Fylkesprognosar Hordaland 2015-2035: Bustadbehov Nr. 3.2-15 AUD-rappor t
Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Fylkesprognosar Hordaland 2015-2035: Bustadbehov Publikasjonsserie/nr: AUD-rapport nr: 3.2-15 http://www.hordaland.no/aud-rapportar Dato: 26.2.2015 Forfattarar: Kristin Iversen Stian Skår Ludvigsen, Phd Tlf: 55 23 94 11 55 23 92 79 E-post: kristin.iversen@hfk.no stian.ludvigsen@hfk.no 2
Innhald Samandrag... 3 Definisjonar... 3 Om Fylkesprognoser.no... 4 Kort om føresetnader og metode for bustadbehovprognosane... 4 Framtidig bustadbehov etter type hushald... 5 Framtidig bustadbehov etter bustadtype... 6 Framtidig bustadkonsum etter alder og kjønn... 7 Utvalde data på kommunenivå... 11 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig bustadbehov i Hordaland fram mot 2035, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er publisert i AUD-rapport nr 3.1-2015 - Fylkesprognosar Hordaland 2013-2035: Befolkning. Samanlikna med 2013, vil det i 2035 vere behov for 74 000 fleire bustader i Hordaland. 32 000 av desse vil vere for einslege, 22 000 for familiar med relativt lite arealkonsum (par utan born og einslege foreldre med born), og 20 000 for familiar og hushald med stort arealkonsum (par med born, hushald med vaksne born og fleirfamiliehushald). 53 % av dei nye bustadene vil det vere behov for i Bergen. Over dei 22 åra frå 2013 til 2035 vil det då vere behov for å auke bustadmassen med 3 300 bustader per år. Modellane våre bereknar ikkje bustadavgang bruksendring, riving, blir ståande tomme, etc. Byggebehovet vil derfor vere større enn 3 300 bustader per år. Om vi skal oppretthalde den bustadstrukturen vi i dag har er det behov for 38 000 nye einebustader, 17 000 nye småhus og berre 18 000 bueiningar i bustadblokker eller bufellesskap. Som tala over viser, vil dette vere for mange store og arealkrevjande bustader og for få tettbygde bustader. Det er vår påstand at det er eit behov for vesentleg fortetting om vi skal få plass til den venta folkeveksten. Definisjonar Bustad: Alle husvære med eitt rom eller meir og kjøkken. Bustadbehov: Talet bustader som blir etterspurt i ein region i ein periode. Bustadkonsum: Viser kor stor del av bustadmassen som vil bli brukt (konsumert) av innbyggjarane fordelt på alder og kjønn. Bustadtype: Bustad er her delt inn i følgjande kategoriar: Einebustad, tomannsbustad, rekkehus, bustadblokk og bufellesskap (til dømes studentbustader og institusjonar). Bustadtypepreferansar: Kva type bustad ein ville vald om ein fekk velje fritt, utan økonomiske eller materielle avgrensingar. Hushald: Eit hushald omfattar personar som har same bustad. Hushaldtype: Hushald er her delt inn i følgjande kategoriar: fleirfamiliehushald med born (under 18 år), fleirfamiliehushald utan born, einfamiliehushald med vaksne born (over 18 år), mor eller far med born, par med born, par utan born og aleinebuande. PANDA: Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarknad (PANDA), er eigd av fylkeskommunane og vert drifta av SINTEF Teknologi og samfunn. Prognose: Framskriving bygd på ein eller fleire føresetnader. 3
Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er eit samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunane som deltek i Pandagruppen. Denne gruppa eig Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarknad (PANDA), som teknisk vert drifta av SINTEF Teknologi og samfunn. Fylka står sjølv ansvarleg for sin eigen bruk av PANDA og utarbeiding av dei fylkesvise rapportane i fylkesprognoser.no. SINTEF har ikkje ansvar for dei val og konklusjonar fylka gjer i sin bruk av PANDA og publikasjon av fylkesprognoser.no. Eventuelle feil eller feilvurderingar i rapportane er fylka sine. Vi