R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Mandag 3. mai tirsdag 4. mai 2010 Soria Moria Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Kjell Nordby Inger Sofie Samdal Vik Ingrid Os Øivind Irtun Ragnhild Vik Nils Erik Gilhus Ellen Beccer Brandvold (vikar for Guro Birkeland) Einar Skoglund (sekretær) Hege Gjessing Erik Solligård Arild Egge Maja-Lisa Løchen Cecilie Daae (observatør) Aud Nordal (observatør) Fra sekretariatet deltok også Nina Evjen og Marit Gustavsen. Sak 1/3/10 Referat fra møte 18. mars 2010 Referatet ble godkjent. Sak 2/3/10 Seminar om spesialistutdanningen for leger 4. 5. mai 2010 Seminaret gjennomføres som planlagt. Sak 3/3/10 Nybyrjarstillingar for legar praktisk og pedagogisk oppfølging av nyutdanna leger Spesialitetsrådet vedtok å avgi slik uttalelse til sentralstyret: Spesialitetsrådet har mottatt rapport fra Helsedirektoratet: Nybyrjarstilling for legar. Praktisk og pedagogisk oppfølging av nyutdanna legar Spesialitetsrådet vil uttale seg om forhold som kan ha betydning for spesialistutdanningen i bred betydning. Det foreslås at Turnustjenesten avvikles og erstattes med
nybegynnerstillinger. Tjenesten i disse vil være obligatorisk av 2 års varighet med ett år hver fordelt på sykehusavdelinger og i uselektert allmennpraksis. Det foreslås at tjenesten skal telle i senere spesialistutdanningsløp. Tjenesten i sykehus skal kunne gjøres ved indremedisinsk, kirurgisk, pediatrisk, revmatologisk, psykiatrisk eller gynekologisk/obstetriske avdelinger Det er essensielt at nyutdannede leger ikke kommer ut i allmennmedisin med utilstrekkelig erfaring fra indremedisin og kirurgi. Slik basiskompetanse er viktig for den akuttmedisinske kompetanse. Forslaget synes å særlig undervurdere den kompetanse som er nødvendig for å tilegne seg god basiskunnskap i å vurdere viktige kirurgiske tilstander. Allerede i dag mener nesten halvparten med todelt sykehustjeneste, og et stort flertall kandidater med 3 måneder kirurgi at de har alt for dårlige kirurgiske basiskunnskaper. Det er likevel ikke en ulempe at man også får erfaring fra andre avdelinger, som f. eks psykiatri, gynekologi, nevrologi og pediatri. Spesialitetsrådet frarår at leger i nybegynnerstillinger har mindre enn minst 4+4 måneders tjeneste ved henholdsvis indremedisinske og kirurgiske avdelinger. Spesialitetsrådet ser det som positivt at man går inn for å utvide mer kursrettet opplæring i turnustiden, men mener at dette kun delvis kan erstatte den praktiske opplæring i sykehusene. Vektlegging på styrkede pedagogiske virkemidler er lite konkretisert, og forslaget som helhet synes mer motivert ut fra helsepolitiske og effektiviseringshensyn enn pedagogiske og kompetansemessige. Det er viktig at en eventuell ny ordning ikke kommer til å forringe dagens spesialistutdanning, verken hva kvalitet eller kvantitet angår. Det er ikke automatikk i at tjeneste avtjent som turnuskandidat bør telle fullt ut i spesialistutdanningen, og utredningen begrunner ikke dette forslaget ut over bruk av noen honnørord ( framtidsrettet, bærekraftig, helhetlig ). Tvert om er det mange grunner til at den ikke bør telle i spesialistutdanningen. I den første tiden som uerfaren lege har man nok med å tilegne seg basale praktiske ferdigheter, kommunikasjon og samhandling med pasienter, pårørende, kolleger, annet helsepersonell og rollen som lege. Å inkorporere denne tjenesten i den totale spesialistutdanningen vil kunne forringe utdanningen av den enkelte kandidat. Veilednings- og opplæringskapasitet Ser man for seg at nyutdannede leger skal ha flere, men kortere opphold ved sykehusavdelingene vil dette føre til øket behov for veiledning og opplæring i sykehus. Grunnen er at en uerfaren lege alltid trenger mer intensiv opplæring og veiledning den første tiden i forhold til den siste tiden. Dette påpekes også i utredningen. Opplæring og veiledning vil være spredd på flere avdelinger i den grad man tar i bruk andre avdelinger som turnusplass, men vil i sum likevel øke. Dette vil være en betydelig utfordring i sykehus hvor veiledning allerede i dag har et forbedringspotensiale. I allmennpraksis vil behovet for opplæring og veiledning øke klart; antallet kandidater fordobles, og selv om man vil trenge mindre hyppig og tett oppfølgning mot slutten av en ettårs periode, er det klart at opplæring og
