i
orges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la orvége, série X.) Trykt 947. Rekke X. r. 22. Kriminalstatistikk 943 og 944. (Statistique de la criminalité). 23. Statistisk-økonomisk oversikt over Aret 946. (Apercu de la situation économique.) 24. orges handel 945. (Commerce.) 25. orges fiskerier 943. (Grandes piches maritimes.) 26. orges private aksjebanker og sparebanker 945. (Statistique des banques privies par actions et des caisses d'épargne.) - - 27. Veterinærvesenet 945. (Service vairinaire.) 28. Arbeidslønninger 945. (Salaires des ouvriers.) 29. Forsikringsselskaper 945. (Sociétes d'assurcinces.) 30. orges bergverksdrift 945. (Mines el usines.) 3. orges postverk 946. (Statistique postale.) 32. Stortingsvalget 945. (Elections en 945 pour le estortinge.) 33. Kommunevalgene 945. (Elections en 946 pour les conseils communaux et municipaux.) 34. orges kommunale finanser 942-43. (Finances des communes.) 35. orges industri 944. (Statistique industrielle.) 36. Private funksjonærers lønningsforhold juli 946. (Traltement des fonctionnaires privis.) 37. Skattestatistikken 945 46. (Réparlition d'imp&s.) 38. Meieribruket orge 945. (L'industrie laitilre de la orolge.) 39. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 946. (Dette etc. des communes.) 40. Telegrafverket 945 46. (Talgraphes et talphones de l'état.) 4. orges jernbaner 94/42-944/45. (Chemins de fer norvégiens.) 42. Skolestatistikk 943-44. (nstruction publique.) - - Trykt 948. Rekke X. r. 43. Statistisk-økonomisk oversikt over året 947. (Apercu de la situation économique.) 44. orges Brannkasse 944 46. (Statistique de l'office national d'assurance con/re - incendie. ) - 45. Alkoholstatistikk 946. (Statistique de l'alcool.) 46. Forsikringsselskaper 946. (Sociais d'assurances.) 47. orges bergverksdrift 946. (Mines et usines.) 48. Jordbruksstatistikk 946. (Super icks agricoles et &verge du bétail. Récoltes etc.) 49. orges handel 946. (Commerce.) 50. orges fiskerier 944. (Grandes filches maritime-s.) 5. Pelsdyrtellingen orge 946. (Elevage d'animaus à fourrure.) 52. Veterinærvesenet 946. (Service vétérinaire.) 53. Meieribruket i orge 946. (L'industrie laitilre de la orolge.) 54. orges industri 945. (Statistique industrielle.) 55. Syketrygden 944. (Assurance-maladie nationale.)
ORGES OFFSELLE STATSTKK. X. 8. SSSYKEHUSEES VRKSOMHET 943, 944, 945 MED SAMMEDRAGSTABELLER 94-45 OG OPPGAVER OVER OFFETLG FORPLEDE SSSYKE 943, 944, 945. Statistique des hospices d'aliénés pour les années 943, 944, 945 avec un résumé des resultats de 94-45 UTGTT AV STATSTSK SETRALBYRÅ OSLO KOMMSJO HOS H. ASCHEHOUG &. 949
For årene 854-87 se *Sundhetstilstanden og medisinalforholdene). For årene 872-929 se «Sinnssykeasylenes virksomhet*. For årene 930-934 se «Sundhetstilstanden og medisinalforholdene». (For året 932 se også *Tidsskrift for Den norske lægeforening* nr. 7-8 for 934.) For årene 935, 936, 937, 938, 939, 940, 94 og 942 se «Sinnssykeasylenes virksomhet.* ATOALTRYKKERET
FORORD Herved framlegges oversikten over Sinnssykehusenes virksomhet i årene 943-945 og sammendragstabener for femåret 94-945. Bpretningen bygger på oppgaver sendt inn fra sinnssykehusene, fylkesmennene og de offentlige leger. Tabellene er utarbeidd på samme måte som tidligere. For årene 94 og 942 er oversikten over sinnssykehusenes virksomhet trykt som særskilte publikasjoner i orges offisielle statistikk X. nr. og X. nr. 8. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. februar 949. A. Skoien. Julie E. Backer.
nnhold. nnledning.. Sinnssykehus, sykeplasser og belegget på sinnssykehusene 7 2. Pasienter som for første gang er lagt inn i norsk sinnssykehus 4 3. Pasienter som tidligere har vært behandlet ved norsk sinnssykehus 9 4. Utskrevne pasienter 20 5. Døde 23 6. Helseforholdene 25 7. Sykebehandlingen 32 8. Utdrag av regnskapene 37 9. Tilleggsopplysninger gitt av fylkesmennene og de offentlige leger.. 38 Résumé en français 40 Tab eller 943. Tabell. Sinnssykehus ved utgangen av året 43 2. Bevegelsen i belegget på sinnssykehusene og sinnssykehusenes privatpleie 44 3. Bevegelsen i belegget i sinnssykehusenes privatpleie 45 4. Overbelegget på de enkelte sinnssykehus 45 5. Pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus.. Alder ved innleggingen.. Alder da de første symptomer viste seg 46 6. Pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus delt etter sykdommens varighet ved innleggingen 47 7. Pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus delt etter diagnoser og sivilstand 48 8. Hjemstavn for pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus 49 9. Pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus delt etter tidligere levevei 50 0. Direkte gjeninnlegginger 5. Overflyttinger fra et sinnssykehus til et annet 52 2. Direkte utskrivninger og dødsfall. Deling etter utskrivningsmåte.. 53 3. Direkte utskrivninger. Deling etter sinnssykehus og etter behandlingens varighet og utfall 54 4. Direkte utskrivninger. Deling etter diagnoser og etter behandlingens varighet og utfall 55 5. Pasienter døde på sinnssykehus. Dødsårsaker og alder 56 6. Utdrag av regnskapene 58 Tilleggstabell. Sinnssyke forpleid med statsbidrag etter lov av 5. juni 925 og utgiftene ved forpleiningen for stat og kommune tilsammen... 62 2. Sinnssyke forpleid med statsbidrag utenfor sinnssykehus etter oppgaver fra de offentlige leger 63 3. Sinnssykeerklæringer utstedt av de offentlige leger og andre praktiserende leger 64 Side
Tabeller 944. Side Tabell. Sinnssykehus ved utgangen av Aret 67 2. Bevegelsen i belegget på sinnssykehusene og sinnssykehusenes privatpleie 68 3. Bevegelsen i belegget i sinnssykehusenes privatpleie 69 4. Overbelegget på de enkelte sinnssykehus 69 5. Pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus.. Alder ved innleggingen.. Alder da de første symptomer viste seg 70 6. Pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus delt etter sykdommens varighet ved innleggingen 7 7. Pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus delt etter diagnoser og sivilstand 72 8. Hjemstavn for pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus 73 9. Pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus delt etter tidligere levevei 74 0. Direkte gjenimilegginger 75. Overflyttinger fra et sinnssykehus til et annet 76 2. Direkte utskrivninger og dødsfall. Deling etter utskrivningsmåte.. 77 3. Direkte utskrivninger. Deling etter sinnssykehus og etter behandlingens varighet og utfall 78 4. Direkte utskrivninger. Deling etter diagnoser og etter behandlingens varighet og utfall 79 5. Pasienter døde på sinnssykehus. Dødsårsaker og alder. 80 6. Utdrag av regnskapene 82 Ti lleggstabell. Sinnssyke forpleid med statsbidrag etter lov av 5. juni 925 og utgiftene ved forpleiningen for stat og kommune tilsammen... 