har i år valt å publisere tre rapportar: ein for befolkning, ein for bustadbehov, og ein metoderapport som gjer greie for flytteprognosen som ligg til grunn for befolkningsprognosen. Dei tre rapportane i fylkesprognoser.no for Hordaland er utarbeidt av Analyse, utgreiing og dokumentasjon i Regionalavdelinga i Hordaland fylkeskommune. Dei to første rapportane (AUD-rapport nr 3.1-15 og 3.2-15) presenterer i all hovudsak data og prognosar på fylkesnivå. AUD-rapport nr 3.3-15 inneheld meir informasjon om metode og meir detaljar om flytteprognosen og presentasjon av hovudresultata (befolkningstotalen) frå alle alternative prognosekjøringar for alle kommunane og regionane i fylket. I prognosekjøringane er det berekna fleire tal på kommunenivå enn det som er publisert i desse rapportane, og meir detaljerte data og prognosar på kommunenivå kan lastast ned frå statistikk.ivest.no. Om ein har spørsmål knytt til fylkesprognoser.no eller ønskjer tilgang til andre data (for Hordaland) kan ein ta kontakt med Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon. Kontaktinfo på side 2. Bergen, 26.2.2015 Kort om føresetnader og metode for bustadbehovprognosane Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar direkte endringar i bustadbehovet. Kva type hushald ein person (gjeve alder og kjønn) i framtida er venta å finne seg i, er òg relevant. Det same er forventa bustadkonsum innafor ulike typar hushald, bustader, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er køyrt i samband med fylkesprognoser.no får ein òg berekna prognosar for bustadbehov. Hushald- og bustadfrekvensar som finns i PANDA-modellen blir kopla mot befolkningsprognosane, og gir berekning av det framtidige bustadbehovet. Det er føresett at dei hushaldetableringar og bustadtypepreferansar vi i dag finn blant ulike aldersgrupper ikkje blir endra i prognoseperioden. Prognosar og framskriving av folketalsutvikling og bustadbehov er basert på historisk utvikling, og dette kan og vil avvike frå den utviklinga som faktisk vil skje. Ein må vere medviten om at prognosane ikkje er fasit på framtidig utvikling, og at dei er forbunde med feilkjelder. I langsiktig planlegging må ein derfor bruke prognosar med varsemd. Planar må vere robuste og fleksible nok til at dei kan handtere ulike framtidsscenario, både at veksten blir høgare og lågare enn prognosane tilseier. I Fylkesprognoser.no har vi lagt oss på eit framtidsscenario som føreset høg innvandring over lengre tid enn SSB legg til grunn i sine framskrivingar. Sjå AUD-rapport nr 3.1-2015 - Fylkesprognosar Hordaland 2015-2035: Befolkning og nr 3.3-2015 - Fylkesprognosar Hordaland 2015-2035: Metode og detaljar for meir info. 1 1 Metoderapporten er under utarbeiding og blir publisert litt seinare enn befolknings- og bustadrapporten. 4
Framtidig bustadbehov etter type hushald 300 000 250 000 200 000 150 000 Framtidig bustadbehov etter type hushald i perioden 2013-2035 Fleirfamiliehushald med born Fleirfamiliehushald utan born Einfamiliehushald med vaksne born Mor eller far med born 100 000 Par med born 50 000 Par utan born 0 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 Aleinebuande Figur 1: Prognose for det samla bustadbehovet for ulike typar hushald. Kjelde: eigne prognosar generert i PANDA. I 2013 var det behov for 203 000 bustader for å huse befolkninga. Innan 2035 er det behov for 74 000 fleire bustader. Dette er i snitt ein auke på 3 300 bustader per år, eller 1,4 % (som er 0,1 prosentpoeng over venta folkevekst). Figur 1 viser framtidig fordeling av bustadmassen etter hushaldtypar. Den største delen både i dag og i framtida er aleinebuande (39,4 % i 2013 aukande til 40,4 % i 2035). Den nest største gruppa i dag er par