(1955) SNO. Tilråding fra Utenriksdepartementet 15. april 1955 godkjent ved kongelig resolusjon samme dag.

utenriksdepartementet.., \ \, \ St. ID,eld. nr. 54. (1955) Norges deltagelse i Europarådets virksomhet i 1954. Tilråding fra Utenriksdepartementet 15. april 1955 godkjent ved kongelig resolusjon samme dag. (Foredratt' av utenriksminister H a l var d L ang e.) 'l Stortingsmelding ni'. 76/1954 ble det re'degjort for Norges deltakelse i tolvte og trettende møte i Europarådets' ministerkomite. l: denne melding vil' det bli redegjort for Norges deltakelse i Ministerkomiteens fjortende- møte i Slrasbourg 18.-20. mai 1954 og, femtende møte i Paris 19. desc'lilber, 1954. N drge' var på fj ortende møt'e representert ved statssekretær' Jens B o y ese n med ambassaderåd Bredo Sta b eli og l.,:onsulent' Einar L ø c hen som rådgivere, og p'åifemtehde møte av utenriksminister Halvard L ang e med ambilssa-deråd Haakon Nor d som rådgiver. mm~gasjoneiies' rapport'er om forhandlingelie vedhffger' (vedlegg 1 og 2). MlnJsti;etles stedfol'trederc' hal' i løpet av 195 1 4) h'ol)dt 9 mø'(er~ Ef rc'syme av de vik-. I;:', Vedlegg 1. 11 351 2 tigste saker som har vært behandlet, vedligger (\'edlegg 3)., Europarådets Rådgivende Forsamlings sjette ordinære sesjon ble holdt i Strasbourg i tiden 20.--29. mai (første del), 13.---24. september (arinen del) og 8.-11. desemher (tredje del). De' riorske medlemmer ble oppnevnt av Stortinget 12. februar 1854. Deres rai)porter til Stortinget ligger 'Ved (vedlegg 4). U lcill'j 1< sdepar lemen Le t tilrår: Avtryl<k DV tilråding fra Utenriksdepartcmentet av 15 april 1954 med vedlegg, om Norges deltakelse i Europarådets virksom- 11ct blir sendt Stortinget. Rapport fra d'en norske delegasjon til fjortende møte l Europarådets Millisterkomite.,MinisterkOlhiteen' holdt sitt fjortelide m'øtei: Sirasl:rourg 18.'--20', mai 1954, Den vimigste~ sak, på: dagsordenen Val' spptsnimet 'omr, et arbeitlsprogrant for Europarådets' fremtidige virksomhet. i:: ArbeidsprogI'am i for Europarådet. -EtWr'inithin'V' fra Europat"adets generalsekretær v'eatbl~ Miiiisferkomitceti pil sitt tolvte' møt\'!' i: St\>a'sbbHi.'g i mal Hl53 tt la' Ste'Mbfftetlerkbmih~eri l1tarbei i d6 et utkast ti}. et 'arbeidsprograin (or Europarådets fremtldigtfvirkso'irthet. Hensiktim var å finth5 1 nye' pl'aktiske arbeidsoppgaver for Europarådet oglsøke' ~,\greh'sef Rådets vir1csomhet i forhold til de øvrige internasjonale organisasjoner. På grunnlag av forslag og konimentarei' som ble innhentct fra medlemsi>egjeringene, og på grunnlag av, tidligere anbefalinger fra den Rådgivende Forsamling ut' arbeidet Stedfortrederko'miteen et utkast til arbeidsprogl'am. På sitt fj artende møte godkjente Ministerkomiteen dette utkast mcd ubetydelige endringel;, og' arbeidspro~ gi'ammet ble deretter oversendt den Rådgivende Forsanl1ing til uttalelse. Arbeidsprogrammet er hovedsakelirr en oversikt over de eventuelle «fekriiske~ a1' hcidsoppgayer EuropaWtdel skulle kunrie

Jl -------------_._--~~ 2 St. meld. nr. 54. l"orgcs dcllal\clsc i Europarådets vir1,somhct i 1954. 1955 p:'\la seg pli det ~.jkonol11iskc, sosialc, kulturellc og j uridiskc område. Fra ]lorsk sidc ble elet under utarbeidcl- i scn av arbeidsprogrammet pekt på den generelle betydning av et slikt «teknisk» SaI~1- arbeid mellom regjeringene, og det hle gitt tilslutnino- til den svenske regjerings uttalelse om b at et omfattende samarbeid på disse områder kan skape en sterkere følelse av samhørighet enn det rent politiske s~marbeid. I sin uttalelse angående arbeidsprogrammet antydet den n~rske regjerir;-g s'ærlirr muli"heten av et utvidet samarbeid b b o l t mcllom Europarådets medlemsstater pa (e sosiale område. I denne forbindelse støttet Rcgjcringen den Rådgivende Forsamlir;-gs forslag om å nedsette en permanent sosw! ekspej'lkomile for å samordne Europaradets virksomhet på dette område. Dette forslag ble tatt med i arbeidsprogramm~t, ocr etterat Forsamlingen på ny hadde gitt d~t sin tilslutning, ble sosialekspertkomitecn opprettet. Komiteen som består av høyere lj eneste menn i medlem.slandenes sosialadministrasjoner, hadde SlU første møte i Strasbourg i oktober 1\")54. Utarbcidclsen av arbeidsprogrammet har for Øvd (f klarlagt h \'01' bcgrcnset muligb hetcne el' for et teknisk samarbel 'd Innenfor Emoparådct. Det har flere årsaker.. Ho\'edårsaken el' at det internasj onale samarbeid - - også det europeiske - nå el' så utbygget, at det er dannet et nettverk av in tcrnasj onale organisasj oner og konvensj oner som til sammen dekker så å si alle sektorcr av samfunnslivct. En politisk organisasjon som Europarådet mcd et så omfallende arbeidsområde kommcr på cn mt\le ph tvcrs av de Øvrige og har vanskclig for ~\ finne praktiske arhciclsoppgaycr hvor dct ikkc kolliderer med 'andre organisasj on er. Dc mer politiske spørsmål i forbindelse med Europarådets nåværende stilling er derimot bare innledningsvis omtalt i arbeidsprogrammet. Det fremholdes hel' at Ministerkomiteens oppgave må være å foreslå og samordne tiltak til fremme av større fellcsskap mellom medlemsregjeringenc, mcns Forsamlingens funksjon mel' ligger på det opinionsdaunende plan. I denne forbindclsc fremheves betydningen av Forsamlingcns debatter om politiskc og økonomiske spørsmål og verdien av at de nasjonale parlamenter i fremtiden ofrer mer tid pli diskusjoner om EuroparådsspØrsmål. Minislerkomiteen må imidlertid ha fuji rctt til å avvise forslag fra FOl'samlingen, da et utøvende organ ikke nødvendigvis behøver ta opp til behandling alle forslag som blir lagt fram av et rådgivende organ. Undcr omtalen av Europarådets forhold til andre internasjonale organisa~jo~er und erstrekcs i arbeidsprogrammet VIktIgheten av å unngå dobbeltarbeid. Europarådet bør derfor ikkc ta opp nye forslag til behandliner før det er foretatt cn undersøkelse av hv~ som allerede er utført eller planlagt på samme område av andre internasjonale 01'- ganisasj oner. Forholdet mellom Europarådet og OEEC. I mai 1953 vedtok Ministerkomiteen å søke istandbrakt bedre forbindelse og samarbeid mellom Europarådet og OEEC. Det forberedende arbeid ble utført av de to organisasjoners liaison-komiteer. OEEC's råd og Europarådets ministerkomite vedtok med få endringer det konkrete forslag om opprettelse av nærmere forbindelser, som de to komiteer la fram. De nye regler tråd te i kraft i november 1953. Den Rådgivende Forsamling har flere' ganger, senest i sin anbefaling nr. 46/1953, foreslått en integrering av Europarådet og OEEC for å oppnå en konsentrasjon og samordning av det europeiske samarbeid. Denne sak ble etter en forberedende diskusj on i Stedfortrederkomiteen tatt opp til