Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA



Like dokumenter
INTENSJON KRAV TILTAK

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

WORKSHOP. Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV. Kristiansand Tore Wigenstad, Skanska

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Enovas programtilbud innen fornybar varme

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

Enovas Støtteordninger

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

Enovas støtteprogram rettet mot byggsektoren ygg

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Enovas støtteprogrammer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Virkemidler for energieffektivisering

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Enova skal bidra med 18 TWh innen 2012

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Energibruk i yrkesbygg

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Enovas støtteordninger. Kundesamling i Kristiansand Anders Alseth Rådgiver i Enova

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, Merete Knain

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Heimdal Videregående skole m/flerbrukshall

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Fremtidens bygg. Energieffektive løsninger og fornybar varme. Regionalt seminar Bergen Trond Bratsberg / Magni Fossbakken

DRIFTSKONFERANSEN SEPTEMBER 2010.

Enovas støtte til nye bygg

14-7. Energiforsyning

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

Hindrer fjernvarme passivhus?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt!

Energisystemet i Os Kommune

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

Energieffektivisering - Potensialer og barrierer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Fremtidens bygg hva er status

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager

Enovas støtteprogram for næringsbygg. Rådgiver Anders Alseth 20. april Lysaker

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 6. November 2013

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Kriterier for Futurebuilt Plusshus

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Aktuelle støtteordninger Prosjekter med Studentsamskipnadene. Jan Peter Amundal, Seniorrådgiver Enova

Høring Energi- og miljøkomiteen

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

AS Civitas. Bergerveien Termisk energi og energiforsyning. Utgave: 1 Dato:

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet

Notat Dato 16. desember, 2012

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

Energiseminar for kommuner

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Transkript:

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ

FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi Solar collector Photo Voltaic HP BOLIG: Krav til fornybarandel i energiforsyningssystem

SYSTEM BOUNDARY WINDPOWER HYDROPOWER IMPORT EXPORT WASTE PHOTOVOLTAIC BIO Solar collector Photo Voltaic HP DISTRICT HEATING BIO OIL/GAS OIL/GAS BIO OIL/GAS OIL/GAS/COAL

LAVT ENERGIBEHOV HØY ANDEL FORNYBAR ENERGI I FORSYNING

LAVT ENERGIBEHOV ENERGIBEHOV SMÅHUS kwh/m 2 år 200 175 150 125 100 75 Elektrisk Varmtvann Ventilasjon Romoppvarming 50 25 0 Dagens TEK 10 Lavenergi Passivhus

LAVT TERMISK ENERGIBEHOV kan være en ufordring for energiforsyningssystemet ENERGIBEHOV SMÅHUS 200 175 Elektrisk Termisk 150 kwh/m 2 år 125 100 75 50 25 0 Dagens TEK 07 Lavenergi Passivhus 0-energi + energi

Energiforsyning Varmegjenvinning avløpsvann Fjern/nærvarme Varmepumpe Bio (varme) Vindturbin (elektrisk) Solfanger (vann) Solcelle (elektrisk) Varme-El maskin

Energiforsyningssystemene har ulik virkningsgrad Tap ca 15 % VEDOVN (BIO) Tilført (Innfyrt) 100 % Til rommet: Ca 65 % Tap ca 20 %

Energiforsyningssystemene har ulik virkningsgrad VARMEPUMPE Varme til rommet: 216 % + Varme tatt fra omgivelsene: 116 % Tilført (el) 100 %

Energiforsyningssystemene har ulik energivirkningsgrad og ulike miljøbelastning Behov Tilført (ca) Fornybar Solcelle (el) 100 ~ 100 % Vind (el) 100 ~ 100 % Varmegjenvinning avløpsvann 100 ~ 100 % Solfanger 100 10 90 % Varmepumpe 100 50-40 50-60% Fjernvarme 100 115 50-90 % Varme-kraft maskin 100 115? Bioovn/kamin m/vannkappe 100 130 100 % Lukket peisinnsats 100 150 100 % Elektrisk (vannkraft) 100 102?

Miljøbyen Granås, Trondheim. Største Passivhusutbyggingen i Norge pr. dato

1400 1200 1000 800 600 400 200 0 HELE UTBYGGINGSFELTET ENERGIFORSYNING TIL OPPVARMING OG VARMT FORBUKSVANN 742 742 474 474 374 303 561 527 561 527 527 527 303 258 Tappevann Oppvarming MWh/ år Tappevann: FV Oppvarming: FV Tappevann: FV Tappevann: 40/60 SOL/FV Oppvarming: FV Tappevann: 40/60 SOL/FV Tappevann: 55/45 SOL/EL Tappevann: VP Tappevann: VP Oppvarming: VP

350 300 250 200 150 100 50 0 48 36 HELE UTBYGGINGSFELTET KLIMABELASTNING TERMISK ENERGIFORSYNING 135 109 48 31 190 190 190 190 31 36 109 93 Tappevann Oppvarming tonn CO 2 / år Tappevann: FV Oppvarming: FV Tappevann: FV Tappevann: 40/60 SOL/FV Oppvarming: FV Tappevann: 40/60 SOL/FV Tappevann: 55/45 SOL/EL Tappevann: VP Tappevann: VP Oppvarming: VP

