Tillegg/reduksjon formålskapital Johan Rostoft styreleder (sign.) Grunnkapital - - Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner 623-81 Formålskapital med selvpålagte restriksjoner -1.500 2.200 Annen formålskapital -3.893-59 Trine Lie Larsen Anne-Beth Skrede Arne Hjeltnes Caroline Knudsen styrets nestleder (sign.) (sign.) (sign.) (sign.) Sum tillegg/reduksjon formålskapital -4.769 2.061 Christian Steel Erik Solheim Ylva Lindberg Jon Bjartnes (ansattrepr.) (sign.) (sign.) (sign.) (sign.) WWF-Norge, 2012, side 26 WWF-Norge, 2012, side 27

BALANSE Tall i 1000 NOK KONTANTSTRØMANALYSE Tall i 1000 NOK Eiendeler Note 31.12.2012 31.12.2011 Langsiktige fordringer 358 358 Kundefordringer 491 1.932 Andre kortsiktige fordringer 8.470 5.073 Kontanter, bankinnskudd o.l 14 25.993 29.915 Sum omløpsmidler 34.953 36.920 Sum eiendeler 35.311 37.278 Formålskapital og gjeld Grunnkapital 1.000 1.000 Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner 623 0 Formålskapital med selvpålagte restriksjoner 3.700 5.200 Annen formålskapital 8.827 12.720 Sum formålskapital 16 14.150 18.920 Pensjonsforpliktelser 17 350 296 Legater 15 356 356 Leverandørgjeld 989 1.247 Skyldige offentlige avgifter 1.737 1.548 Tilskuddsgjeld 14.771 11.790 Annen kortsiktig gjeld 2.959 3.121 Sum kortsiktig gjeld 20.455 17.707 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 2012 2011 Årets aktivitetsresultat -4.769 2.061 Endring i kundefordringer 1.441-785 Endring i leverandørgjeld -258-193 Endring i andre tidsavgrensningsposter -336 2.121 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -3.922 3.204 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter - - Kontantstømmer fra finansieringsaktiviter Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter - - Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter - - Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -3.922 3.204 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse 29.915 26.711 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 25.993 29.915 Sum formålskapital og gjeld 35,311 37,278 Oslo, 23. mai 2013 Johan Rostoft styreleder (sign.) Trine Lie Larsen Anne-Beth Skrede Arne Hjeltnes Caroline Knudsen styrets nestleder (sign.) (sign.) (sign.) (sign.) Christian Steel Erik Solheim Ylva Lindberg Jon Bjartnes (ansattrepr.) (sign.) (sign.) (sign.) (sign.) WWF-Norge, 2012, side 28 WWF-Norge, 2012, side 29

NOTER TIL REGNSKAPET NOTE 1 - Regnskapsprinsipper Aktivitetsbasert regnskap Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner og består av aktivitetsregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter. Grunnleggende prinsipper Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader når de påløper. Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/ kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler skjer til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Vurdering av kortsiktig gjeld skjer til høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes etter balansedagens kurs. Kontrakter inngås i all vesentlighet i norske kroner, og WWF-Norge er derfor i svært liten grad eksponert for valutarisiko. Indirekte kostnader Indirekte kostnader fordeles på prosjekter i forhold til ressursbruk Tjenestepensjonsordning WWF-Norge er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Organisasjonen har en ytelsesbasert kollektiv pensjonsordning, og for ansatte etter 10.5.08 en innskuddsordning, som begge oppfyller kravene etter denne lov. Ytelsesordningen gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsforpliktelser i ytelsesordningen beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonskostnad i ytelsesordningen, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, klassifiseres sammen med pensjonspremien i innskuddsordningen som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønn og andre ytelser Anskaffelse av midler 2012 2011 NOTE 2. Offentlige tilskudd Norad 49.230 67.534 Utenriksdepartementet 6.760 17.382 Miljøverndepartementet 4.656 3.784 Kystverket 100 600 Refusjon merverdiavgift 1.368 1.090 Kompensasjon bortfall spilleautomatinntekter 184 184 Andre offentlige bidrag 1.350 660 Sum 63.647 91.233 NOTE 3. Andre tilskudd Næringslivet 10.162 10.181 Fra legater, stiftelser, fond og lignende 350 200 WWF International 141 8 Andre WWF-organisasjoner 743 645 Andre -0 0 Sum 11.396 11.034 NOTE 4. Innsamlede midler, gaver mv. Arv 131 3.261 NOTE 5. Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter som oppfyller virksomhetens formål Nettbutikk 296 339 WWF AP og WWF GCEI andel av fellesadministrasjon 450 412 Annet 250 367 Sum 997 1.119 Forbruk av midler NOTE 6. Artsinndeling 2012 2011 Lønns- og personalkostnader 23.639 22.587 Direkte bidrag utenlandsaktiviteter 51.896 76.919 Direkte bidrag innenlandsaktiviteter 2.012 2.097 Reisekostnader 1.321 1.148 Kostnader lokaler 1.677 1.844 Annonsering, profil, medlemsblad, porto, trykkekostn 6.248 5.486 Andre driftskostnader 4.138 2.517 Totale kostnader 90.932 112.598 WWF-Norge, 2012, side 30 WWF-Norge, 2012, side 31