Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette rettelsesdokumentet er et forsøk på en ajourføring av ansvarslæren og reaksjonslæren når det gjelder de vesentligste endringer som har skjedd siden våren 2004. Det er for øvrig slik at den nye straffelovens alminnelige del ble vedtatt ved lov av 20. mai 2005 nr. 28 (ikke i kraft) og at hele den nye straffeloven er antatt å skulle behandles av Stortinget i løpet av 2008. Av denne grunn er det ikke hensiktsmessig med en fullstendig revisjon av læreboka før resultatet av stortingsbehandlingen foreligger. ALMINNELIG STRAFFERETT I ANSVARSLÆREN Kap. 10 Subjektiv skyld Punkt 5, underpunkt 5.4 Momenter som ikke behøver å dekkes av skylden (objektive overskudd) s. 67 I en kjennelse avsagt i plenum (enstemmig) den 24. juni 2005 (HR 2005 01014 A) har Høyesterett fastslått at 195, tredje ledd ikke kan anvendes etter sin ordlyd som grunnlag for å domfelle. For å oppfylle uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneske rettskonvensjonen (EMK), artikkel 6 nr. 2, må det i loven ( 195, tredje ledd) innfortolkes en reservasjon tilsvarende den i 196, tredje ledd. I denne bestemmelsen heter det at villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte. Med andre ord er det nå slik at dersom gjerningspersonen ikke er noe å bebreide for at han tok feil med hensyn til fornærmedes (offerets) alder (gjerningspersonen var i aktsom god tro), vil gjerningspersonen ikke kunne finnes skyldig i overtredelse av 195. Kap. 18 Bortfall av straffansvar Punkt 2, underpunkt 2.3 Når begynner foreldelsesfristen å løpe? s. 136 Vil her gjøre oppmerksom på den nye bestemmelsen 68a hvor det fremgår at foreldelsesfristen for overtredelse av 281 287 ikke løper under konkurs eller gjeldsforhandling etter loven. Det er likevel satt en grense for forlengelsen av fristen, nemlig 5 år. Strl. 281 287 handler om forbrytelser i gjeldsforhold. ALMINNELIG STRAFFERETT II REAKSJONSLÆREN Kap. 42 Generelt om reaksjonssystemet Punkt 2 Straffene s. 216 Av 15 følger at de alminnelige straffer er fengsel, forvaring, hefte, samfunnsstraff, bøter og rettighetstap som nevnt i 29 og 33. Det tidligere skille mellom hovedstaffer og tilleggsstraffer er borte.
Kap. 43 Straffene Punkt 2, underpunktene 2.1 og 2.1.1Nærmere om fengselsstraffen s. 218 I følge 17, første ledd bokstav a er ved anvendelse av 60a (virksomheten til en kriminell organisert gruppe) og 61 (gjentagelse) så vel som ved bruk av 62 (sammenstøt av lovbrudd) maksimumsstraffen 20 år. Punkt 3, underpunkt 3.2 Vilkår for å anvende samfunnsstraff og underpunkt 3.3 Dommen s. 224 28a, første ledd lyder: Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når a) det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år, b) hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge. Det nye er i det vesentlige at etter bokstav a skal det nå ved dom på samfunnsstraff tas utgangspunkt i den aktuelle straff og ikke i et straffebuds øvre strafferamme. Hovedregelen er at det kan idømmes samfunnsstraff dersom det ved bruk av fengsel ikke ville blitt idømt straff over ett år. Videre gjelder som tidligere vilkårene under bokstavene b og c. I følge andre ledd kan hovedregelen fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes. Innholdet i dommen vil i hovedsak være som tidligere, men vær oppmerksom på at siden 28a er endret, vil henvisningene til bestemmelsens forskjellige ledd mv. være feil. Viser for øvrig til selve paragrafen. Underpunkt 3.5 Brudd på vilkår s. 226 28b er endret, men hovedinnholdet er det samme som tidligere. Henvisningene til 28b i læreboka stemmer ikke med gjeldende bestemmelse. Viser for øvrig til paragrafen. Punkt 5 Rettighetstap s.228 5.1 Innledning Straffeloven inneholder nå to former for rettighetstap, nemlig tap av stilling mv. etter 29 og kontaktforbud etter 33. 5.2 Tap av stilling Straff etter 29 består i at gjerningspersonen blir fratatt retten til å inneha stilling eller for fremtiden å ha stilling eller å utøve virksomhet eller aktivitet, jf. første ledd, bokstavene a og b. Det er viktig å merke seg at dersom gjerningspersonen ikke bare skal tape den stilling han for tiden har, men også forfremtiden ikke skal kunne inntre i stillingen igjen eller kunne besette andre stillinger eller utøve virksomhet osv., må både bokstav a og b anvendes. Bestemmelsen gjelder både offentlige og private stillinger.
