nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Spørreskjemaundersøkelser om brukererfaringer i helsetjenesten Begreper, metode og bruk

Like dokumenter
nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Brukerorientering: begrep, metoder og resultater Hdir kompetanseutviklingsprosjekt, 30.

Årskonferanse 31.mai 2012, Øyvind Andresen Bjertnæs. målemetoder nye PPT-mal og resultater

Brukerorientering av helsetjenesten: bakgrunn, målemetoder og resultater. Øyvind Andresen Bjertnæs 6. april 2016

Nasjonale. nye PPT-mal

På tide med reell nye PPT-mal. brukerorientering

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Kartlegging av brukere og pasienters erfaringer

Kartlegging av brukere og pasienters erfaringer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Nasjonale brukererfaringsundersøkelser: bakgrunn, datainnsamling og bruk av data 06.november 2014

Utvikling og bruk av PREM skjema i Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

bakgrunn, målemetoder nye PPT-mal og resultater

Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern. Resultater for Drammen DPS. Akuttseksjon. Rapport fra Kunnskapssenteret Nr

Kunnskapssenterets måleinstrument for brukererfaringer ved rehabiliteringsinstitusjoner:

PasOpp-rapport 2016: 73

PasOpp-rapport 2016: 78. N.K.S. Kvamsgrindkollektivet, Avdeling Borkny

Psykososiale målemetoder og psykometri.

BRUKEROPPLEVD KVALITET PASOPP-RAPPORT NR 2018: 45. Lovisenberg Diakonale Sykehus

Pasienters erfaringer med sykestuene i Finnmark. Notat fra Kunnskapssenteret Oktober 2014

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Resultater fra en spørreskjemaundersøkelse i befolkningen.

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013 Resultater for Stiftelsen Solliakollektivet: Avdeling Trogstad

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Pasienters erfaringer med døgnopphold i psykisk helsevern

Pasienterfaringer med døgnopphold innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2013 Resultater for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, Veslelien

PasOpp rapport Nr

PasOpp rapport Nr

1 BESKRIVELSE AV INDIKATOREN

PasOpp rapport Nr

Hva sier pasientene? Erfaringer med døgninstitusjoner innen TSB 2013

PasOpp-rapport 2016: 54. Helse Stavanger HF, Avdeling for unge voksne, Veksthuset i Rogaland

PasOpp-rapport 2016: 101. Oslo universitetssykehus HF, Avdeling rus- og avhengighetsbehandling, Seksjon rus og avhengighetsbehandling voksen

«Å stå i pakkeforløp» Fra logistikk- til kvalitetsreform Ledersamling Klinikk for psykisk helse og avhengighet

Nr PasOpp- PasOpp rapport Nr

Vurdering av muligheten for en nasjonal brukererfaringsundersøkelse om fødselsomsorgen i Norge

Pårørendes erfaringer med polikliniske konsultasjoner for barn med diabetes type 1

PasOpp-rapport 2016: 90. Akershus universitetssykehus HF, Avdeling rus og avhengighet, ARA Elvestad døgn

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Pasienters erfaringer med institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Resultater fra en pilotundersøkelse.

Pasienterfaringer ved poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet i Norge Institusjonsvise resultater

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Status for kvalitet i Helse Nord

BRUKEROPPLEVD KVALITET. Helse Bergen, Floen

St.Olavs hospital, Trondheimsklinikken, Ungdomsavdeling

BRUKEROPPLEVD KVALITET. UNN, ReStart

PasOpp-rapport 2016: 67. Helse Bergen HF, Avdeling for rusmedisin, Seksjon Askøy, Døgnklinikk, Mannspost narkotika

Nr PasOpprapport. PasOpp rapport Nr

BRUKEROPPLEVD KVALITET. PasOpp-rapport nr. 2017: 318. Metoderapport

treatment; health care surveys

Nr PasOpp- PasOpp rapport Nr

Helse Møre og Romsdal, Molde Behandlingssenter

BRUKEROPPLEVD KVALITET. Karmsund ABR-Senter

Helse Førde, Nordfjord psykiatrisenter

BRUKEROPPLEVD KVALITET. Borgestadklinikken, Loland, Langtid

BRUKEROPPLEVD KVALITET. Helse Bergen, Askøy, Kvinnepost

Hvordan kan kvalitetsindikatorer Kunnskapsesenterets bidratilåovervåke nye PPT-mal pasientsikkerhet? Liv H. Rygh, seniorrådgiver, dr.

PROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Pasienterfaringsprosjektet

PasOpp-rapport 2016: 124. Helse Midt-Norge RHF, private

PasOpp-rapport 2016: 126. Helse Nord RHF, private

PasOpp-rapport 2016: 117. Helse Sør-Øst RHF, private

PasOpp-rapport 2016: 138. Sigma Nord

PasOpp-rapport 2016: 134. Haugaland A-senter

PasOpp-rapport 2016: 137. Blå Kors Lade Behandlingssenter

PasOpp-rapport 2016: 135. Stiftelsen Bergensklinikkene

PasOpp-rapport 2016: 127. Blå Kors Sør, Borgestadklinikken

Transkript:

Ullevål, Akutt psykiatrisk avdeling, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, 31.03.2014 Spørreskjemaundersøkelser om Kunnskapsesenterets brukererfaringer i helsetjenesten nye PPT-mal Begreper, metode og bruk Hilde Hestad Iversen, Seniorforsker

Innhold 1. Bakgrunn 2. Kort om tilnærming og metode 3. Våre undersøkelser innen psykisk helsevern og rus 4. Bruk av data og forbedringsarbeid 5. Nye trender 6. Avslutning May 22, 2014 2

Kunnskapsesenterets 1. Bakgrunn nye PPT-mal

Økt fokus på brukerperspektivet Autonomi, valgfrihet og juridiske krav Brukererfaringer integrert del av nasjonale og internasjonale kvalitetsmodeller Positiv sammenheng mellom brukererfaringer, pasientsikkerhet og effekt Potensial for lavere kostnader 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Antall treff i PubMed: Patient satisfaction publication year 1815 2862 4342 6563 1995 2000 2005 2010 May 22, 2014 4

The NHS Outcomes Framework 2012/13 https://www.gov.uk/government/publications/nhs-outcomes-framework-2012-to-2013 https://www.gov.uk/government/publications/nhs-outcomes-framework-2012-to-2013 May 22, 2014 5

Hva er brukerorientering? Brukertilfredshet Brukerperspektiv Brukermedvirkning Brukererfaringer Health system responsiveness Brukerorientering May 22, 2014 6

Picker Institute s definisjon May 22, 2014 7

Brukerorientering måles ofte ved hjelp av brukererfaringsundersøkelser Viktige kompetanseområder: Brukerorientering Kvalitative metoder Surveymetodikk Psykometri Kvalitetsindikatorer Statistikk May 22, 2014 8

Nasjonale brukererfaringsundersøkelser (www.pasopp.no) Spørreskjemaundersøkelser om brukererfaringer, som grunnlag for: Faglig kvalitetsforbedring Virksomhetsstyring Fritt sykehusvalg Åpenhet om helsetjenestens resultater May 22, 2014 9

Kunnskapsesenterets 2. Tilnærminger og metoder nye PPT-mal

Måling av brukererfaringer Fokus på pasientrapporterte erfaringer, ikke tilfredshet Pasienterfaringer, ikke klinisk kvalitet Pasientprioriteringer basis for måledimensjoner Multidimensjonalt Metodetriangulering: Kvalitative metoder i utvikling og dybdeanalyser Kvantitative metoder i måling og validering May 22, 2014 11

Standardmodell - utvikling og validering av skjema spørsmålsutvikling skalering av spørsmål litteraturgjennomgang, kvalitative intervjuer, referansegruppe innholdsvaliditet 5-punkt skalaer testing av skjemaet ved intervju testing av spørsmål reliabilitet validitet pilotundersøkelse datakvalitet - manglende svar dimensjoner - faktoranalyse intern konsistens test-retest teori og forskning generell tilfredshet, forventinger, negative hendelser May 22, 2014 12

Standard datainnsamlingsprosedyrer i nasjonale brukererfaringsundersøkelser i Norge Tilfeldig trekking av 400 pasienter per institusjon i 3-måneders periode Uttrekk fra PAS med FS-systemet: Kontaktinformasjon (for å sende ut spørreskjema) Demografiske data, oppholdsdata og medisinske data (for frafallsvekting, case-mix og andre analyser) Postale skjema sendes noen uker etter konsultasjon/opphold, mulighet for elektronisk svar i noen undersøkelser 1-2 postale purringer på de som ikke svarer Telefonintervju av tilfeldig utvalg ikke-svarere Forskjell i erfaringer mellom svarerne og ikke-svarerne May 22, 2014 13