86 2. Sinnssyke forpleid med statsbidrag utenfor sinnssykehus etter oppgaver fra de offentlige leger 87 3. Sinnssykeerkkeringer utstedt av de offentlige leger og andre praktiserende leger 88 Tabeller 945. Tabell. Sinnssykehus ved utgangen av året 9 2. Bevegelsen i belegget på sinnssykehusene og sinnssykehusenes privatpleie 92 3. Bevegelsen i belegget i sinnssykehusenes privatpleie 93 4. Overbelegget på de enkelte sinnssykehus 93 5. Pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus.. Alder ved innleggingen.. Alder da de første symptomer viste seg 94 6. Pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus delt etter sykdommens varighet ved innleggingen 95 7. Pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus delt etter diagnoser og sivilstand 96 8. Hjemstavn for pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus 97 9. Pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus delt etter tidligere levevei 98 0. Direkte gjeninnlegginger 99. Overflyttinger fra et sinnssykehus til et annet 2. Direkte utskrivninger og dødsfall. Deling etter utskrivningsmåte 0
Side Tabell 3. Direkte utskrivninger. Deling etter sinnssykehus og etter behandlingens varighet og utfall 02» 4. Direkte utskrivninger. Deling etter diagnoser og etter behandlingens varighet og utfall 03 5. Pasienter døde på sinnssykehus. Dødsårsaker og alder 04 6. Utdrag av regnskapene 06 Tilleggstabell. Sinnssyke forpleid med statsbidrag etter lov av 5. juni 925 og utgiftene ved forpleiningen for stat og kommune tilsammen... 0 2. Sinnssyke forpleid med statsbidrag utenfor sinnssykehus etter oppgaver fra de offentlige leger 3. Sinnssykeerklæringer utstedt av de offentlige leger og andre praktiserende leger 2 Tabeller 94-945. Tabell 5. Pasienter lagt inn for første gang pd norsk sinnssykehus 94-945.. Alder ved innleggingen.. Alder da de første symptomer viste seg. 5 6. Pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus delt etter sykdommens varighet ved innleggingen. 94-945 6» 7. Pasienter lagt inn for første gang pd norsk sinnssykehus delt etter diagnoser og sivilstand 94-945 7. Overflyttinger fra et sinnssykehus til et annet 94-945 8 2. Direkte utskrivninger og dødsfall. Deling etter utskrivningsmåte 94-945 9 3. Direkte utskrivninger. Deling etter sinnssykehus og etter behandlingens varighet og utfall 94-945.. 20 4. Direkte utskrivninger. Deling etter diagnoser og etter behandlingens varighet og utfall 94-945 2 5. Pasienter døde på sinnssykehus 94-945. Dødsårsaker og alder 2'2
Table des matiéres. Texte. Pages. ombre des hospices d'aliénés, nombre des lits et aliénés traités dans les hospices 7 2. Les aliénés regus pour la première fois dans un hospice norvégien 4 3. Réadmissions 9 4. Sorties 20 5.Décés 23 6. L'état sanitaire 25 7. La thérapeutique 32 8. Relevé des dépenses et des recettes des hospices 37 9. Données supplémentaires 38 Résumé en frangais 40 Tableaux 943. Tableau. Hospices d'aliénés à la fin de l'année 43 2. Mouvement des aliénés traités dans les hospices et aliénés traités en familie sous la surveillance des hospices 44» 3. Mouvement des aliénés traités en familie sous la surveillance des hospices 45» 4. L'excédent sur la capacité dans les divers hospices 45 5. Les aliénés regus pour la première fois dans un hospice norvégien.. L'Age lors de l'admission.. L'Age dans lequel se montrérent les premiers symptómes 46 6. Les aliénés regus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par la durée de la maladie lors de l'admission 47» 7. Les aliénés regus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par diagnose et état civil 48 8. Les aliénés regus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par domicile 49 9. Les aliénés regus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par occupation antérieure 50» 0. Réadmissions directes 5. Transferts 52 2. Sorties directes et décés. Répartition des sorties directes par lieu de destination 53 3. Sorties directes. Répartition par hospices et par durée et résultat du traitement 54 4. Sorties directes. Répartition par diagnoses et par durée et résultat du traitement 55 5. Décés dans les hospices. Causes de décés et age des patients au décés 56 6. Relevé des dépenses et des recettes des hospices 58 Annexe. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement A. la charge de l'etat d'aprés la loi du 5/, 925 et les frais totaux de l'entretien de ces aliénés (les frais de l'etat et des communes ensemble) 62
Pages Annexe 2. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement á la charge de l'etat hors des hospices, 63 3. Le nombre des personnes déclarées aliénées par les médecins publics et les praticiens 64 Tableaux 944. Tableau. Hospices d'aliénés á la fin de l'année 67» 2. Mouvement des aliénés traités dans les hospices et aliénés traités en familie sous la surveillance des hospices 68 3. Mouvement des aliénés traités en familie sous la surveillance des hospices 68 4. L'excédent sur la capacité dans les divers hospices 69 5. Les aliénés recus pour la première fois dans un hospice norvégien.. L'Age lors de l'admission.. L'Age dans lequel se montrérent les premiers symptómes 70 6. Les aliénés recus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par la durée de la maladie lors de l'admission 7 7. Les aliénés recus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par diagnose et état civil 72 8. Les aliénés recus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par domicile 73 9. Les aliénés recus pour la premiére fois dans un hospice norvégien répartis par occupation antérieure 74 0. Readmissions directes 75. Transferts 76 2. Sorties directes et décés. Répartition des sorties directes par lieu de destination 77 3. Sorties directes. Répartition par hospices et par durée et resultat du traitement 78 4. Sorties directes. Répartition par diagnoses et par durée et résultat du traitement 79 5. Décés dans les hospices. Causes de décés et Age des patients au décés 80 6. Relevé des dépenses et des recettes des hospices 82 Annexe. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement à la charge de l'etat d'aprés la loi du 5 /6 925 et les frais totaux de l'entretien de ces aliénés (les frais de l'etat et des communes ensemble) 86 2. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement à la charge de l'etat hors des hospices 87» 3. Le nombre des personnes déclarées aliénées par les médecins publics et les praticiens 88 Tableaux 945. Tableau. Hospices d'aliénés á la fin de l'année 9 2. Mouvement des aliénés traités dans les hospices et aliénés traités en familie sous la surveillance des hospices 92 3. Mouvement des aliénés traités en famille sous la surveillance des hospices 93 4. L'excédent sur la capacité dans les divers hospices 93
