SG Arkitektur AS BRANNRAPPORT. Grønnliåsen Barnehage Oppegård Dato

Like dokumenter
N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold

på brannseksjoner presentasjonen

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Overordnet brannstrategi

Brannteknisk strateginotat

O VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81

Vurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave Vurdering gjelder SSiE sine lokaler.

LYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse

Trondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

For Grønstad & Tveito AS

Bruksendring av hjemmesykepleie kontor til leiligheter.

Evje Flerbrukshall Brannteknisk ytelsesbeskrivelse - Nybygg

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.

11-7. Brannseksjoner

VAKTMESTERBOLIG NYLUND SKOLE BRANNKONSEPT

Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen.

VAREMESENTRAL FINNSNES FJERNVARME BRANNSTRATEGI. Ansvarlig prosjekterende: Leiknes AS Utarbeidet av Atle Solberg. Dato:

Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)

Byggteknisk forskrift (TEK17)

Brannteknisk vurdering skisseprosjekt Jendem skole tilbygg/ombygging

OMSORGSBOLIGER PÅ SOLE, VESTBY. Tiltakshaver: Vestby Kommune

TEK 10 - Brannsikkerhet

Ranheimsvegen 184A Brannteknisk Hovedutforming

FYLKESSCENE FREDRIKSTAD INNHOLD. 1 Oppdraget 2

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Tilhørende brannplanskisser er basert på arkitekttegninger fra Pir II Oslo AS, datert

NESBYEN BARNEHAGE BRANNTEKNISK NOTAT

Sørarnøy barnehage brannteknisk vurdering av tilbygg

Vurdering Brannkonsept

BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu

Oppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad.

Beskrivelse av oppdraget:

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

En praktikers jordnære tilnærming.

Brannrapport forsterkede boliger Varhaug. Utgave: 01-F Dato:

Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat

TEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann. Vidar Stenstad

Agder Renovasjon IKS. Brannteknisk notat. Utgave: B-01 Dato:

NOTAT 07 Oscarsborg Gymsal

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

Brannteknisk strateginotat

UQDESZULE I. ä russ».stmuxiiixicj. RISSAKOMMUNE _é&,/q; 3_. Brannsikkerhetsstrategi

Brannkonsept. Dronningens gate 24 A, Moss Oppussing/renovering av Café. Anthony S. Johansen Brannrådgiver Rune Ullerud Brannrådgiver

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

BRANNSIKKERHETSSTRATEGI

Brannteknisk strategi, skisseprosjekt

Porsanger Kommune. Brannkonsept. Lakselv brannstasjon Ombygging / J01/ Oppdragsnr.:

11-7. Brannseksjoner

FOSEN FJORD HOTEL BRANNPROSJEKTERING. (Etter BF-85/ VTEK - REN 97) (Brannteknisk Konsept) 27. desember Versjon 1.

GRANÅSEN BARNEHAGE BRANNTEKNISK RAPPORT Klient: TRONDHEIM KOMMUNE Dato: DESEMBER 20134

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

TEK 10 kapittel Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet

NOTAT 01 Oscarsborg Havnefortet

Falbes gate 18, 0170 Oslo Dalsbergstien 22, 0170 Oslo. Nye takterrasser og mezzanin/mellometasje. Brannteknisk notat. Innholdsfortegnelse

Brannteknisk strategi, skisseprosjekt

(Gjelder bare i forbindelse med søknad om rammetillatelse.) RÅDHUSGATEN 12 OG SENTRUMSVEIEN 9, VESTBY. Tiltakshaver: Vestby kommune

Vårt prosjektnummer: Rapporten beskriver de branntekniske løsninger på ytelsesnivå som må ivaretas i den videre detaljprosjekteringen av bygget.

