Al-Murajat En sjia-sunni dialog også kjent som den riktige veien. Skrevet av Sayyid Abd al-husayn Sharaf al-din al-musawi

Al-Murajat En sjia-sunni dialog også kjent som den riktige veien Skrevet av Sayyid Abd al-husayn Sharaf al-din al-musawi Forord Disse sidene er ikke blitt skrevet i dag, og disse tankene har ikke dukket opp nylig. De er blitt organisert over en fjerdedel av et århundre. De kunne ha dukket opp i bokform tidligere hvis det ikke hadde vært for fiendtlige omstendigheter og katastrofer som var en hindring i deres vei. Derfor har de ventet på en anledning for å samle lemmene som er blitt spredd og delene som har gått tapt, for hendelsene som forsinket deres publikasjon var også årsaken til forandringen av deres organisering. Når det gjelder bokens ide har den vært diskutert langt tidligere. Den skinner innenfor min bryst siden mine unge dager som lyset skinner blant skyene, og ble stekt i mitt blod, søkte etter en riktig vei for å stoppe muslimene ved en grense, avslutte deres kaos og fjerne bort sløret fra deres syn så de kan se på livet mer alvorlig og gå tilbake til røttene av deres religion som de er blitt beordret om å gjøre. Det er bare da de vil være i stand til å holde seg til Allahs rep alle sammen under banneret som kaller dem til å utdanne seg og oppføre seg som pliktoppfyllende brødre som hjelper hverandre. Synet til disse brødrene, som er forbundet med hverandre ved et prinsipp og en trosbekjennelse, har uheldigvis blitt en voldelig strid som blir varm under argumentasjon, lik uvitende mennesker går over grensen, så mye at det synes som om striden i forbindelse med en teologisk debatt er en vanlig vane i debatten, eller den siste utveien. Dette er nok grunn for bekymring som kaller en til ettertanke. Dette lar en sørge, være trist og gråte, så hva er løsningen? Hva skal bli gjort? Disse omstendighetene har blitt en plage for oss i hundrevis av år, og disse katastrofene har utsatt oss for fare fra forsiden og baksiden, fra vår høyre side og vår venstre side. Dette er en penn som er vridd med ufruktbarhet en gang og skadet av grådigheten en annen gang. En gang påvirket av partiskhet og en annen gang tillatter den seg selv å påvirke følelsene, og mellom det ene og det andre er det en grunn for forvirring, så hva skal vi gjøre? Hva er løsningen? Jeg er blitt lei av alt dette, og sorgen har fylt mitt hjerte. Derfor ankom jeg Egypt omtrent 1329 EH i håp om å oppnå mitt mål. Jeg ble inspirert av håpet om at jeg ville lykkes å tilfredsstille i det minste en del av mitt ønske og være i direkte kontakt med noen som jeg kunne utveksle mine oppfatninger med. Jeg håpet på, ved diskusjon av nyttige råd, at Allah kunne hjelpe oss i å oppnå vårt mål i landet til Kinana (Egypt) og kurere den vedvarende sykdommen som utsetter muslimene for fare, deler dem i stykker og forpester deres grupper med splittelse. Jeg har vært i stand, priset være Allah, å oppnå dette målet, for Egypt er et land som planter kunnskap og den sistenevnte gror opp i ærlighet og underkastelse for den dype sannheten igjennom bevisets makt. Dette skiller Egypt og er en utmerkelse for Egypt i tillegg til alle dets utmerkelser.

Der var mine omstendigheter gode, mitt sinn fredfullt, min sjel glad, var lykkelig nok til å komme i kontakt med av Egypts utmerkede kjente personligheter som hadde en tenkende fornuft, en god oppførsel, et bankende hjerte, en stor kunnskap og en høytstående heder. Disse egenskapene hadde han under sin besittelse på grunn av kjennemerket til hans religiøse lederskap. Gode er sjelene til kunnskapens menn, akseptable er deres utsagn og profetisk er deres oppførsel! Så lenge en alim er godt påkledd med det alt fra god ånd, til akseptable utsagn og profetisk oppførsel, vil han alltid være fremgangsrik og blomstrende. Folk vil bli sikret og velsignet igjennom ham, og ingen vil nøle med å stemme for hans syn eller avsløre hans tanker for ham. Slik var den høytstående og imamen til Egypt, og slik var våre møter. Vi takket den allmektige for disse møtene alltid. Jeg klaget til ham om mine bekymringer, og han klaget til meg om lignende bekymringer og vanskelighet, og det var en riktig tid for begge av oss å tenke over det som vil, med Allahs vilje, forene oss og vår nasjon. Vi ble enige om at begge gruppene, sjia og sunni, er muslimer som følger den riktige religionen Islam, at de alle enstemmig er enige om Profetens budskap, at det er ingen grunnleggende forskjell blant dem om viktige saker som vil skade deres tilknytning til praktfulle prinsipper av islam, at det er ingen strid mellom dem om grunnleggende saker, bortsett fra uenighet som vanligvis forekommer blant mujtahidene angående noen lover, fordi de sistenevnte tar lovene fra Allahs bok eller Sunnah, fellesskapet, eller det fjerde beviset, og at dette ikke rettferdiggjør på noen som helst stort gap eller lang avstand mellom oss. Hva har da satt i gang hele denne striden som glimtene etter har vært lysende fra siden det var to substantiver Sunni og Sjia? Hvis vi gransker den islamske historien og kaster blikk over trosprinsippene, synene og oppfatningene vil vi finne at grunnen til denne splittelsen er kallet til en bestemt trosretning, en beskyttelse av en bestemt teori, eller partiskhet for en oppfatning, og at den største striden som har dukket opp i denne nasjonen er striden om imamah, for det har aldri vært mer sverd trukket ut på grunn av et islamsk prinsipp, unntatt i Imamah-saken. Saken om Imamah har vært en av hovedårsakene til en slik splittelse. Forskjellige generasjoner som er uenige imellom seg selv om Imamah pleide å være glad i en slik fanatisme, og slik partiskhet var skapt uten forholdsregler eller brysomhet. Hadde hver av disse gruppene sett på forklaringene til hverandre med forstående øyner, ikke med øynene til en forbannet fiende, ville sannheten vært klar og morgenlyset vil ha blitt sett av alle som kan se. Vi anser det som en plikt overfor oss å snakke om denne saken for å se på argumentene til begge gruppene for å forstå dem, uten å bli drevet av våre personlige meninger tatt fra et miljø, eller fra en skikk og vane. Istedenfor må vi sette bort alle følelser og fanatisme og forsøke å nå sannheten fra dens generelle bestemte vei, og holde oss til den. Dette kan tiltrekke oppmerksomheten til muslimene, bringe ro til sinnet med bestemte fakta fra oss og dermed kan vi sette, med Allahs vilje, en absolutt grense i veien for å nå sannheten.

