132 kv Hasle Råde, Halmstad Råde og Råde - Fjærå

132 kv Hasle Råde, Halmstad Råde og Råde - Fjærå Tilleggssøknad/-utredning Svar på krav om tilleggsutredninger fra NVE for ny 132 kv kraftledning Hasle Råde samt endringssøknad for omsøkte nettløsninger mellom Hasle Råde Halmstad - Fjærå

Tilleggssøknad/-utredning : 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 2 av 130

Tilleggssøknad/-utredning : Innhold 1 Sammendrag 8 1.1 Presentasjon av Hafslund Nett 9 1.2 Søknad om konsesjon for bygging og drift 10 1.3 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse 10 1.4 Planbehandling etter plan- og bygningsloven 10 1.5 Anleggets beliggenhet 10 1.6 Andre nødvendige tillatelser 11 1.6.1 Private interesser og grunneiere 11 1.6.2 Andre nødvendige tillatelser 11 1.7 Forholdet til offentlige og private planer 11 1.8 Fremdriftsplan og videre saksbehandling 12 1.9 Miljø-, transport og anleggsplan (MTA) 12 2 Utførte forarbeider 14 2.1 Bakgrunn 14 2.2 Vurderte, men ikke konsesjonssøkte løsninger 14 2.2.1 Jordkabel 14 2.2.2 Alternativ trasé over Sandtangneset 14 2.3 Konsesjonssøkt løsning 132 kv Dobbeltkursledning Råde Fjærå 14 2.4 Konsekvensutredninger 15 3 Beskrivelse av omsøkte løsninger 16 3.1 Begrunnelse 16 3.2 Beskrivelse av Konsesjonssøkte anlegg 16 3.3 Nytt traséalternativ 4D og 1B, Ågårdselva- Huseby 17 3.3.1 Begrunnelse 18 3.3.2 Trasébeskrivelse 19 3.4 Halmstad Råde og Råde Fjærå 21 3.5 Halmstad og Råde transformatorstasjoner 24 3.5.1 Halmstad transformatorstasjon 24 3.5.2 Råde transformatorstasjon 29 3.6 Overordnet Tidsplan for byggeperioden 34 3.7 Økonomi 35 3.7.1 Investeringskostnader 35 3.7.2 Påvirkning på nettariffen 35 3.8 Sikkerhet og beredskap 35 3.8.1 Klassifisering i henhold til beredskapsforskriften og byggteknisk forskrift 35 3.9 Sikkerhet mot flom og skred 37 3.10 Tekniske løsninger 39 3.10.1 Teknisk sammendrag av omsøkte løsninger 39 3.10.2 Kostnadskalkyle 40 3.10.3 Vurdering av løsningene 41 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 3 av 130

Tilleggssøknad/-utredning : 3.10.4 Sammenligning av tekniske løsninger. 43 3.10.5 Konklusjon - teknisk løsning 44 3.11 SystemmessigE vurderinger 45 3.12 Tekniske økonomiske vurderinger 47 3.12.1 Tekniske og økonomiske forutsetninger 47 3.12.2 Detaljerte kostnader ved utvidelse av Råde og Hasle transformatorstasjoner 49 3.12.3 Økonomisk optimalt tverrsnitt 49 3.12.4 Nyttevirkninger i form av avbruddskostnader 54 3.12.5 Nytteverdi av reduserte tap 55 3.12.6 Samfunnsøkonomisk analyse 56 3.12.7 Momenter som ikke gjenspeiles i de samfunnsøkonomiske betraktningene 57 4 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 58 4.1 Nytt traséalternativ 4D og 1B, Ågårdselva- Huseby 58 4.1.1 Arealbruk 58 4.1.2 Bebyggelse og bomiljø 59 4.1.3 Konsekvensutredning 72 4.1.4 Oppsummering konsekvensutredning 82 4.2 Halmstad Råde og Råde Fjærå 83 4.2.1 Arealbruk 83 4.2.2 Bebyggelse og bomiljø 83 4.2.3 Konsekvensutredning 97 4.3 Halmstad transformatorstasjon 100 4.3.1 Arealbruk 100 4.3.2 Konsekvensutredning 100 4.3.3 Oppsummering konsekvensutredning 101 4.4 Råde transformatorstasjon 102 4.4.1 Arealbruk 102 4.4.2 Konsekvensutredning 102 4.4.3 Oppsummering konsekvensutredning 107 4.5 Støykartlegging Halmstad og Råde transformatorstasjoner 108 4.5.1 Støykildebeskrivelse 108 4.5.2 Grenseverdier 108 4.5.3 Beregningsgrunnlag 109 4.5.4 Resultater 109 4.6 kamuflerings tiltak ledning 111 4.6.1 Strekninger som kan være aktuelle for å bruke kamuflering 111 4.7 Annen forurensning 111 4.7.1 Transformatorstasjoner 111 4.7.2 Sanering av dagens anlegg 112 4.8 Infrastruktur og bilanlegg 112 4.8.1 Transport på offentlig veg 112 4.8.2 Andre forhold 112 5 Vurderte men ikke konsesjonssøkte løsninger 113 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 4 av 130

Tilleggssøknad/-utredning : 5.1 Alternative løsninger for parallellføring med 420 kv-ledning Hasle Tveiten 113 5.1.1 Konklusjon 115 5.2 Alternativ 3B (Sandtangneset) 115 5.2.1 Arealbruk 116 5.2.2 Konsekvensutredning 116 5.2.3 Konklusjon 120 5.3 Bruk av jordkabel 120 5.3.1 Tekniske forutsetninger 121 5.3.2 Kostnader 122 5.3.3 Alternativ E6 - Missingmyr 123 5.3.4 Alternativ E6 Ramstadbråten 124 5.3.5 Konklusjon 125 6 Referanser 126 Vedlegg 1 Tiltaksområdet 128 Nytt alternativ 4D og 1B Hasle - Råde 128 Halmstad Råde - Huseby 129 Vedlegg Unndratt offentlighet 130 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 5 av 130

Tilleggssøknad/-utredning Forord Hafslund Nett søkte om konsesjon til å bygge og drifte en ny 132 kv-ledning mellom Hasle og Råde i september 2011. NVE har i brev av 4. desember 2012 stilt krav om tilleggsutredninger og bedt Hafslund Nett vurdere behovet for en tilleggssøknad. Hafslund Nett legger med dette frem en tilleggssøknad på et nytt traséalternativ (4D + 1B), parallelt med, og på sørsiden av Statnetts 420 kv-ledning Hasle Tveiten, mellom Ågårdselva i Sarpsborg kommune og Huseby i Råde kommune. Som følge av økte kostnader tas ledningen Råde Fjærå ut av søknaden på strekningen Huseby - Fjærå. Ledningen Halmstad Råde omsøkes likt som i konsesjonssøknaden i 2011, men med drift som enkeltkurs med 132 kv (Halmstad - Råde) respektive 47 kv (Halmstad Fjærå (frem til Huseby)) på de to ledningssettene. Det søkes også om utvidelse av Halmstad og Råde transformatorstasjoner. Dokumentet svarer videre på NVEs krav om tilleggsutredninger Tilleggssøknaden oversendes NVE som behandler den i henhold til gjeldende lovverk. Det ønskes uttalelse til omleggingene, samt en vurdering i forhold til tidligere konsesjonssøkte løsninger. Uttalelse sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Maj. 0301 OSLO Tlf.: 22 95 95 95. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 6 av 130

Tilleggssøknad/-utredning Tilleggssøknaden er utarbeidet av Hafslund Nett. Spørsmål kan rettes til: Prosjektleder Håvard Bårli, tlf. 928 41 159, e-post havard.barli@hafslund.no. Utredningene og informasjon om prosjektet for øvrig finnes på Internettadressen: http://www.nve.no/no/konsesjoner/konsesjonssaker/nett/?soknad=1849&type=51 Oslo 07.08.2014 Per Edvard Lund Direktør Netteier Hafslund Nett AS 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 7 av 130

1 Sammendrag Den 29.september 2011 sendte Hafslund Nett søknad til NVE om anleggskonsesjon med konsekvensutredning for å bygge ny 132 kv kraftledning mellom Hasle transformatorstasjon (Statnett) og Råde transformatorstasjon (Hafslund Nett). Det ble samtidig søkt om oppgradering av Råde transformatorstasjon og 52 kv kraftledningene Halmstad Råde og Råde Fjærå fra enkeltkurs til 132 kv dobbeltkurs. På bakgrunn av innkomne innspill etter offentlig høring av søknaden, samt møte mellom NVE, Statnett og Hafslund Nett den 10.oktober 2012, har NVE i brev av 4. desember 2012 stilt krav om følgende tilleggsutredninger: Alternative luftledningstraséer for delstrekning Hasle transformatorstasjon Missingmyr, og for strekningen Hasle transformatorstasjon - Råde transformatorstasjon (jfr. kap. 3.3 og 5.1) Traséjustering over Sandtangneset for å redusere virkninger for bebyggelsen på neset. (jfr. kap. 5.2) Jordkabel som alternativ til luftledning på strekningen mellom Ramstadbråten og Missingmyr/Missingen. (jfr. kap 5.3). Tekniske og økonomiske vurderinger (jfr. kap.3.12) Kamuflering (jfr. kap. 4.6) Systemmessige vurderinger (jfr. kap. 3.11) NVE har også bedt Hafslund Nett om å vurdere om det er behov for en tilleggssøknad. I 2013 ble det klart at det foreløpig ikke var aktuelt for Statnett å bygge den planlagte likestrømforbindelsen «Sydvestlinken» mellom Norge og Sverige. Dette har åpnet for muligheten til å benytte traséen som var tiltenkt «Sydvestlinken» på strekningen Hasle Råde. Miljømessige, tekniske og økonomiske utredninger er gjennomført, og Hafslund Nett velger på den bakgrunn å søke om: For ledningen Hasle - Råde søkes det om nytt traséalternativ for luftledning (alternativ 4D + 1B), parallelt med, og på sørsiden av Statnetts 420 kv-ledning Hasle Tveiten, mellom Ågårdselva i Sarpsborg kommune og Huseby i Råde kommune.

I tillegg omfatter søknaden endringer i forhold til tidligere omsøkte løsninger: Ledningen Halmstad - Råde omsøkes i denne tilleggssøknaden som i konsesjonssøknaden fra 2011, men i stedet for parallellkoblet dobbeltkurs, vil ledningen bli driftet som to enkeltkurser med 132 kv på kursen mellom Halmstad - Råde og 47 kv på kursen mellom Halmstad og Fjærå (frem til Huseby, jfr kapittel 3.4). Som følge av økte kostnader knyttet til bygging av Halmstad Råde Fjærå, tas ledningen Råde - Fjærå ut av søknaden på strekningen mellom Huseby og Fjærå. Dette med bakgrunn i at Hafslund Nett ønsker å prioritere 132 kv mot Halmstad, da kapasiteten nordover mot Mosseområdet er viktigere enn økt reserve mot Fjærå (jfr kapittel 3.4). I teknisk løsning som presenteres i denne tilleggssøknaden omsøkes drift med 132 kv på ledningene Hasle - Råde og Råde - Halmstad med nedtransformering til 47 kv i Halmstad. Fjærå kobles mot Halmstad på 47 kv. Råde transformatorstasjon kan da bygges og drives med 132 kv koblingsanlegg og nedtransformering til 22 kv (jfr kapittel 3.5). Ved fremtidig oppgradering til 132 kv i Fjærå vil Fjærå forsynes fra nye Råde. Både stasjonen og mastene forberedes derfor for dette. For ledningen Hasle Råde søkes det om en ny løsning for å passere mellom Statnett sin 420 kv ledning Hasle Tveiten og en hytte på Sandtangneset. Det er også vurdert to alternative løsninger for å passere en låve ved Løkka (jfr kapittel 4.1.2) I konsesjonssøknaden fra 2011 (1) ble tre alternativer omsøkt, der alternativ 1 og 2 var prioritert foran alternativ 3. Tilleggssøknaden innebærer en endring av prioriteringen av alternativer. På strekningen Ramstadbråten Huseby har nytt alternativ 4D+1B prioritet foran alternativ 1 og 2. Tidligere omsøkt alternativ 3 frafalles på denne strekningen. 1.1 PRESENTASJON AV HAFSLUND NETT Hafslund Nett er Norges største nettselskap og det femte største i Norden, med om lag 670 000 kunder i Oslo, Akershus og Østfold. Hafslund Nett eier og drifter distribusjonsnettet i Oslo samt i størstedelen av Akershus (19 kommuner) og Østfold (14 kommuner). Hafslund Nett eier og drifter regionalnettet i Akershus, Oslo og Østfold. Prosjektleder i Hafslund Nett er: Håvard Bårli Telefon: 928 41 159 E-post havard.barli@hafslund.no Organisasjonsnummer Hafslund Nett AS: 980 489 698 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 9 av 130

1.2 SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING OG DRIFT Hafslund Nett søker i henhold til energiloven av 29.06.1990, 3-1 (2) om konsesjon for bygging og drift av: Ny 132 kv enkeltkurs kraftledning mellom Hasle Råde etter traséalternativene 4D og 1B mellom Ågårdselva og Huseby. Ny dobbeltkurs 132 kv kraftledning mellom Halmstad Råde Kurs 1: Halmstad Råde Kurs 2: Halmstad Fjærå (frem til Huseby). Mellom Råde/Løken - Huseby fremføres ledningskursen på samme masterekke som Hasle Råde hvor den så kobles mot eksisterende ledning videre mot Fjærå Utvidelse av transformatorstasjonene Halmstad og Råde. 1.3 EKSPROPRIASJONSTILLATELSE OG FORHÅNDSTILTREDELSE Hafslund Nett tar sikte på å oppnå minnelige avtaler med de berørte grunneierne. For det tilfelle at slike avtaler ikke fører fram, søkes det i medhold av oreigningsloven av 23.10.1959, 2 punkt 19 (3), om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter samt forhåndstiltredelse. Dette for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport. Nødvendig grunn- og rettighetserverv omfatter kraftledningstrasé og stasjonsområder inkl. adkomstveier og transportveier. Følgende arealer omsøkes ervervet til eiendom: - Areal til utvidelse av transformatorstasjonene Råde og Halmstad - Arealer til nye adkomstveier fra offentlig vei Før øvrige anlegg omsøkes bruksrett. Samtidig ber Hafslund Nett om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt. 1.4 PLANBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft 01.07.2009. Det fremgår av lovens 1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun plan- og bygningslovens kapitler om kartfesting av anlegg (kap. 2) og konsekvensutredninger (kap. 14) gjelder for denne typen anlegg. Dette innebærer at det ikke kreves reguleringsplan for det omsøkte anlegget, heller ikke dispensasjon fra gjeldende kommunale planbestemmelser. Tiltaket kan også gjennomføres uavhengig av eventuelle regionale planbestemmelser. 1.5 ANLEGGETS BELIGGENHET Tiltakene berører Rygge, Råde og Sarpsborg kommuner i Østfold fylke (Vedlegg 1 Tiltaksområdet). 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 10 av 130