behandling av Ministerkomiteen. - :, 1Iinisterkomiteen pekte på at de nye bestemmelser for liaison mellom de to organisasjoner skulle utelukke risikoen for noe dobbeltarbeid av betydning. Ministrene fant for øvrig at de vanskeligheter en integrering ville møte, bl. a. på grunn av det forskj elligc medlemsskap i de to organisasj oner, ville være til hinder for en sammenslutning av dem. Valg av medlemmer av Den europeiske kommisjon for menneskerettigheter. ' Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter bestemmer i artikkel 19 at det skal opprettes en europeisk kommisjon - for menneskerettigheter. Kommisjonen skal sikre overholdelsen av de forpliktelser de kontraherende parter har påtatt seg i konvensjonen. Den skal bestå av et antall medlemmer som svarer til antallet kontraherende parter, og to medlemmer må ikke være borgere av samme stat. Medlelllmene skal velges for 6 år av Ministerkomite_~n med absolutt stemmeflertall og fra en liste. satt opp av den Rådgivende Forsamlings!. presidentskap etter forslag fra de nasjonale t t delegasj oner til Forsamlingen..._.- j". -,

1955, Enhver konlraherende parl kan henvise lil L0ll1111isjonen ethvert pastiitt hruull pa l)('slcjlli1lclsene i konvensjonen fra en an Cll parls side, men kommisjonen cl' ild,e ljcrclli"cl lil å molla klager fra enkeltperb. f' sonl'!' elln ikke-statlige orgmllsasjoner y,r etterat G ]\Ontraherende parler har erklærl :ll de :merkjenner en slik ]wmpdanse for kommisjonen. Hittil har hare Danmarl" rrland og Sverige avgilt slike erklæringer. Etlerat konvensjonen var trådt i ],raft 3. september 1 \153, forelok Ministcrk~mitcen 18. mni 1954 vnlg av Jll('(llemlll rr til lw11lmisjonen. Ffngencle hil' vnlgt: Fru» Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 sen) Herr G. P e l' Il o t, Frankrike» C. T. H. Elis tat h i a cl e s, Hellas» W. B l a c k, Irland» H. Jon ass o n, Island» F. Maria Dom i ned o, Italia» P. F a ber, Luxemburg» L..l. C. Be a u f o l' t, Nederland» Paal Ber g, Norge Fru I. F u e s t, Saar Herr c. H. 1\1. 'Va l d o c k, S\orbrilnnnia» S. P e tre n, Sverige»» M. A kb a y, Tyrkia A. S ii ste r hei m, Forhundsrqll1- IJlik],en Tyskland. St. meld. nr. 54. l\ol'ges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954. G. l' c \' tse h i Il, Belgia 1. Il ans en, Danmark (senere avg{llt ved d)lden og ved suppleringsvalg erstattet av helt ~rax s ø l' e n De medlemmer av kommisjonen som rejjresenterer land som ennå ikke har ratifisert konvensjonen (dvs. Belgia, Frankrike, Italia og Nederland), deltar bare som observatører inntil ratifikasjon har funnet sted. Kommisjonen holdt silt l{qnstituerende Jl)~lte i Strasbourg i tiden 12.-17. juli 1954. Den valgte P. F a ber til midler-' tidig president inntil kommisjonens forretningsorden er vedtatt, og nedsatte et utvalg til utarbeidelse av et utkast til forret, ningsorden., Redegjørelse av Europarådets spesielle ombudsmann for europeiske flyktnings- og over befolkningsspørsmål. På Ministerkomiteens møte i desember 1953 ble franskmannen Pierre Sch n e i ter valgt til Europarådets spesielle omlmdsmann for europeiske flyktnings- og overbefolkningsspørsmål for et tidsrom av ett år fra 1. februar 1954. For om mulig å unngå dobbeltarbeid med de Forente Nasjoners Høykommissær for flyktningel:, ble om udsjllhnnens mandat for flyktlllngs-. spørsmalets vedkommende uttrykkelig ~eurenset til arbeid for de såkalte <inasjo ~ale flyktningen, dvs. de flyktninger som ikke er s tatsløse. På Ministerkomiteens fjortende møte ga herr Schneiter en foreløpig redegjørelse fc;>r sin virj<somhet hittil. Han var kommet til: at han best kunne fylle sin oppgave ved :l konsentrere seg om spørsmålet vedrørende dcn overskuddsbefolkning som er et problcm for en rekke europeiske land. Herr Schneiter fremla et utkast til generelle retningslinjer for sitt videre arbeid. De ble godkjent av Ministerkomiteen, som ga ham i oppdrag å utarbeide en mer de Lalj ert plan. Det ble imidlertid understreket, bl. a. av den norske delegasjon, at forutsetningen måtte være at vedtaket ikke bandt medlemsregjeringene til å godta de forslag som ombudsmannen senere måtte fremlegge på grunnlag av de godkjente retningslinj er. Nederlansk plan om hjelpeaksjon for flyktningene i Europa. På vegne av den nederlandske regjering la utenriksminister B e yen fram for Ministerkomiteen en plan om en hjelpeaksjon fra medlemsregjeringenes side til fordel for de såkalte <<internasjonale~ flyktninger i Europa, dvs. de flyktninger som de jure eller de facto er statsløse.. Den nederlandske regjering fant å burde ta denne' sak opp i Europarådet, da den mente at de europeiske land først og fremst må påta seg ansvaret for en løsning av det europeiske flyktningsproblem. Den nederlandske plan tok sikte på en. støtteaksjon fra Europarådets side for den femårsplan som de Forente Nasjoners HØY-' kommissær for flyktninger hadde lagt fram i sin rapport til F.N.'s generalforsamling. Det nederlandske forslag gikk for det første ut på at Europarådets medlemsstater skulle yte bidrag på tilsammen et beløp tilsvarende 5 millioner dollars, som skulle innbetales til Høykommissærens nødhjelpsfond og brukes til hjelp for de gjenværende ca. 10 000. arbeidsuføre flyktninger som på grunn av sykdom, invaliditet eller alderdom trenger varig pleie i dertil egnede institusjoner. Videre foreslo den nederlandske regjering at Europarådets medlemsregjeringer i fellesskap støttet HØY J<ommissærens plan om å reise et lånefond på 12 millioner dollars med henblikk på å få de arbeidsføre flyktninger innpas- 3 i. PI ;.,.... '

4 St. meld. nr. 54. Norges dellal,clse i Europarådets virksomhet i 1954. lø55 '. " sei i arbeidslivet, fortrinnsvis i de land hvor de nå oppholder seg. :Minisierkomiteen henviste den nederlandske plan til videre behandling i: Stedfortreder komiteen, hvor det bl. u. fra norsk side ble gitt uttrykk for prinsipiell støtte for den. Det lyktes imidlertid ikke å PPn{l enighet om en særlig aksjon fra Europarådets side i denne sak. Som et kompromiss ble det til slutt vedtatt cn res ol u sj on, 11 yori de a v Europarådcts medlemsstater som også er medlemmer av de Forente Nasjoner, ble oppfordret til å støtt~ Høykommissærens forslag i F.N.'s generalforsa mling. Stedfortrederne vedtok også en resolusjon som oppfordrer Europarådets medlemsstater til å yte Høykommissæren all Vedlegg 2. 