m2 NORGES MEST AKTIVE KVADRATMETRE Et magasin fra Forsvarsbygg 02 / 2013 PRI 1: LEVERE! Forsvarsbyggs omdømme er nedslitt. Førsteprioritet er å levere, samtidig skal vi styrke dialogen med Forsvaret, lover Frode Sjursen i Forsvarsbygg. Forsvarsbygg forsterker satsingen på vedlikehold Luftforsvaret er inne i sitt største omstillingsprosjekt Innhold Høy suksessrate for advokatene i Forsvarsbygg Nasjonalt kompetansesenter gjør Norge sikrere 12 18 24 33
NORGES MEST AKTIVE KVADRATMETRE 04 AKTUELT 06 DEN VIKTIGE DETALJEN 07 OMDØMMEUTFORDRINGEN 12 ØKT SATSING PÅ VEDLIKEHOLD 16 REFLEKSJONER 18 VEIEN TIL ØRLANDET 24 ADVOKATENE I FORSVARSBYGG 26 FOTOTOREPORTASJE 32 SMÅSTOFF 33 FORSVARSBYGGS KOMPETANSESENTER 36 VIKTIGE SIKRINGSTILTAK 38 FELTPRESTEN PÅ SESSVOLLMOEN 41 QUIZ 42 FØR OG NÅ 44 FESTNINGSHOTELLET PÅ KONGSVINGER 47 NORGE RUNDT #2 2013 er kjernen i Forsvarsbyggs virksomhet. Det handler om areal, og det handler om effektiv utnyttelse, utvikling og forvaltning av hver eneste kvadratmeter. Gjennom reportasjer, intervjuer og artikler formidler historier om bygg, mennesker og miljø. Bygg er til for mennesker. Det er menneskene som hver dag, året rundt, skaper liv på Forsvarsbyggs eiendommer. Det er brukerne, kundene, forvalterne, utviklerne og publikum som gir stemme til eiendommene. Du kan lese om dem her i magasinet. UTGIVER Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum, 0103 OSLO Telefon: 815 70 400 servicesenter@forsvarsbygg.no ANSVARLIG REDAKTØR Rina Brunsell Harsvik REDAKTØR Cecilie Jentoft REDAKSJONEN Forsvarsbygg: Cecilie Jentoft Arve Rosland Jon Kåre Larsen Itera Gazette: Kreativ leder Iréne Sætre Prosjektleder Merete Brekke Skara Rådgiver Einar B. Strømstad Redaktør og tekstforfatter Hilde Bringsli DESIGN OG LAYOUT Itera Gazette OPPLAG 27 000 FORSIDEFOTO Hans Fredrik Asbjørnsen 2 INNHOLD Forsvarsbyggs viktigste prioritet i all overskuelig framtid er å levere som avtalt, sette Forsvaret først og hver dag bidra til å bygge forsvarsevne. DAVID HALVORSEN, LEDER I FORSVARSBYGG UTLEIE AVBILDET PÅ FORSIDEN: FRODE SJURSEN ILLUSTRASJON BAKSIDE: JON ARNE BERG, BYHANDS
Omdømmeutfordring Forsvaret har vært klar i sin tale omdømmet til Forsvarsbygg er helt på bunn. Frode Sjursen er like klar tilbake: Vi gjør et løft for forbedring. Königs Winger Hotell 18 38 Det mangeårige restaurerings- og utviklingsarbeidet på Kongsvinger festning er ferdigstilt. Resultatet er et helt unikt hotell Königs Winger Hotell. 07 Veien til Ørlandet Den nye kampflybasen på Ørlandet er et omfattende og viktig prosjekt for Norge, men også for Ørland kommune og innbyggerne. Forsvarsbygg har jobbet med prosjektet siden sommeren 2012. 44 Feltprestene I Forsvaret har feltprestene varierte oppgaver. Det handler om alt fra kirkelige handlinger, etikkundervisning og sjelesorg til tilstedeværelse på soldatkvelder og veiledning i etiske spørsmål. 1 BRIGADER I FORSVARSDEPARTEMENTET, Jens-Thorleif Thorsen og prosjektleder Kjell Syversen i Forsvarsbygg (t.h.) har hatt et tett samarbeid om sikringsprosjektet på Akershus festning. FOTO: KETIL JACOBSEN BILLEDTEKST MAGNIMIL litatqu aeperiat ommo tem velecum quaes dolutem harchic tatquia spernati suntio blaccuptis el molupta con nem fugitas itatur, 3
Aktuelt MILJØ TEKST ANITA AALBY ILLUSTRASJON CLARA TERNE RADON RESULTATA FRÅ radonkartlegginga Forsvarsbygg har gjort av bustader, forlegningar og fjellhallar, er no komne inn. Rundt 5000 sporfilmar er analyserte, og over tusen bygg er kartlagde. I 400 av dei er det funne radonverdiar over den tilrådde tiltaksgrensa. Forsvarsbygg følgjer tilrådingane frå Statens strålevern og gjennomfører radonreduserande tiltak i bygg der det er funne forhøgde radonverdiar. Forsvaret skal føle seg trygge på at Forsvarsbygg tek radon svært alvorleg, og på at vi legg ned ein stor innsats for å få gjennomført tiltak i bygg der det er funne forhøgde radonverdiar, seier Atle Holten, leiar for eigedomsforvaltinga i Forsvarsbygg. Forsvarsbygg held fram arbeidet med radonkartlegginga hausten 2013. Denne gongen er det kontorbygg og arbeidslokale som skal kartleggjast. Bustader som ikkje blei kartlagde i fjor, vil òg bli tekne med. For meir informasjon www.forsvarsbygg.no/ radonkartlegging 4
