Innledende geotekniske og miljøtekniske vurderinger

Teknisk notat Til: Smalvollveien 34 ANS c/o Norsk Essenasfalt Co AS v/: Christian Ektvedt Kopi: Hille Melbye Arkitekter AS v/trygve Lund Fra: NGI Dato: 10. mars 2011 /Rev. 1 Dokumentnr.: 20110165-00-2-TN-R1 Prosjekt: Smalvollveien 32-38, Oslo. Grunnundersøkelser og miljøundersøkelser Utarbeidet av: Steinar Hermann og Anja Sivertsen Prosjektleder: Svein Reiersøl Kontrollert av: Ørjan Nerland Innledende geotekniske og miljøtekniske vurderinger Innhold 1 Innledning 2 2 Grunnlagsmateriale 2 3 Topografi og grunnforhold 2 4 Stabilitet 3 5 Fundamentering 4 6 Utgraving byggegrop 4 7 Forurenset grunn 5 7.1 Historikk 5 7.2 Miljøteknisk grunnundersøkelse, risikovurdering og tiltaksplan 5 7.3 Beredskap mot spredning av forurensning til Alna 6 8 Supplerende grunnundersøkelser 6 8.1 Miljøtekniske grunnundersøkelse 6 8.2 Geotekniske undersøkelser 6

1 Innledning Dokumentnr.: 20110165-00-2-TN-R1 Side: 2 Smalvollveien 34 ANS planlegger utbygging av nye bygninger for kontor, boliger og forretning i Smalvollveien 32 38 som ligger i bydel Alna i Oslo. Arkitekt er Hille Melbye Arkitekter AS. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan er NGI gitt i oppdrag å utføre innledende geotekniske og miljøtekniske vurderinger. Resultatene og konklusjonene fra våre vurderinger oppsummeres i dette tekniske notatet. 2 Grunnlagsmateriale Våre arbeider er basert på følgende grunnlagsmateriale: Smalvollveien 32-38, bydel Alna. Planskisse til prosjektavklaring. Utarbeidet av Hille Melbye Arkitekter AS for Smalvollveien 34 AS. Smalvollveien 32-34. Geoteknisk forprosjektvurdering. Noteby-rapport 17891, datert 16 februar 1978. Lagerbygg Smalvollveien 34, Bryn. Grunnundersøkelser. Noteby-rapport 17891-2, datert 9 september 1981. Smalvollveien 34, Oslo. Grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering. Noteby-rapport 17891-3, datert 7 juli 1988. Utskrift fra Undergrunnskartverket, Oslo kommune. Resultater fra tidligere undersøkelser vest for tomten nede ved Alna, utført av Oslo kommune, Geoteknisk kontor. 3 Topografi og grunnforhold Tomten er relativt plan og heller svakt fra ca. kote 87,0 ved Smalvollveien til ca. kote 86,0 ved toppen av skråningen ned mot Alna, som er ca. 8 9 m høg. Av grunnlagsmaterialet fremgår dagens topografi er fremkommet ved omfattende utfylling langs Smalvollveien ut mot Alnaelven. Kart fra 1952 viser at det allerede på dette tidspunkt var foretatt en del oppfylling i området. Tidligere undersøkelser indikerer at grunnforholdene på tomten er relativt ensartet og består av et topplag med fyllmasser med mektighet som varierer fra

Dokumentnr.: 20110165-00-2-TN-R1 Side: 3 2 7 m. Mektigheten er størst nærmest elva, men på grunn av gamle raviner som går fra øst til vest, må variasjoner påregnes. Fyllmassene antas å bestå av delvis av sand, grus, stein og tørrskorpeleire. Erfaring fra tilsvarende tomter i området viser at rivningsmasser eller såkalt byfyll kan forekomme. Under fyllmassene påtreffes opprinnelig grunn som består av tørrskorpeleire som varierer fra 1 4 m mektighet. Herunder går massene over til siltig leire med enkelte tynne sand- og gruslag. Leiren karakteriseres som bløt til middels fast og middels sensitiv. Det er hittil ikke påtruffet meget sensitiv eller kvikk leire i noen av borpunktene som er tatt på tomten. Forholdene kan derimot variere over korte avtander. På nabotomten, Smalvollveien 30 B, er det påtruffet kvikkleire under tørrskorpelaget helt ut mot skråningen. Fra 25 30 m dybde er det enkelte steder i området registrert relativt markerte fastere lag som sannsynligvis består av leirig sand og grus av morenekarakter. Disse lagene antas å ligge innskutt i leiren. Det er ut fra tidligere undersøkelser uvisst om slike lag påtreffes på tomten, også hva angår mektighet og fasthet. Like syd for tomten er det utført en fjellkontrollboring beliggende ca. 20 m ut fra fjell i dagen ved Smalvollveien. Denne boringen er utført ned til 50 m uten at fjell er påtruffet. På tomten er det boret ned til 30 m uten at fjell er påtruffet. Fjelloverflaten antas derfor å skrå bratt mot vest og på mesteparten av tomten forventes at fjellet ligger dypere enn 50 m. 4 Stabilitet Vi har på nåværende tidspunkt ikke tilstrekkelig grunnlagsdata for å kunne utføre pålitelige beregninger av stabiliteten av skråningen ned mot Alna. Erfaring fra andre oppdrag i området gir grunn til å anta at den beregningsmessige stabiliteten av skråningen kan være lav, sammenlignet med kravene i dagens regelverk. Dette innebærer i så fall at det er påkrevd med tiltak som bidrar til å bedre stabiliteten. Så lenge det ikke er kvikkleire i skråningen, holder det med å øke stabiliteten med ca. 10-15 %. Den mest effektive måten å bedre stabiliteten på, er å redusere den effektive skråningshøyden. Dette kan oppnås ved å avlaste terrenget ytterst mot skråningstoppen, enten ved å senke terrenget permanent eller ved å masseutskifte med lette masser, dersom nivået må opprettholdes. Det er planlagt en gang-/sykkelvei langs skråningstoppen. Vi antar derfor at det er ønskelig å opprettholde dagens terrengnivå. Vi anbefaler derfor en løsning med masseutskifting med lette masser, enten lettklinker eller EPS-blokker, for om nødvendig å bedre stabiliteten. Dette må avklares i forbindelse med videre planlegging og prosjektering.