Pages Tableau 5. Les aliénés reçus pour la premiére fois dans un hospice norvégien.. L'âge lors de l'admission.. L'áge dans lequel se montrérent les premiers symptómes 94 6. Les aliénés rm.'s pour la premiére fois dans un hospice norvégien répartis par la durée de la maladie lors de l'admission 95» 7. Les aliénés reçus pour la premiére fois dans un hospice norvégien répartis par diagnose et état civil 96» 8. Les aliénés reçus pour la premiére fois dans un hospice norvégien répartis par domicile 97 9. Les aliénés reçus pour la premiére fois dans un hospice norvégien répartis par occupation antérieure 98 0. Réadmissions directes 99. Transferts 2. Sorties directes et décés. Répartition des sorties directes par lieu de destination 0 3. Sorties directes. Répartition par hospices et par durée et résultat du traitement 02 4. Sorties directes. Répartition par diagnoses et par durée et résultat du traitement 03 5. Décés dans les hospices. Causes de décés et age des patients au décés 04 6. Relevé des dépenses et des recettes des hospices 06 Annexe. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement å la charge de l'etat d'aprés la loi du 5 / 6 925 et les frais totaux de l'entretien de ces aliénés (les frais de l'etat et des communes ensemble) 0» 2. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement á la charge de l'etat hors des hospices 3. Le nombre des personnes déclarées aliénées par les médecins publics et les praticiens 2 Tableaux 94-945. Tableau 5. Les aliénés reps pour la premiére fois dans un hospice norvégien 94-945.. L'âge lors de l'admission.. L'âge dans lequel se montrerent les premiers symptömes 5» 6. Les aliénés reçus pour la premiere fois dans un hospice norvégien répartis par la durée de la maladie lors de l'admission 94-945 6 7. Les aliénés reçus pour la premiere fois dans un hospice norvégien répartis par diagnose et état civil 94-945 7. Transferts 94-945 8 2. Sorties directes et déces. Répartition des sorties directes par lieu de destination 94-945 9 3. Sorties directes. Répartition par hospices et par durée et résultat du traitement 94-945 20 4. Sorties directes. Répartition par diagnoses et par durée et résultat du traitement 94-945 2 5. Décés dans les hospices. Causes de déces et Age des patients 94-945 22
. Sinnssykehus, sykeplasser og belegget på sinnssykehusene. ombre des hospices d' aliénés, nombre des his et aliénés traités dans les hospices. Ved utgangen av 945 var det 22 sinnssykehus i landet, mot 23 ved utgangen av 942. edgangen i tallet skyldes at Kristiansands asyl i mars 943 ble evakuert og nedlagt som sinnssykehus. Opplysninger om de forskjellige sinnssykehus finnes i tabell i tabellavdelingen. Tabell a gir en oversikt over vekslingen i antall sinnssykehus og sykeplasser siden 9. Tabell a. Sinnssykehus og sykeplasser. ombre des hospices et nombre des tits. Ved utgangen av : A la fin de: Sinnssykehus Hospices Antall plasser ombre des hits alt Total Pr. innb. hab. Ved utgangen av: A la fin de: Sinnssykehus Hospices Antall plasser ombre des fits alt Total Pr. innb. hub. 9 65 7.2 937 23 5 946 20.5 90 7 2 858 2.0 938 23 6 53 2. 920 2 3 976 5.0 939 23 6 55 2.0 930 23 5 625 20.0 940 23 6 279 2.3 93 23 5 707 20.2 94 23 6 354 2.5 932 23 5 726 20. 942 23 6 35 2.3 933 23 5 726 20.0 943 22 5 925 9.7 934 23 5 832 20.3 944 22 5 95 9.5 935 23 5 862 20.3 945 22 6 073 9.9 936 23 5 952 20.6 Tabellen viser at tallet på sykeplasser til disposisjon for den norske befolkning sank fra 6 35 i 942 til 5 95 i 944, dvs, en nedgang på 7 pst. Årsaken var at tyskerne beslagla Rønvik og Østmarka sykehus med henholdsvis 282 og 230 sykeplasser. Ved utgiangen av 945 var tallet på sykeplasser steget til6 073, men var fremdeles lavere enn i 942. Selv om de rekvirerte sykehus ble frigitt i løpet av 945, kunne disse ikke tas i bruk uten etter grundig reparasjon. Ved de fleste sinnssykehus måtte en i krigsårene innskrenke seg til å få utfort bare det mest nødvendige vedlikehold, som oljing og maling av guiver og reparasjon i den utstrekning en hadde materialer. Stone bygningsmessige arbeider kunne en ikke få satt i gang, selv om behovet for flere sykeplasser var stort.
Ved Gaust ad sykehus ble restaureringen av de to B-avdelinger som hadde stått tomme siden 938, påbegynt i mai 943. Arbeidet fortsatte i 944, men lå nede i første halvdel av 945 og var ennå ikke ferdig ved utgangen av 945. 943 ble det innrettet et nytt og tidsmessig toalett- og vaskerom i avdeling D for menn. For å sikre sykehusets vannforsyning ble det i 945 lagt en reserveledning fra Oslo kommunes vannledning til sykehusets gamle ledning. Ved R o t v oil sykehus fikk en i 945 tildelt en tyskerbarakke som kunne gjøre tjeneste som arbeidsverksted for mannlige pasienter. Rønvik sykehus som under okkupasjonen var blitt brukt som militærkaserne, var blitt så ramponert at det ikke kunne tas i bruk uten en omfattende restaurering. Det ble avholdt skjønn over skaden og taksten lød på kr. 625 0 bare for bygninger, gårdsplasser og gjerder. Med inventar, maskinelt utstyr, kirke, lasarett, gårdsbruk med jordvei og skog etc. ville beløpet komme opp i over 2 millioner kr. Skjønnet uttalte da også at det ikke ville lønne geg å reparere bygningene uten å foreta en omfattende modernisering. Funksjonærboligene var i forholdsvis rimelig forfatning, og da disse var gjort i stand, flyttet overlege og forvalter tilbake. En fikk da såpass orden i tingene at arbeidet i administrasjonsbygningen kunne settes i gang etter at hovedlinjene i gjenoppbyggingen var trukket opp og godkjent i konferanse med Riksarkitekten og Helsedirektøren. Ved Sanderud sykehus ble det i 943 planlagt å opprette en liten tuberkuloseavdeling på kvinnesiden, som syntes å være mest truet av sykdommen. Arbeidet ble påbegynt i 944, og avdelingen ble tatt i bruk i 945. Ved Lier a s ylet ble det i 943 fullført gjenreising av den gamle Fossgården med leiligheter for assistent- og reservelegen. 944 begynte en innredning av en røntgen- og operasjonsavdeling i sokkeletasjen i C M. Røntgenavdelingen var ferdig til bruk høsten 945 og operasjonsavdelingen ble også på det nærmeste ferdig. Videre ble det kliniske laboratorium utvidd og obduksjonslokalet ble flyttet inn i samme bygning som laboratoriet. 945 fikk Os t mark a sykehus tilbake sin eiendom i Strinda. Evakueringssykehuset på Bell i Selbu ble nedlagt og pasientene ble etter hvert ført tilbake til sykehusets egne bygninger. Tabell 2 i tabellavdelingen viser bevegelsen i bele'gget på sinnssykehusene og sinnssykehusenes privatpleie i 943, 944 og 945. Tabell 3 inneholder særskilt oppgave for privatpleien, og tabell 4 viser størrelsen av middelbelegget og overbelegget på de enkelte sinnssykehus. Det er som i tidligere år regnet med antall tilfelle og ikke antall personer. En person som er lagt inn på sinnssykehus 2 ganger i løpet av et år er regnet som 2 tilfelle. Som følge av tyskernes beslagleggelse av sykeplasser viste også det samlede belegg på sinnssykehusene nedgang i krigsårene. Dette forhold går fram av tabell b.