TÅRNET BARNEHAGE. BRANNTEKNISK KONSEPT

Brannteknisk notat - Heggen ungdomsboliger

Bærum kommune Eiendom. Søsterboligene

Brannkonseptet er utarbeidet med grunnlag i tegningene B01 og B02 mottatt fra Stjern Entreprenør v/ Robert Spaansen

BRANNTEKNISK NOTAT / STRATEGI

Steinar Solberg Solbjørg Sandve Vår ref. ssostv

Hamsunsenteret Brannteknisk vurdering i forbindelse med nye kontorer

TRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi

MYKLEBUST ØVREBØ ARKITEKTER AS BRANNSIKKERHETSKONSEPT TEK10 VTEK10

Ole-Andre Klausen (Sweco) Prosjekt: Sørbøvåg omsorgsboliger - Nybygg Nr: Notat vedr.: Strateginotat for brannteknisk skisseprosjekt Nr: RIBr01

Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

Klubbhus Austrheim. Brannteknisk prosjekteringsgrunnlag

Aurskog Høland kommune _Brannteknisk rapport Bjørkelangen rådhus. Utgave: 00-D Dato:

BRANNTEKNISK STRATEGINOTAT

Overordnet brannvurdering i henhold til Veiledning til forskrift om tekniske krav til byggverk (byggeteknisk forskrift) TEK 10/ VTEK.

Meieritomta i Kristiansand Kontorbygg for NAV

Innledning. Forutsetninger FAUSKE HELSETUN. og tiltak. Prosjekteringsgruppen. Aleksander Jenssen Stein Kyrre Kvinge A060812

Movar IKS Omlastningsssentral. Brannteknisk konsept. Movar IKS. Brannteknisk konsept Dato: november 2010

Fjerdum skole: Brannteknisk notat

ESKELUND OMSORGSBOLIGER INNHOLD. 1 Oppdraget Forutsetninger 2

Brannkonsept til rammesøknad

MEMO. Brannteknisk vurdering. Rev 01: 6. oktober Liv Astrid Bergsager. Pål Andreas Dahl. Pål Andreas Dahl A069296

FLERBRUKSHALL V/ BRAKANES SKOLE

3. Nødvendige avklaringer Enkelte momenter i det planlagte nybygget framstår med flere hovedprinsipper. Dette gjelder særlig følgende momenter:

ØVERLAND MILJØTUN, TRINN 3, BÆRUM KOMMUNE NY PARKERINGSKJELLER. Tiltakshaver: Øverland Miljøtun AS

Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

NOTAT Brannsikkerhet. Overordnede krav med utgangspunkt i bygningsmassens hovedutforming

TILBYGG HUGIN INNHOLD. 1 Bakgrunn. 1 Bakgrunn 1

OSL Utvidelse sentrallager, adm.-bygget. Brannteknisk notat

Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017

Lier kommune. Heia skole, bygg C. Brannteknisk notat. Utgave: 00-D Dato:

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

NOTAT. 1 Innledning. 2 Forutsetninger. Regelverk. Beskrivelse av bygget SAMMENDRAG

Oppdragsnr.: Dato: Oppdragsnavn: Gommerud skole. Brannteknisk prosjektering

Veiledning om tekniske krav til byggverk Rømningsvei

Brannteknisk strateginotat

Drammen Eiendom KF Sentralkjøkken. Brannteknisk hovedutforming

Rogaland Fylkeskommune. Brannrapport Anleggshall Øksnevad vgs. Utgave: 02-F Dato:

1/3. Det ble utført en befaring den av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

Glassrådgiver

Transkript:

BRANNRAPPORT Grønnliåsen Barnehage Oppegård Dato 06.06.13

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 FORSKRIFTER OG VEILEDNINGER... 3 1.3 SIKKERHET VED BRANN 11-1... 4 1.4 FRAVIK FRA PREAKSEPTERTE LØSNINGER... 4 1.5 AREALER OG VIRKSOMHET... 5 1.6 BRANNENERGI... 5 2. RISIKO- OG BRANNKLASSER 11-2 OG 11-3... 5 3. BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJON... 5 3.1 11-4 BÆREEVNE OG STABILITET... 5 3.2 11-5 SIKKERHET VED EKSPLOSJON... 6 4. TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK... 6 4.1 11-6 TILTAK MOT BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK... 6 4.2 11-7 BRANNSEKSJONER... 6 4.3 11-8 BRANNCELLER... 6 4.4 11-9 MATERIALER OG PRODUKTERS EGENSKAPER VED BRANN... 7 4.5 11-10 TEKNISKE INSTALLASJONER... 7 4.5.1 Sikring av branntekniske installasjoner... 7 4.5.2 Ventilasjonsanlegg... 7 4.5.3 Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsuger og kabler... 8 4.5.4 Rør- og kanalisolasjon... 8 4.5.5 Elektriske installasjoner... 8 5. TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING... 8 5.1 11-11 GENERELLE KRAV TIL RØMNING OG REDNING... 8 5.2 11-12 TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS OG REDNINGSTIDER... 9 5.2.1 Automatisk slokkeanlegg... 9 5.2.2 Brannalarmanlegg... 9 5.2.3 Ledesystem... 9 5.2.4 Nøkkelboks... 9 5.3 11-13 UTGANG FRA BRANNCELLE... 9 5.4 11-14 RØMNINGSVEI... 9 6. TILRETTELEGGING FOR SLOKKING... 9 6.1 11-16 TILRETTELEGGING FOR MANUELL SLOKKING... 9 6.2 11-17 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP... 10 6.3 AVSTAND TIL OG BRANNVANNSUTTAK... 10 6.4 MERKING OG INFORMASJON... 10 6.5 BRANNDOKUMENTASJON... 10 7 VEDLEGG... 11 P:\R-prosjekt\R307 Grønnliåsen BHG, Oppegård\Brann\Brannrapport.doc 2 av 11

Utarbeidet av: Hans Arne Sørli Dato: 06.06.13 Sign: Kontrollert av: Tore Bratvold Dato: 06.06.13 Sign: 1. INNLEDNING 1.1 Generelt Roar Jørgensen AS har på oppdrag fra v/ole Aleksander Heen gjennomgått prosjektet Grønnliåsen barnehage i Oppegård mht. brannsikkerhet i forbindelse med bygging av ny barnehage Bygget vil bli et frittstående bygg i 2 etasjer med ca 749 m² i hver etasje. Ansvarlig søker er. 1.2 Forskrifter og veiledninger Det er forutsatt at TEK 10 med veiledning skal legges grunn for prosjektering. Paragrafhenvisninger i den videre teksten viser til VTEK10. Veiledninger som kan legges til grunn for sikkerhetsnivået i dette prosjektet er blant annet: - Plan og bygningsloven - TEK10 og VTEK10 - Brannalarm - FG reglene og temaveiledning HO-2/98 [3] - Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg NEK 400:2002-12-20 - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften) - Nødlysanlegg - NS-EN 1838 - Relevante byggforskblad Kravene til brannteknisk dokumentasjon iht. Forebyggendeforskriften skal følges for alle bygg, dvs branntegninger og brannrapport skal være med videre som en del av FDV dokumentasjonen for bygget. Barnehagen antas å være registrert som særskilt brannobjekt etter 13 i brannvernloven og branndokumentasjonsperm med instrukser og rutiner må være tilpasset bygget før oppstart. Brannteknisk dimensjonering av bærende konstruksjoner og prosjektering av tekniske installasjoner som er beskrevet i denne strategien skal ivaretas av henholdsvis ARK, RIB, RIE og RIV etter tradisjonell fagdeling. Totalentreprenør/prosjekteringsleder koordinerer dette. Rapporten har en hovedoppdeling jfr. TEK10. Paragrafhenvisninger viser til VTEK10 veiledning. P:\R-prosjekt\R307 Grønnliåsen BHG, Oppegård\Brann\Brannrapport.doc 3 av 11

