STATISTISK FYLKESHEFTE



Like dokumenter
STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE 1983

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE 1983

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE 1983

STATISTISK FYLKESHEFTE. Finnmark

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE 1983

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE 1983

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

STATIST1SK FYLKESHEFTE

Bosetting. Utvikling

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

STATISTISK FYLKESHEFTE

STATISTISK FYLKESHEFTE

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Er Aust-Agder attraktivt?

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Spørsmål og kommentarer til statistikkheftet kan rettes til Regionalavdelingen, utviklingsseksjonen, tlf

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

I mange år har Buskerud fylkeskommune gitt ut et statistikkhefte ment som et supplement ti Statistisk Sentralbyrås årbok.

BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

STATISTISK FYLKESHEFTE

Nr. 21/ mai 1985 NN HOLD

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser EID (M.R.) 1538 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SEL 0517 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

STATISTISK FYLKESHEFTE

Om tabellene. Desember 2013

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STRANDA (M.R.) 1525 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Hvor står vi? Hva vil vi? Hva gjør vi?

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BRØNNØYSUND 1801 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

Om tabellene. Desember 2015

Om tabellene. Januar 2018

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅLESUND 1501 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Om tabellene. Januar - desember 2018

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. September 2016

Om tabellene. Juni 2014

Om tabellene. Juli 2014

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Om tabellene. Mars 2014

Fruktbarhet i kommune-norge

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. Juli 2015

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅS 0214 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

KRISTIANSAND S. 1001

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Ordførertilfredshet Norge 2014

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NARVIK 1805 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Om tabellene. Mars 2017

Om tabellene. Oktober 2017

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Om tabellene. Juni 2016

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FØRDE 1432 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

Om tabellene. Januar 2017

Om tabellene. Mai 2017

Om tabellene. September 2017

Om tabellene. November 2017

Om tabellene. Juli 2017

Om tabellene. August 2017

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Mars 2015

Transkript:

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 5 8 STATISTISK FYLKESHEFTE 1980 AUST-AGDER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1979 ISBN 82-537-1026-7

FORORD Statistiske fylkeshefter inneholder tall fra de fleste områder av norsk statistikk. Ulike geografiske inndelinger er nyttet. Men der det er mulig og formålstjenlig, er statistikken gitt for kommune som minste område. Det blir gitt ut ett hefte for hvert fylke med unntak av Oslo og Akershus, som det er laget et samlehefte for. Publikasjonen er delt opp i kapitler som hovedsakelig følger Statistisk Sentralbyrås standardgruppering i statistikkområder. Forst i hvert kapittel er det gjort greie for de definisjoner som er brukt. I tilknytning til de enkelte tabellene er det vist til spesialpublikasjoner som mer utførlig dekker de forskjellige statistikkområder. Av produksjonstekniske grunner er det samme tabellnummerering i alle hefter. Noen fylkeshefter får derfor sprang i nummereringen av tabellene fordi enkelte statistikkområder mangler (f.eks. fiskeristatistikk i Hedmark og Oppland). Det har tidligere kommet ut to serier med fylkeshefter, Statistisk fylkeshefte 1973 og 1977, og det er meningen å sende ut neste utgave i løpet av 3-4 år. I mellomtiden vil Byråets publikasjonsserie "Nye distriktstall" bli brukt til å ajourføre tabeller i Statistisk fylkeshefte 1980. Bak tabellregisteret er det gitt en oversikt over tabeller i tidligere serier som ikke er med i denne serien. Statistisk Sentralbyrå har fått hjelp av andre offentlige og private institusjoner til å utarbeide noen av tabellene. Arbeidet med heftene har vært ledet av konsulentene Magne Nilsen, Håkon Berby og Bjorn Telle. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 28. november 1979 Petter Jakob Bjerve Eivind Hoffmann

INNHOLD Side Figurregister 7 Tabellregister 8 Tabeller i tidligere serier Statistiske fylkeshefter som ikke er med i denne serien 12 Innledning 15 Oversiktstabell 16 Oversiktskart 18 1. Areal, luft og vann 19 2. Befolkning og helseforhold 29 3. Arbeidsmarked 58 4. Nasjonalregnskap 63 5. Jordbruk, skogbruk og jakt 69 6. Fiske og fangst 81 7. Bergverksdrift, industri, kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet 85 8. Utenrikshandel 99 9. Innenlandsk handel 101 10. SjOtransport 106 11. Annen samferdsel 109 12. Offentlige finanser 123 13. Penger og kreditt 136 14. Inntekt og formue 141 15. Sosiale forhold 149 16. Rettsforhold 156 17. Utdanning 163 18. Valg 172 Vedlegg 1. Oversikt over geografiske inndelinger 179 2. Merknader til tabell 2.1 181 3. Spesifikasjon av Ikke-sosialistiske felleslister, Upolitiske og lokale lister og Andre lister i tabellene 18.3 og 18.4 183 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet 184 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. juli 1978 185 Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 190 Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet.

7 FIGURREGISTER 1. AREAL, LUFT OG VANN Side 1.1 Areal over 600 m.o.h. i prosent av samlet areal. Kommune 21 1.2 Folkemengde pr. km 2 samlet areal. Kommune. 31/12 1978 22 2. BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD 2.1 Folkemengden 31/12 1978 og prosentvis årlig endring i perioden 1970-1978. Kommune 32 2.2 Kvinner pr. 100 menn i aldersgruppen 20-39 år. Kommune. 31/12 1978 33 2.3 Personer 67 år og over i prosent av folkemengden i alt. Kommune. 31/12 1978 34 2.4 Nettoflytting pr. 1 000 innbyggere. Kommune. 1976-1978. Årlig gjennomsnitt 35 2.5 Levendefødte pr. 1 000 kvinner 15-44 år. Kommune. 1976-1978. Årlig gjennomsnitt 36 2.6 Hjemmehørende folkemengde 1875-1978. Handelsdistrikt 37 2.7 Folkemengde i fylket etter kjønn og alder. Prosent. 31/12 1978 38 3. ARBEIDSMARKED 3.1 Registrerte helt arbeidsløse pr. 1 000 innbyggere 15-69 år. Kommune. 1978 59 5. JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT 5.1 Tallet på husdyr. Relative tall. Fylket. 1959, 1969 og 1978. 1969=100 71 9. INNENLANDSK HANDEL 9.1 Omsetning i detaljhandel pr. innbygger. Kommune. 1977 102 11. ANNEN SAMFERDSEL 11.1 Personer pr. personbil. Kommune. 31/12 1978 111 12. OFFENTLIGE FINANSER 12.1 Kommuneregnskaper 1977. Brutto driftsutgifter pr. innbygger 125 12.2 Kommuneregnskaper 1977. Brutto driftsutgifter til sosial omsorg og sosial trygd pr. innbygger 126 12.3 Kommuneregnskaper 1977. Samlet lånegjeld pr. innbygger 127 14. INNTEKT OG FORMUE 14.1 Nettoinntekt pluss særfradrag pr. innenbygds/-bys personlig skattyter. Kommune. 1977 143 15. SOSIALE FORHOLD 15.1 Uførepensjonister pr. 1 000 innbyggere 20 år og over. Kommune. 1977 150 15.2 Barn i barnehager pr. 1 000 barn 0-6 år. Kommune. 1977 151 16. RETTSFORHOLD 16.1 Forbrytelser etterforsket av politiet, etter arten av lovbrudd pr. 100 000 innbyggere. Åstedsfylke. 1968, 1971, 1974 og 1977 157 17. UTDANNING 17.1 Elever i videregående skoler i aldersgruppen 16-19 år i prosent av alle personer i gruppen. Kommune. 1977 164 18. VALG 18.1 Valgdeltaking i prosent ved stortingsvalgene 1829-1977 og ved kommunevalgene 1901-1979. Fylket 173

