INNLEIING TIL OBLIGASJONSRETTEN

1 av 30 INNLEIING TIL OBLIGASJONSRETTEN 1 Føremålet med innleiinga 1.1 Plassering og avgrensing av faget 1.2 Oversyn over spørsmål som blir dekt i førelesingane 2 Privatautonomi og avtalefridom 2.1 Som hovudregel kan private ved avtale ta på seg ei rettsleg plikt til å yte noko 2.1.1 Samfunnet stiller seg bak rettslege plikter, om nødvendig med bruk av tvang 2.1.2 Yteplikt for den ein part er krav for ein annan 2.1.3 Krav som rettar seg mot bestemte formuesgode. Personleg hefte for krav (dekningslova 2-2) 2.2 Utgangspunktet er avtalefridom, men det er mange avgrensingar av den fridommen 2.3 Yteplikter kan vera gjensidige 2.3.1 Den eine yteplikta er betinga av oppfylling av ei anna plikt (eller i det minste av medverknad til oppfyllinga) 2.3.2 Avtalar (kontraktar) er det viktigaste dømet på gjensidige yteplikter 3 Andre grunnlag for yteplikt enn privatautonomien 3.1 Skadebotansvar 3.2 Negotiorum gestio (ubedd ærendsførsel). Tilbakeføring av verdiar. Avlegging av urettkomen vinst 3.3 Lov 3.4 Offentleg vedtak 3.5 (m.m.) 4 Avgrensinga av emnet 4.1 Hovudsakleg om gjensidige yteplikter bygde på avtale (kontraktsrett) 4.1.1 Avgrensing mot avtaleinngåinga 4.1.2 Ordbruken: forpliktelse (nynorsk ofte skyldnad ) gjerne brukt om ei plikt ein har teke på seg ( forplikta seg til ), medan plikt (eller yteplikt ) har ei vidare tyding; jf. obligasjon 4.2 Særleg om plikt til å betale pengar 4.2.1 Nokre reglar som er spesielle for slike krav 4.2.2 Uavhengig av grunnlaget for kravet 5 Oversyn over reglane om gjensidige yteplikter bygde på avtale (kontraktsretten) 5.1 Hovudinndeling 5.1.1 Innhaldet av yteplikta 5.1.2 Mishald av yteplikta 5.1.3 Verknader av mishald 5.2 Innhaldet av yteplikta 5.2.1 Når skal det ytast? a tid b stad 5.2.2 Kva skal ytast? a kvantitet b kvalitet

2 av 30 5.3 Mishald (avtalebrot) 5.3.1 Forseinking 5.3.2 Mangel 5.3.3 (Anna) 5.4 Verknader av mishald 5.4.1 For mishaldarens yting a fasthalding (naturaloppfylling) b avhjelp (retting, omlevering) 5.4.2 For den andre partens yting (gjensidigverknader) a prisavslag b heving c tilbakehalding av vederlag 5.4.3 Skadebot 5.5 Vederlagsopptening og mishald 5.5.1 Inndeling i resultatskyldnader og omsorgsskyldnader? 5.5.2 Spørsmålet om vederlagsopptening og mishald ikkje samanfallande 5.5.3 No cure no pay som døme a rett oppfylling med vederlagsopptening b rett oppfylling utan vederlagsopptening c vederlagsopptening, men mishald 5.6 Fasthalding (naturaloppfylling) 5.6.1 Materielt krav på at ein skyldnad skal gjennomførast 5.6.2 I siste instans eit spørsmål om tvangsfullføring 5.6.3 Indirekte følgjer for andre mishaldsverknader også utan tvangsfullføring 5.6.4 Særleg om avbestilling : Kan ein part halde fast på vederlagskravet mot å tilby oppfylling som den andre parten ikkje lenger ønskjer, eller må han nøye seg med å få dekt oppfyllingsinteressa? 5.7 Avhjelp 5.7.1 Retting 5.7.2 Omlevering 5.8 Prisavslag 5.8.1 Opptening av vederlag og reduksjon av vederlag pga. mishald 5.9 Heving 5.9.1 Innleiing: bortfall av yteplikt a mishaldsverknad (den eine parten kjem fri si yteplikt pga. den andre partens mishald) b bortfall av yteplikt pga. uventa hindring c bortfall av yteplikt fordi avtalen ikkje er bindande 5.9.2 Heving pga. mishald a oftast vilkår om vesentleg mishald b oppgjeret 5.10 Rett til å halde tilbake vederlag 5.10.1 Spørsmål om forfall (yting mot yting) 5.10.2 Spørsmål om å sikre krav pga. mishald 5.11 Skadebot 5.11.1 To innfallsvinklar a mishaldaren skal dekkje den andre partens tap på grunn av mishaldet dersom det ligg føre eit ansvarsgrunnlag b mishaldaren skal dekkje den andre partens tap på grunn av mishaldet dersom det ikkje ligg føre ei orsaking

3 av 30 5.11.2 Krav om økonomisk tap og årsakssamanheng 5.12 Direktekrav (krav mot bakre ledd) 5.12.1 I nokre situasjonar kan ein part gjera gjeldande krav frå andre rettsforhold, til dømes når kjøparen rettar krav mot den personen seljaren kjøpte den mangelfulle tingen av 5.13 Yteplikt og uventa hindringar 5.13.1 Bortfall berre av plikt til naturaloppfylling? 5.13.2 Bortfall av yteplikta? Verknader for skadebotansvar og for den andre partens yting 5.13.3 Krav på omlegging av avtalen? Tilleggstid? Tilleggsvederlag? 6 Oversyn over førelesingane 6.1 Mangelsvurderinga 6.1.1 Avvik frå rett oppfylling med omsyn til kvalitet eller kvantitet kan føre til mangel 6.1.2 Hovudsaka blir oftast å fastlegge kva som er rett oppfylling (kva har den andre parten grunn til å vente) 6.2 Oppfyllingsvanskar og risikofordeling 6.2.1 Kor langt går yteplikta? 6.2.2 Forhold på kreditors side 6.2.3 Skade på ting m.m. som skal ytast 6.2.4 Modifikasjonar av yteplikta pga. oppfyllingsvanskar 6.3 Reklamasjon som vilkår for mishaldsverknader 6.3.1 Mishaldsverknader kan falle bort på grunn av manglande reklamasjon (melding til mishaldaren om mishaldet og i tilfelle kravet) 6.3.2 Tilhøvet til foreldingsreglane 6.4 Forseinking 6.4.1 Avvik mellom yting til rett tid og faktisk yting a fastlegging av rett tid og stad b særleg om forhold på kreditors side 6.4.2 Verknader av forseinking a fasthalding (naturaloppfylling) b (heving c tilbakehalding av vederlag d skadebot) 6.5 Heving 6.5.1 Heving som verknad av mangel eller forseinking 6.5.2 Heving og andre bortfallsgrunnar 6.5.3 Vilkår for heving 6.5.4 Hevingsoppgjeret 6.6 Avbestilling og oppseiing 6.6.1 Dei to formene for avbestilling a Avbestilling mot å halde den andre parten skadeslaus b Avbestilling mot bortfall eller reduksjon av eiga yteplikt 6.6.2 Retten til å avbestille 6.6.3 Oppgjeret etter avbestilling 6.7 Retting 6.7.1 Grunnlag for krav om retting 6.7.2 Innhaldet av retteplikta 6.7.3 Verknader av brot på retteplikta 6.7.4 Reklamasjonsfristar for rettingsarbeid 6.8 Prisavslag 6.8.1 Vilkår for prisavslag