1.3 Sikkerhet ved brann 11-1 Byggverk skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Oppfyllelse av kravene til sikkerhet ved brann kan dokumenteres på tre måter, enten - 1. ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, - 2. ved at deler av prosjektet utføres etter analyse, såkalt delanalyse / blandingsløsninger (mest benyttet) - 3. ved analyse og/eller beregninger av hele prosjektet som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende (full analyse). Dette prosjektet er lagt på nivå 1, utført i samsvar med preaksepterte løsninger. 1.4 Fravik fra preaksepterte løsninger Fravik Konsekvens Vurdering/tiltak Barnehage over 600 m 2 oppføres uten seksjonering Bygget vil ikke være sikret slik at en brann ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. Det vil for dette bygget ikke være hensiktsmessig med seksjonering mtp rominndeling, areal osv. Det fremgår også av 11-7 at «en brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet». Ved at bygget fullsprinkles vil man på et tidlig tidspunkt komme i gang med slokkeinnsatsen der brannen startet og troligvis vil man stoppe brannforløpet innenfor den branncellen der den startet. Det skal her også installeres fulldekkende brannalarmanlegg med direktevarsling til brannvesenet slik at brannvesenet får tidlig varsling ved et brannforløp. Innsatstiden til brannvesenet vil også være avgjørende for hvor raskt de kan starte slokking av et brannforløp i bygget. Avstand fra Oppegård brannstasjon til bygget er kun 1,5 km og gjøres unna på ca 4 minutter. Det vil si at brannvesenet her vil være raskt på plass og kan starte slokke arbeid. Ved at bygget fullsprinkles, det installeres fulldekkende brannalarmanlegg med direkteoverføring til brannvesen samt at brannvesenet vil være raskt på plass anses situasjonen tilfredsstillende. P:\R-prosjekt\R307 Grønnliåsen BHG, Oppegård\Brann\Brannrapport.doc 4 av 11

1.5 Arealer og virksomhet Omtrentlige bruttoarealer er gitt ved: Etasje Bruttoareal ca (m 2 ) Virksomhet Definerbar etasje 1. etg Ca. 749 Barnehage Ja 2. etg Ca. 749 Barnehage Ja 1.6 Brannenergi Brannenergi for barnehager er statistisk sett i området 300 MJ/m 2 gulvflate, dvs ca 100 MJ/m 2 omhyllingsflate som igjen tilsier at bygget ligger innenfor grensene på 50 og 400 MJ/m 2. Dette er erfaringstall tatt ut av NS 3478 og Teknisk veiledning for funksjonsbestemte brannkrav, utgitt av Nordisk Komité for Bygningsbestemmelser (NKB). 2. RISIKO- OG BRANNKLASSER 11-2 og 11-3 Bygget har 2 tellende etasje på ca 749m². Barnehage er virksomhet som er plassert i risikoklasse 3. Risikoklasse 3 og to etasjer gir brannklasse 1 3. BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJON 3.1 11-4 Bæreevne og stabilitet Bæresystem i byggverk i brannklasse 1 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. I utgangspunktet skal de bærende konstruksjoner tilfredsstille følgende krav i BKL 1 i tabell nedenfor. Brannklasse Bygningsdel 1 2 3 Bærende hovedsystem R 30 [B 30] R 60 [B 60] Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende R 30 [B 30] R 60 [B 60] Trappeløp - R 30 [B 30] Bærende bygningsdeler under øverste kjeller R 60 A2-s1,d0 [A 60] R 90 A2-s1,d0 [A 90] Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme - R 30 [B 30] eller A2- s1,d0 [ubrennbart ] R 90 A2-s1,d0 [A 90] R 60 A2-s1,d0 [A 60] R 30 A2-s1,d0 [A 30] R 120 A2-s1,d0 [A 120] A2-s1,d0 [ubrennbart ] P:\R-prosjekt\R307 Grønnliåsen BHG, Oppegård\Brann\Brannrapport.doc 5 av 11