8 TABELLREGISTER 1. AREAL, LUFT.0G VANN Side 1.1 Samlet areal, landareal, ferskvannsareal og lengde strandlinje. Kommune 23 1.2 Samlet areal etter hoyde over havet. Kommune 24 1.3 Lufttemperatur ved værstasjoner. Normal og 1978 24 1.4 NedbOr i de enkelte måneder ved værstasjoner og utvalgte nedborstasjoner. Normal og 1978 25 1.5 Maksimal nedbørhoyde og tallet på døgn med visse meteorologiske fenomener ved værstasjoner. Normal og 1978 26 1.6 Konsentrasjon av svoveldioksyd i luft ved målestasjoner. Halvårsperioder. Oktober 1976 til mars 1979 27 1.8 Kloakkrenseanlegg 31. desember 1978 28 2. BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD 2.1 Folkemengden 1875-1978. Kommune 39 2.2 Folkemengden etter kjønn og alder. Absolutte og relative tall. Kommune. 31. desember 1978 39 2.3 Flyttinger fra/til kommunene i fylket og utvalgte områder utenfor fylket. 1976-1978. Årlig gjennomsnitt 42 2.4 Fraflytting, tilflytting og nettoflytting, etter kjonn og alder. Kommune. 1977.. 44 2.5 Fraflytting, tilflytting og nettoflytting, etter kjønn og alder. Kommune. 1978.. 47 2.6 Fødte, dode, innflytting, utflytting og folketilvekst. Kommune. 1976-1978. Årlig gjennomsnitt 51 2.7 Framskrevet folkemengde ved utgangen av året, etter kjønn og alder. Kommune. Alternativ H179 og L179, 1980-2000 52 2.8 Framskrevet folkemengde ved utgangen av året, etter kjonn og alder. Kommune. Alternativ H079 og L079, 1980-2000 54 2.9 Personer med medisinsk embetseksamen og arbeid på medisinske yrkesområder, etter yrkesområde. Legedistrikt. 20. januar 1978 56 2.10 Leger, tannleger, sykepleiere og hjelpepleiere ved utgangen av 1977. Legedistrikt 56 2.11 Sykesenger og personale ved sykehus, sykestuer og sykehjem. Kommune. 1977 57 2.12 Aldershjem og somatiske sykehjem. Kommune. 1977 57 3. ARBEIDSMARKED 3.1 Sysselsatte i bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet s etter kjønn. Arbeidskontordistrikt. Årsgjennomsnitt. 1977 og 1978 60 3.2 Statsansatte og ansatte i skoleverket, etter kjønn. Arbeidsstedskommune. 1978 61 3.3 Statsansatte etter kjonn og næring. 1977 og 1978 61 3.4 Personer meldt til arbeids- og sjomannskontorene som helt arbeidslose, etter kjønn og alder. Kommune. Arsgjennomsnitt og månedstall for januar og juli. 1977 og 1978 62 4. NASJONALREGNSKAP 4.1 Produksjon og faktorinntekt. Fylket. 1973 64 4.2 Bruttoprodukt etter anvendelse. Fylket. 1973 64 4.3 Privat konsum pr. innbygger etter formålsgruppe. Fylket. 1973 65 4.4 Bruttoprodukt etter produksjonssektor. Fylket. 1973 66 4.5 Statlig konsum etter formålsgruppe. Fylket. 1973 67 4.6 Kommunalt konsum etter formålsgruppe. Fylket. 1973 67 4.7 Bruttoinvestering i fast realkapital. Fylket. 1973 68

9 5. JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT Side 5.1 Avgang av dyrket jord (fulldyrket og overflatedyrket) ved omdisponering etter jordloven, ved regulering etter bygningsloven og ved ekspropriasjon. Absolutte og relative tall. 1965-1978 72 5.2 Jorddyrking, grofting og planering med statstilskott. Absolutte og relative tall. 1965-1978. 1965=100 73 5.3 Bruken av jordbruksareal i drift. Absolutte og relative tall. 1959 og 1969-1978 74 5.4 Bruk etter størrelsen av jordbruksareal i drift. Absolutte og relative tall. 1959 og 1969-1978 74 5.5 Bruk med husdyr etter dyreslag. 1959 og 1969-1978 75 5.6 Tallet på husdyr. Absolutte og relative tall. 1959 og 1969-1978. 1969=100 75 5.7 Personlige brukere etter bruket som levevei og etter alder. Utførte dagsverk på brukene. Absolutte og relative tall. 1959, 1969, 1972 og 1976 76 5.8 Traktorer, skurtreskere og forhøstere i jordbruket. 1959 og 1969-1978 76 5.9 Avling av de enkelte jord- og hagebruksvekstene. Avling i tonn og pr. dyrkingsenhet. 1970-1978 77 5.10 Skogavvirking til salg og industriell produksjon. Kommune. 1975-76 og 1976-77... 5.11 Nybygde skogsveier for motorkjøretøyer og skokulturarbeid. Kommune. 1976 og 1977. 79 5.12 Storviltjakt. Kommune. 1977 og 1978 80 78 6. FISKE OG FANGST 6.1 Fiskebåter ved utgangen av året etter type/lengde. Kommune. 1977 og 1978 82 6.2 Fiskebåter ved utgangen av året etter type og byggeår. Kommune. 1977 og 1978.. 83 6.3 Ilandbrakt fangst etter grupper av fiskeslag. Kommune. 1976 og 1977 84 7. BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFT- OG VANNFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 7.1 Hovedtall for bergverksdrift og industri. Alle bedrifter. 1973-1977 88 7.2 Hovedtall for bergverksdrift og industri. Alle bedrifter. Relative tall. 1973-1977. 1973=100 88 7.3 Hovedtall for bergverksdrift og industri. Alle bedrifter. Fylkets prosentandel av hele landet. 1973-1977 88 7.4 Hovedtall for bergverksdrift og industri. Store bedrifter. 1968-1977 89 7.5 Bedrifter og sysselsatte i bergverksdrift og industri, etter sysselsettingsgruppe. Store bedrifter. 1968-1977 89 7.6 Hovedtall for bergverksdrift og industri. Store bedrifter. Kommune. 1977 7.7 Hovedtall for bergverksdrift og industri, etter næringsundergruppe.store bedrifter. 1977 91 7.8 Hovedtall for kraftforsyning. 1976 og 1977 93 7.9 Nyttbar og utbygd vannkraft 31. desember 1977. Kraftverk 94 7.10 Hovedtall for bygge- og anleggsdrift, etter næringsgruppe. Alle bedrifter. 1976 og 1977 95 7.11 Fullførte bygg. Boliger og boligflate. Annen golvflate etter brukerens paring. Kommune. 1976 og 1977 96 7.12 FullfOrte leiligheter etter byggets art. Kommune. 1976 og 1977 97 7.13 FullfOrte leiligheter etter tallet på rom. Kommune. 1976 og 1977 98 90 8. UTENRIKSHANDEL 8.1 Innførsel og utførsel, etter varegruppe. Tollsted. 1978 100 9. INNENLANDSK HANDEL 9.1 Bedrifter, sysselsetting og omsetning i varehandel, etter næringsgruppe. Handelsdistrikt. 1976 og 1977 103 9.2 Bedrifter, sysselsetting og omsetning i detaljhandel. Kommune. 1977 105

10 10. SJØTRANSPORT. Side 10.1 Godstransport på kysten med skip 25-3 000 bruttotonn innen og mellom handelsdistrikter og mellom handelsdistrikter og utlandet. Leie- og egentransport. 1975 107 10.2 Skipsfarten mellom Norge og utlandet. Tallet på anlop og samlet tonnasje kommet til fylket. Kommune. 1977 108 10.3 Skipsfarten mellom Norge og utlandet. Godsmengde losset etter type last. Kommune : 1977. 1 000 tonn 108 10.4 Skipsfarten mellom Norge og utlandet. Godsmengde lastet etter type last. Kommune. 1977. 1 000 tonn 108 11. ANNEN SAMFERDSEL 11.1 Passasjertrafikken med jernbane mellom fylket og andre fylker og utlandet. 1978... 112 11.2 Vognlastgods med jernbane mellom fylket og andre fylker og utlandet. 1978 112 11.3 Offentlige veier. Kommune. 1. januar 1979 113 11.4 Veianlegg etter største tillatte akseltrykk. 1971-1979 113 11.5 Registrerte kjøretøyer ved utgangen av året. Kommune. 1977 og 1978 114 11.6 Biler vraket mot pant. Kommune. 1978 115 11.7 Prognoser for trafikken med motorkjoretoyer på riksveier. Veirute. 1981-1990 116 11.8 Passasjerer og motorkjoretøyer transportert med bilruteferjer i offentlig veisamband Ferjestrekning. 1977 og 1978 117 11.9 Passasjertrafikk og godstrafikk med rutebiler. 1977 118 11.10 Registrerte kjøretoyer for lastebiltransport ved utgangen av året og deres nyttelast Alle kjoretoyer. 1972-1978 118 11.11 Registrerte kjøretoyer for lastebiltransport ved utgangen av året og deres nyttelast Dieseldrevne kjøretøyer. 1972-1978 119 11.12 KjOrelengde pr. dieseldrevet kjoretoy i de enkelte kjøretøygrupper. 1973-1978 119 11.13 Veitrafikkulykker og drepte eller skadde personer, etter trafikantgruppe. Kommune. 1977 og 1978 10 11.15 Tallet på hoteller, tallet på senger, ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting. Godkjente hoteller. Handelsdistrikt. 1977 og 1978 121 11.16 Overnattinger ved klassifiserte leirplasser. Konmune. Juni-august. 1977 og 1978.. 122 12. OFFENTLIGE FINANSER 12.1 Kommuneregnskaper. 1975-1977 128 12.2 Kommuneregnskaper 1977. Fordeling av brutto driftsutgifter pr. innbygger pa hovedkapitler. Kr 132 12.3 Kommuneregnskaper 1977. Fordeling av netto driftsutgifter på hovedkapitler. Prosent 133 12.4 Kommuneregnskaper 1977. Fordeling av netto driftsutgifter pr. innbygger på hovedkapitler. Kr 134 12.5 Kommuneregnskaper 1977. Renter, avdrag, skatter og avgifter, skatteutjamningsmidler og lånegjeld 135 13. PENGER OG KREDITT 13.1 Utestående lån fra offentlige banker. 1977 og 1978 137 13.2 Sparebanker. Årsregnskap. Hovedkontorets fylke. 1978. 1 000 kroner 138 14. INNTEKT OG FORMUE 14.1 Oversikt over skattelikningen. Kommune. 1975-1977 144 14.2 Personlige skattytere etter inntekt. Absolutte og relative tall. Kommune. 1977.. 148