Belegget av pasienter sank imidlertid ikke like mye som tallet på sykeplasser. Fra utgangen av 942 al utgangen av 944 ble tallet på sykeplasser redusert med over 4, mens belegget i samme tidsrom bare ble redusert med 30. Grunnen var at sykehusene forsøkte å ta imot flest mulig av de pasienter som trengte hjelp ved å sette til ekstra senger. Som tabell b viser, steg derfor overbelegget i krigsårene. Stigningen i overbelegget fortsatte også i 945 og var da kommet opp i 9 pst. av antall sykeplasser, mot 5 pst. i 942. Som nevnt tidligere var grunnen at de frigitte plasser ikke kunne tas i bruk med en gang. Videre måtte f. eks. Reitgjerdet sykehus ta imot mange fanger fra de tyske konsentrasj onsleirene. Tabell b. Oversikt over bevegelsen i sinnssykehusenes belegg årene 9-945. AperÇu du mouvement de la population des hospices. År Année nnlagt for første gang på norsk sinnssykehus Premières admissions nnskrivninger i alt Total des admissions Behandlede tilfelle i alt Total des cas traités Utskrivninger og dødsfall Sorties et deces Pasienter ved årets utgang Patients a la fin de l'année Antall forpleiningsdager Journées d'entretien Middelbelegg _ M _ ogenne qtidi enun e de; patients traités 9 Overbelegg i pst. av an tall plasse] L'excéde t sur la cicitpacité en p.c. 2 3 4 5 6 7 8 9? 777 2 484 83 653 64 484 684 4 90 769 38 3 87 02 2 805 999 493 2 738 -,.--4 920 860 275 5 475 42 4 333 569 34 4 287 8 930 57 765 8 30 644 6 657 2 307 9 6 32 2 93 32 722 8 379 69 6 688 2 34 583 6 45 2 932 242 938 8 626 86 6 80 2 395 464 6 546 4 933 20 980 8 790 922 6 868 2 37 233 6 494 3 934 272 975 8 843 887 6 956 2 377 994 6 5 2 935 337 2 52 9 08 957 7 5 2 42 945 6 60 3 936 384 2 224 9 375 2 07 7 358 2 463 724 6 733 3 937 327 2 8 9 539 2 043 7 496 2 55 67 6 892 6 938 439 2 359 9 854 2 8 7 674 2 555 086 7 6 939 555 2 454 0 29 2 430 7 696 2 580 939 7 072 5 940 589 2 680 0 376 2 558 7 88 2 66 736 7 7 4 94 399 2 320 0 38 2 334 7 804 2 634 636 7 220 4 942 376 2 873 0 677 3 0,4 7 573 2 57 270 7 044 5 943 44 2 592 0 65 2 65 7 54 2 553 23 6 993 8 944 498 2 558 0 094 2 529 7 543 2 542 522 6 966 8 945 503 2 73 0 427 2 729 7 545 2 576 532 7 050 9 Anm. rubrikkene -5 er sinnssykehusene og privatpleien ved sinnssykehusene betraktet under ett, mens rubrikkene 6-8 bare omfatter de egentlige sinnssykehuspasienter. Les rubriques -5 cornprennent patients dans les hospices et patients traités en famine sous la surveillance des hospices, tandis que les rubriques 6-8 ne comprennent que les patients dans les hospices. Av tabell 4 i tabellavdelingen og av sykehusenes beretninger går det også fram at plassforholdene på sykehusene har vært svært dårlige i krigsårene. Gaust ad: Høsten 944 kom det 83 pasienter fra Finnmark og det nordlige Troms. De ble evakuert hit ned ved evakueringen av landsdelen. Overlegen skriver at det var et tungt belegg. Finnmarkingene kom etter en delvis eventyrlig transport - i åpne småbåter på slep etter skoyter. De var omlastet så mange ganger at ingen lenger kjente dem, og da de selv ofte ikke snakket,
0 eller fordi de snakket Jappisk og ikke forsto norsk, var det flere en ikke engang fikk navnet på. Det tok 3 måneder å oppdage at to av dem var mann og kone - et halvt år å finne ut at to andre var mor og sønn. Også i 945 måtte Gaustad sykehus motta mange pasienter fra ord-orge. Det ble i løpet av året innlagt 249 pasienter. oen ventetid forekom praktisk talt ikke, men utskrivningen (bl. a. til privatpleien) måtte forseres mer enn godt var, og belegget ble gjennomgående dårlig. E g: Den 2. mars 943 måtte sykehuset plutselig og uventet skaffe plass til 22 pasienter fra Kristiansands asyl, da dette måtte evakueres for å kunne benyttes som fengsel for venerisk smittede kvinner. 944 ble sykehusets tuberkuloseavdeling beslaglagt av tyskerne. Ventetiden ble derfor i enkelte tilfelle lang. 945 var vekslingen av pasienter større enn i årene for. alt ble mottatt 225 pasienter, deriblant fra Gaustad 30 evakuerte sinnssyke. Dessuten ble det mottatt 35 frivillig innlagte pasienter i henhold til best. 28. oktober 944 om tillatelse til å ta imot frivillig innlagte. For å skaffe plass måtte en ta i bruk oppholdsstuer til soverom. juni 945 ble tuberkuloseavdelingen frigitt av de allierte, men den kunne først tas i bruk etter istandsetting i november. Rotvoi l: To ganger i løpet av 943 ble en del av sykehuset beslaglagt av tyskerne. Første gang, 2. februar, mistet sykehuset 76 senger, annen gang, 5. mai, 95 sengeplasser for menn. Pasientene ble dels utskrevet til andre sykehus, dels til sitt hjem eller sin hjemstavnskommune eller de fikk plass på sykehuset ved sammenstuving av pasientene. Overbelegget var av den grunn til enkelte tider stort. løpet av mai og juni måned 945 ble de beslaglagte mannsavdelinger frigitt. En vaktsal ble rengjort og tatt i bruk som den var. Likeledes ble soverommene tatt i bruk for B-avdelingen. Ellers ble reparasjon av mannsavdelingen påbegynt i november. onvik: 943 ble hele sykehuset beslaglagt av tyskerne, tilbake var bare den mottakelsesavdeling som var leid på Bodo sykehus. Den sterkt innskrenkede drift fortsatte også i 944 og 945. R eitgj erdet: økingen av innleggelser og forpleiningsdager fortsatte i 943 og 944, mens 945 viser en nedgang i tallet på innleggelser. Ved siden av sin spesialoppgave å behandle særlig vanskelige og farlige sinnssyke, måtte sykehuset også fungere som vanlig behandlingsanstalt for akutte psykoser, da det ikke lenger var opptagelsesanstaiter for den slags pasienter nord for Dovre. For å skaffe plass til alle de akutte psykoser er en rekke pasienter blitt utskrevet tidligere enn det ville vært ansett for forsvarlig under vanlige forhold. Kort etter kapitulasjonen ble det også lagt inn mange utlendinger fra forskjellige tyske fangeleirer og arbeidsleirer. Det var russere, serbere og polakker,
