Open Access noen aspekter

Like dokumenter
Har vi råd til å betale for å publisere - har vi råd til å la være?

Publiseringsfondet ved UiT - erfaringer og tanker. Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø

Publisering fra papir til OA. Forskerforbundets juleseminar ved UiA Guri E. Hanem, NTNU

Budsjettpost for åpen publisering

Publiseringsfondet ved Universitetet i Tromsø hva og hvordan?

Åpen tilgang og deling av kunnskap:

Forhandlinger med forlag med mål om åpen tilgang. Digitaliseringskonferansen 5. juni 2019 Nina Karlstrøm, Seksjonssjef Lisensavtaler og åpen tilgang

Åpen eller lukket publisering hvordan velge tidsskrift

Økt tilgang til forskningsresultater ved Universitetet i Bergen oppfølging av Universitetsstyrets vedtak

Norske tidsskrifter i endring Omlegging av norske tidsskrift til OA? - Utkast til en konsortiebasert model

Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet?

Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.

Open Access hva er det, og hvorfor?

NMBUs arbeid med Open Science. Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater?

UB-allmøte mandag 29. april 2019: OA-avtaler og forhandlinger

Forskning som kollektivt gode. Open Access-politikk i Norge og Europa

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering

Universitetsbiblioteket

Plan S: Revidert veileder for implementering mai 2019

Retningslinjer for tildeling av støtte fra UiBs budsjettpost for åpen publisering

Åpen tilgang til vitenskapelig publisering

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014

NORA og Open Access Noen internasjonale perspektiver. Det 72. norske bibliotekmøte Hamar, 18. mars 2010

1. Innledning. 2. Bruk. Universitetsbiblioteket i Bergen Digitale systemer og tjenester

Publiseringsfond: Hva er godt, og hva er galt med dem? Publiseringsfondet ved UiT Norges arktiske universitet

Budsjettpost for åpen publisering ved UiB

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter

UiO: Open Access - status

Om egenarkivering Open Access ved UiT og oppfølging av Forskningsrådets krav

Hvordan påvirker åpen tilgang siteringer?

Sampublisering Helsefak og UNN

NOTAT: Etablering av en budsjettpost for åpen publisering ved Universitetet i Bergen

Kunnskapsdepartementet august 2017 nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler

Krav om egenarkivering Publiseringsfond. Arkiver artikkelen* din og gjør den åpen

Åpen tilgang, digitalisering og delingsøkonomiens utfordringer

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status

Om NVI-rapportering. Marit Henningsen Rapporteringsworkshop for superbrukere, Gardermoen, 7. februar 2014

Norsk medietidsskrift fra papir og abonnement til digitalt open access

Trenger UH-sektoren en politikk på Open Access?

Cristin og Nora og Brage = sant

Nasjonale retningslinjer: Åpen tilgang til forskning - et krav for finansiering? Oddrun Samdal Viserektor for utdanning

Hva er Open Access? Open Access-initiativer

Open Access et tilbakeblikk og en status. Og en fremtid? Foredrag OA-seminar NMBU 16. oktober 2014

Aktuelle perspektiver på Open access

Rapportering og videre arbeid. Grete Christina Lingjærde Fung. daglig leder Cristin

Publiseringsstatistikk for Universitetet i Sørøst-Norge

Ingerid Arbo, forskningskoordinator og forsker St. Olavs hospital / forsker NTNU CRIStin superbruker St. Olavs hospital

Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap

Fakultet for helse- og sosialvitenskap (HS)

CRIStin og ORCID. KORG-dagene Lars Wenaas, Nina Karlstrøm CRIStin Kontakt: Mai 2016

Åpen publisering, Plan S og forlagsforhandlingene

Handelshøyskolen (HH)

NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks

Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering

Fagfeltnøytralitet. Om endringen av publiseringsindikatoren fra og med budsjettene for 2017

Fakultet for helse- og sosialvitenskap

Handelshøyskolen. Vedlegg 1. Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering Høgskolen i Sørøst-Norge Biblioteket