11 15. SOSIALE FORHOLD. Side 15.1 StOnadsmottakere etter trygdeart. Ytelser fra folketrygdens pensjonsdel. Kommune. 1976 og 1977 152 15.2 Hjelpeordninger for hjemmene. Kommune. 1976 og 1977 15.3 Sosialhjelp. StOnadstilfelle etter ytelsens art, formal og forsorgelsesbyrde. StOnadskommune. 1976 og 1977 154 15.4 Barnehager. Institusjoner etter eierforhold, ansatte og barn etter foreldreforhold. Kommune. 1976 og 1977 155 16. RETTSFORHOLD 16.1 Forbrytelser etterforsket av politiet, etter arten av lovbrudd, kommune/ politiets innstilling eller avgjorelse. Asted. 1976 og 1977 158 16.2 Siktede etter forbrytelsens art, handelsdistrikt/kjønn/alder. Bosted. 1976 og 1977 160 16.3 Reaksjoner for forbrytelser. Personenes kjønn og reaksjonens art, etter handelsdistrikt/personenes alder. Bosted. 1976 og 1977 161 16.4 Sivile saker etter avgjørelse. Forliksråd. 1976 og 1977 162 17. UTDANNING 17.1 Elever ved skoler i fylket etter kjonn og skoleslag. Skolekommune. 1976 og 1977 165 17.2 Elever i videregående skoler i fylket, etterkjønn og utdanningens art. 1976 og 1977 166 17.3 Elever som er bosatt i fylket og går i videregående skoler, etter skolested. Bostedskommune. 1976 og 1977 167 17.4, Elever og studenter som er bosatt i fylket og registrert ved videregående skole eller universitet og hogskole, etter skoleslag/alder. Bostedskommune. 1977 168 17.5 Elever som er bosatt i fylket og går i videregående skoler,etterskoleslag. Skolefylke. 1976 og 1977, 169 17.6 Studenter som er bosatt i fylket og studerer ved universiteter og hogskoler, etter skoleslag. Skolefylke. 1977 169 17.7 Kurs, deltakere og timer ved voksenopplæring, etter kurssted. Kommune. Skoleåret 1976-77 170 17.8 Deltakere ved voksenopplæring etter arrangør og kurssted. Kommune. Skoleåret 1976-77 171 18. VALG 18.1. Fylkestingsvalget 1979. Stemmerett og valgdeltaking. Godkjente stemmesedler etter parti/valgliste. Kommune 174 18.2. Fylkestingsvalget 1979. Valgte representanter,etter kjønn og parti/valgliste. Kommune 174 18.3. Kommunestyrevalget 1979. Valgdeltaking. Godkjente stemmesedler etter parti/valgliste. Kommune 176 18.4. Kommunestyrevalget 1979. Valgte representanter, etter kjønn og parti/valgliste. Kommune 176

12 TABELLER I TIDLIGERE SERIER STATISTISKE FYLKESHEFTER SOM IKKE ER MED I DENNE SERIEN - Seriens Tabell- Tabelltekst årgang nr. AREAL, LUFT OG VANN 77 1.3 Arealtall og regnskapstall for kommunale anlegg. Kommunet. 1975 1.9 Vannforsyning. Kommuner. 1975 1.10 Avløp. Kommuner. 1975 1.11 Renovasjon. Kommuner. 1975 BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD 77 2.3 Areal og folketall i 1960 og 1970 i tettsteder med minst 1 000 innbyggere i 1970 2.4 Personer som var med både i folketellingen 1960 og 1970, etter bostedskommune på de to tidspunktene 73 7 Folkemengden i tettbygde og spredtbygde strok, etter kjønn, alder og kommune. 1960 8 Folkemengden i tettbygde og spredtbygde strøk, etter kjønn, alder og kommune. 1970 9 Folkemengden etter kjønn, alder og kommunetype. Absolutte og relative tall. 31. desember 1972 22 Familier og personer, etter familietype og kommune. 1970 ARBEIDSMARKED 77 3.1 Personer 16 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring og kjønn. Bostedskommuner. 1970 It 3.2 Personer 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold i grupper for alder og kjønn i prosent av personer i alt i hver gruppe. Kommuner. 1970 3.3 Personer 15 år og over 1. november 1960 med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold ved folketellingene i 1960 og 1970. Personer med forskjellig bostedskommune på de to tellingstidspunktene fordelt på næring. Kommuner 3.4 Folkemengden etter kjønn, og personer 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold, etter næring. Tettsteder. 1970 35 Personer 16 år og over i arbeid, etter bosteds- og arbeidsstedskommunene 1. november 1970 73 17 Ansatte 16 år og over med minst 100 arbeidstimer, etter kjønn, flaring og bostedskommune. 1970 18 Selvstendige 16 år og over med minst 100 arbeidstimer, etter kjønn, næring og bostedskommune. 1970 33 Arbeidssøkere, ledige plasser og formidlinger, etter kjønn og arbeidskontordistrikt. 1970 og 197t JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT 77 4.1 Landareal, jordbruksareal i drift, skogareal og annet areal. Absolutte og relative tall. Kommuner 4.6 Veksthus og benkegartnerier. Bruk med minst 100 m 2 under glass/plast. 1959, 1969 og 1974 4.7 Fruktdyrking. Bruk med minst 50 frukttrær. 1949, 1959, 1969 og 1974 4.8 Veksthus og benkegartnerier, grønnsakdyrking på friland, bær- og fruktdyrking. Kommuner. 1974 4.14 Husdyrproduksjon. 1969 og 1974 73 41 Jordbruksareal i drift etter bruken, dyrkbar jord og produktivt skogareal tilknyttet jordbruket, etter kommune. 1959, 1969 og 1971-1973 42 Bruk etter størrelsen av jordbruksareal i drift og bruk med skog, etter kommune. 1959, 1969 og 1971-1973 43 Bruk og jordbruksareal, etter eie- og leieforhold og kommune. 1959 og 1969

13 Seriens Tabellårgang nr. Tabelltekst JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT (forts.) 73 44 Bruk med husdyr etter dyreslag og kommune. 1959, 1969 og 1971-1973 It 45 Husdyr etter dyreslag og kommune. 1959, 1969 og 1971-1973 fl fl 46 Levevei og alder til mannlige brukere, og utførte dagsverk av mannlig arbeidskraft på brukene, etter kommune. 1959 og 1969 47 Driftsmidler i jordbruket. Traktorer, skurtreskere, forhostere, mjølkemaskinanlegg og utgifter til kraftfor og kunstgjødsel, etter kommune. 1959, 1969 og 1971-1973 48 Skogeiendonner etter størrelsen av produktivt skogareal og kommune. Samlet produktivt skogareal etter eierforhold og kommune. 1967 49 Produktivt skogareal etter bonitet og etter hogstklasse for hvert takstområde 50 Kubikkmasse og tilvekstmasse i produktiv skog, etter takstområde FISKE OG FANGST 73 54 Fiskere etter fiskerstatus og kommune. 1960 og 1971 55 Fiskere etter fiskerstatus, alder og kommune. 1960 og 1971 BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI, KRAFT- OG VANNFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 77 6.1 Hovedtall for utvalgte næringer etter næringsgruppe. 1974 6.2 Hovedtall for utvalgte næringer etter næringsområde og sysselsettingsgruppe. 1974 6.6 Hovedtall for bergverksdrift og industri, etter næringshovedgruppe. Store bedrifter. Fylkets prosentandel av hele landet. 1975 73 60 Hovedtall for bergverksdrift og industri, etter bedriftsstørrelse. Store bedrifter i alt og utvalgte næringsgrupper. Fylket. 1971 SJØTRANSPORT 77 9.2 Tallet på kaier og samlet kailengde. Kommuner. 1973 9.3 Tallet på kaier etter kailengde og dybde. 1973 73 69 Innførsel og utførsel, etter transportmåte og tollsted. 1969 og 1972 fl70 Registrerte skip ved utgangen av året, etter hjemsted. 1969 Og 1972 71 Godstransport på kysten med skip i innenlandsk rutefart, etter handelsdistrikt. 1969 ANNEN SAMFERDSEL 77 10.7 Transportmengde med lastebil innen og fra/til fylket, etter vareslag. 1973 10.8 Transportmengde med lastebil innen og mellom handelsdistrikter. Alle transporter. 1973 10.9 Transportmengde med lastebil innen og mellom handelsdistrikter. Transporter 30 km og over. 1973 10.10 Transportarbeidet (tonnkm) med lastebil innen og mellom handelsdistrikter. Alle transporter. 1973 73 81 Frimerkesalg og sendte vanlige brevpostsendinger, etter kommune. 1972 INNTEKT OG FORMUE 77 13.3 Slektshusholdninger og gjennomsnittlig disponibel likningsinntekt pr. husholdning og pr. husholdningsmedlem, etter husholdningstype og alder. Husholdningene prosentvis fordelt etter husholdningens disponible likningsinntekt. Bostedsfylke. 1970 13.4 Slektshusholdninger og gjennomsnittlig disponibel likningsinntekt pr. husholdning og pr. husholdningsmedlem, etter hovedpersonens yrkesstatus. Bostedskommuner. 1970