Offentlige stillinger omfatter så vel embeter som statlige og kommunale stillinger. Eksempelvis vil en lærer som har gjort seg skyldig i seksuelt misbruk av en elev kunne fradømmes stillingen som lærer etter første ledd, bokstav a, og dersom retten ønsker å fradømme vedkommende retten til å virke som lærer i fremtiden, er hjemmelen første ledd, bokstav b. I tillegg kommer også offentlig tillitsverv som for eksempel kommunestyremedlem eller stortingsrepresentant. Av aktuelle private stillinger som kan tapes kan det pekes på retten til å praktisere som advokat, lege, megler eller regnskapsfører osv. Når det gjelder tap av retten til å utøve virksomhet i fremtiden kan som eksempler nevnes retten til å drive som byggmester med ansatte i sin tjeneste, drive med husdyrhold (sml. dyrevernloven 32) mv.. Næringsdrivende som gjentatte ganger har begått forbrytelser i gjeldsforhold ved drift av forskjellige aksjeselskaper, kan forbys å drive virksomhet i form av aksjeselskap. Tap av retten til å utøve en aktivitet kan for eksempel gjelde jakt- eller fiskerettigheter. En person som til stadighet forstyrrer naboene med støyende motorsykkelkjøring nattestid, vil kunne forbys slik kjøring. Bestemte former for bruk av internett eller telenettet kan også forbys, for eksempel kan en lovbryter nektes å oppsøke såkalte chatte-sider på internett. Det er tre vilkår som må være oppfylt dersom rettighetstap skal idømmes etter første ledd, bokstavene a og/eller b. - Gjerningspersonen må ha begått en straffbar handling. I dette ligger at både de objektive og subjektive vilkår for straff må være tilfredsstilt. - Handlingen må vise at gjerningspersonen er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet. - Rettighetstapet kan bare idømmes når allmenne hensyn tilsier det. Om det forligger allmenne hensyn og rettighetstap derfor bør ilegges, må avgjøres konkret i den enkelte sak. Rettighetstap etter 29 er en skjønnsmessig avgjørelse og bør anvendes med varsomhet. Det normale bør være at rettighetstap, særlig etter bokstav b, bare idømmes når tungtveiende grunner taler for det. Rettighetstapet kan for eksempel innebære at gjerningspersonen mister sitt levebrød. I følge andre ledd kan rettighetstapet begrenses til forbud mot å utøve visse funksjoner som ligger til stillingen eller virksomheten, eller til påbud om å utøve den aktuelle virksomheten eller aktiviteten på bestemte vilkår. Dette gir domstolene en enda større grad av fleksibilitet ved fastsettelsen av rettighetstapet. Etter tredje ledd er det slik at den som blir fratatt retten til å drive en virksomhet, heller ikke kan forestå slik virksomhet for andre eller la andre forestå slik virksomhet for seg. Ferde ledd gjør det klart at den skyldige kan pålegges å gi fra seg dokument eller annen gjenstand som har tjent som bevis for den tapte rettigheten, for eksempel et bevillingsdokument eller et jaktkort.
