Status og utslippsprognoser. Prioriterte miljøgifter i 2007

Status og utslippsprognoser Prioriterte miljøgifter i 2007 TA 2571 2010

1 Innhold 1 Innledning... 2 2 Sammendrag... 3 3 Prioriterte miljøgifter utslipp og tiltak... 5 3.1 Arsen (As)... 7 3.2 Bisfenol A (BPA)... 12 3.3 Bly (Pb)... 15 3.4 Bromerte flammehemmere... 20 3.5 Decametylcyklopentasiloxan (D5)... 24 3.6 Dietylheksylftalat (DEHP)... 27 3.7 1,2-dikloretan (EDC)... 31 3.8 Dioksiner... 34 3.9 Dodekylfenol med isomerer (DD-fenoler)... 38 3.10 Heksaklorbenzen (HCB)... 41 3.11 Kadmium (Cd)... 44 3.12 Klorerte alkylbenzener (KAB)... 49 3.13 Klorparafiner, kortkjedete (C 10 C 13; SCCP)... 52 3.14 Klorparafiner, mellomkjedete (C 14 C 17; MCCP)... 55 3.15 Krom (Cr)... 59 3.16 Kvikksølv (Hg)... 64 3.17 Muskxylen... 69 3.18 Nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater... 73 3.19 Pentaklorfenol (PCP)... 76 3.20 Perfluorinert oktansyre (PFOA)... 79 3.21 Perfluoroktylsulfonat (PFOS) og PFOS-relaterte forbindelser... 82 3.22 Polyklorerte bifenyler (PCB)... 84 3.23 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)... 88 3.24 Tensider, (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC)... 93 3.25 Tetrakloreten (PER)... 96 3.26 Tributyltinn- og trifenyltinn-forbindelser (TBT og TFT)... 100 3.27 Triklorbenzen (TCB)... 103 3.28 Trikloreten (TRI)... 107 3.29 Triklosan... 111 3.30 2,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol)... 114 4 Utslippskilder... 117 4.1 Utslippskilder... 117 4.2 Utslipp fra produkter... 119 4.3 Utslipp fra industriell aktivitet... 120 4.4 Utslipp fra kommunale kilder, forbrenningsanlegg, husholdninger og trafikk... 121 4.5 Langtransporterte miljøgifter... 123 5 Forurenset grunn og forurensede sedimenter... 124 5.1 Forurenset grunn... 124 5.2 Forurensede sedimenter... 126 6 Farlig avfall... 128 6.1 Farlig avfall med ukjent disponering... 128 7 Globale og regionale konvensjoner... 131 8 Overvåking av miljøgifter i Norge... 135 8.1 Overvåking av miljøgifter... 135 8.2 Luftkvalitet... 136 9 Klimaendringer og miljøgifter... 139 Vedlegg 1: Forklaringer, datakilder og usikkerhet

2 1 Innledning Denne rapporten presenterer data om prioriterte stoffer som er omfattet av nasjonale målsettinger om utslippsreduksjoner og stans av utslipp i hhv. 2005, 2010 og 2020 (ref.prop.1 S (2009-2010)). De nasjonale utslippene av stoffene for 1995 og 2007 er kartlagt og utslippsreduksjonen i perioden 1995 2007 er beregnet. Der er laget prognoser for miljøgiftutslippene i 2010 på basis av iverksatte og planlagte tiltak. For de nyere stoffene på prioritetslisten foreligger det foreløpig lite data om bruk og utslipp. Utvikling og måloppnåelse for disse stoffene vil bli vurdert ut fra dagens utslipp og i forhold til 2020-målet. I de rapporterte data inngår ikke utslipp fra forurensede sedimenter fordi det foreløpig ikke finnes oversikt. For utslipp fra forurenset grunn foreligger det data for enkelte stoffer. Rapporten inneholder imidlertid informasjon om miljømyndighetenes arbeid med forurensede sedimenter og grunnforurensning. Det gis for øvrig oversikt over viktige utslippskilder, arbeidet med farlig avfall, internasjonalt arbeid, overvåking, og om mulige konsekvenser for utslipp og spredning av miljøgifter som følge av klimaendringer. I rapporten refereres det til SFT (Statens forurensningstilsyn). Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er fra 18. januar 2010 det nye navnet på SFT.

