Dato: 1. november 2011 Byrådssak 349/11 Byrådet Vann, avløp, tømming av slamavskillere: Gebyrregulativ for 2012 TOCO SARK-12-201107589-21 Hva saken gjelder: Gebyrregulativet for VA-området består av 3 selvkostområder: Vann (produksjon av vann, distribusjon av vann) Avløp (avløpsrensing, avløpsnett /innsamling av avløpsvann) Slam (tømming av slamavskillere, septiktanker m.m.) VA-området drives i Bergen til 100 % selvkost, dvs. at Bergen kommunes merkostnad ved å tilby disse tjenestene, fullt ut skal dekkes av gebyrinntekter. Gebyrene vil kunne utvikle seg ulikt for selvkostområdene fra år til år avhengig av forskjeller i historisk og planlagt aktivitet, rente-, avdrags- og fondstransaksjoner. Vann, avløp og slamhåndtering ivaretas i Bergen av Vann- og avløpsetaten. Driftsoppgavene kjøpes hos Bergen Vann KF. Vann- og avløpsgebyrene, samt gebyr for tømming av slamavskillere, foreslås økt i tråd med vedtatte hovedplaner for vann og avløp 2005 2015. Samlet vil vann- og avløpsgebyret for en gjennomsnittlig abonnent 1 øke med kr 316 (inkl. mva), fra kr 4.299 til 4.615. Dette representerer en økning på 7,4 %. Hovedplanene legger opp til en økt takt i utskifting og fornying av ledningsnettet, opp til en utskiftingstakt på 1 % pr. år. Planene angir derfor en betydelig opptrapping av va-gebyrene i den aktuelle tiårsperioden, men Bergen kommune har de senere år hatt relativt sett lave vann- og avløpsgebyrer sammenlignet med andre kommuner, slik at økningen skjer fra et lavt gebyrnivå. Man står de kommende årene overfor store investeringer i bl.a. avløpsrensing, og gebyrregulativet må justeres for å ta høyde for dette. Det er også andre årsaker til at Bergen kommune over en del år vil ha en noe annen prisutvikling for va-gebyrene enn det normale: Omlegging av gebyrpraksisen fra og med 2003 (fra drift til investering). 1 Representerer et bruksareal på 120 m 2, slik sammenlikningsgrunnlaget er definert bl.a. i de statlige KOSTRAstatistikkene. 1
Bruk av fond som har subsidiert gebyrene. Disse forholdene er ytterligere utdypet i sakens pkt. 1. Det utføres et utstrakt arbeid for å sikre at VA-tjenestene i Bergen drives kostnadseffektivt. VA-etaten deltar aktivt i organisasjonen Norsk vann, og er deltaker i et omfattende, løpende benchmarkingsprosjekt, der både effektivitet og kvalitet måles mot andre kommuner. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til budsjettfullmaktene er det bystyret som fastsetter gebyr og egenbetalingssatser. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Gebyrene for vann, avløp og tømming av slamavskillere i 2012 vedtas i samsvar med forutsetningene i denne sak. Monica Mæland byrådsleder 2
1. Innledning Prisutviklingen på va-området inne i en fase der årlig regulering avviker noe fra normal prisog lønnsvekst. Dette har følgende hovedforklaringer: Etter en presisering av selvkostregelverket måtte Bergen kommune legge om gebyrpraksisen fra og med 2003, ved at den delvise driftsfinansieringen av nye anlegg opphørte samme år og avskrivningstiden for ledningsnett ble øket fra 2004. Dette medførte at gebyrene ble redusert i Bergen fra og med 2003, for gradvis å bygges opp igjen til normalt nivå. Først i 2010 var gebyrene tilbake på det nominelle nivået fra 2002, og vil først i 2012 være over 2002-nivået etter justering for konsumprisvekst i perioden. Bergen har på 2000-tallet hatt store fondsmidler på va-området, både ordinære selvkostfond, og tilbakebetalingsfondet knyttet til omleggingen nevnt over. Fondsmidlene har vært gradvis benyttet de siste årene, og har dermed subsidiert gebyrene fra 2002 og frem til nå. Fondsmidlene er nå bygget ned til et lavere nivå, noe som gir en ekstraordinær vekst i gebyrene. Gjeldende hovedplaner for vann og avløp forutsetter økt innsats inne fornying av vaanleggene i Bergen, og til et nivå der ca. 1 % av ledningsnettet skiftes ut årlig. Bergen kommune står innen utløpet av økonomiplanperioden overfor investeringer i avløpsrensing og biogassanlegg med totalt kr 1.100 mill. og økte driftsutgifter utover renter og avskrivninger med kr 48 mill. pr. år. I sum krever disse forholdene at gebyrene justeres opp med mer enn ordinær pris- og lønnsvekst. For 2012 blir konsekvensen at samlet va-gebyr for en gjennomsnittskunde økes fra kr 4.299 til kr 4.615 (inkl. mva). 