og mange av dem var i en meget dårlig forfatning. Opplysningene som fulgte med var få. De av deres landsmenn som var leger, og som under krigen ble holdt som fanger, kom sammen med pasientene og førte et visst tilsyn med dem. Oppholdet på sykehuset ble dog ikke av så lang varighet. Kr imin alas ylet: Belegget vokste stadig i 943 og 944, og i 944 var kapasiteten økt til det ytterste. Overbelegget var fortsatt stort i 945, idet størsteparten av de pasienter som ble overført fra Reitgjerdet under krigen på grunn av plassmangel fremdeles ikke kunne føres tilbake dit. V e u m: Sykehuset mottok alle pasienter uten ventetid, men det ble stadig vanskeligere å få satt pasienter ut i privatpleie. Blakst ad: Alle nyanmeldte pasienter fra distriktet ble mottatt på sykehuset uten ventetid. Overlegen her klager også over at utsetting av egnede sinnssyke til private er blitt vanskeliggjort, da det praktisk tall, var umulig å utstyre pasientene med tilstrekkelig klær og skotøy. Sand er ud: desember 943 ble pasientene på Løten sykehus igjen innført i sykehusets protokoll og ble således en koloni under Sanderud. Sykehuset har mottatt alle pasienter uten ventetid, om enn med noen vanskelighet i 945. En har kunnet hjelpe andre fylker ved å ta imot enkelte tilfelle av «øyeblikkelig» hjelp. Pr e st es et er: De vanskelige plassforhold gjorde at en ble ved et kronisk belegg, uten plass for den pasientkategori som skaper sirkulasjon. Overbelegget varierte mellom 50 og 70 pst. i de siste krigsårene. Utskriving til privatpleie gikk trått, da det var vanskelig å få pleiere. L i er: Belegget i 943 ble økt ytterligere ved overføring av 25 pasienter fra Rotvoll sykehus. Overbelegget var fortsatt stort. Også i 945 har en del sinnssykeforpleiere måttet slutte, fordi de syntes vanskelighetene ble for store. En har derfor midlertidig måttet sette ut på en del forpleiningssteder flere pasienter enn disse var autorisert for. Far et: Det er stadig blitt vanskeligere d skaffe plass til de pasienter som det er blitt søkt om. Selv med stort overbelegg og hurtigst mulig utskrivning av pasienter som ikke nødvendigvis trengte asylbehandling, har det vært lang ventetid for svært mange pasienter. Mange syke har mens de ventet på asylplass måttet være ukevis i sinnssykeceller. På grunn av at det er dårlig med toy og vaskemidler for dem som driver privatpleie, har sykehuset måttet ta imot en del utpregede pleiepasienter fra privatpleien. Dale : Plassforholdene var både i 943 og 944 vanskelige. Men pasienter som trengte øyeblikkelig hjelp, har sykehuset kunnet motta med en forholdsvis rimelig ventetid. Langt komne og kronisk sinnssyke har imidlertid måttet vente lenge, ofte flere måneder, og i mange tilfelle har en vært nødt til å ayslå søknader om plass. V a e n: Sykehuset har hatt stort overbelegg. 945 kunne en ikke lenger
2 makte å ta imot alle syke uten ventetid. Mange har derfor i ventetiden måttet sitte i arrest eller er blitt passet av uøvde folk, slik at de ikke med en gang har fått den pleie de skulle ha. Op Overbelegget har fortsatt vært stort. Det har vært umulig å etterkomme søknadene om plass med en gang. Forpleiere til privatpleien har vært umulig å skaffe. o st mar k a: Sykehuset fortsatte å drive evakueringssykehuset på Bell skole i Selbu til og med august 945. løpet av sommeren 945 forlot engelskmennene sykehuset, og en foreløpig restaurering ble satt i gang. løpet av 945 kunne en ta tilbake de fleste pasienter som var blitt evakuert til Lier, Dikemark, Gaustad og Veum. Ved årskiftet hadde sykehuset 5 pasienter, og halvdelen av sykehusets paviljonger var i bruk. D r. D e di ch en s priv at klinikk: Vekslingen av pasienter var forholdsvis stor i 944 og 945. 944 ble 6 pasienter overført til andre asyler, i 945-8 pasienter. For å få et uttrykk for pasientvekslingen ved de forskjellige offentlige sinnssykehus har en i tabell c satt tallet på direkte inn- og utskrivninger i forhold til middelbelegget. Dessuten viser tabellen overbelegget i prosent av tallet på autoriserte plasser. Tabell b viste at bevegelsen i belegget ved sinnssykehusene var større i krigsårene enn i årene før, på grunn av den mangel på sykeplasser som særlig gjorde seg gjeldende etterat Rønvik, Østmarka, en del av Rotvoll og Hammerfest pleiehjem var blitt evakuert. Av samme grunn varierte også tallet på inn- og utskrivninger sterkt fra år til år. Særlig stor var bevegelsen blant pasientene i 942, da tallet på inn- og utskrivninger nådde sitt høyeste punkt, samtidig som tallet på nyinnlagte pasienter lå lavest på grunn av at sykehusene ikke kunne ta imot alle de pasienter som det ble søkt om plass for. femåret 94-945 ble det foretatt vel 2 innleggelser mer, og over 4 utskrivninger mer pr. år enn i 936-940. Gjennomsnittet av nyinnlagte pasienter lå noe lavere i 94-945 enn i 936-940. Tabell c viser at pasientvekslingen også varierte sterkt fra sykehus til sykehus. Sett i forhold til middelbelegget var tallene for direkte inn- og utskrivninger særlig høye i 943 og 944. De høye prosenttall for Rønvik og Østmarka skyldes at disse sykehusene etter evakueringen ble rene observasjonsavdelinger. For Rotvoll skyldes de høye tall i 943 utskrivninger av en del pasienter som følge av tyskernes rekvirering av en del av sykehuset. De andre sykehus fikk av den grunn sterkere pågang av innleggelser, samtidig som utskrivningene måtte økes mest mulig for å skaffe plass. På grunn av de ekstraordinære forhold økte innleggelsene ved Reitgjerdet med 57 pst. fra 943 til 944, mens stigningen fra 942 til 943 var pst. Blant de nyinnlagte var mange tyskere. Ved Eg sykehus var det som nevnt i utdraget fra beretningene særlig mange