Figur 1-1. Tiltakene i Østfold fylke. 1.6 ANDRE NØDVENDIGE TILLATELSER 1.6.1 Private interesser og grunneiere Konsesjonssøker vil ta initiativ for å oppnå minnelige avtaler med alle berørte parter. Tilleggssøknaden sendes til Rygge, Råde og Sarpsborg kommuner. Alle kjente berørte grunneiere/rettighetshavere og berørte interesser i området vil bli tilskrevet direkte med orientering om tilleggssøknaden. 1.6.2 Andre nødvendige tillatelser Her gjelder de samme forhold som nevnt i konsesjonssøknaden av september 2011 kapittel 1.4. Dispensasjon etter kulturminneloven. Halmstad transformatorstasjon - utvidelse mot eiendomsgrensens østre hjørne innebærer at nye anleggsdeler berører sikringssonen rundt et automatisk fredet kulturminne. Det vil bli søkt om dispensasjon til Riksantikvaren hvis det fremkommer krav om dette i høringsrunden. Tillatelse til kryssing av offentlige veier. Kraftledningen krysser E6 og flere fylkesveier. 1.7 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER Forhold til offentlige planer er beskrevet i konsesjonssøknaden av september 2011 (1) og i notat arealbruk fra 2011 (4). Forhold til offentlige planer for tilleggssøkte ledningsalternativer samt 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 11 av 130

utvidelse av transformatorstasjoner er beskrevet under Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn (jfr. kap. 4) Det er ikke kjente konflikter med private planer. 1.8 FREMDRIFTSPLAN OG VIDERE SAKSBEHANDLING Behandlende myndighet etter energiloven er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE vil foreta en høring av konsesjonssøknaden og deretter ta stilling til om søknad om konsesjon skal innvilges eller bli avslått. NVE kan også avgjøre om det eventuelt skal knyttes vilkår til gjennomføringen av prosjektet. Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak. Klagen stiles til NVE som avgjør om det er grunnlag for å videresende denne for behandling i Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse fra OED er endelig. En mulig framdriftsplan for konsesjonsbehandling og gjennomføring av prosjektet er vist i tabellen under. Tabell 1-1:Mulig framdriftsplan for konsesjonsbehandling og bygging av kraftledningene Hasle - Råde, Halmstad - Fjærå(til Huseby), Råde transformatorstasjon og utvidelser i Halmstad transformatorstasjon 2014 2015 2016 2017 2018 Høring av søknad Konsesjonsbehandling i NVE Prosjektering og innhenting av anbud Bygging av nye anlegg og demontering av eksisterende anlegg Etter at det foreligger en rettskraftig konsesjon (en tillatelse til bygging som ikke lenger kan påklages til noen instans) vil Hafslund Nett AS sette i gang med forberedelse til bygging ved å utarbeide detaljerte planer, innhente anbud og finne entreprenører som skal gjennomføre arbeidet. Byggeperioden for de nye anleggene er antatt å vare ca. 2 år. 1.9 MILJØ-, TRANSPORT OG ANLEGGSPLAN (MTA) Hafslund Nett vil før anleggsstart utarbeide en miljø-, transport og anleggsplan (MTA) som skisserer opp hvilke tiltak som må gjøres for å unngå unødige terrengskader og andre miljøulemper som følge av anlegget. Planen vil være et bindende dokument for utførende entreprenører. En MTA vil bli utarbeidet basert på vilkår fastsatt fra konsesjonsmyndighet NVE samt Hafslund Netts egne miljøkrav. Planen blir normalt utarbeidet i samråd med berørte interesser og skal 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 12 av 130

forelegges NVE for godkjenning før oppstart av anleggsarbeider. Sentrale element i en MTA vil typisk være; o o o Oversikt over miljøsensitive områder hvor anleggsvirksomhet må ta hensyn. Oversikt over eksisterende veier tenkt brukt under bygging av anlegget, og eventuelle tiltak knyttet til disse. Beskrivelse av hvordan planene skal følges opp og eventuelle avvik håndteres. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 13 av 130

2 Utførte forarbeider 2.1 BAKGRUNN I dagens Østfoldnett er det liten kraftreserve, og begrenset mulighet for reserveforsyning ved feil i regionalnettet. Hafslund Nett ønsker å løse situasjonen ved å etablere en 132 kv ringforbindelse mellom nettet under Hasle (Sarpsborg kommune) og nettet under Tegneby (Vestby/Moss kommuner). Hafslund Nett sendte derfor den 29.september 2011 søknad til NVE om anleggskonsesjon med konsekvensutredning for å bygge ny 132 kv kraftledning mellom Hasle transformatorstasjon (Statnett) og Råde transformatorstasjon (Hafslund Nett). Det ble samtidig søkt om oppgradering av Råde transformatorstasjon og 52 kv kraftledningene Halmstad Råde og Råde Fjærå fra enkeltkurs til 132 kv dobbeltkurs. På bakgrunn av innkomne innspill etter offentlig høring av søknaden, samt møte mellom NVE, Statnett og Hafslund Nett den 10.oktober 2012, har NVE i brev av 4. desember 2012 stilt krav om tilleggsutredninger, og bedt Hafslund Nett om å vurdere om det er behov for en tilleggssøknad. 2.2 VURDERTE, MEN IKKE KONSESJONSSØKTE LØSNINGER I brevet av 4. desember 2012 stilte NVE krav om utredning av et alternativ med jordkabel isteden for luftledning på strekningen mellom Ramstadbråten og Missingmyr/Missingen, og alternativ trasé over Sandtangneset. 2.2.1 Jordkabel Ut i fra en miljømessig, teknisk og økonomisk vurdering har Hafslund Nett ikke funnet det samfunnsmessig rasjonelt å omsøke løsninger hvor deler av 132 kv-forbindelsen legges som kabel. Bakgrunnen for dette er redegjort for i kapittel 5.3. 2.2.2 Alternativ trasé over Sandtangneset Det er ikke funnet en alternativ trasé forbi Sandtangneset som samlet sett vurderes som bedre enn konsesjonssøkt løsning parallelt med eksisterende 420 kv-ledning Hasle Tveiten. Bakgrunnen for dette er redegjort for i kapittel 5.2. 2.3 KONSESJONSSØKT LØSNING 132 KV DOBBELTKURSLEDNING RÅDE FJÆRÅ Konsesjonssøknaden fra 2011 beskriver en teknisk løsning der ledningene Halmstad - Råde og Råde - Fjærå bygges som 132 kv dobbelkurs, men som inntil videre drives på 47 kv. Som følge av økte kostnader knyttet til bygging av Halmstad Råde Fjærå, tas ledningen Råde - Fjærå ut av 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 14 av 130

søknaden på strekningen mellom Huseby og Fjærå. Omsøkte tiltak i Fjærå transformatorstasjon frafalles også som en konsekvens av dette. Ut i fra en kost/nyttevurdering ønsker Hafslund Nett å prioritere 132 kv mot Halmstad, da kapasiteten nordover mot Mosseområdet er viktigere enn økt reserve mot Fjærå. Fremtidig utbygging av 132 kv-ledning mot Fjærå med tilhørende oppgradering av stasjonen kan ses i sammenheng med videre forlengelse av 132 kv-ledning mot koblingsanlegget «Skytterhuset» og transformatorstasjonene i Fredrikstad. 2.4 KONSEKVENSUTREDNINGER Med utgangspunkt i konsekvensutredningene fra 2011, som det vises til, er det gjennomført tilleggsutredninger (jfr. kap. 4 og 5), som omfatter både omsøkte og vurderte løsninger. Innspill fra fagutredningene har blant annet. bidratt til endelig valg av løsning. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 15 av 130

3 Beskrivelse av omsøkte løsninger 3.1 BEGRUNNELSE Begrunnelsen for tiltaket er beskrevet i konsesjonssøknaden fra september 2011. I kapittel 3.3, 3.4, og 3.5 gis det en begrunnelse for tillegg og endringer som det søkes om. 3.2 BESKRIVELSE AV KONSESJONSSØKTE ANLEGG De omsøkte anleggene ligger i Sarpsborg, Råde og Rygge kommune i Østfold fylke. Nedenfor gis en beskrivelse av anleggene. Tillegg til og endringer av konsesjonssøkt løsning fra 2011 er beskrevet i kapittel 3.3, 3.4 og 3.5. Hasle - Råde En 23 km lang kraftledning med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt Al 59 865 mellom Hasle transformatorstasjon i Sarpsborg kommune og Råde transformatorstasjon i Råde kommune. Ledningen bygges med følgende spesifikasjoner: o o o Hasle Skjøren: 3,1 km med stål gittermast med vertikaloppheng for fellesføring på samme masterekke som eksisterende 132 kv- dobbeltkursledning Vamma - Hasle Raa med tverrsnitt 2 x FeAl nr. 253 (gittermast). Master og fundamenter må oppgraderes for å kunne bære tre ledningskurser. Skjøren Huseby: 18,1 km med stål portalmaster med planoppheng. Enkelte innskutte rørmaster i stål, alternativt gittermast med vertikal-/trekantoppheng for smalere lineføring der hvor dette er påkrevet. Huseby Råde: 1,8 km med rørmast i stål alternativt gittermast og vertikaloppheng. Ved Huseby krysser ledningen i planoppheng under Statnett sin 420 kv-ledning Hasle Tveiten. Det benyttes dobbeltkursmaster for fellesføring av ledningen Halmstad Fjærå (se beskrivelse under «Halmstad Fjærå» nedenfor). Halmstad Råde / Halmstad - Fjærå (til Huseby) En 5,1 km lang dobbeltkurs kraftledning med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt Al 59 454 pr kurs fra Halmstad transformatorstasjon (Rygge kommune) mot transformatorstasjonene Råde (Råde kommune) og Fjærå (Fredrikstad kommune). Ledningen bygges med følgende spesifikasjoner: 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 16 av 130

o o o Fellesføring: Fra Halmstad og frem til Løken. Trasélengde 4,9 km med konet rørmast med vertikaloppheng i kompositt/stål, alternativt gittermast. Halmstad - Råde: Fra Løken videreføres ledningskursen Halmstad Råde inn til Råde transformatorstasjon. Trasélengde 0,4 km med enkeltkurs konet rørmast i kompositt/stål, alternativt gittermast. Trekantoppheng. Halmstad Fjærå: Fra Løken videreføres ledningskursen Halmstad - Fjærå på samme masterekke som Hasle Råde frem til Huseby. Trasélengde 1,4 km med rørmast i stål alternativt gittermast og vertikaloppheng. Ved Huseby krysser ledningskursene under 420 kv-ledningen i planoppheng før de splittes og Halmstad Fjærå kobles mot eksisterende Fjærå-ledning. Råde Fjærå (fremtidig) Ved fremtidig oppgradering av nettet mot Fjærå til 132 kv skal Fjærå igjen forsynes fra Råde. Ledningskursen fra Råde transformatorstasjon og frem til Løken (0,4 km) strekkes derfor samtidig som de øvrige arbeidene slik at man unngår fremtidig linetrekking over jernbanen og ytterligere ferdsel på dyrket mark. Kursen fremføres på samme masterekke som Hasle Råde. I Halmstad transformatorstasjon i Rygge kommune: o o o o o Et utendørs 132 kv koblingsanlegg med ett bryterfelt En transformator med ytelse 160 MVA og omsetning 132/47 kv Utvidelse av 47 kv koblingsanlegget med ett bryterfelt Nødvendige høyspennings apparatanlegg Tilhørende hjelpe- og kontrollanlegg I Råde transformatorstasjon i Råde kommune: o o o o o Et innendørs 132 kv koblingsanlegg med 7 felt Et innendørs 22 kv koblingsanlegg med 16 felt To transformatorer med ytelse 40 MVA og omsetning 132/22 kv Nødvendige høyspennings apparatanlegg Tilhørende hjelpe- og kontrollanlegg Eksisterende anlegg i Råde transformatorstasjon vil bli sanert i forbindelse med byggingen av det nye anlegget. Hafslund Nett eier alle anleggene som inngår i konsesjonssøknaden. I Hasle transformatorstasjon er det grensesnitt mot Statnett i 132 kv ledningsfelt. Enlinjeskjema for de omsøkte anleggene vedlegges separat og unntatt offentlighet. 3.3 NYTT TRASÉALTERNATIV 4D OG 1B, ÅGÅRDSELVA- HUSEBY I konsesjonssøknaden fra 2011 (1) ble tre alternativer omsøkt, der alternativ 1 og 2 var prioritert foran alternativ 3. Tilleggssøknaden innebærer en endring av prioriteringen av alternativer. På strekningen Ramstadbråten Huseby har nytt alternativ 4D+1B prioritet foran alternativ 1 og 2. Tidligere omsøkt alternativ 3 frafalles på hele strekningen. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 17 av 130

3.3.1 Begrunnelse I brev fra NVE datert 4.12.2012 ble det ble stilt krav om å utrede alternative luftledningstraséer for parallellføring med eksisterende 420 kv-ledning Hasle - Tveiten, med og uten SydVestlinken. Den 29. april 2013 sendte Statnett ut en pressemelding om at de stoppet arbeidet med SydVestlinken. Det medførte at kravet om å vurdere løsninger med SydVestlinken falt bort. Samtidig ble det mulig å benytte traséene som Statnett hadde planlagt for SydVestlinken for en ny 132 kv-ledning mellom Hasle og Råde. Hafslund Nett har utredet muligheten for å parallellføre 132 kv-ledningen nord eller syd for eksisterende 420 kv-ledning på strekningen fra Grønli (Sarpsborg kommune) til Huseby (Råde kommune). En løsning nord for 420 kv-ledningen konsesjonssøkes ikke, noe som er nærmere begrunnet i kapittel 5.1. I konsesjonssøknaden av 2011 ble det søkt om en løsning der 132 kv-ledningen parallellføres syd for 420 kv-ledningen på strekningen Hasle Ramstadbråten (alternativ 1). Denne løsningen beholdes og omtales ikke nærmere her. Det ble videre utredet tre alternativer (1, 2 og 3) på strekningen Ramstadbråten Missingen, der alternativ 1 og 2 var prioriterte. Fra Missingen til Huseby ble det utredet et alternativ (1) der ledningen parallellføres nord for eksisterende 420-kV ledning på strekningen Missingen Huseby. Figur 3-1 viser tidligere konsesjonssøkt løsning samt SydVestlinken. Det søkes nå om konsesjon for å gå parallelt og syd for eksisterende 420 kv-ledning på strekningen mellom Ågårdselva og Huseby (se Figur 3-2). Miljøvurderingene i kapittel 4.1 viser at dette er den mest gunstige løsningen. I forhold til omsøkt løsning i 2011 på strekningen Huseby - Råde vil det være en endring av mastetype, grunnet endring fra dobbeltkurs til enkeltkurs for ledningen Råde Fjærå, jfr. kapittel 3.4. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 18 av 130

Huseby Missingen Ågårdselva Ramstadbråten Grønli Figur 3-1. Kart som viser konsesjonssøkt løsning i 2011 samt SydVestlinken. Figur 3-2. Nytt alternativ 4D og 1B samt konsesjonssøkte løsninger i 2011. 3.3.2 Trasébeskrivelse De tilleggsutredede alternativene 4D og 1B parallellføres syd for eksisterende 420 kv-ledning på hele strekningen mellom Ågårdselva og Huseby. Avstand mellom ytterfaser 420 kv 132 kv vil være ca 15 meter. Alternativ 4D begynner øst for Ågårdselva og fortsetter parallelt med og syd for 420 kv-ledningen over Isebakktjern, Åkebergmosen og syd for industriområdet ved Åkerbergrød. Videre krysser 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 19 av 130

alternativet fylkesvei 118 og europavei E6. Øst og vest for E6 er det noen boliger nært traséen. Dette behandles nærmere i kapittel 4.1.2. Ved Missingen går alternativ 4D over til alternativ 1B. På strekningen Missingen Huseby går konsesjonssøkt alternativ 1 nord for og parallelt med 420 kv-ledningen. Forskjellen mellom alternativ 1 og 1B på denne strekningen er at alternativ 1B er planlagt syd for Statnetts ledning. Alternativ 1B passerer over en låve ved Løkka. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 4.1.2. Vedrørende mastetype er det ikke noen endring i forhold til konsesjonssøkt løsning i 2011. Det søkes om 132 kv portalmast med planoppheng der ledningen parallellføres med 420 kv-ledningen (se Figur 3-3). Ved Huseby dreier ledningen mot nord og vil henge på samme masterekke som omsøkt enkeltkursledning Halmstad Fjærå. I 2011 ble det konsesjonssøkt å benytte trippelkursmast på strekningen Huseby Råde for å forsyne Fjærå via ny dobbeltkurs fra Råde. Det søkes nå om dobbeltkursmast på strekningen. Dette er nærmere omtalt i kapittel 3.4. Ved Huseby krysser ledningene under 420 kv-ledningen. Mastetype er vist i Figur 3-4. Figur 3-3. 132 kv ledningen er planlagt som gittermaster med planoppheng ved parallellføring med 420 kv ledningen. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 20 av 130

