Kontaktledning Side: 1 av 6



Like dokumenter
Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:

KONTAKTLEDNINGSANLEGG

Jernbaneverket KONTAKTLEDNING Kap.: 4 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Matematisk modellering av strømavtager og kontaktledning. Jeanette M. Sølvberg UniK - Universitetsstudiene på Kjeller

ROGER 1000 Målevogn. Innføring i Jernbaneteknikk rev /tva. 1 av 39

1 MINSTE TVERRSNITT VED JERNBANEVERKET

Rev.: 9 Kontaktledningssystemer Side: 1 av 11

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 4 Hovedkontoret Elkraft Utgitt:

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

KONTROLL AV MINSTE TVERRSNITT...

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 4 Hovedkontoret Elkraft Utgitt:

Generelle tekniske krav

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 6 Banedivisjonen Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 6 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt:

KONTAKTLEDNINGSANLEGG KONTAKTLEDNINGSSYSTEM. DELTALEDNING - 13

HENSIKT OG OMFANG...2

Jernbaneverket JBBM Hastighetssetting på Jernbaneverkets strekninger ved hastighet over plusshastighet

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

NEK EN 50119:2013. Norsk oversettelse av EN 50119:2009 som en del av NEK 900. Lansering 22. mai Bjørn Ivar Olsen - JBV Teknolog Elkraft

KONTAKTLEDNINGSANLEGG

HENSIKT OG OMFANG...2

Rev.: 6 Mekaniske konstruksjoner Side: 1 av 6

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

KL- ANLEGG HØYSPENNING. VED ROY KJÆRNET FAGLÆRER KL HØYSPENNING.

Jernbaneverket.217$.7/('1,1* Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

KONTAKTLEDNINGSANLEGG

Reguleringsplan Ilseng

STØYVURDERING. Boliger Arnebekktunet Øvre Eiker Kommune

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 9 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Hovedkontoret Infrastruktur Utgitt:

STØYVURDERING. Boliger Langset Eidsvoll Kommune Støyvurdering. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 3 Infrastruktur Infrastruktur Utgitt:

STØYVURDERING. Jessheim Park - Ullensaker Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 4 Banedivisjonen Regler for bygging Utgitt:

STØYVURDERING. Trolldalen boligfelt - Herøy Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Rev.: 7 Konstruksjoner Side: 1 av 10

KONTAKTLEDNINGSANLEGG KONTAKTLEDNINGSSYSTEM DOBBEL KONTAKTTRÅD GENERELL BESKRIVELSE FOR PROSJEKTERING OG BYGGING

Presentasjon av høringsforslaget prns Karin Norén-Cosgriff, Norges Geotekniske Institutt Leder for komiteen

STØYVURDERING. Boliger Mælengtunet Alvdal Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Boliger Gotebakken Ulstein Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: Rev.:

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning

Rev.: 8 Seksjonering Side: 1 av 12

STØYVURDERING. Boliger Midtmoen, Vinstra Nord-Fron Kommune

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 7 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:

D E TAL J R E G U L E RI N G S P L AN F O R E VE N RØ D VE I E N 2

MÅLEVOGNER I BANE NOR

Rev.: 4 Skinner Side: 1 av 7

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Innholdsfortegnelse. Reguleringsplan for kryssingsspor på Ygre stasjon i Voss kommune. Jernbeneverket. Vurdering av støy fra tog

M U L T I C O N S U L T

Områdereguleringsplan for Vestby sentrum

1 HENSIKT OG OMFANG BYGGING AV KONTAKTLEDNINGSSYSTEM BYGGEPROSESS OPPLÆRING... 5

Sammenligning av ny og gammel NS8141. Karin Norén-Cosgriff, NGI Simon Rothschild, NGI (sommerstudent)

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

BALLASTMATTER MOT STRUKTURLYD...