2. Selvkost selvkostfond Selvkostregelverket gir helt klare føringer for hvilke kostnader som skal dekkes av gebyrene, og hvordan disse skal beregnes. Gebyrene er dermed en direkte konsekvens av aktivitetsnivået (drift, vedlikehold og fornying av anlegg), samt av renter og avdrag fra investeringer. Eventuelt overskudd avsettes til og eventuelt underskudd dekkes inn ved bruk av egne selvkostfond. 3. Generelt om utviklingen i vann- og avløpsgebyrene De ordinære abonnements- og forbruksgebyrene for vann og avløp er de gebyrene som omfatter flest brukere, og som derfor har høyest fokus. Gjeldende hovedplaner for vann og avløp ble vedtatt i 2006, med virkningsperiode for årene 2005 2015. Disse planene, som bl.a. bygger på erfaringene etter Giardia-saken, legger opp til en økt innsats på va-området, gjennom en opptrapping til 1 % utskifting /fornyelse av ledningsnettet pr. år. Dette betyr at vann- og avløpsledningene, med det nye ambisjonsnivået, i gjennomsnitt blir 100 år gamle før de skiftes ut med nye ledninger. Virkningen av endret finansieringsprinsipp fra 2003 Frem til 2003 ble mye av va-virksomhetens investeringer driftsfinansiert. Dette gjorde det bl.a. mulig å holde en helt jevn økning i gebyrnivå over tid. Etter en presisering av 3
selvkostregelverket med virkning fra 2003 måtte Bergen kommune legge om praksisen, ved at den delvise driftsfinansieringen av nye anlegg opphørte. Investeringsutgiftene må dermed fordeles jevnt over investeringens økonomiske levetid. Avskrivningstiden for ledningsnettet ble også endret fra 20 til 40 år fra og med 2004. De to forholdene over resulterte i en kraftig nedgang i gebyrene fra og med 2003, men over noe tid vil gebyrnivået øke i takt med avskrivings- og rentekostnadene, og på lang sikt komme opp på et høyere nivå enn før omleggingen. I hovedplanene for vann og avløp, basert på de daværende forutsetningene (bl.a. rentenivået på 3,8 %), ble effekten av prinsippendringene i tillegg til den planlagte veksten i aktivitet illustrert med følgende figurer: En annen konsekvens av presiseringen av selvkostregelverket (skillet mellom drift og investering), var at Bergen kommune over tid hadde krevd inn for høye va-gebyrer. Disse gebyrmidlene ble satt av på et eget tilbakebetalingsfond, som i utgangspunktet skulle benyttes med like store beløp for årene 2006 til 2013 (se mer om fondsutviklingen under). Bruken av tilbakebetalingsfondet bidrar til å gjøre gebyrene kunstig lave i de årene fondet benyttes som delfinansiering av va-virksomheten. Fondsutviklingen Ser vi tilbake til 2003 hadde Bergen kommune relativt store selvkostfond på va-området. 4
I planene for va-virksomheten i årene frem mot 2013 har det vært forutsatt å bygge ned de ordinære selvkostfondene, som i 2003 utgjorde kr 153,2 mill., samtidig som tilbakebetalingsfondet på totalt kr 151 mill. inkl. renter skulle nedbetales over de samme årene. Fondsutviklingen er vist i følgende tabell. Alle tall er i mill. kr og viser saldo ved slutten av året, (2011 og 2012 er prognose): Type tjenester 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Selvkostfond vann 65,4 73,4 51,8 11,2 9,7 0 0 0 9,2 2,8 Selvkostfond avløp 87,8 124,5 122,7 121,3 119,8 38,6 9,8 2,6 15,3 31,7 Tilbakebet.fond vann 60,0 62,4 64,9 54,9 47,4 27,0 15,5 6,3 0 0 Tilbakebet.fond avløp 60,0 62,4 64,9 54,9 47,4 39,9 32,4 24,9 17,4 9,9 Sum selvkostfond 273,2 322,7 304,3 242,3 224,3 105,5 57,7 33,8 41,9 44,4 Det er ikke et mål å ha betydelige beløp avsatt i fond, og den nedbyggingen av fondene som har skjedd siden 2003/2004 må sees på bakgrunn av dette. Et løpende selvkostfond av et visst omfang, kan