14 Seriens Tabellårgang nr. Tabelltekst BOLIGER 'OG BOFORHOLD 77 14.1 Privatboliger, bosatte etter hustype og bosatte etter boligens utstyr. Absolutte og relative tall. Kommuner. 1970 14.2 Leiligheter, hytter og fritidshus. Kommuner. 1975 73 23 Personer 16 år og over etter alder, ekteskapelig status, kjønn og kommune. Boligfrekvenser for personer 16 år og over innen aldersgrupper og grupper for ekteskapelig status og kjønn, for hver kommune. 1970 11 24 Bebodde boliger og bosatte, etter hustype og kommune. 1970 fl 25 Hus og bosatte, etter husets byggeår og kommune. 1970 SOSIALE FORHOLD 26 Bebodde boliger etter tallet på rom, eksklusive kjøkken og kommune. 1970 27 Bosatte etter boligtetthet og kommune. 1970 28 Bebodde boliger og bosatte, etter boligens utstyr og kommune. 1970 73 91 Barnetrygd. StOnadsmottakere, barn og ytelser i alt, etter kommune. 1968 og 1972 UTDANNING 77 17.6 Voksenopplæring i skoleverket og yrkesopplæring for voksne, etter arrangør og utdanningens art. Kurs og deltakere. Skoleåret 1974-75 17.7 Voksenopplæring og folkeopplysning arrangert av folkeopplysningsorganisasjonene. Kurs og deltakere, etter fag. 1973 og 1974 73 21 Personer 16-69 år etter kjønn, høyeste utdanning og kommune. 1970 FERIE OG FRILUFTSLIV VALG 98 Studenter i høstsemesteret med hjemsted i fylket, etter kjønn, lærested og studium. 1969 og 1970 99 Elever og privatister som aysluttet en utdanningsaktivitet, etter kjønn, utfall og utdanningens art. Skolefylke. Skoleåret 1971-72 77 18.1 Kommunale fritidsanlegg og godkjente campingplasser. Kommuner. 1975 18.2 Bosatte i boliger med fritidshus, og fritidshus etter beliggenhet. Kommuner. 1970 73 104 Personer med stemmerett, valgdeltaking og godkjente stemmer i alt med prosentvis fordeling etter parti ved Stortingsvalget 1973, for hver kommune 105 Godkjente stemmer, valgte representanter etter kjønn, mandat i rekkefølge og manglende stemmetall til siste mandat ved Stortingsvalget 1973, etter parti/ valgliste. Fylket

15 INNLEDNING Statistiske fylkeshefter inneholder hovedsakelig tall for kommuner, handelsdistrikter og fylker. Gjennomgående er kommunen den minste geografiske enhet som det blir gitt tall for. For noen emner, der vi ikke kan gi tall for kommune, har vi tatt med tabeller som har fylket som eneste geografiske enhet. Kommuneinndelingen 1. januar 1979 er brukt. I tabeller som inneholder kommunetall for 1976 og 1977 er det i tillegg gitt tall for de kommunene som ble delt 1. januar 1977. I alle tabeller er det gitt tall for siste år/periode som vi har oppgaver for. Tidsserier er gitt i varierende omfang. Noen tabeller gir tall for to eller flere år. Andre tabeller gir oppgaver på kommunenivå for siste år vi har oppgaver for, og dessuten oppgaver på fylkesnivå for tidligere år. Noen tabeller gir tall for "Pst. av hele landet" som uttrykker fylkets andel av tilsvarende tall for hele landet. Mindre avvik mellom sumtallene for fylket i enkelte tabeller i denne publikasjonen og tilsvarende tall som er gitt i andre publikasjoner, kommer av avrundinger i deltallene eller seinere korreksjoner av tallene.

Oversiktstabell. Relative tall for fylkene og for kommunene i Aust-Agder Fylke Kommune Hele landet Hele fylket Areal Folkeover 600 mengde 2 m.o.h. pr. km i pro- samlet sent av areal samlet 31/12 areal 1978 16 Personer Relativ Kvinner 67 år årlig pr. 100 og over end- menn i i proring i alders- sent av folke- gruppen folkemengden 20-39 år mengden 1970-31/12 i alt 1978 1978 31/12 1978 Prosent i Prosent I I Prosent 1 Netto Levendeflytting fodte pr. 1 000 pr. 1 000 inn- kvinner byggere 15-44 år. 1976-1976 - 1978. 1978. Årlig Årlig gj.snitt gj.snitt Registrerte helt arbeidsløse pr. 1 000 innbyggere 15-69 år. 1978 40 13 0,6 95 12,4 1 65 7 41 ' 10 1,2 94 13,9 7 74 10 Andre fylker 01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud 07 Vestfold 08 Telemark 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 MOre og Romsdal. 16 SOr-TrOndelag 17 Nord-TrOndelag.. 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark - 55 0,6 95 12,9 3 62 9 1 74 1,6 100 8,2 3 58 3 0 1 008-0,6 102 16,7-3 58 4 54 7 0,5 94 14,1 6 56 9 80 7 0,6 96 14,0 3 58 7 60 14 0,9 95 12,9 4 60 5 0 84 0,7 95 12,6 4 59 4 56 11 0,4 94 13,6 5 64 8 29 19 1,1 96 11,4 3 74 8 34 33 1,4 95 10,3 6 78 5 55 25 0,6 94 12,0-2 71 6.. 6 0,5 87 14,8 2 74 4 44 16 0,6 90 12,5 0 71 9 46 13 0,5 95 12,2-2 67 9 22 6 0,7 91 12,6 2 69 16 35 6 0,1 88 11,9-4 70 14 40 6 0,8 90 10,1-3 69 11 5 2 0,5 86 7,9-9 72 17 Kommune med høyest tall i landet Våler Lille- Bale- (Østfold) Roros Tonsberg Vestby hammer strand Vestby 100 2 011 5,8 111 22,7 58 Fitjar Nesseby 120 54 Kauto- Lar- Rælingen Hemsedal ÅseralForsand Kommune med lavest Mange keino vik Utsira Båtsfjord Lebesby tall i landet - 0-2,5 54 5,0-25 43 - Fylkets kommuner 0901 RisOr 0903 Arendal 0904 Grimstad 0911 Gjerstad 0912 Vegårshei 0914 Tvedestrand 0918 Moland 0919 Froland 0920 Øyestad 0921 TromOY 0922 Hisøy 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0929 Amli 0935 Iveland 0937 Evje og Hornnes 0938 Bygland 0940 Valle 0941 Bykle Se tabell Se figur 35 1,1 90 16,1 10 68 23 927-0,2 105 15,5-8 71 9 45 1,8 95 12,0 8 73 8 8 0,8 95 15,9 10 90 13 5 0,1 87 17,2 6 72 5 26 0,1 85 18,4 8 76 11-57 1,8 97 11,7 6 76 8 1 6 1,2 92 13,8 10 91 8 84 1,9 95 9,2 12 73 9 137 2,7 94 11,4 4 88 11 395 0,6 100 10,4-9 44 6-36 2,5 97 14,2 17 69 5-5 2,6 91 15,1 23 82 4 22 2 0,2 77 18,9 9 73 13-3 2,2 73 14,5 30 91 2 4 6 0,9 86 14,5 3 76 6 69 1-0,1 97 19,8 13 72 6 92 1 0,4 80 19,8 8 59 6 98 0 3,0 91 13,1 40 68 3 1.2 2.1 2.2 2.2 2.6 2.6-1.1 1.2 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3.1 K i 1 d e: Materiale i Byrået.