«Vi skal bruke naturen, ikkje forbruke han. Det overordna målet er at miljø som folk ferdast i, skal vere så trygge som mogleg, og at mangfaldet i naturen blir teke vare på.» LINE STABELL SELVAAG, FAGLEDER I NATURFORVALTNINGEN I FORSVARSBYGG FLEIRBRUKSPLAN FOR MAUKEN-BLÅTIND SKYTE- OG ØVINGSFELTA Mauken og Blåtind blei slått saman i 2011, og er nå det nest største skyte- og øvingsfeltet i Noreg, og ligg i eit naturområde som er prega av variasjon og mangfald. Undersøkingar viser at det er trygt for folk å ferdast i naturen, å fiske og å drikke vatnet i området. Det er viktig, for det er mange som har interesser innanfor grensene til skyte- og øvingsfeltet. Det krev samarbeid. VI HAR, SOM i andre område, utforma ein fleirbruksplan for området. Denne er Forsvaret og Forsvarsbygg sin plan for å regulere fellesbruken av feltet. Planen skal leggje til rette for sameksistens mellom Forsvaret og allmenta, mens rettane til reindrifta, grunneigarar og andre rettshavarar er regulerte gjennom juridiske dokument, fortel Per Siem, leiar for grunneigedom og SØF-tenester i Forsvarsbygg. Primæromsynet vårt er å leggje til rette for øvingane til Forsvaret, men vi er òg opptekne av at området skal vere trygt og tilgjengeleg for sivilbefolkninga når det ikkje er øvingar der. FLEIRBRUKSPLANEN BLIR REGELMESSIG diskutert i Mauken-Blåtind samarbeidsråd. Skytefelta utgjer store utmarksområde med rik natur, og som bidreg til viktige friluftsopplevingar for lokalbefolkninga. Forsvarsbygg har eit stort ansvar for å ta vare på naturverdiane, både når det gjeld eigenverdien til naturen og rolla han speler for lokalsamfunnet og for Forsvarets langsiktige bruk av områda. Naturverdiar er derfor også eit viktig tema i fleirbruksplanane, seier Line Stabell Selvaag, fagleiar for naturforvaltinga i Forsvarsbygg. SAMARBEIDSRÅD OG FLEIRBRUKSPLANAR gjer sameksistensen i skytefelta enklare, sjølv om ikkje alle alltid er nøgde, fortel Siem: Det er mange interesser involvert, og mange omsyn å ta på så store naturområde, men det er enklast å samarbeide når alle partar er involverte heilt frå byrjinga. Vi har gode erfaringar med å invitere til diskusjon og samarbeid tidleg i planprosessen. Som regel lever vi veldig greitt side om side. Skyte- og øvingsfelt 42 ER ANTALLET SKYTE- og øvingsfelt i Norge, spredt utover et utmarksareal på nærmere 1 362 000 daa. 5
Den viktige detaljen EKSPLOSJONSVINDU TEKST HILDE BRINGSLI OG BOYE DIRRO BØHLERENGEN ILLUSTRASJON BØRGE BREDENBEKK, BYHANDS SIKRING AV BYGG ETTER 22/7 er vi i tiltakende grad opptatt av å beskytte og sikre verdier, funksjoner og mennesker mot terrorangrep. Et viktig tiltak knyttet til sikring av strategiske bygg som har tiltatt i de senere år, også i Norge, er installering av eksplosjonsvindu med laminatglass og energiabsorberende ankersystem. Vanlige vinduer er svært sårbare mot eksplosjon, og konsekvensen er som regel omfattende skader både på bygg og mennesker på innsiden. BRUKSOMRÅDE. I et scenario der det kreves at en bygning skal sikres mot virkningene fra en bilbombeeksplosjon på utsiden, vil det være aktuelt å benytte eksplosjonsvinduer i fasaden. I byområder med korte avstander mellom fasader og gater, er det særlig aktuelt å benytte seg av denne type vinduer da bilbomber kan gi svært store eksplosjonslaster på bygninger. 