ÅFJORD HELSESENTER NYE OMSORGSBOLIGER BRANNTEKNISK KONSEPT

Beregnet til Byggherre, arkitekt, rådgivere, entreprenører Dokument type Totalentreprisegrunnlag Konsept for sikring mot brann Revisjon 1 Dato 2015-06-02 Oppdragsnummer 1350009782 ÅFJORD HELSESENTER NYE OMSORGSBOLIGER BRANNTEKNISK KONSEPT

ÅFJORD HELSESENTER NYE OMSORGSBOLIGER DOKUMENTASJON AV BRANN- OG RØMNINGSSIKKERHET Oppdragsnummer 1350009782 Oppdragsgiver Åfjord kommune Revisjon 1 Dato 2015-06-02 Utført av Elling M.Kalvø Kontrollert av Trond R. Sedeniussen Trond R. Sedeniussen Godkjent av Beskrivelse Brannteknisk konsept nivå A (iht. NBI 321.026) Vår ref. M:\2015-OPPDRAG\1350009782 ÅFJORD HELSESENTER\7-PROD\F- BRANN_SIKKERHET\DOK\1350009782 - ÅFJORD HELSESENTER - NYE Rambøll Norge AS Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

BRANNTEKNISK KONSEPT 3 FORORD Rambøll Norge AS er engasjert av Åfjord kommune for brannteknisk prosjektering i forbindelse med nye omsorgsboliger for Åfjord helsesenter. Tiltaket består av 14 nye omsorgsboliger over tre etasjer i tilknytning eksisterende helsesenter. Tiltaket har et bruttoareal pr. etg på ca 530 m 2. Rapporten angir overordnede krav, forutsetninger og minimumsytelser til konstruksjoner, bygningsdeler og installasjoner for at funksjonskravene i Byggteknisk forskrift (TEK10) til Plan- og bygningsloven skal tilfredsstilles. Denne rapporten er utarbeidet som et totalentreprisegrunnlag. REVISJON 1 Rapporten er revidert under kapittel 3 Fravik fra ytelseskrav i VTEK og kapittel 7 11-7 Brannseksjoner. M:\2015-OPPDRAG\1350009782 ÅFJORD HELSESENTER\7-PROD\F-BRANN_SIKKERHET\DOK\1350009782 - ÅFJORD HELSESENTER - NYE

BRANNTEKNISK KONSEPT 4 INNHOLD 1. GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING VALG AV FORUTSETNINGER6 1.1 Dokumenter som grunnlag for prosjektering... 6 1.2 Spesielle krav fra myndigheter og/eller byggherre... 6 1.3 Beskrivelse av prosjektet... 6 1.4 Risikoklasse og brannklasse... 6 1.5 Personbelastning... 7 1.6 Brannenergi... 7 1.7 Brannvesenets innsats og beredskap... 7 2. KRAV OG DOKUMENTASJON... 8 2.1 Regulerende krav... 8 2.2 Særskilt brannobjekt... 8 2.3 Metodikk... 8 2.4 Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler... 8 3. FRAVIK FRA YTELSESKRAV I VTEK... 9 4. 11-4 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN... 10 4.1 Generelt... 10 4.2 Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann... 10 5. 11-5 SIKKERHET VED EKSPLOSJON... 11 6. 11-6 TILTAK MOT BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK... 12 7. 11-7 BRANNSEKSJONER... 13 8. 11-8 BRANNCELLER... 14 8.1 Brannteknisk oppdeling... 14 8.2 Branncellebegrensende bygningsdeler... 14 9. 11-9 MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED BRANN16 9.1 Branntekniske egenskaper... 16 9.2 Generelle krav... 16 10. 11-10 TEKNISKE INSTALLASJONER... 17 10.1 Tekniske installasjoner... 17 10.2 Funksjon under brann... 17 11. 11-11 GENERELLE KRAV OM RØMNING OG REDNING... 18 11.1 Generelt... 18 12. 11-12 TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG REDNINGSTIDER... 19 12.1 Automatisk brannslokkeanlegg... 19 12.2 Brannalarmanlegg... 19 12.3 Ledesystem... 19 12.4 Røykkontroll... 19 12.5 Evakueringsplan... 20 13. 11-13 UTGANG FRA BRANNCELLE... 21 13.1 Utgang fra branncelle... 21 13.2 Lengde på fluktvei... 21 13.3 Dører til rømningsvei... 21 13.4 Slagretning og plassering av dør til rømningsvei... 21 13.5 Dør til rømningsvei og låsesystem... 21 M:\2015-OPPDRAG\1350009782 ÅFJORD HELSESENTER\7-PROD\F-BRANN_SIKKERHET\DOK\1350009782 - ÅFJORD HELSESENTER - NYE