Figur 3-4. Mastetype der ledningene Hasle - Råde og Halmstad - Fjærå krysser under 420 kv ledningen ved Huseby. Kostnadskalkyle for de omsøkte anleggene vedlegges separat og unntatt offentlighet. 3.4 HALMSTAD RÅDE OG RÅDE FJÆRÅ Konsesjonssøknaden fra 2011 beskriver en teknisk løsning der ledningene Halmstad - Råde og Råde - Fjærå bygges som 132 kv dobbelkurs men som inntil videre drives på 47 kv (Figur 3-5). Ledningen Hasle Råde er omsøkt som 132 kv enkeltkurs med drift på 132 kv. Transformering mellom 132 kv og 47 kv var lagt til Råde transformatorstasjon. I denne tilleggssøknaden er transformering mellom 132 kv og 47 kv flyttet til Halmstad. Nærmere begrunnelse for dette valget er beskrevet under kapittel 3.5. Som følge av økte kostnader knyttet til bygging av de tidligere omsøkte 132 kv-ledningene Hasle - Råde og Halmstad Råde Fjærå, tas ledningen Råde - Fjærå ut av søknaden på strekningen mellom Huseby og Fjærå. Ny 132 kv ledning mot Fjærå vil kun gi en kapasitetsgevinst på ca. 10 MW i forhold til dagens ledning. Ut i fra en kost/nyttevurdering prioriterer derfor Hafslund Nett økt kapasitet nordover mot Mosseområdet foran økt reserve mot Fjærå. Fremtidig utbygging av 132 kv mot Fjærå kan ses i sammenheng med videre utvidelse av 132 kv-nettet mot koblingsanlegget Skytterhuset og videre mot Fredrikstad. Ny dobbeltkurs kraftledning mellom Halmstad - Råde omsøkes i denne tilleggssøknaden med maste- og linetype som i konsesjonssøknaden fra 2011. Ledningen vil derimot driftes med en kurs på 132 kv mellom Halmstad - Råde og en kurs på 47 kv som kobles mot Fjærå i punktet Løken. Fjærå vil så forsynes fra Halmstad inn til fremtidig oppgradering til 132 kv i Fjærå. Da vil ledningen 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 21 av 130

igjen bli tilkoblet i Råde. Ledningssettene mellom Råde Halmstad kobles så i parallell mellom Løken Halmstad og driftes som enkeltkurs. Ledningen mellom Råde og Fjærå ble i 2011 omsøkt som 132 kv dobbelkurs med linetverrsnitt Al 454. Den omsøkes nå som en 132 kv enkeltkurs med linetverrsnitt Al 865 og i denne omgang bare frem til punktet Huseby. Strekningen Løken - Huseby tilkobles mot ny kurs fra Halmstad. Løsningen innebærer at ledningene Hasle Råde og Råde Fjærå bygges på felles masterekke på strekningen Huseby Råde og at eksisterende 47 kv-ledning på strekningen Råde Huseby rives (se Figur 3-6). Oppgradering av ledningen mellom Huseby og Fjærå utsettes og planlegges utført samtidig med ombygging til 132 kv i Fjærå. I punktet Løken kobles da Råde Løken til og ledningen fra Halmstad frakobles fra og parallelkobles med ledningen Halmstad - Råde. Vedlagte enlinjeskjemaer viser de prinsipielle forskjellene på omsøkt løsning i 2011 og omsøkt løsning i denne tilleggssøknaden. Enlinjeskjema vedlegges separat og unntatt offentlighet. Figur 3-5. Kart som viser konsesjonssøkt løsning i 2011 samt SydVestlinken. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 22 av 130

Løken Huseby Figur 3-6. Endring av mastetyper på strekningen Huseby - Råde. Kilde Norgeskart - Kartverket (5) 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 23 av 130

Figur 3-7. Mastetype for strekningen Halmstad Råde samt for Råde Huseby der ledningene Hasle - Råde og Halmstad -Fjærå går på felles masterekke. Kostnadskalkyle for de omsøkte anleggene vedlegges separat og unntatt offentlighet. 3.5 HALMSTAD OG RÅDE TRANSFORMATORSTASJONER Konsesjonssøknaden fra 2011 beskriver en teknisk løsning der Råde transformatorstasjon bygges med både 132 kv og 47 kv koblingsanlegg og tilhørende 160 MVA transformering mellom de to spenningsnivåene. På et senere tidspunkt, om 10 til 20 år måtte stasjonen igjen bli ombygd i forbindelse med overgang fra 47 kv til 132 kv på ledningene mot Fjærå og Halmstad. Beredskapsforskriften med ikrafttredelse 01-01-2013 stiller krav om doble samleskinner for transformatorstasjoner som Råde. Sammen med to spenningsnivåer ville dette utløst et vesentlig behov for tilleggsarealer i stasjonen. I Råde transformatorstasjon er det begrenset med plass og relativt kostbart med "midlertidige anlegg" siden stasjonen delvis er sprengt ut i fjell. Nye anlegg i Råde bør også forsøkes lagt i utmark (fjell) for å redusere bruken av dyrket mark men samtidig unngå berøring med registrerte kulturminner. I teknisk løsning som presenteres i denne tilleggssøknaden omsøkes drift med 132 kv på ledningene Hasle - Råde og Råde - Halmstad med nedtransformering til 47 kv i Halmstad. Fjærå kobles mot Halmstad på 47 kv. Råde transformatorstasjon kan da bygges og drives med 132 kv koblingsanlegg. Man unngår nedtransformering til 47 kv og tilhørende koblingsanlegg. Stasjonen vil bli vesentlig enklere og behovet for en ombygging om 10 til 20 år faller bort. For å spare ytterligere på arealbehovet i Råde omsøkes det innendørsanlegg i to etasjer med 22 kv koblingsanlegg i første etasje og et 132 kv gassisolert innendørs koblingsanlegg i andre etasje. Til sammen vil disse tiltakene redusere behovet for tilleggsarealer til et minimum. Utvidelsen innebærer at det må erverves ytterligere areal. Den foreslåtte løsningen med 132 kv på ledningen utløser imidlertid behov for nedtransformering i Halmstad. Der må det etableres oppstillingsplass for transformator og et 132 kv bryterfelt mellom innkommende linje og trafo. I Halmstad er det plass til nødvendige arealutvidelser uten bruk av dyrket mark. Det må imidlertid det tas hensyn til registrerte kulturminner og til senere oppgradering til 132 kv i stasjonen. 3.5.1 Halmstad transformatorstasjon 3.5.1.1 Teknisk løsning Halmstad transformatorstasjon utvides med en 160 MVA 132/47 kv transformator og et 132 kv bryterfelt. Bryterfeltet bygges som et utendørs luftisolert anlegg med DCB bryter for å spare plass. Transformator og 132 kv bryterfelt plasseres i stasjonens østre hjørne i forlengelsen av eksisterende transformatorsjakter. Transformatoren skallsikres med betongvegger og bjelkestengsel. Innkommende linje fra Råde strekkes inn på endemast som plasseres over transformatorsjakta. Det bygges et nytt koblingsfelt for tilknytning av transformator mot 47 kv samleskinne. Rådefeltet på 47 kv benyttes til ledning mot Fjærå. Plasseringen av de nye anleggsdelene er vurdert med hensyn på senere ombygging av stasjonen til 132 kv og unngå at anlegget kommer i direkte konflikt med et automatisk fredet kulturminne. Den omsøkte løsningen vil kunne fungere som forsyning under ombyggingen av stasjonen og 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 24 av 130

legger til rette for bygging av ny stasjon der dagens anlegg ligger. Nye anleggsdeler er plassert utenfor det området på kartet som markerer registrerte kulturminner men berører sikringssonen. Representanter fra Riksantikvaren, Kulturhistorisk museum og fylkeskonservator har vært på befaring i området sammen med Hafslund Nett. Det vil bli sendt dispensasjonssøknad til Riksantikvaren om tillatelse til gjennomføringen hvis det stilles krav om dette i høringsprosessen. Det tas høyde for å anlegge en vei langsetter gjerdet mot jernbanesporet for trekkvogn ved frakt av 160 MVA transformator, samt et skinnearrangement for å flytte transformatoren inn i trafosjakta. Veien kan senere benyttes som parkeringsplass for stasjonsbetjeningen. Det må erverves ca. 1000 m 2 med grunn til veier. Tomtestørrelsen øker da fra 1250 m 2 til 2250 m 2. Figur 3-8: Halmstad transformatorstasjon. Nye anleggsdeler. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 25 av 130

Oppstillingsplass for transformator og 132 kv koblingsanlegg Figur 3-9: Halmstad transformatorstasjon. Plassering av nye anleggsdeler. Foto Norconsult AS. Ny vei for transport av transformator Ny transformator og nytt koblingsanlegg Arealutvidelse for ny vei Figur 3-10. Layout Halmstad transformatorstasjon. Grønt område viser fredet kulturminne med sikringssone (gul kant). Illustrasjon Norconsult AS. Kilde Norgeskart - Kartverket (5) 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 26 av 130

Figur 3-11. Bildet viser hvordan Halmstad transformatorstasjon vil se ut etter utbygging. Foto og visualisering Norconsult AS. 3.5.1.2 Anleggsgjennomføring - Halmstad transformatorstasjon Stasjonen kan være i full drift og forsynes fra Rygge i byggeperioden. Samleskinnen på 47 kv kan midlertidig deles slik at arbeid kan utføres på spenningsløse anleggsdeler. Gjerde flyttes først for å sikre anlegget. Transportvei for frakt av ny transformator anlegges. (Behov for transportvei avklares med transportselskap) Ny tomt graves ut og jordingselektrode etableres. Det må påregnes masseutskifting for å få en stabil grunn under anlegget. Transformatorsjakt, fundamenter og innstrekkstativ bygges. Koblingsanlegg og transformator installeres. Ledninger fra Råde og mot Halmstad strekkes inn og anlegget kan idriftsettes med forsyning fra Råde. Anleggsperioden i Halmstad er stipulert til 8 mnd. Tabell 3-1: Tidsplan for ombygging av Halmstad transformatorstasjon. 0-4 mnd 4-8 mnd Omlegging av 22 kv kabler 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 27 av 130

Grunnarbeid Bygningsarbeider Montasje Utsjekk og idriftsettelse 3.5.1.3 Kostnadskalkyle Kostnadene for ombygging av Halmstad transformatorstasjon er kalkulert til 28 mill. kroner. Detaljert kostnadskalkyle for Halmstad transformatorstasjon vedlegges separat og unntatt offentlighet. 3.5.1.4 Vurdering av alternative løsninger i Halmstad Av tegningene kan vi se at transformatorsjakten og 132 kv bryterfeltet kommer i berøring med sikringssonen rundt registrerte kulturminner. Det er av den grunn sett på alternative plasseringer av de nye anleggsdelene. Teknisk sett er det mange mulige alternativ, men andre plasseringer enn den foreslåtte vil komme i veien den dagen man skal bygge en ny stasjon med 132 kv koblingsanlegg. Mulige løsninger i Halmstad er vist på tegninger nedenfor. Nye anleggsdeler plasseres nord-vest for dagens anlegg og med 132 kv kabel rundt eller linje over stasjonen. Investeringskostnadene for de alternativene er omkring 2 mill. kroner høyere enn den omsøkte løsningen. Kostnader til flytting av anlegget når ny stasjon skal bygges kan bli betydelige. Figur 3-12. Alternativ layout ved utvidelse av Halmstad transformatorstasjon. Grønt område viser fredet kulturminne med sikringssone (gul kant). 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 28 av 130

3.5.2 Råde transformatorstasjon 3.5.2.1 Teknisk løsning Stasjonen vil bestykkes med to 40 MVA 132/22 kv transformatorer, et 132 kv koblingsanlegg, og et 22 kv koblingsanlegg. Stasjonen forberedes for en tredje 40 MVA transformator. Dagens Råde transformatorstasjon er delvis sprengt ut i fjell og ligger tett inntil registrerte kulturminner. Et nytt anlegg bør også bygges på fjell/utmark for å redusere bruken av dyrket mark. Utformingen av stasjonen må av den grunn være så kompakt som mulig med minst mulig arealbehov. Stasjonen bygges med 132 kv gassisolert (SF 6 ) koblingsanlegg med dobbel samleskinne og seksjoneringsbryter, skallsikret transformator og kapslet 22 kv koblingsanlegg. Bygningen oppføres i betong med to etasjer der 22 kv anlegget plasseres i første etasje med 132 kv koblingsanlegg i andre etasje. Rundt stasjonen monteres et gjerde. For å sikre høy tilgjengelighet med denne løsningen legges det opp til en mulighet til forbikobling av SF 6 anlegget direkte fra linje til transformator. Dette er en nødløsning med redusert vern av transformatoren. Nytt anlegg må plasseres slik at det kan være drift på deler av eksisterende stasjon under byggeperioden. Det krever en utvidelse av tomten i størrelsesorden 500 m 2. Tomtestørrelsen øker fra 1600 m 2 til 2100 m 2. Figur 3-13: Dagens Råde transformatorstasjon. Foto Norconsult. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 29 av 130

Figur 3-14: Råde transformatorstasjon. Illustrasjon Norconsult AS. Figur 3-15: Råde transformatorstasjon. Gjerde rundt stasjonen er ikke tegnet inn. Visualisering Norconsult AS 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 30 av 130

Nytt areal Midlertidig vei under byggeperioden Figur 3-16: Layout Råde transformatorstasjon med innendørs GIS 132 kv koblingsanlegg. Eksisterende bygg rives og saneres. Grønt område viser fredet kulturminne med sikringssone (gul kant). Illustrasjon Norconsult. Kilde Norgeskart - Kartverket (5) 3.5.2.2 Vurdering av alternative tekniske løsninger i Råde Som alternativ teknisk løsning med vesentlig større arealbehov kan stasjonen bygges med et konvensjonelt utendørs luftisolert 132 kv anlegg og enkel delt samleskinne, skallsikret transformatorer og et innendørs kapslet 22 kv koblingsanlegg. Investeringskostnaden for denne løsningen ligger på samme nivå som den omsøkte løsningen i denne tilleggssøknaden. Arealbehovet med utendørsanlegg vil være 3450 m 2. Det må da erverves 2000 m 2 med ny grunn. En mulig plassering av et konvensjonelt koblingsanlegg med transformatorer og fordelingsstasjon er vist i figur nedenfor. Anlegget vil komme nært opp til bebyggelse og inn på et område med registrerte kulturminner. Den skisserte løsningen forutsetter at delt samleskinne oppfyller kravene til dublering av kritiske anleggskomponenter i henhold til Beredskapsforskriften. Med dobbel samleskinne vil 132 kv anlegget bli dobbelt så stort og stasjonen må da utvides med ytterligere 2000 m 2, sannsynligvis ut på dyrket mark. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 31 av 130

Figur 3-17: Layout Råde transformatorstasjon med 132 kv utendørs koblingsanlegg og enkel samleskinne. Grønt område viser fredet kulturminne med sikringssone (gul kant). Illustrasjon Norconsult. Kilde Norgeskart - Kartverket (5). Valg av innendørs SF 6 anlegg begrunnes i hovedsak ut fra arealbehovet for en ny stasjon. Med et kompakt innendørsanlegg bygd i to etasjer vil det være begrenset behov for tilleggsarealer og små naturinngrep i forbindelse med byggingen sammenlignet med et utendørsanlegg. Konsekvensene som følge av en eventuell alvorlig feil i SF 6 - anlegget kan som nevnt reduseres ved å utforme anlegget slik at man kan koble de innkommende linjene direkte ned på transformatorene. 3.5.2.3 Anleggsgjennomføring - Råde transformatorstasjon Det legges opp til å beholde transformator T3 og 18 kv fordelingsstasjon i drift under byggeperioden. Det settes opp en midlertidig kabelendemast med tilhørende koblingsanlegg på ledningen fra Halmstad sør for stasjonen, og det legges kabel forbi stasjonsområdet bort til T3. Koblingsanlegget bestykkes tilstrekkelig for å verne og beskytte transformatoren. Med forsyning fra Halmstad kan ledningen mot Fjærå demonteres og gi plass for bygging av nye ledninger i retning Fjærå og Hasle. Det må anlegges en midlertidig vei rundt fordelingsstasjonen til bruk under byggeperioden. Nytt gjerde monteres for å sikre anlegget under byggeperioden. Det gamle 47 kv anlegget rives og saneres. Anleggsarbeidet vil omfatte sprengning og utgraving av fjell samt etablering av jordelektrode under stasjonen. Her må eksperter vurdere faren for rystelser og skader på eksisterende anlegg og behovet for eventuelle avskjerminger. Sprengningsmasser kan først benyttes til å anlegge en midlertidig vei på jordet rundt 22 kv fordelingsstasjonen og 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 32 av 130

senere til ny vei og parkeringsplass utenfor stasjonen. Volum på overskuddsmasser er begrenset og vil bestemmes av hvilket nivå stasjonen legges på. Eventuelle overskuddsmasser kan transporteres til Halmstad og benyttes til nødvendig veiutvidelse for transformatortransport. Nytt stasjonsbygg oppføres i betong. Den nye stasjonen bygges ferdig inklusive fremtidig 132 kv felt mot Fjærå, men med unntak av transformatorcelle til T3 som må bygges etter at stasjonen er satt i drift og gamle T3 er fjernet. Nye 132 kv linjer fra Hasle og mot Halmstad tilkobles. Stasjonen driftsettes med forsyning fra Hasle. Kabler kobles over fra gammel til ny stasjon. T3 og 18 kv fordelingsstasjon kan nå rives og saneres. Ny parkeringsplass anlegges der dagens 18 kv fordelingsstasjon står. Transformatorcelle til nye T3 kan bygges. Jordspole plasseres i eller ved transformatorcelle T3 og tilkobles ny stasjon. Midlertidig kabelendemast med koblingsanlegg demonteres og gir plass til ny ledning fra Halmstad. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 33 av 130

