HØRING OM TJENESTER OG TILTAK FOR UTVIKLINGSHEMMEDE MANDAG 1. NOVEMBER 2010 BERGEN RÅDHUS Rådet for funksjonshemmede i Oslo v/ Aashild Korsgaard EN BYSTYRESAK OM EN SETNING BAKGRUNN 21. oktober 2009: Sak 297 Plan for mennesker med funksjonsnedsettelser: Bystyrets vedtak: I mindre grad samlokalisere boliger for funksjonshemmede, og heller satse på tilrettelegging i etablerte boligområder. BLE REIST TVIL OM HVORDAN VEDTAKET KUNNE FORSTÅS KrF MENTE DET VAR BEHOV FOR Å PRESISERE HVA BYSTRET MENTE MED VEDTAKET 25. august 2010: Sak 272 Presisering av bystyrevedtak av 21.10 2009, Plan for mennesker med funksjonshemninger byrådssak 6 av 15.01 2009 Bystyrets vedtak: 1. Bystyret viser til notat datert 16.04.2010 til komiteen fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST) om oppfølging av Helse- og sosialkomiteens befaring av 05. mars 2009, samt brev til Bydel Sagene fra EST datert 12.04.2010 som var vedlagt. Bystyret viser til følgende vedtak av 21.10.2009 i sak 297 Plan for mennesker med funksjonsnedsettelser: Oslo kommune vil i mindre grad samlokalisere boliger for funksjonshemmede, og heller satse på tilrettelegging i etablerte boligområder. 1
Bystyret vil i forbindelse med dette vedtaket få presisere: Oslo kommune skal ha et variert og brukertilpasset boligtilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser, siden denne gruppen har svært varierte behov Det skal legges stor vekt på brukermedvirkning slik at mennesker med funksjonsnedsettelser ikke flyttes mot deres og pårørendes vilje. Det skal tilsvarende være enkelt å kunne flytte fra ett tilbud til et annet, dersom man ønsker det, innenfor lovens ramme Bydelene skal ha stor frihet til å planlegge sine botilbud, innenfor rammene lagt av bystyret og lovverket. Det er en kommunal oppgave å sørge for at botilbud til mennesker med funksjonsnedsettelser ikke utvikles i en ensartet retning 2 Ved samlokalisering bør det også etableres noen fellesarealer som kan benyttes av leietakere til felles aktiviteter. 3 I den grad boliger samlokaliseres bør det tilstrebes enheter/små grupper som ikke er større enn 4 maksimum 8 boliger (jfr. Husbankens veileder) 4 Det skal være mulig å velge bolig som ikke er samlokalisert med andre funksjonshemmede/utviklingshemmede. Alternativer skal gjøres kjent for brukerne, i henhold til lovverket 5 I de tilfellene der brukere selv ønsker å opprette egne boligløsninger, slik som på Tangerudbakken, må bydelene legge til rette for og bidra til å realisere slike prosjekter 6 Byrådet bes påse at det gjennomføres jevnlige bruker- og pårørendeundersøkelser blant mennesker med funksjonsnedsettelser som har botilbud gjennom kommunen 7 Byrådet bes ta initiativ overfor statlige myndigheter for at det foretas en tydeliggjøring i nasjonale retningslinjer vedrørende størrelse på samlokaliserte boliger. 2
HVA GJORDE RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE I OSLO I FORKANT AV DETTE VEDTAKET? Boliger for utviklingshemmede i Mor Go hjertas vei, Bydel Sagene Møter med bydelsdirektøren Brev til Husbanken Region Øst Bruke føringer gitt i Ansvarsreformen, tydeliggjort i brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/ statsråd Bjarne Håkon Hansen (datert 24. nov. 2008): I forbindelse med gjennomføring av reformen la et samlet Storting til grunn at det ikke skulle bygges en kommunal særomsorg. Det skulle satses på fleksible løsninger tilpasset den enkelte. Det ble understreket at boligene ikke skulle ha institusjonskarakter. Dette er fortsatt en føring fra staten Det heter videre i brevet fra statsråden Kommunene har ansvar både for å ha en god forvaltning av økonomi og å gi nødvendige tjenester med god kvalitet. Ut fra den kunnskapen vi har, blir det ikke proporsjonalt bedre levekår, billigere løsninger eller mer forsvarlige tjenester av å bygge store enheter, for eksempel mer enn 5 boliger sammen. Videre: Ovenstående er og skal være retningsgivende for kommunene. Dette tilsier at dere må kunne videreføre en dialog med kommunen om utforming av tjenester og bolig til den enkelte, og at dere eventuelt nytter deres klagerett. Få intensjonen med Ansvarsreformen fram i dagen! Møte med Helse- og sosialkomiteen i forkant av bystyremøtet Og endelig: vedtaket ble gjort i Oslo bystyre 3
ET TANKEKORS: Skulle ikke så mange timers innsats fra så mange personer egentlig være unødvendig? NFU gjorde også en stor innsats! Er demokratiet egentlig tilpasset mennesker med utviklingshemning? Kan enkeltpersoner som utviklingshemmede selv, deres pårørende eller andre talsmenn, over tid, greie å stå på slik denne saken er et eksempel på? 4
TANGERUDBAKKEN BORETTSLAG HVORFOR VALGTE VI DENNE LØSNINGEN? Om prosjektet Tangerudbakken borettslag o Et samarbeid mellom pårørende til voksne utviklingshemmede, Oslo kommune v/ Helse- og velferdsetaten, Bydel Stovner, Husbanken, OBOS og utbygger o Et pilotprosjekt i Oslo Åtte leiligheter, sju beboere og en leilighet som benyttes som fellesstue m/ kjøkken og kontor m.m. for ansatte Intensjon fra oss som var initiativtakere o Å bygge en bolig og skape et hjem for vår sønn, med god boligstandard og godt bomiljø i trivelige omgivelser o Å ha et hjem - en grunnleggende menneskerettighet - en arena for trygghet, frihet og privat livsutfoldelse * Mål som vi har satt for vår sønn - en integrert og inkludert samfunnsborger - et verdifullt, ønsket, aktet og respektert menneske - han skal, med god hjelp, kunne leve det livet du og jeg ønsker å leve, på sine premisser * Ett prinsipp og tre viktige spørsmål - hva slags hjem vil jeg selv bo i? - hva er godt nok for meg? - hva er godt nok for min sønn? 5
Tilbudet fra bydelen Intensjon og virkelighet Ansvarsreformen Tok skjeen i egne hender Bygde hus og skapte hjem for sju personer med utviklingshemning - En prosess som tok to år og et resultat som vi er rimelig stolte over og som samsvarer med de intensjonene vi hadde - Prosessen og mye er beskrevet i heftet Etablering av borettslag for mennesker med nedsatt funksjonsevne en veileder for pårørende og kommunen www.husbanken.no/ 6