4 av 30 6.8.2 Proporsjonal vederlagsreduksjon eller dekning av rettekostnader 6.9 Skadebotansvar i kontraktsforhold 6.9.1 Ansvarsgrunnlag 6.9.2 Årsakssamanheng 6.9.3 Utmåling 6.10 Direktekrav 6.10.1 Lovreglar om direktekrav 6.10.2 Avtalebaserte direktekrav 6.10.3 Direktekrav på ulovfesta grunnlag 6.10.4 Tilhøvet til skadebotansvar utafor kontrakt 6.11 Pengekravsrettslege emne 6.11.1 Særlege reglar om pengekrav som er knytte til gjeldsbrev 6.11.2 Overdraging av pengekrav a verknader mellom cedent og cesjonar b verknader for debitor cessus 6.11.3 Betalingstid 6.11.4 Renter a Renter som vederlag for kreditt b Renter som kompensasjon for tap c Forseinkingsrenter 6.11.5 Motrekning 6.11.6 Oppgjerskorreksjon a tilbakebetaling (condictio indebiti) b tilleggsbetaling 6.11.7 Forelding 6.12 Forbrukarspørsmål i obligasjonsretten 6.12.1 Oversyn over forbrukarlovgjevinga 6.12.2 Marknadsføring og informasjonsplikt 6.12.3 Urimelege avtalevilkår 6.12.4 Lovgjeving om forbrukarkontraktar 6.13 Europeisk kontraktstrett 6.13.1 Forbrukarvern i fellesskapsretten 6.13.2 Arbeidet med revisjon av forbrukarrretten 6.13.3 Diskusjonen om ei sams referanseramme for europeisk kontraktsrett

5 av 30 MANGELBEGREPET 1 Innledning 2 Mangelbedømmelsen som tolkningsprosess 2.1 Tolkingstemaet «grunn til å forvente» 2.2 Tolkingsdata (hvor kunnskapen om temaet hentes fra) 2.3 Lovgivingens regler for tolkingsprosessen 3 Konkrete forventninger skapt av debitor eller noen han svarer for (uriktige opplysninger) 3.1 Tolkingslæren 3.2 Opplysninger om ytelsen 3.3 Innvirkningskriteriet betydningen av dette vilkåret 3.3.1 Når kommer kriteriet til anvendelse 3.3.2 Hva er innholdet av kriteriet 4 Betydningen av debitors kunnskap 4.1 Innledning 4.2 Kunnskap om svakheter ved ytelsen (opplysningsplikten) 4.3 Kunnskap om kreditors formål med ytelsen 5 Betydningen av kreditors egen kunnskap eller mulighet for kunnskap om mangelen («undersøkelsesplikten») 5.1 Virkeområdet 5.2 Når foreligger en undersøkelsesplikt 5.3 Innholdet av undersøkelsesplikten 5.4 Unntakene fra undersøkelsesplikten 6 Identifikasjonsspørsmålet 6.1 Problemstillingen 6.2 Uriktige opplysninger 6.2.1 Problemstillingen 6.2.2 Personkretsen 6.2.3 Hva slags informasjonsgiving 6.3 Manglende opplysninger 6.3.1 Problemstillingen 6.3.2 Personkretsen 6.3.3 Tap av kunnskap 6.4 Undersøkelsesplikten 7 Ansvarsfraskrivelser mv. 7.1 Utgangspunktet 7.2 Spesifiserte forbehold 7.3 Generelle forbehold «as is»-klausuler 7.3.1 Hva er en «as is»-klausul 7.3.2 Den generelle holdningen til slike klausuler 7.3.3 Lovgivingens sensur av «as is»- klausulene

6 av 30 OPPFYLLELSESVANSKELIGHETER RISIKOFORDELINGEN I KONTRAKTFORHOLD 1 Risikospørsmålet hva menes med risiko 1.1 Problemstillingen 1.2 Den faktiske risiko innvirkninger på debitors oppfyllelse 1.3 Den kontraktuelle risikoen følgene av risikoplasseringen 1.3.1 De to gruppene av kontraktuelle følger 1.3.2 Debitors risiko 1.3.3 Kreditors risiko 2 Grovsortering av risikoen forpliktelsens art 2.1 Problemstillingen 2.2 Tvedelingen av kontraktforpliktelsene 2.2.1 Innledning 2.2.2 Innsatsforpliktelsene 2.2.3 Resultatforpliktelsene 2.3 Hvorledes fastlegge forpliktelsestypen 2.3.1 Tolking av avtalen 2.3.2 Lovgiving 2.3.3 Sedvane 2.4 Risikoanalysen ved resultatforpliktelsene disposisjonen videre 3 Forhold forårsaket av kreditor eller hans medhjelpere 3.1 Innledning begrepsbruken 3.2 Kreditors informasjonssvikt ved inngåelsen av avtalen 3.2.1 Innledning 3.2.2 Uriktige opplysninger 3.2.3 Tilbakeholdte opplysninger 3.3 Debitors undersøkelsesplikt 3.4 Kreditors medvirkningssvikt under oppfyllelsen av avtalen (funksjonsfordelingen) 4 Skaderisikoen faseinndeling av risikoplasseringen 4.1 Hovedregelen overgang av risikoen 4.2 Enkelte unntak ved force majeure 5 De øvrige årsakene 5.1 Hovedregelen debitors risiko å nå målet 5.2 Modifikasjoner av resultatforpliktelsene 5.2.1 Innledning 5.2.2 Avtaleregulerte modifikasjoner 5.2.3 Bakgrunnsretten de ulike hjemmelsgrunnlagene 5.3 Vurderingsmomenter hvem er nærmest til å bære risikoen 5.3.1 Utgangspunktet 5.3.2 Partskonstellasjon og avtaletype terskelspørsmålet 5.3.3 Synbar årsak/risiko utviklingsrisikoen 5.3.4 Nærheten til partenes innflytelsessfære 5.3.5 Konsekvensene for debitor urimelig belastning