3 Sammendrag Listen over prioriterte miljøgifter omfatter nå 30 stoffer/stoffgrupper. De samlede utslippene av miljøgiftene på prioritetslisten er redusert fra 1995 til i dag. For de fleste av stoffene var de nasjonale utslippene i 2007 redusert med over 50 % i forhold til 1995, og for mange av miljøgiftene betydelig mer. Prognosene viser at for de fleste av de prioriterte miljøgiftene vil det oppnås utslippsreduksjoner i samsvar med det som er forventet innen 2010. Det er likevel utfordringer med enkelte av stoffene, blant annet for enkelte bromerte flammehemmere, der bruken har vært økende. Det er også en utfordring å fremskaffe nødvendige data for å vurdere tiltak for de nyere stoffene på listen. Dette er stoffer som forekommer i produkter, for en stor del i importerte produkter, og forbruket kan være betydelig. Utslipp og prognoser er oppsummert i tabellen nedenfor. Alle data er beheftet med en viss grad av usikkerhet. Miljøgift Stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig og søkes stanset innen 2005: Enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) Utslipp* 1995 (ca tonn) Utslipp* 2007 (ca tonn) Utslippsreduksjon 1995 2007 (ca %)** Prognose; Utslippsred. 1995-2010 St..orden(%)** 8 1 86 Ca. 90 Klorparafiner, kortkjedete (SCCP) 1 0 100 Ca. 100 Nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater 25 2 93 Ca. 90 PCB (utfasing stående masse) 487 176 64 Ca. 80 Pentaklorfenol (PCP) 10 0 100 Ca. 100 Stoffer hvis utslipp skal reduseres vesentlig innen 2010: Arsen (As) (eks. forurenset jord) 36 28 23 25 30 Bly (Pb) (eks. forurenset jord) 600 199 67 Ca. 75 Bromerte flammehemmere 0,4 2,4-500 Dietylheksylftalat (DEHP) 1 285 120 58 Ca 60 1,2-dikloretan (EDC) 33 9 73 90 95 Dioksiner (mengdeenhet i g TEQ) 74 24 67 60 70 Heksaklorbenzen (HCB) 0,09 0,008 91 Ca. 90 Kadmium (Cd) (eks. forurenset grunn) 5 1,5 70 Ca. 70 Klorerte alkylbenzener (KAB, som EOCl) 0,08 0,02 79 60 75 Klorparafiner, mellomkjedete 1 33 27 18 Ca. 20-25 Krom (Cr) (eks. forurenset jord) 100 40 60 50 60 Kvikksølv (Hg) (eks. forurenset grunn) 2,5 1 61 65 70 Muskxylen 0,9 0,3 60 60 65 PFOS og PFOS-relaterte forbindelser *** 22 0 100 100 Polysykliske aromatiske hydrokarboner 268 144 46 Ca. 50 (PAH) (eks. forurenset grunn) Tetrakloreten (PER) 367 31 92 Ca 90 Tributyl- og trifenyltinnforbindelser (TBT 29 0 100 100 og TFT) Triklorbenzen (TCB) Ca.. 0,11 - Ca. 70 0,021 Trikloreten (TRI) 620 36 94 Ca. 90 Nye stoffer: 1 Basert på et forbruk på 1 % av EUs omsetning