Kommentar: I byggverk uten loft kan takkonstruksjonoppføres uten spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen, og takkonstruksjon er beskyttet nedenfra med kledning K 2 10 B-s1,d0[K1]. 3.2 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerhet og bæreevne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. Det er ikke avdekket bruk som medfører fare for eksplosjon i bygget pr. dato. Hvis det er aktuelt med f. eks bruk av gass eller lignende i bygget må dette tas opp med Ribr og særskilt vurderes. 4. TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK 4.1 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Gjennomsnittlig gesimshøyde rundt bygget tilsier at bygget er et lavt bygg. Mellom lave byggverk skal det være minimum 8,0 m innbyrdes avstand, med mindre det er truffet tiltak for å hindre spredning av brann mellom byggverkene i løpet av den tid som kreves for rømning og redning i det andre byggverket. Byggverk i risikoklasse 1 med bruttoareal til og med 50 m 2 og liten eller middels brannenergi, kan plasseres nærmere byggverk i annen bruksenhet uten at det treffes særlige branntekniske tiltak. Er avstanden mindre enn 2,0 m mellom byggverk i ulike bruksenheter, må disse være skilt med branncellebegrensende bygningsdel eller bygningsdeler i hvert av byggverkene som til sammen gir samme brannmotstand. På mottatte situasjonsplan er det ingen nabobygg som ligger nærmere enn 8 m fra ny barnehage. 4.2 11-7 Brannseksjoner Av VTEK 10 fremgår det at største bruttoareal pr. etasje for barnehager uten seksjonering er 600 m 2. Det er for dette prosjektet gjort fravik for største bruttoareal pr etasje på 600 m 2 uten at det seksjoneres. Det vil være uhensiktsmessig mtp rominndeling og areal i bygget. Det er gjort en vurdering av fraviket under punkt 1.4 Fravik fra preaksepterte løsninger der det fremgår at ved å installere fulldekkende sprinkleranlegg iht NS-EN 12845 og fulldekkende brannalarmanlegg kategori 2 iht HO- 2/98 Brannalarm, samt at innsatstid til brannvesen er relativt kort vil allikevel kravene i 11-7 være tilfredsstilt. Det er dermed ikke etablert noen brannseksjoner i bygget. 4.3 11-8 Brannceller Byggverk skal oppdeles i brannceller slik at brann- og røykspredning inne i byggverket reduseres eller hindres, med mindre andre tiltak forebygger slik spredning. Kravet er EI30/B30 for brannceller. P:\R-prosjekt\R307 Grønnliåsen BHG, Oppegård\Brann\Brannrapport.doc 6 av 11

Følgende rom utgjør egen branncelle: Hver avdeling/base. Tekniske rom. Sjakter. Felles oppholdsrom Se for øvrig vedlagte branntegninger for nærmere brannteknisk oppdeling av bygget. Det er generelt krav til EI 2 30-Sa (B 30 terskel/anslag og tettelister på alle sider) bortsett fra dør fra trapperom og ut i gang i plan 1 etasje som også har krav om C (selvlukkende dør). Vinduer i branncellebegrensende vegg må tilfredsstille EI 30. Heissjakt må utføres som EI 30 branncellebegrensende konstruksjon og heisdør må tilfredsstille EI 2 30 Sa. Hvis det ikke er mulig å få tak i heisdører som tilfredsstiller dette kravet må det etableres EI 2 30 Sa dør foran heisdører. Det er ikke krav til kjølesone (vertikal avstand) mellom vinduer i ulike plan og ikke krav til brannsikring av gesims/takfot da bygget har heldekkende automatisk slokkeanlegg. Det stilles ikke krav til vinduer i innvendig hjørne eller motstående parallelle yttervegger i forhold til brannspredning, men det stilles krav til vinduer som følge av skjerming av rømningsvei. Se branntegninger for angivelse av hvilke vinduer som det stilles krav til. 4.4 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 3 og brannklasse 1: Overflater på vegger og tak: D-s2,d0 [In 2] (f. eks sponplater, fiberplater og trepanel) Kledning vegger og tak: K 2 10 D-s2,d0 [K2] Overflate på vegger og tak i rømningsvei: B-s1,d0 [In 1] Kledning vegger og tak i rømningsvei: K 2 10 B-s1,d0 [K1] Overflate fasade: Ut2 Isolasjon må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart] Taktekking må tilfredsstille klasse B ROOF (t2) [Ta]. Teglstein, betongtakstein, skifertak og metallplater kan uten ytterligere dokumentasjon antas å tilfredsstille klasse B ROOF (t2) [Ta]. Det skal benyttes torv som taktekking og denne tilfredsstiller ikke krav om B ROOF (t2) [Ta] tekking. Det er her ikke fare for spredning til omkringliggende bygg slik at det vurderes at det er ok med torv som taktekking. 4.5 11-10 Tekniske installasjoner 4.5.1 Sikring av branntekniske installasjoner Det er krav om at Installasjoner som forutsettes å fungere under rømning (nødlys, brannvarslingsanlegg)skal fungere i minst 30 minutter i brannklasse 1. Det er her installert automatisk slokkeanlegg som sikrer dette. 4.5.2 Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsaggregat som betjener flere brannceller må plasseres i egen branncelle. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 (ubrennbare materialer). For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Avtrekkskanal fra kjøkken må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 hvis de ikke ligger i sjakt. I tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler. Ved gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner må gjennomføringen tettes med godkjent tettemasse med tilsvarende brannmotstand som veggen. P:\R-prosjekt\R307 Grønnliåsen BHG, Oppegård\Brann\Brannrapport.doc 7 av 11