BRANNTEKNISK KONSEPT 5 14. 11-14 RØMNINGSVEIER... 22 14.1 Utforming av rømningsvei/fluktvei... 22 14.2 Dør i rømningsvei/fluktvei... 22 14.3 Skjerming av rømningsveier... 22 14.4 Strategi for evakuering... 22 15. 11-15 TILRETTELEGGING FOR REDNING AV HUSDYR... 23 16. 11-16 TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING... 24 17. 11-17 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP... 25 17.1 Adkomst... 25 17.2 Vannforsyning til brannslokking... 25 17.3 Garasje... 26 17.4 Sikring mot nedfall av bygningsdeler... 26 17.5 Orienteringsplan... 26 TABELLER Tabell 1 Grunnlagsdokumenter... 6 Tabell 2 Risikoklasse og brannklasse... 6 Tabell 3 Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand BKL 2... 10 Tabell 4 Størrelse på brannseksjon iht. VTEK 11-7... 13 Tabell 5 Brannmotstand til skillende konstruksjoner... 14 Tabell 6 Brannmotstand til dør i og til rømningsvei... 14 Tabell 7 Krav til overflater og kledninger... 16 VEDLEGG Branntegning, datert 22.05.2015, Rambøll M:\2015-OPPDRAG\1350009782 ÅFJORD HELSESENTER\7-PROD\F-BRANN_SIKKERHET\DOK\1350009782 - ÅFJORD HELSESENTER - NYE

BRANNTEKNISK KONSEPT 6 1. GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING VALG AV FORUTSETNINGER 1.1 Dokumenter som grunnlag for prosjektering Følgende dokumenter ligger til grunn for prosjekteringen: Tabell 1 Grunnlagsdokumenter Dokument Utarbeidet av Tegningsdato Plantegninger 1.-3.etasje Eggen Arkitekter AS 14/5-2015 Fasade- og snitt-tegning Eggen Arkitekter AS 14/5-2015 Fasadetegning Eggen Arkitekter AS 14/5-2015 1.2 Spesielle krav fra myndigheter og/eller byggherre Funksjonskrav i Byggteknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK10) legges til grunn for prosjekteringen. Det er ikke kjent at det er stilt spesielle krav fra myndighetene/byggherre i tilknytning til prosjekteringen. 1.3 Beskrivelse av prosjektet Åfjord helsesenter er lokalisert i Åfjord sentrum. Helsesenteret er et større bygningskompleks som ble utbygd og totalrenovert i 2004, og inneholder blant annet avdelinger for sykehjem, egen demensavdeling, omsorgsleiligheter med og uten bofellesskap, cafe og storkjøkken. I tillegg er fysioterapi tjenester og «lokal hjelpemiddelsentral» lokalisert i eksisterende bygningsmasse. Tiltaket vil inneholde 14 nye boenheter, samt rom for personell og en mindre parkeringsgarasje. Tiltaket er over tre etasjer og største bruttoareal pr.etg er ca 530 m 2. Tiltaket vil bli skilt med seksjoneringsvegg mot eksisterende bygg. 1.4 Risikoklasse og brannklasse Det er risikoen for skade på liv og helse som legges til grunn når byggverk deles inn i risikoklasser. Risikoklassen bestemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet ved brann. Tabell 2 Risikoklasse og brannklasse Etasje Virksomhet Risikoklasse Brannklasse Tellende etasje 1. etasje Garasje, møterom, boder og teknisk rom. 2 2 Ja 2.etasje 3.etasje Boenheter, felles stue, og personalrom. Boenheter, felles stue, og personalrom. 6 2 Ja 6 2 Ja Jfr. VTEK skal omsorgsboliger plasseres i RKL 6. Brannklasse 2 legges til grunn for videre prosjektering.