Dokumentnr.: 20110165-00-2-TN-R1 Side: 4 Alternativt til masseutskifting, kan det legges ut en stabiliserende motfylling i foten av skråningen. En slik motfylling vil berøre Alna og betinger at elveløpet flyttes og rettes ut på de mest kritiske partiene. Elveløpet i dette området er svingete og en utretting av løpet kombinert med erosjonssikring, har blitt foreslått tidligere av Oslo kommune Geoteknisk kontor i forbindelse med vurdering av byggeplaner i området. 5 Fundamentering Når det gjelder fundamentering står valget mellom å benytte peler eller kompensert fundamentering. Peler kan være spissbærende til fjell eller fast grunn, eller svevende peler (friksjonspeler) hvor bæring oppnås via sidefriksjon langs pelenes overflate. På grunn av store dybder til fjell, vil pelefundamentering bli relativt kostbar løsning. Alternative peleløsninger må utredes videre i prosjekteringsfasen. Kompensert fundamentering forutsetter full kjeller under byggene. Bygningslastene overføres til grunnen via en stiv lastfordelende bunnplate. Vekten av utgravde masser skal kompensere for lastene fra bygget slik at grunnen under bygget ikke får tilleggsspenninger, derav betegnelsen kompensert fundamentering. Egenlaster og permanent andel av nyttelastene, alle i bruksgrensetilstand, legges til grunn for vurdering av nødvendig gravedybde for å oppnå kompensert fundamentering. Kompensert fundamentering er en attraktiv metode i områder med store fjelldybder slik som i Smalvollveien. I det foreliggende planutkast er det foreslått P-kjeller under byggene. For næringsbyggene langs Smalvollveien er kjellerarealet større enn grunnflaten av byggene over. Dette er gunstig med tanke på fordeling av laster på grunnen. Bruk av kompensert fundamentering forutsetter at setningene i undergrunnen på grunn av oppfylling på tomten i hovedsak er unnagjort. Dette må verifiseres i forbindelse med videre planlegging og prosjektering. I områder med mye fyllmasser kan det bli påkrevd med masseutskifting ned til opprinnelig leirgrunn. 6 Utgraving byggegrop I områder med tilstrekkelig plass i forhold tomtegrense, veger og bygninger antas åpen utgraving med stabile skråninger med helning 1:2. Der plasshensyn ikke tillater graveskråninger, må utgravingen sikres med spunt.

Dokumentnr.: 20110165-00-2-TN-R1 Side: 5 7 Forurenset grunn 7.1 Historikk Området er i dag bebygd med to lagerhaller, hvorav den største benyttes til gocart bane, mens den minste benyttes som pallelager. Hallene har blitt benyttet som varmt- og kaldtlager for en skoleverandør fra ca.1989. Før dette er det ikke kjent hva byggene ble brukt til. Etter en brann i 1994-95 var det ingen aktivitet på området før go-cart virksomheten startet opp i 1996. I 1. etg. i go-cart hallen er det betongdekke. Her benyttes det bensinbiler, og det finnes også en garasje der det utføres vedlikehold på bilene. Det er ingen bensin- eller oljetank på området; bensin til bilene fylles fra kanner. Bilene vaskes ca. en gang i halvåret på det asfalterte utearealet. Det er ikke kjent at det har vært søl eller uhell i forbindelse med driften de siste 7 årene. Det er ingen kjente forurensningskilder på området. Av erfaring må det imidlertid forventes at fyllmassene på området er lett til moderat forurensede. Det må også forventes at det kan være noe små søl av bensin/olje som følge av go-cart virksomheten. Det forventes imidlertid ikke at massene på området er sterkt forurensede. 7.2 Miljøteknisk grunnundersøkelse, risikovurdering og tiltaksplan I henhold til Forurensningsforskriftens kap. 2 må det gjennomføres en miljøteknisk grunnundersøkelse på området ettersom det er mistanke om forurenset grunn. Undersøkelsen må utføres i henhold til KLIFs sin veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (SFT, 2009). Dersom det påvises forurenset grunn i undersøkelsen, utløser det automatisk krav om utarbeidelse av en miljøteknisk tiltaksplan for håndtering av forurensede masser i forbindelse med gravearbeidene. En risikovurdering må kun utføres dersom det påtreffes forurensning i gjenliggende masser i tilstandsklasse 4 eller 5 i henhold til KLIF sin veileder. Ettersom det skal graves ned til ca. 4 5 m dybde, antas det at det hovedsakelig vil graves i forurensede fyllmasser (mektigheten av fyllmassene varierer fra 2-7 m). Det anses ikke å være behov for spesielle tiltak i forbindelse med massehåndteringen i dette prosjektet ettersom det ikke antas at det vil påtreffes sterkt forurensede masser under gravearbeidene. Utgravde masser skal ikke gjenbrukes, men leveres direkte til godkjent mottak. Det vil derfor ikke være behov for mellomlagring av masser på området.