Derfor har vi bestemt at han (sunnilærde) vil gjengi sitt eget spørsmål skriftlig så vil jeg gi ham mitt svar tilbake skriftlig med riktige betingelser og støtte dem med enten fornuft eller troverdige sitater fra begge grupper. Slik ble hele vår debatt gjennomført, igjennom hjelpen til Allah. Senere ønsket vi å publisere dem så vi kan nyte fruktbarheten av vårt arbeid med et rent ønske om å søke Allahs tilfredshet, men de forferdelige dagene og de overveldende forutbestemmelsene forhindret dette. Kanskje det som skjedde allikevel var bra for meg uten at jeg er klar over det. Jeg påstår ikke at disse sidene er begrenset med tekstene samlet av oss, eller at noe av de kommende utsagnene ikke er skrevet av min egen penn. Omstendighetene som forsinket deres publikasjon forandret også deres organisering, som vi sa ovenfor. Men møtene angående sakene vi diskuterte er inkludert her i bokstavelig forstand med noen nødvendige tilføyelser etter ønske om råd og ledelse, eller de kan ha blitt til etter ønsket om å sette diskusjonen i rekkefølge uten å bryte vår felles enighet om denne rekkefølgen. Jeg har i dag det samme ønsket som jeg hadde i går. Jeg ønsker at denne boken vil føre til reform og godhet. Hvis den vinner oppmerksomheten og godtagelsen til muslimene vil dette være en ære fra min Herre, og dette er det jeg ønsker for mitt arbeid, jeg ønsker ingenting annet enn reform, så mye jeg kan vil jeg prøve å nå dette målet, og min suksess er avhengig av Allah. Jeg stoler på Ham og til Ham vil jeg vende tilbake. Jeg fremstiller min bok for enhver fornuftig person, for enhver utforskende teolog, for enhver granskende forsker, og for enhver høytstående læremester hvis tale er pålagt å følge om utsagnene og praksisen til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), for enhver filosofi som har mestret veltalenheten, og for enhver utdannet ungdom som er fri fra alle lenker eller bånd, som kan være avhengig av det nye frie livet. Hvis alle disse aksepterer denne boken og innser fordelen i den, vil jeg være veldig glad. Jeg har grundig forfattet denne boken med svar på beste måte fra alle sider, jeg ønsket ved dette å inspirere fritenkende mennesker med dens tankegang og smak med beviser som ikke kan forlate noe mulighet annet enn å akseptere sannheten, og argumenter som ikke tillatter noe smutthull å dukke opp. Jeg har vist spesiell oppmerksomhet for de troverdige tekstene og utsagnene og praksisen til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), en oppmerksomhet som har gjort denne boken nok som et helt bibliotek godt utstyrt med de mest verdifulle bøkene om Islamsk teologi, hadither, biografier osv. Jeg har brukt en filosofi som er veldig jevnbyrdig og troverdig, og metodene som tvinger en som er kjent med slike bøker om å granske dette verket mer, mens de, jeg mener elskerne til sannheten, er dens egne tilhengere fra dens begynnelsen til den siste setningen. Hvis min bok ble akseptert av fritenkende lesere så er dette akkurat det jeg ønsker og jeg takker Allah for dette. Når det gjelder meg selv er jeg fornøyd med denne boken, tilfreds med mitt liv etter den. Jeg tror dette er et verk som lot meg glemme alt som gjorde meg lei, livets store byrder, bekymringene til den fattige tiden og fienden som jeg klager ikke på hos noen andre enn Allah. Han er alene hans dommer og Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) er hans motstander. Glem plyndringen som kaller inn til sine egne

hovedkvarterer. Jeg har også gjennomgått katastrofene strømmende lik en flom fra enhver retning, fulgt av ulykke, kombinert med vanskelighet og sorg. Men mitt liv, som vil være udødelig igjennom denne boken, er en av nådebevisningene i dette livet og i det neste livet. Igjennom dette har min sjel blitt fornøyd og min samvittighet har følt glede. Derfor bønnfaller jeg Allah om å ta imot mitt verk med godtagelse og overse mine feil. Min belønning for denne boken vil InshAllah være ledelsen til de troende og nytten de vil dra fra den. De som tror og gjør gode gjerninger, deres Herre leder dem igjennom deres tro. Fremfor dem vil bekker sildre i de velsignede paradisene. Der vil de rope ut: Ære være deg, Allah! Og der er deres hilsen: Fred! Og til slutt: Lovet være Allah, all verdens Herre! Koranen: 10:9-10. Brev 1 I. Velkomsthilsen for diskusjonspartneren II. Tillatelse om å diskutere Thul Qida 6, 1329 E.H 1) Fred og Allahs nåde og velsignelser være over den lærde, den hederlige Shaykh Abdul Husayn Sharafuddin al-musavi. Jeg er ikke bli kjent med sjias samvittighet ennå, heller ikke har jeg testet deres oppførsel, for jeg har aldri holdt følgeskap med noen dem, og heller ikke kjent hadithen til deres folk. Men jeg har alltid vært ivrig etter å diskutere med deres kjente lærde og være blant dem for å vurdere deres synspunkter og forsøke å forstå deres tilknytninger, til Allah hjalp meg å stå ved den store kanten av havet til din kunnskap, og du lot meg smake av din fyldige kopp. Allah hjalp meg med å stilne min tørshet. Jeg sverger ved byen til Allahs kunnskap, din utvalgte bestefar, og ved dens port, din fornøyde forfar, at jeg aldri har smakt noe så tilfredsstillende for tørstheten og så kurerende for sykdommen lik din overveldende flom. Jeg pleide å høre at dere, sjia, foretrakk å ta avstand fra deres brødre, sunniene, og hold dere unna dem, og at dere fant det enkelt å være i ensomhet, ty til isolasjon osv. Men jeg har funnet din personlighet for å være veldig elskverdig, ivrig etter å diskutere, høflig, med sterke argumenter, godt humør, du er rettferdig i duell, verdsatt i forbindelse med misforståelse og vernet om i forbindelse med strid. Derfor fant jeg en sjia en velluktende blomst å sitte med og et ønske til enhver høflig person om å holde møte med. 2) Mens vi er på kanten av din stormende sjø ber jeg deg om tillatelse for å svømme i den og stupe dypt i jakt etter dens juveler. Hvis du gir meg din tillatelse vil vi grave dypt etter saker som har bekymret meg. Hvis ikke er det opp til deg. Ved å stille dette spørsmålet ønsker jeg ikke å se etter en feil eller en mangel, heller ikke motsette meg eller tilbakevise. Istedenfor ønsker jeg bare å søke etter sannheten. Når sannheten er klar fortjener den å bli fulgt. Hvis ikke vil jeg være som poeten sa:

Vi er alle tilfredse med det vi har og det du har å tilby, selv om våre oppfatninger er forskjellige. Jeg vil be om din tillatelse om å begrense debatten med to emner. En som som handler om imamahs sekten, om dens røtter og grener (1), og den andre handler om imamah generelt, det vil si etterfølgerskapen etter Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie. I avslutningen av debatten vil min underskrift være S, og la din være Sh. På forhånd ber jeg deg innstendig om tilgivelse for enhver feil som kan ha kommet fra min side, og måtte fred være med deg. S. 1.Etter å ha søkt om tillatelse for å diskutere, begynner han å forklare emnet om debatten. Dermed viser han sin moral og sin utmerkelse i forbindelse med debatten. Bruken av bokstavene S og Sh er passende titler i debatten, for S indikerer hans navn Salim og at han er en sunni, mens Sh indikerer forfatterens navn Sharafud-Din og at han er en sjia. Brev 2 i. Svar på hilsen ii. Tillatelse om å diskutere Thul Qida 6, 1329 E.H 1. Allahs fred være med Maulana Shaykh al-islam, og Hans nåde og Hans velsignelser. Ditt vennlige brev har gitt meg så mye ære, så tungen kan sjelden takke nok, eller kan heller ikke fullføre en del av sin plikt ikke en eneste gang i livet. Du har plassert dine håp på meg og brakt meg ditt svar, mens du selv er håpet til enhver med et ønske, tilfluktssted til enhver som søker tilflukt. Jeg har kommet til deg hele veien fra Syria for å ivrig ta tak i din kunnskap og søke etter din velvilje, og jeg er sikker på at jeg vil forlate deg med stor optimisme, med mindre Allah ønsker noe annet. 2.Du har spurt meg om tillatelse for å tale. Du har retten til å påby og forby. Si det du ønsker, du besitter den beste utmerkelsen, din dom er den avgjørende, din avgjørelse er den rettferdige. Måtte fred være med deg. Sh.