17 Omset- Perfling i soner detalj- pr. handel personpr. inn- bil bygger 31/12 1977 1978 Kom- Kommunens munens brutto brutto driftsdrifts- utgifter ut- til sosial gifter omsorg og pr. sosial inn- trygd pr. bygger innbygger 1977 1977 Kommunens samlede lanegjeld pr. innbygger 1977 Netto- Uføreinntekt pensjo- Barn i pluss nister barnesærfra- pr. hager drag pr. 1 000 pr. innen- inn- 1 000 by(gd)s byggere barn personlig 20 år 0-6 år skattyter og over 1977 1977 1977 Elever i videregående skoler i aldersgruppen 16-19 år i prosent av alle personer i gruppen 1977 Kr Kr I Prosent Nr. 16 053 3,5 5 901 946 3 278 52 816 53 121 51 14 415 3,6 3 984 855 3 046 48 061 56 63 55 15 850 3,4 4 961 724 2 104 51 755 60 99 52 01 13 411 3,2 5 389 883 3 114 58 966 36 183 56 02 22 606 3,2 12 002 1 804 9 676 59 960 54 339.. 03 15 431 3,2 5 051 900 2 826 47 659 59 96 54 04 15 607 3,3 4 428 962 3 164 46 917 49 123 57 05 18 095 3,2 5 641 894 3 095 52 471 48 101 51 06 15 826 3,2 4 951 709 2 139 52 562 54 107 53 07 16 350 3,2 4 921 1 077 2 944 51 156 68 63 52 08 16 297 3,3 5 083 815 2 783 50 975 55 74 57 10 16 484 3,4 5 119 740 2 995 56 084 49 90 54 11 13 691 4,4 5 117 821 4 513 52 742 49 134 53 12 13 054 4,3 5 164 813 5 427 47 183 43 67 54 14 14 827 3,8 5 142 740 3 846 49 542 51 70 51 15 16 115 3,6 5 697 858 5 633 51 276 55 100 54 16 14 959 3,5 4 729 954 3 740 47 587 57 58 56 17 14 219 4,3 5 148 803 3 449 48 368 64 68 49 18 15 168 4,3 4 977 802 5 148 49 132 68 79 45 19 14 924 5,1 5 619 847 5 720 47 778 78 94 41 20 TOnsberg 79 451 Trana 36,1 Oslo 12 002 Røyrvik 2 834 Rollag 13 287 Bærum 64 260 Vang Klæbu (Oppland) 172 548 Frosta 71 Klæbu TOnsberg Sula Hyllestad Etnedal Trysil Hemsedal Mange Rest 1 675 2,5 2 834 227 511 37 425 21 22 13 023 4,1 3 627 641 3 568 46 507 61 38 55 0901 45 892 3,3 5 474 1 162 2 780 51 385 56 236 59 0903 12 168 3,5 3 277 578 3 530 47 484 55 43 53 0904 7 525 3,9 3 850 1 159 1 720 47 753 58 _ 47 0911 4 612 3,4 4 233 1 008 5 726 45 769 49 _ 63 0912 13 662 3,5 3 701 712 3 201 44 915 64 _ 59 0914 4 635 4,1 3 728 844 2 082 49 131 52 29 52 0918 5 353 3,1 3 775 915 2 581 47 408 45 _ 53 0919 11 784 3,9 3 247 634 1 215 47 904 56 _ 49 0920 4 408 4,2 3 203 845 855 48 763 37 70 54 0921 5 000 3,7 4 252 1 074 2 558 53 464 42 372 69 0922 10 978 4,0 3 263 542 2 949 48 204 55-52 0926 7 129 3,6 3 480 581 6 437 46 270 48 90 47 0928 8 508 3,3 4 997 1 578 4 966 44 786 69 136 51 0929 5 140 2,8 5 646 1 537 3 425 46 115 57-46 0935 12 700 3,3 4 725 810 5 525 49 542 58-63 0937 _ 8 106 3,4 5 711 1 751 3 026 41 206 145 56 0938 _ 8 997 3,5 6 365 2 014 3 806 43 449 66 11 351 3,8 5 702 771 2 843 43 239 43 9.2 11.5 12.2 12.2 12.5 14.1,15.1 15.4 17.4 9.1 11.1 12.1 12.2 12.3 14.1 15.1 15.2 17.1 60 0940 _ 33 0941

09 AUST-. AGDER TEGNFORKLARING FYLKESGRENSE --- GRENSE FOR HANDELSDISTRIKT/ KOMMUNE KOMMUNEGRENSE 1/1 19151 211 NR. PA HANDELSDISTRIKT RISØR KOMMUNENAVN Oren NAVN PA TETTSTED RIKSVEI JERNBANE TETTSTEDER 1970 200-999 INNB. 1000 /+999 5000-14999 15000 og flere Vest Agder N 'PT 0 50 km

19 1. AREAL, LUFT OG VANN Figur 1.1 Figuren bygger på arealmålinger som Norges geografiske oppmåling har gjort. Topografiske kart i målestokk 1:50 000 eller 1:100 000 er brukt ved målingene. Kvaliteten på kartene er varierende slik at tallene kan bli endret ved nyere og bedre kartgrunnlag. Figur 1.2 Folkemengden ved utgangen av 1978 er dividert med arealet i kommunen regnet i km 2. De høyeste tallene har bykommuner som har lite areal, mens kommuner med stor andel ubebodd område har lave tall. Tabellene 1.1 og 1.2 Tabellene er satt opp på grunnlag av arealmålinger som Norges geografiske oppmåling har gjort. Målingene er gjort på de nyeste tilgjengelige topografiske kart i målestokk 1:50 000 eller 1:100 000. Tabellene 1.3-1.5 Meteorologisk institutt har laget tallene til tabellene. Tabellene 1.3 og 1.5 gir oppgaver for alle værstasjoner i fylket i 1978. I tabell 1.4 er det også gitt tall for nedbørstasjonene i fylket. Det er gitt opplysning om navnet på kommunen der stasjonen ligger. I tabell 1.3 er normaltemperaturen beregnet som et gjennomsnitt av malinger i perioden 1931-1960. Det normale tallet på døgn med middeltemperatur over henholdsvis 0 C og +6 C er tatt ut av kurver som er beregnet ut fra månedsnormalene. Normal varmesum for dogn med middeltemperatur over 0 C er også tatt ut av disse kurvene. De tilsvarende tall for 1978 er framkommet på grunnlag av hvert enkelt dogns middeltemperatur. DOgnets middeltemperatur er beregnet som gjennomsnitt av temperaturen kl. 7 (8), kl. 19 og dognets minimums- og maksimumstemperatur. I bestemmelsen av tidspunktene for når døgnmiddeltemperaturen stiger over 0 C om våren og synker under 0 C om hosten, er det for flere av stasjonene brukt et visst skjonn. I tabell 1.4 er nedborsnormalene beregnet som et gjennomsnitt av nedbøren i perioden 1931-1960. Tabell 1.5 gir opplysninger om antall dogn med visse meteorologiske fenomener. Når det gjelder nedbørmengden, regnes dognet fra kl. 7 (8) til kl. 7 (8), ellers regnes det fra kl. 19 til kl. 19. Skydekket måles etter en skala med verdier fra 0 til 8. Et døgn har klarvær dersom summen av skydekketallene kl. 7 (8), 13 og 19 er 4 eller mindre. Er summen av skydekketallene 20 eller mer, er dognet overskyet. Et døgn har snødekke dersom 3/4 eller mer av bakken er dekket med sno. Antall dogn med tåke kl. 7 er antall tilfeller med synsvidde mindre enn 1 km. Tabellene 1.6 og 1.7 Tabellene bygger på oppgaver fra Norsk institutt for luftforskning som siden 1971 har målt luftens innhold av svoveldioksyd og sot for noen tettsteder. Tabell 1.7, som viser sotkonsentrasjonen i luft, mangler for dette fylket. Svoveldioksyd dannes i stor utstrekning ved forbrenning av svovelholdig olje og kull. Etter noen timer eller dager i atmosfæren oksyderes svoveldioksyd til svoveltrioksyd som sammen med vann gir svovelsyre. Svovelforbindelsene blir tilført jordoverflaten med nedboren. De påforer materialer og vegetasjon skader og gjor dessuten vann og jordsmonn surere. Dette kan indirekte gi skader på dyre- og planteliv. Det er foreslått norske veiledende normer for svoveldioksyd (SO 2) og sot i luft: Vilkårlig 6-månedersperiode: SO2 60 pg/m3 og Døgnmiddel: SO 2 200 pg/m3 Sot 120 pg/m3 Sot 40 pg/m3 -i kan ikke overskrides mer enn 2 prosent av tiden (3 dager) i løpet av 6 måneder. Overskridelsene skal heller ikke skje på påfolgende dager.

20 Innholdet av sot i luften er bestemt ved en metode der svertning pa filtre er avgjorende (reflektometrisk metode). Metoden gir et mål for innholdet av merke partikler i luften. Kalibreringskurven er satt opp etter den type støv som en vanligvis finner i byområder. Derfor er det vanskelig å sammenlikne sotkonsentrasjoner fra sted til sted. En kan imidlertid til en viss grad sammenlikne stasjonene innen hver kommune innbyrdes og fra år til år. Tabell 1.8 Tabellen bygger på oppgaver som er innhentet i samarbeid med Statens forurensningstilsyn. Tabellen omfatter ikke anlegg som er dimensjonert for mindre enn 20 personekvivalenter. En personekvivalent tilsvarer forurensningen fra en person i ett dogn. Utslipp fra f.eks. sykehus, restauranter og industri er omregnet til denne enheten.

