Ettersøksplikt Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - 27, 1. ledd: Den som under jakt eller forsøk k påp felling skadeskyter storvilt, plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig. Vedkommende plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Jegeren og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte p nye dyr mens ettersøk k pågår. p
Ettersøksplikt 27, 3. ledd: Dersom pliktig ettersøk k første f dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste n politimyndighet om de faktiske forhold. Jeger og jaktlag som har deltatt ved skadeskytingen av viltet, skal uten godtgjørelse bistå viltmyndighet eller politi i det videre ettersøk. Skriftlig rapport sendes kommunen
Lokale bestemmelser for statsallmenningen Fjellstyret har vedtatt en noe strengere ordning enn hva lovverket krever. Kommunen som viltmyndighet støtter denne ordningen. Ved all påskyting/skadeskyting der dyret ikke felles samme dag som påskytingen skjer, skal melding om dette gis samme kveld til kommunens kontaktperson Bjørnar Johnsen. Lagene plikter å følge kommunens anvisninger. Påvises brudd på viltloven under jaktutøvelse, vil saken bli anmeldt.
Kommunens kontaktpersoner Statsallmenningen/Sylen: Bjørnar Johnsen Tlf.: +47 97 06 33 83 Private delen: Åge Aasvang Tlf.: +47 48 04 81 24 Hvis det ikke lykkes å få kontakt med Johnsen eller Aasvang,, skal det legges igjen melding påp deres mobilsvarer.
Tips ved skadeskyting/ettersøk Dersom en ikke ser elgen blir liggende, merk av skuddsted. Dersom en ikke ser elgen påp de første f 100 m. Tilkall ettersøkshund. Undersøk k skuddplassen nøye n (kryp påp alle fire blod, hår, h bein og lignende). En skytter og en hundefører følger f sporet i ca 200 m. Er ikke elgen funnet da, måm et større ettersøk k planlegges. Viktig at skytter redegjør r for antall elger, hvilket kjønn de hadde osv, samt hvor de dro, skuddreaksjon o.s.v. Jaktleder setter ut poster. Etter om lag 1 time går g r man forsiktig etter med ettersøkshund + en skytter. Sjekk antall spor i fall det var flere elger i følge. f Ganske vanlig at en elg med en mindre alvorlig skade (streifskudd) følger f de andre elgene, mens en hardere såret s elg vinkler vekk fra de den var i følge f med. I denne fasen av ettersøket kan det lett bli feil ved at hunden følger f etter feil dyr. De hardt skadde dyrene ligger ofte nærmere n skuddstedet enn vi tror Dersom en er usikker påp om egne hunder er gode nok til et vanskelig ettersøk, sås nøl l ikke med å spørre andre som man vet har flink hund. Hensynet til en skadet elg måm gå foran egen prestisje her
Fellingsavgift 2011 Vedtak i Formannskapet 17.08.2011: Voksent dyr (dyr( som er 1,5 år r og eldre): kr. 440,- Årskalv: kr. 255,-
DNA fra bjørn resultater 2010 Hedmark: 315 innsendte prøver (ca 75% positive) 48 bjørner totalt, hvorav 10 binner (totalt 45 i 2009). Engerdal: 25 innsendte prøver 8 ulike hannbjørner 0 binner Samme antall som i 2009 Minimumstall 4 prøver som bekreftet var bjørn, men fant ikke identiteten Kilde: dirnat.no/rovbase
Innsamling av DNA fra bjørn 2 sett à 1 merkelapp og 2 plastposer, samt brosjyre og veiledning Viktig å ikke forurense prøven Opplysninger føres f påp merkelapp: - Dato - Stedsangivelse navn og kartreferanse - Jaktfelt vald kommune - Kontaktperson for prøvetaker/jaktlag
DNA fra bjørn Prøver måm holdes kjøligst og fryses ned sås rask som mulig. Fryste prøver måm IKKE tines opp Leveres til nærmeste n tilgjengelige SNO-kontakt fortløpende Frist: 1. november Loddtrekning av gavekort
Feltkontrollørkurs? rkurs? Bakgrunn: Forskrift om særlige s hygieneregler for næringsmidler n av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften( animaliehygieneforskriften), ikrafttredelse 01.03.2010. 14: Ved omsetning til lokal detaljist skal viltet enten være v kontrollert av Mattilsynet eller undersøkt av kompetent jeger. Kompetent jeger skal undersøke dyret sås snart som mulig etter felling. Undersøkelsen skal omfatte følgende: f a) Kontroll av at mager og tarmer er tatt ut av dyret sås snart som mulig etter felling, og om nødvendig n av at slaktet er avblød. b) Kontroll av skrott og indre organer for tegn som kan tyde påp at kjøttet kan utgjøre en helserisiko.
Feltkontrollørkurs? rkurs? Feltkontrollør: : Person som er utdannet gjennom kurs og er registrert for å foreta feltkontrollen av hjorteviltkjøtt tt (kompetent jeger) Lokal detaljist: : Bedrift og virksomhet som leverer kjøtt av hjortevilt direkte til sluttforbruker (hoteller, restauranter, serveringssteder, kjøttforretninger, m.m.) Viltbehandlingsanlegg: : Slakteri- og nedskjæringsvirksomheter med godkjenning av Mattilsynet for avhuding,, opparbeidelse og omsetning av viltkjøtt tt påp det åpne markedet
Feltkontrollørkurs? rkurs? Krav om kontroll og erklæring ring Kjøtt til viltbehandlingsanlegg Kjøtt til lokal detaljist som leveres direkte til sluttforbruker Kjøtt planmessig omsatt til sluttforbruker Kjøtt tilfeldig og direkte omsatt til sluttforbruker Mattilsynets godkjenning, gjerne etter erklæring ring fra feltkontrollør Mattilsynets godkjenning, eller erklæring ring fra feltkontrollør Mattilsynets godkjenning, eller erklæring ring fra feltkontrollør Ikke krav om kontroll, men større deler bør b r leveres med erklæring ring fra feltkontrollør
Feltkontrollørkurs? rkurs? Skogbrukets kursinstitutt arrangerer kurs for utdanning av feltkontrollører rer Krav: minst 5 års erfaring med hjorteviltjakt og måm aktivt ha deltatt i slakting av minst 20 stk. hjortevilt Endags teorikurs (8 timer) Normalt påp en ukedag (kan avvikes) Egenandel