BRANNTEKNISK KONSEPT 7 1.5 Personbelastning På bakgrunn av antall sengeplasser og romfunksjoner, vil det ved dimensjonering av rømningsbredder være tilstrekkelig å benytte minimumsbredder iht. VTEK. 1.6 Brannenergi Iht. Byggforskserien nr. 520.333 Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier har boliger karakteristisk brannenergi lik 948 MJ/m 2 gulvflate. Spesifikk brannenergi vil derfor være under 400 MJ/m 2 omhyllingsflate. 1.7 Brannvesenets innsats og beredskap Tiltakets lokalisering faller inn under arbeidsområdet for Fosen brann- og redningstjeneste IKS. Nærmeste brannstasjon ligger ved Årnes og innsatstid vil være under 10 minutter.

BRANNTEKNISK KONSEPT 8 2. KRAV OG DOKUMENTASJON 2.1 Regulerende krav De branntekniske forhold reguleres av Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr 71 med endringer. Videre fastlegges brannsikkerhetsnivået av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002. Funksjonskrav til sikringsnivå stilles i Byggteknisk Forskrift 2010 (TEK-10). Prosjektet er vurdert etter Veiledning om tekniske krav til byggverk (VTEK) på www.dibk.no. Paragrafhenvisninger i dette konseptnotatet referer til disse. Det foretas egen- og sidemannskontroll av den branntekniske prosjekteringen, som dokumenteres ved kontrollkopi og sjekkliste. 2.2 Særskilt brannobjekt Bygningen vil bli definert som særskilt brannobjekt. Krav med hjemmel i Brannvernloven må ivaretas av brannvernorganisasjonen. 2.3 Metodikk De branntekniske forutsetningene i dette notatet er i henhold til preaksepterte løsninger gitt i VTEK, med unntak av ett fravik. Se kap. 3. 2.4 Brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler I denne rapporten benyttes nye og gamle branntekniske betegnelser for bygningsdelers brannmotstand og branntekniske egenskaper. Overgang til det nye europeiske klassifiseringssystemet er ikke fullført. Dette innebærer at en rekke produkter ikke er testet og godkjent iht. nye betegnelser. Det aksepteres inntil videre at produkter og løsninger iht. det gamle klassifiseringssystemet benyttes der det ikke foreligger godkjenning iht. nytt system. Gamle betegnelser iht. NS 3919 er angitt i klammeparentes. Alle produkter og løsninger som benyttes i byggverket må være godkjente. Bruk og montasje forutsettes ivaretatt iht. godkjenningene for produktene.

BRANNTEKNISK KONSEPT 9 3. FRAVIK FRA YTELSESKRAV I VTEK Det er identifisert ett fravik under prosjekteringen: Fravik: Vinduer i seksjoneringsvegg tillates uklassifiserte, men beskyttes med branngardin EI120 (i kombinasjon med sprinkler) som aktiveres ved deteksjon i nytt eller eksisterende bygg. Fraviket må dokumenteres nærmere i detaljprosjektfasen. Se også kap. 7 11-7.

BRANNTEKNISK KONSEPT 10 4. 11-4 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN 4.1 Generelt Bæresystemet skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i byggverket. Følgende tabell for krav til bæresystemer gjelder for brannklasse 2: Tabell 3 Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand BKL 2 Bygningsdel BKL 2 Bærende hovedsystem Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskiller og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende. Trappeløp R 60 [B60] R 60 [B60] R30 [B30] Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand. I byggverk uten loft, kan takkonstruksjon oppføres uten spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen, og ett av følgende kriterium er til stede: - Takkonstruksjon er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. - Alle materialer i takkonstruksjonen, inkl. isolasjon tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale] - Takkonstruksjonen er beskyttet nedenfra med kledning K210 B-s1,d0 [K1]. Isolasjonen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. 4.2 Beregninger av bæreevne og stabilitet ved brann Dokumentasjon av bæreevne ved brann utføres av RIB. Brannmotstand må dokumenteres for alle konstruksjonselementer.

BRANNTEKNISK KONSEPT 11 5. 11-5 SIKKERHET VED EKSPLOSJON Det er ikke opplyst om oppbevaring og bruk av eksplosjonsfarlige varer i tiltaket. Dersom dette i senere tid skulle endre seg må det foretas en ny vurdering for å sikre person- og rømningssikkerheten. For oppbevaring av brannfarlige og eksplosive varer vises det til brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter.