Anleggsperioden i Råde er stipulert til 14 mnd. Tabell 3-2: Tidsplan for ombygging av Råde transformatorstasjon. 0-4 mnd 4-8 mnd 8-12 mnd 12-16 mnd Midlertidig forsyning til T3 og riving av 47 kv anlegg Grunnarbeid Bygging av ny stasjon Montasje apparat og kontrollanlegg Utsjekk og idriftsettelse Riving - 18 kv stasjon og T3, bygging av ny vei med parkeringsplass 3.5.2.4 Kostnadskalkyle Kostnadene for bygging av Råde transformatorstasjon er kalkulert til 57 mill. kroner. Detaljert kostnadskalkyle for Råde transformatorstasjon vedlegges separat og unntatt offentlighet. 3.6 OVERORDNET TIDSPLAN FOR BYGGEPERIODEN Varighet på ombygging av anleggene er stipulert til 26 måneder med fremdriftsplan som vist i tabellen. Anleggsperioden på bygging av ledninger avhenger av hvor mye ressurser som settes på og vil først bli endelig klart når entreprenør/leverandør er valgt. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 34 av 130

Tabell 3-3. Overordnet tidsplan for bygging av ny ledning Hasle - Råde, oppgradering av ledningen Halmstad Råde og oppgradering av transformatorstasjonene Halmstad og Råde. 0-8 mnd 8-16 mnd 16-24 mnd Bygging av ny ledning Hasle - Råde Bygging av Råde transformatorstasjon Bygging av ledningen Halmstad Råde/Fjærå (til Huseby) Bygging i Halmstad transformatorstasjon 3.7 ØKONOMI 3.7.1 Investeringskostnader Investeringskostnadene for det omsøkte anlegget er kalkulert til ca. 199 MNOK. Alle byggekostnadene er oppgitt eksklusive renter i byggeperioden. Kalkylene er basert på erfaringstall fra nylig gjennomførte prosjekter og SINTEFs planleggingsbok for kraftnett (6). Kostnadene er referert 2.kvartal 2013. Byggekostnadene for nyanlegg i planboka er sist oppdatert i 2010. Usikkerhet i kostnadsanslagene er ca. ±15 %. 3.7.2 Påvirkning på nettariffen Bygging av nye ledninger og oppgradering av transformatorstasjoner faller inn under inntektsrammen til Hafslund Nett og vil bli fordelt på regionalnettet i Oslo, Akershus og Østfold og vil ikke påvirke tariffen til kundene i Østfold spesielt. 3.8 SIKKERHET OG BEREDSKAP 3.8.1 Klassifisering i henhold til beredskapsforskriften og byggteknisk forskrift Halmstad transformatorstasjon med transformatorytelse på 2x20 MVA er vurdert til å falle inn under klasse 1, jf. Beredskapsforskriftens 5-2 (7). 160 MVA transformator er vurdert å tilhøre kraftledningen og påvirker således ikke klassifiseringen av stasjonen. Transformator skallsikres med betongvegger og bjelkestengsel. Stasjonen gjerdes inn og føres tilsyn med i henhold til gjeldene krav. I utformingen av teknisk løsning er det gjort vurderinger rundt feilsituasjoner og reservemuligheter i nettet og på komponentnivå. Dette er nærmere beskrevet under beskrivelse av teknisk løsning. Det er god atkomst til anleggene fra riksveier og kommunale veier for transport av nødvendig reservemateriell og lett tilgang til stasjonen med mobile reserveaggregat. Råde transformatorstasjon med 2x40 MVA og spenningsnivå 132 kv er vurdert til å plasseres inn under klasse 2, jf. Beredskapsforskriftens 5-2 (7). 132 kv anlegget bygges med doble samleskinner og dublering av andre viktige komponenter. I henhold til byggteknisk forskrift (TEK10) 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 35 av 130

(8) er koblingsanleggene vurdert plassert i brannklasse 3 og risikoklasse 2. Bygget oppføres i betong og utformes med to utganger fra koblingsanlegget samt trykkavlastning i høyspentrommet. NVEs temaveileder for brannvern i kraftforsyningen skal benyttes under prosjektering av anlegget. Det vil ikke være behov for permanent betjening av stasjonene. De vil fjernstyres fra døgnbemannet driftssentral. Utfall vil registreres umiddelbart og ved fjernstyring vil forsyningen i mange tilfeller kunne gjenopprettes fra driftssentralen. 3.8.1.1 Sikkerhet under byggefasen og i driftsfasen Det vil bli utført en risikoanalyse i forbindelse med bygging av stasjonene i henhold til Byggherreforskriften og Forskrift om Elektriske Forsyningsanlegg FEF 2006. Anleggsarbeid vil pågå i nærheten av spenningsførende anlegg og nødvendige tiltak i form av utkobling og avskjerming må iverksettes. Sprengningsarbeid i nærheten av eksisterende anlegg i Råde under drift vil representere en risiko som må håndteres. Strømutkobling må vurderes i forbindelse med sprengningsarbeid. Ombygging og omkoblinger i 18 kv anlegget i Råde kan planlegges utført i tider på året med lav belastning i distribusjonsnettet slik at forsyning kan etableres via andre veier. Omkoblinger kan da gjøres på en trygg måte med spenningsløse anlegg. Et gjerde rundt stasjonen vil bli satt opp på et tidlig tidspunkt for å hindre uvedkommende i å ta seg inn på området og komme i nærheten av spenningsførende deler. Jordingsanlegget i stasjonene vil dimensjoneres ut fra krav i gjeldende forskrifter og normer for å redusere berøringsfaren i anlegget. En ny stasjon i Råde vil gi en betydelig bedre personsikkerhet for drifts- og vedlikeholdspersonell enn i dagens anlegg. 3.8.1.2 Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerheten i Østfold vil bli vesentlig forbedret med ny transformatorstasjon i Råde sammen med nye ledninger. I anleggsperioden vil det være redusert forsyningssikkerhet inn til stasjonene siden de i den perioden vil driftes med ensidig innmating. Det tilstrebes å gjøre utkoblingsperioden så kort som mulig og på tider av året med lavt forbruk. Koblingsanleggene i Råde bygges med doble samleskinner for å redusere konsekvensene ved feil. Ved langvarige feil på komponenter i stasjonen har man mulighet for midlertidige løsninger som for eksempel å loope eller kable forbi defekte komponenter. Alle de tre transformatorstasjonene har minst tosidig innmating og vil med omsøkte anlegg få n-1 på forsyningssiden. Installert transformator i Halmstad 132/47 kv vil være gjensidige reserver med transformator i Raa. I tillegg har Hafslund Nett flere 132/47 kv transformatorer som kan disponeres dersom enheten havarerer. Nedtransformering til distribusjonsspenning har i alle stasjoner tilstrekkelig reservekapasitet med dagens lastsituasjon. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 36 av 130

Med nye ledninger og oppgradering av transformatorstasjonene vil dette representere en god forsyningssikkerhet til distriktet både ved feil i regionalnett og i overliggende nett. 3.9 SIKKERHET MOT FLOM OG SKRED Alternativ 4D er planlagt over et aktsomhetsområde/risikoområde for kvikkleira ved Missingen øst for E6. I NGIs «Program for økt sikkerhet mot leirskred» er det tatt frem en metode for kartlegging og klassifisering av faresoner for kvikkleire (9). Det er blitt gjennomført en kartlegging av potensielt skredfarlige kvikkleireområder og området er klassifisert med hensyn til faregrad og risiko. Faregrad Faregrad (sannsynlighet) er vist i Figur 3-18 gjenspeiler graden av usikkerhet med hensyn til områdets stabilitet. Faregraden er avhengig av: Topografiske forhold Geologiske/geotekniske forhold Terrengendringer Skredrisiko Risiko (Figur 3-19) er lik Skadekonsekvens x Faregrad, Skadekonsekvens er vurdert etter fare for at liv kan gå tapt, skade på mennesker, økonomiske tap og verdiforringelse, samt fare for at viktige samfunnsmessige funksjoner skal stoppe opp. Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse og det er derfor ikke noen gjentakelsesfrekvens. I forbindelse med prosjektering av 132 kv ledningen vil det bli utført grunnundersøkelser for å finne en god løsning for mastepunktene i dette området. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 37 av 130

Figur 3-18. Kartet viser aktsomhetsområde der gult område er faregrad lav og oransje er faregrad middels. Figur 3-19. Kartet viser risikoområde der skredrisiko klasse 1 er lysblå og skredrisiko klasse 2 er mørkere blå. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 38 av 130

3.10 TEKNISKE LØSNINGER Dette kapitlet beskriver de vurderingene som er gjort i forbindelse med valg av en revidert teknisk løsning som omsøkes i denne tilleggssøknaden. Den omsøkte løsningen i denne tilleggssøknaden er vurdert opp mot den tekniske løsningen som ble omsøkt i 2011. 3.10.1 Teknisk sammendrag av omsøkte løsninger Kort oppsummert er de vesentlige forskjellene mellom den omsøkte løsningen fra 2011 og den løsningen som omsøkes i denne tilleggssøknaden som følger: Transformering mellom 132 kv og 47 kv flyttes fra Råde til Halmstad. Ledningen mellom Råde og Fjærå bygges som enkeltkurs og ikke dobbelkurs som opprinnelig omsøkt og den omsøkes på strekningen mellom Halmstad og Huseby. Ledningen Råde - Fjærå på strekningen mellom Huseby og Fjærå tas ut av søknaden. Ledningen Halmstad - Råde bygges som dobbelkurs som omsøkt i 2011, men vil driftes som enkeltkurs. I første omgang på 132 kv mellom Råde og Halmstad og 47 kv som en del av ledningen mellom Halmstad og Fjærå. Etter oppgradering til 132 kv i Halmstad og Fjærå vil ledningen driftes som enkeltkurs med to parallelle ledningssett da Fjærå på nytt skal forsynes fra Råde. Enlinjeskjema for de to løsningene er vist i separat vedlegg unntatt offentlighet. 3.10.1.1 Omsøkt løsning fra 2011 I konsesjonssøknaden fra september 2011 ligger det inne at ledningen Hasle - Råde bygges og drives på 132 kv, mens Halmstad - Råde - Fjæra bygges for 132 kv spenning men drives på 47 kv inntil videre. Transformering mellom 132 kv og 47 kv i Råde. Denne løsningen omfatter: Hasle - Råde 132 kv enkeltkurs Al 59 865 med drift på 132 kv Halmstad - Råde - Fjærå 132 kv dobbeltkurs Al59 454 med drift på 47 kv inntil videre I Råde transformatorstasjon: o 132 kv koblingsanlegg med 5 felt og enkel eller dobbel samleskinne o 160 MVA transformator 132/47 kv o 47 kv koblingsanlegg med 5 felt og enkel eller dobbel samleskinne o 2 stk. 40 MVA transformatorer 132/18 kv o 22 kv koblingsanlegg med 15 felt og dobbel samleskinne I Halmstad transformatorstasjon: o Utvidelse av 47 kv koblingsanlegg med ett bryterfelt I Fjærå transformatorstasjon: o Utvidelse av 47 kv koblingsanlegg med to bryterfelt o Beholde 80 MVA autotransformator 3.10.1.2 Omsøkt løsning i denne tilleggssøknaden I denne endringssøknaden forutsettes drift med 132 kv på ledningene Hasle - Råde og Råde - Halmstad. Fjærå forsynes fra Halmstad på 47 kv inntil fremtidig oppgradering av 132 kv i Fjærå medfører at forsyningen flyttes tilbake til Råde. Løsningen omfatter: Hasle - Råde 132 kv enkeltkurs Al 59 865 med drift på 132 kv Råde - Huseby (Fjærå) 132 kv enkeltkurs Al 59 865 med drift på 47 kv 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 39 av 130

Halmstad - Råde 132 kv dobbelkurs Al 59 454 med drift på 132 kv på en kurs og drift på 47 kv på den andre kursen I Råde transformatorstasjon: o 132 kv koblingsanlegg med 7 felt og dobbel samleskinne o 2 stk. 40 MVA transformatorer 132/18 kv o 22 kv koblingsanlegg med 16 felt og dobbel samleskinne I Halmstad transformatorstasjon: o 132 kv koblingsanlegg med 1 felt og enkel bryter o 160 MVA transformator 132/47 kv o Utvidelse av 47 kv koblingsanlegg med et transformatorfelt 3.10.2 Kostnadskalkyle Reviderte kostnadskalkyler for det omsøkte anlegget i 2011 viser at prosjektet vil ha en vesentlig høyere kostnad enn hva kalkylene viste den gang. Det skyldes hovedsakelig generell prisstigning i markedet de siste årene på bygging av transformatorstasjoner og ledninger. Investeringskostnadene for de omsøkte anleggene i denne tilleggssøknaden er lavere enn omsøkte anlegg i 2011 og skyldes utsettelse av ledningen mellom Huseby og Fjærå. Ombygging av Råde transformatorstasjon om 10-30 år er ikke tatt inn i kalkylene for det opprinnelig konsesjonssøkte anlegget. Tabellen nedenfor viser opprinnelige kostnadstall for konsesjonssøkte anlegg referert 2010, reviderte kostnadstall for samme løsning referert 2013 og et kostnadsanslag for den løsningen som omsøkes i denne tilleggssøknaden referert 2013. Erfaringstall fra nylig gjennomførte prosjekter er benyttet i kostnadskalkylene. Det er en usikkerhet på +/- 15% på tallene her. Tabell 3-4: Kostnadskalkyle for prosjektet Hasle - Råde og Halmstad - Råde Fjærå. Usikkerhet +/- 15%. Omsøkt løsning i konsesjonssøknad fra september 2011, priser referert 2010 Omsøkt løsning i konsesjonssøknad fra september 2011, priser referert 2013 Omsøkt løsning i denne tilleggssøknaden, priser referert 2013 Delprosjekt MNOK MNOK MNOK Ledning Hasle - Råde 65 94 94 Ledning Halmstad - Råde - Fjærå 55 66 * 20 ** Sum ledninger 120 160 114 Råde transformatorstasjon 80 86 57 Halmstad transformatorstasjon 2 3 28 Fjærå transformatorstasjon 2 4 0 Sum stasjoner 83 93 85 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 40 av 130

Sum kostnadsramme mill. kr 203 253 199 * 17 km med dobbeltkurs Al 59 454, ** 4 km dobbeltkurs Al 59 454 og 1,7 km enkeltkurs Al 59 865 3.10.3 Vurdering av løsningene De to alternativene er vurdert med hensyn på arealbehov, tilgjengelighet, overføringskapasitet, investeringskostnader og praktisk gjennomførbarhet. Stasjoner og arealbehov Med den reviderte løsningen vil arealbehovet i Råde bli betydelig redusert. Det har meget stor betydning for om anlegget vil kreve bruk av dyrket mark og om det kommer i berøring med registrerte kulturminneområder. Tabellen nedenfor viser behovet for tilleggsarealer i de to stasjonene for de to tekniske løsningene. Tabell 3-5. Transformatorstasjoner behov for tilleggsareal. Beskrivelse/behov for tilleggsareal Omsøkt løsning i konsesjonssøknaden fra 2011 med 132kV friluftsanlegg i Råde [m 2 ] Råde transformatorstasjon 2000 (4000*) 500 Halmstad transformatorstasjon 0 1000** Fjærå 0 0 Totalt 2000 (4000*) 500 (1500**) Omsøkt løsning i tilleggssøknaden med 132 kv GIS anlegg i Råde [m 2 ] * Gjelder ved dobbel samleskinne ** Arealbehov dersom det må anlegges transportvei Overføringskapasitet på ledningene Halmstad - Fjærå Dagens ledning mellom Råde og Fjærå er en Feral 150 line med overføringskapasitet på 70 MVA ved 47 kv. I Fjærå er det installert en autotransformator på 80 MVA for spenningstilpasning mellom 50 kv nettet i Moss og 47 kv nettet i Fredrikstadområdet. Denne vil være en flaskehals selv om ledningen oppgraderes. Det vil derfor være mer fornuftig å oppgradere ledningen mellom Råde og Fjærå samtidig med overgang til drift på132 kv på ledningen. Enten med nedtransformering i Fjærå eller ved oppgradering av stasjonen til 132 kv. Videre fra Fjærå mot Skytterhuset er kapasiteten på 47 kv ledningen på 70 MVA. Også kapasiteten på denne forbindelsen kan utnyttes tilnærmet fullt ut uavhengig av oppgradering av ledningen Råde - Fjærå. I høylast er det i dag svært lite effekt som kan overføres fra Råde til Fjærå. Dette skyldes manglende kapasitet på linjen fra Tegneby. Ved nedtransformering i Halmstad og omlegging av 47 kv ledningene kan overføringskapasiteten på 70 MW mot Fjærå utnyttes fullt ut. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 41 av 130

