Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema



Like dokumenter
Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Feilkilder og usikkerhet ved beregning av lekkasjenivå

Feilkilder og usikkerhet ved beregning av lekkasjenivå

Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal

Lekkasjekontroll - Status for GVD og indikatorer for Lier

Presentasjon av resultater fra pågående prosjekt om lekkasjesøking

VANNTAP HALLINGTREFF 2018

LEKKASJELYTTING PLANLEGGING, METODER OG UTSTYR GEIR R. HANSEN

Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll

PLAN FOR LEKKASJEREDUKSJON John Arve Brødreskift

Oppsummering av erfaringer, og hvordan går vi videre? Innledning til debatt.

METODER FOR LEKKASJESØKING

Norsk Vann Årskonferansen 2018 Børge Bjørndahl Fagleder

NOTAT VEDLEGG 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER. Dimensjonerende vannmengder Dato: Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: INNHOLD

Reduksjon av vannlekkasjer i Bærum kommune. v/anders Mangset Vann og avløp Drift og plan

BEREGNING AV VANNTAP/BÆREKRAFTIG LEKKASJENIVÅ - OG HVORDAN MAN KOMMER DIT? Jon Røstum, sjefsstrateg Powel

MAGNE SKARSBAKK. Ing.firma Paul Jørgensen as

Miniseminar Godt vann Drammensregionen 25 november 2015 Optimalt lekkasjenivå

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

Driftsassistansen for Vann og Avløp i Møre og Romsdal. Lekkasjereduksjon på vannledningsnettet Forprosjektrapport

LEKKASJESØKINGSKURS 2.OG 3 NOVEMBER KRISTIANSUND. Sven Arvo Valdor Norconsult AS

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

City Of Oslo Agency for water and wastewater services

FAGDAGER VRÅDAL APRIL 2019

Planlegging av lekkasjereduksjon på det kommunale ledningsnettet (Erfaringer fra Voss kommune og Hordalekk)

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Om lekkasjebekjempelse og status for Hordalekk

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

NOTAT VEDLEGG 7 BASSENGVOLUM HAMMERFEST INNHOLD

Vannforsyning. Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik

Fagrådets driftseminar

Sven Arvo Valdor: Lekkasjesøking VA-dagene 2010 Hamar

Hvordan beholde god vannkvalitet på nettet Sikre produkter mot tilbakeslag av forurenset vann/v trykkløst nett. Mosjøen 13 og 14 febr.

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

DIHVA-prosjekt Hordalekk

Utnyttelse av Data fra fjernavlesbare vannmålere i Drift og Planlegging. Norsk Vann 2017

Jens Gunnar Olsen. Ing. firma Paul Jørgensen as

Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting

Når er sikkerheten god nok?

Reduksjon av trykk reduksjon av lekkasjer

Årsmøte RIN 2018 Lekkasjesøker Arnt Olav Holm

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Ligger på Kongsberg. Ca. 90 ansatte. Ca. 200 mill. i omsetning. Eneste norske produsent av ventiler og rørdeler til VA markedet

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV

Aktiv lekkasjekontroll ved bruk av lydloggere med datainnhenting

Lekkasjekontroll i Bergen kan vi redusere lekkasje til under 10%?

Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.

Kommunedelplan vann. Planperiode

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

DISTRIBUERT DRIFTSKONTROLL FOR VANN OG AVLØP. Ingeniørfirma Paul Jørgensen as Jan Magnar Berg

Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer:

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Drikkevann en livsviktig ressurs. Om vannforsyningen i Trondheim kommune

Når koker vi vannet? Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Ane Hansen Kjenseth Overingeniør drikkevannskvalitet

Transformere målesoner til aktiv trykk kontroll sone, spare vann og brudd reparasjoner

Nasjonale mål - vann og helse av Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Erfaringer fra Hordalekk og Voss Felles prosjekt for lekkasjesøking-og utbedring

Styret har i sak vedtatt styringsparametere for virksomheten.

Fagtreff; Fjernavlesing av vannmålere

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

NOTAT VEDLEGG 6 BASSENGVOLUM FUGLENES / PRÆRIEN INNHOLD. 1 Formålet med dokumentet Grunnlagsdata Befolkningsgrunnlag 3

HOVEDPLAN VANNFORSYNING

OPPRETTET AV. Thomas Riis KONTROLLERT AV. Øystein Rapp

Mandal Kommune. Hovedplan vannforsyning. Rapport

Raufoss Industripark - Kapasitetsberegninger for vannledningsnettet Brannvannsberegninger og forslag til forbedringer av ledningsnettet

Kapasitetsutredning brannvann

Trykkreduksjon på vannledningsnettet Driftsoperatørsamling i Molde/Ålesund 09/

Lekkasjesøker Arnt Olav Holm

SKAUN KOMMUNE VANNBRUKSPLAN 2008 DELRAPPORT: VANNFORSYNING

VANNTILFØRSEL FRA KOMMUNALT VANNVERK

Innholdsfortegnelse. Figurliste

Slik jobber Glitrevannverket/Godt vann Drammensregionen.