4 Miljøgift Utslipp* 1995 (ca tonn) Utslipp* 2007 (ca tonn) Bisfenol A ikke kjent Decametylcyklopentasiloxan (D5) ikke kjent Dodekylfenol ikke kjent PFOA Ca. 0,015 Triklosan 1,5 2,4,6-tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) ikke kjent Utslippsreduksjon 1995 2007 (ca %)** Prognose; Utslippsred. 1995-2010 St..orden(%)** * Unntatt utslipp fra forurenset grunn ** som følge av lave utslippsnivåer kan små endringer i utslippsdata medføre forholdsvis store endringer i den beregnede reduksjonsprosenten. *** Mengde PFOS og PFOS-relaterte forbindelser i brannskum (utgjør hovedmengden produkter hvor PFOSforbindelser har vært brukt) 2005 Status for utslipp De nasjonale utslippene av kortkjedede klorparafiner, nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater, pentaklorfenol og enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC), heksaklorbenzen (HCB), PFOS og PFOS-relaterte forbindelser, tetrakloreten (PER), tributyltinnforbindelser (TBT) og trikloreten (TRI) er redusert i størrelsesorden 90-100 % i perioden 1995-2007. Produkter har vært de viktigste kildene til utslipp for de fleste av disse stoffene og produktreguleringer er nå iverksatt. De viktigste aktivitetene fremover vil være å føre tilsyn med at iverksatte reguleringer overholdes. De nasjonale utslippene av kvikksølv, kadmium, krom, bly, dioksiner, muskxylen, 1,3-dikloretan (EDC), og KAB ble redusert med i størrelsesorden 60 % - 80 % i perioden 1995 2007. For bly, kadmium og kvikksølv er de norske utslippene vesentlig mindre enn de mengdene som tilføres Norge via atmosfærisk langtransport fra andre land. Langtransporterte dioksiner blir avsatt i mengder som er av samme størrelsesorden som det nasjonale utslippet. Internasjonalt arbeid for å begrense bruk og utslipp av disse stoffene er derfor viktig for ytterligere å redusere belastningen i Norge. Arbeidet med å redusere utslipp av PCB har i hovedsak vært gjennomført ved å utfase PCB-holdige produkter og å sikre forsvarlig håndtering og disponering av PCB-holdig avfall. Det er beregnet at ca 87 % av all PCB tatt i bruk før 1980, var faset ut i 2007. Reduksjon i PCB-bruk i perioden 1995 2007 er beregnet til ca. 64 %. Det antas at over 90 % av all PCB vil være faset ut i perioden 1980-2010. PCB kan også dannes ved forbrenning og i lignende prosesser, men utslippene fra disse kildene er små. Forbruket og utslippene av dietylheksylftalat (DEHP) er i forhold til data fra produktregisteret redusert med anslagsvis mer enn 90 % i perioden 1995 2007. Nyere informasjon og beregninger basert på EU-data tyder imidlertid på at norske data for forbruk og utslipp av DEHP er underestimert, og at det reelle forbruket i Norge, og dermed også DEHP-utslippet i Norge, er betydelig større. Basert på EU-data er den reelle utslippsreduksjonen (og forbruksreduksjonen) er i størrelsesorden 60 % i perioden 1995-2007. DEHP er i dag forbudt i leker og småbarnsprodukter. Det arbeides i EU med regulering av DEHP. Forbruket og utslippene av MCCP er i forhold til data fra produktregisteret redusert med anslagsvis ca. 75 % i perioden 1995 2007. Disse tallene inkluderer imidlertid ikke