21 Figur 1.1. Areal over 600 meter over havet i prosent av samlet areal. Kommune Landsgjennomsnitt: 40 Fylkesgjennomsnitt: 41 50km. 15 og under 16-32 33-49 o - i4pn kb. 50-66 67-83 84 og over

22 Figur 1.2. Folkemengde pr. km 2 samlet areal. Kommune. 31/12-78 Landsgjennomsnitt : 13 Fylkesgjennomsnitt 10 0-4... 5-9.... * 10-19 20-99 100-299 300 og over % %, 927 %% 395 50km.

23 TABELL 1.1. SAMLET AREAL. LANDAREAL, FERSKVANNSAREAL OG LENGDE STRANDLINJE. KOMMUNE HANDELSDISTRIKT KOMMUNE SAMLET AREAL LANDAREAL FERSKVANN KYSTLINJENS LENGDE ØYER I AV DETTE SALTVANN ØYER I I ALT FAST- I ALT VARIG FERSKVANN AREAL FAST- OYER LAND AN- AREAL DEKT TALL LAND TALL AV SNO AN- AREAL OG IS TALL 2 KM HELE FYLKET 9211,8 9107,4 1326 104,4 8434,8 14,0 2371 17,1 7049 211 RISOR/TVEDE- STRAND H.D... 1087,1 1059,1 360 28,1 1016,1... 905 2,3 1354 0901 RISØR 190,6 177,5 198 13,1 174,4-212 0,5 155 0911 GJERSTAD 322,8 322,8 - - 314,6-84 0,4 476 0912 VEGIRSHEI 356,3 356,3 - - 321,7-553 0,9 501 0914 TVEDESTRAND.. 217,5 202,5 162 15,0 205,4-56 0,5 222 212 ARENDAL/GRIM- STAD H.D. 2332,3 2273,2 546 59,1 2197,6-737 5,6 2511 0903 ARENDAL... 12,4 12,4 2 0,0 12,0 - - - 19 0904 GRIMSTAD 303,9 297.7 285 6.1 273,5-88 0,9 177 0918 MOLAND 127,2 114,5 105 12,7 117,8-19 0,1 120 0919 FROLAND 612,9 612,9 - - 581,6-248 1,4 710 0920 ØYESTAD 93,1 92,5 51 0,6 85,7-48 0,1 73 0921 TROMØY 29,9-88 29,9 29,4-5 0,0 7 0922 HISØY 9,8-15 9,8 9,0-3 0,0 1 0929 AMLI 1143,2 1143,2 - - 1088,8-326 3,1 1404 221 LILLESAND N.D 899.4 882,2 420 17,3 844,0 288 3,8 1100 0926 LILLESAND 185,4 168,1 420 17,3 174,5 - - 0,3 109 0928 BIRKENES 714,1 714,1 - - 669,5-288 3,5 991 224 SETESDAL N.D.. 4892,9 4892,9 - - 4427,1 14,0 441 5,4 2084 0935 IVELAND 261,4 261,4 - - 246,2-36 1.0 303 0937 EVJE OG HORNNES. 550,5 550,5 - - 519,6-154 0,6 755 0938 BYGLANID 1330,7 1330,7 - - 1186,2-129 1,5 413 0940 VALLE 1289,1 1289,1 - - 1169,8-37 1.7 302 0941 BYKLE 1461,2 1461,2 - - 1305,4 14,0 85 0,6 311 KILDE : NORGES GEOGRAFISKE OPPMALING. KM2 1 f Km2] 2 KM 727,0 71,1 16,2 8,1 34,6 12,1 134,7 0,5 30,3 9,4 31,4 7,4 0,5 0,8 54,4 55,5 10,9 44,6 465.8 15,2 30,9 144,4 119,4 155,8 KM 432,0 780,5 163,0 253,8 106,0-96,1... - 57,0 157,7 142,0 326,5 8,0-90,5 124,0 35,0 73,8 -... 8,5 13,2-78,5 - - 37,0-127,0 200,2 127,0-2002, -

2 4 TABELL 1.2. SAMLET AREAL ETTER HYDE OVER HAVET. KOMMUNE 900- HANDELSDISTRIKT SAMLET 0-, 60-150.- 300-600- 1200- AREAL 60 150 300 600 900 1200 1500 M.O.H. KOMMUNE M.O.H. M.O.H. 1500 M.O.H. OG OVER HELE FYLKET 9211,8 628,0 743,7 2068,3 1957,7 1813,7 1582,4 417,9 211 RISOR/TVEDE- STRAND H D 1087,1 183,1 286,4 477,7 139,9 0901 RISØR 190,6 95,5 81,2 13,8 0911 GJERSTAD 322,8 10,9 66;6 157,9 87.5 0912 VEGARSHEI 356,3... 24,9 279,1 52,4 0914 TVEDESTRAND 217,5 76,7 113,8 27,0-212 ARENDAL/GRIM- STAD H D 2332,3 313,0 297,3 815,3 656,4 250,4 0903 ARENDAL 12,4 10,0 2,4 - -... 0904 GRIMSTAD 303,9 128,0 67,3 103,3 5,3 0918 MOLAND 127,2 71,8 53,9 1,6-0919 FROLAND 612,9 16,1 101,8 356,2 134,4 4,4 0920 OYESTAD 93,1 48,2 38,8 6,1 - - - - - 0921 TROMP!' 29,9 29,6 0,3... - 0922 HISOY... 9,8 9,3 0,5 -... - 0929 AMLI 1143,2-32,5 348,2 516,7 246,0 221 LILLESAND H.D 899,4 131.9 150,7 403,0 213,8 0926 LILLESAND 185,4 110,1 69,6 5,7 0928 BIRKENES 714,1 21,8 81,1 397,3 213,8 224 SETESDAL H.D 4892,9-9,3 372,3 947,7 1563.5 1582,4 417,9 0935 IVELAND 261,4-9,3 144,5 107,6 0937 EVJE OG HORNNES 550,5 - - 119,6 408,3 22,6-0938 BYGLAND 1330,7 - - 87,9 321,1 816,2 105,5 0940 VALLE 1289,1 - - 20,3 83,7 473,0 610,2 101,9 0941 BYKLE 1461,2 - - - 27,0 251,5 866,7 316,0 KILDE : NORGES GEOGRAFISKE OPPMALING. 2 KM 1) TABELL 1.3. LUFTTEMPERATUR VED VERSTASJONER. NORMAL OG 1978 LYNGØRFYR 4 NORM. 7,5-1.0 10,4 17,0 12,9 8/3 29/12 91 297 196 2785 (0914 TVEDESTRAND) 1978 6,8 1,7 10,8 15,0 11,5 17/ 3 4/12 97 291 209 2854 LANDVIK 6 NORM. 7,1-1,8 10,9 17,1 12,3 13/3 19/12 117 282 190 2710 (0904 GRIMSTAD) 1978 6,5 0,9 11,2 15,0 10,8 18/ 3 1/12 127 287 193 2743 TORUNGEN FYR 12 NORM. 7,4-0,5 9,7 16,5 13,0 6/3 85 308 196 2750 (0922 HISOY) 1978 6,7 2,0 10,0 14,5 11,3 15/ 3 5/12 101 298 206 2763 NELAUG 169 NORM. 5,3-5,1 10,0 16,1 10,7 OS OS OS (0929 AMLI) 1978 5,2-0,9 10,3 14,0 9,1 26/ 3 28/11 156 267 176 2441 VARME- TALLET TALLET PA SUM MIDDELTEMPERATUR DATO DØGNETS PA DØGN MED FOR GRADER CELSIUS MIDDELTEM- DØGNMIDDELTEM- DØGN (DØGNMIDDEL) PERATUR GAR MED PERATUR MED HØYDE MINI MID- VARSTASJON OVER MUMS- DEL- HAVET TEM- TEM- (KOMMUNE) OVER UNDER PERA- OVER 0 OVER 6 PERA- SEP 0 0 TUR GRADER GRADER TUR ARET JANUAR MAI JULI TEM- GRADER GRADER UNDER CEL- CEL- OVER 0 BER CEL- (EL- 0 SIUS SIUS GRADER SIUS SIUS GRADER CEL- M I (VAR) (HOST) CEL- 2) SIUS SIUS BYGLANDSFJORD- SOLBAKKEN 212 NORM. 5,7-3,3 9,6 15,9 11,0 24/3 4/12 150 256 174 2355 (0938 BYGLAND) 1978 5,3-1,0 10,5 13,9 9,2 24/ 3 29/11 142 269 175 2421 HYLESTAD-BROKKE 443 NORM. 4,1-4,9 7,8 14,3 9,1. SO (0940 VALLE) 1978 3,5-2,6 8,2 11,9 7,3 7/ 4 22/11 154 249 160 2005 BJAEN 920 NORM. 1,0-7,2 4,1 11,1 6,3. (0941 BYKLE) 1978 1,0-5,3 5,2 10,3 5,2 24/ 4 16/11 198 214 118 1444 KILDE : METEOROLOGISK INSTITUTT. 1) BEREGNET PA GRUNNLAG AV OBSERVASJONER 1931-1960. 2) MIDDELTEMPERATUR MULTIPLISERT MED TALLET PO DØGN.