Effektiv lekkasjelokalisering med korrelerende lydloggere

Saksframlegg. Hovedplan vann Statusrapport og endringer

Halstein Gård. Simulering av vannforsyningssystemet. Asplan Viak AS

DRIFTSASSISTANSEN I SOGN OG FJORDANE Førde 5. mars 2008 Odd Atle Tveit. Internkontroll og driftsrutiner/ KS i Trondheim kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Bergen kommune, Hordaland. Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap

Arendal kommune Kommunalteknikk HOVEDPLAN FOR VANNFORSYNING ARENDAL VANNVERK

Kontroll av vannlekkasjer i Narvik

ALLE TILTAK Kostnad pr år Generell drift. Generell drift 2, ,5

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett

«Bruk av trykkreduksjonsventilar i vassforsyninga» Revidert utgave 1

DRIFTSOPERATØRSAMLING NOVEMBER I KRISTIANSUND

NOTAT VEDLEGG 9 INNTAKSLEDNING VESTFJELLDAMMEN INNHOLD

GeoVA. Nettanalyser vannforsyning Forsyningssikkerhet og kapasitetstester Mars Rakkestad kommune. Versjon:4 Side 1 av 49

VANN- OG AVLØPSETATEN. Stopp. vannlekkasjene

NORDREISA KOMMUNE HOVEDPLAN VANNFORSYNING

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på skjermbilder pr januar 2019.

1 Orientering Dimensjoneringsgrunnlag Vannforsyningsanlegg Råvannsmengde Størrelse utjevningsbasseng...

Fokus på anboring og stikkledning

Godt Vann Drammensregionen [GVD] Presentasjon av GVD programmets prosjekter, Lekkasjekontroll, Strategi og gjennomføring i 9 kommuner

Vannforsyning Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte Grunnlag for kvalitetssikring

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.

Transkript:

VA-konferansen 2008 Driftsassistansen VA Møre og Romsdal Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema Bakgrunn og motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging Personell Hvordan har det gått? Er vi kommet dit vi skal? Videre utfordringer Lekkasjer positivt for vannkvaliteten?

Bakgrunn og motivasjon Fokus på vannlekkasjer i Norge på 80-tallet Trondheim hadde lekkasje opp mot 50 % Faglig demotiverende å se at mye av vannet gikk tapt Situasjonen vitnet om dårlig kontroll med vannforsyningssystemet Oppryddingsbehov trykksoner Økonomisk lønnsomt å redusere lekkasjer Økte krav til avløpsrensing (lekkasjevannet havner i avløpet) Stigende vannforbruk / begrenset kildekapasitet Forestående utbygging av vannbehandlingsanlegg Redusert behov for oppdimensjonering av vannforsyningssystemet Eutrofieringsproblemer i deler av vannkilden Optimalt lekkasjenivå Årlige kostnader (mill. kr) 16 14 12 10 8 6 4 2 Optimalt lekkasjenivå Lekkasjevannets kostnad Kostnad lekkasjekontroll Total kostnad 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Lekkasjeandel (%)

Systemoppbygging Vannforsyningsnettet delt inn i lekkasjesoner 30 lekkasjesoner Minimum 2 ledningsinnføringer til hver sone Vannmålere på alle ledninger som førte vann inn eller ut av soner Vannmålere Totalt 90 målepunkter som er tilknyttet driftskontrollanlegget Mekaniske målere og elektromagnetiske målere Målere i kum (2/3) og nedgravde målere (1/3) Kontrollmålepunkt for instikksmåler i nærheten nedgravde vannmålere Lekkasjesoner i Trondheim

V sone = VM 1 + VM 2 VM 3 VM 3 VM 2 VM 1 Vannmålere

Mannskap Ressurser i oppbyggingsfase Etter hvert 2 lag a 2 mann (+reserve) Sentrale personer dratt med i prosjektet i tidlig fase Skjermet fra andre oppgaver Utstyr 2 biler med nødvendig utstyr Innleie av personell Anbud på lekkasjelytting i soner i sommerhalvåret