5.3 Kontaktforbud Kontakt forbud etter 33 er et nytt begrep i norsk strafferett. Denne formen for straff kan sammenlignes med det besøksforbud påtalemyndigheten kan nedlegge i medhold av strpl. 222a. Bestemmelsene er relativt like i sitt innhold. Vilkårene følger av første ledd. Gjerningspersonen må ha begått en straffbar handling, og kontaktforbudet kan bare ilegges dersom det er grunn til å tro at den skyldige vil opptre på en eller flere av de alternative måter som følger av bokstavene a, b og c. Ofte vil det være de straffbare forhold gjerningspersonen blir dømt for som gir grunn til å tro at han vil - begå en straffbar handling overfor en annen person (bokstav a), - forfølge en annen person (bokstav b), eller - på annet vis krenke en annens fred (bokstav c). Hva kontaktforbudet kan innebære følger av andre ledd, bokstavene a og b. Forbudet kan enten gå ut på at den det gjelder forbys å oppholde seg på bestemte områder, eller forbys å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Tredje ledd gjør det mulig å forby gjerningspersonen å oppholde seg i sitt eget hjem. Det må da være nærliggende fare (sannsynlighetsovervekt) for at vedkommende vil begå en ny straffbar handling overfor annen person, jf. første ledd, bokstav a. Etter fjerde ledd kan et kontaktforbud begrenses. Dette vil for eksempel kunne være aktuelt dersom de berørte parter har felles barn. 5.4 Fellesregler Rettighetstap kan idømmes ved siden av eller i stedet for annen straff, men kan bare ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i ett år eller mer for handlingen, jf. 29 og 33, femte ledd. Rettighetstap kan både fastsettes ved dom og ilegges ved forelegg, og etter 33a, første ledd trer straffen i kraft fra den dagen dommen eller forelegget er endelig. Når det gjelder varigheten av rettighetstapet er hovedregelen at det skal ilegges for en bestemt tid inntil 5 år. Bare når særlige grunner tilsier det kan rettighetstap ilegges på ubestemt tid. Kontaktforbud etter 33, tredje ledd kan kun ilegges for en periode på maksimalt ett år. Valgbare verv, for eksempel som kommunestyremedlem, kan bare fratas for valgperioden. Kap. 44 Betinget dom Punkt 4 Innholdet i betinget dom, Underpunkt 4.2 Vilkår s. 233 I tillegg til de i læreboka nevnte vilkår er det etter 53 nr. 3, bokstav e mulig å sette som vilkår at den domfelte gjennomfører et såkalt narkotikaprogram med domstolskontroll, jf. nr. 6, tredje punktum. Videre kan det i følge bokstav h bestemmes at den domfelte må møte til megling i konfliktrådet og siden oppfylle eventuelle avtaler som inngås. Forutsetningen er at fornærmede og den domfelte samtykker i megling. Når det gjelder både promilleprogram og narkotikaprogram med domstolskontroll er det slik at Kongen ved forskrift som en prøveordning gir nærmere regler om programmene, jf. nr.6.
Kap. 45 Straffeutmåling Punkt 4 Flere lovbrudd i samme sak s. 236 Strl. 62 er endret. Den vesentligste endringen består i at dersom noen skal dømmes ved sammenstøt av lovbrudd (ideal- eller realkonkurrens) og det handler om straffbare handlinger som skulle ha medført frihetsstraff, må fellesstraffen være strengere enn det høyeste lavmål som er fastsatt for noen enkelt av forbrytelsene eller forseelsene, men må ikke overstige det dobbelte av den straff som for noen av dem er lovbestemt. Bestemmelsen gir med andre ord mulighet for, med utgangspunkt i det strengeste straffebudet, å øke straffen med 100 %. Punkt 5 Adgangen til å fravike strafferammen s.237 Under dette punktet er det naturlig å peke på to bestemmelser som i likhet med 62 gir anledning til å øke maksimumsstraffen utover den øvre strafferamme som straffebudet gir anvisning på. 60a handler om de tilfeller der en straffbar handling er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Dersom bestemmelsen anvendes kan maksimumsstraffen i straffebudet økes til det dobbelte. Økingen er likevel begrenset til 5 års fengsel, jf. første ledd. Hva som menes med organisert kriminell gruppe følger av andre ledd. Et hovedformål med bestemmelsen er å straffe bakmennene i organisert kriminalitet og andre sentrale aktører strengt. I den såkalte Nokas-dommen avsagt 29. juni 2007 (HR 2007 01184 A) har Høyesterett uttalt seg om anvendelse av 60a. 61 gjelder ved gjentagelse av straffbare handlinger. Første ledd, første punktum fastslår at den øvre strafferamme øker inntil det dobbelte hvis ikke noe annet følger av straffebudet. Et vilkår er at det nye forhold er av samme art. Bestemmelsen avløste de fleste av en rekke særregler som ga anvisning på skjerpet straff ved gjentagelse for nærmere bestemte forbrytelser. Vilkårene for øvrig for anvendelse av bestemmelsen følger av andre ledd. Formålet er først og fremst å skjerpe straffen for gjentatte vinnings-, volds- og seksualforbrytelser. Når det gjelder bestemmelser som gir adgang til å fravike de særskilte nedre strafferammer som finnes i noen straffebud, er det slik at 56 har fått endret ordlyd, men hovedinnholdet i bestemmelsen er det samme som tidligere. 59 er også endret. Andre ledd påbyr retten ved straffutmålingen å ta i betraktning at den siktede (tiltalte) har avgitt en uforbeholden tilståelse. Bestemmelsen er omhandlet i Rt. 2006 s. 641 og 669. I Nokas-dommen uttaler Høyesterett seg også om bruk av 59. Kap. 46 Strafferettslige særreaksjoner Underpunkt 4 Inndragning s. 245 Både 37a og 37d er endret og har fått ny utforming og til dels nytt innhold. Siden disse bestemmelsene er lite omhandlet i læreboka, henvises det kun til lovteksten.