Råde Halmstad Ett av hovedmålene med investeringen er å forsterke forsyningen inn mot Mosseområdet. Fra Halmstad mot Rygge er overføringskapasiteten på 140 MVA og 135 MVA videre mot Tegneby - Mosseporten. Hasle - Råde - Halmstad er tenkt som avlastning og reserveforsyning for Mosseområdet. Med å flytte transformeringspunktet i den retningen vil man kunne utnytte kapasiteten på ledningsanleggene nord for Halmstad fullt ut. Transformatorkapasitet og reserveløsninger Dersom vi antar ca. 20 MVA uttak i Halmstad og termisk grenselast i området 135-160 MVA på ledningene mot Rygge/Moss vil en transformator på 160 MVA være passende størrelse. Den nye transformatoren i Halmstad blir da lik med de som er installert i Raa og vil kunne fungere som gjensidig reserver. Man oppnår med denne løsningen en meget god reservesituasjon og forsyningssikkerhet i området. I tillegg har Hafslund flere reservetransformatorer som kan omdisponeres dersom enheten i Halmstad havarerer. Senere ved oppgradering til 132 kv på ledninger og stasjoner kan transformatorene flyttes. Kapitaliserte tapskostnader Drift på 132 kv mellom Råde og Halmstad gir noe lavere overføringstap i nettet enn drift på 47 kv. Ut fra forventet koblingsbilde vil de kapitaliserte tapene være tilnærmet like for de to tekniske løsningene. Halmstad planlegges forsynt fra Råde. Med omsøkt løsning fra 2011 ville det betydd 47 kv overføring på 2 x Al 454, mens med omsøkte løsning vil Halmstad forsynes på 132 kv over en Al 454 ledning. Fjærå vil normalt ligge mot Halmstad med reserveforsyning fra Raa og utligner de reduserte tapene på ledningen Råde - Halmstad. Drift og vedlikeholdskostnader Drift og vedlikeholdskostnadene for de to løsningene er vurdert å være relativt like siden forenklingen av Råde kompenseres med noe høyere kostnader i Halmstad. Det må påregnes noe ekstraordinært vedlikehold på ledningen mellom Huseby og Fjærå siden den blir beholdt. Tilgjengelighet Feilsannsynligheten vurderes å være like for de to løsningene. Stasjonene har tosidig innmating slik at konsekvensene ved feil er betydelig redusert for begge løsningene. Andre forhold Løsningene anses som likeverdige når det gjelder personsikkerhet. Det må være god skilting og merking av anleggene med hensyn på spenning når man blander 47 kv og 132 kv i samme stasjon. Transport av den store transformatoren vil være en utfordring uavhengig om den plasseres i Råde eller Halmstad. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 42 av 130

3.10.4 Sammenligning av tekniske løsninger. I tabellen nedenfor er det gjort en sammenstilling av tekniske løsninger også sett opp mot eksisterende anlegg. Beskrivelse 0-alternativet. Ingen tiltak Omsøkt løsning i konsesjonssøknaden fra2011. Nye ledninger og nye anlegg i Råde transformatorstasjon. Drift med 47 kv på ledningene Halmstad - Råde - Fjærå Omsøkt løsning i denne tilleggssøknaden. Nye ledninger og nye anlegg i Råde transformatorstasjon. Drift med 132 kv på ledningen Halmstad - Råde og 47 kv på Halmstad - Fjærå Personsikkerhet Høyspentanlegget i Råde fra 1950 tallet er ikke bygd med samme krav til personsikkerhet som dagens anlegg. I henhold til dagens forskrifter og normer for utførelse. Redusert feilsannsynlighet og konsekvens ved feil. I henhold til dagens forskrifter og normer for utførelse. Redusert feilsannsynlighet og konsekvens ved feil. Forsyningssikkerhet Gradvis dårligere med sannsynlighet for strømbrudd på 2-7 dager for 10-20 000 innbyggere. God - men begrenset kapasitet på 80 MVA mellom Råde og Fjærå og videre mot Fredrikstad God - men begrenset kapasitet på 80 MVA mellom Råde og Fjærå og videre mot Fredrikstad Kapasitet Ingen kapasitetsbegrensning i normal drift, men begrenset kapasitet fra Moss/Rygge mot Halmstad ved utfall i Skytterhuset mot Fjærå. Ingen kapasitetsbegrensning i normal drift, men kapasitetsbegrensning på 70 MVA mellom Råde og Fjærå ved utfall i Raa mot Fredrikstad. Begrensning på totalt 160/200 MVA mellom Råde og Halmstad/Fjærå Ingen kapasitetsbegrensning i normal drift, men kapasitetsbegrensning på 70 MVA mellom Halmstad og Fjærå ved utfall i Raa mot Fredrikstad. Begrensning på totalt 160/200 MVA mellom Råde og Halmstad/Fjærå 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 43 av 130

Drifts- og vedlikeholdskostnader Økende vedlikeholdsbehov. Flere master må byttes pga råteskader. Redusert vedlikeholdsbehov de første årene. Redusert vedlikeholdsbehov de første årene. Noe ekstraordinært vedlikehold på ledningen Huseby - Fjærå må påregnes. Teknisk løsning Utsetter oppgradering av nettet i Østfold med flere år. Medfører ombygging av Råde transformatorstasjon på et senere tidspunkt Fremtidsrettet som legger til rette for videre oppgradering i regionalnettet i Østfold. Råde bygges med permanent løsning. Overføringstap Reduserte overføringstap Reduserte overføringstap Avbruddskostnader Høy sannsynlighet for lengre avbrudd og høye avbruddskostnader Reduserer sannsynligheten for høye avbruddskostnader. Reduserer sannsynligheten for høye avbruddskostnader Miljø Som i dag Utendørsanlegg i Råde med doble samleskinner på 132 kv og 47 kv krever store arealer og sannsynligvis bruk av dyrket mark. Kan komme i berøring med registrerte kulturminner. Kompakt løsning i Råde hvor man unngår bruk av dyrket mark. Investeringer 0 253 MNOK 199 MNOK Samfunnsøkonomisk analyse 0-70 MNOK - 16 MNOK * * Hentet fra kapittel 3.11 3.10.5 Konklusjon - teknisk løsning Tekniske løsning som beskrevet i denne tilleggssøknaden omsøkes ut fra en helhetsvurdering rundt forsyningssikkerhet, økonomi, miljø og arealbehov. Revidert teknisk løsning gir et best mulig resultat med hensyn på investeringene ut fra målsettingen om økt overføringskapasiteten i nettet mellom Sarpsborg, Fredrikstad og Moss. Med andre ord 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 44 av 130

best samfunnsøkonomi. Den er fremtidsrettet og legger til rette for å utnytte kapasitetsøkninger ved ytterligere oppgraderinger i tilstøtende nettanlegg. Råde transformatorstasjon kan bygges med en permanent løsning innenfor et begrenset areal. 3.11 SYSTEMMESSIGE VURDERINGER Følgende er etterspurt fra NVE i brev av 4. desember 2012 om tilleggsutredninger. «Søknaden skal kompletteres med en vurdering av forsyningssikkerheten i regionalnettet til henholdsvis Moss og Fredrikstad før og etter søkt tiltak. Relevante feilsituasjoner skal beskrives og det skal eksplisitt fremgå hvorvidt søkt tiltak har betydning for kraftsystemets evne til å opprettholde forsyning ved utfall i sentralnettstransformering i Tegneby transformatorstasjon, eventuelt hvilke ytterligere tiltak i regionalnettet som kan bidra til å opprettholde forsyningen. Vurderingen skal refereres til varigheten av relevante flaskehalser, herunder hvor stor del av året som de aktuelle feilsituasjonene vil medføre utkobling av forbruk.» 132 kv forbindelsene mellom Hasle - Råde og Halmstad - Råde - Fjærå inngår som en del av Hafslund Nett sine planer om et fremtidig 132 kv system i Østfold. Regionalnettet i Østfold er tilknyttet tre av Statnett sine transformatorstasjoner, Tegneby, Hasle og Halden. I tillegg mater kraftverkene i Glomma, dvs. FKF, Vamma og kraftverkene i Sarpefossen, effekt inn i dette nettet. Maksimalbelastningen er i dag, Tegneby 485 MW, Hasle 620 MW og Halden 395 MW, totalt 1500 MW. Regionalnettet inneholder 54 transformatorstasjoner, hovedsakelig 47 kv. Hafslund Nett er imidlertid i gang med å bygge opp et 132 kv nett i området. Dette nettet er i dag begrenset til en dobbel (felles masterekke) 132 kv forbindelse fra Vamma i nord via Skjøren til Hasle og videre til Raa transformatorstasjon mellom Sarpsborg og Fredrikstad. 132 kv ledningen har tverrsnitt 2x3xAL59-454. Både 47 kv og 132 kv nettet drives i dag radielt, dvs. at ved utfall må det foretas omkopling før forsyningen kan gjenopprettes. Deler av 47 kv nettet er imidlertid forberedt for 132 kv drift. Dette gjelder en ca. 11 km lang dobbeltkurslinje fra Navestad via Kolstad til Øra med tverrsnitt 2x3xAl59-454. I tillegg er en kabel mellom stasjonene Oredalen og Brogata i Fredrikstad isolert for 132 kv. Den langsiktige planen er en 132 kv ring som strekker seg fra Hasle sentralnettstasjon, via Raa og Fredrikstad, til Råde og Moss og frem til Tegneby sentralnettstasjon. En skisse av det mulig fremtidige nettet er vist i Figur 3-20. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 45 av 130

Figur 3-20. Forenklet skisse av eksisterende og mulig framtidig 132 kv nett i Østfold. Den omsøkte forbindelsen Hasle - Råde vil utgjøre en tverrforbindelse i dette systemet. Med forlengelse nord-vestover til Halmstad og senere også sydover til Fjærå, vil ledningen utgjøre både en permanent forsyningslinje for deler av Moss/Rygge og en reserveforbindelse for Moss/Rygge ved utfall mellom Tegneby og Moss. Senere vil den tilsvarende ledningen sydover mot Fjærå utgjøre både en permanent forsyningslinje for deler av Fredrikstad og en reserveforbindelse for Fredrikstad, ved utfall mellom Raa og Fredrikstad. Maksimalbelastningen i Moss/Rygge er ca. 235 MW, mens i Fredrikstad-området er den ca. 310 MW. Nettet mellom Tegneby og Moss og mellom Raa og Råde er høyt belastet (i forhold til termisk grenselast) under tunglast. I tillegg til å utgjøre både permanente forsyningslinjer og reserveforbindelser vil de omsøkte prosjektene forenkle opprettholdelse av forsyningen under fremtidig ombygging, både mellom Halmstad, Moss/Rygge og Tegneby og senere mellom Fjærå og Raa. I ombyggingsperioden vil store deler av området som i dag forsynes fra Tegneby og fra Raa, midlertidig kunne forsynes via Hasle - Råde. Omsøkt tverrsnitt mellom Hasle og Råde er 1x3xAl59-865 med en termisk grenselast ved +20 C på ca. 1870 A (430 MVA). Mellom Råde og Halmstad søkes det om en dobbellinje (felles masterekke), hver kurs med tverrsnitt 1x3xAl59-454 med en termisk grenselast ved +20 o C på ca. 1225 A (280 MVA). Inntil strekningen Råde - Fjærå (foreslått 1x3xAl59-865) og Fjærå transformatorstasjon bygges for 132 kv driftsspenning, vil den ene av de to kursene mellom Halmstad og Råde (og videre til Fjærå), drives på 47 kv som i dag. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 46 av 130

Begrunnelse for valg av tverrsnitt er omtalt under avsnittet om tekniske og økonomiske vurderinger. Etter at første fase av prosjektet er gjennomført vil det altså være transformering direkte fra 132 kv til 22 kv i Råde, mens det i Halmstad vil være transformering fra 132 kv både til 47 kv og til 22 kv. Ved ombygging av Berger i Asker før 2020 blir det frigjort en 100 MVA 132/47 kv transformator. Denne kan benyttes i Fjærå ved oppgradering av ledningen Huseby - Fjærå og senere bli flyttet fra stasjon til stasjon etter som utbyggingen av 132 kv hovedfordelingsnettet fortsetter. I følge Hafslund Netts effektprognose er maksimallasten i Tegneby i dag 473 MW (Statnett har registrert 485 MW i 2010), med en forventet økning til 503 MW i år 2021/22. Tilsvarende prognose for Hasle, både 132 kv og 47 kv drift, er 618 MW i 2012/13 økende til 666 MW i år 2021/22. Det ble i 2009 søkt konsesjon for å bygge ny 47 (132kV) dobbeltkurs kraftledning mellom Dyrløkke og Tegneby. Denne ligger til behandling i OED. Den omsøkte ledningen (inkludert Råde - Fjærå) og Dyrløkke - Tegneby, vil kunne utgjøre en reserve for hele Tegneby transformatorstasjon. Deler av Østfoldnettet har liten reserve og begrensede omkoplingsmuligheter, og Hafslund Nett har derfor utført en ROS analyse som omfatter de omsøkte anlegg. Sannsynlige hendelser Sannsynlige hendelser og risikovurdering er vedlagt separat og unntatt offentlighet. 3.12 TEKNISKE ØKONOMISKE VURDERINGER Følgende er etterspurt fra NVE i brev av 4. desember 2012 om tilleggsutredninger. Utarbeide en mer detaljert oversikt over kostnadene ved utvidelse av Råde og Hasle transformatorstasjoner. Det skal fremkomme hvor kostnadstallene er hentet fra og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn i vurderingene. Valg av tverrsnitt for luftledningen skal begrunnes i en samfunnsøkonomisk vurdering. Dette skal inkludere en beskrivelse av beregningsmetode, feilhendelser, feilsannsynligheter samt varighetskurver som er lagt til grunn for vurderingen. For feilsituasjoner der hvor det er relevant bør beregninger av avbruddskostnader kompletteres med RoS-analyser. Det skal fremgå hvordan nyttevirkninger i form av tapskostnader er beregnet. Dette skal inkludere en beskrivelse av beregningsmetode, tapsverdi og varighetskurver som er lagt til grunn for vurderingen. 3.12.1 Tekniske og økonomiske forutsetninger Forventet lastflyt. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 47 av 130

Ved etablering av nye 132 kv forbindelser mellom Hasle - Råde, Råde - Halmstad og senere Råde - Fjærå, vil hoveddelen av den effekt som i dag forsynes via 47 kv ledningen Tegneby - Rygge flyttes over til de nye linjene. Stasjonene som forsynes vil være Fjærå, Råde, Halmstad og Rygge, med en samlet maksimallast i dag på ca. 90 MW. Stasjonene Fjelle og Ørebekk, som i dag forsynes fra Hasle via Raa, vil fremtidig også kunne forsynes via Hasle Råde Fjærå forbindelsen. Dette vil først kunne skje når oppgradering til 132 kv mellom Råde Fjærå er utført. Maksimallasten i disse stasjonene er i dag ca. 40 MW. Totalt vil de nye 132 kv ledningene Hasle Råde og Halmstad Råde avlaste 47 kv nettet i området med ca. 130 MW i normal driftssituasjon (under tunglast). Ledningen Hasle - Råde forventes å overføre 130 MW i en tunglastsituasjon i dag. Hafslund Nett sine effektprognoser for Østfold tilsier en ganske moderat lastøkning på ca. 6 % i løpet av de neste ti årene, det vil si 0,6 % årlig økning. Om ti år forventes overført 140 MW, tilsvarende om 30 år er 155 MW. Ledningstraséen Hasle - Råde vil være omtrent 23 km lang. Ledningen Råde - Halmstad vil normalt forsyne stasjonene Halmstad og Rygge, og det er forventet at det i en tunglastsituasjon vil flyte omtrent 60 MW på ledningen. Ved samtidig utfall på ledningene fra Tegneby, vil ledningen i tillegg kunne forsyne stasjonene i området rundt Moss by (Øreåsen, Mosseporten, Jeløy, Moss og Kambo) Dagens 47 kv ledning Råde - Fjærå som forsyner stasjonene Fjærå, Fjelle og Ørebekk, vil i en tunglastsituasjon måtte overføre inntil 60 MW. Etter fremtidig oppgradering til 132 kv vil også stasjonene Ørebekk og Fjelle kunne forsynes samtidig under samme forhold. Det forutsettes at hele ledningen bygges med liner som har tilnærmet samme termiske overføringsevne. Det vil da være nødvendig kapasitet på forbindelsen Råde - Fjærå som vil være dimensjonerende i beregning av økonomisk optimalt tverrsnitt. I løpet av 30 år er lasten forventet å øke til 70 MW. Ledningstraséen Halmstad - Fjærå vil være omtrent 15 km lang hvorav 6 km oppgraderes i denne omgang (til Huseby) og resterende 9 km oppgraderes senere. Økonomiske parametere Følgende økonomiske parametere er lagt til grunn i beregningene: Kalkulasjonsrente 6,0 % Energitapspris 40 øre/kwh Økonomisk levetid 30 år Brukstid for tap 2400 timer Brukstid for tap er beregnet basert på lastdata for perioden 2009-2012 for stasjonene Rygge, Halmstad, Råde, Fjærå, Ørebekk og Fjelle. Varighetskurven for de angitte stasjoner for 2012 er vist i Figur 3-21. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 48 av 130