111 ulig støtte i hans arbeid for de arbeid,sui'f5re «<hard core») flyktninger. Valg (IP ny greffier for den Rådgivende Forsamling. Den Hådgivende Forsamlings greffier, visegeneralsekretær F. C a r a c c i o l o, innleverte sin avskjedssøknad i agust 1953. J henhold til [U,tikkel 36 Ch) i Europarådets statutter skal denne stilling besettes yed valg av den Rådgivende Forsamling etler innstilling av l\1inisterkomiteen. Ministerkomiteen innstilte tre kandidater, llyorav Forsamlingen 24. mai' 1954 valgtc til ny greffier sj efen for den politisl~e av~ deling i Europarådets sekretariat, dtrektør Arnold StI' U Y c ken. Rapport fra den norske delegasjon til femtende møte i Europarådets ministermøte. Ministerkomiteen holdt sitt femtende myhe i Paris 19. desember 1954. Europarådets rolle. De politiske problemer i forbindelse med Europarådets aktuelle stilling ble reist av den fungerende formann for ~Iinisterkomitcen, den greske utenriksminister S t e p han o p o li los. I en erldæring pekte han pti al Europartldct ikl,e yar blitl den senlrale organisasjon for del elll'opeiske samarbeid som man opprinnelig hadde tcnkt seg, og at rådet for tiden hefant seg i en lite tilfredsstillende situasjon. Han fanl det nødvendig at medlemsregjeringene nå klarla Europarådets rolle og hvilken plass det skulle innta blan t de mange eksil!' sterende organisasjoner, og særlig da i forbold til den nye Vesteuropeiske Union. Den etterfølgende dehatt viste at det gj cnnomgående var enighet mellom utcnriksministrene om nødvendigheten av å ta Europar{ldets politiske problemer opp til mer inngående drøftelse. Ulenriksminister L ang e ga i debatten utlrykk for at det med rette kunne reises kritikk mot forholdene slik som de var. Det var på tide at Ministerkomiteen klart bestemte sin oppgave og tok saken opp med den Hådgivende Forsamling. Det yal" imidlertid nødvendig nt man først fikk mer delaljerle opplysninger om hvilke oppgaver den Vesleuropciske Union ville få. De land som har undertegnet avtalen om Vestunionen, hurde derfor bes om å påskynde arheidet med dens organisering og klart presisere hvilke opp.g.aver Union:eri.s~uUe ha. På sitt neste møte ~ før den Rådgivende Forsamlings sesjon i' mai måneq- -1,).unne så Ministerkomiteen ta sakep opp igjen til grundig drøftelse. ".. Ministerkomiteen vedtok å overlate til Stedfortreder komiteen å foreta en videre utredning av saken i lys av de uttalelser som var fremkommet under møtet. Stedfortrederne forutsettes å avgi rapport til lviinisterkomiteen før dens neste møte. Den Rådgivende FQl'samlings resolu.sjoner om den internasjonale situasjon. Den Rådgivende Forsamling vedtok. på sine sesjoner i september og desember 1954 følgende resolusj oner om den senere, tids utvikling av den internasjonale situasjon: 1) Hesolusjon 63(1954) om situasjonen elter at avtalen om den e\lropei!ike. forsvarsfellesskap var blitt forka.stet fra fransk side. 2) Resolusjon 66(1954) run. Pari's-avtalene. 3) Resolusjon 670954.) om fcu'bind~sene mellom den VesteurQpeiske Umon og Europarådet... 4) Resolusjon 68(954) om Saars fr~m~ tidige status. I I

1955 St. meld. nr. 54..f> Disse resolusjoner var satt på dagsordenen for Ministerkomiteens femtende møte. Etter at det i debatten var gitt uttrykk for at det Vflr for tidlig å ta stilling til resolusjonene, \'edtol< Ministerkomiteen å ta dem til forel~lpig etterretning, men beholde dem p~\ dagsordenen for IWllliteens nesle møle. Dell HrldgiuenJe Forsumlings resolllsjonel' ()])l dl' llnder/rykte europeiske llasjoners {rem tid (17(196i)) og om religions(or(øir;else i Senlm[- og (Ilst-Elll'opa (59(195J,)). Disse rc;ulusjoner ble vediult av Forsamlingell under sesjonen i mai H154. De Ille lagt [ram for Minislerkomiteen, som \ed tok cn resol usj Oll der del heter a t den forener seg med Forsamlingen i troen p;\ Europas elllld, og der den ullrykl{er sin s~llnhljri ghc l med den solidnri tetsfille Ise Forsamlingens represenlanter 11:\1' \";,er[ inspirert ;1\'. St l'us bolll'g-plun en. Dell sidwllc Slr~lslJourg-plall er 0pprill Ill'lig el inili:tliv av den RådgiveIlde 1"01' s;tlnling. Planen lar sikte p[l en nærmere fikonomisk samordning av de europeiske 1:lild og den~s oycrsj9jiske hes i tleiser. Pi't sitl tolvle møte i lllai 1953 ndlok Ministerkomiteen bl. a. å oversende Forsamlingens anbefaling (nr. 26 (1952» om Strasbollrg-pbnen til OEEC til nærmere stuoium (jfr. St.meld. Ill'. 76(1954), s. 2). OEEC's kolllmentarer til planen forelå i lljai H15~. OEEC stilte seg dels negativt til F.ors<lmhngens forslag, dels ga organisasjonen uttrykk for tvil llled hensyn til n:ulighetene for å gjennomføre dem i praks]s. Den Hådgivende Forsamling vedtok 29. lllai 1954 en ny anbefaling (nr. 61 (1954», hvor den ga utlrykk for sin uenighet med OEEC's negative kollllllentarer til planen. Anbefalingen konkluderte med el forslag om en konfcranse i Europtwådets o'" OEEC " S regl av medlemsslatene og yedkommende o\'crsj )0iske territorier for å sø b ke klarlagt i hyilken utstrekning Strasbourg-planen lar seg selte ul i livet. :'Iillislerkomileen yedtok på sitt femtende møte å pålegge stedfortrederne å forlselle utredningen av saken. Det el' forutsdningcn ttt stikell skal las opp lil dryh'lelsc llled rcprcsc nlanler for Forsamlingen i li: un la].;: lkol1li leen, som cl' furbindelsesorganet mellom Ministerkoll1ileen og FOl'samlingen. Norges deltake Jse i Europarådets virksomhet i 1954. Rapporten fra Europarådets spesielle omblldsmann for europeiske f1yklnings- og ouerbe( olkningss pørsmål (~Schneitel' planem). Europarådets ombudsmann, minister Sch nei ter, la i slutten av oktober fram sin plan for avhjelp av det europeiske overbefolkningsproblem. Planen går i korthet ut på at det skal opprettes en europeisk li:ool'clinerende myndighet, som skal samordne håde flyttingen av overskuddsbefolkning mellom de europeiske land og l!lyanclringen fra Europa til de oversjøiske 1:1llcl. Planen forutsetter en internasjonal finansiering ved opprettelse av et europeisk fond som kan yte langsiktige bosetti~gslån til emigrantene. Fondet forutsettes reist \'Cd bidrag fra Europarådets medlemsregjeringer og eventuelle andre interesserte regjeringer. Det antydes i planen en grunn ]wjlital for fondet på 10 millioner dollars. l\iinis terkomi teen behandlet Schneiterplanen p{l sitt femtende møte. Komiteen tok ikke endelig stilling til ombudsmannens forslag, men innskrenket seg til å forlenge hans funksjonstid med ett år - til 31. jamlar 1 D5G - og anmodet ham om å fremlegge detaljerte forslag på grunnlag av den foreliggende rapport. Videre vedtok Ministerkomiteen å oppnevne en rådgivende kom i le f or ombud smannen bestående av høyere tjenestemenn fra medlemsstatene med spesiell erfaring i flyktnings- og overbefolkningsspørsmål. Ministrene bemyndiget Generalsekretæren til å oversende ombudsmannens rapport til den Rådgivende Forsamling til uttalelse.. U tenriksminister L ang e uttalte i de-' balten at han kunne godta forslaget til vedtak av J\Iinisterkomiteen under forutsetning av at det ikke innebar noe løfte om finansiell støtte til planen det første 'år. Norge kunne ikke påta seg ytterligere finansielle forpliktelser på dette område før den del av flyktningsproblemet var løst som FN's HØykommissær har ansvaret for. Det måtte videre være en forutsetning at ombudsmannens rådgivende komite gjo'rde hya den kunne for å unngå dobbeltarbeid i forhold til andre internasjonale organlsa~ sjoner. '. Undertegning au konvensjoner. Utenriksministrene undertegnet 19. de.. sclllbcr 1 \)54 følgende to konvensjonsutktst, som var utarbeidet av henholdsvis ucn permanente kulturekspel'tkomite og ekspertkomiteen for patentspørsmål : 1. Europeisk kuliurkonvensjon. 2. Europeisk konvensjon om internasjonal