Nasjonal innspillsrunde til veileder for Plan S

Evaluering av forsøksordning med budsjettpost for åpen publisering ved UiB

Høring: Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater

Årets NVI-rapportering: frister og rapporteringsinstruksen. Oppstartsseminar for NVI-rapportering Agnethe Sidselrud Nestleder

Open Access i Norge. Det 72. norske bibliotekmøte Hamar, 18. mars 2010

Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU)

Open Access ved UMB. Forslag til vedtak

Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag

HØRING: Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater

Budsjettpost for åpen publisering ved Universitetet i Bergen: Evalueringsrapport 2013

Open Access tar endelig av

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2017

Hvordan kan bibliotek støtte open access?

Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM)

Nordic Open Access Scholarly Publishing

Hvordan gjøre din forskning fritt tilgjengelig åpne arkiver og open access-tidsskrifter

En spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler. Liv Inger Lamøy en masteroppgave

Rapporteringsinstruks for 2015-publikasjoner frister, presiseringer og endringer

Universitetet i Oslo

Bruk data fra Excel-filen Data til undervisning i bibliometri HiOA 2017.

Rapportering av 2017-publikasjoner til Norsk vitenskapsindeks (NVI) i Cristin

Når det regner på forskeren, drypper det på UB Forskerstøtte og kompetanseheving gjennom utvikling av et arkiv for åpne forskningsdata

Pilot regionalt konsortium

Rutinebeskrivelse for superbruker og leder ved enhet

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2018

Cristin, NVI, NORA og Open Access

OA-dagen - Munin, Tromsø 24/

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater

Nye publiseringstall. Susanne Mikki, UB

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?

Strategi Forskning som synes

Deres ref Vår ref Dato

Innspill fra UiT Norges arktiske universitet til høring: Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater

Kvalitetskontroll av tidsskrifter i kanalregisteret

Åpen tilgang til forskningsresultater Plan S som virkemiddel

Vitenskapelig publisering UiB. Hovedtall

Sherpa og Prosjekt Norsk RoMEO Fyll arkivene Oslo, 27. september 2010

Katrine Weisteen Bjerde (Daglig leder) Anne Lise Fimreite Knut Kalgraff Skjåk Gudleik Grimstad (observatør fra vertsinstitusjonen)

Sámi dieđalaš áigečála. - samisk vitenskapelig tidsskrift. Solveig Joks. Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo

Transkript:

Open Access noen aspekter Forskningsrådets rundebordskonferanse om OA, Oslo 30.03.2016 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver og -forsker Universitetsbiblioteket UiT Norges arktiske universitet

Har vi råd til en overgang? - Fra abonnement til artikkelbetaling I utgangspunktet er all publisering allerede finansiert Overgang til OA skal ikke endre kostnadsbildet vesentlig Ergo har vitenskapen fortsatt råd til å finansiere publiseringen også innenfor en APC-basert modell Men kostnadsfordelingen mellom institusjonene kan endre seg Ikke noe en-til-en-forhold mellom bruk av litteratur og produksjon av ny litteratur Abonnementsmodellen gir gode muligheter for super-profitt for utgiverne Tidsskriftene er komplementære goder Monopolistisk konkurranse Prisdiskriminering APC-modellen gir muligheter for priskonkurranse Tidsskriftene er alternative goder 10.03.2016 2

Berlin 12 Max Planck Digital Library har presentert en analyse på land-nivå Konklusjonen er at på land-nivå vil Norge (og alle [?] andre) tjene på en overgang Bruker informasjon om korresponderende forfatters tilhørighet for å fordele artikler på land/sektorer/institusjoner Korresponderende forfatter bærer hele kostnaden for en artikkel Man kan ikke telle artikler lokalt Artikler vil da bli talt flere ganger, en gang per involvert institusjon MPDL anslår at Norge må betale for i overkant av 60 % av de norske artiklene (2013: 61 %) 10.03.2016 3