25 1) TABELL 1.4. NED9OR I DE ENKELTE MANEDER VED VARSTASJONER OG UTVALGTE NEDBORSTASJONER. NORMAL OG 1978 VARSTASJON HOYDE SEP- OK- NO- DE- NEDBORSTASJON OVER I ALT JA- FEB- MARS APRIL MAI JUNI JULI AU- TEM- TOBER VEM- SEM- (KOMMUME) HAVET NUAR RUAR GUST BER BER BER MI 2) RISØR BRANNSTASJON 29 NORM. 1100 90 65 45 60 55 70 100 125 110 120 140 120 (0901 RISØR) 1978 950 119 83 171 22 35 55 181 82 87 33 47 39 2) EGELANDS VERK 46 NORM. 1238 107 75 51 67 63 72 111 138 123 135 160 136 (0911 GJERSTAD) 1978 1187 159 93 187 20 47 73 244 105 107 44 55 54 2) GJERSTAD-8SBO 243 NORM. 1250 105 75 50 68 63 75 118 139 125 135 161 136 (0911 GJERSTAD) 1978 1066 138 83 169 25 51 73 194 91 90 39 73 42 2) VEGARSHEI-SPILLING 170 NORM. 1275 105 75 50 65 70 75 115 145 130 140 165 140 (0912 VEGARSHEI) 1978 1146 137 94 204 20 62 72 214 67 102 39 76 61 LYNGØRFYR 4 NORM. 888 74 54 42 49 48 54 74 98 90 99 108 98 (0914 TVEDESTRAND) 1978 664 81 58 116 13 22 31 131 69 57 28 38 20 2) ARENDAL BRANNSTASJON 44 NORM. 1135 100 70 55 60 60 65 80 130 120 125 140 130 (0903 ARENDAL) 1978 866 112 60 144 16 44 43 167 86 62 24 67 40 LANDVIK 6 NORM. 1229 107 81 53 67 62 71 94 135 132 141 146 140 (0904 GRIMSTAD) 1978 1066 132 69 170 19 45 45 209 110 78 37 98 54 2) BØYLEFOSS63 NORM........................ (0919 FROLAND) 1978 1200 151 110 225 16 66 88 192 67 90 40 82 73 2> MYKLAND 245 NORM. 1216 112 78 58 66 63 79 105 147 113 120 146 129 (0919 FROLAND) 1978 1017 101 87 182 13 47 79 159 69 84 45 84 67 2) REIERSOL 42 NORM. 1315 110 80 60 75 70 75 105 155 130 140 170 145 (0919 FROLAND) 1978 1105 142 75 184 15 63 63 215 82 84 46 95 41 TORUNGEN FYR 12 NORM. 910 80 58 44 49 48 56 65 100 91 98 113 108 (0922 HISOY) 1978 698 81 40 112 11 28 37 119 86 71 35 50 28 2) FLATENFOSS 130 NORM. 1320 118 81 55 74 65 75 110 152 128 140 177 145 (0929 AMLI) 1978 1113 140 103 203 16 62 79 167 71 91 44 72 65 GJEVDELI 482 NORM. 1250 91 65 44 63 77 90 130 165 125 135 147 118 (0929 AMLI) 1978 1149 107 109 119 16 66 92 228 72 99 69 100 72 2) KATTERAS 229 NORM............... (0929 AMLI) 1978 978 96 73 139 10 42 110 204 68 78 30 79 50 NELAUG 169 NORM. 1280 115 80 55 70 65 76 109 148 123 134 163 142 (0929 AMLI) 1978 1139 126 102 193 21 72 86 178 77 78 51 88 67 2) S MELAND 310 NORM. Oa Os Oil 110 SO SO SO SO SS SO OS SO (0929 AMLI) 1978 1134 112 97 140 18 65 88 228 66 92 72 97 58 2) TOVDAL 227 NORM. 1253 91 65 47 69 73 83 116 152 121 138 166 132 (0929 AMLI) 1978 989 109 84 123 11 56 84 174 73 95 48 79 54 2) DOVLAND 259 NORM.................. (0928 BIRKENES) 1978 1253 131 102 183 15 49 114 205 92 109 55 131 67 2) HEREFOSS 85 NORM. 1348 122 83 57 75 67 74 106 155 129 142 180 158 (0928 BIRKENES) 1978 1082 119 83 183 13 54 91 187 72 91 41 97 52 2) RISLA 61 NORM...................... (0928 BIRKENES) 1978 1264 145 96 215 23 68 85 210 114 90 50 109 59 2) S KAJA 140 NORM................. (0935 IVELAND) 1978 1213 134 99 151 9 64 106 185 95 128 59 141 42 2) HANNASMYRAN 190 NORM......................... (0937 EVJE OG HORNNES) 1978 1225 111 86 164 19 47 115 201 80 109 58 191 45 2) AUSTAD-EKRON 297 NORM........ 4...... 00 lie (0938 BYGLAND) 1978 1012 66 70 98 27 23 92 181 131 75 61 164 25 BYGLANDSFJORD- SOLBAKKEN 212 NORM. 1205 108 70 48 61 65 85 104 128 116 134 151 135 (0938 BYGLAND) 1978 1093 96 87 120 15 38 110 187 87 103 51 156 43 HYLESTAD-BROKKE 443 NORM. 1172 99 70 42 65 64 80 108 137 129 134 118 126 (0940 VALLE) 1978 1062 68 81 113 26 34 76 165 114 106 77 173 29 2) HOMME 364 NORM........................... (0940 VALLE) 1978 898 57 45 72 14 33 72 154 131 94 65 145 15 BJAEN 920 NORM. 758 69 56 37 37 34 57 68 85 85 83 69 78 (0941 BYKLE) 1978 957 98 51 85 18 19 67 80 68 100 105 236 30 2) BYKLE-KULTRAN 599 NORM. 945 82 59 38 46 46 70 92 103 105 109 96 99 (0941 BYKLE) 1978 818 59 38 67 17 20 57 111 89 107 73 167 14 KILDE : METEOROLOGISK INSTITUTT. 1) BEREGNET PA GRUNNLAG AV OBSERVASJONER 1931-1960. 2) NEDBORSTASJON.

26 TABELL 1. 5. MAKSIMAL NEDBORHOYDE OG TALLET PA DØGN MED VISSE METEOROLOGISKE FENOMENER VED VARSTASJONER. 1) NORMAL OG 1978 TALLET PA DØGN MED VERSTASJON (KOMMUNE) HOYDE OVER HAVET - MAKSIMALNEDBØR- MAKSIMAL NEDBOR-HØYDEVIND- - HOYDE I STORRE STYRKE LØPET AV ELLER STORRE ETT DØGNLIK. ELLER 10,0 MM LIK 6 BEAUFORT FOREKOMST AV K LAR- OVER- SNO- TAKE VAR SKYET DEKKE KL. VAR 0700 M MM LYNGØR FYR 4 NORM... 30 73 52 133.. (0914 TVEDESTRAND) 1978 22,5 21 85 46 139.. 9 LANDVIK 6 NORM... 41 42 73 121 78.. (0904 GRIMSTAD) 1978 60,0 34 42 44 121 107 1 TORUNGEN FYR 12 NORM.. 109 55 126.... (092 2 HISOY) 1978 41,0 21 200 33 150.. 13 NELAUG 169 NORM............. (0929 AMLI) 1978 40,9 37 3 59 126 150 37 BYGLANDSFJORD- SOLBAKKEN 212 NORM. (0938 BYGLAND) 1978 35,7 30 28 54 151 136 18 HYLESTAD-BROKKE 443 NORM. 00 00 00 00 00 00 (0940 VALLE) 1978 39,5 38 75 72 145 159 47 BJAEN 920 NORM. (0941 BYKLE) 1978 42,7 25 10 17 228 201 3 KILDE : METEOROLOGISK INSTITUTT. 1) BEREGNET PA GRUNNLAG AV OBSERVASJONER 1931-1960.

27 Tabell 1.6. Konsentrasjon av svoveldioksyd i luft ved målestasjoner. Halvårsperioder. Oktober 1976 til mars 1979 Kommune. Målestasjon Område- Halvårstype periodel) ug/m3 Antall observasjoner Middelverdier Prosent- Maksi- andel mums- dogn verdier over 200 ug/m3 0918 Moland Buoya, Eydehavn L,I V 76-77 182 20 93 S77175 16 56 77-78 174 23 86 S78........ 78-79 138 38 203 0,7 0918 Moland Stranda, Eydehavn B,I. V 76-77 182 23 196 577183 16 111 77-78 182 19 118 S 78 183 22 113 78-79 182 25 152 1) V: Månedene fra og med oktober til og med mars, S: Månedene fra og med april til og med september. K i 1 d e: Norsk institutt for luftforskning.