BRANNTEKNISK KONSEPT 12 6. 11-6 TILTAK MOT BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK Faren for spredning av brann fra en bygning til en annen er normalt til stede når avstanden mellom bygningene er < 8 meter. Avstanden til nabobygg er over 8 m, og ytterligere tiltak er ikke nødvendig. Situasjonsplan - Tiltaket markert med oransje sirkel, rød strekk viser ny seksjoneringsskillet

BRANNTEKNISK KONSEPT 13 7. 11-7 BRANNSEKSJONER Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Største tillatt bruttoareal pr etasje uten seksjonering er gjengitt i tabell under. Tabell 4 Størrelse på brannseksjon iht. VTEK 11-7 Spesifikk brannenergi Største bruttoareal pr etasje uten seksjonering [MJ/m 2 ] Normalt Med Med sprinkleranlegg Med røykventilasjon brannalarmanlegg 50-400 1200 1800 10 000 4000 Jfr. VTEK 11-7, til første ledd, pkt. 2 må byggverk i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner, deles vertikalt i minst to brannseksjoner. Hensikten er at sengepasienter kan forflyttes/evakueres horisontalt til sikkert sted i tilfelle brann. Eksisterende helsesenter har et bruttoareal pr. etg på ca. 3000 m 2, og er utført med en tung konstruksjon i akse 38 og 48 (mot tilbygg). Tilbygget har et bruttoareal pr.etg på ca. 530 m 2, og skilles fra eksisterende bygningsmasse med seksjoneringsvegg REI-M 120 A2-s1,d0. Seksjoneringsvegg må føres minimum 0,5 m over høyeste tilstøtende tak, med mindre taket har brannmotstand minst EI 60 A2-s1,d0 [A 60]. Seksjoneringsvegg føres minimum 8,0 m frem og forbi hjørnet. Det er planlagt vinduer i seksjoneringsveggen, ett i hver etasje. Disse er tillatt uten brannmotstand, forutsatt etablering av utvendig branngardin klasse EI120 (i kombinasjon med sprinkler) som monteres over vinduer og som aktiveres på deteksjon. Dette er identifisert som et fravik og må dokumenteres ytterligere i detaljprosjektfasen. Siden eksisterende bygg, og tilbygg er i risikoklasse 6 og skal sprinkles, er allerede arealgrenser i VTEK ivaretatt uten ytterligere oppdeling i brannseksjoner.

BRANNTEKNISK KONSEPT 14 8. 11-8 BRANNCELLER 8.1 Brannteknisk oppdeling Hensikten med å dele bygninger inn i brannceller er å forhindre brann- og røykspredning til større deler av en bygning i den tiden som anses nødvendig for rømning. I utgangspunktet skal rom med forskjellig bruk/brannenergi være egne brannceller. Følgende rom skilles ut som egne brannceller: Rømningsvei Teknisk rom Sjakter/hulrom Boenhet/beboerrom Garasje Lagerrom Boder Det henvises til branntegning som viser brannteknisk oppdeling og krav til branncellebegrensende bygningsdeler. 8.2 Branncellebegrensende bygningsdeler Tabell 5 Brannmotstand til skillende konstruksjoner Skillende konstruksjoner BKL 2 Branncellebegrensende konstruksjon EI 60 [B 60] Flamme- og røykbegrensende konstruksjon E 30 [F30] Garasjer med bruttoareal mellom 50-400 m 2 EI 60 [B60] Det henvises til branntekniske tegning som viser oppdeling og krav. 8.2.1 Dører i branncellebegrensende bygningsdeler Generelt skal dører i branncellebegrensende vegg utføres med samme brannmotstand som veggen. Dører til rømningsvei kan generelt utføres med halve veggens brannmotstand, men aldri lavere enn EI 2 30-Sa [B 30 m/terskel]. Tabell 6 Brannmotstand til dør i og til rømningsvei Plassering av dør BKL 2 Korridor trapperom Tr2 E30-CS a [F 30 S] Branncelle korridor EI 2 30-S a [B 30] Branncelle - branncelle EI 2 60-S a [B 60] Heis E90 [F90] Mellom ulike brannseksjoner EI 120-CS a [A120 S] Dører som etter 12-15 ikke skal ha større åpningskraft enn 30 N må ha påmontert eller være forberedt for montering av dørautomatikk. Dører som vil bli stående åpen i normal drift, skal påmonteres selvlukker, og dørholdemagnet forriglet opp mot brannalarmanlegget. Dør og luke som er klassifisert etter NS3919 [B30, A 60 etc.], og som dermed ikke har Sa klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Det henvises til branntekniske tegninger for plassering av dører med brannmotstand.