, () ldassifil<asjon ;1\' patcnlcr pci oppfinnelse]',' Utenriksminister L a Il g C undertegnet pit Norges vegne. Kulturelle spørsmål. Den permanente ekspedkomile for kulturelle spørsmål hal' fortsatt siu arbeid. Happortene fra den norske delegasjon ved lwmi teens sesj oner i Strasbourg 17.-20. mars, 20.-23. lllars og ~O.-~3. oktober 1954 ligger ved (bilag 1, 2 og 3). Bilag t. Rapport fra den norske delegasjon ved Europarådets Kultul'ekspel'tkomites ekstraordinære sesjon i Strasbourg 17.-20. mars 1954. IV orges representas JOIl. (Se rapporten fra 8. sesjon.) Deltakere. (Se rapporten fra 8. sesjon.) St. Jlleld. Jlr. 54. }\()l'ges dc]lil«']se i EUl'opal'ildets vil'ksolllhcl i luii 1. Bakgrunn {ur møie/. Under den 7. sesj OIl 1.---3. desember Hl53 ble Kultureksperilllentkomiteen gjort kjent med et vedtak fra lllyllel av ulenriksminislrenes stedfortredere (Stcdforlredcrkomi [cen) 16.----20. noyember samllle år, som gikk ul på al el\spertlwmilccn }Jk illl1ljulll til Ct holde l'1l el,slraordin;t>l'.<;csjon mcd henblikk pi! (L ullll'ucicle cl llll,nsl til- dell del au Euro[JuJ'(idcls arbeidsprogrull! som omhandler kulturelle og vitenskapelige sukei'. Tidspunktet ble fastsatt til 17. lllars 1954, slik al møtet kunne holdes i fol'bindeise med komiteens ordinære vårsesjon. Foreliggende mal el'iulc. Hyert lands delegasj on hadde II tarbeidel (letaljerte forslag til arbeidsprogram. Disse forslag var deretter hlitt distribuert Ul r01pporty5rene for de åtte saksområder i henhold til vceltal, fra 7. sesjon. Rapport):lrenc salte på dette grunnlag opp hyer sin korte oversik tover d et essensielle i delegasj 0- nenes forslag, og disse oyersikter samt et ll1~ll10ralldum fra UNESCO utgjorde arbeldsgrunnlaget for komiteen. 1955 Her skisseres de prinsipielle retningslinjer for del europeiske kultursamarbeid på multilateral basis, sett i relasjon til unilaterale initiativ og bilaterale avtaler.. Programmet ble lagt opp etler en mest mulig elastisk skala, slik at de forskjellige planer kan realiseres i en viss rekkefølge, alt etler de midler S0111 til enhver tid måtle stå til rl\dighet. Forslagene ble inndelt i fire grupper: 1. Anbefalinger til medlemslandene om tiltak som det ville være ønskelig å oppmuntre eller fremme fra de. enkelte lands side. 2. Fortsettelse av den virksomhet som allerede er satt i gang av Kulturekspertkomiteen.. 3. Nye planer som kan fremmes uten større utgifter for Europarådet.,L Nye planer som el' av interesse, lllen som for u tsetter betraktelige utgifter og nærmere undersøkelser. Anbefalingene innenfor 11\'er kategori ble igjen inndelt i følgende seks saksoll1- l'l'idel': kunst, litteratur, undervisning,. utveksling av personer, godkjennelse av eksallleller og grader fra universiteter og høyskoler, samt fremme av Europatanken'. SOIll et særskilt avsnitt kom en rekke forslag om samarbeid på vitenskapens Olllr{Hlc. Komi teen konkluderer llled nt.når tiden I,OJlll1lcr til å sette ut i livet de forskjellige pbner, Cl' del dens faste beslutning å unng~l dohhclt~\rheid ved hjelp av et intimt samarbeid med andre internasjonale oi'ga Ilisasjoner, s{t vcl statlige som ikke-statlige. Komiteen vil likeledes oppmuntre ethvert privat initiativ som tar sikte på å frenlme Europa tanken. Endelig Ønsker komiteen å holde seg it jour med regionale tiltak innenfor rammen av Briissel-pakten og Nordisk Kulturkommisjon, med henblikk på å II tvide regionale tiltak til å omfatte samtlige medlemsland. Endelig ber komiteen om at Ministerkomiteen undersøker muligheten for ell felles kulturpolitikk fra medlemslandenes side innenfor de større in ternasj ona le organisasjoner.. Som bilag til rapporten fra ekspertkomiteen fø~ger så listene over de forskjellige ]\iltegoner av forslag.'.'. I' I,! i ::.)" Resultatet av (orhandlingene. Etter å ha bearbeidet materialet vedtok komit('ell en rapport til Ministerkomiteen. :"::5 ::':~<,--." :'::

'I' 1955 Bilog.? Rapport fra den norske del~~~sjon ~ed Et1~oparildcts l\.uiturehspertlwhllte s 8. sesjon i Strasbourg 20.--23. mars 1954. Norges re jjresentas jon. Norge var representert ved dircld}5r Erling Christophersen og sekretær Helene And e r sen fra Utenriksdepartementets kontor for kulturelt samkvem med utlandet. Deltakere. Alle Europarådets medlemsstater samt Saar var representert, for fylrste gang også I sland. Fra Generalsekl'elul'ialel ll1ihte n. C r i \ o!l. St. meld. nr. 54. N01'fies rlcltal{clsc i Europarådets virksomhet i 1954. lvfyhene ble llolcll i Europarådets hygning Str:1s])olll'g : dagene 20.~~23. mars 1 \jjl1. Dagsordenens post 1. Valg ((lj formalln, viseformann, arbeidslltl!alg eie. Visct'ormannen fra 7. sesjon, S a l a t, (Forbundsrepublikken Tyskland), "ar på grunn av emhetsskifte il_ke lenger medlem ;1\' lzoll1ileen, og K it s i l, i s (Hellas) rykl,cl derfor opp som formann i hans sted. Den isbncl ske delegertc, p lo t 11 l' S S o ]1, sjwile if}6lge den alfahelisj<c rekkefølge velges til Yisefol'mann, mcll ayslo ycryet siden lid Y:lr fflrsle gang h:m ll1;ltle i komiteen. H a y s (Irland) ljle valgt, og arbeidsutyalget kom foruten formannen og viseformannen til å bestå av Valeur (Frankrike), Mig O]l lo (Ilalia) og \V i n ter (LuxemlJourg). Dessuten valgtes følgende til medlcmmer aven underkomite for program- og budsjettsaker: R l' i n i n k (Nederland), formann, B o u c har d (Frankrike), Chr is t o fl her sen (Norge) og ;'101' I' i son (Storbritannia). Dag s ord ene n s p ost 2. Vedtakelse av dagsordenen. Komiteen godkjente forslaget til saksliste, med tilføyelse av et nylt punkt, «Program og budsjett for 1955». Dag s o l' cl lo n l' n s p ost 3. Melding om Stedfortreder-komiteens beslutninger mcd hensyn til ]{ultllrckspertkomiteens rapport fra 7. scsjon. Gelleralsekretaria tets representant meddelte at Stedfortreder-komiteen i alt vesentlig hadde godkjcnl rapporten. FØlgende saker kan særlig fremheves: (a) Det korte kurs for europeiske stuelier. Det 4. kurs