7 av 30 REKLAMASJONSPLIKT VED KONTRAKTSBRUDD 1. Oversikt over forhold som kan utelukke misligholdsbeføyelser 1.1 Forbehold i kontrakten som reduserer mulige misligholdssituasjoner 1.2 Undersøkelsesplikt 1.3 Reklamasjonsplikt 1.4 Avkall 1.5 Passivitet 1.6 Foreldelse 2 Reklamasjonsreglene 2.1 Reklamasjon et varsel om at en part ønsker å påberope seg en irregulær utvikling i et kontraktsforhold 2.2 Reklamasjonsreglene gjelder varsler om at en part i et kontraktsforhold påberoper seg et kontraktsbrudd 2.3 Reklamasjonsplikt 3 Hensynene bak 3.1 Status quo prinsipp 3.2 Hindrer kreditor å spekulere i utviklingen 3.3 Skaper klarhet for debitor 3.4 Kreditor må ta klart standpunkt til mulige kontraktsbrudd og betydningen for kontraktsløpet 4 Hjemmelsgrunnlag 4.1 Lovgitte reklamasjonsfrister 4.2 Avtalte frister 4.3 Alminnelige kontraktsrettslige prinsipper 5 Elementene i en reklamasjonsregel 5.1 Reklamasjonen (meldingen) 5.2 Reklamasjonsfristens utgangspunkt 5.3 Reklamasjonsfristens lengde 6 Reklamasjonen (meldingen) 6.1 Form 6.2 Innhold 6.3 Forsendelsesrisikoen pålagt misligholder 7 Reklamasjonsfristens utgangspunkt 7.1 Relative reklamasjonsfrister 7.2 Absolutte reklamasjonsfrister 8 Reklamasjonsfristens lengde 8.1 Skjønnsmessige tidsfrister (i praksis: relative reklamasjonsregler) 8.2 Faste tidsfrister (i praksis: absolutte reklamasjonsregler) 9 Virkninger av unnlatt reklamasjon 9.1 Preklusive frister (ekte reklamasjonsregler)

8 av 30 9.2 Frister uten slik virkning 10 Nøytral reklamasjon 10.1 Begrunnelse 10.1.1 Lojalitet i kontraktsforhold 10.1.2 Bevismessige aspekter 10.1.3 Passivitetssanksjon? 10.2 Hjemmelsgrunnlag 10.2.1 Reklamasjonsplikt krever hjemmelsgrunnlag 10.2.2 Realdebitors kontraktsbrudd - mangler 10.2.3 Realdebitors kontraktsbrudd forsinkelse 10.2.4 Realkreditors kontraktsbrudd 10.2.5 Antesipert mislighold 10.3 Varselets innhold 10.3.1 Utgangspunktet: Tolkning av det enkelte hjemmelsgrunnlag 10.3.2 To aspekter 10.3.3 Ulike formuleringer i lovgivningen 10.3.4 Hva skal til for at det er fremsatt et krav? 10.3.5 Kravet til identifikasjon av mangelen 10.4 Friststart 10.4.1 Kunnskapstidspunktet avgjørende 10.4.2 Objektivt element hva skal man ha kunnskap om? 10.4.3 Subjektivt element kunnskap 10.4.4 Burde ha oppdaget forholdet til undersøkelsesplikten 10.4.5 Kunnskap identifikasjon 10.5 Fristens lengde 10.5.1 Generelt innen rimelig tid 10.5.2 Forbrukerforhold fkjl. 27(2) 10.5.3 Strammere frister i næringsforhold 11 Spesifisert reklamasjon 11.1 Generelt 11.1.1 Nøytral reklamasjon gjør realdebitor klar over kontraktsbruddet men klargjør ikke hva slags sanksjon som vil bli påberopt 11.1.2 Spesifisert reklamasjon stiller krav om angivelse av sanksjonen 11.1.3 Krav om spesifisert reklamasjon oppstilles kun for enkelte sanksjoner 11.2 Begrunnelse 11.2.1 Heving og omlevering 11.2.2 Retting 11.2.3 Krav på oppfyllelse 11.4 Hjemmelsgrunnlag 11.4.1 Realdebitors forhold 11.4.2 Heving 11.4.3 Retting og omlevering 11.4.4 Krav på oppfylllese 11.4.5 Erstatning 11.4.6 Realkreditors kontraktsbrudd 11.4.7 Heving 11.4.8 Rett til oppfyllelse ved å kreve betaling 11.4.9 Erstatning/renter

9 av 30 12 Unntak fra reklamasjonsplikt ved grov skyld hos kontraktsparten 12.1 Kjl. 33, avhl. 4-19(3), hvtjl. 22(3), bustadl. 30, 4. ledd, NS 8405 pkt. 36.8 12.2 Begrunnelse 12.3 Unntaket gjelder både nøytral og spesifisert reklamasjon 12.4 Når foreligger grov skyld 13 Relative reklamasjonsfrister og læren om realitetsdrøftelser 13.1 Innsigelse om mangelfull reklamasjon går tapt der realdebitor har begitt seg inn på drøftelser av realiteten 13.2 Utviklet i rettspraksis 13.3 Begrunnelse 13.4 Kravet til realitetsdrøftelse 14 Absolutte reklamasjonsfrister 14.1 Begrunnelse 14.2 Hjemmelsgrunnlag 14.3 Fristutgangspunktet 14.4 Fristens lengde 14.5 Det gjelder ikke noen lære om realitetsdrøftelser i forhold til absolutte reklamasjonsfrister 15 Bortfall av krav som følge av passivitet 16 Foreldelse av misligholdskrav 16.1 Foreldelsesfristens utgangspunkt 16.2 Foreldelsesfristens lengde 16.3 Fristavbrudd

10 av 30 FORSINKELSE I KONTRAKTSFORHOLD 1 Selgers forsinkelse 1.1 Forsinkelse: Avvik mellom avtalt oppfyllelsestidspunkt og faktisk levering 1.2 Oppfyllelsestidspunkt fastsettes normalt i kontrakt 1.3 Levering må skje på korrekt oppfyllelsessted 1.4 Forsinkelsessituasjoner 2 Forhold på kjøpers side: Kreditormora 2.1 For sen eller uteblitt levering som følge av at kjøperen ikke oppfyller sin medvirknings- og overtagelsesplikt 2.2 Kreditormora modifiserer kontraktsforholdet til fordel for debitor 2.3 Om kreditormora fører til kontraktbruddsvirkninger, og eventuelt hvilke, må undersøkes konkret 3 Fastholdelse og naturaloppfyllelse 3.1 Hovedregel: Kreditor har krav på, og kan få dom for, naturaloppfyllelse 3.2 Kun plikten til å oppfylle som bortfaller 3.3 Faller vanskene bort gjeninntrer oppfyllelsesplikten 3.4 Fastholdelseskrav bortfaller dersom kjøper venter urimelig lenge med å fremme kravet 3.5 Unntak fra retten til å kreve fastholdelse: 3.5.1 Umulighet 3.5.2 Rettslig umulighet 3.5.2 Misforholdsbegrensningen