BRANNTEKNISK KONSEPT 15 8.2.2 Heissjakt og installasjonssjakt På grunn av termiske oppdriftskrefter sprer en brann seg svært raskt i vertikale sjakter og hulrom. Det er derfor viktig at vegger rundt heissjakter og installasjonssjakter har utførelse som reduserer faren for brann- og røykspredning mellom sjakter og tilliggende rom. Følgende preaksepterte ytelser skal i henhold til VTEK må minst være oppfylt for heissjakt: I byggverk med inntil 8 etasjer må heissjakt røykventileres eller det må etableres luftsluse (mellomliggende rom) utført som egen, ventilert branncelle, mellom heissjakt og tilstøtende rom. Følgende ytelser må minst være oppfylt for installasjonssjakt: Gjennomgående installasjonssjakter må utføres med branncellebegrensende vegger. Alternativt kan sjakter branntettes i dekker. I byggverk i brannklasse 2 må installasjonssjakt utføres med dør og luker klasse Sa [anslag og tettelist på alle sider]. Alternativt til dører og luker med S a -klassifisering kan sjakter røykventileres. Dør og luke må ha samme brannmotstand som veggen den står i. 8.2.3 Forebygging av utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan Ingen problemstilling, siden det etableres sprinkleranlegg. 8.2.4 Forebygging av horisontal brannspredning via vinduer Ingen problemstilling, siden det etableres sprinkleranlegg. Dette gjelder ikke for vinduer som beskytter seksjonering og rømningsvei, viser til kap. 7 og kap.14. 8.2.5 Garasje For å ivareta hensynet til godt innemiljø og sikre rømningsveier må det mellom garasje og rømningsveier og mellom garasje og oppholdsrom, være et mellomliggende rom for å hindre spredning av eksos og røyk. For garasje med bruttoareal over 50 m 2 til og med 400 m 2 må mellomliggende rom utføres som egen branncelle. 8.2.6 Trapperom Tiltaket utføres med ett trapperom, Tr2. Trapperommet betjener tre etasjer og det stilles krav til røykventilering av trapperommet. I tillegg til det innvendige trapperommet har tiltaket også to utvendige trappeløp, som benyttes som rømningsvei.

BRANNTEKNISK KONSEPT 16 9. 11-9 MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED BRANN 9.1 Branntekniske egenskaper Det må velges materialer med egenskaper som forutsatt. Valg av materialer har betydning for hvor raskt et materiale antennes og for varmeavgivelsen og røykutviklingen når materialet brenner. Videre forutsettes det at montasjeanvisninger og føringer i produktdatablad følges. 9.2 Generelle krav 9.2.1 Kledninger og overflater Følgende krav til ytelser for kledninger og overflater gjelder for RKL 6 og BKL 2: Tabell 7 Krav til overflater og kledninger Overflater og kledninger BKL 2 Overflater i brannceller / rømningsveier Overflater på vegger og tak Overflater på golv Overflater i sjakt og hulrom B-s1,d0 [In1] D fl -s1 [G] B-s1,d0 [In1] Kledninger i brannceller / rømningsveier Kledninger i brannceller Kledninger i branncelle som er rømningsvei Kledning i sjakter og hulrom K 2 10 B-s1,d0 [K1] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Utvendige overflater generelt Overflater på ytterkledning Taktekking B-s3,d0 [Ut1] B roof (t2) [Ta] 9.2.2 Isolasjonsmaterialer Isolasjon må generelt tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbar/begrenset brennbar], med mindre konstruksjonselementet oppfyller kravet til brannmotstand og isolasjonen er utført på en slik måte at den ikke bidrar til brannspredning. I praksis betyr det at hver eneste del av isolasjonen dekkes til, mures eller støpes inn. Isolasjonen må ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. I byggverk i brannklasse 2 kan isolasjon som ikke tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] benyttes på takkonstruksjoner som har dokumentert bæreevne under brann (R-klasse i samsvar med 11-4) og som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart], dersom takkonstruksjonen beskytter isolasjonen mot varmepåkjenning fra undersiden (for eksempel betongdekke). Isolasjonen må i tillegg være beskyttet på oversiden av materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] som forhindrer antennelse av og brannspredning i isolasjonen. Alternativt til beskyttelse på oversiden kan isolasjonen oppdeles i arealer på inntil 400 m 2. For nærmere informasjon om isolasjon på tak henvises det til informasjonsskrivet TPF informerer Nr. 6 rev 2011, distribuert av Norske takprodusenters forskningsgruppe. Evt. bruk av brennbar isolasjon skal avklares med RIBr.