1 BESLAGENE LENKEKONSTRUKSJON Eksplosjonsvinduene har et energiabsorberende ankersystem som fungerer som en fjær mellom vinduskomponent i forbindelsen mellom karm og vegg. Det er beslagene i ankersystemet som sørger for at kraften som overføres til veggen, blir betydelig redusert som følge av den dynamiske virkningen. Ankerbeslagene til vindussystemet kan leveres med den stivhet og motstandsevne som er beregnet for å gi optimal beskyttelse mot eksplosjon. Dette er mulig da systembeslagene kan settes sammen av flere «energiabsorberende enheter/komponenter» (EAU), der det er fleksibilitet til å velge antall lag og antall ledd i lenke-konstruksjonen. OPPGAVENE TIL EAU-ENHETENE Oppgaven til EAU-beslagene er å la seg deformere av eksplosjonslasten som virker på vinduet, og på den måten redusere kreftene på andre komponenter i vindussystemet. Beslagene virker på tilsvarende måte som krasjboksene i et støtfangersystem på en bil, med den forskjell at krasjboksene trykkes sammen, mens lenkebeslagene strekkes ut. Felles for begge systemene er at det «absorberes» store mengder energi. EKSPLOSJONSVINDUENE er laget av laminert glass. 2 3 4 GLASSET veier ca. 70 100 kilo per kvadratmeter. Det kan leveres forsterket for å tilfredsstille krav som er satt for motstand mot skudd eller innbrudd. Eksplosjonsvindu brukes i dag blant annet på ambassade- og regjeringsbygg. 5 SYSTEMET LAGES av ARPAL og leveres til Europa av det danske firmaet Damasec ApS. Les mer www.damasec.com EFFEKTEN Med ankerbeslagene er det mulig å dimensjonere et vindu mot store eksplosjonslaster, uten at det er behov for massive forsterkninger av glass, profiler og forankring i vegg. Det betyr at det er mulig å sikre bygget uten å måtte gjøre større konstruksjonsmessige endringer. Ankersystemet sørger for at vinduet, ved en eventuell eksplosjon, får en såkalt «kontrollert kollaps», der beslagene i ankersystemet sørger for at kraften som overføres til veggen, kan reduseres med inntil 90 prosent som følge av den dynamiske virkningen. 6
Frode Sjursen om Forsvarsbyggs negative omdømme i Forsvaret LØFTET Vi valgte å gjøre et dypdykk for å kartlegge Forsvarets opplevelse av Forsvarsbygg. Og det utvetydige svaret vi fikk, er at vårt omdømme er helt på bunn. Nå tar vi et løft for forbedring, lover Frode Sjursen. TEKST EINAR B. STRØMSTAD FOTO HANS FREDRIK ASBJØRNSEN I VÅR GJENNOMFØRTE Forsvarsbygg en omdømmeog brukerundersøkelse for å få mer innsikt i forsvarspersonellets kritikk. Administrerende direktør Frode Sjursen synes resultatet er nedslående, men er ikke slått ut av kritikken. Nå har vi et enda bedre grunnlag for å rette skytset mot de viktigste utfordringene. Sjursen og hans lederkolleger har allerede meislet ut tre forbedringspunkter. For det første skal vi bli flinkere til å kommunisere med Forsvaret, for det andre skal vi bedre våre leveranser og øke tempoet og for det tredje skal Forsvaret involveres i enda sterkere grad. Kritisk historikk En viktig grunn til at misnøyen med Forsvarsbygg er så utbredt, kommer mye i kjølvannet av de grep vi tok etter Riksrevisjonens alvorlige anmerkninger til vår virksomhet i 2008 til 2010. Fram til da gjorde vi utbedringer litt overalt og etter ad hoc-prinsippet. I 2010 måtte vi bygge en forvaltningsmessig plattform, hvor vi sentraliserte og i stor grad byråkratiserte driftsmessige forhold. Det var viktig for oss å være sikre på at vi oppfylte krav i henhold til regler og forskrifter. Nøkkelbegrepet ble sporbare anskaffelser. Dette resulterte i at tempoet sank, og prosesser og beslutninger tar lengre tid. Denne endringen har vi helt sikkert vært for dårlige til å kommunisere overfor Forsvarets personell. Rikets tilstand Frode Sjursen poengterer at Forsvarsbygg er glødende opptatt av leveransekvalitet. Vi «eter inn» oppgraderingsbehovet med hver eneste tilgjengelige krone, men forventningene er større enn våre rammer. Derfor må vi gå i dialog med brukerne for å gi konkrete svar på hva de kan eller ikke kan forvente av oppgradering og vedlikehold. I år har vi fått utvidet vår vedlikeholdsramme med 75 millioner kroner det betyr at vi har nesten 350 millioner til å finne robuste og nøkterne løsninger for den eiendomsmassen i Norge som blir brukt røffest. Samtidig skal våre arenaledere ute i leirene få utvidede fullmakter og handlingsrom slik at de i større grad kan ta beslutninger om vedlikeholdsaktiviteter. Brukerundersøkelsene var et konstruktivt spark til å få oss videre. Vi skal bli bedre, og det er et løfte vi skal holde, sier Frode Sjursen, administrerende direktør i Forsvarsbygg. FRODE SJURSEN: Administrerende direktør i Forsvarsbygg Frode Sjursen har ledet Forsvarsbygg siden 2004, og har tidligere vært konsernsjef i Dixion Group. Han er utdannet ved Krigsskolen, og har 15 års erfaring som yrkesoffiser