11 av 30 HEVNING 1 Hevningsbegrepet 1.1 Hevning innebærer at kreditor opphever partenes gjensidige rett og plikt til å oppfylle avtalen in natura, fordi det krav han har mot den annen part, er misligholdt 1.2 Hovedforpliktelsen bortfaller 1.3 Avtalen som sådan faller ikke bort 2 Hevning og andre irregulære opphørsgrunner 2.1 Grensen mellom hevning og bristende forutsetninger vil kunne være tvilsom 2.2 Særlig problematisk i forhold til etterfølgende atferd og forutsetningssvikt 2.3 Handlinger som angriper selve substansen i ytelsen mislighold og hevningsgrunnlag 3 Hevningsvilkåret ved total hevning vesentlig kontraktsbrudd 3.1 Heving krever vesentlig kontraktsbrudd 3.2 Begrunnelse: Rammer kontraktsparten særlig hardt - Kreditor må ha en tungtveiende interesse i å heve 3.3 Skjønnstemaet/vesentlighetsbedømmelsen 3.4 En samlet vurdering av alle typer mislighold avgjørende 4 Momenter i vesentlighetsbedømmelsen 4.1 Oversikt 4.1.1 Det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse 4.1.2 Den faktiske betydningen for kreditor. 4.1.3 Virkningen for debitor 4.1.4 Kreditors opptreden 4.1.5 Årsaken til kontraktsbruddet 4.1.6 Gjentagelsesfare 4.1.7 Alternative misligholdsbeføyelser 4.1.8 Da vesentlighetsvurderingen beror på et individuelt skjønn, lar det seg ikke å sette opp en uttømmende liste 4.2 Det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse 4.2.1 Utgangspunktet for vurderingen 4.2.2 Kontraktsavviket avgjørende 4.2.3 Forsinkelsens lengde og betydning 4.2.4 Mangelens karakter og omfang 4.2.5 Avviket kan ikke være ubetydelig 4.2.6 Er ikke varen av den art den ble solgt som vil det regelmessig foreligge vesentlig kontraktsbrudd 4.2.7 Kjøperens økonomiske tap et mål på omfang/betydning 4.2.8 Kontrakter der nøyaktig oppfyllelse er av særlig viktig 4.2.9 Vesentlighet og mislighold av biforpliktelser og forpliktelser av (normalt) mindre betydning for øvrig 4.3 Den faktiske betydningen for kreditor 4.3.1 Må avgjøres individuelt (kan gå begge veier) 4.3.2 Forholdet må være synbart 4.3.3 Har blitt tillagt stor vekt i praksis 4.3.4 Vanligvis ikke tungtveiende for pengeforpliktelser 4.3.5 Rt. 1999.408 Garasjedommen: Det er ikke noen konkrete forhold som tilsier at garasjeplassen betydde spesielt meget for kjøper.

12 av 30 4.4 Virkningen for debitor 4.4.1 I en helhetsvurdering må også hensynet til debitor trekkes inn 4.4.2 Tidsaspektet 4.4.3 Kontraktsgjenstanden har stor verdi og er ukurant å omsette 4.4.4 Ikke et mothensyn mot hevning dersom virkningene for debitor er begrensede 4.4.5 Proporsjonalitetstest? 4.6 Kreditors opptreden 4.6.1 Rt. 1999.408 Garasjedommen 4.7 Årsaken til kontraktsbruddet 4.7.1 Kan noen av partene bebreides? 4.7.2 Grov skyld og svik tilstrekkelig som hevningsgrunn 4.8 Gjentagelsesfare 4.8.1 Betydning i løpende kontraktsforhold 4.8.2 Kjl. 44(2) og 56 4.8.3 NOU 1992:9 (bustadl). 4.9 Alternative misligholdsbeføyelser 4.9.1 Vil kreditor komme like godt ut av det med andre misligholdssanksjoner? 4.9.2 Akseptabel mellomløsning der debitor rammes hardt 4.9.3 Økonomisk kompensasjon. Bare mulig å kompensere det økonomiske tapet, ikke den faktiske ulempen ved ikke å ha garasjeplass. 4.9.4 Faktisk kompensasjon. Spørsmålet om kjøper kunne skaffe seg en alternativ parkeringsplass gjennom leie. 5 Rettsteknisk forenkling av hovedvilkåret 5.1 En helhetsvurdering gir liten forutberegnelighet 5.2 En rettsteknisk forenkling øker forutberegneligheten 5.3 Forsinkelse tilleggsfrister/ nachfrister 5.4 Spesifikasjon av hevningskriteriene 6 Skjerpet hevningskrav 6.1 Tilvirkningskjøp 6.2 Arbeidskontrakter 6.3 Entreprise skjerpet hevningskrav i praksis? 7 Begrensninger i hevningsadgangen 7.1 Særlige hensyn kan føre til at hevning utelukkes 7.2 Begrensninger i hevningsadgangen krever eget grunnlag 7.3 Begrensninger i selgerens adgang til å heve etter overtagelse på kjøpsrettsområdet 7.4 Tfl. 30, 2. ledd 8 Partiell hevning 8.1 Hevning ex nunc 8.2 Suksessiv levering, jf kjl 44 8.3 Kontrakter som består av flere atskilte ytelser 8.4 Skummingsrett 8.5 Kreditor kan velge total eller delvis hevning 9 Antesipert mislighold/forventet kontraktsbrudd 9.1 Situasjonen: En part vil heve som følge av et påstått, men ikke oppstått, kontraktsbrudd i fremtiden

13 av 30 9.2 Problem: Hvor stor grad av sannsynlighet skal kreves for at hevingsvilkåret vil bli oppfylt i fremtiden? 9.3 Samtlige kontraktsrettslige lover krever at det er klart at det vil inntre kontraktsbrudd som gir hevingsrett 9.4 Erklæring om at levering ikke vil skje tilstrekkelig 9.5 Mistanke ikke nok 9.6 Høy grad av sannsynlighet basert på sakens omstendigheter 10 Reklamasjonsfrister 10.1 Spesifisert reklamasjon 10.2 Forespørsler ved forsinkelse 11 Kravet om restitusjon 11.1 Restitusjon av det leverte en betingelse for heving 11.2 Kontraktsgjenstanden, om mottatt, må kunne tilbakeleveres, i utgangspunktet i samme stand og mengde 11.3 Unntak 11.4 Ved beskadigelse eller forringelse vil erstatning for verdiminus kunne avbøte mangelfull restitusjon 12 Hevingsoppgjøret - utgangspunkter 12.1 Ved heving skal det skje et hevingsoppgjør 12.2 Heving ved kjøp (ex tunc) 12.3 Heving ellers (ex nunc) 13 Heving ved kjøp (hvor restitusjon er mulig) 13.1 Ytelsespliktene etter avtalen faller bort 13.2 Restitusjonsoppgjøret 13.3 Berikelse 13.4 Renter 14 Heving ved entreprise (hvor restitusjon ikke er mulig) 14.1 Hovedregel Heving for det som står igjen (ex nunc) 14.2 Unntak: Hvtjl. 16(1) Adgang til å heve ex tunc ved formålsforfeiling 14.3 Ytelsesplikten bortfaller for den resterende ytelse 14.4 Betaling for erlagt ytelse 14.5 Erstatning 14.6 Retten til bruk av debitors eiendeler 14.7 Omsorgsforpliktelser