Aktiv lekkasjekontroll Rapport fra sonevannmålere Målt nattforbruk sammenlignes hver morgen med legalt nattforbruk Større avvik medfører sjekk i felt Grovsøk / finsøk i felt Lytting i kummer Sonevis utstenging av deler av lekkasjesone Detaljpåvisning med korrelator Hele nettet inspiseres med lytting i kummer i sommerhalvåret Umiddelbar reparasjon av lekkasjer Sender pålegg om reparasjon av private lekkasjer. Tett oppfølging TRONDHEIM KOMMUNE LEKKASJEOVERVÅKING DØGNRAPPORT DATO: 10.05.2005 LEKKASJESONE VANNMÅLERE FORBRUK DØGN [m 3 ] FORBRUK NATT [l/s] SISTE DØGN SNITT 7 DØGN MÅLT LEGALT GRENSE 1 BYNESET 265 860 11,3 2,5 3,0 < 1.1 Huseby høydebasseng-byneset 265 860 11,3 1.2 Granli pumpestasjon 20 19 0,0 1.3 Klefstadhaugen pumpestasjon 48 39 2,1 1.4 Sagbergkammen høydebasseng 9 10 0,0 1.5 Grostadaunet høydebasseng 1116 1012 9,0 2 TROLLA 158 166 1 0,4 0,6 < 2.0 Trolla pumpestasjon 138 123 0,0 2.1 Brukseier Olsens veg 100 99 0,7 2.2+ Trolla høydebasseng (ut hb) 48 49 0,7 2.2- Trolla høydebasseng (inn hb) 87 75 0,0 2.3 Trollahaugen 58 68 0,1 3 ILA 810 792 8,7 1,7 2,0 < 3.1+ Nidarø (til sone 3) 565 540 6,3 3.1- Nidarø (fra sone 3) 0 0 0,0 3.2+ Oslovegen (til sone 3) 245 252 2,4 3.2- Oslovegen (fra sone 3) 0 0 0,0 17.2+ Østre Ila (til sone 17) 0 0 0,0 17.2- Østre Ila (fra sone 17) 0 0 0,0 4 SVERRESBORG 2962 2980 14,6 0,0 0,0 < 4.1 General Bangs veg 2962 2980 14,6 4.2 Sverresborg pumpestasjon 346 426 0,0 4.3 Schønningsdalen 14 14 0,0 5 HAVSTEIN 1350 1345 9,2 3,1 8,1 < 5.1 General Bangs veg 1350 1345 9,2 5.2 Byåsvegen 615 610 4,9 6 UGLA 1840 1827 14,2 4,7 6,0 < 6.1+ Herlofsenløypa (fra basseng) 132 137 0,6 6.1- Herlofsenløypa (til basseng) 345 221 0,0 6.2 Herlofsenløypa pumpestasjon 139 139 1,6 6.3 Ugla pumpestasjon 1914 1771 12,0 7 HALSET 1274 1295 7,8 5,6 7,0 < 7.1 Bøckmansvegen 1305 1321 7,8 7.2 Olaf Bulls veg 0 0 0,0 10.2 Gammellina 31 25 0,0 8 HEIMDAL NORD 2008 1847 11,8 5,7 8,0 < 8.1 Husebyvegen nord 2008 1847 11,8 8.2 Flatåsen pumpestasjon 120 118 2,5 9 NEDRE FLATÅS 9.1 Kolstad pumpestasjon-høgåsen 1074 5512 0,0 10 NEDRE KOLSTAD 372 1105 9,3 5,9 7,0 < ROMULSLIA, 10.1 Kolstad pumpestasjon 341 1080 9,3 SELSBAKK 10.2 Gammellina 31 25 0,0 11 HEIMDAL SØR 2788 2745 16,4 5,8 9,0 < 11.1 Husebyvegen sør 2823 2765 18,7 11.2+ Heggstadmoen (til sone 11) 32 43 0,0 11.2- Heggstadmoen (fra sone 11) 67 63 2,3