«Dialogen mellom markedsområdene og brukerne må bli bedre. I tillegg er husleiemodellen vanskelig for mange å forstå.» 8 ROGER JAKOBSEN
Forsvarsbyggs omdømmeutfordring SKAP TRIVSEL! ROGER JAKOBSEN: Hovedvernombud i Forsvaret Oberstløytnant Jeg har i løpet av året besøkt 20 Driftsenheter i Forsvaret (DIF) og har fått mulighet til å snakke med et utall sjefer, tillitsvalgte og HMS-koordinatorer. Dessverre er Forsvarsbygg som regel et klagetema. OBERSTLØYTNANT ROGER JAKOBSEN er hovedvernombud for både militært og sivilt ansatte samt alle soldater i Forsvaret. En utstrakt reisevirksomhet til landets ulike militære virksomheter har gitt ham verdifull innsikt. Jeg er rett og slett en lyttepost, humrer Jakobsen. Og jeg har mye å melde inn til Forsvarsbygg når det gjelder forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Det er mye som bør forbedres, men noe av det viktigste er å sette mer trykk på komponentutskifting og vedlikehold av kaserner, kontorer og boliger. Viktige detaljer Omdømmet til Forsvarsbygg bygges i detaljene. Jeg vet at Forsvarsbygg er underlagt en forvaltningsmessig plattform der vedlikehold av bygg og anlegg ivaretas gjennom en plan, hvor også Forsvaret gir føringer. Like fullt opplever personell ute i avdeling stor frustrasjon over det som kan virke som bagatellmessige feil: et dørhåndtak som mangler, en dør som er i stykker, takrenner som henger, maling som flasser. Listen er lang. For de fleste er dette detaljer som de mener burde være enkelt å fikse, men likevel ikke blir utbedret. Dette skaper ikke bare misnøye, men går ut over trivselen. Mange klager også over for dårlig ventilasjon og sanitære forhold. Dialog Roger Jakobsen er krystallklar: Dialogen mellom markedsområdene og brukerne må bli bedre. I tillegg er husleiemodellen vanskelig for mange å forstå. Dette er en vesentlig kommunikasjonsutfordring for Forsvarsbygg. Mange ute i avdeling blir frustrerte over at de ikke får bruke tomme bygg som for eksempel garasjer, og at husleien ikke blir ført direkte tilbake til utbedringer av eget bygg. Samtidig må jeg for min egen del understreke at jeg opplever møtene med Forsvarsbygg som positive med en konstruktiv dialog, sier hovedvernombud Roger Jakobsen. FRODE SJURSENS RESPONS: VI SKAL LYTTE til brukerne, dialog med kundene er et forbedringspunkt. Og dine innspill fra livet i Forsvaret er verdifulle for Forsvarsbygg. Vi er glødende opptatt av å levere kvalitet. Jeg er enig i at vi kunne være mer opptatt av å utføre småreparasjoner, dette øker utvilsomt trivselen for de som arbeider og bor i bygningene. Nå skal arenalederne få utvidede fullmakter, og de kan i større grad ta tak i enklere utbedringer. Når det gjelder husleiemodellen, er det viktig å presisere at dette er forsvarssektorens modell, og ikke Forsvarsbygg sin. At bygg står tomme, er det ikke vi som bestemmer, men Forsvaret. 9
«Jeg opplever at rapporter blir lagt rett i skuffen uten at pålegg blir fulgt opp. Det er kritisk når viktige installasjoner ikke kan brukes fordi rapporterte avvik ikke blir rettet opp.» 10 PER NILSEN