14 av 30 AVBESTILLING OG OPPSIGELSE 1 Avbestilling og oppsigelse sondring og rettslig plassering 2 Avbestilling utgangspunkter 2.1 Avbestilling: Unntak fra realdebitors rett til å oppfylle 2.2 Eksempler på avbestilling 2.3 Hensyn pro ctra avbestillingsrett 2.4 Skillet avbestilling ex nunc / avbestilling ex tunc (omgjøringsrett) 2.5 Mulige rettsgrunnlag for avbestilling 2.5.1 Avbestillingsrett nedfelt i avtale 2.5.2 Sedvane/kutyme; 2.5.3 Lovbestemmelser 2.5.4 Alminnelig obligasjonsrettslige prinsipper 2.6 To hovedformer avbestillingsrett: Avbestilling med og uten erstatningsplikt 3 Avbestilling mot erstatning 3.1 Regulert avbestillingsrett 3.1.1 Tilvirkningskjøp 3.1.2 Entreprise i kommersielle forhold 3.1.3 Forbrukerentreprise 3.1.4 Forbrukerkjøp 3.1.5 Annet 3.1.6 Oppsummering 3.2 Ulovfestet prinsipp om avbestillingsrett mot erstatning? 3.2.1 Fremtidige prestasjoner (ex nunc) 3.2.2 Utførte arbeider (ex nunc; omgjøringsrett) 3.3 Erstatningsoppgjøret 3.3.1 Utgangspunkt: Erstatning for positiv kontraktsinteresse 3.3.2 Nettoprinsippet (compensatioprinsippet) 3.3.3 Normert erstatning 3.3.4 Betaling for utført arbeid 3.3.5 To tapstyper: Vederlagssurrogat og konsekvenstap 3.3.6 To beregningsmetoder (for surrogaterstatning): Addisjons- eller subtraksjonmetoden? 3.3.7 Besparelser og tapsbegrensningsplikt 3.3.8 Særlig om tapsbegrensningsplikt og nye inntekter 4 Avbestilling uten erstatning (bortfall av ytelsesplikt) 4.1 Rettsgrunnlag 4.2 Dagliglivets små kontraktsforhold 4.3 Særtilfelle: Vilkårsbestemt avbestilling uten erstatning 4.3.1 Kontrollansvars-unntaket i forbrukerforhold 4.3.2 Fare knyttet til å utnyttelsen av ytelsen (force majeure) 4.4 Særlig om avbestilling ex tunc (etter oppfyllelse) uten erstatning 5 Oppsigelse 5.1 Oppsigelse: Partenes adgang til å komme ut av varige/langsiktige (løpende) kontraktsforhold 5.2 Eksempler på oppsigelse 5.3 Tidsubestemte avtaler

5.3.1 Hovedregel: Oppsigelse innenfor en rimelig frist 5.3.2 Avvikende avtale/avtalesituasjon 5.3.3 Unntak: Ingen oppsigelsesfrist 5.4 Tidsavgrensede avtaler 5.4.1 Hovedregelen: Ingen oppsigelsesadgang 5.4.2 Unntak: Vilkårsbestemt oppsigelsesrett 5.4.3 Særlig om oppsigelse for å avverge forlengelse av kontraktsperiode 15 av 30

16 av 30 RETTING 1 Innledning 1.1 Problemstillingen 1.2 Omlevering og retting 2 Hjemmelsgrunnlaget 3 Grunnvilkårene 3.1 Mangelkravet 3.2 Misforholdsbegrensningen 3.3 Spesifisert reklamasjon? 4 Rettingspliktens innhold 4.1 Rettingspliktens faktiske innhold 4.2 Rettingspliktens økonomiske innhold 4.2.1 Utgangspunktet 4.2.2 Tilkomstutgifter mv. 4.2.3 Nødvendige berikelser som følge av rettingen 4.2.4 Kreditors medvirkningsplikt 5 Rettingsfristen 6 Konsekvensene av brudd på rettingsplikten 6.1 Fastholdelse av rettingskravet 6.1.1 Krav på naturaloppfyllelse 6.1.2 Erstatning av rettingskostnadene (subsidiært erstatningskrav) 6.2 Iverksettelse av andre beføyelser 7 Reklamasjonsreglene for rettingsarbeidene 7.1 Innledning 7.2 Den relative reklamasjonsfrist 7.3 Den absolutte reklamasjonsfrist

17 av 30 PRISAVSLAG (ØKONOMISK KOMPENSASJON AV MANGEL) 1 Innledning 2 Årsaksprinsippet erstatning av verdiminuset 2.1 Innledning 2.2 Vilkår ansvarsgrunnlag 2.3 De ulike erstatningspostene 2.3.1 Innledning 2.3.2 Erstatning av verdiminuset 2.3.3 Erstatning av bruksverdien 2.3.4 Erstatning av rettingskostnadene 3 Forholdsmessighetsprinsippet prisavslag 3.1 Innledning 3.1.1 Formålet med det forholdsmessige prisavslag 3.1.2 Hjemmel og vilkår 3.2 Direkte metode tolking 3.3 Omsettelige ytelser 3.3.1 Hovedregelen forholdsmessig fall i omsetningsverdien 3.3.2 Alternativ beregningsmåte mangelens betydning for kreditor 3.4 Uomsettelige ytelser 3.4.1 Hvilke ytelser 3.4.2 Hovedregel det sannsynlige fall i anskaffelsesverdien 3.4.3 Alternativ beregningsmåte mangelens betydning for kreditor 3.5 Begrensninger i utmålingen av prisavslaget 3.5.1 Bagatellgrense? 3.5.2 Mangellærens innvirkningskriterium mv 4 Reparasjonsprinsippet dekning av rettingskostnadene 4.1 Innledning 4.2 Rettingskostnadene som hjelperegel 4.2.1 Veiledning ved skjønnsbasert utmåling generelt 4.2.2 Legalpresumsjonen i avhl 4-12 (2) 4.3 Rettingskostnadene som selvstendig krav 4.3.1 Det subsidiære erstatningskrav (misligholdt utbedringsplikt) 4.3.2 Det prinsipale erstatningskrav 4.3.3 Erstatning etter hvtjl 25 (2) og bustadl 33 (2) 4.4 Utmålingsprinsippene

18 av 30 ERSTATNINGSANSVAR I KONTRAKTSFORHOLD 1 Generelt om kontraktserstatningsansvaret 1.1 Grunnvilkårene for erstatning 1.2 Oversikt over ansvarsgrunnlagene 1.3 Forholdet til risikoplasseringen 1.4 Forholdet til andre misligholdsbeføyelser 2 Ansvar i og utenfor kontraktsforhold ANSVARSGRUNNLAG 1 Skyldansvaret 1.1 Hovedregelen 1.2 Skyldansvarets praktiske betydning 1.3 Vurderingstemaet 1.4 Skyldvurderingen handlenormen 1.4.1 Utgangspunktet: kontrakten 1.4.2 Betydningen av bransjenormer 1.4.3 Krav om lojalitet og god skikk 1.5 Skyldvurderingen den skjønnsmessige avveining 1.5.1 Skaderisikoen 1.5.2 Handlingsalternativene 1.5.3 Debitors subjektive forhold 1.5.4 Kreditors forhold 1.6 Kvalifiserte skyldformer 1.6.1 Forsett 1.6.2 Grov uaktsomhet 2 Kontraktshjelperansvaret 2.1 Arbeidsgiveransvar og kontraktshjelperansvar 2.2 Hovedregelen: identifikasjon 2.3 Kontraktsbruddet må gjelde en plikt som påhvilte saksøkte 2.4 Personkretsen 2.4.1 Utgangspunktet: alle hjelpere 2.4.2 Unntak for hjelpere som har oppfylt før kontraktsinngåelsen 2.4.3 Unntak basert på en skjønnsmessig vurdering 2.5 Kravet om tilknytning til oppdraget 2.6 Ansvarsvurderingen 3 Objektivt ansvar for genusytelser 4 Kontrollansvaret 4.1 Oversikt