av denne art ville bli organisert av Generalsekretariatet i september 1854 under den Rådgivende Forsamlings høstsesj OIl. Man noterte med tilfredshet at regjeringen i Saar hadde invitert deltal;erne til et fire dagers opphold etter kursets avslutning. (b) Den europeiske rundebordskonferanse. Stedfortreder-komiteen hadde gitt sitt sumlykke til det foreslåtte møte av et mindre ulvalg av de publisister som deltok i Romakonferansen høsten 1953. Hensikten mcd dette møte skulle være å gå igjennom dokumenter og konklusjoner fra rundebordskoferanscn med henblikk på den endelige publisering av resultatene. Stedfortrederne fant det ikke nødvendig å sammenkalle alle publisistene til et større møte, men foreslo at det ovenfor nevnte utvalg ble supplert med professorj o u l i a, som hadde redigert håndboken «The Ci "i!isation of \Vestern Europe and the School>, utgi t tunder I3russelstatenes auspisier. I denne samenheng noterte komiteen seg at Hobert Sch u 111 a n Yille bli anmodet om [\ rcprescn tere Europarådet som 'obseryalflr "ecl Europa-Amerika-konferansen.j Sao Paulo. (c) Ellroparådets 7 forskningsstipendier. Det ble opplyst at O.E.E.C. ikke ville gå inn for bidrag til stipendieplanen, meri at det Europeiske Kull- og Stålfellesskap hadde bevilget to stipendier it francs 300 000,-, med forbehold om at organisasjonen selv skulle velge ut kandidatene til disse stipendier. Enn videre hadde Stedfortreder-komiteen godkjent anbefalingen om å gi flyktninger fra europeiske land som ikke er medlemmer av Europarådet adgang til å søke stipendiene, men at maksimum' % av den samlede sum skulle kunne tildeles flyktninger. Stedfortrederne hadde besluttet at antall søknader som medlemslandcnes regj eringer kunne oversende til Generalsekretariatet skulle fordeles etter føigcnde rclningslinj er: De større medlemsland kunne sende ti søknader fra sine egne statsborgere og tre fra flyktninger, de mellomstore land henholdsvis seks og lo, og de mindre land tre og en søknad. I l!. l :!, I r l f

:\forges (IcJtakcIse St. meld. nr. 54. Ellroparitclels \jrksomhet i 195,t, J) a g s o l' den e Il:;' P ost,1, {j' llro ph s k k Ill/w'u u I ([ l c. H a i g h (Storbritannia) frcmla i egeljskap av formann for arheielsuhalgel eld reviderte koll\'el1sjonsulkast. lian gjorde rede for utvalgets mandat fra elet forrige 1l1~5te, som gikk ut på å gjennomgå artikkne I.l og 7 på bakgrunn av innvendingene fra dell norske delegasjon og for de endrjnger som var foretatt i oycrensstemmclse med dette mandat. EtleT en del mindre endringer god lok l<ojllitecn ulkastel, bortscll fra dcn greske og dell irske delegasjon, SOlll gj enlok si Ile reservasjoner med hensyn lil selningen «in so far as lllay be possihle:o, :som forekomliler i artiklene 2 og 4. Den norsk.e delegasjon fanl å burde akseptere det endrede forslag, men Ønsket protokollert at den hadde håpet at utkastet ville ha tatt sikte på en mer direkte avble mellom medlemsregj eringene. Selv etter de foretatte endringer i den Ønskede retning ILl ansvaret for avtalens iverksettelse hos I\'Iinislerkomitcen, til tross for at hensikten llled ],;,ollvellsjollcn opprinneli;; hadde vært il få istand en ordning som midler li Jiu kunne erstatte de manglende ljilaleralc a\~ l~ller mellom dl' enkelte medlemsland, som (len Rådgivende Forsamling og Ministerlwmileel1 hadde foreslått inng{llt. Komiteen vedtok å oyersendc l\onn~ilsjons\ltkastet til Ministerkomiteen. Dag s ord ene n s p o s l 5. Kurs i Nederland om innffjrin(f an ElIro paianken vcd linivcrsiteiene. Den nederlandske delegasjun opplysle ;>i programmet for kurset SOUl skulle avholcle~ \'ccl llni"ersitelet i UtI'echt ennå ikke forelå, men ville bli sendt' Ul Gel1eralsehrclarj ~ltct snarest mulig. Dag s ord c n c J1 S P o s l 1), EurofJarådets ]muurkort..eomileen godl~jeille rapporlell ffh Ul!' Jerkomiteen for kultul'kortene med rclningslinj el' for den tekniske gjcllll0ll1f ø ring av plancn under Europarådets auspisier pr. 1. juni Hl54. Komileen understreket bclydningen av underkomiteeils <lnhe!'aling om at samtlige Jllec1lemsregjeringer JJi,jr være representert ved dens møter. Dagsordenens post 7. HllfS om innføring au EurojJa[anken histol'ieund el'uisn ingen.. l{omit~en god tale den norske delegasjons forslag III program for kurset som ville bli holdt på Lysebu ved Oslo i tiden 8.-)6. nu gust 1954. Emnet skulle være «Likheter og forskjeller mellom de ulike ollu'åder i nnenf or den europeiske sivili'sasj Ol), med s,erlig henblikk p.å forholdene i.llliddelalderen». Under diskusjonen ble komiteen enig om at medlemslandenes regjeringer skulle sende til den norske delegasjon samtlige, ellei' fortrinnsvis et utvalg av historielærebøker som benyttes ved den høyere skole i,vcdli o1l1enclc land og som behandler den nevnte jleriode. Vidcrc ble dd vedtatt at r('symcel' ;ly de planlagte tre foredrag om islumiliisk, ljysunlinsk og nordisk sivili:;asjon skulie sendes i engelsk eller fransk versjon til Generalsekretariatet ti! overscttds~ og distribusjon før møtet. Det var forutsetningen at den fioansi~ile støtte fra Europarådet i alt vesentlig sl~une dekke li tgiftene til I1lfHets avholdelse, mell n l eventuelle overskridelser skulle de~~){es nv den norske regjering.. Dag s ord c Il ens p ost 8. E Ilro pruådefs fors kningsstipenr;liei'. I tillegg til ele allerede, vedt[!tte forslag som Cl' on~handlet under dagsordepells post 3 (c), besluttet komiteen å tmdersøk,e muligheten av å yte bidrag tllst~enter som forbercder avhandlinger Olll el1lnf'!~' av europeisk illtel'<;,sse. Saken ble uts~tt til neste møte, og Genel'alsekretar~atet fjkl\. i oppdra~ å utarbeide et l11emor~nd1.j.ln,,91n saken tør møtet.... Dag s o l' (J e 11 ens p ost D. ReproduksjoJl au kullslvel'kej'., Kunslråd L ang u i i det belgiske undcl'\'j~llingslllinislej'iulll var pa det forrige Jll~:\f.e blii.l qnmodet om li utarbeide en kon. kret plan for gjennomføring av dette for. slqg p{l basis av møtet mellom lmnstspesia. tistel' i Strasbourg og forbandlingene under komiteens 7. sesjon. Va Il cl e 11 l~ o r l' e, som forcl~ sal"en, ],onstalerte at den belgiske delega$joll ii~ke fant å kunne anbefale at utgivelsen av reproduksjoner ble overlatt til ett enkelt firma, men at det særlig av tekniske grunner villc være å foretrekke at firmaer i de for ~kjcllige medlemsland hle betrodd oppgavcn. Dette syn fikk støtte i komiteen, som imidlertid konstaterte at samtlige hmd ikke yar rede til å sette planen ut i livet. FØIgcnde delegqsjouer erkl~r~ seg villige til il fnrsy5ke en partiell ordning i samarbeid med den belgiske regjering: ForJmndsrepuhlil\l{en Tyskland, Frankrike, Hellas; 11' bnd, Itrllia, Nederland, NOI'fJe og Sa~r, l~o-,.