Forsvarsbyggs omdømmeutfordring FØLG OPP! PER NILSEN: Seniorkonsulent/Virksomhetscontroller/EBA Trandum OFLO vedlikehold Romerike tekniske verksted Dessverre opplever vi ofte at Forsvarsbygg ikke lever opp til det som er lovet, dere gjør ikke nødvendigvis vår hverdag enklere! Virksomhetscontroller Per Nilsen er klar i sin kritikk av Forsvarsbygg. PER NILSEN HAR mange års erfaring fra Forsvaret, og arbeider til daglig ved Romerike tekniske verksted på Trandum. I møtet med Frode Sjursen i Forsvarsbygg konkretiserer han noen av sine ankepunkter. Dårlig kvalitet En av de største utfordringene er at vi opplever at Forsvarsbygg er for sene til å inngå rammeavtaler slik at viktige oppgaver knyttet til verkstedet ikke kan utføres. Og når rammeavtaler blir inngått, synes jeg at kontraktskvaliteten ofte er for dårlig leverandørene blir ikke i tilstrekkelig grad stilt krav til. Stadig blir det vår oppgave å forklare leverandøren og deres samarbeidspartnere hvordan vi mener arbeidet skal utføres. Det kommer alltid opp spørsmål fra entreprenører om bistand til utførelse av entreprisen i form av truckløft, produksjon av detaljer og verkstedplass. Dette må dere ta inn over dere og fortelle entreprenørene at de står ansvarlig for hele utførelsen på selvstendig grunnlag. Dette stjeler mye av vår tid, og er oppgaver som er Forsvarsbyggs ansvar. Rett og slett for svak prosjektledelse, påpeker Per Nilsen. Rett i skuffen Det er også en uting at rapporter som påpeker mangler og avvik, ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad. Jeg opplever at rapporter blir lagt rett i skuffen uten at pålegg blir fulgt opp. Det er kritisk når viktige installasjoner ikke kan brukes fordi rapporterte avvik ikke blir rettet opp. Og hvem tar merkostnaden når dette skjer, spør Per Nilsen. Renhold er også en utfordring, våre krav blir ikke tatt nok hensyn til vi opplever at våre vurderinger av behov for renhold blir satt til side. Men alt er ikke negativt. Jeg vil understreke at medarbeiderne i Forsvarsbygg er hyggelige og positive, rett skal være rett, sier Per Nilsen. FRODE SJURSENS RESPONS: DETTE ER VIKTIGE ankepunkter som jeg tar med meg. Vi skal bli bedre, og dine innspill er konstruktive bidrag til kvalitativt bedre prosesser og løsninger. Det er ikke tvil om at Forsvarsbygg har ansvaret i de eksemplene du nevner. 11
TRE HUNDRE MILLIONER KR TIL VEDLIKEHOLD + 80 MILLIONER KR TIL TRIVSELSTILTAK HAR ANSVARET FOR 3 400 000 M 2 BYGNINGSAREAL HAR ANSVARET FOR 228 000 M 2 BOLIGER 2013: 60 000 000 KR TIL HMS-TILTAK 2013: ANALYSERTE TILSTANDEN TIL 700 BYGG
Økt satsing på vedlikehold KRAFT- SAMLINGEN 2014 blir året hvor vi i enda større grad «kraftsamler» vedlikeholdet. Flere tiltak skal bli utført på samme bygg samtidig, dette skal gi bedre ressursutnyttelse. I tillegg skal vi forsterke gjennomføringskapasiteten på vedlikehold og utbedringer. TEKST EINAR B. STRØMSTAD FOTO KIMM SAATVEDT 1 13
«Forsvarsbygg må planlegge med de pengene vi har, det finnes ingen skjulte reserver.» 2 ALF GUSTAV HØSTMARK, SENTRAL VERDIBEVARER I FORSVARSBYGG 1 FORBEDRING Forsvarsbygg tar nye grep for å styrke gjennomføringskraften. 2 FUNDAMENTET Markedsområdene i Forsvarsbygg utarbeider vedlikeholdsplaner etter samråd med Forsvaret. Disse er grunnlaget for alle tiltak som blir utført. 3 NYTTIG DIALOG Major Dag Ove Christoffersen, sjef baseavdeling FLO Base Kjeller, og sentral verdibevarer i Forsvarsbygg, Alf Gustav Høstmark (nærmest t.h.) og verdibevarer Odd Paulsen i Forsvarsbygg markedsområde Oslofjord poengterer at tett dialog er nøkkelen til riktige løsninger. DETTE ER NOEN av tiltakene som skal bidra til enda bedre ressursutnyttelse, sier Alf Gustav Høstmark, sentral verdibevarer i Forsvarsbygg. Han er mannen som samler inn vedlikeholdsplanene fra Forsvarsbyggs sju regionale markedsområder. Vedlikeholdsplanene er Forsvaret og Forsvarsbyggs omforente oversikt over prioriterte utbedringer. Tilleggsbevilgning Forsvarsbygg må planlegge med de pengene vi har, det finnes ingen skjulte reserver, sier Alf Gustav Høstmark. I utgangspunktet har vi ca. 300 millioner vedlikeholdskroner til rådighet i 2014. For å kunne rette opp alle registrerte mangler burde vi i tillegg hatt 200 millioner kroner. En stor del av vår av eiendomsmasse er fra 50-60-årene, og behovet for oppgradering er stort. For å bøte på dette har Forsvars departementet gitt en tilleggsbevilgning på 80 millioner kroner til trivselsfremmende tiltak i kvarter, forlegning og bolig inneværende år og 100 millioner i 2014. Denne bevilgningen kan bli utvidet til 200 millioner