Norske tall Basert på CRIStin-data Bruker artikkelandeler som uttrykk for sannsynligheten for at en institusjon må betale for en gitt artikkel Institusjonens forventede antall artikler som må betales for er da lik summen av artikkelandeler gir høyere andel artikler (ca. 5 prosentpoeng) som må betales for av en norsk institusjon (2013: 67 %; 2014: 65 %) UH-sektoren må betale høyest andel av sine artikler, 56 % mot helse 38 % og instituttsektor 46 % 10.03.2016 4

Hva vil en flip-over koste? Sum artikkelandeler for alle institusjoner 10 800 (2014) Relativt konstant 2012 2014 Hva koster en artikkel? Kortsiktig anslag 30 000 per artikkel 324 mill kr for hele den norske produksjonen Langsiktig anslag 20 000 per artikkel 216 mill kr for alt Avhengig av troverdigheten til kostnadsanslagene UK-tall for 2014: median-kostnad på GBP 1502 (NOK 18 500) Stort innslag av hybrid Veldig store forskjeller mellom rene OA-utgivere, OA-tidsskrifter hos generelle utgivere og OA i abonnementstidsskrifter (hybrid) De siste nesten dobbelt så dyre som de første 10.03.2016 5

En flip-over vil starte med offsetting deals, dvs. Enkeltavtaler om konvertering av abonnementsmidler til arktikkelbetaling Hybrid-modellen til hybrid-pris Men etter hvert vil tidsskriftene måtte bli OA, om offsetting griper om seg I et OA-marked er det rom for nye aktører Store kostnadsforskjeller Men first mover disadvantage Vil få økte utgifter Langt rimeligere med offsetting enn ren individuell bruk av hybrid Men offsetting er en avtale hvor utgiver vil sørge for fortjeneste Vesentlig lavere utgifter oppnås først når andre også tar i bruk offsetting/flip-over «Big deals» vil bli borte Prisdiskriminering vil bli vanskeliggjort 10.03.2016 6

Et regnestykke for en flip-over For UH-sektoren, har ikke kostnadstall for de andre sektorene Dekker 97 % av artikkelproduksjonen i UH-sektoren, 70 % av den totale norske produksjonen I tillegg kommer andre innsparinger på anslagsvis 20 mill. kr. på lang sikt. 10.03.2016 7

Hva med resten? Har ikke kostnadstall for abonnement mv. Men gode tall for publisering, slik at APC-kostnader kan beregnes Langtidskostnaden er lavere enn innsparingene i UH-sektoren. Og det finnes også innsparingsmuligheter i disse to sektorene På lang sikt er en overgang lønnsom for de tre sektorene under ett 10.03.2016 8

I sum Lønnsomt, men ikke mye, for UH-sektoren på kort sikt Svært lønnsomt på lang sikt for UH-sektoren Også lønnsomt for alle sektorer under ett på lang sikt Store forskjeller mellom institusjonene Mange kommer dårligere ut i kalkylen på kort sikt Få kommer dårlig ut på lang sikt De som gjør det er kjennetegnet ved relativt lave abonnementskostnader per publisert artikkel Effektivitet eller sulteforing? 10.03.2016 9

Men er det det avgjørende regnestykket? Regnestykkene viser interne kostnader i UH-/forskningssektorene Houghton-rapportene viser at en vesentlig effekt av OA er at avkastningen av forskningen som investering for samfunnet, blir vesentlig høyere Forskningsresultater tas i bruk raskere og bredere En overgang lønnsom for samfunnet selv om alle institusjoner kom negativt ut i regnestykket Forskningen blir mer effektiv ved bedre tilgang til publikasjoner De ideelle begrunnelser for OA ivaretas Solidaritet med fattigere land/institusjoner Demokratisering av vitenskapen og en bedre informert offentlig debatt 10.03.2016 10

Ta gjerne kontakt for mer informasjon! Jan Erik Frantsvåg (+47) 77 64 49 50 (+47) 995 06 207 jan.e.frantsvag@uit.no http://orcid.org/0000-0003-3413-8799 http://tinyurl.com/7oghndg