Brev 3 I. Hvorfor overholder ikke sjiaene majoritetenes sekter? II. Nødvendigheten om enhet III. Enhet kan bare oppnås igjennom å tilhøre majoritetenes sekter Thul Qida 7, 1329 EH S. i. Jeg spør deg nå om grunnene til at dere (sjiaer) ikke følger sekten til majoriteten av muslimene, jeg mener sekten til al-ashari, for å bestemme prinsippene til religionen, og hvorfor velger dere ikke de fire sektene for å oppklare saker angående religionens grener. Muslimene er blitt enige om å holde seg til dem i hver tid og i hvert sted, kårer deres opfinners rettferdighet og ijtihad, deres troverdighet, gudfryktighet, avkall på verdslige goder, beskjedenhet, høytstående moral og opphøyde status i kunnskap og gjerninger? ii. Hvor stor er vår nød i dag etter enhet og enighet? Dette kan bli oppnådd igjennom din tilhørighet for disse sektene, ifølge felles enigheten til muslimene, spesielt da religionens fiender ønsker å skade oss med alle mulige midler. De har brukt sitt hode og sine hjerter for å oppnå slike mål, mens muslimene er upåpasselige, som om de er overveldet av slummer, de hjelper sine fiender mot seg selv ved å la dem splitte deres egne rekker og rive i stykker deres enighet igjennom partiskhet og fanatisme, forlate dem uforente, splittet, lede hverandre til villfarelse, bannlyse hverandre, og dermed vil ulvene utnytte oss, mens hundene vil ønske å spise vårt kjøtt. iii. Kommer du fram til en annen konklusjon enn den jeg har kommet til, måtte Allah lede deg til å forene oss? Fortell meg, for du vil bli hørt når du taler og adlydt når du befaler. Måtte fred være med deg! Brev 4 i. Lovgivende bevis med påleggelse om å være av tilhengerne til Ahlulbayts sekt ii. Det er ingen bevis for å være en tilhenger av majoritetens sekter iii. Generasjoner i de tre første århundrene kjente aldri til disse sektene iv. Muligheten for Ijtihad v. Enhet kan bli oppnådd ved å respektere Ahlulbayts sekt

Thul Qidah 4, 1329 EH I. Vår tilhørighet, i forbindelse med religionens røtter, til en sekt andre enn Al- Ashari og vår tilhørighet, i forbindelse med Islams grener, til andre enn de fire sektene, har aldri skyldtes partiskhet eller fanatisme, heller ikke har det vært et resultat av tvil om ijtihaden til imamene av disse fire sektene, deres rettferdighet, deres rimelighet, deres troverdighet eller deres opphøyde status i kunnskap og handlinger. Lovgivende bevis har pålagt å følge sekten til imamene av profetskapens husfolk, vuggen til budskapet, ferdestedet til englene, oppholdsstedet til åpenbaringen og inspirasjonen. Derfor har vi alltid henvist oss til dem for å forstå alle saker tilknyttet religionens grener og ideoogi, i forbindelse med røttene og grunnprinsippene til fiqh, i tilknytning til kunnskapen om etikk, moral og oppførsel. Vi har gjort alt dette i samsvar med dommen til beviset og argumentet, fulgt Sunnah til mesteren av profetene og sendebudene, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie. Hadde bevisene tillatt oss å skille oss fra imamene til Muhammeds familie, eller hadde vi vært i stand til å oppnå nærhet til Allah, ære være Ham, ved å følge andres sekter, ville vi ha fulgt fotsporene til de andre, forsikret vennskapen og forsterket båndene til brorskap. På den motsatte siden står bevis i veien for den troende, og tillatter ham ikke å følge sine egne personlige meninger. II. Fremdeles kan ikke majoriteten bevise at deres egen sekt må bli foretrukket fremfor alle andre og pålegge andre å følge den. Vi har sett på muslimenes argumenter med ivrige øyner. Vi har ikke funnet noe bevis for ditt argument, unntatt det du nevnte om deres ijtihad, troverdighet, deres rettferdighet og deres opphøyde status. Du vet også at Ijtihad, troverdighet, rettferdighet og opphøyd status ikke er for dem alene. Hvordan kan da deres sekter bli pålagt muslimene å følge? Jeg tror ikke at det er noen som våger å forsvare deres utmerkelse i kunnskap eller gjerninger over våre imamer som den rensede itra, nasjonens livsbåter, porten til frelse, sikkerheten mot splittelse i religionen, flaggene til dens ledelse, etterkommerne til Allahs sendebud og hans rest i hans nasjon. Han, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, har sagt: Ikke gå foran dem, ellers vil dere omkomme. Ikke vær bak dem, ellers vil dere omkomme. Ikke forsøk og lær dem bort, for de er mer kunnskapsrike enn dere. Men som du vet, politikken hadde en stor rolle i å forandre på ting fra begynnelsen av Islams tid. Jeg forundres over deres påstand om at de gode tidligere generasjonene tilhørte disse sektene, fant dem mest rettferdige og de beste av sektene, og at de ble enige om å følge dem i enhver tid og i ethvert sted. Du sier det som om du ikke vet at våre forgjengere, de gode tidligere generasjonene som fulgte familien til Muhammed og at de i bokstavelig forstand bestod av halvparten til den muslimske befolkningen, de fulgte bare troen til imamene blant etterkommerne av Muhammed, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie. De