i 2015, og skal da brukes til utbedring av større bygningsdeler/komponenter som har kortere levetid enn 60 år. Dette gjelder for eksempel tekking av tak, utskifting 14 av vinduer og utbedring av ventilasjonsanlegg. Opprinnelig var tilleggsbevilgningen for 2013 satt til 100 millioner, men på grunn av uforutsette utfordringer i forsvarssektoren er det gjort et nedtrekk på 20 millioner kroner. Vedlikeholdsmidler knyttet til festningsverkene er ikke inkludert i tallene. Mange i forsvarssektoren klager over at utbedringer ikke blir utført, selv det som er enkelt å fikse. Hvordan prioriteres tiltakene? Planmessig Hvert år gjennomfører vi en tilstandsanalyse av 20 prosent av byggene og anleggene som leies av Forsvaret. Det betyr at alle bygg blir analysert i løpet av en fem års-periode. I gjennomsnitt blir 800 bygg på til sammen ca. 430 000 kvadratmeter vurdert årlig. Arbeidet utføres av de regionale markedsområdene, hvor Forsvarsbyggs verdibevarere gjør en profesjonell innsats med å registrere alle større mangler og avvik. Hvert enkelt bygg blir evaluert til en tilstandsgrad og konsekvensgrad, hvor kombinasjonen av tilstandsgrad 3 og konsekvensgrad 3 er den alvorligste. Dette er kritiske mangler som i ytterste fall kan medføre fare for liv og helse. Tilstandsgrad 1 er i stor grad tiltak som
3 omfatter mindre «kosmetiske» forhold. Hvert enkelt av markedsområdenes vedlikeholdsplan blir utarbeidet regionalt i dialog mellom markedsområdene og Forsvaret. Tilstandsanalysen er et viktig verktøy i denne prosessen. Forslaget til vedlikeholdsplan blir sendt inn til Forsvarsbygg sentralt, hvor markedsområdene og jeg har en dialog om prioritering før endelig plan blir fastsatt, forteller Høstmark. Må prioritere Når vi skal fordele vedlikeholdsmidlene tilsier all logikk at vi må ta de alvorlige manglene før vi prioriterer å male et rom. Vedlikeholdsmidlene vi har til rådighet, minus eventuelle tilleggsbevilgninger, kommer fra husleien Forsvaret betaler. Disse må forvaltes planmessig. Derfor utarbeider vi planer for tre år slik at vi skal ha oversikt over hvilke tiltak som skal gjennomføres. Vi gjør en årlig revisjon av treårs-planen, også fordi det hvert år plusses på cirka 15 prosent med nye tiltak. Høstmark forteller at en vesentlig del av det prioriterte vedlikeholdet kommer som følge av pålegg i henhold til lover og regler. I 2013 ble det investert 60 millioner kroner i HMS-tiltak, og vi må påregne flere slike utbedringer framover. I 2014 skal vi også skifte ut alle kjøle- og fryseanlegg for å bli kvitt skadelige gasser. Dette er en lovpålagt investering som koster 50 millioner. I tillegg planlegges det også utbedringer etter kartlegging av radongass. «Ulempen» er at dette er utbedringer som ingen ser, men som like fullt er viktig, påpeker Alf Gustav Høstmark. Blir bedre I vedlikeholdsplanene for 2013 er det registrert 980 prioriterte tiltak, forteller Høstmark. Forsvarsdepartementet har satt krav til Forsvarsbygg om at minimum 95 prosent av disse gjennomføres. Etter at tilleggsbevilgningen ble justert ned med 20 millioner kroner for 2013 ser han at dette målet kan bli vanskelig å nå. Jeg tror likevel vi skal klare å gjøre en enda bedre jobb, og i 2014 forsterker vi gjennomføringskapasiteten ved å ansette flere egne medarbeidere, samt inngår rammeavtaler med sivile firma, også innen prosjektering, sier sentral verdibevarer Alf Gustav Høstmark i Forsvarsbygg. 15
Refl eksjoner GAMLEBYEN EIRIN HANDEGARD ALDER 41 BOSTED Bor i Færgportgata i Gamlebyen i Fredrikstad med ektefellen Jon-Anders Larsen og deres tre barn. LIDENSKAP/INTERESSER Film, turer og matlaging, gjerne basert på selvdyrkede urter og grønnsaker fra bakgårdshagen. OM FREDRIKSTAD FESTNING GAMLEBYEN Fredrikstad festning, fra 1663, er det mest intakte festningsanlegget av sitt slag i Europa. Området ble demilitarisert i 2002. Leietakerne på festningsområdet er bl.a. mediebedrifter, butikker, restauranter, cafeer og gallerier. Det bor ca 300 sivile i Gamlebyen.