1955 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 St. meld. nr. 54. l\orgcs dcjtal(clsc i Europarådets virksomhet i 1954. 9!)lill'Cl1 ullalle helpel 0111 at planen senere Lunne ulvides til å omfatte alle medlems-!:\ll(]cl1c. J):lgsol'(lenens posl 10. I?eise/Jidmg til fremme (ru nrljeiderllll!cksling, J(()ll1ill~l'n vedlok enslemmig :IL en sujll pti :2 ()UO 000 franes som st~ lil rådighe~ 1'01' ulvcksling på dette omracle skulle bl! fordel t mellom den dansl,(', cl ('Il i t:j1 i ('11 sl<e og (lcn svcnske regjering. D :1 g s o r (1 c Il ens p o s L 11. HapporL fra professor Bod el seil om Cl) godkjennelse av lltcnlandske stlldieopphold og eksamener, (h) godkjennelse av ferdiguldannete ({!:({dcmikerc. Profcssor BodelscJl gjorde rede for res ull[itene av sin gjennomgåelse av elet foreliggende materiale. Han hadde særlig beskjefligd seg med spørsmmet, om ~\ilerkiennelsc av deleks:ullcner, ut fra det syn at godkjennelse av studieopphold var et langt enklere problem å løse, f. eks. ved en tilleggsprotokoll til den planlagte europeiske kulturavtale. Anerkj enneols~ av. deleksamener var fremdeles en sa InnVIklet sal( at lllan neppe burde forsøke å komme 1'1':1111 lil en generell ly5sning, men gå inn for 1111 ila lerale tiltale J\omi ll~en vedlok,,! anmode Ministerkomileen om å oversende professor Bodel SUlS r:lpport til medlemslandenes regjerin ;~n lil ull:jle]se. Enn videre fil,k Generals('kl'el:tl'i:lll'l i oppdrag i'l planlegge el mr 1k mellom representanter for Illterna.tional Associalion of Universilies og Inlernalional 1lssoei:Jlion of Uniycrsities Professors and Leelurcrs (IAUPL), med henblikk på en gj('ilnomg{le]se av professor Boc1elsens me IJlOrandum fra et f[jglig synspunkt. Sistnevnle ble anmodet om :\ '.':(,1'e til stede på IJ1~,\tCt. Ve(ln5rencle punkt (Il) fremholdt professor Bodelsen nt dette spy5rsmih kunde deles opp i lo alsldlte punkter, for det f~0rste goclkj enneise av akademiske grader som gir innehaveren adgang til å clriye fortsatte stndier ved et utenlandsk universitet, og for det annet ndgang for innehaveren av en akademisk grad til å praktisere i andre medlemsland. 1'I1ens det førstnevnte prohlem kunne gjøres til gjenstand for en multilateral konvensjon eller overenskomst, måtte det annet betraktes som den vansl<eligste av samtlige fasci' av godkjennelse på dette område. En midlertidig løsning kuilne muligens oppnås ved. hjelp a,: et forslag fra den tyske delegasjon om gjensidig utveksling av et mindre antall leger og ingeni~0rer. Komiteen tok professor Eodelsens r.e~egj Ørelse til etterretning og anmodet MmIs~ tcrkomiteen om å forelegge rapporten fol regjeringene til uttalelse. Dag s ord ene n s p ost 12.. Hilndbok om europeiske' organisasjoner. Denne håndbok, som opprinnelig gikk under navnet <$:Handbook on European Civics», ville om kort tid foreligge i et ny~t ulkast som så vidt mulig tok hensyn hl ele forskjellige endringsforslag fremsatt av flere delegasjoner. Komite.en vedto~ at så snart dette utkast var blitt endelig godkjent fra de respektive lands side, sk~ll~ håndboken trykkes. '..' I denne forbindelse diskuterte komiteen muligheten av å. anmode den' ansvarlige redaldør for brosjyren «\Vestern E'!lropean Civilisation and the Schoob,' px:ofes~o;r,.j o u l i a, om å utvide denne håndbok til, il omfatte samtlige medlemsland i Europa~: rådet. FØr det ble tatt endelig stan,dpi.lllkt til saken, fant komiteen det ønskelig å.av.' vente nærmere opplysninger om hvorda~' Brussel-paktens håndbok var blitt ~~ottat~<..j,.' '. Dag s o l' den ens p ost 13. Uhindret forsendelse av bøker. Elter forslag fra den briti'ske og den franske delegasjon ga komiteen Ge.neral-. sekretariatet i oppdrag å lage en oversikt. over kommentarene fra den britiske, franske og norske delegasjon og sende dem til i\iinisterkomiteen, sammen med anbefalin~} gene fra arbeidsutvalget. Dag s ord ene n s p ost 14. Anbefaling nr. 54 fra den Rådgivende' Forsamling om bruk av televisjon som et middel til il vinne støtte for Europatanken, samt forslag fra den franske regjering 0111 opprettelse av et europeisk televis jonsselskap. Komiteen behandlet et utkast fra den nederlandske delegasjon til svar, på den Hådgivende Forsamlings anbefaling og den franske regjerings forslag. Utkastet ble vedtatt med visse endringer, og k'onlit6en anbefalte i\linisterkomiteen å vedta en lengre resolusjon om saken. ' Resolusjonen gikk ut på at Europaråqet er interessert i å holde seg orientert.,bill' utviklingen på dette område iruiert Europa: og vil undersøke nærmere visse' pr'oblerrh~r" i samarbeid med kompetente orgatter. Med~'

,10 St. meld. nr. 54. Norges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954. lcmslandenes regjeringer anmodes om å t.a hensyn til anbefalingene fr~ d.en Råd.glvende Forsamling om orgamsenng av Internasjonale releer. Den Europ~iske Krin~kastin usuni'on bør anmodes om 1 samarbeid n;ed E~ll'oparådets Generalsekretariat å foreta <Jrundige undersøkelser av sakens leknisk2 Off økonomiske side, med henblikk på å fre~legge konkrete forslag for ~linisterkomiteen. «The Bureau for the Protection of Industrial Property and of Liiterary and Artistie \Vorks» i Bern bør anmodes ~m å seite i gang undersøkelser i samråd med den Europeiske Kringkastingsunion når det gjelder de juridiske hindringer ved ulveksling av televisjonsprogrammer og fremsette anbefalinger mcd silde på II ryd (le dissc hindringer av veicn, undcr hensyntagen til bcskyttelse av opphaysreltcn. l\fedlemslandenes regjeringer anmodcs om, i den grad det er mulig, å oppmuntre de nasj onale televisj onsselskaper til å prod u sere pro<jrammer som er egnet til å fremt> d,. me en dypere forståelse av an re europeiske folks kulturelle, økonomiske og politiske liv og til å styrke forståelsen for Europas enhet. Europarådets generalsekretaria L pålegges å etablere kontakt med de Hasj onale televisj onsselslw per med silde på tl hjelpe dem til å skaffe det nødvendige 111f1teriale til utarbeidelse av programmer eller fellesprogrammer av denne art. Eulll1l'cksperlkomitecn får i oppdrag [l nedselle et arbeidsulvalg i samarheid mcd Brusseltraklatens Organisasjon, UNESCO Off den Europeiske Kringkastingsunion for b.' i't undcrsy)ke de psykologiske, undervisningsmessige og kulturelle prohlclilcr SOIll melder seg ved utviklingen av televisjonen. Generalsekretariatet pålegges å utarbeide en rapport om de oppnådde resultater. Del ble videre opplyst at Brusseltrakta (('ns Organisasjon om kort tid ville orgam, sere et møte av televisj onseksperter. Man vedtok å treffe en avtale med denne organisasj ons sekretariat om adgang for Europarådets medlemsregjeringer til å sende delegerte til dette møte. Dag s o l' den ens p ost 15. Anmodning fm «Jenne Theatre» ved Universitetet i Brussel om moralsk og økonomisk støtte fra Europarådet i forbindelse med en internasjonal festival for universifeisteatre i Brussel juli 195'1. Komiteen besluttet å anbefale Ministerl,omileen at det ble ytet en symbolsk støtte på francs 100000,-, men at dette bidrag pr, ingen måte burde skape presedens for fremtiden. 