BLOCK WATNE AS. Ødegård park Trafikkstøyberegninger

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

HENSIKT OG OMFANG...2

STØYVURDERING. Drognesjordet, delfelt BK13 - Årnes Kommune

STØYVURDERING. Boligfelt Borgen B1- Ullensaker Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 6 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt:

Kap.: 15. Utgitt: Rev.: 4 Isolatorer Side: 1 av 9

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Konstruksjoner Side: 1 av 10

STØYVURDERING. Trysil-Knut - Trysil Eidsvoll Kommune Støyvurdering. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Dok.nr.: JD 540 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

KONTAKTLEDNINGSANLEGG

STØYVURDERING. Ervika barnehage - Bjugn Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I JERNBANETEKNIKK

Block Watne AS. Holstad (B12), Maura Felt B1-B4. Støy

HENSIKT OG OMFANG...2

Rev.: 1 Energiforsyning Side: 1 av 6

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft ved Fredheim

INNHOLD. Side 2 av 8. Rapport : R02

HENSIKT OG OMFANG...2

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

STØYVURDERING. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVn

Strømmåling i med RDCP 600 i perioden

FEIL / SKADE PÅ JERNBANEVERKETS KONTAKTLEDNINGSANLEGG

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg

ÅROSSANDEN 5 OG 7, SØGNE Vurdering av støy fra veitrafikk

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Markensplassen - Kongsvinger Kommune

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV

HENSIKT OG OMFANG...2

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Boligfelt Borgen B4 - Ullensaker Kommune

STØYVURDERING. Boliger Kvilavegen 18 Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Rev.: 2 Energiforsyning Side: 1 av 6

AKTIVITET. Baneberegninger modellraketter. Elevaktivitet. Utviklet av trinn

STØYVURDERING. Boligfelt Leirviken Park Lillehammer Kommune

SYSTEMBESKRIVELSE STRØMSKINNE SOM KONTAKTLEDNING DRIFT-/VEDLIKEHOLDSDOKUMENT

Transkript:

Kontaktledning Side: 1 av 6 1 OMFANG... 2 2 MIDDELKRAFT... 3 3 STANDARDAVVIK... 4 4 KRAV TIL KREFTER VED MÅLING... 5 4.1 Eksempel på å finne verdiene for krav til krefter... 6

Kontaktledning Side: 2 av 6 1 OMFANG Dette vedlegget gir krav til krefter mellom strømavtaker og kontakttråd basert på statistiske beregninger og bruk av målevogn eller annet måleutrustet materiell. Det settes krav til middelkraft og standardavvik som funksjon av toghastighet. I tillegg gjelder også kravene for lave og høye krefter gitt i kap. 5. Kravene er satt ut i fra hensyn til slitasje, levetid og kvalitet på strømavtakingen.

Kontaktledning Side: 3 av 6 2 MIDDELKRAFT Kravene til middelkraft (F mid ) er vist i figur 5.d.1. De forskjellige kurvene er laget ut i fra følgende formler, v = hastighet [km/h]: Maksimum: F mid = 0,000586 * v 2 + 70 N for 0 v 160 F mid = 0,00097 * v 2 + 60,2 N for 160 < v 250 Minimum: F mid = 0,00096 * v 2 + 50 N for 0 v 250 Anbefalt: F mid = 0,00104 * v 2 + 55 N for 0 v 250 Grenseverdier for middelkraft. 130,0 120,0 110,0 100,0 Middelkraft, F mid (N) 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0 180,0 200,0 220,0 240,0 260,0 JBV (maksimal) JBV (anbefalt) JBV (minimum) Figur 5.d.1 Middelkraft som funksjon av togfremføringshastighet. Strømavtaker som benyttes til måling av krefter mellom strømavtaker og kontakttråd skal ha en aerodynamisk utballansering som gjør at middelkraften ved en gitt hastighet er innenfor kravene gitt i figur 5.d.1. Ved aerodynamisk utballansering måles den totale opptrykkskraften (statisk + dynamisk) til strømavtakeren som funksjon av togfremføringshastigheten. Videre skal målingene utføres i tilnærmet kontakttrådhøyde men uten at slepekullene berører kontakttråden.