veiledning vil øke betydelig. Oppsummering Spesialitetsrådet mener at basiskunnskaper i akutte indremedisinske og kirurgiske problemstillinger som kandidatene vil kunne tilegne seg i sykehus kan bli utilstrekkelige til forsvarlig gjennomføring av allmennmedisinsk vakttjeneste. Dette kan ikke kompenseres tilstrekkelig med kortvarige kurs. Tjenestetid i nybegynnerstilling kan ikke uten videre gjøres tellende til spesialistutdanningen uten at denne blir forringet i kvalitet. Ved inkorporering av turnustjeneste i spesialistutdanningen må alle spesialitetskomiteene gjennomgå sine spesialistregelverk på ny for å ta høyde for de endringer i basiskompetanse som nye leger vil ha. Forslaget representerer en betydelig utfordring innen veiledning og opplæring både i sykehus og allmennmedisin. Sak 4/3/10 Bekymring over situasjonen for klinisk farmakologi ved Oslo universitetssykehus (OUS) Det forelå kopi av brev fra Norsk forening for klinisk farmakologi til direktør ved Oslo universitetssykehus Siri Hatlen, datert 19. april 2010. Norsk forening for klinisk farmakologi uttrykte bekymring over situasjonen for klinisk farmakologi ved Oslo universitetssykehus. Foreningen understreket betydningen av at den medisinske fagekspertisen har ansvar for og kontroll med analysene. Det ble også understreket betydningen av et fagmiljø av en tilstrekkelig størrelse. Disse faktorene er avgjørende for å sikre et godt tilbud til klinikken, gode utdanningsforhold, forskning og fagutvikling og riktig ressursutnyttelse. Rådet delte bekymringen fra Norsk forening for klinisk farmakologi. Sak 5/3/10 Kort referat fra møte i UEMS-Section of Neurology/European Board of Neurology i Wien 20. mars 2010 Det forelå referat fra møte i UEMS-Section of Neurology/European Board of Neurology i Wien 20. mars 2010. Nils Erik Gilhus og Svein Ivar Mellgren var norske delegater på møtet. Rådet merket seg at det var få som hadde meldt seg til europeisk spesialisteksamen. Det er foreløpig åpnet for at kandidater fra EU/EØS og fra Tyrkia kan ta slik eksamen. Rådet tok referatet til orientering. Sak 6/3/10 Årsrapport 2009 fra spesialitetskomiteene Spesialitetskomiteen i barnesykdommer: Spesialitesrådet har merket seg at spesialitetskomiteen trekker frem flere problemområder for spesialiteten, bl.a. problemer med organiseringen og gjennomføringen av kursutdanningen.
Stramme økonomiske rammer får mange steder konsekvenser for spesialistutdanningen. Komiteen mener at det er et problem at flere fordypningsstillinger har forsvunnet fra spesialiteten. Fordypningsstillingene er delvis erstattet med ordinære LIS-stillinger, men også flyttet over til andre spesialiteter. Rådet ser det positivt at spesialitetskomiteen anser sin rolle som svært viktig, særlig i forhold til avdelingsbesøkene hvor komiteen tydeligvis avdekker svakheter som ikke nødvendigvis kommer frem i rapportene. Ferdighetstrening fremheves som en viktig del av spesialiteten i og med at pediatri er et akuttfag med krav til praktiske ferdigheter. Spesialitetskomiteen i fysikalsk medisin og rehabilitering: Spesialitetsrådet har merket seg at spesialistreglenes punkt 2 er endret f.o.m. 27. august 2009, idet tjeneste innen radiologi, anestesiologi og fødselshjelp og kvinnesykdommer også er gjort tellende. Komiteen har fremmet forslag om å få gjeninnført kravet om 12 måneders tjeneste ved sengeavdeling, i spesialistreglene. Rådet har også merket seg at det er godkjent en rekke utdanningsinstitusjoner i fysikalsk medisin og rehabilitering det siste året. Komiteen angir som et problem i spesialiteten at det gjennomføres store organisatoriske endringer og/eller nedskjæringer ved enkelte utdanningssteder. Spesialitetskomiteen i hjertesykdommer: Spesialitetsrådet har merket seg at det fortsatt er mangel på hjertespesialister, og at en stor del av landets spesialister er eldre slik at avgangen vil øke de neste årene. Gjennomsnittsalderen for ferdige utdannede hjertespesialister er høy, noe som i stor grad skyldes stor kamp om et begrenset antall B-gren stillinger ved gruppe-i sykehusene. Spesialitetskomiteen angir at det er høyt arbeidspress på leger i spesialisering, slik at det blir liten mulighet for forskning og fordypning. Videre påpekes at veiledning og supervisjon av leger i spesialisering må styrkes. Komiteen anbefaler styrking av etterutdanning, forskning og kvalitetssikring. Spesialitetskomiteen i medisinsk mikrobiologi: Spesialitetsrådet har merket seg at komiteen rapporterer at stillinger holdes ledig på grunn av sparetiltak. Det fremgår av utdanningsinstitusjonenes rapporter at utdanningen er jevnt over godt til meget godt ivaretatt, og læringsmiljøet