5 MCCP i faste, importerte produkter. Usikkerhet i forbruks- og utslippsdataene er derfor forholdsvis stor. Beregninger basert på EU-data tyder på at dette anslaget er underestimert og at det reelle forbruket i Norge, og dermed også MCCP-utslippet i Norge, er betydelig større. Basert på EU-data er den reelle utslippsreduksjonen (og forbruksreduksjonen) er i størrelsesorden 18 % i perioden 1995-2007. Nasjonal regulering av MCCP er under vurdering. De nasjonale utslippsreduksjonene av arsen var på 23 % i perioden 1995 2007. Stående masse CCA - impregnert trevirke er den dominerende kilden til utslipp av arsen. Selv om bruken av CCA-impregnert trevirke nå er sterkt begrenset, vil det lekke ut arsen og krom fra stående masse CCA-impregnert trevirke, dvs. fra CCA-impregnerte trekonstruksjoner i bruk, i lang tid fremover. En sanering av alle eksisterende trekonstruksjoner vurderes å være lite hensiktsmessig da kostnadene ved å gjennomføre tiltaket ikke vil stå i forhold til miljønytten. Dagens avfallshåndteringssystemer og rutiner vurderes å kunne håndtere avfall med CCA-impregnert trevirke på en miljøforsvarlig måte. De nasjonale utslippsreduksjonene av PAH er redusert med 46 % siden 1995. Utslippene er vesentlig redusert i 2007 i forhold til 2006. Dette skyldes hovedsakelig modernisering av produksjonsprosessene i aluminiumsindustrien. Det diffuse utslippet av PAH (fra boligoppvarming med biobrensel og vedfyring, trafikk) vil trolig være den største utslippskilden i 2010. Det samlede forbruket av bromerte flammehemmere har økt vesentlig siden 1995 fra i underkant av ca. 100 tonn til ca. 450 tonn i 2007. Det er innført forbud mot penta-, oktaog deka-bde som medfører reduksjon i utslippene av disse stoffene. De økte utslippene i Norge skyldes hovedsakelig økt bruk av produkter som inneholder de bromerte flammehemmerne HBCDD og TBBPA. Viktige utslippsveier er via kommunale avløp, fra avfallshåndtering og avfallsdeponier. Den nasjonale handlingsplanen for bromerte flammehemmere fra 2002 er oppdatert i 2009. Tiltak iht. handlingsplanen forventes å redusere utslippene av de bromerte flammehemmerne i samsvar med målsetningen i 2020. Det har vært økt bruk av TCB i forskningsøyemed i 2007. Utslippene er imidlertid svært små. SFT har på basis av ny kunnskap og kriteriene for prioriterte miljøgifter, identifisert seks stoffer til prioritetslisten siden 2006. For disse nye miljøgiftene; bisfenol A, decametylcyklopentasiloxan (D5), Dodecylfenol, perfluorinert oktansyre (PFOA), 2,4,6- tri-tert-butylfenol og triklosan, finnes foreløpig lite forbruks- og utslippsdata. Felles for stoffene er at de forekommer i produkter som brukes både i næringslivet og privat, og at de for en stor del forekommer i importerte produkter. Det antas derfor at reelt forbruk i Norge er større enn det som blir registrert i Produktregisteret som følge av at innhold i importerte faste produkter ikke registreres. Det er igangsatt arbeid for å forbedre datagrunnlaget for disse stoffene. 2 Prioriterte miljøgifter utslipp og tiltak I dette kapitlet gis en oversikt over utslipp og tiltak for de enkelte prioriterte stoffene.