1955 Dag s o l' den ens p ost 16. Utgivelse av «The European Inheritancel>. Den hritiske delegasjon meddelte at Clar~ endon Press om kort tid ville utgi 4:The European Inheritance», et verk om Europas historie basert på fri: forskning. Delegasjonen uttrykte håpet om at verket måtte bli oyersatt og utgitt i andre medlemsland. Dagsordenens post 17. Program og budsjett for 1955. Komiteen godtok forslaget til program og lmdsjett for 1955, utarbeidet av d~t nedsatte arbeidsutvalg. Programmet gikk ut pti en fortsettelse av de forskjellige kurser O'f seminar som Cl' Olnhandlet ovenfor, s~mt en videreføring av de påbegynte tiltak nal' <let gjelder kulturkort, forskningsstipt:mdier, arbeider utveksling, årlige utstillinger osv. Med en post på francs 500 000,: til konsulenthonorar og uforutsette utglfter utgjorde det samlede budsjett francs Hi 500 000. Det ble ikke foreslått noen Økning i kultm'budsjettet for 1955, idet komiteen fant a t man først burde avvente godkjennelse ay den kulturelle og vitenskapelige del av Europarådets arbeidsprogram med derav følgende nye bevilgninger til programmets i\'erkseltelse. Endelig anbefalte komiteen at eventuelt, ()\'erskudd på kulturbudsjettet for 1954 ble overført til 1955 og benyttet til å Øke summen for forskningsstipendier. Dag s ord ene n s p ost 18. Eventuelt. (a) Europabevegelsens komite i strasbourg. Det forelå en skrivelse fra forlllannell) Europabevegelsens komite i Strasbourg. til Europarådets generalsekretær, hvor medlemsregj eringene innbys til å sende folkedansere eller pantomimeskuespillere til ~n europeisk festival i Strasbourg i forbindelse med feiringen av 5-års-jubileet for unqer~, tegneisen av Europarådets statutter... I.<ul-. turkomiteen fant at det var for ~ sent. å. treffe de nødvendige forberedels~r,og ant y,: det at arrangementet ble utsatt til septem-, ber i rorbindelse med den Rådgivende Forsamlings høstsesjon. I så fall kunne følgende land gi prinsipielt tilsagn om deltal<else: Belgia, Forbundsrepublikken Tysk,,: land, Frankrike, Irland, Italia, Norge og Saar. \ : > 1(:',.. I

1955 St. meld. nr. 54. ;\Ol'gcs clcltnkclsc i Europnr:\clcts virksomhet i 1954. 11 (Il) Observatør ved ct regional møte den Internasjonale Al'kiteklunion A tell 20.--80. mai 195ft. Pti!'ol'sbg fra formannen yccltok komitecn :lt Hei n i n k (Nederland) skulle delt!! i dette myhe som dens ohsenatør, undcr forutsetning av at dette ikke ll1edf(0rll' ulgifter for EU1'OpartlC]c'l. (c) nalo lor rj. sesjon. Denne ble foreløpig faslsall lil 20.-:lO. oklolll'r ld54 og Jll(6tel i underkomiteen fol' lndtllrkol'lene til den foregående clflg. nilu!!.'i. Happort fra den norske delegasjon ved Europarådets KuJturekspertkomite's 9. sesjon i Strasbourg 20.-23. oktober 1954. i\'oj'ycs representllsjon. Norge val' representerl ved direktør Er-, l ing Chr i s L o P her sen og sekretær Helene A n cl e l' sen fra Ulenriksdepartementels Iwntor fol' I, ullurell samkvem med ull:li1del. DeltIIkere. Borlscll fra Island var alle Europarådets medlemsstater samt Saar representert. To obsej'\'alører fra Østerrike val' til stede linder 1ll~'Het. Fra Gencralsekrelarialel lllyll It' H. C I' i \. on. :\ly)[cjli' hle holtll i Europarådets nye byg Iling i Slr:ls])ourg i dagene 20.---2;1. oldoh!'r 1 ~):),I. J)agsordenens posl 1. ri/iq (lp j'ornwnn, pise/oi'llwnn, (li'beids /I/pI/ly I'le. H:lyes (Irland) rykket opp som forl W\ll11, og Mig o 11 e (Italia) ble ny vise!'urmann. Arbeidsutvalget fikk følgende s:1111111e11setning: formanncn, -viseformhnnen, \V i 11 ter (Luxemhourg), Hei 11 in k (Nederland) og K it sik i s (Hellas). I he.nhold til Ministerkoll1itc'ens veeltak ble elel dessuten utpekt fire medlemmcr sum sammen med fire llledlell11ner nv den Hådgivende Forsmnlings kullnrkomite skulle diskutere Ellropar[ldets virksomhet på det kulturelle område. Til dette \'er\' ble enstemmig valgt Mig o n c (Italia), Verniers (Belgia), Christophersen (Norge) og Reinink (Nederland), mcd Ve r n i' er s som rapportør. Forsamlingcns firc rcprcsen tan ter YHI' E r l c 1', H o I I i s,.t a q u e t og M a I' g U e. Formannen beklaget at M. Va l e u r ikke lenger kunne være medlem av ekspertkomiteen, da han nylig var utnevnt lil ambassaderåd i Washington. Han.ønshei deretter komiteens nye medlemmer og de ylsterrikske observatører velkommcn. Dag s ord c n c n s p ost 2. "edlakelse av dagsordenen. Forslaget ble godkjent med visse cndringer, idet punktenc 6 og 7 skulle behandles lil slutl og punkt 14 f ctter punkt 13. ]) a g s ord ene n s p ost 3.. Melding om Stedfortrederkomiteens besllitningej' med hensyn til rapportene fra J( ultureks pertkomiteens ekstraordinære sesjon og fra komiteens 8. sesjon. Komiteen tok stedfortredernes bemerkninger til etterretning.. I Ministerkomiteens resolusjon (54H1 vedrørendc samarbeid på televisjonens område fikk kulturekspertkomiteen beipynqigelse til, i samarbeid med Brusseltraktalens Organisasj on, UNESCO og den EUN:,: peiske Kringkastingsunion, å lledsette et arbeidsutvalg som skulle undersøke de kulturcllc problemer som melder seg i forbindelse med televisjonens utvikling.':, Komiteen konstaterte at spørsmålet val' under utredning i alle de ovennevnte organisasjoner og at man burde avvente resullalet :tv dissc drøftclscr før cl fellcs utvalg Ille nedsatt. Saken ble derfor utsatt til neste sesjon, og Gcncmlsekretariatet skulle i mellomtiden utarbeide en rapport om dc. skri tl som måttc bli tall for å gjennom- Sr~)rC' resol usj onens Øvrigc anbefalinger. Dag s ord ene n s p ost 4. E 111'0 pc/rådets f ol'skningsstipendiel'. Det forelå rapport fm utvelgelseskomilt~cn for 1954 og forslag fra arbeidsutvalget OJll endringer i den nåværende fremgangs Illåle. Komiteen fan t at disse endringsforslag \anskelig lot seg gjcnnomføre i praksis og ved tok å opprettholde den nåværende ordlling. Imidlertid burde regjeringene ikke!jflre fremsenc1e en liste over de foreløpig ul valgte søkere med vedlagte SØknader, men også en fullstendig liste over.alle søkere. Generalsekretariatet ville derved f,å en bedre oversikt, samtidig som det ville hli mulig å tilskrive hver enkelt søker om resultatct. Enn videre ble det vedtatt at sekrctariatet skulle bære alle utgifter 1'01' bundct med offentliggjørelsen i de enkelte land.