imidlertid forsvares som middel mot uforholdsmessige svingninger i gebyrene fra ett år til et annet grunnet uforutsette endringer i kostnadsbildet. Dette kan også være viktig i en situasjon der kommunen er selvassurandør på flere områder. I planene er det derfor beholdt et selvkostfond i størrelsesorden kr 40 mill. ved utgangen av økonomiplanperioden 2012-2015. Tilbakebetalingsfondet I regulativforslaget er det innarbeidet tilbakebetaling av gebyrer i samsvar med Bystyrets vedtak i sak 189/03 "Etterkalkulasjon vann- og avløpsgebyrer 1991-2000". Tilbakebetalingen utgjør til sammen kr 120 mill. + renter i perioden 2006 2013, og er likt fordelt på årsgebyrer vann og avløp. I tillegg brukes årets renter av tilbakebetalingsfond fullt ut det enkelte år i perioden. Tilbakebetaling med renter totalt er budsjettert til kr 151 mill. 4. Gebyrendringer fra 2011 til 2012 VA-gebyrene slik de er foreslått for 2012 reflekterer ambisjonsnivået vedtatt i gjeldende hovedplaner for vann og avløp. I tillegg til investeringer til miljøtiltak og høyere sikkerhet og kvalitet innen va-området, legger disse opp til en utskiftingstakt i ledningsnettet på 1 % pr. år. Gebyrene er en direkte konsekvens av det planlagte aktivitetsnivået, samt av renter og avdrag fra investeringer. Grovt sett dekker gebyrene dermed følgende komponenter: Ordinær drift og vedlikehold av ledningsnett og andre anlegg. Fornyelse av ledningsnett, 1 % pr. år. Avskrivninger (lineære, iht. selvkostregelverket). Kalkulatoriske rentekostnader. Foreslått gebyrøkning for 2012, gebyrprognose for 2013 2015 Årsgebyr for vann foreslås øket med 3,8 % og årsgebyr for avløp foreslås øket med 10,6 % fra 2011 til 2012 for en gjennomsnittskunde. Gjennomsnittlig endring i samlet va-gebyr utgjør kr 316 (inkl. mva). Historisk og foreslått endring i satser for en gjennomsnittskunde er vist i følgende tabell: 5
Justering av årsgebyr fra forrige år i % Historisk Justert budsjett Forslag økonomiplan 2012-2015 År 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Vann 0,0-23,0 0,0-9,0 7,6 2,6 26,0 4,3 9,1 3,1 3,8 3,8 3,8 3,9 Avløp 0,0-11,0 0,0-8,0-0,7 2,6-10,0 16,7 11,2 14,1 10,6 10,7 10,7 10,8 Slam 0,0 0,0 3,0 4,0 2,0 2,6 2,0 16,7 0,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Måler 4,0 2,0 2,6 2,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Mill. kr 510 421 419 380 392 414 452 499 542 587 629 675 725 780 Reduksjonene i 2003 og 2005 skyldes at etter 2002 er det ingen overføringer fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet, overgang fra 20 til 40 års avskrivningstid for investeringer i ledningsnett og reduksjon i rentenivået. I siste linje i tabellen er det vist summen av innkrevde årsgebyr for hvert år, oppgitt i mill. (løpende kroner ekskl. mva. Tallet for 2011 er prognose.) Først i 2010 var samlet gebyrinnkreving tilbake til 2002-nivået. Arealtyper En andel på ca 2/3 % av abonnentene betaler abonnementsgebyr for areal fastsatt etter gammel metode. Prosessen med å konvertere alle til abonnementsgebyr for areal slik det er fastsatt i GAB pågår. Abonnenter med målt forbruk (vannmåler) og nye abonnenter betaler etter GAB-areal. Leie for vannmåler Satsene for leie av vannmåler foreslås uendret fra 2011 til 2012. Gebyrer for tømming inkl. behandling/avvanning av slamavskillere Satsene for tømming av slamavskillere foreslås øket med 2% fra 2011 til 2012. Engangsgebyrer for vann og avløp Satsene for engangsgebyrer foreslås øket med 2 % fra 2011 til 2012. 5. Gebyrutvikling sammenlikning med andre storbyer og landet for øvrig Gjennomsnittlig gebyr for hele landet ligger betydelig over nivået i Bergen. Gebyrnivået i Bergen ligger også vesentlig under de fleste største nabokommunene, jf. tabell neste side. Målt mot de andre store byene er forskjellene mindre, der Bergen og Trondheim har tilnærmet like årsgebyrer, mens Oslo og Stavanger ligger noe under. Sammenliknet med disse kommunene har imidlertid Bergen betydelig større topografiske utfordringer, med langt større areal, flere vannbehandlingsanlegg, flere renseanlegg mv.. Bergen har videre gjennomført en rekke større investeringer knyttet til vannkvalitet og sikkerhet som de andre store byene må gjennomføre kommende år, noe som er innbakt i dagens va-gebyrer i Bergen. Bergen har i tillegg lavere tilknytningsgebyrer enn de andre store byene. 6