fant ikke noe erstatning for den, og de har fortsatt å gå på samme vei fra siden dagene til Ali og Fatima, når verken al-ashari og heller ikke noen av imamene til de andre fire sekter, eller deres fedre, fantes, som du vet veldig godt. III. IV. Generasjonene i de tre første århundre fulgte aldri noen av disse sektene i det hele tatt. Hvor var disse sektene under disse tre generasjonene, de beste generasjonene noensinne? Al-Ashari ble født i 270 EH og døde i 320 EH. Ibn Hanbal ble født i 164 EH og døde i 241 EH. Al-Shafi ble født i 150 EH og døde i 204 EH. Malik ble født i 95 EH (1) og døde i 179 EH. Abu Hanifah ble født i 80 EH og døde i 150 EH. Sjia følger sekten til imamene av profetens husfolk, og husfolket vet bedre om det som er i deres hus. Ikke-sjiaer følger sektene til de lærde sahaba og tabiin, så hvordan ble det pålagt alle muslimene, etter tre generasjoner, å følge disse sektene istedenfor å følge den som kom før dem? Hva er grunnen til å overse de eneste likemennene til Allahs bok og dens følgesvenner, etterkommerne til Allahs sendebud og hans trofaste, nasjonens frelseark, lederne, sikkerheten og porten til frelse? Hvorfor skulle døren for Ijitihad lukkes for muslimene etter at den har vært åpen under de første tre århundrene annet enn utilfredshet, lathet, godtagelse av berøvelse og tilfredshet med uvitenhet? Hvem vil tillate seg selv, bevisst eller ubevisst, å si at Allah ikke har sendt den beste av sine sendebud og profeter med den beste av Hans religion og budskap, at han ikke har åpenbart for ham den beste av Hans bøker og tavler, dom og læredom, og at Han heller ikke har fullbyrdet Sin religion for ham og velsignet ham helt, eller at Han ikke har lært ham kunnskapen til de fra fortiden og de fra nåtiden, unntatt bare for hensikten om at hele saken skal ende opp hos imamene til disse sektene? De vil så forby alle andre fra å bli kjent med den fra andre kilde, som om Islamsk tro, med dens bok og Sunnah, og med alle andre tegn og testamenter, er en eiendom for dem, og at de forbød enhver å følge den annet enn på deres egen måte. Var de profetens arvtakere, eller hadde Allah forseglet igjennom dem etterfølgerne og imamene, eller lærte dem kunnskapen til de fra fortiden og de fra nåtiden, og hadde Han gitt dem det Han ikke hadde gitt til andre blant alle mennesker? Nei! De var lik alle andre, de var kunnskapens folk og den som passet på den, misjonærer og forkynnere. De som kaller for kunnskap er langt over å lukke dens dør for de andre eller å forby andre fra å nå den. De fanger aldri sinnene, begrenser folkets oppmerksomhet mot seg selv eller forsegler folkets hjerter eller gjør andre døve, blinde, stumme, sette på håndjern og lenke. Dette kan aldri bli tilskrevet dem, unntatt av en løgner, og deres egne utsagn vitner til fordel for oss. v.la oss konstrere oss om saken som du tiltrakk vår oppmerksomhet mot: muslimenes enhet. Det jeg vet er at denne saken ikke er avhengig av at sjia forlater sin tro, og heller ikke av at sunniene forlater sin tro. Å be sjiaer om å gjøre det uten å be andre (sunnier) om å gjøre det samme er å foretrekke uten omtenksomhet eller å favorisere det minst foretrukkede. Det er å kreve det som går utover kapasiteten til en som det fremgår av vårt Forord.

Ja. Enhet og enighet kan bli oppnåd hvis dere ser på Ahlulbayts sekt og syn som dere ser på deres egen sekt så al-shafier, Hanafier, Malikier og Hanbalier kan anse tilhengerne til Ahlulbayt lik de ser på hverandre. Bare da kan muslimenes enhet bli oppnådd og de vil bli forent under en forsamling. Forskjellene mellom sunni sekter er ikke mindre enn det er mellom sunni og sjia lærde som tusenvis av bøker om prinsippene og grenene til religionene fra begge bekrefter. Hvorfor har da flere mennesker blant dere fordømt sjia for å ha skilt seg fra sunniene? Hvorfor ikke fordømme sunniene for å ha skilt seg fra sjia eller fordømme sunniene for å ha skilt seg fra hverandre? Hvis sektene kan være fire, hvorfor kan de ikke være fem? Hvorfor er det greit med fire sekter og ikke greit med fem? Hvordan kan fire sekter bli ansett for å forene muslimene, og når de blir fem opphører enheten og muslimene blir splittet mellom seg selv? Jeg ønsker da du kalte oss til sekterisk enhet at du også kaller tilhengerne til de fire sektene til det samme. De sistenevnte vil være langt lettere for deg å snakke med og de vil også føle det samme. Hvorfor har du da valgt oss til diskusjon og innkalte oss? Tror du kanskje at tilhengerne til Ahlulbayt bryter enheten, mens tilhengerne til de andre forener hjertene og besluttsomheten, selv om deres sekt og deres tanker er forskjellige, deres smak og deres meninger er ulike? Det er ikke slik min formodning er om dere og jeg kjenner veldig godt deres kjærlighet for slektsbåndet. Måtte fred være med dere. Sh. 1. I forbindelse med biografien om Malik forteller ibn Khalikan i sin al-ayan at Malik var igjen i sin mors mage for nesten tre år. Det samme er nevnt av ibn Qutaybah som inkluderer Malik blant de visemenn på side 170 av sin bok al-maraif, beregnet ham på side 198 blant mennene hvis mødres svangerskap varte lenger enn det som var vanlig. Brev 5 I. Vi innrømmer vår feil II. Jeg ber om detaljerte bevis Thul-Qida 9, 1329 EH i. Ditt brev har vært veldig klart, veldig godt arrangert og prisverdig. Det er veltalende, med besluttsomhet og sterkt argument. Det sparer ingen forsøk om å

ii. bevise at det ikke er obligatorisk å følge majoritetens sekter om prinsippene og grener, lar ingen anstrengelse for å bekrefte at dørene til ijtihad må bli åpent. Ditt brev er av stor betydning i begge sakene, med riktige argumenter om begge sakene, og vi benekter ikke at du har gjort en grundig forskning og klargjort det som er skjult, selv om vi ikke er kjent med dem og vårt syn angående dem er identisk med ditt. Vi hadde bedt deg om din begrunnelse for ikke å akseptere sektene fulgt av majoriteten til muslimene, og ditt svar var at det skyldtes lovgivende bevis, vi forventet av deg å forklare ting i detalj. Kan du forklare hva disse lovgivende argumentene er, med bevis fra boken (Koranen) eller Sunnah som hindrer den troende fra å følge sine egne meninger, som du nevnte? Måtte fred være med deg. S. Brev 6 i. Henvisninger til bevis som pålegger en å følge Itra. ii. Lederen til de troende (fvmh) kaller mennesker til Ahlulbayts sekt. iii. Imam Zainul Abidins utsagn Thul-Qida 12, 1329 EH Dere, takket være Allah, kan bli overbevist av bare et hint, uten å trenge en forklaring, og dere er hevet over enhver tvil klare over at den rensede familien (itra) er overlegne alle andre. Dette er veldig klart. De har overskredet de som har gode egenskaper og har utmerket seg selv fra å ha likemenn. De har tatt fra Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, kunnskapen til profetene, og de fikk vite igjennom ham verdslige og religiøse lover. I. Derfor har han gjort dem likemennene til Boken og forbilde for de som har fornuft, skipet for frelse når bølgene til hykleriet dukker opp, og sikkerheten for nasjonen mot splittelse hvis vinden til ulydighet blåste opp, og Hots port, den som går inn i den, er tilgitt, og det sikre håndtaket som aldri brekkes. II. Lederen til de troende har sagt i tale 86 i Nahjul Balagha: Hvor går dere hen? (Koranen: 81:26) og hvor farer dere hen (Koranen, 6:95, 10:34, 35:3, 40:62) når bannerne er reist opp, tegnene er klare og lyset er skinnende? Hvor farer dere vill hen? Hvordan kan dere bli forblindet mens dere har blant dere husfolket (itra) til deres profet? De er veien til rettferdighet, religionens banner og tungene til sannhet. Derfor ros dem som dere roser Koranen og gå til dem som tørste kameler går til vannet. Dere mennesker! Ta denne (1) fra den siste av profetene, Allahs velsignelse være over ham og hans familie: En