ANIMATØR I HISTORISKE KULISSER TEKST HILDE BRINGSLI FOTO KETIL JACOBSEN Hvordan vil du beskrive boligen din? Vi bor i et gammelt trehus fra 1831. Mannen min har arvet det av sin far, som igjen arvet det av sin mor. Vi renoverte det i 1999, og kom helt inn til «beinet». Vi har tatt vare på ulike tidsepoker, og forent fortid og nåtid. Jeg føler det er sjel i veggene. Vi har to bakgårder hvor vi bl.a. dyrker urter og grønnsaker. Det er mye liv i huset vårt. Hvordan opplever du det unike bomiljøet? Jeg føler meg privilegert som får bo i så vakre og historiske omgivelser. Gamlebyen er utrolig flott, uansett årstid. Vi kan stå på skøyter, ake og gå på ski på vollene om vinteren, og her ser vi årets første andunger om våren. På sommeren har vi piknik på vollene, og vi drar på turer med båten vår som ligger rett nedenfor festningsmuren. Selv om det til tider kan bli mange mennesker her, har vi alltid mulighet til å trekke oss tilbake og finne roen i bakgårdshagen. Hva setter du særlig pris på ved å bo i Gamlebyen? De vakre og idylliske omgivelsene, den unike atmosfæren og alt som skjer her, som for eksempel Månefestivalen en musikk- og kultur festival som arrangeres hver sommer. Beliggenheten er også et pluss. Det er kort vei til marka, sjøen og byen. Vi setter også stor pris på det sosiale fellesskapet. Hvert år i mai samles gårdeierne til fellesdugnad. Når vi er ferdig, drar vi hjem til oss og spiser løpestikkesuppe. Jeg må også nevne fergen som jeg tar til og fra jobb i Fredrikstad. Fergeturen gir en utrolig fin start og avslutning på dagen! 17
Største landbaserte prosjekt noensinne VEIEN TIL ØRLANDET TEKST JAN-SVERRE SYVERTSEN FOTO FORSVARETS MEDIESENTER / PEDER TORP MATHISEN
«Den nye kampflybasen på Ørlandet er et omfattende og viktig prosjekt for Norge, men også for Ørland kommune og innbyggerne. Siden vedtaket i juni i fjor har Forsvarsbygg jobbet med prosjektet. Det favner alt fra grundig utredningsarbeid og samfunnsanalyse, via en rekke konsekvensutredninger, kulturminnejakt og kartlegging av unike naturressurser til utvidelsen og byggingen av Norges nye kampflybase, som i 2017 skal stå klar til å ta imot de nye F-35-flyene.» HEIDI KRONBERGET SØRSKOG, KOMMUNIKASJONSSJEF I FORSVARSBYGG
Største landbaserte prosjekt noensinne GJENNOM HELE 2013 Arbeid med flygemønster. ET MODERNE LUFTFORSVAR Luftforsvaret er inne i den største omstillingen og moderniseringsprosessen i nyere tid, sier oberst Ingard Moe, omstillingskoordinator i Luftforvarsstaben. HENSIKTEN MED denne prosessen er å klargjøre for innføringen av kampflyet F-35. F-35 representerer et kvantesprang i teknologiutvikling og kapasiteter sammenlignet med dagens F-16. Skal Forsvaret kunne utnytte mulighetene som ligger i det nye kampflyet, må organisasjonen og måten vi jobber på, tilpasses. 14. JUNI 2012 Stortinget vedtar at den nye hovedbasen for nye kampfly (F-35) skal ligge i Ørland kommune. Vedtaket innebærer en omfattende utbygging av den eksisterende Ørland hovedflystasjon. I forkant av vedtaket hadde vi allerede begynt forberedelsene til et mulig prosjekt. Det handlet om å kartlegge hva og i hvilket omfang forskjellige temaer måtte utredes og selvfølgelig forberede informasjonsarbeidet som måtte følge umiddelbart etter et eventuelt vedtak. HØSTEN 2012 Åpen dag. Involvering for å sikre innspill til arbeidet med planprogrammet. I samarbeid med operativt miljø er det gjennomført støyberegninger for alternative flygemønster. Beregningene og konsekvensene det medfører, er en del av konsekvensutredningen. Seminarer: Helse, landbruk, naturmiljø og kulturminner. Seminarene er et fora der forskjellige områder blir diskutert med berørte parter og med alle faginstanser til stede. Disse seminarene pågår gjennom året og produserer kunnskap og informasjon som blir en del av underlaget for konsekvensutredningene og reguleringsplanen. SAMTIDIG MEDFØRER F-35 høyere driftskostnader for Luftforsvaret. I dette ligger det at Luftforsvaret må redusere i personell- og basestruktur for å kunne drifte forsvarlig innenfor dagens budsjettrammer. Omstillingen av Luftforsvaret er derfor nødvendig både av hensyn til å utnytte nye kapasiteter, men også av hensyn til forsvarlig økonomisk drift. ØRLAND BLIR Luftforsvarets hovedbase for kampfly. Dette innebærer en enorm satsing på infrastruktur på flystasjonen, samtidig som vi øker antall ansatte betydelig. FORSVARSBYGG ER en betydelig samarbeidspartner for Luftforsvaret på Ørland, men også på de andre stedene vi satser. Det er Forsvarsbygg som skal sørge for at fremtidens moderne luftforsvar har moderne, funksjonelle og effektive løsninger for infrastruktur, bygg og anlegg. Lykkes ikke Forsvarsbygg med sine prosjekter, lykkes heller ikke Luftforsvaret med omstillingen eller innføringen av F-35, avslutter oberst Ingard Moe. 20 JUNI 2012 Informasjonsmøter og åpen dag uken etter vedtaket. Åpen dag har vist seg å være en veldig god arena for å informere om arbeidet med basen, og allerede dagen etter vedtaket gjennomførte vi den første ute i Ørland kultursenter. Dette er et prosjekt som angår mange mennesker, konsekvensene for innbyggerne er både negative og positive, og behovet for informasjon er stort. Det prøver vi å imøtekomme ved å informere mye, ofte, i forskjellige kanaler og fora og så tidlig som mulig. JANUAR 2013 Arbeidet med reguleringsplan med konsekvensutredninger og planprogram starter. Legge grunnlaget for endelig reguleringsplan med konsekvensutredning som skal vedtas høsten 2014. Konsekvensutredningene inkluderer 12 områder som det er viktig å få kartlagt og inkludere i beslutningsgrunnlaget til den endelige reguleringsplanen. Områder som utredes, er blant annet støy, landbruk, naturmiljø, kulturminner, anleggsperioden, lokal og regional utvikling, transport og infrastruktur.