nyinnleggelser i 945, og de direkte inn- og utskrivninger i prosent av middelbelegget økte fra 6 pst. i 944 til 9 pst. i 945. Overbelegget varierer sterkt fra sykehus til sykehus, men viser for de fleste sykehus stigende tendens i krigsårene. Overbelegget for de rekvirerte sykehus er på grunn av de ekstraordinære plassforhold ikke beregnet for de år rekvireringen varte. Tabell c. Oversikt over pasientvekslingen og overbe- Jegget ved de off entlige sinnssykehus i 94-9 4 5. La circulation des patients et l'excedent sur la capacité dans les hospices publics. 3 Direkte inn- og utskrivninger i pst. av middelbelegget Admissions et sorties directes en p.c. de la mogennne quotidienne Overbelegget i pst. av aut. antall plasser Pourcentage de l'excédent sur la capacité Sinnssykehus med privatpleie. Hospices avec traitement en families sous la surveillance des hospices. Rotvoll.... 37.7 39.2 75. 59.0, 62.5 5.9 28.2 Ronvik... i Sanderud... Presteseter... Lierasylet... 64.8 56.7 2.5 73.6 44.6 62.9 8.2 74.2 724. 69.7 33. 96. 646.2 62.9 32.6 89.2-5.2 29.3 73.4 34.0 25.6 70.4 6. - 23.8 72.2 6.0-24.4 58. 9. - 23.8 56.0 6. 30.3 5.8 20. Tils. Total 94 942 943 944 945 94 942 943 944 945 Sinnssykehus uten privatpleie. Hospices sans traiternent en familles sous la surveillance des hospices. Gaustad. 48.7 50.8 65.0 77.3 7.5 0.7.0 0.8 0.5.7 Eg 32.6 3. 47. 63.0 9.0 27.7 30.3 2.4 22.9 26.8 Dikemark 69. 69.4 75.7 68.3 54.4 ± 3.8 3.2 7. 7.7 8.8 Veum 47.4 52.4 56.4 58.4 56.6 7.4.2 0.6 3.8 3.2 Blakstad. 68.8 66.3 79. 78.4 68.8 6.3 9.0 7.2 6.6 9.0 Faret 3.0 38.3 46.5 58.3 63. 50.0 50.6 49.4 48.2 50.0 Dale 55.3 47. 54.6 5.8 48.2 6.2 7.2 9.2 8.2 9.7 Valen 67.3 69. 64.4 74.3 59.0 33.0 3.6 32.3 34.7 37.0 eevengården Rosenberg 46.3 55.8 5.3 52.8 48. 3.7 3.5 24.9 24.7 22.2 Opdol 65.7 67.6 70.8 54.2 66.0 26.5 26.9 30.4 3.9 32.3 Østmarka. 89.3 73.2 422.9 322.0 294.0 30.0 Tils. Total 57. 59.5 66.5 67.2 64.8. 4. 5.9 6.4 7.6 55.6 59.7 85.9 72.5 60.7 22.9 27. 27.2 25. 28.4 Reitgjerdet.. Kriminalasylet. 4.7 48.7 90.6 25. 88.5 8.8 2.9 39.4 49.4 57.5 6.7 46.2 3.6 2.7 3.4 ± 2.9 2.9 37.5 43.8 Presteseter har i de senere år hatt det største overbelegg, med opptil 70 pst. av antall autoriserte sykeplasser. For Faret sykehus har overbelegget fra 94 ligget på ca. 50 pst. Overbelegget på Reitgjerdet sykehus steg i 945 til 58 pst. av de autoriserte plasser, dvs, en stigning på 6 pst. fra året før, vesentlig på grunn av fangebelegget fra de tyske konsentrasjonsleirene. tabell 3 i tabellavdelingen finnes oppgaver over sykehusenes privatpleie. 2
4 Ved utgangen av 945 ble 479 pasienter forpleid på denne måten ved de 7 sykehus som hadde privatpleie. Tilsvarende tall for 942 var 57 pasienter. edgangen i tallet på privat forpleide pasienter skyldtes vanskelighetene med å skaffe forpleiere, ettersom mangelen på mat, klær og rengjøringsmidler stadig ble større. Tabell d gir en oversikt over det prosentvise antall pasienter som ved utgangen av årene 94-945 var bortsatt i privatpleie ved de enkelte sykehus som hadde privatpleie. Tabell d. Pasienter i privatpleie i pst. av hele belegget ved sinnssykehus med privatpleie. Aliénés traités en families en pour cent du nombre total des aliénés trait& dans les hospices. Sinnssykehus 94 942 943 944 945 Eg.0 Rotvoll 0.0 7.6 0.6.0 8. Ronvik 9.3 8.7 Reitgjerdet 4.0 2.7 4.7 4.7.7 Sanderud 9.0 2.3 8.2 7.4 7.3 Presteseter 4.7 2.8 2.2 9.5 9.0 Lierasylet 29.8 28.3 26.5 25.7 25.0 Tils. Total. 20.6 9.9 9.4 9.7 6.7 For årene 942-944 er oppgaver for Rønvik holdt utenfor på grunn av at sykehuset var rekvirert. For Rotvoll viser prosenttallene stigning fra 7,6 pst. i 942 til pst. i 944. Dette forhold skyldes at tallet på pasienter i privatpleien relativt sett ikke gikk så sterkt tilbake som antall pasienter på sykehuset sank i forbindelse med evakuering av en del av belegget. 945, da rekvireringen ble opphevd, er det prosentvise antall pasienter i privatpleien igjen gått ned til 8. pst. av hele belegget. For Reitgjerdet viser tallet på privat forpleide både absolutt og relativ stigning i 943 og 944, men nedgang i 945. Eg sinnssykehus fikk fra 7. november 944 tillatelse til å opprette privatpleie i tilslutning til sykehuset. For de øvrige sykehus med privatpleie er det fortsatt nedgang både i 943, 944 og 945. 2. Pasienter som er lagt inn på norsk sinnssykehus for første gang. Aliénés reps pour la première fois dans un hospice norvégien. Av de pasienter som ble lagt inn på sinnssykehus i 945 ble 503 eller 55 pst. lagt inn for første gang. 942 var det tilsvarende tall 376 eller 48 pst. femåret 94-945 ble det gjennomsnittlig lagt inn for første gang 438 pr. år, mot 459 i femåret 936-940.
Kvinnene utgjorde en relativt større del av alle forsteg Angsinnlagte enn mennene. tabell 5 i tabellavdelingen har en delt de førstegangsinnlagle pasienter etter diagnose og etter : alder da de ble lagt inn, og 2: alder da de for ste symptomer viste seg. tabell e nedenfor er disse pasienter fordelt absolutt og relativt på de forskjellige diagnoser i femårene 936-940 og 94-945. 5 Diagnose Diagnose Tabell e. Pasienter delt etter diagnoser. Les patients répartis!xi!. diagnoses. 936-940 94-945 936-940 94-945 alt Derav Dont alt Derav Dont alt Derav Dont alt Derav Dont Total M HK F Total AT. K F Total M HK F Total M K F Absolutte tall. Chiffres absolus Prosent. Pour-cent i diotia et psychosis ex imbecillitate.... 480 246 234 563 287 276 6.6 6.9 6.3 7.8 8.2 7.4 Psychosis ex constitutione 040 393 647 473 573 9 4.3.0 7.4 20.5 6.5 24.3 Psychosis manicomelancholica. 666 28 385 752 264 488 9. 7.9 0.3 0.5 7.6 3.2 Schizophrenia 3266 707 559 2208 20 7 44.8 47.8 4.9 30.7 34.5 27.2 Psychoses symptomaticae 243 79 64 353, 78 75 3.322 4.4 4.9 5. 4.7 Psychosis epileptica. 2 67 54 42 83 59.7.9.4 2.0 2.4.6 Psychosis alcoholica 82 8 6 o, 63 2.423 0.5 0.9.8 0. Psychosis syphilogenes 36 230 86 260 77 83 4,3 6.4 23 Psychosis ex involutione 3.6 5. 2.2 et senio 644 242; 402 759 328 43 8.8 6.8 0.8 0.6 9.4.6 Psychosis ex vitio cerebri.. 3 72 59 54 94 60.8 2.0..6 2, 2.7.6 Psychoses aliae et male definitae.. 65 29 36 80 33 47 0.9 0.8.0.09.3 on insani 29 42 77 38 202 79 3.0 4.0 2. 5.3 5.8 4.8 alt. Total 729, 3570 372 790 3483 3707.0.0.0.0.0.0 Den diagnose som forekommer hyppigst er schizophrenia, men antall tilfelle av schizophrenia synes i de senere år å være gått tilbake både absolutt og relativt. Av i alt 7 29 pasienter som ble lagt inn for første gang i 936-940, var det 3 266 eller 44.8 pst. som led av schizophrenia. 94 945 ble det lagt inn i alt 7 90 pasienter, hvorav 2 208 eller 30.7 pst. led av schizophrenia. Antall tilfelle av psychosis ex constitutione er derimot steget i de senere år. 936-940 ble det lagt inn 040 pasienter med diagnosen psychosis ex constitutione, dvs. 4.3 pst. av alle som ble lagt inn for første gang. 94-945 var det tilsvarende antall 473 eller 20.5 pst. av alle. Av tabellen ser en videre at fordelingen etter diagnose er noe forskjellig for menn og kvinner. Schizophrenia forekommer relativt hyppigere blant menn enn blant kvinner, mens det motsatte er tilfelle for konstitusjonelle og maniskmelankolske psykoser.