av oss kan dø uten å være død, en av oss kan bli rammet av ulykke uten å være ulykkelig. Ikke si det dere ikke kjenner til, for mye av det dere benekter er sannhet og unnskyld den som dere ikke har noe argument imot? Det er om meg. Har jeg handlet med dere annet enn ifølge den store tyngden (2) (Koranen)? Har jeg ikke forlatt blant dere den minste tyngden (Ahlulbayt) og reiste opp blant dere troens bannere? Han, fred være med ham, sa i tale 96 av Nahjul Balagha: Ta godt vare på husfolket til deres profet. Etterlign deres eksempel og følg deres fotspor, for de skal aldri ta dere vekk fra ledelse og heller ikke skal de bringe dere noensinne tilbake til tilintetgjørelsen. Hvis de var tause, vær tause. Hvis de reiste seg opp, reis dere opp. Ikke gå foran dem, ellers vil dere fare vill, og ikke gå bak dem, ellers vil dere omkomme. Han, fred være med ham, har nevnt dem engang, som det står i tale 234 av Nahjul-Balaghah, med følgende ord: De er livet til kunnskapen og døden til uvitenheten. Deres overbærenhet forteller dere om deres kunnskap, deres åpenlyste forteller dere om deres skjulte. Deres stillhet forteller dere om visdommen til deres tale. De skiller seg ikke fra sannheten og heller ikke er de uenige med seg selv om den. De er pillarene til Islam og veiene til frelse. Igjennom dem ble rettferdighet oppnådd og urettferdighet ble fjernet, og dens tunge ble avskåret. De forstod religionen med omsorg og bekymring, ikke lik de hørende og de reporterende, for de som forteller om kunnskap er mange, men de som beskytter den er få. Han, fred være med ham, sa i tale 153 av Nahjul al-balaghah: Hans ætt (itra) er den beste, og hans familie er den beste. Hans tre er det beste av trærne, det ble plantet i det hellige stedet (Haram) og den grodde opp lik et druetre, det har lange grener og dens frukt er uoppnåelig. Han, fred være med ham, sa i tale 153 av Nahjul-Balagha: Vi er bannerne, følgesvennene, de trofaste og dørene. Husene kan ikke bli oppnådd igjennom annet enn deres dører, enhver som forsøker å komme inn fra annet enn døren vil bli ansett for å være en tyv. Så beskrev han den rensede familien (itra) og sa videre: Om det utmerket ble åpenbart til ære for dem i Koranen. De er skattene til den nåderike. Hvis de talte var de ærlige, og hvis de var stille kan ingen overskride dem. Derfor la forløperen tale ærlig til sitt folk og holde seg til sin fornuft. Han har sagt i tale 146 av Nahjul-Balagha: Dere skal vite at dere aldri vil kjenne ledelse, med mindre dere vet hvem som forlater den, heller ikke vil dere holde dere til boken (Koranen), med mindre dere kjenner hvem som motsetter seg den, og dere vil aldri overholde den, med mindre dere vet hvem som har forkastet den, så søk kunnskapen om dette fra de som besitter den, for de er livet til kunnskapen og døden til uvitenheten. De er de hvis dom forteller dere om deres kunnskap, hvis stillhet forteller dere om deres tale, hvis åpenlyste forteller dere om deres skjulte. De bryter ikke med religionen og heller ikke er de uenige med seg selv om den, mens det er blant dem en sannferdig vitne og en taus talesmann. Det er mange lignende utsagn av denne slag i denne sammenhengen. Dette er tatt fra tale 4 i Nahjul Al-Balagha: Igjennm oss mottok dere ledelsen i mørkheten, nådd den store høyden, og igjennom oss nådde dere lyset og forlot den mørke natten. Måtte ørene som ikke hører på den som kaller bli døve. (3) Han har også sagt i tale 104 av Nahjul-Balaghah: Dere mennesker! Sikr deres lys med flammen til lampene av en forkynner som følger det han forkynner, og drikker fra en brønn renset fra urenhet.

Han har også sagt følgende i tale 108: Vi er treet til profetskapen, budskapets kilde, de som besøkes av englene, skattene til kunnskap og brønnene til visdom. Vår støttespiller og vår elsker vil bli møtt med nåde, mens vår fiende eller de som er fiendtlig innstilt overfor oss vil bli møtt med vrede. (4) Blant det han har sagt i denne sammenhengen er tale 143 av Nahjul-Balaghah: Hvor er de som påstod å være dypt forankret i kunnskap fremfor oss? (Se på koranen 3:7 og 4:162). Det er en løgn og en overtredelse mot oss, for Allah har reist oss høyt opp, mens Han senket dem ned. Han ga oss, mens Han tok fra dem, og Han tillott oss å gå inn i festningen til kunnskap, mens Han drev dem bort. Igjennom oss er ledelsen oppnådd og blindhet fjernet. Imamene av Quraish er blitt plantet i Hashims ryggarder. Imamah kan aldri passe noen andre og heller ikke regjeringen kan passe noen andre enn dem. Så sa han videre: Men de foretrakk en rask nytte fremfor en sein, forlot en ren brønn for å drikke av en urein, osv. Han sa også i slutten av sin khutba (tale) 189 i Nahjul-Balagha: Den blant dere som dør på sitt dødsleie, kjenner rettighetene til sin Herre, rettighetene til Hans sendebud og hans familie (Ahlulbayt) dør som en martyr, og Allah vil påla seg selv å belønne ham, og han fortjener belønningen for de gode gjerningene som han har til hensikt å gjøre. Hans egen intensjon vil være avhengig av hans bruk av sverdet (i Jihad). Han, fred være med ham, sa også: Vi er de ærbare, våre etterkommere er etterkommerne til profetene, vårt pari er Allahs parti, mens det gjenstridige partiet er djevelens parti. Den som sammenligner oss med vår fiende er ikke en av oss. (5) Imam al-mujtaba Abu Muhammed al-hassan, den tålmodige, mesteren over paradisets ungdommer (fvmh), har sagt følgende i en av sine taler: Frykt Allah ved deres behandling mot oss, for vi er deres herskere. (6) III. Hver gang Imam Abu Muhammed, Ali sønn av al-hussain Zainul Abidin, mesteren til de som bøyer seg i bønn, pleide å resitere dette verset: Dere som tror! Frykt Allah og vær med de ærlige, vil han holde en lang påkallelse til Allah, hvor han ber om å være inkludert blant de ærlige for å oppnå den høytstående statusen. Han kom over katastrofene og påkallelsene til gruppen som skilte seg fra imamene til tro og treet til profetskapen. Så sa han: Noen mennesker gikk så langt med å overse våre rettigheter, kom med unnskyldninger fra det som synes å være likt i Koranen. De tolket etter deres egne meninger og anklaget beretningene til ære for oss. Så sa han: Hos hvem skal folket i denne nasjonen oppsøke tilflukt, fordi lederne til denne religionen er blitt glemt og nasjonen har skilt seg selv med splittelse, hvert parti beskylder det andre for kufr, mens Allah sier: Ikke vær lik de som ble splittet og ble uenige med hverandre etter å ha mottatt et klart bevis. (Koranen: 3:104). Hvem kan bli betrodd å ta seg av den guddommelige autoriteten og tolke lovene andre enn likemennene til Koranen og etterkommerne til imamene av ledelse, lampene i midten av mørkheten, de som Allah gjorde Sine autoriteter mot Sine tjenere? Han har aldri forlatt Sin skapelse uten en autoritet. Kjenner dere dem eller finner dere dem, unntatt fra grenene til det velsignede treet, det resterende av det utvalget som Allah