19 av 30 4.2 Hovedregelen: Objektivt ansvar 4.3 Vilkårene for ansvarsfritak 4.3.1 Hindring som ikke kunne unngås eller overvinnes 4.3.2 Hindringen må ha vært upåregnelig 4.3.3 Hindringen må ligge utenfor debitors kontrollsfære 4.4 Kontrollansvar for mangler 4.5 Hindringer som rammer hjelpere og leverandører 4.6 Kan kontrollansvarsregelen anvendes utenfor de lovregulerte områdene? 5 Objektivt ansvar på ulovfestet grunnlag 5.1 Ansvar for pengemangel 5.2 Ansvar for rettsvillfarelse 5.3 Ansvar for vanhjemmel 5.4 Garantiansvar og tilsikringsansvar ÅRSAKSSAMMENHENG 1 Oversikt 1.1 Kravet om faktisk årsakssammenheng 1.2 Begrepene positiv og negativ kontraktsinteresse 1.3 Adekvans 1.4 Fradrag for fordeler 1.5 Kreditors medvirkning 1.6 Lemping 2. Faktisk årsakssammenheng 2.1 Differanselæren 2.2 Tapet må stå i sammenheng med rettsbruddet 2.2.1 Kontraktsbrudd 2.2.2 Ugyldighet 2.2.3 Rettsbrudd i prekontraktuell fase 2.3 Valget mellom positiv og negativ kontraktsinteresse 2.4 Samvirkende skadeårsaker 2.5 Hypotetiske skadeårsaker 3. Adekvanskravet 3.1 Kravet om adekvans forholdet til lempning 3.2 Presisering av vurderingstemaet 3.2.1 Påregneligheten for skade 3.2.2 Fjern og avledet skade 3.2.3 Helhetsvurderingen 3.3 Retningslinjer for vurderingen 3.3.1 Utgangspunktet: kontraktsbruddet

20 av 30 3.3.2 Tapets art 3.3.3 Objektivisering 3.3.4 Særlig sårbarhet 3.3.5 Tidspunktet for vurderingen ERSTATNINGSUTMÅLINGEN 1 Utgangspunkter 1.1 Skadeserstatningslovens anvendelse 1.2 Prinsippet om full erstatning 1.3 Kravet om økonomisk tap 1.4 Bevisbyrden 1.5 Skjønnsmessig erstatningsfastsettelse 2 Generelle utmålingsregler 2.1 Engangserstatning 2.2 Utmåling til nåverdi 2.3 Betydningen av dekningstransaksjoner 2.4 Fastsettelse til markedsverdi 3. Direkte og indirekte tap 3.1 Oversikt over regelen i kjl. 67(2) 3.2 Driftsavbrudd 3.3 Avsavn 3.4 Tapt fortjeneste 3.5 Misligholdskrav fra tredjepart 3.6 Produktskader 4. Fradrag for fordeler 4.1 Nettotapsprinsippet 4.2 Vilkår for fradrag 4.2.1 Årsakssammenheng 4.2.2 Adekvans/nærhet 4.3 Vurderingen av om fradrag skal skje 4.4 Beregningen av fradraget 5. Kreditors medvirkning 5.1 Regelen i skl. 5-1 5.2 Fordeling av ansvaret mellom årsaksfaktorene 5.3 Passiv identifikasjon 5.4 Nærmere om tapsbegrensningsplikten 5.4.1 Plikten til å begrense tapet 5.4.2 Pliktens karakter 5.4.3 Fastsettelsen av fradraget

21 av 30 5.5 Betydningen av kreditors rett til å fastholde kontrakten / kreve utbedring 6. Lempning 6.1 Grunnlaget for lempning i kontraktsforhold 6.2 Regelens karakter: skjønnsmessig nedsettelse av utmålt erstatning 6.3 Vurderingstemaet 6.4 Forholdet til adekvanskravet 6.5 Lempningsvurderingen momenter: 6.5.1 Kontraktsbruddets karakter 6.5.2 Kontraktsforholdets karakter 6.5.3 Ansvarets omfang 6.5.4 Påregneligheten for skade 6.5.5 Andre forhold

22 av 30 PENGEKRAVSRETTSLIGE EMNER OVERSIKT OVER TEMAER OG RETTSSTOFF GJELDSBREV OG GJELDSBREVLOVEN 1 Gjeldsbrev er ikke definert i gjeldsbrevloven 2 Gjeldsbrevlovens forarbeider 2.1 Skriftlig 2.2 Ubetinget 2.3 Penger 3 Den rettslige betydning av at det utstedes gjeldsbrev 3.1 Forholdet mellom definisjonen og gbl. 1 3.2 Analogisk anvendelse av gbl. kap 1 og 3 (Rt. 1957 s. 778 Sirkustelt og Rt. 1992 s. 504 Factoring Finans) 4 Omsetningsgjeldsbrev (gbl. 11) og enkle gjeldsbrev (gbl. 24) 4.1 Identifikasjon av de to typer gjeldsbrev 4.2 Omsetningsgjeldsbrevenes reduserte betydning pga. 4.2.1 verdipapirregisterloven av 2002 4.2.2 regler om forbrukervern (kredittkjøpsl. 9, finansavtalel. 55 annet ledd) OVERDRAGELSE AV PENGEKRAV 1 Pengefordringer som formuesgode. Hovedregelen om fri overdragelsesrett. Debitors samtykke er ikke nødvendig 2 Begrensninger i overdragelsesretten. Finansavtalel. 45 første ledd 3 Terminologi: Cesjon, cedent, cesjonar, debitor cessus 4 Forholdet mellom cedent og cesjonar 4.1 Veritasansvar og vanhjemmelsansvar: Følger av loven (gbl. 9, kjøpsl. 41) 4.2 Bonitasansvar: Følger ikke av loven, men cedenten kan påta seg dette (gbl. 10). Forholdet til vanlig kausjon 5 Forholdet mellom cesjonar og cedentens hjemmelsmann (gbl. 25) 6 Dobbeltsuksesjon (gbl. 29 annet ledd) 7 Forholdet mellom cesjonar og debitor cessus: gbl. 25 (+ 26). Kredittkjøpsl. 8 og 8a ( 8 gjelder ikke cesjon). Finansavtalel. 55