med born (22,2 % i 2013, 20,9 % i 2035), men denne vil i 2017 bli forbigått av par utan born (21,4 % i 2013, 22,6 % i 2035). Eineforsørgjarar utgjorde i 2013 5,1 % av hushalda, og denne gruppa vil i prosent bli redusert til 4,7 % i 2035. Kommentar Som nemnt i kapitlet om føresetnader og metode er bustadkonsumet etter alder og kjønn halde konstant: Alle endringane vil skuldast aldersendringar i befolkninga. Dette er dei innbyrdes endringane som resultat av befolkningssamansettinga. I tal vil alle hushaldtypane auke, og mest reell vekst vil kome i den største gruppa. Det vil i 2035 vere behov for 32 000 fleire bustader for aleinebuande, 19 000 fleire for par utan born, 13 000 fleire for par med born, 4 000 fleire for einfamiliehushald med vaksne born (18 år og eldre), 2 800 fleire for einslege forsørgjarar, 1 500 fleire for fleirfamiliehushald utan born, og 800 fleire for fleirfamiliehushald med born. I prosent vil det vere størst behov for auke i bustader for par utan born (44 %), og minst for aleineforsørgjarar (27 %). 5
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 Framtidig bustadbehov etter bustadtype 300 000 Framtidig bustadbehov etter bustadtype i perioden 2013-2035 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Bufellesskap Bustadblokk Rekkehus Tomannsbustad Einebustad 0 Figur 2: Framskriving av det samla bustadbehovet i Hordaland fordelt på bustadtype. Framskrivinga for bustadtype (figur 2) føreset at dagens samansetting av og preferansar for bustadmassen er halde konstant, sjølv om dette har vore i endring historisk, og må endre seg i framtida. Det vil seie at halvparten av bustadene vil vere einebustader, 22 % vil vere i bustadblokker, 16 % vil vere tomannsbustader, 8 % rekkehus og 4 % bufellesskap. I så fall vil det vere behov for 38 000 fleire einebustader (1 727 per år), 15 300 fleire blokkeiningar (697 per år), 11 500 tomannsbustader (525 per år), 5 200 fleire rekkehus (230 per år), og 2 800 einingar i bufellesskap (127 per år). Kommentar Framskrivinga av bustadbehovet i Hordaland syner eit stort behov for einebustader, noko som ikkje er i tråd med ei målsetting om auka fortetting. På denne måten synleggjer ein konsekvensane av å oppretthalde eit utbyggingsmønster som vi har i dag. Prognoser kan dermed underbyggje behovet for trendskifter i planlegginga, og med krav til fortetting blir framskrivinga «feil» (den vil ikkje bli faktum): Ein kan ikkje vente seg at halvparten av nybygde bustader er einebustader. I staden må ein større del av denne bustadmassen bli erstatta av meir konsentrerte bustadformer, fortrinnsvis bustadblokker og rekkehus. Figur 1 viste oss at behovet er størst for bustader for einslege og par utan born. Dette utgjer 63 % av det venta behovet på 74 000 bustader, og her ligg eit sterkt fortettingspotensiale. Sjå figur 6 for fordeling av bustadtyper etter bebuarane sin alder. 6
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 Framtidig bustadkonsum etter alder og kjønn 300 000 Framtidig bustadkonsum etter aldersgrupper i perioden 2013-2035 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 75-99 år 60-74 år 40-59 år 25-39 år 15-24 år 0-14 år 0 Figur 3: Prognose for det samla bustadkonsumet innanfor ulike aldersgrupper i fylket. Kjelde: eigne prognosar generert i PANDA. Figur 3 viser venta bruk av bustadmasse frå 2013 til 2035 etter alder, rekna om til tal bustader (bustadkonsum). Bustadkonsum skil seg litt frå bustadbehov ved at det blir rekna ut kor stor del av den samla bustadmassen som vil bli brukt (konsumert) av innbyggjarane fordelt på alder og kjønn. Det samla konsumet vil vere likt det samla bustadbehovet i figur 1 og 2, men inndelinga i aldersgrupper i figur 3 er basert på