ki, 4 a, " C v. -4;7! 8 q 6 ;z: 4 0 t al, CSD 0,-, CD,t, 0 V- 0 et,v 4 Cq li ri r: 6 06 cs;,4 cz -4 r4 Oi P,,-,,-, r.. C% 4 4 r, 'el., r. Cq CD 4 0 Cq,-,' 4 06 6 CT; Cs; 06 C4 4 06 4i C r: _,,-, r. ' 6 6 0 r. C) 6 0 v..,.., 0 C, 0 0/ C% C", C% C% C) 0 C) c. i'. li 4 r-: 6 od oi od c6 cc: cr; csi -4,4 ui 6,--4,-, cp. E, P-, v.. Cq v. C 4 C% C% Cq Cq Cq C) 0 8 t ui rz rz od r4 oi vi oi r-: 4 r, cs; 6 P r. C) ry 0C 4 " 4 C) C) r, C% Cq / r, C) r-: L---. 4 06 ui 4,4 c% 6 '. 0 rl " 4-, "ill C). Ot C) 4 CD 0,-4 0 0 CD co UD CD oó 06 r4 06 ui a: %6 4.4 Cs; C) r, r, CD.. E-. P4 r,.7' C''' - el+ 0", ri q ct.',,...!0 a,,. o c% cn r- c% CC) co,l,- co c% c%,-, r- co,n co vo cq c) 4,,, " ri v. 0 C% LO,, ef et v. r, Ot r, r, t v. / 0 Ut Cq 0 C% r,,. r-. -..-4 r,,, r, r, i-i P- CD co C) r. C) CD 0,,,..4 (5),f n CZ C, C... C% u CD CD CD ''4 cl w) 4 C. 6 u' 6 c c5 6 od od ri od ui e4,4 6,,.4 cp,-. r, 0 q g,,,-+ 7-').4, ' -,.. E, cq CZ r, GZ CÐ t C C.: r Q:D. L - 6 c.c.) L-:. 6 c-: 6 0-,..,t( 6 Lo cn i-i f:4,--,,-, e- T. e- CD V- C% C% C) CD --. v-,4 ti r4 ui 4 6 6 oi c7; r.: r4 od ui ri A, ri ri ri v. a, C% C5, " 0 C " " et, t L--- 0 0 6 vi 6 6 c5 6 6 o(5 cr5 ai vi c6 c,i ',,-.4,-,,-,,--, P4 0 o CD CD 6 0 r-4 CD 6 o,. 'a A ),..,.4 UD Cq 0 Cq, 4 0 V- V-. CD V- 0 CC) r4 6 oi 06 c-: oi cs; rz ri 6 vi 6 4 - - c:,,, n. CD 'ṫ CD V-,t,,t 0 Cq QD CD CD tṛ,. --4 5 4 CT; cric:.) r.: 4 4 o6 4,4 oó,-4,--,,c+ A i'' " 6 v. ite. 74 0 4... 0. E., V- 4. CD.,- 4..,V.. 0 v. 0. 0. 0 v, CY") C, C% CZ> L.,.,r) 't, ri 0 4., ri T, C2,,. VD C% C- _,--7., C q CD V.- UD,-.4 CD L,.--4 0 Z 0 4.,4 ui,4 6 6 oi,4 06 4,4 ci,4 6 6 - A v. r-i r. -- -4..,4 P C).. -4 > cl b, 4 0/ Cq u CD r,....... CD. CD. CD.,, ln.. c-. cn. C). o cs, 4 co eq oo oo oo oo c) 4 eq o 4) CD,-, -,-.,-, C) r4 4 C% C) Cq r, UD 0 CD UD Cq Cq Cq CD cd 'C 7...,, 4 6 r4 ei,4 06 C 06,4 C 4 6 6. r. ri ri ri 0... E., r, kn 0,,. o A,. CC,B, 0,t,. CD CC) CD V- CD: CD C) CD.; et., 06 6 ci od od od c-: csi r- 4 /2 4 6 4,.,. cd,-,.,-.),. c.0..,, 0 Cq QD V- et 0 CD..,,,) ui G-; 0i oi 06 c4 4 r: vi 4,4 rz,--,,-, CD 6 o CD,4 4 et 0 V- 'TV,t Cq Cq V- CD ied 7ii ti el; od,4.c7 od p4 r-: vi od c6. 4 r, ui 6,4 E., rl, ri -. 0 r.,t en V.: C'i '- C ': 4? 't ' c? cl ' c? 0 t C),X) CD CD OD CD CD CD ev o Ln cq 6 cd C x P..,. -- ri ri r. r- C) r. CD QD CD c, 4) L0 ev Cq Cq Cq 0 +4 C) r, Ot,. C% r, C) Cq r. C) tc) ri -. ri r4 C.) r. -, 4 C., r..i.. 0 C) 4 C% Ut Cq Cq 0 C) cl C5 4 6 r4 e4,, 6 cr; oi od ei oi ui e4 6 =.'n ri r. ri r. 6 CD r. U - C4,, CD 0 CD CD 0 CC) CD u CD 0,,,-, 0.-; 4 r.: 6,..-7 c,i,4 od U5 c5 U5 ri 6 csi cs 4 44 -: o 7 cl c:, Cn cq 0,4,t,,V r. C) A 4 -. r. " r4 " 0 " A,-,.,-, r. a. ri C) r. 0 C) 4 - ef,t UD. 0 ri,t4 kfj QD ri,t4 cn c) 4 cn > CD,V 0 u,t,,t, CD r. 0 t; 4 od 4 4 e4 c5 c-: vi rz 4 e4 6 od 6.' C). 0 0 4 0 CD C, CD, 6 --" 0. c»,. r. v. r. r.,, o gl co A 4,. co co 0-, C r. cl r, 4 CD C) r. C% 4 r, 0 C) r. is.) 0/ 0/ 0 (M,t,,- V- 0 C%,. CD i".4 5.: li 't 06 Ci C,i Ci 6 od ci od vi ci 6 c-: 6 -... 0 4: 0 je, 4 6 vi -4 C.i 0i Oi 6 od ei r4 ri r4 6 0 p., v. v. v. " 0 r4 v. r. r. -4r. CD " r. r-, 0.),,.., rcs 74,..,...3 C E.-4 C) v, g ;42., g. - - 0 t3 o C.).. _._."......,. et.,..... 4 C% 4 C% 4 c% 4 c% c% c% CD 2.-4,4 C Cq 0,t, / C) :".. i.t.4 il 0 0 0 in 0 u") CD CD CD CD r. C 0 0 ev,v in r, 0-, ccs C 0 0 CD CD CD C3 d-c4 LOOV)0k0 cq co co 4 4 vo co r- Or C.) CC
tabell 7 i tabellavdelingen er pasientene delt etter en mer spesifisert diagnoseliste, men delingen i undergrupper er ufullstendig, da diagnosen fremdeles ikke er tilstrekkelig nøyaktig angitt for en rekke pasienter. Tabell f side 6 viser pasientenes alder da de første symptomer viste seg. femåret 94-945 ble 37.5 pst. av mennene og 3.5 pst. av kvinnene syke før de nådde 30 årsalderen. De unge pasienter spilte en større rolle i femåret 936 940 da 42 pst. av mennene og 34 pst. av kvinnene var blitt syke for de fylte 30 år. Av pasientene i 936-940 var 3. pst. av mennene og.7 pst. av kvinnene blitt syke for de fylte 20 år. 94-945 var det forholdsvis litt flere ganske unge under 20 år, men færre som var blitt syke mellom 20 og 30 år. Tabell g side 6 viser at blant de pasienter som ble lagt inn var de yngre aldersklasser sterkest representert. Dette henger naturlig sammen med at schizophrenia som er den hyppigst forekommende sykdom, gjerne oppstår i ung alder. 94-945 var 446 eller 20. pst. av de pasienter som ble lagt inn under 25 år, mot 206 eller 6.6 pst. i 936-940. Pasienter over 60 år var også sterkere representert enn i forrige femår. 94-945 var 205 eller 6.7 pst. over 60 år, mot 90 eller 2.3 pst. i 936-940. Særlig i 944 og 945 ble det som nevnt lagt inn mange senil demente fra gamlehjem. tabell 6 i tabellavdelingen og i tabell h på neste side er pasientene fordelt etter sykdommens varighet ved innleggingen. Med sykdommens varighet forstår en tidsrommet fra siste anfails begynnelse til innleggingen. For en del pasienter har en ikke kunnet oppgi sykdommens varighet. tabell h har en derfor bare regnet med pasienter med kjent sykdomsvarighet. Pasienter med diagnose idiotia et psychosis ex imbecillitate og psychosis epileptica er holdt utenfor. For alle diagnoser, unntatt psychosis ex vitio cerebri, er relativt flere av pasientene i 94-945 lagt inn på sykehus før sykdommen har vart år enn i 936-940, og for alle diagnoser ble relativt Here innlagt for sykdommen hadde vart i 2 år. Blant de største gruppene viser det seg at pasienter med diagnose psychosis manico-melancolica blir hurtigst innlagt. 94-945 var vel 84 pst. av de manisk-melankolske pasienter lagt inn på sykehus før det var gått ett år fra siste anfall, mot 80.5 pst. i 936-940. Av pasienter med psychosis ex constitutione var i 94-945 76 pst. lagt inn for sykdommen hadde vart år, mot 63 pst. i 936-940. Av de schizophrene tilfelle var 56 pst. lagt inn før sykdommen hadde vart år, mot 52 pst. i 936-940. tabell 7 i tabellavdelingen og i tabell i finnes opplysninger om pasientenes sivilstand ved innleggingen. femåret 94-945 var 60 pst. av mennene og 53 pst. av kvinnene ugifte. Forholdet varierer mye med de enkelte diagnoser, da sykdommens natur og den alder den oppstår i naturlig spiller,en stor rolle. Den relativt største andel av ugifte finnes blant pasienter som lider av imbecillitas, idet 9 pst. av mennene og 83 pst. av kvinnene var ugifte. Blant 7