23 av 30 BETALINGSTID 1 Reglene om betalingstid er viktige i seg selv, og har dessuten betydning for andre emner (f. eks. forsinkelsesrenter, motregning, foreldelse) 2 Forfall: Debitors plikt til å betale 3 Frigjøringstid: Debitors rett til å betale 4 Alminnelige regler om forfalls- og frigjøringstid i gbl. 5. Analogisk anvendelse på fordringer som ikke er knyttet til gjeldsbrev 4.1 Fastsatt forfalls- og/eller frigjøringstid 4.2 Forfall ved påkrav 4.3 Frigjøringstid straks fordringen er stiftet 4.4 Utskutt forfall etter 5 annet ledd 5 Førtidig (ekstraordinært) forfall: Fordringen forfaller før den ellers bestemt tid på grunn av 5.1 Vesentlig mislighold (heving av kredittavtalen) 5.2 Antesipert vesentlig mislighold (heving av kredittavtalen) 5.3 Andre grunner (som kan være avtalt, fastsatt i gjeldsbrev m. v.) 5.4 Lovbestemmelser om førtidig forfall: Kredittkjøpsl. 12, finansavltalel. 52 6 Førtidig betaling: Frigjøringstid (før forfall) 6.1 Kredittkjøpsl. 11 6.2 Finansavtalel. 53 og 54 OPPGJØR 1 Betalingssted. Hos kreditor, jfr. gbl. 3. Analogisk anvendelse 2 Betalingsmidler og oppgjørsmåte. Sentralbankl. 14, finansavtalel. 38 3 Sammenkoblingen av betalingstid, betalingssted og oppgjørsmåte. Finansavtalel. 39 4 Fordringer i fremmed valuta, jfr. gbl. 7. Analogisk anvendelse 5 Delvis oppgjør 5.1 Debitors rett til å foreta deloppgjør 5.2 På hvilken gjeldspost skal en delbetaling avskrives?

24 av 30 RENTER 1 Kredittrenter, avsavnsrenter, forsinkelsesrenter 2 Rettsgrunnlag for renter 2.1 Tradisjonell lære: Renter krever hjemmel i avtale, lov eller fast sedvane 2.2 Rt. 2002 s. 71: Renter kan tilkjennes uten hjemmel i avtale, lov eller sedvane 3 Særlig om forsinkelsesrenter, jfr. forsinkelsesrenteloven 3.1 Løper fra forfallsdag når denne er bestemt i forveien ( forfallsrente ), jfr. 2 første ledd 3.2 Løper ellers fra 30 dager etter avsendelse av skriftlig påkrav ( påkravsrente ), jfr. 2 første ledd 3.3 Renter løper ikke når betalingsforsinkelsen er fremkalt ved forhold på kreditors side, jfr. 2 annet ledd 3.4 Rentefoten fastsettes av Kongen hvert halvår, jfr. 3 første ledd 3.5 Særregler for forbrukerforhold, jfr. 4 samt 3 første ledd annet punktum 4 Rentesrenter MOTREGNING 1 Hva er motregning? 2 Terminologi: Hovedkrav og motkrav 3 Alminnelige vilkår for tvungen motregning 3.1 Motkravet må være forfalt 3.2 Frigjøringstiden for hovedkravet må være kommet 3.3 Gjensidighet (samme parter) 3.4 Komputabilitet (samme innhold) 4 Unntak fra de alminnelige vilkår i to retninger 4.1 Utvidet motregningsrett. Særlig om motregningsretten etter cesjon av hovedfordringen (unntak fra gjensidighetsvilkåret). Rt. 1993 s. 504 Factoring Finans 4.2 Innskrenket motregningsrett. Særlig om fordringer som er beskyttet mot tvungen motregning (f. eks. arbeidsmiljøl. 14-15 annet ledd, finansavtalel. 29) 5 Betydningen av konneksitet i motregningslæren

25 av 30 OPPGJØRSKORREKSJON 1 Korreksjon til fordel for betaler (tilbakebetaling, læren om condictio indebiti) eller betalingsmottaker (tilleggsbetaling). 2 Likheter og ulikheter i problemstilling og vurdering 2.1 Tilbakebetaling: Ingen hovedregel. Rt. 1985 s. 290 2.2 Tilleggsbetaling: Hovedregel 3 De grunnleggende reelle hensyn: Korreksjonshensynet og oppgjørshensynet 4 De viktigste momenter i vurderingen 4.1 Partenes subjektive forhold 4.2 Objektive feil 4.3 Partenes profesjonalitet 4.4 Fordringens art 4.5 Forbehold 4.5.1 Er forbehold tatt? 4.5.2 Burde forbehold ha vært tatt? 4.6 Tidsmomentet 4.6.1 Fra betalingen 4.6.2 Fra feilen ble eller burde ha blitt oppdaget 4.6.3 Forholdet til foreldelse FORELDELSE 1 Hva er foreldelse? Reelle hensyn 2 Tre spørsmål 2.1 Fristens lengde. Hovedregel: 3 år (foreldelsesl. 2) 2.2 Fristens utgangspunkt 2.3 Avbrytelse av foreldelse, erkjennelse ( 14) eller rettslig skritt ( 15 flg.) 2.4 Dessuten kan det være spørsmål om tilleggsfrist etter 10 3 Nærmere om fristens utgangspunkt 3.1 Hovedregelen i 3 nr 1: Når kreditor tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse 3.1.1 Fastsatt forfall 3.1.2 Fordringen forfaller ved påkrav 3.1.3 Førtidig forfall ( 3 nr 3) 3.2 Særregelen i 3 nr 2 om krav som oppstår ved mislighold. Når inntrer misligholdet? Særlig om rådgivningsplikter 3.3 Særregelen i 3 nr 4 om krav som bygger på garanti 4 Nærmere om avbrytelse 4.1 Erkjennelse ( 14) 4.2 Rettslig skritt m. v. ( 15

26 av 30 DIREKTEKRAV 1 Problemet: Krav mot andre enn kontraktspart ( bakre ledd ) 2 Interesseforhold 2.1 Kreditors interesser/behov: 2.2 Motforestillinger 3 Oversikt over hjemmelsgrunnlag: Avledet kontraktsansvar, deliktsansvar, ugrunnet berikelse 4 Avtalebaserte direktekrav 5 Lovregulerte direktekrav 5.1 Oversikt over lovregler 5.2 Reguleringsmodeller 5.2.1 Subrogasjon (cessio legis) 5.2.2 Springende regress (dobbelbegrensning) 5.2.3 Forskjeller mellom modellene 5.3 Oppsummering: Lovbestemte direktekravsregler 6 Grunnlag for ulovfestede direktekravsregler i norsk rett? 6.1 Rettspraksis (Høyesterett) 6.1.1 Rt. 1976 s. 1117 (Siesta) 6.1.2 Rt. 1981 s. 445 (Davanger) 6.1.3 Rt. 1995 s. 486 (Nordland) 6.1.4 Rt. 1998 s. 656 (Veidekke) 6.2 Hva kan utledes av dommene? 6.3 Systematisering av vurderingen (Tørums modell) 6.3.1 Grunnvilkår 6.3.2 Sentrale retningslinjer 6.3.3 Andre argumenter: 6.3.4 Eksemplifisering av retningslinjene: Forsinkelseskrav 7 Utslag av direktekrav basert på avledet kontraktsansvar 7.1 Erstatning/prisavslag 7.2 Fastholdelseskrav: Utbedring/omlevering 7.3 Heving 8 Deliktskravene 8.1 Situasjonen 8.2 Forskjell fra avledet kontraktsansvar 8.3 Skille integritetskrenkelser / formuetap. flodbølgeargumentet 8.4 Formuetap 8.4.1 Utgangspunkt: Tilbakeholdenhet 8.4.2 Profesjonsansvar 8.4.3 Informasjonsansvar 8.5 Forholdet deliktsansvar/avledet kontraktsansvar. Konsumpsjon eller valgfrihet? 9 Ugrunnet berikelse 10 Kombinasjonsgrunnlag