4.5.3 Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsuger og kabler Rør- og kabelføringer i brannskillende konstruksjoner skal tettes slik at disse ikke svekker brannmotstanden. Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. 4.5.4 Rør- og kanalisolasjon Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende veggeller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L -s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate gjelder følgende: Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk må minst tilfredsstille klasse C L -s3,d0 [PII]. 4.5.5 Elektriske installasjoner Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre: kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller hulrommet er sprinklet Kabler som utgjør liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter korridor/hulrom), kan føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. Dette er et spesifikt unntak som gjelder kabler. Det kan ikke brukes som begrunnelse for andre fravik fra preaksepterte ytelser. 5. TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING 5.1 11-11 Generelle krav til rømning og redning Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. P:\R-prosjekt\R307 Grønnliåsen BHG, Oppegård\Brann\Brannrapport.doc 8 av 11

5.2 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings og redningstider 5.2.1 Automatisk slokkeanlegg Det er i utgangspunktet ikke krav om automatisk slokkeanlegg i risikoklasse 3, men dette installeres som et kompenserende tiltak for å unngå seksjonering av bygget da dette er uhensiktsmessig mtp rominndeling og bruk av arealer. Automatisk slokkeanlegg skal prosjekteres og utføres etter NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. 5.2.2 Brannalarmanlegg Det er for barnehager, risikoklasse 3 krav til brannalarmanlegg når bygget har 2 eller flere etasjer. Det installeres heldekkende brannalarmanlegg kategori 2 iht HO-2/98 Brannalarm. Temaveiledning. Statens bygningstekniske etat. For øvrig gjelder følgende: Utvendig brannklokke installeres for hurtig varsling på området. Planlagt plassering av brannsentral er vist på branntegning. 5.2.3 Ledesystem Det installeres ledesystem i bygget som prosjekteres i.h.h.t NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk som viser til NS-EN 1838. Ledesystem skal fungere i den tid som er nødvendig for rømning og redning og i minst 30 minutter etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning (strømbrudd). 5.2.4 Nøkkelboks Det må etableres nøkkelboks ved brannvesenets hovedangrepsvei slik at brannvesenet har tilgang til alle arealer i bygget. 5.3 11-13 Utgang fra branncelle Fra plan 1. etasje har hver avdeling utgang til det fri og en utgang til kontor/garderobe arealer som har utgang rett til det fri. Det kan også rømmes via dør ut fra hvilerom i hver avdeling. Fra plan 2. etasje har hver avdeling utgang til gang/korridor som er utført som rømningsvei med to alternative rømningsretninger rett til det fri. Det kan også rømmes via dør ut til det fri fra hvilerom. Fra felles oppholdsrom er det rømningsvei ut i gang/korridorer med to alternative rømningsretninger. 5.4 11-14 Rømningsvei Rømningsveier skal på oversiktlig vis føre til sikkert sted med tilstrekkelig bredde og høyde for rask og effektiv rømning. Med få personer og ikke forsamlingslokale settes krav til 0,9m fri bredde generelt på rømningsdører og fri høyde minimum 2 m. Dør skal slå ut i rømningsretning. Fri bredde i korridor som er rømningsvei må fri bredde være minimum 1,2 m. Se branntegning for markering av rømningsveier. 6. TILRETTELEGGING FOR SLOKKING 6.1 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking Byggverk i risikoklasse 3 hvor det er trykkvann må ha brannslange. Brannslange plasseres slik at det er lett tilgjengelig fra alle arealer, og må være slik at alle rom i bygget dekkes. Brannslange merkes tydelig. P:\R-prosjekt\R307 Grønnliåsen BHG, Oppegård\Brann\Brannrapport.doc 9 av 11