BRANNTEKNISK KONSEPT 17 10. 11-10 TEKNISKE INSTALLASJONER 10.1 Tekniske installasjoner Ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning i kanalnettet eller på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom, eller spredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. Kanaler, kabler og andre installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Brannmotstand for installasjoner som føres gjennom brannskillende bygningsdeler må dokumenteres ved prøving eller beregning. Evt. kanal som føres gjennom seksjoneringsvegg kan oppnå nødvendig brannmotstand ved at kanal utstyres med lukkeanordning (f.eks. brannspjeld) som har tilsvarende brannmotstand som seksjoneringsvegg. Avtrekkskanaler fra storkjøkken, frityranlegg mm må utføres med brannmotstand EI30 A2-s1,d0 [A30] helt til utblåsningsrist. Avtrekkskanaler fra kjøkken i boenheter må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 [A 15] hvis de ikke ligger i sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk må ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. Plastrør med diameter inntil 32 millimeter kan føres gjennom murte/støpte brannskillende konstruksjoner forutsatt at det tettes med godkjent tettemasse. Støpejernsrør inntil 110 millimeter kan føres gjennom støpte konstruksjoner forutsatt at tettes eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse på minst 180 millimeter. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. Rør- og kanalgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2L-s1,d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. Dersom samlet eksponert overflate av isolasjon utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsoverflate må isolasjon på rør og kanaler minst tilfredsstille klasse CL-s3, d0 for brannklasse 2. Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre: a. kablene representerer liten brannenergi (mindre enn 50 MJ/løpemeter hulrom) eller b. kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel eller c. himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel eller d. hulrommet er sprinklet. 10.2 Funksjon under brann Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til alarmgivere, dørautomatikk mv. Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 60 minutter for brannklasse 2. Dette gjelder brannalarm- og nødlysanlegg.

BRANNTEKNISK KONSEPT 18 11. 11-11 GENERELLE KRAV OM RØMNING OG REDNING 11.1 Generelt Bygningen må tilrettelegges og utføres slik at menneskene som oppholder seg i eller på byggverket under brann kan rømme eller bli reddet til et sikkert sted uten at de påføres alvorlige helseskader. Bygningen skal tilrettelegges for rask og sikker rømning. Tilgjengelig rømningstid er tiden fra en brann oppstår til forholdene blir kritiske, mens nødvendig rømningstid er tiden det tar å rømme en bygning. Tilgjengelig rømningstid skal være større enn nødvendig rømningstid og det skal legges inn tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Det vurderes ikke å være nødvendig å gå utover preaksepterte løsninger for å ivareta tilfredsstillende personsikkerhet, selv om byggverket her er definert i risikoklasse 6. Evt. assistert rømning forutsettes ivaretatt av brannvernorganisasjonen.

BRANNTEKNISK KONSEPT 19 12. 11-12 TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG REDNINGSTIDER 12.1 Automatisk brannslokkeanlegg Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Jfr. 11-12 Tabell 2 «Type sprinkleranlegg i byggverk i risikoklasse 6», må sprinkleranlegg prosjekteres og utføres iht NS-EN 12845 1). 1) Beboelsesrom og tilhørende rømningsveier kan sprinkles etter NS-INSTA 900 type 3. Det skal benyttes hurtigutløsende sprinklere for beboelsesrom og tilhørende rømningsveier. Det henvises til: NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. Automatisk sprinklersystemer. Dimensjonering, installasjon og vedlikehold. NS-INSTA Boligsprinkler- Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold. Det henvises til RIV for spesifikasjoner. 12.2 Brannalarmanlegg Iht. VTEK stilles det krav om brannalarmanlegg for bygninger i risikoklasse 6. Det er krav til brannalarmanlegg i kategori 2, dvs. heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder. Detektorer i beboelsesrom må dekke områdene kjøkken, stue og sone utenfor soverom. Brannalarmanlegg skal være koplet direkte mot brannvesenet. For oppfyllelse av krav om brannalarmanlegg må Melding HO-2/98 Brannalarm legges til grunn så langt den passer. For brannalarmanlegg vises ellers til NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg, del 1-25. Det henvises til RIE for spesifikasjoner. 12.3 Ledesystem Alle byggverk må ha markeringsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. I henhold til VTEK skal bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 6 ha ledesystem. Ledesystem i bygning i brannklasse 2 må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, dvs. minimum 60 min. etter utløst brannalarm eller strømbrudd. Ledesystem som prosjekteres og utføres iht NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk vil tilfredsstille forskriftens krav til ledesystem. Det henvises til RIE for spesifikasjoner. 12.4 Røykkontroll Røykkontroll kan oppnås ved termisk eller mekanisk røykventilasjon eller trykksetting. Røykkontroll i rømningsvei kan være et godt egnet tiltak for å sikre optimale forhold for personene som rømmer et byggverk.