27 av 30 FORBRUKARSPØRSMÅL I OBLIGASJONSRETTEN 1 Forbrukarvern i og utafor obligasjonsretten 1.1 Særleg om forbrukarreglar kring marknadsføring, avtaleinngåing og avtalevilkår 1.2 Reglar om produktkontroll, produktansvar, mattilsyn m.m. 1.3 Forbrukarorgan (forbrukarråd, forbrukarombod, forbrukartvistutval, nemnder) 2 Føremålet med særlege forbrukarreglar i obligasjonsretten 2.1 Vern av forbrukaren som part med ufullstendig informasjon 2.1.1 Marknadsføring (offentlegrettsleg kontroll) 2.1.2 Informasjonsplikt 2.1.3 Angrerett 2.2 Vern av forbrukaren som svakare part (forhandlingsstyrke og innsikt) 2.2.1 I første rekkje ufråvikelege reglar om spesifikke avtalevilkår 2.2.2 Generelle reglar om urimelege avtalevilkår 2.3 Tillitsskapande effekt 2.3.1 Samordning av forbrukarreglane kan gje meir handel over landegrensene 3 Framveksten av forbrukarlovgjevinga 3.1 Frå sosiale vernelover til moderne forbrukarvern 3.2 Påverknaden frå fellesskapsretten 4 Kort om regulering av marknadsføring av omsyn til forbrukarar 4.1 Marknadsføringslova, utkastet til ny lov 4.1.1 Ot.prp. nr. 55 (2007 2008) 4.1.2 Urimeleg handelspraksis overfor forbrukarar 4.1.3 Reservering mot uønskt reklame; ikkje-bestilte varer 4.1.4 Kontroll med avtalevilkår; krav til garantiar 4.2 E-handelslova 5 Informasjonsplikt ved avtaleinngåing 5.1 Angrerettlova; ehandelslova; tidspartlova 5.2 Forsikringsavtalelova 5.3 Finansavtalelova; kredittkjøpslova 5.3.1 Særleg om frårådingsplikt 5.4 Eigedomsmeklingslova 5.4.1 Arbeid med reglar om tilstandsrapportar 6 Standardvilkår 6.1 Forbod etter marknadsføringslova 6.2 Avtalelova 36 og 37 6.2.1 Bakgrunnen i dir. 93/13, sjå art. 3 7 Lovgjevinga om forbrukarkontraktar 7.1 Oversyn over dei viktigaste lovene 7.1.1 Tradisjonelle vernelover (arbeidsmiljølova, husleigelova, kredittkjøpslova, delvis forsikringsavtalelova) 7.1.2 Nyare forbrukarkontraktslover (forbrukarkjøpslova, handverkartenestelova, bustadoppføringslova, pakkereiselova, delar av finansavtalelova, avhendingslova og tomtefestelova)

28 av 30 7.2 Verkeområdet for forbrukarreglane; forbrukar og næringsverksemd 7.3 Nokre gjennomgåande drag 7.3.1 Reglar som ikkje kan fråvikast til skade for forbrukaren, men ofte også fråvikelege reglar 7.3.2 Oftast avtalefridom med omsyn til kva som skal ytast 7.3.3 Oftast ufråvikelege reglar om mishaldsverknader

29 av 30 EUROPEISK KONTRAKTSRETT 1 Oversyn 1.1. Fellesskapsreglane om forbrukarvern i formueretten 1.2. Arbeidet med revisjon av forbrukarreglane i fellesskapsretten (grønbok (COM(2006) 744 final) 1.3. Diskusjonen om ei sams referanseramme for europeisk privatrett 2 Fellesskapsreglar om forbrukarvern i formueretten 2.1 Viktige direktiv 2.1.1 Dørsal (85/577) 2.1.2 Pakkereiser (90/314) 2.1.3 Urimelege avtalevilkår (93/13) 2.1.4 Tidspartar (94/47) 2.1.5 Fjernsal (97/7) 2.1.6 Forbrukarkjøp (99/44) 2.1.7 Urimeleg handelspraksis (2005/29) 2.1.8 Forbrukarkreditt (2008/48) 3 Diskusjonen om revisjon og eit mogleg horisontalt instrument 3.1 Målet: ein reell indre marknad for forbrukarar; styrke tillita til den indre marknaden ved eit høgt nivå på forbrukarvernet 3.2 Skisserte modellar i grønboka 3.2.1 Vertikal tilnærming (revidere kvart direktiv) 3.2.2 Horisontal tilnærming (samla regulering av forbrukardefinisjon, angrerett, urimelege avtalevilkår; ta med forbrukarkjøp) 3.2.3 Frå minimumsharmonisering til full harmonisering? Alternativ: gjensidig godtaking av andre lands regulering; opphavslandsregulering 3.3 Eit horisontalt instrument med fullharmonisering kan få omfattande verknader for norsk rett pga. EØS-avtalen 4 Diskusjonen om harmonisering av europeisk privatrett 4.1 Litt historikk: Principles of European Contract Law (Lando-kommisjonen) 4.2 Kommisjonen opna diskusjon om harmonisering av kontraktsretten i 2001; aksjonsplanen i 2003 opna arbeidet med ei sams referanseramme (Common Frame of Reference) for europeisk kontraktsrett 4.3 Arbeidet i Joint Network on European Private Law (CoPECL) 4.3.1 Study Group on a European Civil Code 4.3.2 The Research Group on the Existing EC Private Law (Acquis Group) 4.3.3 Andre grupper 4.4 Utkastet til sams referanseramme 4.4.1 Principles, Definitions and Model Rules of European Private Law. Draft Common Frame of Reference (DCFR). Interim Outline Edition, München 2008 (Sellier) 4.4.2 Contract I. Pre-contractual Obligations, Conclusion of Contract, Unfair Terms, München 2007 (Acquis Group) 4.4.3 Oversyn over innhaldet

30 av 30 a Vidareføring og utviding av PECL b Generelle reglar om avtaleinngåing c Generelle reglar om obligations, innhald, oppfylling og mishald; fleire kreditorar eller debitorar; personskifte; motrekning; forelding d Reglar for spesielle kontraktstypar e Negotiorum gestio f Skadebot utanfor kontrakt g Urettkommen vinst 4.5 Kva skal den sams referanseramma vera? 4.5.1 Ei europeisk sivillovbok (kommisjonen: nei) 4.5.2 Modellreglar (CoPecl: ja); verktykasse for fellesskapslovgjevaren og nasjonale lovgjevarar 4.5.3 Reglar som partane kan velje. Som avtalevilkår. Som bakgrunnsrett? 4.5.4 Kritikken mot arbeidet med harmonisering a Forretningslivet treng ikkje slike reglar; nok med avtalar og lovvalsreglar; manglande legitimitet b c For teknisk og for lite vekt på sosial rettferd Harmonisering er ikkje mogleg eller ønskjeleg fordi ulike privatrettsreglar er ein del av det kulturelle mangfaldet i Europa