Kontaktledning Side: 4 av 6 3 STANDARDAVVIK Standardavviket (S) for en gitt hastighet bør være inntil 20% av den maksimale middelkraften som gjelder for den samme hastigheten. Grenser for maksimalverdier på standardavviket er vist i figur 5.d.2 og bør følges. Eksempel: Største standardavvik for en hastighet på 120 km/h vil være 15,7 N. Største standardavvik for krefter mellom strømavtaker og kontakttråd som funksjon av hastighet. 26,0 24,0 22,0 Største standardavvik, S (N) 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0 180,0 200,0 220,0 240,0 260,0 Figur 5.d.2 Største standardavvik som funksjon av togfremføringshastighet. Generelt sett vil størrelsen på standardavviket være et mål på hvor godt kontaktledningsanlegget er. Stort standardavvik kommer av et stort antall lave/høye krefter. Dersom standardavviket for en gitt middelkraft er for stort skal det gjøres en vurdering av årsakene til dette. Dersom standardavviket er større enn kravet, vil dette gi større belastning og slitasje på anlegget samtidig som en økning av krefter mellom strømavtaker og kontakttråd også gir økt risiko for mekaniske anslag og nedrivning av kontaktledningsanlegget. Dette skal da vurderes opp mot trafikkbelastning og forventet levetid. Standardavviket skal også vurderes opp mot kravene gitt i punkt 4.

Kontaktledning Side: 5 av 6 4 KRAV TIL KREFTER VED MÅLING Det stilles følgende krav ved vurdering av utførte målinger av krefter mellom strømavtaker og kontakttråd: Høye krefter i henhold til kap. 5. Lave krefter i henhold til kap. 5. Middelkraft (F mid ) i henhold til figur 5.d.1. Standardavvik (S) i henhold til figur 5.d.2. I forhold til middelkraft og standardavvik stilles det i tillegg følgende krav som bør følges: 68,3 % av alle målte verdier skal ligge mellom (F mid + S) og (F mid S). 95,5 % av alle målte verdier skal ligge mellom (F mid + 2*S) og (F mid 2*S). 99,7 % av alle målte verdier skal ligge mellom (F mid + 3*S) og (F mid 3*S). Figur 5.d.3 viser verdiene for (F mid + 3*S) og (F mid 3*S) med utgangspunkt i middelkraftverdier fra figur 5.d.1. Grenseverdier for middelkraft pluss/minus 3 ganger standardavvik. 200,0 180,0 160,0 Fmid + 3S og Fmid - 3S, (N) 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 160,0 180,0 200,0 220,0 240,0 260,0 Middelkraft + 3*S Middelkraft - 3*S Figur 5.d.3 Grenseverdier for middelkraft 3 * standardavvik som funksjon av hastighet.

Kontaktledning Side: 6 av 6 Den maksimale kraften som kan oppstå, skal ikke overskride 1,8 ganger maksimum middelkraft. Maksimal kraft som fuksjon av hastighet Maksimal kraft (N) 240 220 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 220 240 260 280 Figur 5.d.4 Grenseverdier for maksimal kraft som funksjon av hastighet. 4.1 Eksempel på å finne verdiene for krav til krefter. Det er målt i 160 km/h og middelkraften og standardavviket er funnet til å være henholdsvis 80 og 16 N. I henhold til fig. 5.d.1 er maksimal middelkraft for 160 km/h 85 N og i henhold til figur 5.d.2 er maksimalt standardavvik for 160 km/h 17 N. Både middelkraft og standardavvik er her innenfor kravene. Ved å benytte verdiene for middelkraft og standardavvik finnes de øvrige grensene: 68,3 % av alle målte verdier skal ligge mellom 96 N (F mid + S) og 64 N (F mid S). 95,5 % av alle målte verdier skal ligge mellom 112 N (F mid + 2*S) og 48 N (F mid 2*S). 99,7 % av alle målte verdier skal ligge mellom 128 N (F mid + 3*S) og 32 N (F mid 3*S).