8 Tabell h. Sykdommenes varighet ved innleggingen. Kumulativ fordeling. Duree de la maladie lors de l'admission. Répartition cumulative. Diagnose Diagnose år 2 Ar an ans Varighet under 936-940 3 år ans 4 år ans Durée mains de 5 år ans 0 år ans 5 år ans alt med kjent varighet Durée ' connue total Psychosis ex constitutione... 62.6 74.9 82. 85.7 87.7 93.3 97.0.0 Psychosis manico-mclancholica. 80.5 88.6 92. 94.5 96.2 97.6 98.8.0 Schizophrenia 5.8 65.0 74.9 80. 83.7 92.2 96.6.0 Psychoses symptomaticae. 80.8 85.5 89.7 92.7 94.4 97.0 99.6.0 Psychosis alcoholica 56.4 70.2 79.8 83.0 87.2 94.7 96.8.0 Psychosis syphilogenes.... 47.8 68.8 8.4 86. 89.8 96.9 99.3.0 Psychosis ex involutione et senio 44.3 62.3 73.9 8.0 84.0 93.6 97.0.0 Psychosis ex vitio cerebri.. 54.4 60.8 64.0 72.0 75.2 84.8 92.0.0 94-945 l Psychosis ex constitutione.. 76.3 85 0 89.8 9.7 93.0 96.7 97.9.0 Psychosis manico-rrelancholica. 84.2 9.6 94. 95.2 95.4 97.8 98.3.0 Schizophrenia...,, 55.9 66.5 73. 77 4 80.8 89.7 93.6.0 Psychoses symptomaticae. 88.2 92.8 94.8 96.7 97.4 99.3 99.7.0 Psychosis alcoholica 86.2 86.2 86.2 87.9 89.7 9.4 96.9.0 Psychosis syphilogenes.... 56.7 75.3 83. 86.6 89.2 95.7 97.8.0 Psychosis ex involutione et senio 54.6 64.7 74.8 80.7 84.5 94. Psychosis ex vitio cerebri... 50.0 63.4 69.7 76. 80.3 88.0 92 3.0 Tabell i. Pasienter etter sivilstand 94-945. Les aliénés répartis par état civil. Diagnose Diagnose Ugifte Gifte Célibataires Mariés For gifte Antérieurement mariés alt med oppgitt sivilstand Etat civil connu total MH,K F MH K F MH K F MH K F diotia et psychosis ex imbecillitate 9.0 83.3 8.3 2.6 0.7 4..0.0 Psychosis ex constitutione.. 50.4 48.7 45.5 44.0 4. 7.3.0.0 Psychosis manico-melancholica 30.9 33.9 63.4 53.6 5.7 2.5.0.0 Schizophrenia 85.3 75.8 3.8 9.2 0.9 5.0.0.0 Psychoses symptomaticae 56.0 28.9 40.8 64.2 3.2 6.9.0.0 Psychosis epileptica 83.8 69.0 6.2 20.7 0.3.0.0 Psychosis alcoholica 36. 49.2 50.0 4.7 50.0.0.0 Psychosis syphilogenes.... 30. 23.2 62.4 57.3 7.5 9.5.0.0 Psychosis ex involutione et senio 8.0 33.7 55. 29.0 26.9 37.3.0.0 Psychosis ex vitio cerebri.. 37.5 37.3 54.5 44. 8.0 8.6.0.0 Psychoses aliae et male definitae 50.0 34.2 46.4 46.3 3.6 9.5.0.0 on insani 45.2 45.5 49.3 47.8 5.5 6.7.0.0 alt. Total 60.2 53. 34.3 35.7 5.5.2.0.0
de schizophrene var henholdsvis 85 pst. og 76 pst. ugifte, blant pasienter med psychosis epileptica 84 pst. og 69 pst. tabell 8 i tabellavdelingen er pasientene delt etter hjemstavn. 945 kom 64 pst. av pasientene fra landsbygda og 3 pst. fra byene. Dess uten var det i 945 4 pst. utlendinger og pst. med ingen eller ukjent hjemstavn. tabell 9 i tabellavdelingen er pasientene delt etter tidligere livsstilling, men en kan vanskelig slutte noe av disse tallene for en får hele befolkningens ervervsfordeling ved siste folketelling som sammenlikningsgrunnlag. 9 3. Pasienter som tidligere har vært behandlet ved norsk sinnssykehus. Readmissions. 945 ble det lagt inn i alt 2 73 pasienter. Herav -var 228 eller 45 pst. pasienter som tidligere hadde vært behandlet ved sinnssykehus. Av disse var 0 direkte gjeninnlegginger og 27 overflyttinger fra et sykehus til et annet. Det er som tidligere regnet med tilfelle og ikke med personer. Enkelte pasienter er derfor kommet med flere ganger (se statistikken fra 937 side 8). De gjeninnlagte pasienter spilte en større rolle i de siste årene av krigsperioden enn i årene før. 942 utgjorde de gjeninnlagte pasienter 30 pst. av alle innskrivninger, mens tallet i 944 og 945 var kommet opp i 37 pst. Dette henger sannsynligvis sammen med at sykehusene måtte skrive pasientene ut tidligere enn vanlig, og i mange tilfelle måtte de utskrevne pasienter legges inn igjen. Av de 0 pasienter som ble direkte lagt inn igjen i 945 var 494 eller 49 pst. menn og 57 eller 5 pst. kvinner. tabell 0 i tabellavdelingen er de direkte gjeninnlegginger fordelt etter diagnose og etter den tid som er gått siden pasientene sist ble skrevet ut. tabell j er disse pasientene fordelt prosentvis på de viktigste diagnosene. Tabell j. Gjeninnlagte pasienter delt etter diagnoser. Les patients readmis par diagnoses. Diagnose Diagnose 94-945 943 944 945 alt Derav Dont alt Derav Dont alt Derav Dont alt Derav Dont Total [H K F Total Al H K p Total H K p Total HKF diotia et psychosis ex imbecillitate... 6.8 6.6 6.9 8.7 7.3 0.0 8.0 8.7 7.3 7. 5.9 8.3 Psychosis ex constitution e 4.9 9.2 20.0 2.4 7. 7. 7. 9.9 23.9 5.3.5 8.9 Psychosis manicomelancholica... 7.9 7.2 8.6 5.9 5.0 6.7 7.8 8.4 7.2 2. 8.4 23.6 Schizophrenia.... 46.8 52.0 42. 47.7 54.0 42.0 44.7 48.7 4.0 43.0 49.8 36.6 Andre årsaker.... 3.6 5.0 2.4 5.3 6.6 4.2 2.4 4.3 0.6 3.5 4.4 2.6 alt. Total..0.0.0.0.0.0.0.0.0.0.0.0