6.2 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. For at brannvesenet skal kunne utføre rask og effektiv slokkeinnsats, må det være kjørbar adkomst for brannvesenets biler frem til bygningen. Det må i tilknytning til bygningen være oppstilingsplass for brannvesenets biler og utstyr. Brannvesenet i Oppegård er en del av Nordre Follo interkommunale brannvesen. Oppegård brannstasjon som geografisk er den nærmeste brannstasjon har heltids kasernerte mannskaper. Innsatstiden mot barnehagen vil være ca 8 minutter. Det skal være maks avstand 50m fra brannbil til hovedinngangen. Adkomsten for brannvesenet skal være god til samtlige fasader på dette bygget med uteområder rundt det hele. Hovedangrepsvei er via innganger til avdelingen. Adkomst sikres via etablering av nøkkelboks. Alle hulrom utføres med inspeksjonsluke som har minimumsmål på 200 mm x 200 mm, eller minimum diameter 300 mm (dette gjelder tekniske sjakter og hulrom i tak). Løse himlingsplater i himling anses som ok adkomst. 6.3 Avstand til og brannvannsuttak Det er innhentet oversikt over brannkummer rundt eiendommen og nærmeste brannkum ligger ca 48 m fra hovedangrepsvei for brannvesenet, ligger plassert ute i Kongeveien. Sjekkes opp og kontrolleres mot minimumskrav i forskriftene av RIV. 6.4 Merking og informasjon Merking skal gi både brukere og redningspersonell effektiv informasjon under brann. Det forutsettes at det henges opp branntegning over etasjene ved innganger for å vise den branntekniske inndelingen, slokkeutstyr, rømningsveier mv. Dokumentasjonen må samordnes for alle brukere av bygget, samt få med seg evt. endringer bygningsmessig. Følgende skal minimum angis på brannplaner: Brannteknisk oppdeling Stoppekraner vann Brannansvarlige Atkomstveier Rømningsveier Gasslagring, brannfarlig vare Risikoområder ved brann- og redning forøvrig Slokkeutstyr Brannsentral 6.5 Branndokumentasjon Barnehagen er registrert som et særskilt brannobjekt og skal ha tilpasset dokumentasjon. Dokumentasjonskravet er i henhold til Forebyggendeforskriften. Brannprosjektering og branntegninger skal være med som FDV dokumentasjon i branndokumentasjonspermen til bygget. P:\R-prosjekt\R307 Grønnliåsen BHG, Oppegård\Brann\Brannrapport.doc 10 av 11

7 VEDLEGG Brannskisser av plan 1. etasje, 2 etasje, snitt og situasjonsplan. P:\R-prosjekt\R307 Grønnliåsen BHG, Oppegård\Brann\Brannrapport.doc 11 av 11