Figur 3-21. Varighetskurve for belastningen (MW) for stasjonene Rygge, Halmstad, Råde, Fjærå, Fjelle og Ørebekk i år 2012. 3.12.2 Detaljerte kostnader ved utvidelse av Råde og Hasle transformatorstasjoner Det er forutsatt at eksisterende 132 kv linjebryterfelt i Hasle transformatorstasjon kan benyttes. Det er derfor kun antatt kostnader for et nytt felt i denne stasjonen og noe planleggings- og ombyggingskostnader. Kostnadene for ombygginger i Hasle er ikke tatt inn i sum stasjoner siden Statnett vil stå for investeringskostnadene i Hasle. For Råde transformatorstasjon er det antatt oppgraderingskostnader som angitt i tabellen under kapittel 3.5. Merk at disse kostnadene også inkluderer kostnader knyttet til 22 kv koblingsanlegg grunnet helt ny transformatorstasjon. Det er i kostnadsestimatet forutsatt at det etableres en helt ny transformatorstasjon i Råde da den gamle er fra 1953 og i relativt dårlig forfatning. Kostnadene for ombygging av Halmstad transformatorstasjon er også vist i tabell under kapittel 3.5.1.3 I den omsøkte løsningen i denne tilleggssøknaden er det ingen kostnader i Fjærå. Prisene som er benyttet i kalkylene er hentet fra SINTEF Planleggingsbok for kraftnett- Kostnadskatalog regionalnett ref [19 ], justert til dagens nivå og korrigert ut fra erfaringstall fra nylig gjennomførte prosjekter. 3.12.3 Økonomisk optimalt tverrsnitt Økonomisk optimalt tverrsnitt er beregnet for ledningene Hasle - Råde og Halmstad - Råde - Fjærå. Tverrsnittet fremkommer fra beregnet nåverdi av investeringskostnader og tapskostnader ved normal drift for flere ledningstverrsnitt. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 49 av 130

Drifts- og vedlikeholdskostnader er ikke medtatt i beregningene, da disse anses å være uavhengig av tverrsnitt og dermed ikke utslagsgivende for valg av line. Hasle - Råde For å oppfylle kravet om å overføre 130 MW (569 A) vil det være teknisk mulig å benytte tverrsnittet FeAl 95. Med dette tverrsnittet vil ledningen allerede i dagens lastsituasjon være relativt høyt belastet og forventes å komme dårlig ut i optimaliseringen. FeAl 95 vurderes derfor ikke og FeAl 120 settes som laveste tverrsnitt i optimaliseringen. Resultatet av beregningene er vist i Feil! Ugyldig selvreferanse for bokmerke. og i Figur 3-22. Tabell 3-6. Nåverdiberegning av ledertverrsnitt for Hasle - Råde for 130 MW belastning. Linetype Investerings -kostnad [kkr] Tapskostnader [kkr] Total nåverdi [kkr] 1x3xFeAl 120 78 480 46 448 124 928 1x3xFeAl 185 82 080 30 299 112 379 1x3xFeAl 240 83 280 23 316 106 596 1x3xAl 59-454 84 480 20 517 104 997 1x3xAl 59-865 94 152 10 551 104 703 Med en belastning på 130 MW er det økonomiske optimale tverrsnittet Al59-865, marginalt billigere enn Al59-454. Med en prognosert lastøkning mot 156 MW fremstår Al59-865 som det mest økonomiske alternativet (med Al59-454 og FeAl 240 som marginalt dyrere). 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 50 av 130

kkr Hasle-Råde 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Investeringskostnader Tapskostnader 20 000 0 Figur 3-22. Nåverdiberegning av ledertverrsnitt for Hasle - Råde for 110 MW belastning. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 51 av 130

Halmstad - Råde - Fjærå Beregningene tar utgangspunkt i samme ledertverrsnitt som for Hasle Råde. I tillegg er FeAl 95 medtatt som minste tverrsnitt, da forventet last er lavere enn for Hasle-Råde. Resultatene er vist både i Tabell 3-7 og Figur 3-23. I første omgang skal Fjærå forsynes direkte fra Halmstad på 47 kv ledning, som vil si at ledningen Halmstad - Råde må kunne forsyne all last i Halmstad, Rygge, Fjærå, Ørebekk og Fjelle. Dette utgjør totalt 105 MW (459 A). En optimalisering basert på 105 MW og samme ledertverrsnitt som for Hasle - Råde gir resultater som angitt i Tabell 3-7 og Figur 3-23. Tabell 3-7. Nåverdiberegning av ledertverrsnitt for Halmstad - Råde - Fjærå (Løken) for 105 MW belastning. Linetype Investerings -kostnad [kkr] Tapskostnader [kkr] Total nåverdi [kkr] 1x3xFeAl 95 9 360 8 313 17 673 1x3xFeAl 120 9 880 6 565 16 445 1x3xFeAl 185 11 440 4 283 15 723 1x3xFeAl 240 11 830 3 296 15 126 1x3xAl 59-454 12 220 2 900 15 120 1x3xAl 59-865 14 300 1 491 15 791 Med en belastning på 105 MW er det økonomisk optimale tverrsnittet Al59-454, med FeAl240 som likeverdig alternativ. Med en total last på rett over 126 MW fortsetter Al59-454 å være det økonomisk beste alternativet, med Al59-865 og FeAl240 marginalt dyrere. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 52 av 130

kkr Halmstad-Råde (Løken) 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Investeringskostnader Tapskostnader Figur 3-23. Nåverdiberegning av ledertverrsnitt for Halmstad - Råde - Fjærå (Løken) for 105 MW belastning. Med en belastning på 60 MW er det økonomisk optimale tverrsnittet FeAl 120, tett fulgt av FeAl 95, som vist i Feil! Ugyldig selvreferanse for bokmerke. og Figur 3-24. Ved en overføring på 72 MW vil forskjellen på FeAl 120 og FeAl 95 øke, med førstnevnte som det økonomisk beste alternativet. Tabell 3-8. Nåverdiberegning av ledertverrsnitt for Halmstad - Råde - Fjærå (Løken) for 50 MW belastning. Linetype Investerings -kostnad [kkr] Tapskostnader [kkr] Total nåverdi [kkr] 1x3xFeAl 95 9 360 2 714 12 074 1x3xFeAl 120 9 880 2 144 12 024 1x3xFeAl 185 11 440 1 398 12 838 1x3xFeAl 240 11 830 1 076 12 906 1x3xAl 59-454 12 220 947 13 167 1x3xAl 59-865 14 300 487 14 787 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 53 av 130

kkr Halmstad-Råde (Løken) 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Investeringskostnader Tapskostnader Figur 3-24. Nåverdiberegning av ledertverrsnitt for Halmstad - Råde - Fjærå (Løken) for 60 MW belastning. Valg av ledertverrsnitt Resultatet av beregningene for ledertverrsnittene er fremkommet på bakgrunn av normal driftssituasjon per i dag, med maksimalt forventet forbruk lagt til grunn. Velg av tverrsnitt er imidlertid tatt ut fra mulighet for reserveforsyning og omlegging av last ved feil i nettet. Ved å øke tverrsnittet kan begge ledningene fungere som reserveforbindelser, både i en feilsituasjon og ved framtidig ombygging av nettet i området. Med forbindelsene både mot Moss og Fredrikstad-området vil det ved tungt belastet nett være mulig å forsyne deler av lasten som normalt sett forsynes fra Tegneby og Raa over den nye forbindelsen. Den omsøkte linjen vil altså kunne utgjøre en reserve for bort i mot hele Tegneby transformatorstasjon. Med dette som bakgrunn er det valgt å omsøke kraftledninger med linetype Al59-865 mellom Hasle og Råde og dobbeltkursleding med linetype Al59-454 mellom Råde og Halmstad. Grunnen til valg av dobbeltkurs Råde - Halmstad er at den ene kursen foreløpig skal driftes på 47 kv. Den fremtidige videreføringen mellom Råde og Fjærå er tenkt bygget med Al59-865. 3.12.4 Nyttevirkninger i form av avbruddskostnader Nåverdi av fremtidig reduserte avbruddskostnader ved bygging av ny kraftledning Hasle Råde, oppgradering av kraftledningen Halmstad Råde Fjærå og nye anlegg i Råde transformatorstasjon er beregnet til 89 mill. kroner. Beregningene er gyldig selv uten oppgradering 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 54 av 130

av ledningen mellom Råde og Fjærå. Detaljer informasjonen nyttevirkninger i form av avbruddskostnader er vedlagt separat og unntatt offentlighet. 3.12.5 Nytteverdi av reduserte tap Det er utført lastflytberegninger (Netbas) for tunglast stadium 2012/13 og stadium 2021/22 i det aktuelle nettet, med og uten 132 kv forbindelsen Hasle Råde Halmstad/Fjærå. I Tabell 3-9 er vist de totale tap, samt tapsforskjeller i nettet, før og etter at den nye forbindelsen er satt i drift. Tabell 3-9: Totalt tap samt tapsforskjeller i nettet for tunglastperioden, før og etter at 132 kv Hasle - Råde - Halmstad/Fjærå er satt i drift. Stadium Tap Tap Tap Tapsgevinst 132 kv Hasle - Råde 132 kv Hasle - Råde Dagens nett 132 kv Råde - Halmstad 132 kv Halmstad Råde 47 kv Halmstad - Fjærå 132 kv Råde - Fjærå [MW] [MW] [MW] [MW] Tunglast 2012/13 28,2 25,4 23,6 2,8 Tunglast 2021/22 33,3-27,3 6 Basert på registrerte timesverdier for energiforbruk (varighetskurven vist i Figur 3-21) samt beregnede tap, fås en gjennomsnittlig brukstid for belastningen (referert maksimallasten) på 4300 timer og en tilhørende brukstid for tap på 2400 timer. Tabell 3-10: Beregning av nåverdi for reduserte tap i nettet som følge av nye kraftledninger Hasle - Råde og Halmstad - Råde - Fjærå År 2014 2015. 2022 2023. 2042 2043 Tapsgevinst MW 2.8 3 6.0 6,2 9,5 9,7 Brukstid tap 2400 2400 2400 2400 2400 2400 Tapsgevinst MWh 6720 7200 14400 14820 22800 23220 Kraftpris kr/mwh 400 400 400 400 400 400 Tapsgevinst 1000 kr 2 688 2 880 5 760 5 928 9 120 9 288 Rentefot 6 % Nåverdi 1000 kr 73 971 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 55 av 130

Med en ekvivalent tapskostnad på 0,4 kr/kwh gir dette en årlig reduksjon i tapskostnader på 2,7 MNOK for stadium 2014 og tilsvarende 5,7 MNOK årlig reduksjon i tapskostnader for stadium 2022. Tapsberegningene i 2022 forutsetter at ledningen mellom Råde og Fjærå er oppgradert til 132 kv. Det forutsettes at lastutviklingen fra 2014 til 2022 er lineær og med angitt kalkulasjonsrente og økonomisk levetid vil denne tapsbesparelsen kapitalisert over 30 år utgjøre 74 MNOK. Fra 2023 er det forutsatt en lineær økning i tapene. Det er konservativt i og med at tapene øker kvadratisk med belastningen (R*I 2 ). 3.12.6 Samfunnsøkonomisk analyse I de samfunnsøkonomiske kalkylene er det gjort en økonomisk analyse for tre ulike alternativer. 0 alternativet er å drifte videre med dagens anlegg i 10 til 20 år. Alternativ A innbefatter bare oppgradering av Råde transformatorstasjon der den bygges som i alternativ B med 132 kv koblingsanlegg og omkoblbare transformatorer, med drift på 47 kv inntil videre. Oppgradering av Råde transformatorstasjon i alternativ 1 er kalkulert til 60 mill. kroner. Kostnadene for nye nettanlegg i alternativ 2 er kalkulert til 199 mill. kroner Kostnadene for drift og vedlikehold av anleggene er forutsatt å være relativt like og ikke tatt med i sammenligningen. Alternativ 0 Alternativ A Alternativ B Nullalternativet - fortsatt drift med dagens anlegg Oppgradere Råde transformatorstasjon Omsøkte nettanlegg Investeringskostnad 0-60 -199 Nåverdi av årlige drift og vedlikeholdskostnader Investeringens restverdi (10%) 0 6 20 Tapsgevinst 0 0 74 Nåverdi av reduserte avbruddskostnader 0 0,3 89 Gjenbruk av transformator og koblingsanlegg fra Halmstad ved videre oppgraderinger i nettet 0 0 17 Nåverdi 0-54 1 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 56 av 130

3.12.7 Momenter som ikke gjenspeiles i de samfunnsøkonomiske betraktningene Personsikkerhet Råde transformatorstasjon er gammel og trenger rehabilitering. En ombygging/nybygging vil forbedre personsikkerheten betydelig. Det er ikke satt noen kroneverdi på dette. Opprettholdelse av forsyning ved ombygging Nettet mellom Tegneby og Moss er høyt belastet i normal drift og ved feil faller linjer ut på grunn av overlast. På sikt må nettet forsterkes. Forbindelsen Hasle - Råde - Halmstad vil sikre opprettholdelse av forsyningen mot Moss ved ombygging / forsterkning mellom Tegneby og Moss. På samme måte vil forbindelsen Hasle - Råde - Fjærå sikre opprettholdelse av forsyningen ved ombygging av nettet i Fredrikstad, som i dag forsynes fra Raa. Driftsmessig fleksibilitet Forbindelsen Hasle - Råde - Halmstad/Fjærå vil gi langt større fleksibilitet i driften av nettet i Østfold, (valg av delingspunkter, rask gjenopprettelse av forsyning etter feil og flytting av delingspunkter). 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 57 av 130

4 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 4.1 NYTT TRASÉALTERNATIV 4D OG 1B, ÅGÅRDSELVA- HUSEBY Slik det er beskrevet i kapittel 3.3 søkes det om konsesjon for å gå syd for eksisterende 420 kv ledning på strekningen mellom Ågårdselva og Huseby (se Figur 3-2). 4.1.1 Arealbruk Det vises til notat om annen arealbruk fra 2011 (4). Arealformål og hensyns-/faresoner som vil bli berørt av alternativ 4D og 1B beskrives her. Alternativ 4D Alternativ 4D passerer gjennom LNF-område uten bestemmelser om spredt bebyggelse i Sarpsborg kommune. Ledningen krysser Isebakktjern og her er det i henhold til kommuneplanens arealdel bestemmelser om spredt bebyggelse (10). Ved grensen til Råde kommune går traséen inn LNF-område med hensynssone for landskap (H550). I Råde kommune går ledningen i sin helhet gjennom faresone, høyspentanlegg (H370). Øst for Mosatjernet går traséen inn i et område som er avsatt som fremtidig næringsbebyggelse. Vest for Mosatjernet fortsetter alternativ 4D gjennom et område avsatt som næringsareal. Alternativ 4D vil her passe gjennom to reguleringsplaner og vil beslaglegge areal som er avsatt som område for industri og lager (reguleringsplan nr 52) respektive område for forretning/kontor/industri (reguleringsplan nr 129). Videre fortsetter den gjennom klimaskog. Traséen krysser E6 og kommer inn i en stor sammenhengende hensynssone for landskap (H550) (Rådesletten). I området mellom Åkeberg og Hauger (vest for E6) er det et område med kvikkleire avsatt som faresone for ras og skred (H310). Her berører også traséen to områder som er båndlagt etter kulturminneloven (H370). Alternativ 1B Syd for Hauger er det en vinkel på traséen og den navnsettes videre som alternativ 1B. Traséen fortsetter vestover gjennom LNF-område. Syd for Strømnesåsen passerer traséen større sammenhengende skogsområder som ligger i hensynssone for friluftsliv (H530). Alternativet går rett syd for kommunedelplan for Karlshusområdet. Her er det et fremtidig boligområde ved Husbakke med reguleringsplan (11). Lengst syd i reguleringsplanen mot Statnetts 420 kv-ledning er det lagt inn et fareområde, høyspentledning (H370) med 60 meters bredde. Alternativ 1B innebærer at 132 kv ledningen er planlagt syd for 420 kv ledningen og er derfor lokalisert lenger unna det fremtidige boligområdet i forhold til konsesjonssøkt alternativ 1. Traséen fortsetter gjennom LNF-område og rett syd for Huseby går traséen sammen med ledningen mellom Råde - Fjærå. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 58 av 130