Levert energi Beregningsmessig klimabelastning HELE UTBYGGINGSFELTET ENERGIFORSYNING TIL OPPVARMING OG VARMT FORBUKSVANN HELE UTBYGGINGSFELTET KLIMABELASTNING TERMISK ENERGIFORSYNING 1400 1200 Tappevann Oppvarming 350 300 Tappevann Oppvarming 250 200 150 135 109 48 31 109 400 303 100 190 190 190 190 561 527 561 527 527 527 48 200 50 31 93 258 36 36 0 Tappevann: FV Oppvarming: FV Tappevann: FV Tappevann: 40/60 SOL/FV Oppvarming: FV Tappevann: 40/60 SOL/FV Tappevann: 55/45 SOL/EL Tappevann: VP Tappevann: VP Oppvarming: VP tonn CO 2 / år 1000 742 742 800 474 474 374 303 600 0 Tappevann: FV Oppvarming: FV Tappevann: FV Tappevann: 40/60 SOL/FV Oppvarming: FV Tappevann: 40/60 SOL/FV Tappevann: 55/45 SOL/EL Tappevann: VP Tappevann: VP Oppvarming: VP MWh/ år

Ved valg. Hvilke parametre skal benyttes ved evaluering? Energibehov Levert energi Klimagassutslipp Levetidsbetraktning (LCA) Økonomi Det perfekte systemet som får top-score på alle parametre finnes ikke. Derfor er det vanskelig å gi råd om beste løsning også.

Relevante støtteordninger hos ENOVA? Energibruk Lavenerginivå og Passivhus (NS 3700) Fornybar varme Fjernvarme Lokale energisentraler Varmesentral forenklet Husholdningene Tilskuddsordningen for husholdningene

PASSIVHUS: Enovas rådgiverteam FØR eventuell søknad Innledende rådgivning (5 t 10 t) Startkurs om passivhus Bistand i arkitekturkonkurranser www.enova.no/radgiverteam

PASSIVHUS: Støtte til utredning 50% av utredningskostnaden Maks. 50 000,- Krav: Minimum 1000 m 2. Kartlegging av tiltak som sikrer passivhusstandard. (Men ikke nødvendigvis gjennomføring)

Investeringsstøtte + rådgivning Investeringsstøtte Passivhus Nye boligbygg + barnehager: 450 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 350 NOK/m 2 Oppgradering boligbygg+barnehager: 700 NOK/m 2 Oppgradering yrkesbygg: 550 NOK/m 2 + Prosjektspesifikk rådgivning (20 60 timer) Investeringsstøtte Lavenergi 1 Nye boligbygg + barnehager : 300 NOK/m 2 Nye yrkesbygg: 150 NOK/m 2 Oppgradering boligbygg + barnehager : 600 NOK/m 2 Oppgradering yrkesbygg: 450 NOK/m 2 Marilunden, NW, Stavanger

(FORNYBAR) VARMEPROGRAMMENE Fjernvarme nyetablering Fjernvarme infrastruktur Varmesentraler Biogass produksjon

(Eksisterende bygg) Program Varmesentral fire innretninger 22

Målgruppe Byggeiere og aktører som selger ferdig varme Teknologier som støttes Bioanlegg som benytter fast biobrensel Varmepumper: luft-vann & væske-vann Solfangeranlegg Størrelsesbegrensing Gjennomføres innen ett år Inntil 15 % investeringskostnad tilknyttet eksternt distribusjonsnett Støttebeløp Støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse. Maksimalt støttebeløp Reell avkastning inntil 8% (før skatt) og/eller 80 øre/kwh fornybar varmeproduksjon

Målgruppe Enkeltstående varmesentraler (Foretak som eier) Teknologier som støttes Bio (flis,briketter, pellets) Varmepumper: luft-vann og væske-vann Støttebeløp Maksimalt støttebeløp Investeringsstøtten begrenses i tillegg av en øvre grense på 40 % av dokumenterte kostnader for varmepumpe eller biokjel.

Tilskuddsordningen for husholdningene Støttesatser. Generelt: Maksmalt 20 % av kostnader Pelletskamin - Maksimalt kr 4.000 Pelletskjele - Maksimalt 10.000 Væske/vann-varmepumpe - Maksimalt kr 10.000 AKTIVHUS: SHELTER-4 Luft/vann-varmepumpe - Maksimalt kr 10.000 Sentralt varmestyringssystem - Maksimalt kr 4.000 Solfanger - Maksimalt kr 10.000

Oppsummering: Støtteordninger hos Enova er ikke helt tilpasset økologisk områdeutvikling. I slike prosjekt må derfor et råd være å samles, slik at vi sammen kan diskutere mulighetene og eventuelt integrere disse med de ordninger Enova råder over. www.enova.no Takk for meg!