JANUAR MARS 2013 Høringsperiode. Planarbeidet med planprogram, reguleringsplan og konsekvensutredning for Ørland flystasjon settes i gang. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn og sendes ut på høring. Planprogrammet omfatter bakgrunn og formål, planforutsetninger/ forholdet til annen planlegging, beskrivelse av Forsvarets behov, problemstillinger, utredningsbehov og planprosess fremover. Seminarer, informasjonsmøter og Åpen dag arrangeres. JUNI 2013 Åpen dag. Fagseminarer og åpent informasjonsmøte. Observasjon av husdyr under flystevne på Ørlandet. I en landbrukskommune er det viktig ikke bare å fokusere på mennesker og jord, men også på dyrene. Det blir gjort observasjoner av kyr under et flystevne på basen for å hente inn mer kunnskap om dyrenes reaksjoner på støy. Til å gjennomføre undersøkelsen fikk Forsvarsbygg hjelp av Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås. Kartlegging av naturmiljø. I nær tilknytning til basen ligger et flott våtmarksområde, Grandefjæra, som er en del av våtmarksystemet i Ørland kommune. Grandefjæra er et naturreservat og har et yrende fugleliv. Konsekvenser ved etablering av kampflybasen sees også på for fugler og viktige biotoper. Her vil det bli sett på hvilke avbøtende tiltak som kan gjøre ulempene minst mulig for omgivelsene. OKTOBER 2013 Åpen dag. Tilbud om kjøp av eksisterende bolig til en del av beboerne som blir berørt av støy som et svar på ønsket om tidlig avklaring. En av de største utfordringene knyttet til en flybase, er selvfølgelig støy. Forskning viser at folk reagerer forskjellig på støy, men rundt 100 husstander rundt kampflybasen blir så berørt av aktiviteten av tiltak må iverksettes. For mange er det tilstrekkelig med etterisolering av blant annet vegger, bytte av ventiler og vinduer. For noen er det ikke noe annet alternativ enn å bli tilbudt kjøp av bolig. Vi har allerede tatt kontakt og invitert til samtaler med de aller første boligeierne for kjøp av boligen. Vi ser at det kan være belastende å leve i uvisshet over lang tid, og dette ønsker vi å gjøre noe med. Normalt ville vi ha ventet med denne oppstarten for kjøp av boliger til etter vedtatt reguleringsplan neste høst. MAI 2013 Vedtak i Ørland kommunestyre; fastsettelse av planprogrammet. Oppstart, kulturminneregistreringer. Der det skal bygges nytt, og på området hvor rullebanen skal utvides, må det gjennomføres kulturminneundersøkelser. Dette er utbyggers ansvar, og faginstansene startet i mai. Det er gjort noen funn etter bosettinger i området på og rundt basen, men ingen som fører til forsinkelser i planlegging og bygging. Vi har god kontakt med kulturminnemyndigheten i de videre registreringene. SEPTEMBER 2013 Temautredninger til konsekvensutredninger ble presentert for berørte parter og sentrale aktører, samt publisert i foreløpig versjon på nettet. Informasjonsmøter. I september var de foreløpige rapportene til konsekvensutredningen klare og ble publisert på nettet. Samtidig gjennomførte vi et omfattende informasjonsopplegg hvor vi møtte offentlige instanser, naboer til flystasjonen, innbyggere, barn og unge, lag og foreninger, næringsliv, nabokommuner samt inviterte til møter med spesifikke fagtemaer, i tillegg en Åpen dag. Informasjonsbehovet er stort, og informasjon om utredninger er presentert underveis. Forsvarsbygg samarbeider tett med kommunen og fylket og ikke minst med Luftforsvaret og representanter fra flystasjonen gjennom hele prosessen. 2014 Oppfølging av konsekvensutredningen med kunnskapsinnhenting innenfor enkelte fagtema. Videre dialog med berørte parter og sentrale aktører. 21