Svarprosent og frafallsskjevhet 60 50 40 30 20 10 0 Svarprosent i nasjonale undersøkelser i Norge - eksempler 57 Inpatients hospital 2012 46 Inpatients hospital 2011 52 Cancer patients 2009 35 Psychiatric outpatients 2007 Bruk vekter for å kompensere for frafall, basert på analyse av svarsannsynligheter Oppfølgingsstudier av ikkesvarere (Guldvog et al. 1997): Journalgjennomgang og telefonintervju blant 285 tilfeldig utvalgte ikke-svarere Svarere og ikke-svarere gir omtrent samme tilbakemelding, men kan ikke generalisere til: sykeste med størst funksjonssvikt uten fast bopeladr ikke kan norsk godt nok Svarprosent er en dårlig indikator på datakvalitet May 22, 2014 14

Justering for ulikheter i pasientsammensetning Noen grupper er mer kritiske enn andre grupper, feks er yngre pasienter mer kritiske enn eldre. En institusjon med mange yngre pasienter kan dermed få et dårligere resultat enn en institusjon med mange eldre, selv om kvaliteten er den samme Effekten er ikke knyttet til kvalitet, men til ulik pasientsammensetning institusjoner imellom Sjelden en stor effekt, men justering gir et mer presist estimat og øker klinisk legitimitet Erfaringer med døgnenheter i psykisk helsevern 2005: svarernes alder, frivillighet av innleggelsen, sivilstatus May 22, 2014 15

Åpent kommentarfelt Viktig supplement til kvantitative data, også en validering av disse Gir svareren mulighet til å utdype/supplere Ressurskrevende og utfordrende å behandle hvis store utvalg Vi bruker disse dataene mer og mer både i rapportering og analyser

3. Våre undersøkelser innen psykisk Kunnskapsesenterets helsevern og rus nye PPT-mal

Undersøkelser innen psykisk helsevern og rus Døgnenheter psykisk helsevern 2005, 2014 TSB, 2013, 2014 Poliklinikker innen psykisk helsevern 2004 og 2007 Fastlegers samarbeid og erfaringer med DPSer; 2006, 2008, 2011, 2014 Utviklingsprosjekt om samhandling psykiske lidelser en av gruppene May 22, 2014 18

Nasjonal undersøkelse ved døgnenheter i psykisk helsevern 2005 Utviklingsprosjekt i forkant skjemautvikling (i samarbeid med SINTEF Helse), testing av ulike innsamlingsopplegg En hovedindeks, 3 underliggende dimensjoner; utbytte, relasjon til behandler, informasjon Nasjonal undersøkelsen høst 2005, bruttoutvalg 7656 (svarprosent 35) Lav andel manglende svar Lave skårer sml. med andre av våre undersøkelser May 22, 2014 19

Innsamling av data ved institusjonen Standardisert informasjon både til ansatte og pasienter Mulighet for å ekskludere enkeltpasienter? Registreringsskjema for å sikre oversikt mht administrering og svarprosent Regler for utfylling, eks fra TSB: - Pasientene bør sitte alene og fylle ut skjemaet - Pasientene bør svare på skjemaet uten å diskutere svarene sine med andre - Pasientene må levere inn skjemaet i vedlagt, forseglet konvolutt May 22, 2014 20

Eksempel på metodetriangulering i rapportering De snakker om at det skal være en psykolog her, men det har det ikke vært mens folk har vært her nå (11 mnd.+) Har informasjonen du har fått om behandlingen din vært tilfredsstillende? (N=930) Opplever du at behandlingen har vært tilpasset dine behov? (N=934) 4 4 13 13 33 34 37 34 14 16 Vi har ingen psykolog og det er så å si ikke noe fokus på å være sosial med mennesker utenfor behandlingen. Det blir vanskelig å komme ut når du bare har vært i skogen et år! Har du hatt innflytelse på behandlingen din? (N=926) 3 11 Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Har du fått hjelp med psykiske plager? (N=763) Har du fått hjelp med fysiske plager eller sykdom? (N=782) Har du hatt tilfredsstillende tilgang til psykolog? (N=843) Har du hatt tilfredsstillende tilgang til lege? (N=918) 8 6 11 15 Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad 18 19 20 17 33 28 33 23 30 37 29 32 26 29 17 13 13 16 15 Synes det er altfor mye fokus på rus og ikke de menneskelige problemene som har gjort at vi har havnet på rusinstitusjon Fokuset på fellesskapet som behandlingsmodell gir lite rom for individuell tilpasning, samtidig som fellesskapstenkningen er veldig virkningsfull Jeg opplever ikke at jeg har mulighet å påvirke min behandling, alt er bestemt på forhånd fra hvilken medisin der er tilgjengelig til hva type oppfølging jeg skal ha