7.3 Beredskap mot spredning av forurensning til Alna Dokumentnr.: 20110165-00-2-TN-R1 Side: 6 Elva Alna går kun ca. 80 m fra anleggsområdet. Elva anses ikke for å være en særlig sårbar resipient, ifølge Oslo kommune. Risiko med hensyn til forurensning av Alna kan være at det påtreffes hotspots med fri fase olje som punkteres som følge av gravearbeidene slik at oljen renner ut i elva. Basert på historikken på området antas det at sannsynligheten for at dette skal inntreffe som lav. På denne bakgrunn anses det ikke å være behov for spesifikk sikring mot forurensning av Alna i forbindelse med gravearbeidene. Entreprenør må imidlertid ha opprettet tilgang på lenser, absorberende matter etc. i tilfelle det skulle påtreffes fri fase. Det er ikke nødvendig å ha dette utstyret på anleggsområdet, men det må kunne fremskaffes umiddelbart ved behov. Det anbefales imidlertid at utgravingen ikke starter nærmest elva slik at beredskap kan oppjusteres dersom det viser seg at massene på området ellers er sterkere forurenset enn antatt. Nærmere beskrivelser vil bli gitt i eventuell tiltaksplan. 8 Supplerende grunnundersøkelser Som grunnlag for videre prosjektering må det utføres supplerende grunnundersøkelser på tomten: 8.1 Miljøtekniske grunnundersøkelse Utførelse av en miljøteknisk grunnundersøkelse ved hjelp av sjakting med gravemaskin og opptak av jordprøver for kjemiske analyser. Undersøkelsen vil utføres i henhold til veileder for Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (SFT, 2009). Undersøkelsen vil gi svar på om det er forurenset grunn på området, og om det er behov for tiltak i forbindelse med gravearbeidene. 8.2 Geotekniske undersøkelser Supplerende undersøkelser er påkrevd for å kunne vurdere og avklare; Skråningsstabiliteten mot Alna Fundamentering av bygg Utgraving av byggegrop

På dette grunnlag anbefales å utføre; Dokumentnr.: 20110165-00-2-TN-R1 Side: 7 Feltundersøkelser: Totalsonderinger med fjellpåvisning (3 m boring i fjell) for grov kartlegging av løsmassenes lagdeling og relative fasthet samt dybder til fjell. CPTU-sonderinger for nøyaktig kartlegging av laggrenser og grunnlag for tolkning av jordartsparametere spesielt skjærstyrke i leire. Installering av poretrykksmålere for kartlegging av grunnvannstand og poretrykk i bakken. Prøvetaking (Ø 54 mm prøveserie) uforstyrrede sylinderprøver for videre undersøkelser i laboratoriet. Gjennom toppmassene forbores med naver og det tas representative poseprøver. Laboratorieundersøkelser: Rutineundersøkelse av poseprøver; åpning, materialbeskrivelse, bestemmelse av vanninnhold. Rutineundersøkelse av prøvesylindrer; åpning, materialbeskrivelse, bestemmelse av indeksegenskaper. Bestemmelse av korngradering, humusinnhold og plastisitet Stabiliseringsforsøk av leire med kalk-/sement

Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Smalvollveien 32-38, Oslo. Innledende geotekniske og miljøtekniske vurderinger Dokumenttype/Type of document Distribusjon/Distribution Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Oppdragsgiver/Client Smalvollveien 34 ANS c/o Norsk Essenasfalt Co AS Dokument nr/document No. 20110165-00-2-TN-R1 Dato/Date 2011-03-11 Rev.nr./Rev.No. 01 Emneord/Keywords Fundamentering, stabilitet Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge Kommune/Municipality Oslo Sted/Location Smalvollveien 32-38 Kartblad/Map Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: 0 Første utgave StH StH ON ON 1 Revidert kap. 4-5 StH ON Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Svein Reiersøl Skj.nr. 043