aldersgruppene sin del av bustadmassen, og ikkje gjensidig utelukkande kategoriar som i figur 1 og 2. Ettersom vi blir fleire hordalendingar i alle aldersgrupper, blir det òg auka konsum av bustader for alle aldersgrupper. Prosentveksten i bustadkonsumet er venta å vere størst for dei over 75 år (+ 85 %), deretter for aldersgruppene 60-74 år (43 %), 25-39 (33 %), 0-14 (29 %), 40-59 (29 %) og 15-24 (16 %). I absolutte tal er veksten venta å vere størst for aldersgruppa 25-39 år (tilsvarande 15 100 bustader), deretter 75-99 år (18 100), 60-74 år (15 600), 40-59 år (14 900), 0-14 år (6 200) og 15-24 år (3 800). Kommentar Berre dei som bur aleine har behov for ein heil bustad. Dei som ikkje bur aleine har behov for sin del av bustaden. I modellkjøringa er til dømes ingen under 15 år venta å bu aleine, mens over halvparten av kvinnene over 80 år er venta å bu aleine. Born bur som nemnt ikkje aleine. Fordi til dømes 82 % av 0-14-åringar er venta å bu blant par med born og 13 % blant mor/far med born, og kvar av dei er venta å utgjere 23 % av par-med-born-hushald og 38 % av mor/far-med-bornhushald, og dermed i snitt litt under ¼ av ein bustad, vil den reelle bustadmassen som trengs for å busette framtidige hushald med 0-14-åringar vere rundt 25 000 bustader. Desse bustadene vil òg huse ein del 15-24-åringar, 25-39- åringar, 40-59-åringar, osv. Det auka bustadarealet som born mellom 0 og 14 år brukar, vil derimot svare til 6 200 heile bustader. 7
95-99 år 90-94 år 85-89 år 80-84 år 75-79 år 70-74 år 65-69 år 60-64 år 55-59 år 50-54 år 45-49 år 40-44 år 35-39 år 30-34 år 25-29 år 20-24 år 15-19 år 10-14 år 5-9 år Bustadskonsum i 2013 og 2035 etter kjønn og alder Mann 2013 Kvinne 2013 Mann 2035 Kvinne 2035 0-4 år 15 000 10 000 5 000 0 5 000 10 000 15 000 Figur 4: Historisk statistikk og prognose for bustadkonsumet i Hordaland fordelt på aldersgrupper og kjønn. Kjelde: eigne prognosar generert i PANDA. Figur 4 viser bustadkonsum i 2013 og 2035 etter kjønn og alder. Kommentar I reelle tal er det venta vekst i tal innbyggjarar for begge kjønn og alle aldrar. I relative tal (ikkje vist i figuren), vil det vere redusert bustadkonsum blant dei mellom 15 og 24, og ganske likt for alle andre aldrar opp til 69 år. For dei over 70 og da spesielt for dei mellom 70 og 85, vil desse aldersgruppene sin del av bustadmassen auke. Endringane i fordelinga av hushaldtypar i figur 1 (spesielt auken i delen aleinebuande), er resultat av denne aldersforskyvinga. 8
2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 12 % Årleg endring i bustadkonsum etter alder i perioden 2014-2035 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 75-99 år 60-74 år 40-59 år 25-39 år 15-24 år 0-14 år Samla endring -2% Figur 5: Årleg framtidig vekst i bustadkonsumet innanfor ulike aldersgrupper. Kjelde: eigne prognosar i PANDA. Figur 5 viser årleg utvikling i bustadkonsumet frå 2014 til 2035 etter alder. Her er det viktig å merke seg at dei relative endringane er lagt oppå kvarandre for å gjere utviklingstrekka samanliknbare. Prosentane kan ikkje summerast: veksten er ikkje kumulativ, og må ikkje lesast som 8-10 % årleg vekst i bustadkonsumet. Den samla endringa er vist med den raude linja, og er den same som den samla endringa i bustadmasse. Denne veksten ligg på rundt 1,4 % per år. Kommentar Forskyvingane i konsumet (som kommentert under figur 4) er vist i figur 5. Auken i bustadkonsum frå år til år vil vere nokså konstant for aldersgruppa 40-59 år, og temmeleg konstant for aldersgruppa 0-14 år. Auken i konsum vil over tid gå ned blant 25-39-åringar, og først gå ned så auke att for 15-24-åringar og 60-74-åringar. Det vil dei neste åra vere bratt vekst i bustadkonsumet til dei over 75, deretter vil vekstraten gå ned att etter 2021, men framleis vere høg. 9
Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Bofellesskap Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Bofellesskap Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Bofellesskap Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Bofellesskap Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Bofellesskap Enebolig Tomannsbolig Rekkehus Boligblokk Bofellesskap 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Framtidig bustadkonsum etter aldersgrupper og bustadtypar for åra 2013 og 2035 2013 2035 0-14 år 15-24 år 25-39 år 40-59 år 60-74 år 75-99 år Figur 6: Framskriving av det samla bustadkonsumet i fylket innanfor ulike aldersgrupper og fordelt på bustadtype. Det er føresett i framskrivinga at bustadtypepreferansane i dag ikkje endrar seg i framtida. Kjelde: eigne prognosar generert i PANDA. Framskrivinga for konsum etter bustadtype føreset det same som for figur 2: at samansettinga av bustadmassen er halde konstant. Kommentar Framskrivinga er nyttig for å vise kven som er venta å bu i dei ulike bustadtypane om vi stoppar utviklinga i korleis bustadtypane er fordelt og kven som bur i dei. Vi ser at vaksne med utflytta born (aldersgruppa 60-74) og seniorar (75-99 år) er venta å sitte på ein vesentleg del av einebustadmassen om bustadtypepreferansane kan bli halde som i dag. Det kan vere mykje areal å spare om fleire av desse flytta til mindre bustader og a) frigjere einebustadene for større familiar som på sin side kan frigjere leilegheiter, samt b) redusere behovet for å byggje nye einebustader for yngre familiar. 10
Utvalde data på kommunenivå Tabell 1 viser venta fordeling av bustader etter hushaldtypar og bustadtyper i kommunane og regionane i Hordaland i 2013 og 2035. Dei to første kolonnane (under «Tal hushald») viser at det i 2035 er behov for 74 000 fleire bustader i Hordaland enn i 2013. 53 % av desse vil det vere behov for i Bergen. Om vi reknar den «sentrale» Bergensregionen som Bergen, Os, Osterøy, Meland, Radøy, Lindås, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden, vil det vere behov for at 84 % av dei nye bustadene i Hordaland (62 000) kjem i Bergen og dei bynære kommunane. Dette svarer til 2 800 bustader per år. Dei neste fire sett med kolonnar viser fordeling og venta fordeling etter hushaldtypar. Det er størst behov for bustader for einslege (32 000 fleire innan 2035). Dei siste fire sett med kolonnar viser korleis bustadmengda vil vere fordelt om vi opprettheld den bustadsamansettinga vi har i dag. Dette er ingen realistisk prognose, men viser kva som kan skje om hordalendingane i framtida får busette seg som i dag. I så fall vil det vere behov for 38 000 fleire einebustader enn i dag (+ 37 %). Det svarer til 1 700 nye einebustader kvart år framover. Vi går ikkje i detaljar på kommunenivå om denne tabellen. Fleire tal på kommunenivå er å finne øvst i menyen på venstresida på statistikk.ivest.no. 11
Tal hushald Einslege Par utan born, einslege foreldre med born Par med born og einfamiliehush. med vaksne born 12 Fleirfamiliehush. Einebustad Tomannsbustad og rekkehus Bustadblokk Bufellesskap og anna 2013 2035 2013 2035 2013 2035 2013 2035 2013 2035 2013 2035 2013 2035 2013 2035 2013 2035 Hordaland 202 812 276 610 79 821 111 616 53 663 75 541 62 045 79 790 7 279 9 660 101 546 139 774 48 675 65 422 43 761 59 092 8 829 12 323 Bergen 111 737 150 938 44 819 61 440 28 842 40 423 33 971 43 668 4 104 5 406 33 098 44 882 34 087 45 760 41 601 56 229 2 951 4 067 Sunnhordland 26 039 34 197 10 055 13 743 7 107 9 687 7 973 9 626 907 1 141 20 488 27 000 3 479 4 396 444 641 1 631 2 160 Etne 1 690 2 231 672 900 464 617 496 639 58 75 1 386 