4. Bruk av Kunnskapsesenterets data og forbedringsarbeid nye PPT-mal

Barrierer Mulige barrierer for å benytte spørreskjemadata fra pasienter i kvalitetsforbedring: Organisatoriske (f.eks. prioriteringer) Fagrelaterte (f.eks. skepsis blant klinikere) Datarelaterte (f.eks. manglende kompetanse) Viktig å: utvikle virksomheter som støtter pasientsentrert omsorg, ha kvalitetsforbedringskapasitet og mottagelighet for resultatene, ha lederskap som støtter opp under kvalitetsforbedringsarbeidet, ha teknisk ekspertise på data. Davies E, Cleary PD. Hearing the patient's voice? Factors affecting the use of patient survey data in quality improvement. Qual Saf Health Care. 2005 Dec;14(6):428-32. May 22, 2014 23

Brukes brukererfaringsdata i lokalt kvalitetsarbeid? Figur. Prosentandel som rapporterer bruk av data 90 82 83 80 70 Heje HN et al. 2011, allmennleger, Danmark 60 54 56 60 61 Iversen HH et al. 2010, sykehus, Norge 50 Koch JR et al. 2011, "community services boards", USA 40 30 Hearnshaw H et al. 1996, allmennpraksiser, England og Wales 20 Riiskjær E et al. 2010, sykehus, Danmark 10 0 Friedberg MW et al. 2011, allmennleger, USA May 22, 2014 24

Oppfølgingsstudie i Norge - barneavdelinger I 2007 gjennomførte vi en web-basert undersøkelse blant 5 ansatte på hver barneavdeling om den nasjonale undersøkelsen ved barneavdelinger i 2005 Hovedresultater: Positive holdninger til at pasienter og pårørende involveres når kvaliteten på helsetjenestene skal evalueres God kjennskap til undersøkelsen Brukerundersøkelsen ble oppfattet som nyttig 56% svarte at avdelingen hadde iverksatt tiltak for å rette på de utfordringene som ble identifisert i undersøkelsen (fritekst med beskrivelse av tiltak i tillegg) Tall på avdelingsnivå trolig èn av forklaringene på positive vurderinger av nytte og oppfølging Iversen HH, Bjertnæs ØA, Groven G, Bukholm G. Usefulness of a national parent experience survey in quality improvement: views of paediatric department employees. Qual Saf Health Care. 2010;19:e38. May 22, 2014 25

Mulig med forbedringer - eksempel Insentiv for endring hvis det er: (1) tilstrekkelig validitet (2) resultater på lavt nivå og enheter har lavere resultat enn andre enheter; (3) åpenbare tiltak for å forbedre resultatene. Riiskjaer E, Ammentorp J, Nielsen JF, Kofoed PE. Patient surveys--a key to organizational change? Patient Educ Couns. 2010 Mar;78(3):394-401. May 22, 2014 26

Ressurser til forbedringsarbeid - eksempel May 22, 2014 27

Kunnskapsesenterets 5. Nye trender nye PPT-mal

Kvalitetsbasert finansiering og pasienterfaringer http://www.cms.gov/medicare/quality-initiatives-patient-assessment-instruments/hospital-value-based-purchasing/ May 22, 2014 29

Internett, sosiale media og brukerorientering Kvalitetsinformasjon på Internett inkludert online ratings Internettbaserte tjenester Informasjonssystemer om sykdom og behandling inkludert crowdsourcing BMJ Quality & Safety Editorial: Rozenblum R, Bates DW. Patient-centred healthcare, social media and the internet: the perfect storm? BMJ Qual Saf. 2013 Mar;22(3):183-6. doi: 10.1136/bmjqs-2012-001744 May 22, 2014 30

Kunnskapsesenterets 6. Avslutning nye PPT-mal

Avslutning Brukerorientering er en integrert del av mange vestlige kvalitetsmodeller Måling av brukerorientering er komplekst og krever metodetriangulering og anvendt forskning Flere forbedringsområder når det gjelder brukerorientering i Norge Mange ressurser tilgjengelig til forbedringsarbeid om brukerorientering Systemet og kulturen må understøtte viktigheten av brukerorientering May 22, 2014 32