28 TABELL 1.8. KLOAKKRENSEANLEGG 31. DESEMBER 1978 KOMMUNE RENSEANLEGG DRIFT- START (AR) RENSEPRINSIPP HOVED- PRIN- METODE SI PP KAPASI- TET I PERSON- EKVIVA- LENTER PERSON- EKVIVA- LENTER TIL- KNYTTET TYPE RESI- PIENT TYPE SLAM- DEPO- NERING HELE FYLKET... 11150 5830 0901 RISOR 1100 275 AKLAND 1973 BIOL AKTIVSLAM 1000 250 FJORD HOLMEN VERFT. 1972 BIOL AKTIVSLAM. 100 25 FJORD 0912 VEGARDSHEI 500 225 MYRA 1975 BIOL AKTIVSLAM, 500 225 ELV FYLLPLASS 0914 TVEDESTRAND 500 120 GJERVING 1977 BIOL AKTIVSLAM 500 120 FJORD LAGUNE 0919 FROLAND... 1000 1100 BLAKSTAD 1968 BIOL AKTIVSLAM 1000 1100 ELV FYLLPLASS. 0929 AMLI 1300 1000 AMLI 1973 BIOL AKTIVSLAM 1000 500 ELV FYLLPLASS KYRKJEBYGDA 1973 BIOL AKTIVSLAM 300 500 ELV LAGUNE 0937 EVJE OG HORNNES 4700 560 BJORAVIKA 1965 BIOL AKTIVSLAM 400 60 ELV FYLLPLASS EVJEMOEN 1965 BIOL AKTIVSLAM 1000 1000 ELV FYLLPLASS FENNEFOSS 1978 MEK/KJEM PRIMERFELLING 3300 1500 ELV FYLLPLASS 0940VALLE.. 1350 250 BROKKE... 1975 BIOL AKTIVSLAM 150 0 JORD LAGUNE RYSSTAD 1976 BIOL AKTIVSLAM 600 100 ELV LAGUNE VALLE... 1976 BIOL/KJEM SIMULTANFELL 600 150 ELV LAGUNE 0941 BYKLE... 700 300 BYKLE... 1978 BIOL AKTIVSLAM 400 100 INNSJØ LAGUNE VATNEDALEN... 1978 BIOL/KJEM SIMULTANFELL 300 200 ELV LAGUNE KILDE: STATENS FORURENSNINGSTILSYN.

29 2. BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD Figur 2.1 Folkemengden i kommunene er symbolisert ved sirkelflater som er proporsjonale med folkemengden. Den gjennomsnittlige årlige prosentvise endring i perioden 1970-1978 er vist ved skravering. Sirkelsymbolene gir en grov oversikt over hvor hovedtyngden av befolkningen'ligger. Bosettingskart over Norge fra folketellingen i 1970, som er utgitt i samarbeid mellom Statistisk Sentralbyrå og Norges geografiske oppmåling, gir et mer detaljert bilde. Hovedtendensen har vært sterk vekst i enkelte større, sentrale kommuner og tilbakegang i mindre kyst- og fjellkommuner og i en del bykommuner med trange grenser. I små kommuner kan befolkningsendringen ha vært påvirket av spesielle forhold, som f.eks. av kraftutbygging. Figur 2.2 Forholdet mellom antall kvinner og menn er vist for aldersgruppen 20-39 år. De fleste personene som gifter seg, er i denne aldersgruppen. Samtidig er det mye flytting i denne aldersgruppen. Få kvinner i forhold til antall menn kan bl.a. føre til relativt lave fødselstall, og dette vil virke på befolkningsutviklingen i kommunen. Vi finner klare monstre for forholdet kvinner/menn i aldersgruppen 20-39 år. Sentrale kommuner med mange ansatte i serviceyrker har gjerne kvinneoverskott, mens utkantkommuner med ensidig næringsliv har relativt få kvinner. Figur 2.3 Antall personer 67 år og over i prosent av folkemengden i alt varierer både mellom fylkene og innen fylkene. Flyttinger er ofte årsaken til en høy prosent av eldre. De yngre har lettere for å flytte, mens de eldre blir igjen. Dette forklarer de relativt høye tall i mange utkantkommuner. I kommuner med tilflytting og vekst vil på den annen side en mindre del av personer være 67 år og over. Figur 2.4 Netto flytting er definert som innflytting minus utflytting. Flyttinger fra og til utlandet er tatt med. Negativt tall vil si at utflyttingen har vært større enn innflyttingen. Netto flytting pr. 1 000 innbyggere er regnet i forhold til folkemengden 1. januar 1978. MOnsteret for nettoflyttingen folger hovedsakelig monsteret for endringen i folketallet i kommunen framstilt i figur 2.1. I kommuner med stor innflytting i forhold til utflytting vil også folketallet vokse sterkt. Dette gjelder forst og fremst storre, sentrale kommuner. Den motsatte tendensen gjør seg gjeldende i mindre kyst- og fjellkommuner og i en del bykommuner med trange grenser. Figur 2.5 FOdte pr. 1 000 kvinner 15-44 år er regnet i forhold til antall kvinner 15-44 år 1. januar 1978. Kommuner med stor tilflytting har som regel de høyeste tallene. Dette kan komme av at tilflyttingskommuner har en relativt stor andel kvinner i aldersgruppen 20-29 år, som også er den aldersgruppen der storstedelen av kvinnene foder barn. Figur 2.6 Figuren viser befolkningsutviklingen i fylket og handelsdistrikter innen fylket i perioden 1875-1978. For noen handelsdistrikter har det skjedd grenseendringer som gjør at en ikke kan gi tall helt tilbake til 1875.

30 Figur 2.7 I figuren er det tegnet inn hvor stor del i prosent hver 5-årig aldersgruppe utgjør av tallet på menn og kvinner i fylket. Figuren viser også de tilsvarende tallene for hele landet. De lave fodselstallene fra slutten av 1920-årene og fram til begynnelsen av 1940-årene vises i figuren som et innhakk i pyramiden. Tabell 2.1 Tabellen bygger på oppgaver fra folketellingene, så nær som tallet for 31. desember 1978 som er hentet fra det sentrale personregisteret. De bosatte er gruppert på kommune i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler for folkeregistrering. Det er tatt sikte på å gi tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i 1978, men på så lang tid har det skjedd sa mange endringer i kommuneinndelingen at det for en del kommuner ikke kan gis tall for hele perioden. Se ellers de merknader til tabell 2.1 som er gitt i vedlegg 2. Tabell 2.2 Tabellen bygger på oppgaver fra det sentrale personregisteret. Tallene omfatter de registrert bosatte 31. desember 1978. Tabellene 2.3, 2.4 og 2.5 Tabellene er satt opp på grunnlag av oppgaver over registrerte flyttinger som de lokale folkeregistrene har sendt inn. på flyttinger. Med flytting forstås registrering av skifte av bosted for en person a. fra en norsk kommune til en annen norsk kommune b. fra/til en norsk kommune til/fra utlandet Personer som har meldt mer enn en flytting i lopet av året, er regnet med i samsvar med tallet I tabell 2.3 har en i tillegg til flyttetall mellom de enkelte kommuner innen fylket også spesifisert flyttinger mellom hver kommune i fylket og noen handelsdistrikter utenfor fylket som kommunene har relativt sterk flyttekontakt med. Tabell 2.6 Tabellen bygger på oppgaver fra den årlige befolkningsstatistikken. Årlig tilvekst i prosent for perioden 1976-1978, dode pr. 1 000 innbyggere og inn- og utflyttinger pr. 1 000 innbyggere er regnet i forhold til folkemengden 1. januar 1978. En eventuell framskriving av folketallet i kommunene til 31. desember 1978 ut fra tallene i tabellen vil, på grunn av lopende korreksjoner i det sentrale personregisteret, avvike litt fra tall gitt i tabell 2.2. Tabellene 2.7 og 2.8 Tabellene gir resultatene fra en framskriving av folkemengden i de enkelte kommuner fram til år 2000. Framskrivingen har som utgangsbestand den registrerte folkemengden etter kjonn og alder i hver kommune ved utgangen av 1978. Framskrivingen tar bare hensyn til de rent demografiske faktorer (fruktbarhet, dodelighet og flyttetilboyelighet). Det er nyttet to alternativer for fodselsratene. I alternativ H179 og H079 har vi tatt utgangspunkt i 1978-nivået og Okt ratene med 1 prosent i forhold til dette nivået i alle årene fra og med 1979 til og med 1983. Fruktbarhetsnivået i 1983 og seinere vil dermed ligge 5 prosent hoyere enn nivået i 1978. I alternativ L179 og L079 har vi beholdt samme fruktbarhet i 1979 som i 1978. Fra og med 1980 til og med 1984 har viredusert fodselsratene med 1 prosent hvert år i forhold til 1978- nivået. Dette gir et fruktbarhetsnivå i 1984 og seinere som ligger 5 prosent under nivået i 1978.