4.1.2 Bebyggelse og bomiljø Det ble gjennomført beregninger av magnetfelt i forbindelse med konsesjonssøknaden i 2011. Det konsesjonssøkes nå om at ny 132 kv ledning skal føres på sørsiden av og parallelt med eksisterende 420 kv ledning på hele strekningen. I den forbindelse er det utført nye magnetfeltberegninger for delstrekningen Sjøren-Huseby (der 420 kv og 132 kv Hasle - Råde vil gå parallelt). På delstrekningen Hasle - Sjøren er det i dag parallellføring av 3 stk. 420 kv ledninger og en stk. dobbelkurs 132 kv ledning. Det forventes ikke at ny 132 kv ledning mellom Hasle - Råde vil være utslagsgivende for dagens magnetfelt, og det er derfor ikke utført beregninger for denne delstrekningen. 4.1.2.1 Krav til magnetfelt 4.1.2.2 Inndata I forbindelse med oppføring av nye høyspenningsanlegg har Statens Strålevern satt et utredningsnivå (0,4 µt) med tanke på langvarig eksponering av magnetfelt. Med langvarig eksponering menes hovedsakelig opphold i boliger, skoler og barnehager. Grenseverdien for befolkningen generelt er 200 µt og gjelder også bygninger med kortere oppholdstid (bl.a. fritidsboliger). Det er gjort en vurdering av hvorvidt inndataene benyttet av Hafslund i 2011 fortsatt er gjeldende for nye beregninger. Strømverdier Det er forutsatt at ny 132 kv ledning Hasle - Råde skal kunne forsyne stasjonene Øreåsen, Rygge, Halmstad, Råde og Fjærå. Basert på detaljerte lastdata fra perioden 2009-2012 for nevnte stasjoner er det beregnet en brukstid på 4300 timer for ny 132 kv ledning. Basert på en forventet belastning i tunglast på 105-110 MW og en brukstid på 4300 timer anslås gjennomsnittlig strømverdi til å være i området 226-237 A. Årsmiddel på 230 A benyttet av Hafslund i tidligere beregninger fra 2011 anses dermed fortsatt som gjeldende. Hafslund sine prognoser fram mot 2021/22 gir en årlig lastøkning for stasjonene på ca. 0,6 %. I 2025 anslås strømmen å ha økt til 250 A. Tilsvarende verdi i år 2045 vil være 280 A. For Statnett sin 420 kv ledning Hasle - Tveiten har Hafslund tidligere lagt til grunn en gjennomsnittlig strømverdi på 1000 A. Statnett er forespurt om oppdatert verdi, men har oppgitt at de ikke kan gi ut denne informasjonen. I Statnett sin konsesjonssøknad fra 2009 for ny sjøkabel mellom Teigen-Evje (som er en del av 420 kv forbindelsen mellom Hasle - Tveiten-Tveiten) er det beregnet elektromagnetiske felt. Som inndata har de benyttet en gjennomsnittlig strømverdi på 750 A. Gjennomsnittstrøm fra 2005-2007 var 738 A og det er ikke ventet at denne verdien vil øke fram mot år 2025. Dermed legges samme strømverdi til grunn i beregningene for dagens situasjon og i år 2025. I år 2045 benyttes en verdi på 1000 A. Effektretningen på 420 kv ledningen vil kunne variere. Det gis dermed resultater for effektflyt i begge retninger. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 59 av 130

Avstander og lederkonfigurasjon Generelt benyttes en minsteavstand mellom ledningssettene (ytterfase-ytterfase) på faseavstand for ledningen med høyeste spenning + 1 meter. I følge Statnett er faseavstanden for 420 kv ledning 10 meter ved planoppheng. Dermed blir minste avstand mellom ledningssettene 11 meter. Beregninger gjøres for avstand mellom ytterfaser på 15 meter. I følge Statnett er gjennomsnittlig mastehøyde på master med plan oppheng 20 meter og 25 meter avhengig av mastetype. Av hensyn til isolatorer og pilhøyde som gir varierende høyde ute i spennet er det valgt å benytte en gjennomsnittlig lederhøyde på 20 meter i beregningene. Følgende er lagt inn i beregningsprogrammet: 4.1.2.3 Beregninger - 420 kv ledning har planoppheng og har ledere 20 meter over bakkenivå - 132 kv ledning med planoppheng har ledere 20 meter over bakkenivå - 132 kv ledning med vertikaloppheng (vertikalmast) har ledere henholdsvis 20, 22 og 24 meter over bakkenivå Beregningene er utført med programmet Tesla 2012 (utviklet av Sintef, tilgjengelig på REN sine kundesider). Resultatene er spesielt vurdert opp mot områder der avstanden til nærmeste bolig ser ut til å være for liten med hensyn på magnetfeltets styrke. Følgende scenarioer betraktes: Tabell 11. Inndata for magnetfeltberegningene, strømverdier Scenario Årsmiddel 132 kv Årsmiddel 420 kv Lederoppheng 132 kv 1-750 A/1000 A - 2 230 A 750 A Plan 3 250 A 750 A Plan 4 280 A 1000 A Plan 5 230 A 750 A Vertikal 6 250 A 750 A Vertikal 7 280 A 1000 A Vertikal Alle beregninger utføres med 1 meter beregningshøyde. Det forutsettes 15 meter faseavstand mellom ytterfaser på ledningssettene. For planoppheng er faserekkefølgen satt lik, mens det for vertikaloppheng er satt en faserekkefølge som gir minst magnetfelt ved flyt på 420 kv ledning fra Tveiten til Hasle (eksport). 4.1.2.4 Resultater Resultatene er oppsummert i tabellen under, der det er angitt nødvendig avstand ut fra senterlinje for henholdsvis 132 kv ledning og 420 kv ledning til magnetfelt på 0,4 µt. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 60 av 130

Tabell 12 Avstand fra senterlinje for hhv 132 kv og 420 kv ledning til magnetfelt på 0,4 µt Scenario Effektflyt 420 kv Lederoppheng 132 kv 132 kv (sør) Avstand ut fra senterlinje [m] Ut fra 132 kv (ref. senterlinje 420 kv) 420 kv (nord) 1 - - - - 79/91 2 Hasle Tveiten (import) Tveiten Hasle (eksport) 3 Hasle Tveiten (import) Tveiten Hasle (eksport) 4 Hasle Tveiten (import) Tveiten Hasle (eksport) 5 Hasle Tveiten (import) Tveiten Hasle (eksport) 6 Hasle Tveiten (import) Tveiten Hasle (eksport) 7 Hasle Tveiten (import) Tveiten Hasle (eksport) Plan 61 90,5 82 35 64,5 76 Plan 62 91,5 82 33 62,5 76 Plan 73 102,5 92 48 77,5 89 Vertikal 58 87,5 80 46 75,5 78 Vertikal 58 87,5 81 45 74,5 77 Vertikal 70 99,5 93 59 88,5 90 Noen av resultatene for planoppheng er også vist i Figur 4-1 til Figur 4-4 der Tveiten linje viser beregnede verdier for den aktuelle situasjonen. Der det er beregnet for flere parallelle ledningssett viser de tynnere blå linjene resultatene for andre faserekkefølger. Normalt vil retningen på effektflyten på 420 kv ledningen variere over året, og de beregnede verdiene vil da utgjøre ytterpunkter. Resulterende magnetfelt må derfor ventes å ligge i området mellom verdiene som er beregnet. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 61 av 130

Kun 420 kv ledning (Scenario 1) Det gjøres en beregning for kun 420 kv ledningen med henholdsvis 750 A og 1000 A middelverdi. Hensikten med dette er å kunne sammenligne disse verdiene med resultatene fra parallellførte ledninger og se om feltet øker på nordsiden av 420 kv ledningen i noen av tilfellene. Gitt belastningene på 750 A og 1000 A må man henholdsvis 79 meter og 91 meter ut fra senterlinjen av ledningen før magnetfeltet er redusert til 0,4 µt. Dette innebærer at en bolig som ligger 50 meter fra 420 kv-ledningens senterlinje allerede vil ha magnetfeltet over utredningsgrensen (med gitte belastninger). Figur 4-1. Beregnet magnetfelt Hasle - Råde(kun 420 kv ledning), dagens situasjon 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 62 av 130

Dagens lastsituasjon (scenario 2 og 5) Ved planoppheng på 132 kv ledningen vil feltet bli minst dersom flyten går motsatt vei på de to ledningssettene (se den blå linje med rasket reduksjon på yttersiden av 132 kv ledning). Dersom flyten går samme vei vil avstanden ut til utrednings-grensen på 0,4 µt øke med 26 meter. Ved vertikaloppheng vil avstanden variere i mindre grad avhengig av flytretning (enn for planoppheng). Denne typen oppheng vil gi mindre magnetfelt enn ved planoppheng når flytretningen er lik for begge ledningssett. Ved effektflyt i samme retning vil feltet på sørsiden av 132 kv ledning bli større enn for 420 kv ledningen alene, både for planoppheng og vertikaloppheng. På nordsiden av 420 kv ledning varierer feltet i mindre grad uavhengig av lederoppheng på 132 kv ledningen. Feltet vil i stor grad være like stort som i situasjonen uten 132 kv ledningen. Figur 4-2. Beregnet magnetfelt Hasle - Råde, 420 kv og 132 kv (planoppheng), dagens situasjon 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 63 av 130

År 2025 (Scenario 3 og 6) Resultatene blir relativt like for disse beregningene som for dagens situasjon, da det kun er effektflyten på 132 kv ledningen som har økt. Feltet reduseres litt raskere sør for 132 kv ledningen ved motsatt effektflyt på ledningene, da den nye ledningen vil motvirke feltet fra 420 kv ledningen i større grad. Figur 4-3. Beregnet magnetfelt Hasle - Råde, 420 kv og 132 kv (planoppheng), år 2025. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 64 av 130

År 2045 (Scenario 4 og 7) Ved økt belastning på begge ledningssett øker feltet på begge sider av ledningen. Bruk av planoppheng på 132 kv ledning vil totalt sett gi litt mindre magnetfelt enn bruk av vertikaloppheng. Figur 4-4. Beregnet magnetfelt Hasle - Råde, 420 kv og 132 kv (planoppheng), år 2045 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 65 av 130

4.1.2.5 Nærføring Gårdsnummer Enkelte deler av traséen går i nærheten av bebyggelse, og det må derfor ses på hvorvidt magnetfeltet i nærliggende boliger, skoler og barnehager overstiger utredningsnivået i noen av de beregnede tilfellene. Det tas utgangspunkt i en avstand på 15 meter mellom ytterfaser på ledningssettene og lastsituasjonen i år 2025. Alle målte avstander mellom ledning og nærliggende boliger er basert på oppmåling på kartdata (webbasert). Import/eksport angir retning for effektflyt på 420 kv-ledningen. Tabell 13. Beregnet magnetfelt i bebyggelse langs trasé for ny 132 kv Hasle - Råde, år 2025 Sted Type bygg Avstand senter linjetrasé til husvegg [m] Felt ved nærmeste vegg [µt] Plan 132 kv Vertikal 132 kv Import Eksport Import Eksport 2044/6 Sandtangneset Fritidsbolig 11 1,79 1,05 1,77 1,35 2044/6 Sandtangneset Bolig 62 0,41 0,21 0,37 0,28 83/22 Åkebergrød Bolig 57 0,44 0,23 0,41 0,31 83/2 Åkebergrød Bolig 70 0,33 0,19 0,30 0,24 83/36 Missingmyr (øst) Bolig 20 1,37 0,70 1,28 0,88 84/31 Missingmyr (vest) Bolig 40 0,70 0,33 0,65 0,46 84/81 Missingmyr (vest) Annen bygning 14 1,66 1,05 1,59 1,15 102/5 Augeberg Bolig 55 0,47 0,20 0,43 0,32 102/6 Augeberg Bolig 44 0,62 0,30 0,57 0,42 Videre kommenteres bygg der magnetfeltet i ett eller flere tilfeller ligger over utredningsgrensen. Sandtangneset Konsesjonssøkt alternativ 1 passerer syd for eksisterende 420 kv ledning over Sandtangneset i Sarpsborg kommune. I forbindelse med tilleggsutredningene ble det oppdaget at hytten som ligger vest på Sandtangneset (Figur 4-5) ligger nærmere 420 kv ledningen en først antatt. Dette medfører behov for endret linekonfigurasjon på 132 kv ledningen for kunne passere mellom hytta og 420 kv ledningen. Hytten er ikke registret i FKB-data (Kartverkets Felles kartdatabase). Iht til NEK 445 skal minste horisontale avstand fra 132 kv ledning til boliger og andre bygninger og konstruksjoner være 6,7 meter. Dersom ytterfase er nærmere enn dette anses det som kryssing over boligen. Iht FEF 2006 kan kryssing kun tillates over mindre viktige bygninger med største grunnflate på 50 m 2 som ikke benyttes til boligformål. Fritidsboligen på Sandtangneset har en grunnflate på ca. 45 m 2, men kommer samtidig inn under definisjonen viktig bygning. Kravet til minsteavstand på 6,7 m er derfor gjeldende. Etter befaring i desember 2013, der avstanden mellom 420 kv-ledningen og hytta ble innmålt, er det lagt frem en løsning der 132 kv-ledningen passerer mellom hytta og 420 kv-ledningen. Løsningen innebærer at mastetypen endres fra planoppheng til rørmast med vertikaloppheng og at mastefoten plasseres slik at avstanden mellom ytterfase på eksisterende 420 kv-ledningen og ny 132 kv-ledningen er 10 meter. Man får her en annen lineføring enn eksisterende 420 kv-ledning, 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 66 av 130

men dette er nødvendig for å spare trasébredde. Som følge av vertikalopphenget blir rørmasten noe høyere enn eksisterende 420 kv-mast. Avstanden mellom hytta og ytterfase på ny 132 kvledning vil være 6,9 meter. Dette er prioritert løsning. Resultat av magnetfeltberegningene i Tabell 13 baseres på faseavstand 15 meter mellom ledningssettene. Med beskrevet løsning (et mastepunkt med 10 meter mellom ytterfasene og vertikaloppheng) kan magnetfeltet avvike noe i forhold til tallene i tabellen. Figur 4-5. Kartet viser hytten (lilla ring) og boligen (grønn ring) på Sandtangneset i forhold til konsesjonssøkt 132 kv ledning som parallellføres syd for eksisterende 420 kv ledning. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 67 av 130

Figur 4-6. Hytten på vestsiden av Sandtangneset. Figur 4-7. Foreslått masteplass mellom hytta og 420 kv ledning. Figur 4-8. Tegningen viser avstanden mellom ytterfasene på eksisterende 420 kv-ledning, ny 132 kv-ledning og hytten. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 68 av 130

Figur 4-9. Tegningen viser foreslått mastetype på den aktuelle plassen. Alternativ løsning er å beholde avstanden på15 meter mellom ytterfase på eksisterende 420 kv ledning og ny 132 kv ledning. Dette vil innebære at hytta passeres med en avstand på 2-3 meter fra husvegg til ytterfase. Denne løsningen dispensasjon hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), alternativt må hytta fjernes. Åkebergrød Magnetfeltet i en av boligene i nærheten av ledningene overstiger akkurat utredningskravet ved planoppheng og importsituasjon (ganske likt boligen ved Sandtangneset). Totalt sett forventes det at resulterende gjennomsnittlige magnetfelt vil ligge under utredningsgrensen. Missingmyr Ved Missingmyr passerer eksisterende 420 kv ledning flere bygg - en bolig øst for E6 og en bolig og et bygg med annet bruksområde vest for E6. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 69 av 130

Figur 4-10. Alternativ 4D i forhold til bebyggelse ved Missingmyr. Boligen øst for E6 Boligen ligger 50 meter sør for 420 kv ledningens senterlinje. Det er gjort en beregning med kun 420 kv-ledningen innkoblet. Med 750 A årsmiddel vil feltet i boligen (nærmeste husvegg) være ca. 0,94 µt. Ny 132 kv ledning er forutsatt å gå sør for 420 kv ledningen. Forutsatt 15 meter avstand mellom ytterfasene, gitt lastsituasjon i 2025 for begge ledninger og planoppheng blir magnetfeltet 1,37 µt ved import og 0,7 µt ved eksport på 420 kv ledningen. Tilsvarende verdier for vertikaloppheng på 132 kv ledning blir 1,28 µt ved import og 0,88 µt ved eksport på 420 kv-ledningen. Bygningene vest for E6 Det ligger en bolig samt tilliggende bygg (antageligvis låve eller lager) sør for 420 kv ledningen. Boligen ligger 70 meter sør for ledningens senterlinje, mens det andre bygget ligger 44 meter sør. Med kun 420 kv ledning er magnetfeltet ved nærmeste vegg i boligen 0,5 µt, gitt belastning på 750 A middelverdi. Med ny 132 kv-ledning og planoppheng vil magnetfeltet bli 0,7 µt ved import og 0,33 µt ved eksport på 420 kv ledningen. Tilsvarende verdier for vertikaloppheng på 132 kv ledning blir 0,65 µt ved import og 0,46 µt ved eksport på 420 kv-ledningen. Det andre bygget regnes ikke som et bygg med langvarig opphold og gjeldende utredningsgrense for kortvarig opphold vil her være 200 µt. Dermed gjelder samme forhold som for fritidsboligen ved Sandtangneset. Augeberg/Stene Ved Augeberg ligger det en bolig sør for ledningstraséen. Avstanden mellom senterlinje 132 kv - ledning og boligen er omtrent den samme som for boligen vest for E6 ved Missingmyr. Magnetfeltet vil dermed i tilsvarende grad variere mellom verdier rett over og rett under utredningsgrensen avhengig av retning på effektflyten. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 70 av 130