BRANNTEKNISK KONSEPT 20 Trapperom som er rømningsvei i byggverk med flere enn to etasjer må røykventileres. Tiltakets trapperom betjener tre etasjer, og det stilles krav om røykventilering. Viser til kap.8.2.2 for krav til heissjakt og installasjonssjakter. 12.5 Evakueringsplan For byggverk i risikoklasse 6 skal det foreligge evakueringsplaner. Dette omfatter: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen Plan for øvelser Rømningsplaner

BRANNTEKNISK KONSEPT 21 13. 11-13 UTGANG FRA BRANNCELLE 13.1 Utgang fra branncelle Utgang fra branncelle skal lede direkte til sikkert sted eller korridor/brannsluse med utganger til minst to uavhengige rømningsveier. I risikoklasse 6 kan brannceller ha utgang til del av rømningsvei som ikke ligger mellom utganger til det fri (sikkert sted) dersom avstanden til nærmeste utgang er maksimalt 7 meter. Tiltaket har minst to uavhengige rømningsveier fra alle områder med personopphold. 13.2 Lengde på fluktvei Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang kan ikke være mer enn 25 m i RKL 6 og 50 m i RKL 2. Denne grensen overholdes alle steder i bygget. 13.3 Dører til rømningsvei Fri bredde på dører til rømningsvei skal være minst 0,9 m (10M) for bygg i RKL 6 og RKL 2. Fri bredde må likevel tilpasses for eventuell bruk av rullestol eller andre hjelpemidler. 13.4 Slagretning og plassering av dør til rømningsvei Dører til og i rømningsvei må ha slagretning ut i rømningsretningen. I rom med lavt personantall (inntil 10 personer) kan dører slå mot rømningsretning. 13.5 Dør til rømningsvei og låsesystem Dører i rømningsvei skal ha et låsesystem som sikrer at dørene lar seg åpne ved rømning, og som gjør det mulig å vende tilbake dersom det er røyk i rømningsveien. Dør til rømningsvei kan være låst når låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Dør som er beregnet for manuell åpning skal etter 12-15 tredje ledd bokstav b) kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N. Dette vil vanligvis innebære at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha automatisk døråpner.

BRANNTEKNISK KONSEPT 22 14. 11-14 RØMNINGSVEIER Rømningsvei skal være utført som egen branncelle og ha utgang til terreng eller annen brannseksjon. 14.1 Utforming av rømningsvei/fluktvei Bygningen prosjekteres med fluktveier og utganger direkte til terreng. Samlet fri bredde i rømningsvei/fluktvei må minimum være 1 cm pr. person, men uansett minimum 1,2 m. Oppholdsrom inntil 50 m 2 kan være del av rømningsvei når arealet har automatisk slokkeanlegg og skilt fra rømningsvei med konstruksjoner med brannmotstand E 30. Rømningsveier må skjermes mht. flammer og strålevarme, vindu i rømningsvei må utføres med klassifisering. Korridorer som er lengre enn 30 m må deles med bygningsdel og dør minst klasse E 30-Cs a med innbyrdes avstand på høyst 30 m. 14.2 Dør i rømningsvei/fluktvei Dør i rømningsvei/fluktvei må være utført for sikker rømning ved at: - Fri bredde minimum 1,2 m. - Må kunne åpnes uten bruk av nøkkel - Dør slår ut i rømningsretning - Dør som krever større manuell åpningskraft enn 30 N må ha åpningsautomatikk. Bryter/knapp for automatisk åpning må være tydelig merket. Det kan aksepteres en tidsforsinkelse på inntil 10 sekunder på den automatiske åpningsmekanismen. - Kan være låst når byggverket har automatisk brannalarmanlegg og låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det monteres nødåpneknapp. - Nattlåser må utføres slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning. Dør i rømningsvei i byggverk i risikoklasse 6 må være utført for sikker rømning ved at dør må kunne åpnes manuelt med ett grep og uten bruk av nøkkel. 14.3 Skjerming av rømningsveier Vinduer som må skjermes mht. rømning mot utvendige trappeløp må utføres med brannmotstand. Viser til krav på branntegning. 14.4 Strategi for evakuering 1.etasje: Rømning direkte til det fri, alternativt via trapperom med utgang til det fri via korridor i 2.etasje. 2.etasje: Rømning via korridor og ut hovedinngang, alternativ via de to utvendige trappeløpene eller til annen brannseksjon. 3.etasje: Rømning via trapperom og korridor til det fri i 2.etasje, alternativ via de to utvendige trappeløpene eller til annen brannseksjon.