har fjernet bort all urenhet fra, renset helt, holdt unna synd og pålagt kjærlighet for i Sin bok? Dette er hans tale gjengitt i bokstavelig forstand (7). Se på den og på gjengivelsene av talene til lederen av de troende. Du vil finne dem begge representere sjia lovskolen i denne saken veldig klart. Ta hensyn til deres ord. Dette er et eksempel på ordene til imamene av Ahlulbayt (fvmd) i denne sammenhengen. De er alle enige om samme syn. Våre troverdige hadither har gjengitt slike utsagn gjentatte ganger. Måtte fred være med deg. Sh. 1. Han mener å si: Lær dette fra Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Da et medlem av profetens familie dør, dør han ikke i virkeligheten, hans sjel vil være igjen strålende i denne verden. Dette er fortalt av Shaykh Muhammed Abdoh og andre. 2. Lederen til de troende (fvmh) handlet etter den store tyngden, nemlig Koranen, og forlot den lille tyngden etter seg, det vil si hans to sønner. Det er også sagt at hans familie er forbilder for andre, som Shaykh Muhammed Abdoh og andre som kommenterer Nahjul Al-Balagha har fortalt. 3. I hans kommentar sier Shaykh Muhammed Abdoh: Sarar uttalt som Sahab og Kitab er den siste natten av den månemåneden når månen forsvinner. Meningen vil være: Dere kom til morgengryet, det betyr Dere pleide å leve i mørkhet, mørkheten til avgudsdyrkelse og villfarelse, til dere holdt dere til lyset igjennom vår ledelse og veiledning, vår er i denne sammenhengen en henvisning til Muhammed, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, og hans fetter imamen (fvmh), den som støttet hans budskap. 4. Se på slutten av talen 105, side 214, kp 1, av Nahjul Balagha. Ibn Abbas sa: Vi er medlemmene av profetens husfolk hvis hjem er besøkt av englene, Ahlulbayt til Allahs sendebud og slektningene til husfolket av nåde og kunnskap. Han har sagt det ifølge en gruppe av troverdige sunni hadithformidlere og som det står skrevet i slutten av kapittelet om kjennemerkene til Ahlulbayt (fvmh) på side 142 av Ibn Hajars Al- Sawik al-muhrika. 5. Dette utsagnet er gjengitt av mange forfattere, inkludert ibn Hajar ved slutten av hans kapittel om kjennemerkene til Ahlulbayt (fvmh) nær avslutningen av 142 av al-sawaik al-muhrika hvor han kommer med få løgner om dem og er grovt urettferdig mot dem. 6. Jeg henviser til slutten av kapittelet om profetens testament om dem på side 137 av Ibn Hajars al-sawaik al-muhrika. 7. Jeg henviser til side 90 av al-sawik al-muhrika hvor ibn Hajar forklarer betydningen av det femte verset: Og hold dere til Allahs rep alle sammen, som en av mange andre som han forklarer i del 1, kapittel 11.

Brev 7 I. Spør etter bevis og utsagn av Allah og Hans sendebud II. Ahlulbayts ord er sirkelargumentasjon Thul-Qida 13, 1329 EH S. 1) Bring bevis fra utsagnene til Allah og Hans sendebud, som vitner om at det er obligatorisk å sverge troskap for imamene blant Ahlulbayt spesielt, og sett til side talen til noen andre i denne sammenhengen annet enn Allah og Hans sendebud. 2) Dine imamers utsagn kan ikke bli ansett som argument mot deres motstandere, og et slikt bevis du kom med er en sirkelargumentasjon, som du vet. Måtte fred være med deg! Brev 8 I. Å overse våre tidligere utsagn II. Feil om sirkelargumentasjon III. Hadithen om de to tyngdene IV. Hadithens Tawatur V. De som ikke er tilhengere av Itra vil fare vill VI. Deres likhet med Noahs ark, porten til frelse og sikkerheten mot splittelser VII. Hva menes med Ahlulbyat i denne sammenhengen VIII. Grunnen til at Ahlulbayt sammenlignes med Noahs ark og porten til frelse Thul-Qida 1329 i. Vi har ikke oversett å bygge våre bevis på hadithene til Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie. I virkeligheten har vi referert til dem ved begynnelsen av vårt brev som klart fortalt at å følge imamene av Ahlulbayt spesielt er obligatorisk. Vi gjorde det da vi fortalte at han, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, hadde sammenlignet dem med den praktfulle boken og satt dem som et forbilde for de som har fornuft, ansett dem for å være frelsens ark, nasjonens sikkerhet og porten til frelse alt dette er tatt fra de kjente tekstene i Sahih bøkene. Vi har også sagt at du vil bli tilfreds med bare hint istedenfor detaljer, uten å trenge mer forklaringer.

ii. iii. Utsagnet til våre imamer, som vi har fortalt, passer for å bli brukt som et argument mot deres motstandere, og det kan ikke bli ansett for å være sikerargumentasjon, som du selv vet. Ta for eksempel utsagnene til Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, som forbauset de uvitende og vekket opp de søvnige, som er blitt fortalt av al-tirmidhi og al-nisa av Jabir og de som er gjengitt av al- Muttaki al-hindi ved begynnelsen av hans kapittel om de som overholder Boken og Sunnah i hans verk Kanzul Ummal, kp 1, side 44: Dere mennesker! Jeg forlater hos dere Allahs bok og min itra, min familie (min Ahlulbayt). Så lenge dere holder dere til dem vil dere aldri fare vill. Han sa også: Jeg har forlatt hos dere det som dere ved å holde dere til aldri vil fare vill etter meg: Allahs bok, et rep som strekker seg fra himmelen til jorden, og min itra, min Ahlulbayt. Disse tvillingene skal ikke skille seg fra hverandre til de kommer tilbake hos meg ved brønnen. Derfor vis meg hvordan dere vil lykkes i å overholde mine befalinger om dem. (1) Han, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, sa: Jeg forlater blant dere to etterfølgere: Allahs bok, et rep som strekker seg fra himmelen til jorden eller mellom himmelen og jorden og mitt husfolk (itra), min familie (Ahlulbayt). De skal aldri skille lag med hverandre til de kommer tilbake hos meg ved brønnen. (2) Han, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, sa også: Jeg forlater blant dere to tyngder, Allahs bok og min Ahlulbayt. De skal aldri skille lag med hverandre til de kommer tilbake hos meg ved brønnen. (3) Han, måtte Allahs velsignelse og fred være over ham og hans familie, sa: Sendemannen til min Herre roper og jeg holder på å besvare dødsropet. Jeg forlater blant dere to tyngder, Allahs bok og min familie, min Ahlulbayt. Den Uutgrunnelige, Den allvitende fortalte meg at de aldri skal skille lag med hverandre til de kommer tilbake hos meg ved brønnen. Så vis meg hvordan dere vil lykkes i å overholde mine befalinger om dem. (4) Etter å ha kommet tilbake fra farvelpilegrimsferden, slo han, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, leir i Ghadir Khum og beordret at noen få trær skulle bli tatt bort. Deretter ga han en tale og sa: Det synes som om jeg holder å bli kalt og jeg skal besvare dødsropet. Jeg forlater hos dere de to tyngdene, en av dem er større enn den andre: Allahs bok, og min familie, så vis meg hvordan dere lykkes med å overholde mine befalinger om dem, og disse to tyngdene vil aldri skille lag med hverandre til de kommer tilbake hos meg ved brønnen. Så la han (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) til:

Allah er min Mester, og jeg er mesteren til enhver troende. Etter å ha sagt dette tok han opp Alis hånd og sa: Den som aksepterer meg som sin mester, må akseptere Ali som sin mester. Allah, vær i vennskap med den som er i vennskap med ham og vær i fiendskap med den som er i fiendskap med ham. (5) Abdullah ibn Hnatab sa: Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ga en tale til oss i al-juhfa. Han spurte oss: Har jeg ikke mer autoritet over dere enn dere har over dere selv? Tilskuerne svarte: Ja, Allahs sendebud! Han sa: Av denne grunnen ber jeg dere om å holde dere til to ting: Koranen og min itra. (6) iv. Sahih bøkene som vurderer det som obligatorisk å følge de to tyngdene har gjengitt hadither med denne betydningen gjentatte ganger, som er blitt fortalt av omtrent 20 Sahabier. Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har uttrykket disse tingene i flere anledninger, på Ghadir Khum-dagen, på Arafah dagen i forbindelse med sin farvelpilegrimsferd, etter å ha forlatt Taif, fra hans talestol i Medina, og innenfor sitt velsignede rom under hans sykdom, da rommet var fylt med hans følgesvenner. Han sa i den siste hendelsen: Mennesker! Jeg føler at jeg vil dø snart, og jeg hadde tidligere fortalt dere det jeg er pålagt å meddele dere, og forlatt ingen unnskyldning for dere. Jeg har forlatt hos dere Allahs bok og min itra, min Ahlulbayt. Ette å ha blitt ferdig med å si dette tok han opp Alis hånd og sa: Ali er med Koranen og Koranen er med Ali. De skal aldri skille lag med hverandre itl de kommer tilbake hos meg ved brønnen. (7) En gruppe av lærde blant majoriteten har bekjent det ovennevnte. Til og med Ibn Hajar har gjengitt hadithen om de to tyngdene og sagt: Vær klar over at hadithen kaller for å holde seg til begge to av dem igjennom flere fortellerrekker fortalt av mer enn tjue følgesvenner. Videre sa han: Det er tvil om når han sa det. Noen hadith-formidlere sier at han sa det i Arafah under farvelpilegrimsferden og andre mener at han sa det i Medina da han var syk, mens hans rom var fylt med hans følgesvenner. En annen gruppe mener at han sa dette i Khum, og noen andre mener at han sa dette i Taif. Videre sier ibn Hajar: Det er ingen motsigelse her, for det er ingen innvendig mot hans gjentagelse av denne hadithen i disse stedene og i andre steder for sin oppmerksomhet for den prektige boken og den rene Itra osv. (8) Nok som ære for imamene av den rensede familien er at deres stilling i forholdet til Allah er lik stillingen til boken som falskheten ikke kan nå verken fra forsiden eller fra baksiden. Dette må være et nok vitnebyrde som tar folk rundt om nakken og pålegger dem å holde seg til deres sekt. En muslim aksepterer ikke noe erstatning for Allahs bok. Hvordan kan da avvike fra veien til de som er Koranens likemenn være tillattt? v. Hans utsagn: Jeg forlater blant dere det som dere ved å holde dere til aldri vil fare vill: Allahs bok og min itra indikerer at enhver som ikke holder seg til dem begge vil fare vill. Dette er støttet av hans utsagn i hadithen om de to tyngdene, som Tabrani gjengir: Ikke gå foran dem, ellers vil dere omkomme, og ikke lær dem, for de er mer kunnskapsrik enn dere. Ibn Hajar sa: I hans,

vi. vii. viii. måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, utsagn: Ikke gå foran dem, ellers vil dere omkomme, og ikke lær dem, for de er mer kunnskapsrike enn dere, ligger det bevis på at enhver blant dem er opphøyd til høye stillinger og med ansvaret om å fullføre religiøse forpliktelser, og de er foretrukket fremfor alle andre osv. (9) Det som gjør det obligatorisk å følge og å henvise seg til Ahlulbayt er denne hadithen til Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie: Min Ahlulbayt blant dere er lik Noahs ark. Den som går om bord på den, vil bli frelst, og den som forlater den, vil drukne, (10) og hans (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) uttalelse: Min Ahlulbayt blant dere er lik Noahs ark. Den som går om bord den, blir reddet, og den som forlater den, drukner. Min Ahlulbayt er blant dere lik porten til Israelittene. Den som går igjennom den blir tilgitt. (11) Og også hans (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) uttalelse: Stjernene beskytter beboerne til jorden mot drukning, og min Ahlulbayt beskytter min nasjon mot splittelse. Hvis en stamme blant araberne er uenige om befalingene til Allah om dem, vil de splitte seg og bli Satans parti. (12) Dette er nok for å pålegge nasjonen å følge dem for å bli beskytte mot å splitte seg. Jeg tror ikke at det er noe som er klarere enn denne hadithen for å støtte mitt argument. Det som menes med hans ord, måtte Allahs velsignelse og hans familie Ahlulbayt her er alle i fellesskap, alle imamene, og ikke alle sammen av hans familie, for dette er en posisjon som bare gis til Allahs autoriteter og de som er belastet lederskapet, igjennom fornuft og hadither. Mange sunni lærde har bekjent dette som Ibn Hajr som har skrevet i Sawaik al-muhrika: Noen av dem har sagt at det er sannsynlig at det som menes med Ahlulbayt er de som er sikkerhet, deres lærde, for de er lik ledende stjerner, og hvis de forsvinner, vil jordens folk møtte de tegnene de er blitt advart imot. Ibn Hajar sa også: Disse tegnene vil finne sted når al-mehdi (fvmh) dukker opp, og anti-kristi vil bli drept under hans tid. Etter denne episoden vil usedvanlige hendelser finne sted osv, i forbindelse med tolkningen av vers 7, i kapittel 11, side 91 av al-sawaik al-muhrika. Et annet sted har ibn Hajr fortalt at Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, ble spurt: Hvordan vil folk leve etter disse tegnene? Han svarte: De vil leve lik et esel hvis ryggard er blitt brukket. (13) Du vet at deres (Ahlulbayt) likhet med Noahs ark innebærer at enhver som tyr til dem i saker angående religionen, om grenene og røttene til religionen, vil bli frelst fra helvetesild, og den som forlater dem er lik en som søker skjold i løpet av flommen hos et fjell så det kan redde ham fra Allahs forutbestemmelse, men han vil drukne i vannet og havne i ilden, måtte Allah beskytte oss fra dette. Grunnen til at de, fred være med dem, er sammenlignet med portens frelse er at Allah har gjort denne porten et symbol på ydmykhet for Hans storhet og underkastelse for Hans dom. Derfor blir den en grunn til tilgivelse. Dette er grunnen til sammenligningen. Ibn Hajar, i tolkningen av kapittel 7 i Koranen, i kapittel 11, side 91 av hans Al-Sawaik al-muhrika, har