Lekkasjesone Heimdal Vest (Brudd 100mm) 80 70 60 Soneforbruk (l/s) 50 40 30 20 10 0 2005.03.31 00:35 2005.03.31 01:15 2005.03.31 01:55 2005.03.31 02:35 2005.03.31 03:15 2005.03.31 03:55 2005.03.31 04:35 2005.03.31 05:15 2005.03.31 05:55 2005.03.31 06:35 2005.03.31 07:15 2005.03.31 07:55 2005.03.31 08:35 2005.03.31 09:15 2005.03.31 09:55 2005.03.31 10:35 2005.03.31 11:15 2005.03.31 11:55 2005.03.31 12:35 2005.03.31 13:15 2005.03.31 13:55 Tid 2005.03.31 14:35 2005.03.31 15:15 2005.03.31 15:55 2005.03.31 16:35 2005.03.31 17:15 2005.03.31 17:55 2005.03.31 18:35 2005.03.31 19:15 2005.03.31 19:55 2005.03.31 20:35 2005.03.31 21:15 2005.03.31 21:55 2005.03.31 22:35 2005.03.31 23:15 2005.03.31 23:55 Hvordan har det gått? Lett å redusere lekkasjer i begynnelsen Flere større lekkasjer avdekket Gode resultater i forhold til redusert lekkasjeandel Motiverte medarbeidere Vannproduksjonen redusert fra 30 til 20 mill m 3 på 10 år Delvis pga. økt fokus i industrien på at vann koster Hovedsakelig pga. kommunens lekkasjekontroll Beregnet lekkasje redusert fra 50 til under 20 % Basert på målt industriforbruk Basert på antatt husholdningsforbruk 200 l/person/døgn

Aktiv lekkasjekontroll VANNPRODUKSJON PR. ÅR (LEVERT TRONDHEIM) 35 30 25 20 15 10 5 0 År 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 TOT. VOLUM EKSKL. MALVIK (MILL. M3) 2005 Lekkasjetap / målsetting Lekkasjetap (l/s/km) 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Beregnet Mål 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Årstall Innført ny beregningsmetode for lekkasje i 2005

Noen utfordringer Mer komplisert ledningsnett Krever bedre skilting i kummer (har både lekkasjesoner og trykksoner) Flere endeledninger som krever systematisk rengjøring Større krav til kartverk (egne kartbøker over lekkasjesoner) Nye arbeidsmetoder Tilgjengelighet til stikkledningsarkiv Utvidet bruk av driftskontrollsystemet Kontinuitet i bemanning Opparbeidet kunnskap og erfaring Mister de beste til private firma Andre effekter av lekkasjekontroll Bedre informasjon om og kontroll av nettet Inspeksjon av kummer, sjekk av ventiler Økt bruk av ledningskart Avdekket feil i ledningskartverk Økt forståelse for hvordan nettet virker Bedre datagrunnlag for hydraulisk modell High tech. Status/ anerkjennelse både internt og eksternt

Videre arbeid Lekkasjeprosjekt 2007 Beregne lekkasje basert på vannmålere, har nå 30 000 Beregne optimalt lekkasjenivå på nytt Lager system for årlig lekkasjeberegninger Beregne lekkasjetap sonevis Beregner optimalt lekkasjenivå sonevis Vurdere trykkforhold i nettet på nytt Permanent senkning i enkelte soner Nye trykksoner Prøve ut utstyr for å variere sonetrykk som funksjon av vannforbruk Revurdere størrelse på lekkasjesoner Har mange for store soner Total vannmengde inn i systemet 20,7 mill IWA standard for lekkasjeberegning Legalt forbruk 14,3 mill Tap 6,4 mill Legalt forbruk fakturert 13,8 mill Legalt forbruk Ikke fakturert 0,6 mill Tilsynelatende tap 0,08 mill Virkelig tap 6,3 mill Målt forbruk fakturert Ikke målt forbruk fakturert Målt forbruk Ikke fakturert Ikke målt Ikke fakturert Illegalt forbruk Målefeil Lekkasje på overførings- og distribusjonsnett Lekkasje og overløp i bassenger Lekkasje privat nett Fakturert vannmengde 13,8 mill Ikke fakturert vannmengde 6,9 mill

Hva betyr lekkasjer for vannkvaliteten Lekkasjer bidrar til bedre vannkvalitet v/overtrykk i nett Nettet er som regel sterkt overdimensjonert for normalsituasjonen (skal dekke brannvannsbehov, noe som bidrar til lave vannhastigheter og stagnant vann) Lekkasjer bidrar til dårligere vannkvalitet v/undertrykk Undertrykk enkelte steder ved store vannuttak Avstengninger for drift- og vedlikeholdsoppgaver / lekkasjereparasjoner Mindre lekkasjetap flere lekkasjegravinger 100 nye lekkasjegravinger pr. år reduserer lekkasjetap fra ca. 30% til 20% Transport av næringsmiddel

FOKUS PÅ VANNKVALITET??! KILDE / VANNBEHANDLING VANNLEDNINGSNETTET KUNDE

Takk for oppmerksomheten svein.husby@trondheim.kommune.no Tlf. 911 12 260