Løkka Ved Løkka krysser alternativ 1B over en låve. Låven er på ca. 170 m 2 og det er ikke lov å krysse over en så stor bygning i henhold til NEK 445 og FEF 2006. Her er det vurdert en alternativ løsning som innebærer at man avviker fra parallellføringen med 420 kv-ledningen på en kortere strekning. Omlegging av traséen på grunn av låven vil ikke medføre noen forandring av antall master, men løsningen vil medføre at det blir en ekstra vinkelmast med avspenning. Alternativ løsning vil koste i størrelsesorden 350.000,- (vinklemast, ekstra fundamentering, avspenning) mer en løsning med parallellføring (bæremast med hengekjeder på rettlinje). Hafslund Nett ønsker å parallellføre 132 kv ledningen med eksiterende 420 kv ledning på hele strekningen Hasle Huseby og innløsing av låven er drøftet med grunneier. Dette er Hafslund Netts prioriterte løsning. Figur 4-11. Alternativ 1B og alternativ løsning ved Løkka. 4.1.2.6 Sensitivitet Det må bemerkes at ettersom det ikke er bekreftet fra Statnett hva som er forventet årlig middelverdi nå og fram i tid og hvilken vei flyten normalt går foreligger det en viss usikkerhet i beregningsresultatene. 4.1.2.7 Konklusjon magnetfelt Med forutsetningene lagt til grunn i dette notatet vil minste avstand fra senterlinje 132 kv ledning til der magnetfeltet ligger under utredningskravet oppnås når flyten på 420 kv ledningen og 132 kv ledningen er motsatt rettet (dvs. eksport på 420 kv ledningen). Ved planoppheng vil magnetfeltet variere i større grad enn ved vertikaloppheng som følge av import- og eksportsituasjon. Samtidig vil magnetfeltet bli noe lavere når det er eksport på 420 kv ledningen. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 71 av 130

Magnetfeltet vil i flere av bygningene langs traséen ligge både over og under utredningskravet, avhengig av effektflyt på 420 kv ledningen. Ettersom flyten endrer retning flere ganger over året, ser det totalt sett ikke ut til at ny 132 kv ledning forverrer feltet i noen av boligene i noen stor grad. I tillegg forventes det også at magnetfeltet reduseres noe pga. av jordsmonn og vegetasjon. Det er derfor ikke foreslått noen tiltak i denne omgang. 4.1.3 Konsekvensutredning Nye traséalternativer er vurdert opp mot prioritert alternativ 1 og 2 i konsesjonssøknaden fra 2011. 4.1.3.1 Landskap Tilleggsutredningen for tema landskap bygger på fagrapport landskap utarbeidet i forbindelse med den opprinnelige konsesjonssøknaden (12) og befaring til Missingen og Sandtangneset 6. mai 2013. Alternativ 4D Alternativ 4D vurderes opp mot konsesjonssøkt alternativ 1 på strekningen Missingen Ramstadbråten. Det ble ikke angitt noen eksplisitt konsekvensgrad for denne avgrensede delstrekningen i fagutredningen for landskap ved konsesjonssøknaden, men alternativ 1 ble vurdert å ha middels negative konsekvenser for hele strekningen Hasle Råde. Imidlertid ble det pekt på en del konflikter ved alternativet: at ledningen ville bryte opp en større og sentral del av kulturlandskap med stor regional verdi rundt Ågårdselva og Solli Bruk, at den ville gi nærføringskonflikter ved kryssing av Solgårdsveien, og at den ville gå tett innpå to gamle eiker ved Missingen. Disse konfliktene unngås i alternativ 4D, og vurderes generelt som det minst konfliktfylte av de utredede alternativene. Samlokaliseringen med Statnetts 420 kv-ledning samler inngrepene på en fornuftig måte på denne strekningen. Helt uten konflikter er alternativet imidlertid ikke. Spesielt en bolig ved Fv. 118 vil få ledningen tettere innpå seg, og utvidelsen av ryddebeltet vil også øke eksponeringen mot boligen, se Figur 4-12 og Figur 4-13. En klynge fritidsboliger ved Åkebergrød vil også få ledningen tett innpå, likeså det nordre gårdsmiljøet ved Missingen. Men samlet sett vurderes alternativet å ha liten/middels negativ konsekvens. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 72 av 130

Figur 4-12: Fra Missingen mot Åkebergrød dagens situasjon Figur 4-13: Alternativ 4D sett fra Missingen mot Åkebergrød Alternativ 1B Den eneste forskjellen mellom alternativ 1B og konsesjonssøkt alternativ 1 på strekningen Huseby Missingen er at ledningen i det nye alternativet går på sydsiden av Statnetts 420 kv-ledning, mens den i alternativ 1 går på nordsiden. I den overordnede landskapsskalaen gir dette ingen utslag i konsekvenser, og konsekvensene er som tidligere vurdert middels negativ for landskapet. Noen bygninger og gårdsmiljøer får imidlertid den nye ledningen tettere innpå, mens enkelte andre får økt avstand til den nye ledningen sammenlignet med konsesjonssøkt løsning. De stedene som får ny ledning tettest innpå seg er gårdstunet ved Salbu (se Figur 4-14), og enkelte av boligene ved Augeberg/Strømnesgata. Se Figur 4-15 og Figur 4-16. Enkelte steder medfører ledning på sydsiden inngrep i randsonevegetasjon som i dag danner skiller mellom åkerteiger i kulturlandskapet, men omfanget er såpass begrenset at det vurderes å ikke ha stor betydning for verdiene i landskapet. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 73 av 130

Alternativ 1B på sørsiden av eksisterende 420 kv-ledning vurderes som marginalt mer negativt for landskapet enn alternativ 1 på nordsiden, først og fremst på grunn av økte nærføringskonflikter mot bebyggelse, Figur 4-14: Passering ved Salbu med ny ledning på sydsiden av eksisterende 420 kv-ledning Figur 4-15: Utsyn mot Augeberg og Strømnesgata, dagens situasjon 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 74 av 130

Figur 4-16: Utsyn mot Augeberg og Strømnes med ny 132 kv-ledning på sydsiden av eksisterende 420 kv-ledning 4.1.3.2 Kulturminner og kulturmiljø Denne tilleggsutredningen bygger på kulturminneutredningen Nesbakken og Larsen 2011 (13). Alternativet med luftledning Ågårdselva-Huseby vil berøre kulturmiljøene miljø 3 Østfoldraet sone 3 Sandenga - Solli vurdert til stor verdi, miljø 2 Østfoldraet sone 2 Karlshus - Missingen med stormiddels verdi, og miljø1 Østfoldraet sone 1 Rygge-Huseby vurdert til middels verdi. Hele raet kan defineres som et stort kulturmiljø med mange fysiske spor fra mange tidsperioder, området ble delt inn i disse tre sonene siden både kulturminnetetthet, -type og avstand til tiltaket varierer. Alternativ 4D På strekningen Ågårdselva - Missingen vil en parallellføring på sørsiden av eksisterende ledning berøre miljø 3 Østfoldraet sone 3 Sandenga - Solli og miljø 2 Karlshus - Missingen. Ved Åkebergrød passerer traséen over raet. Ledningen krysser et område ved Åkebergmosen hvor det er funnet og utgravd fire kokegroper/ildsteder, tre av dem ble datert til eldre jernalder. På strekningen fra Åbergselva til Åkebergrød er det ikke registrert fredete kulturminner i databasen Askeladden. Samtidig er det stort potensial for nye funn i og med at hele strekningen går på eller tett inntil raet og dermed områder med stor og mangfoldig aktivitet i mange perioder. Det er stort 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 75 av 130

potensial for funn fra eldre steinalder i området, det er gjort mange funn tidlig på 1900-tallet fra Missingmyr, som i dag dessverre ikke kan stedfestes nøyaktig. Funnpotensialet øker også i og med nærheten til bekk og elv sider siden det i tidlige perioder gjerne var størst aktivitet og mest kryssing av raet i nord-sør-gående linjer langs vannveiene gjennom raet. Ved E6 krysser traséen ca. 80 m nord for et område som ble gravd ut i forbindelse med E6- utbyggingen, og som viste seg å omfatte en storgård brukt gjennom hele jernalder, her ble det funnet fem langhus, kokegroper, ildsteder, spor etter bruk av ard (forløper til plogen), og gjerder og stier som knytter husene til innmarka. I kulturminnedatabasen Askeladden er det presisert at «Ytterligere undersøkelser i nærområdet vil trolig avdekke flere strukturer som kan knyttes til lokaliteten». Området definert som «regionalt viktig kulturmiljø» strekker seg her fra E6 i øst til Augeberg i vest. Øst for bekken på Missingen går traséen like inntil fredete areal i jordene på Missingen hvor det er gjort funn av både bronse, bly, gull, kleber og glassperlefragment. Også vest for elva er det gjort flere løsfunn i åkrene. Vest for bekken går traséen over et område hvor det i 1869 er beskrevet seks vide, runde gravhauger. Flybilder fra nyere tid viser flekker i åkeren her som kan indikere at rester av disse haugene er bevart under pløyelaget. 4D 2 1 3 Figur 4-17. Kulturminner og kulturmiljøer i forhold til alternativ 4D. Alternativ 4D vurderes som noe mindre negativt enn konsesjonssøkte alternativ. Også når det gjelder visuell innvirkning vurderes det som mindre negativt å parallellføre med eksisterende ledning, sammenliknet med å etablere ny trasé. Det konsentrerer virkningen av de nye tekniske inngrepene til et minst mulig område, og er alternativet som dessuten gir minst visuell innvirkning på de viktige kulturlandskapene i Sandenga - Solli-området. Konsekvens av alternativ 4D er dermed satt til middels negativ for miljø 2 og liten negativ for miljø 3. Alternativ 4D er den minst negative av de fire alternative luftledningstraséene. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 76 av 130

Miljø 3 Østfoldraet sone 3 Sandenga - Solli: Liten visuell innvirkning på kjente kulturminner i områdene i områdene som ligger innenfor Sarpsborg kommune gir liten negativ konsekvens. Miljø 2 Østfoldraet sone 2 Karlshus - Missingen: Visuell innvirkning på verdifullt og delvis godt bevart kulturlandskap, og mulig direkte inngrep i gravfelt på Salbu samt i sannsynlige bevarte funn i og under dyrket mark i områdene Missingen-Åkeberg gir middels negativ konsekvens. Alternativ 1B Lenger vest i miljø 2 Østfoldraet sone 2 Karlshus - Missingen vil ny ledning øke visuell belastning på kulturminner og bevarte kulturhistoriske strukturer i området. Sammenliknet med tidligere utredet alternativ nord for eksisterende ledning vil det nye alternativet sør for eksisterende ledning redusere risiko for direkte konflikt med gravhaugen på bekken på Missingen, nær Borge og Hauger. Samtidig vil nytt alternativ gå nærmere gravfeltet på Salbu der nordligste gravhaug ligger bare 12 m sør fra dagens kraftledning. Det er dermed stor risiko for at masteplassering og vedlikehold av ryddegate gir inngrep og skade i dette fredete kulturminnet. Det er stort potensial for funn av hittil ukjente kulturminner under bakken. I miljø 1 Østfoldraet sone 1 Rygge - Huseby vil det nye alternativet (i likhet med det som tidligere er utredet) øke den visuelle belastningen på bygningsmiljø på Huseby, og krysse over et område med mange jernalder- og middelalderfunn på Arneberg. 1 1B Figur 4-18. Kulturminner og kulturmiljøer i forhold til alternativ 1B. På strekningen fra Missingen til Huseby er konsekvens av nytt alternativ vurdert som tilnærmet likt tidligere utredet alternativ. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 77 av 130

Miljø 2 Østfoldraet sone 2 Karlshus - Missingen: Visuell innvirkning på verdifullt og delvis godt bevart kulturlandskap, og mulig direkte inngrep i gravfelt på Salbu samt i sannsynlige bevarte funn i og under dyrket mark i områdene Missingen - Åkeberg gir middels negativ konsekvens. Miljø 1 Østfoldraet sone 1 Rygge - Huseby: Visuell innvirkning på verdifullt kulturlandskap gir liten/middels negativ konsekvens. 4.1.3.3 Friluftsliv og reiseliv Det vises til verdivurderingen av områdene Missingmyr og Stikkaåsen/Ågårdselva, som er gjort i kap. 5.2.1 i fagrapport friluftsliv og reiseliv fra 2011 (14). Alternativ 4D Dersom den nye 132 kv-ledningen følger eksisterende 420 kv fra Ramstadbråten til Missingen vil den i første omgang krysse Ågårdselva, som er svært verdifull i friluftslivssammenheng, og to ledninger i parallell vil gi dette området et noe større inngrepspreg. 132 kv-ledningen vil også krysse Isebakketjern og den mye brukte turløypen «Batteriveien». Sett fra turløypen vurderes kryssingen av Isebakketjern som den største negative endringen. Sammenliknet med de konsesjonssøkte alternativene, jfr. kap. 6.3.1 i rapporten (14), vurderes imidlertid løsningen med parallellføring (alternativ 4D) som bedre, først og fremst fordi en får samlet inngrepene slik at nye deler av viktige friluftslivsområder ikke blir berørt. Dette er av størst betydning ved kryssingen av Ågårdselva, der det vurderes som særlig uheldig med nye varianter. Konsekvensen ved alternativ 4D vurderes som liten negativ, lokalt, regionalt og nasjonalt. Når det gjelder reiseliv vil de visuelle virkningene også kunne ha betydning for de turistene som kommer for å fiske laks i Ågårdselva eller oppleve de kulturhistoriske verdiene knyttet til Batteriveien. Sannsynligheten for at dette vil gi seg utslag i en nedgang i antall besøkende på nærliggende overnattingssteder, dvs. økonomiske konsekvenser, vurderes som temmelig liten. Utbyggingen kan i verste fall medføre at laksefiskerne velger å benytte andre deler av området. Alternativ 1B Alternativ 1B med parallellføring sør for 420 kv-ledningen på strekningen Huseby - Missingen vurderes å ha beskjedne konsekvenser for friluftsliv og reiseliv, slik som konsekvensutredet alternativ som går på nordsiden (jfr. kap. 6.3.1 i fagrapporten, avsnitt om skogområdet Missingen Strømnesåsen Løkka) (14). Friluftslivsaktivitetene i området er først og fremst knyttet til skogpartiene, noe som reduserer de visuelle virkningene. En ledning på sørsiden vil imidlertid gå rett over en tursti i området Strømnesåsen, og vurderes av den grunn som noe mer negativ enn en ledning på nordsiden akkurat her. Sammenlignet vurderes alternativ 1B nok så likt konsesjonssøkt alternativ 1. Alternativ 1B vurderes å ha ubetydelig/liten negativ konsekvens for friluftslivet. 4.1.3.4 Naturmangfold Det vises til verdivurderingene som ble foretatt i fagrapporten fra 2011 (15). Endringer i forhold til denne vil bli kommentert her. Alternativ 4D På strekningen Isebakke Missingen (figur 4-19) vil trasé syd for 420 kv passere over selve Isebakketjern (lok. 16). Tjernet er karakterisert som naturtypen «Ikke forsuret restområde» med middels KU-verdi. Det er også registrert ål (lok. 210 og 215, rødlistet som CR) i tjernet. Tiltaket vil 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 78 av 130

ikke gi negative effekter på disse verdiene. For øvrig vil tiltaket ikke føre til at andre registrerte naturverdier vil bli berørt. De omsøkte traséene fra Ramstadbråten til Missingen kommer alle i større eller mindre grad i kontakt eller nærføring med registrerte naturverdier. En parallellføring på sydsiden av dagens 420 kv (alternativ 4D) vurderes derfor å gi mindre negative konsekvenser enn alle de omsøkte alternativene (1, 2, 3) på denne delstrekningen. Konsekvensgraden er satt til ubetydelig/liten negativ konsekvens. 4D 2 1 3 Figur 4-19. Parallellføring fra Isebakke til Missingen. Generelt vil det bli færre nærføringer og konflikter med registrerte naturverdier med en parallellføring med dagens 420 kv enn ved de omsøkte alternativene. Rød stiplet strek er omsøkt trasé. Rød heltrukken linje er traséen som her vurderes. Alternativ 1B På strekningen fra Missingen til Huseby er endringen at man vurderer parallellføring syd for eksiterende 420 kv isteden for det omsøkte alternativet nord for 420 kv. Dette vil ikke føre til vesentlige endringer i hva som blir berørt av naturverdier, men forholdene fra Salbu til Husbakke (figur 4-20) gis en nærmere omtale. 132 kv-ledning Hasle Råde og Halmstad Råde - Fjærå 2014-08-07 Side 79 av 130