beskrives jevnt over som godt til meget godt. Nettundervisning er etablert, både i regi av Norsk forening for infeksjonsmedisin og Norsk forening for medisinsk mikrobiologi, og fungerer godt både som videre- og etterutdanning i mikrobiologi. Spesialitetsrådet finner det bekymringsfullt at det ikke har vært mulig å finne en representant som er universitetslærer til komiteen. Spesialitetskomiteen i nukleærmedisin: Spesialitetsrådet har merket seg at det fortsatt rapporteres svak/dårlig rekruttering til faget. Komiteen mener at årsaken til svak rekruttering ikke er mangel på søkere, men at mange sykehus holder LIS-stillinger i nukleærmedisin ubesatte av kortsiktige, økonomiske grunner eller låner dem ut til andre spesialiteter. Spesialitetskomiteen i plastikkirurgi: Spesialitetsrådet har merket seg at det arbeides med en samarbeidsavtale om 3-6 måneders utdanning i
plastikkirurgi i Addis Abeba. Rådet stiller seg positivt til og støtter et slikt samarbeid. Rådet har også merket seg at det rapporteres for liten kapasitet i gruppe-i stillinger, noe som har ført til at enkelte leger i spesialisering reiser til Sverige for å få gjennomført siste del av utdanningen. Spesialitetskomiteen i urologi: Spesialitetsrådet har merket seg at komiteen anbefaler at det kan etableres utdanningsløp der det inngås samarbeid mellom gruppe I og gruppe II institusjoner hvor leger i spesialisering er sikret gruppe I-tjeneste etter gjennomført tjeneste ved gruppe II. Videre påpeker komiteen at det er behov for å opprette nye stillinger for spesialister utenfor sykehus. Sak 7/3/10 Besøk av spesialitetskomiteen i hud- og veneriske sykdommer Spesialitetsrådet ønsker en tettere dialog med spesialitetskomiteene, og har besluttet å invitere en komité til hvert rådsmøte. Spesialitetskomiteen i hudog veneriske sykdommer var invitert til å presentere spesialiteten og belyse fagets problemområder og utfordringer. Fra spesialitetskomiteen i hud- og veneriske sykdommer møtte Trine Lilly Halvorsen og Nils-Jørgen Mørk. Det er 8 godkjente utdanningsinstitusjoner i spesialiteten; 4 universitetssykehus og 4 poliklinikker. Etter spesialitetskomiteens vurdering er det behov for å øke utdanningskapasiteten i hud- og veneriske sykdommer. Det er for få utdanningsstillinger og det tar for lang tid å gjennomføre spesialistutdanningen. Gruppe I-tjenesten fungerer som en flaskehals, og komiteen anbefaler at det vurderes om dagens system med gruppeføring bør avvikles. Det er fremmet forslag overfor helsemyndighetene om å redusere kravet til sengeposttjeneste i spesialistutdanningen. Forslaget innebærer at dagens krav om minimum 12 måneder sengeposttjeneste erstattes av et krav om 9 måneders tjeneste ved sengepost eller dagavdeling, hvorav minimum 6 måneder må være avtjent ved sengepost. Den faglige utviklingen har ført til endrede medisinske behandlingstilbud, som har gitt redusert behov for og kortere varighet av innleggelser for hudsykdommer. Dermatologiske sengeposter er redusert og/eller slått sammen, dagbehandlingsposter og poliklinikker er etablert og/eller styrket. Den foreslåtte regelendringen innebærer en tilpasning til faglige og strukturelle endringer i spesialiteten. Komiteen bemerket at man flere steder har erfart at omstrukturering og omorganisering har ført til redusert sykepleiekompetanse. Det rapporteres om at det er vanskelig å rekruttere leger til perifere avdelinger. Komiteen ga uttrykk for bekymring for utviklingen når det gjelder forskningsmiljø og vitenskapelig kompetanse ved universitetssykehusene. Flere professorer har gått over i privat praksis, og det er per i dag ingen professorer i spesialiteten ved universitetssykehusene i Oslo, Trondheim og
Tromsø. Spesialitetskomiteen opplever det som utfordrende å vurdere tellende tjenestetid ved små avdelinger med få overleger. Komiteen opplever også arbeidet med vurdering av utenlandsk tjeneste som komplekst og krevende. Spesialitetskomiteen var opptatt av kvalitetssikring og vedlikehold av spesialistenes kompetanse. Mange spesialister arbeider alene i privat praksis i mange år. Komiteen mener det er behov for oppmerksomhet på strukturert etterutdanning. Sak 8/3/10 Kurskravet i spesialiteten klinisk farmakologi Det vises til tidligere sak i spesialitetsrådet, sak 9/5/09. Det forelå ytterligere redegjørelse og begrunnelse for komiteens forslag om endring av kurskrav for spesialiteten klinisk farmakologi. Rådet tok redegjørelsen til orientering, og støttet forslaget om endring av kurskravet.