1 834 125 165 14 18 165 214 Sveio 2 097 3 291 792 1 288 573 885 663 1 015 69 103 1 787 2 793 152 247 158 250 Bømlo 4 600 5 834 1 766 2 337 1 227 1 650 1 446 1 650 162 196 3 869 4 938 527 644 204 251 Stord 7 755 11 049 2 950 4 398 2 061 3 119 2 463 3 149 282 382 5 441 7 801 1 638 2 246 363 546 314 456 Fitjar 1 257 1 700 483 685 343 487 391 476 40 52 1 101 1 483 66 81 90 137 Tysnes 1 222 1 451 501 601 363 419 319 385 40 47 1 002 1 182 41 50 180 220 Kvinnherad 5 603 5 998 2 189 2 482 1 588 1 786 1 631 1 532 195 198 4 323 4 666 888 900 29 28 364 403 Austevoll 1 815 2 643 702 1 052 488 724 564 780 61 88 1 579 2 303 42 63 38 49 156 229 Hardanger 9 933 11 052 4 063 4 661 2 818 3 205 2 732 2 845 316 342 6 770 7 690 2 094 2 188 461 463 605 711 Jondal 450 582 188 256 130 159 120 153 12 15 382 489 20 29 47 63 Odda 3 293 3 160 1 372 1 361 929 964 881 734 111 101 1 406 1 344 1 357 1 298 394 381 135 137 Ullensvang 1 408 1 608 564 647 406 477 391 433 46 52 1 200 1 375 78 86 3 3 126 145 Eidfjord 419 473 174 202 116 134 120 127 9 10 358 401 29 32 32 40 Ulvik 465 527 189 231 136 150 130 136 9 10 368 409 35 43 15 19 46 56 Granvin 379 382 155 166 113 108 103 100 7 7 337 338 29 30 14 14 Kvam 3 519 4 320 1 421 1 798 988 1 213 987 1 162 122 147 2 719 3 334 546 670 49 60 205 256 Voss 5 839 6 942 2 350 2 874 1 641 1 977 1 643 1 853 205 238 3 893 4 591 1 086 1 295 480 604 381 452 Bjørnefjorden 9 163 13 578 3 474 5 361 2 496 3 757 2 871 3 997 322 463 6 880 10 162 1 554 2 372 163 248 564 795 Fusa 1 557 1 727 609 720 447 514 451 442 50 51 1 321 1 476 76 81 6 6 153 163 Samnanger 1 011 1 113 403 481 289 326 288 274 31 32 802 894 105 110 19 20 84 90 Os 6 595 10 738 2 462 4 160 1 760 2 917 2 132 3 281 241 380 4 757 7 792 1 373 2 181 138 222 327 542 Vest 22 553 34 894 8 301 13 572 5 915 9 562 7 514 10 532 821 1 227 17 000 26 424 3 925 5 864 298 448 1 331 2 159 Sund 2 400 3 577 898 1 410 649 974 768 1 070 85 122 2 076 3 099 110 161 215 317 Fjell 8 432 13 232 3 069 5 132 2 174 3 644 2 875 3 987 313 469 6 335 9 930 1 420 2 169 46 72 631 1 060 Askøy 9 899 15 254 3 639 5 912 2 596 4 187 3 304 4 615 360 540 7 140 11 136 2 146 3 153 252 376 361 590 Øygarden 1 822 2 831 695 1 118 496 757 567 860 63 96 1 449 2 259 249 381 124 192 Osterfjorden 4 920 6 441 1 943 2 620 1 367 1 807 1 440 1 799 169 216 3 877 5 129 707 877 92 100 244 335 Vaksdal 1 752 1 791 723 748 493 528 477 457 59 58 1 224 1 254 377 383 80 83 70 72 Modalen 120 172 41 78 35 38 41 54 2 3 101 142 14 23 5 7 Osterøy 3 048 4 478 1 179 1 794 839 1 241 922 1 288 108 155 2 552 3 733 316 471 12 17 169 256 Nordhordland 12 628 18 568 4 816 7 345 3 477 5 123 3 901 5 470 435 627 9 540 13 896 1 743 2 670 222 359 1 122 1 644 Meland 2 756 5 090 1 016 1 944 722 1 326 920 1 642 98 178 2 056 3 770 453 853 91 171 155 296 Radøy 1 929 2 253 750 932 533 664 579 583 67 73 1 604 1 889 167 182 159 182 Lindås 5 852 8 693 2 219 3 425 1 618 2 397 1 805 2 565 210 306 4 220 6 249 1 012 1 505 131 188 489 751 Austrheim 1 120 1 445 434 581 323 408 328 412 35 43 827 1 058 47 62 245 325 Fedje 256 242 101 97 77 79 74 61 4 4 223 212 13 11 20 19 Masfjorden 715 845 296 366 204 249 195 207 21 23 610 718 51 57 54 71 Tabell 1 viser utvalde tal for kommunar og regionar i Hordaland. Kjelde: eigen prognose via PANDA.
Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalands samfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelse tenester og kollektivtransport til inn byggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdi skaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen. Regionalavdelinga Analyse, utgreiing og dokumentasjon Agnes Mowinckels gate 5 Postboks 7900 5020 Bergen Telefon: 55 23 92 82 e-post: aud@hfk.no www.hordaland.no Februar 2015