......-..LO~1... - Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 12 Når det gjaldt den' komite som har ansyaret for utvelaelsen av kandidatene, vedtok man å etablere en turnusordning, idet en av representantene fra det ene år skulle fortsette det neste år som medlem. Man ville anmode van Kle f fen s om å påta sea vervet osiså i 1955, og dessuten skulle det bud utpekes ytterligere to fremtreden e europeere, en norsk og en tysk, samt en representant for den Rådgivende Forsamlings kulturkomite. t medlem av Kulturekspertkomiteen CM o r l' i son) skulle fui1"ere som rapportør, smnmen 111ed en rep[?esentant for Generalsekretariatet og for KuJl- O" Stålfellesskapets sekretariat. Til Europm:"ådets stipendier var bevilget i alt 5 millioner francs. l\ied hensyn til de stipendier som Kull OQ' Stålfellesskapet hadde stillet til rådigh~t, kunne kandidatene adressere sine søknader enten til medlemslandenes regjerinrrer eller direkte til organisasjonen, som ~elv ønsket å treffe avgjørelsen. Regjeringcne skulle sende samtlige søknader og en liste over innstilte søkere til Europarådet, som ville forelegge dem for Kull- og Stålfellesskapet. Dagsordenens post 5. Den europeiske rundebordskonferanse. Det forelå en rapport fra arbeidsutvalget av publisister som hadde deltatt i rundebordskonferansen i Roma og en ult::llelse fra Generalsekrdaria tet om m li lighetene for 1\ arrangere en ny konferanse. Med henbliu~ pti en grundig De:lrhcic1c1sl' :l\' dd fl'rcliggende 1ll:1 lcriale hadde puljlisislcnc fo!'e:,icltt et nyll mote beslående ay en studiegruppe pfi lyve spesialisler, men enkelte :ly kllllllrekspertene ville fol'elrekl,e et mindre mpte, hvis suksess målte bli sterkt avhengig av valget av rapportør. Majoriteten stemte for det første alternativ, og de H o li g e mon t skulle anmodes om å fungere som formann, mens valget av rapportør burde overveies nærmere. Komiteen henstilte til Ministerkomiteen å bevilge 1 500 000 francs til avholdelse av dette møte. Dag s ord ene n s p ost G. ForelØpig behandling au arbeidsprogrammets forslog til samarbeid på det kulturelle og uitenskapelige område. Kul t urekspertkomi teens arbeids utvalg hadde foretatt et utvalg av de prosjekter som med fordel kunne tas opp til behandling under inneværende sesjon. St. meld. nr. 54. Norges deltakelse i Europarådets virksomhet i 1954. 1955 (a) Opprettelse au et europeisk institutt for anvendelse av isotoper inne:zfor medisin, biologi og landbruksvztenskap. Generalsekretariaiets representant opplyste at den franske regjering hadde foreslått saken behandlet på UNESCO's 8. generalkonferanse, med anmodning om at saken måtte bli tatt opp av UNESCO og Europarådet i fellesskap. Hvis generall~onferansen vedtok dette forslag, kunne det oppnevnes et sakkyndi~ utvalg tu åut,rede saken nærmere. (h) Opprettelse au Europal'ud-pl'isel' til /ltdeling ved en europeisk filmfes-, ti val.,,.. Forslaget tok sikte på å belønne. årets beste europeiske film, samt filmer, som fremstilte dagliglivet i medlemsland. Formannen fant det vanskelig å gi en presis definisjon av «årets beste europeiske film» og anbefalte at man ved drøftelsen av denne plan skulle ta sikte på europeiske dokumentarfilmer. Komiteen' konkluderte med en henstilling til Generalsekretariatet om å innhente uttalelser fra ledelsen for: filmfestivalene i Cannes, Venezia, Edinburgh og Berlin med h~nblikk på å utarbeide et forslag til reglement for, utdeling av priser for begge kategorier av,filmer. (c) Organisering av europeiske gruppereiser for studenter med jernbane eller båt. Den italienske delegasjon som opprinnelig hadde fremsatt tanken, freillholdt nt <1 et if Øl ge i talienske sakkyndige pli området skulle være mulig å organisere slike reiser for grupper av 300-600 studenter. Hver av de deltakende regjeringer måtte dekke sin andel i utgiftene. Komiteen henstilte til den italienske delegasjon å fremlegge et detaljert fol'slag" og alle delegasjoner som intercsserte, scg for planen skulle sende sine kommentarer, til Genel'alsekl'ctaria tet. (d) Undel'sØkelse av metoder til å opp~, muntl'e de forskjellige' ungdomsorganisasjonel' og få ungdommen interessel't i EUl'opatanken.. Komiteen godkjente et forslag fra' arbeidsutvalget om å nedsette en underkomite for ungdomsspørsmål. Komiteen fikk: følgende sammensetning: Va n den b 01'-, re (Belgia), formann, Bouchard' (Frankrike), von K a ID ek e (Forbunds~ republikken Tyskland), M i tg o ne (ltnlia): og Petersson (Sverige). I. j" l I ~ I I ", ~;< "o.'.>. "",.,.,<''i'''''',._ ''''-''l'i.l'''''t''''.. I. ~lifl'jo.11i1'll'l''''8}!!i.;.'illi,;.""iai'lll!'"q"""... III"'.~5"1!III"1IIl1I"1I"''''''';V~ ~,,,j... ',>.T I... li'.:r",,~",;>~'i,. ~, l: I.I.,J~'.1