Dag W. Aksnes Norsk forskning målt ved publisering og sitering
Noen vurderinger av kvaliteten til norsk forskning Benner &Öquist (2013) The international visibility of Norwegian universities is limited, and only a small share of Norwegian scholars operate at the forefront of their respective areas. The renewal of Norwegian scholars has been strong over the last decades due to the expansion of the research system, but with limited impact. This collectively portrays a research system of good average quality but with limited impact on the frontiers of knowledge. Produktivitetskommisjonen (2016) Kvaliteten i norsk forskning har økt de senere år, men vi er fortsatt ikke blant de beste Norge har ingen universiteter blant de beste i Europa, i henhold til Leiden-rangeringen Karakteristikken av Norge som en middels god forskningsnasjon avspeiles i resultatene i fagevalueringer i regi av Norges forskningsråd Siteringsdataene og fagevalueringene viser likevel at kvaliteten på norsk forskning har økt betraktelig de siste 10 20 årene. 2
3
Siteringsindikatorer Vitenskapelige artikler inneholder referanser til tidligere vitenskapelig litteratur Referansene viser hvilke begreper, metoder, teorier, empiriske funn etc. som den aktuelle publikasjonen er basert på og som den posisjoneres i forhold til Thomson Reuters (og Scopus) registrerer systematisk alle referansene i den indekserte litteraturen gjør det mulig å beregne hvor mange ganger en artikkel har blitt sitert i den påfølgende vitenskapelige litteraturen Basert på dette kan det lages siteringsanalyser på aggregerte nivåer Antagelse: artikler blir mer eller mindre sitert ut fra hvor stor eller liten innflytelse de får på den videre forskning Ut fra dette blir siteringer benyttet som indikator på vitenskapelig innflytelse (impakt, ett kvalitetsaspekt) 4
To høyt siterte forskere 5
6
Akkumulert siteringstall: 5370 Akkumulert siteringstall: 306 890 7
Siteringsindikatorer feilkilder og begrensninger En rekke grunner til at en spesifikk artikkel siteres Dekningsgrad til databasen Selvsiteringer «Matteus-prinsippet» Tidsvindu: tar tid før artikler siteres Siteringer har begrensninger som mål på vitenskapelig innflytelse 8
Siteringsindikatorer Nødvendig å normalisere Store fagfeltforskjeller Siteringstall avhenger av publiseringsår Antall siteringer 2005-2010 publikasjoner 140000 130000 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 NiH UiO UiB HiB Antall siteringer 9
Relativ siteringsindeks for utvalgte land (land med mer enn 8000 artikler i 2014) for perioden 2010-2013 Sveits Nederland Danmark Singapore Belgia Sverige Storbritannia Østerrike Norge Finland Irland USA Australia Tyskland Canada Frankrike New-Zealand Israel Italia Spania Portugal Hellas Saudi-Arabia Sør-Afrika Tsjekkia Kina Sør-Korea Taiwan Argentina Japan Mexico Malaysia Polen Iran Egypt India Brasil Tyrkia Russland 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 10
Relativ siteringsindeks Relativ siteringsindeks for fire nordiske land i perioden 1981-2014 170 165 160 155 150 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 Danmark Finland Norge Sverige Verdensgjennomsnitt 11
Relativ siteringsindeks Relativ siteringsindeks for norsk forskning per sektor og institusjon 2010-2013 155 150 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 Siteringsindeks Verdensgjennomsnitt Nasjonalt gjennomsnitt 95 90 85 80 12
Høyt siterte artikler Generelt er siteringsfrekvensen til vitenskapelige artikler svært skjevfordelt. De fleste blir lite sitert eller ikke sitert i det hele tatt, mens noen få oppnår et ekstremt høyt antall siteringer. Dette er tydelig eksemplifisert også i den norske vitenskapelige publiseringen. Om lag en fjerdedel av de norske artiklene publisert i 2011 har aldri blitt sitert eller bare har blitt sitert en eller to ganger 4 prosent av artiklene har vært sitert mer enn 50 ganger i løpet av fem år etter publisering. Lignende distribusjonsmønstre kan finnes for alle land. 13
Høyt siterte artikler I løpet av det siste tiåret har det vært en økende interesse for å bruke høyt siterte artikler som indikator i forskningspolitisk sammenheng. En årsak til dette er oppmerksomheten mot toppforskning eller scientific excellence internasjonalt. I denne sammenheng er høyt siterte artikler en relevant indikator For å analysere hvordan Norge scorer på denne siteringsindikatorer, har vi identifisert artikler fra norske forskere som er blant de 1 prosent og 10 prosent mest siterte artiklene innenfor sine fagfelt 14
Topp 1% og topp 10% siteringsindeks for Norge, 1981-2014 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 Topp 1%-indeks Topp 10%-indeks Verdensgjennomsnitt 15
Andel norske topp 1 % siterte artikler per institusjon/sektor* og andel av alle norske artikler, 2010-2013 22% 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Andel av norske topp 1 % siterte artikler Andel av alle norske artikler 16
Hva kan forklare Norges fremgang? Komplekst tema Metodologiske forhold Utvidelse av tidsskriftsdekningen til databasen. Mange av de nye tidsskriftene som er kommet til er lite siterte. Nasjoner som publiserer mye i disse får en reduksjon i den gjennomsnittlige siteringshyppigheten, mens nasjoner som publiserer lite i de nye tidsskriftene får trukket opp sin verdi som følge av at verdensgjennomsnittet påvirkes av utvidelsen av databasen med lite siterte tidsskrifter. Kvalitetsforbedringer En rekke ulike faktorer kan ha bidratt Vil bl.a. studeres i prosjekter knyttet til NIFUs nyopprettede senter: Centre for Research Quality and Policy Impact Studies (R-Quest) 17
Relativ siteringsindeks Andel av artiklene med internasjonalt samarbeid Relativ siteringsindeks for de norske artiklene med og uten internasjonalt samarbeid, 1981-2013. 180 60% 170 160 50% 150 140 40% 130 120 30% 110 100 20% 90 80 10% 70 60 0% Artikler med internasjonalt samarbeid Verdensgjennomsnitt Artikler uten internasjonalt samarbeid Andel av artiklene med internasjonalt samarbeid 18
Illustrasjon av Norges geografiske samarbeidsprofil. Andel av alle norske artikler med samarbeid per land, 2014-2015 19
Relativ siteringsindeks Antall artikler Relativ siteringsindeks* for de norske artiklene med internasjonalt samarbeid per land, 2010-2013. 240 220 200 180 Siteringsindeks Antall artikler 7000 6000 5000 160 4000 140 3000 120 100 80 2000 1000 60 0 *) Siteringsindeksen er basert på fraksjonaliserte artikkeltall og vektet etter de ulike landenes relative bidrag til artiklene 20
www.nifu.no