Sammenlikning av vagebyrer Årsgebyr vann og avløp 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Oslo 2 2 694 3 020 3 173 3 480 3 601 3 601 3 601 Bergen 2 913 2 998 3 075 3 269 3 596 3 962 4 299 4 615 Trondheim 1 - - - - 3 034 3 257 4 286 Stavanger 2 4 314 3 030 3 030 3 030 3 030 3 030 3 030 Askøy 4 496 4 496 5 800 5 800 8 500 8 500 8 500 Os 3 863 3 863 4 013 4 744 6 125 6 250 4 375 Fjell 5 728 6 303 6 865 7 769 8 446 9 976 9 320 Lindås 5 096 4 826 4 344 4 344 4 125 4 250 5 135 Tall for 120 m 2 bruksareal. Kilde: Kostra og kommunenes nettsider for 2009-2011. Tall inkl. mva 1 Trondheim kommune legger vannmåler til grunn for de fleste abonnenter. Det er her stipulert et forbruk på 150 m 3 i samsvar med Kostras definisjoner. 2 Stavanger kommune har i en årrekke holdt gebyrene uendret og på et unormalt lavt nivå, grunnet store fondsmidler som subsidierer va-gebyrene. Tilsvarende er tilfelle for Oslo kommune, som også prognostiserer å bruke betydelige fondsmidler i 2012 og 2013. 7
Vedlegg: Vann og avløp. Detaljerte satser for 2012. Engangsgebyrer for vann og avløp: Vann Avløp Engangsgebyr pr.m 2 : Kr 31,88 (31,25) Kr 31,88 (31,25) For tilbygg betales for det areal som er større enn 50 m 2. Årsgebyrer for vann og avløp: 1. Abonnementsgebyr for areal slik det er fastsatt i GAB (matrikkelen) Abonnementsgebyr pr.m 2 : Kr 6,08 (5,85) Kr 7,10 (6,43) 2. Forbruksgebyr A. Forbruksgebyr pr. m 3 : Kr 8,99 (8,66) Kr 10,46 (9,45) B. Stipulert (ikke målt) vannforbruk, m 3 pr. m 2 : 1,3 1,3 3. Leie for vannmåler Vann- og avløpsetaten fastsetter kategori, dimensjon, om flere målere skal parallellkobles og om det skal anvendes kombinasjonsmålere, jfr. Bergen kommunes forskrifter. Leien er pr. måler pr. år. For parallellkoblede målere er leien pr. gruppe av slike pr. år. Ved leie av måler med andre dimensjoner enn angitt i gebyrregulativet avrundes dimensjonen oppover. Gebyrkategorier Gebyr A. Vannmålerdimensjon 25 mm ( 3 / 4 tomme) Kr 700,00 B. Vannmålerdimensjon 37 mm (1 tomme) Kr 1.625,50 C. Vannmålerdimensjon 40 mm (1 1 / 2 tomme) Kr 1.650,00 D. Vannmålerdimensjon 100 mm Kr 2.362,50 E. Vannmålerdimensjon 150 mm Kr 2.975,00 F. Vannmålerdimensjon 250 mm Kr 3.637,50 G. Kombinasjonsmåler eller måler til midlertidig tiltak Kr 3.300,00 8
Leie for kombinasjonsmåler er pr. målernummer. Leie for kombinasjonsmåler eller måler til midlertidig tiltak er uavhengig av vannmålerdimensjon. Leie av måler til midlertidig tiltak fastsettes som om leietiden var minst et helt år. 4. Abonnementsgebyr for areal fastsatt etter gammel metode Vann Avløp Abonnementsgebyr pr.m 2 : Kr 10,54 (10,15) Kr 12,25 (11,09) 5. Anboringer, forgreninger m.v. på ledningsanlegg Utførelse av anboringer, forgreninger m.v. på ledningsanlegg betales etter regning. 6. Gebyrer for tømming inkl. behandling/ avvanning av slamavskillere Gebyrkategorier Gebyr Årsgebyrer A. Tanker inntil 4 m 3 Kr 2.712,50 (2.662,50) B. Tanker over 4 til og med 6 m 3 Kr 4.075,00 (3.987,50) C. Tanker over 6 til og med 8 m 3 Kr 5.425,00 (5.325,00) D. Tanker over 8 til og med 10 m 3 Kr 6.787,50 (6.650,00) Gebyr pr. utført tømming E. Tanker over 10 m 3 : pr m 3 tømt Kr 678,75 (665,00) Etterbehandling slam F. Slam levert til etterbehandling: pr m 3 slam Kr 427,50 (418,75) For slamavskillere kategori A - D som blir tømt 1 gang pr. 2. år, vil beløpet bli fordelt på terminvise innbetalinger over 2 år. For slamavskillere som er tilknyttet offentlig avløpsnett, er kostnaden til tømming hvert andre år inkludert i det årlige avløpsgebyr. 7. Merverdiavgift Alle satser er vist inklusive 25 % merverdiavgift. 9