akseptert dette med å si, etter å ha sitert disse hadithene og andre lignende hadither: Grunnen til deres likhet med arken er at enhver som elsker og respekterer dem høyt ved å takke den Ene som ga dem heder, følge ledelsen til deres lærde menn, vil bli frelst fra mørkheten til splittelse, og enhver som forlater den vil drukne i sjøen av utakknemlighet og vil omkomme i veien til tyranni. Så la han til: Når det gjelder Ahlulbayts likhet med portens frelse så har Allah gjort denne porten, som sannsynlig var porten til Shittim i Jerusalem, et tegn på ydmykhet for å søke om tilgivelse og en grunn til frelse. På samme måte gjorde Han kjærlighet for Ahlulbayt en grunn for denne nasjonens frelse. (14) Sahih bøkene har gjentatte ganger fortalt at det er obligatorisk å følge Ahlulbayt. Hvis jeg ikke fryktet at du vil kjede deg med lange detaljer, ville jeg ha skrevet enda mer, men jeg synes dette er nok. Måtte fred være med deg. Sh 1.Al-Tirmidhi forteller denne hadithen fortalt av Zayd ibn Arkam. Det er hadith 874 av hadithene nevnt på side 44, kp 1, av boken Kanz al-ummal. 2.Imam Ahmad inkluderer hadithen blant hadithene fortalt av Zayd ibn Thabit fra to kilder. En av disse kildene er nevnt på begynnelsen av side 182, og en annen er nevnt i slutten av side 189, kp 5, og hadithen er også nevnt av Ibn Abu Shaybah, Abu Yali og Ibn Sad, fortalt av Abu Said. Det er 945 på side 47, kp 1 av Kanz al-ummal. 3.Hadithen er nevnt av al-hakim på side 148, kp 3, av al-mustadrak. Forfatteren kommenterer denne hadithen med å si: Denne hadithen har en fortellerrekke som er troverdig ifølge begge Shyakene (Muslim og Bukhari), selv om de sistenevnte ikke har fortalt den. Al-Thahbi nevner den i sin forkortede versjon av al-mustadrak, innrømmer dens troverdighet, fordi al- Shaykene aksepterer dens troverdighet. 5.Det er nevnt av al-hakim fortalt av Zayd ibn Arkam på side 109, kp 3 av al-mustadrak. Forfatteren legger til: Denne hadithen er troverdig ifølge begge Shaykene som ikke fortalte den i fullstendig form. Han nevner den fra andre kilder enn Zayd ibn Arkam på side 533, kp 3, av sin al-mustadrak, og lar til: Denne hadithen er fortalt av troverdige formidlere, men allikevel har ikke de (Shaykene) gjengitt den. Al-Thahabi har nevnt den i sin Talkhis og bekjent dens troverdighet. 6.Al-Tabrani har nevnt den, slik den er blitt nevnt av Nahbanis al-arbain og Suyutis Ihyaul Mayyit. Vær klar over at hans tale, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, ikke var så begrenset, for ingen som forteller så mye kan påstå å ha hørt talen. Politikken knyttet mange tunger av hadith-formidlere og lenket hendene til pennene av mange forfattere. Tiltross for alt dette er en slik vanndråpe i havet nok, priset være Allah. 7. Jeg henviser til slutten av del 2, kapittel 9 av al-sawaik al-muhrika skrevet av ibn Hajar, etter omtalen av de førti hadithene nevnt i den samme delen, side 57.

8. Jeg henviser til tolkningen av det fjerde kapittelet: Og stopp dem, for de vil bli spurt. (Koranen: 37:24) som er gjengitt i del 1, kapittel 11, av al-sawaik al-muhrika, ved slutten av side 89. 9. Jeg henviser til kapittelet om Profetens testament på side 135 av al-sawaik al-muhrika. Så spør ham hvorfor han foretrakk å følge al-ashari i forbindelse med røttene, og de fire rettvitenskapsmennene i forbindelse med grenene til religionen, og hvordan han kunne anse mer høytstående enn dem i beretningen til hadithen mennesker som Umran ibn Hattan og hans likesinnede blant Kharijittene, og favoriserte fremfor dem Mukatil ibn Sulayman, Murjitten som tror at Allah har en fysisk kropp, og foretrakk fremfor dem i etikk, moral, oppførsel Maruf og hans likesinnede, og hvordan han overså profetens egen bror og wali, hans ene og hans eneste testamentfullbyrder, som skulle etterfølge og representere Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Spør ham om hvordan han kunne foretrekk fremfor etterkommerne til Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, etterkommerne til feigningene. Hva vil en som vender seg bort fra den rensede familien til Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), den opphøyde statusen og religiøse forpliktelser ha noe å gjøre med Sahih hadithene om de to tyngdene og deres likesinnede? Og hvordan kan han påså at han holder seg til Familien, går om bord deres ark og går igjennom porten til frelse? 10. Al-Hakim har nevnt hadithen fortalt av Abu Tharr på side 151, kp 3, av sin Sahih al- Mustadrak. 11. Al-Tabrani forteller hadithen i sin bok al-awsat, fortalt av Abu Said. Hadithen er hadith 18 av den 25. Al-Arbain førti hadither skrevet av Nabhanis Al-Arbain al-arabain, side 216. 12. Dette er nevnt av al-hakim på side 149, kp 3, av al-mustadrak, fortalt av Ibn Abbas. Al- Hakim la til: Denne hadithen er en troverdig hadith ifølge de to Shaykene (Bukhari og Muslim), som ikke har nevnt den i sine egne bøker. 13. Jeg henviser til slutten av kapittelet om profetiene til profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) i de vanskelige tidene nær hans død, i slutten av side 143 av al-sawaik al-muhrika, skrevet av Ibn Hajr. Vi spør ibn Hajar: Hvis dette er statusen til de lærde av Ahlulbayt (fvmd), hvorfor vender du da deg bort fra dem? 14. Se på hans utsagn, så fortell meg hvorfor han ikke følger ledelsen til deres imamer i grener og røtter av troen, eller grener og røtter av rettvitenskap, eller i forbindelse med lover angående Sunnah eller Boken, eller i forbindelse med saker tilknyttet moral, etikk og oppførsel, og hvorfor han holdt seg tilbake og dermed druknet seg selv i havene til de som benekter Allahs nåde og løper etter urettferdighet. Måtte Allah tilgi ham for å ha fortalt løgner om oss og kommet med anklager mot vår tro på falskt vis. Brev 9

Spør etter mer informasjon Thul Qida 1329 Bruk din penn så mye du vil, og ikke vær bekymret om å plage meg. Jeg er villig til å høre på deg, jeg tar godt imot ting, og jeg ønsker å lære av deg, mitt hjerte føler seg glad, min sjel er i fred og ro. Så ikke frykt. Alle bevisene og argumentene som du har fortalt har gjort meg mer engasjert og fjernet bort min kjedesomhet. Så send meg mer informasjon. Jeg finner i din tale det den vise er ute etter, og mitt hjerte er frydefullt, så tildel meg mer kunnskaper, måtte Allah velsigne din far. Måtte fred være med deg! S. Brev 10 Et blikk på tilfredsstillende informerende tekster Thul-Qida 1329 Hvis du har vært fornøyd med å motta mitt brev, og hvis du har opplevd overbevisning, så har jeg ofte plassert mitt håp på deg for seier og avsluttet min anstrengelse med lykke. Den som har til hensikt å ta imot god ros, mens han er ydmyket, hedret, kronet med kunnskap, tålmodig, er verdt å bli ansett sannferdig i det han sier og skriver, for rettferdighet og rimelighet er i hans hånd og i hans tunge. Det er deg jeg må takke for å ha spurt mer, for hvem ellers kan være takknemlig, vennlig og beskjeden mer enn deg? For å gi deg det som er nødvendig av informasjon om dette emnet ønsker jeg å nevne følgende: Både al-tabranis al-mujma al-kabir og Rafis Musnad forteller at Ibn Abbas sa: Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, sa: La enhver være fornøyd med å leve lik meg og dø lik meg og bebo Edens paradis som min Herre har forberedt anse Ali som sin mester etter meg, og la ham adlyde enhver som han belaster med ansvaret om å representere ham, la ham følge eksemplet til min Ahlulbayt etter meg, for de er min familie, de er skapt av mitt eget leire og velsignet med min egen forståelse og kunnskap. Ve over de som forkaster dem og skiller seg fra dem! Måtte Allah aldri la dem nyte min forbønn. (1) Al-Matir, al-barudi, Ibn Jarir, Ibn Shahin og Ibn Mundah har alle fortalt at Ishak fortalte at Ziyad ibn Matraf sa: Jeg har hørt Allahs sendebud si: Den som ønsker å leve mitt liv og dø min død og gå inn i paradiset som Herren lovet meg, det evige paradiset, så får han anse Ali