BRANNTEKNISK KONSEPT 23 15. 11-15 TILRETTELEGGING FOR REDNING AV HUSDYR Byggverket er ikke beregnet for husdyrhold og tilrettelegging for redning av husdyr er derfor ikke relevant.

BRANNTEKNISK KONSEPT 24 16. 11-16 TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING 16.1 Generelt Byggverket skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. 16.2 Håndslokker og brannslange Bygning i risikoklasse 6 hvor det er trykkvann, må ha brannslange. Dersom det ikke er tilgang på tilstrekkelig mengde vann, må byggverket ha håndslokkeapparater. Eventuelle brannslanger skal ikke være lengre enn 30 meter ved fullt uttrekk. Brannslanger må ikke plasseres i trapperom. Håndslukkeapparater må være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC- pulver, eller skum- og vannapparater på minimum 9 liter eller på minimum 6 liter og med effektivitetsklasse minst 21A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell- Håndslukkere del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen.

BRANNTEKNISK KONSEPT 25 17. 11-17 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP 17.1 Adkomst Det skal være kjørbar adkomst frem til bygningen for brannvesenets innsatsbiler. I tilknytning til bygningen må det være biloppstillingsplass spesielt for brannvesenets biler. Behovet for kjørbar atkomst til og rundt byggverk og oppstillingsplasser må avklares med Fosen brann- og redningstjeneste IKS mht. veiens minste kjørebredde, maksimal stigning, minste fri kjørehøyde, svingradius og akseltrykk mm. Loft/oppforede tak/hulrom må være tilgjengelig for brannvesenet via utvendig eller innvendig adkomst. Seksjonerte loft (hver 400 m 2 ) må ha flere adkomster. 17.2 Vannforsyning til brannslokking Følgende ytelser må minst være oppfylt for vannforsyning utendørs: - Brannkum/hydrant må plasseres innenfor 25-50 meter fra inngangen til hovedangrepsvei. - Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. - Slokkevannskapasiteten må være minimum 50 l/s, fordelt på minst to uttak. Plassering av brannkummer må ivaretas i hht ytelseskravene. Eksisterende kummer benyttes dersom disse er innenfor ytelseskravet. Tilgjengelighet til slokkevann forutsettes avklart, det henvises til RIV for spesifikasjoner. Se kart under for eksisterende brannkummer. Området vurderes å ha tilstrekkelig antall brannkummer. Kapasitet skal måles ila juni d.å.

BRANNTEKNISK KONSEPT 26 17.3 Garasje I garasje som har bruttoareal mindre enn 400 m 2 eller har automatisk slokkeanlegg, er det tilstrekkelig med normal ventilasjon (klima- og eksosventilasjon). 17.4 Sikring mot nedfall av bygningsdeler Fasadeplater og utkragede bygningsdeler bør festes med ubrennbare festemidler for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkepersonell. 17.5 Orienteringsplan Byggverk i risikoklasse 6, må det ved inngangen til hovedangrepsveien være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker). Formålet er å gi brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. Det er dessuten vesentlig at kvalifisert personell som utfører ettersyn, service og vedlikehold av slike installasjoner, får god og lettfattelig informasjon om det enkelte system og sammenhengen mellom systemene. Orienteringsplan må oppdateres og ny del må legges til.