6 I utslippsoversiktene for hvert enkelt stoff inngår utslippsmengder for følgende kilder: Landbaserte industrikilder: Alle industrikilder og nedlagte gruver som har utslipp til luft og vann av betydning. Data for utslipp til vann er hentet fra SFTs database Forurensning som inneholder rapporterte data fra virksomheter. Data for utslipp til luft er hentet fra statistisk sentralbyrå (SSB). SFT har lansert en egen nettside (2009) www.norskeutslipp.no som inneholder data fra årlige utslipp til luft og vann fra virksomheter med rapporteringsplikt til SFT og Fylkesmannen. Data for utslipp til luft og vann på dette nettstedet avviker noe fra data for utslipp for enkelte stoffer i denne rapporten. SSBs data inneholder både data for utslipp som virksomhetene rapporterer til SFT, samt utslipp fra stasjonær forbrenning fra disse virksomhetene som beregnes av SSB, og utslipp fra andre virksomheter som ikke har rapporteringsplikt til SFT og Fylkesmannen. Andre kilder: Forbrenning av avfall og av rent brensel, kommunale avløp og andre næringer enn industri (landbruk, skogbruk, fiske og fangst, vannforsyning, bygg og anleggsvirksomhet og all annen tjenesteytende næringsvirksomhet). Diffuse kilder: Utslippmengder til luft fra boliger og trafikk (vei, tog, båt og skip, fly). Olje- og gassvirksomhet: Gass- og dieselbrenning, utslipp fra produsert vann, borevirksomhet og bruk av produkter offshore. Produkter: Forbruksdata er hentet fra Produktregisteret, direkte fra produsent/importør og fra materialstrømsanalyser og fra Statistikk for utenrikshandel. Utslipp fra produkter i bruk i Norge er vanligvis beregnet vha utslippsfaktorer. For de fleste produktene representerer de oppgitte utslippsmengdene utslipp fra årets omsetning. Innholdet av miljøgifter og utslippspotensialet i importerte faste bearbeidede produkter er mangelfullt. I enkelte tilfeller når produktutslippene er en dominerende kilde, kan dette ha betydning for utslippsbildet og føre til underrapportering. Kommunale avløp oppgis som utslippskilden for produkter i bruk hvis miljøgiftutslippet når miljø via de kommunale avløpene. Det er spesielt aktuelt når det gjelder utslipp fra produkter som for eksempel vaskemidler. Utslipp fra endelig håndtering av kasserte produkter inngår i utslippene fra avfallsforbrenningsanleggene og deponiene. Utslipp fra kasserte produkter på avveier og bidrag fra selve avfallstrømmene før endelig håndtering, er ikke vurdert. I vedlegg 1 gis en beskrivelse av usikkerhet knyttet til datakildene.

tonn /år 7 2.1 Arsen (As) 50,0 25,0 50 % reduksjon 0,0 90 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 1: Nasjonalt utslipp av As (unntatt fra forurenset jord) 1995 2007. Utslippsprognose for 2007 2010. Status Arsenutslippene fra kilder i Norge (utslipp fra forurenset grunn ikke medregnet) ble redusert med ca 23 % i perioden 1995 2007. Det samlede nasjonale utslippet i 2007 (eks. fra forurenset grunn) var ca 28 tonn. CCA 2 -impregnert trevirke som er i bruk (stående masse) er den dominerende utslippskilden og står for ca 80 % av utslippene. De samlede utslippene fra industri, kommunale kilder, offshore-virksomhet, diffuse kilder og fra produkter unntatt stående masse impregnert trevirke, ble imidlertid redusert med ca 66 %. I tillegg til utslipp av 28 tonn arsen fra registrerte kilder anslås at utslipp fra forurenset jord utgjør ca 6 tonn. Arsen kan også forekomme i andre typer importerte faste produkter, bl.a. i elektrisk og elektroniske produkter, samt produkter av glass. Utslipp fra disse produktene er ikke med i de registrerte mengdene. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av arsen til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2007: Figur 2: Utslipp av arsen (eks. utslipp fra forurenset grunn) til luft, vann og jord (2007) 2 CCA = impregneringsmiddel som inneholder kobber, krom og arsen.

8 Utslippsmengder av arsen i 1995 og 2007 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 3. Tabell 1: Arsen Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Industrikilder 3,2 1,8 6 45 Andre kilder 2,1 0,7 3 67 (avfall og avløp) Diffuse kilder 0,4 0,5 2-42 Olje- og gass 0,1 0,8 3-447 virksomhet Produkter unntatt stående masse CCAimpr.trevirke 10 2 7 80 Stående masse CCA-impr. trevirke 20 22 80-10 Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) SUM eks. 36 28 100 23 25-30 forurenset jord Forurenset jord 6 Sum inkl forurenset jord 34 De dominerende utslippene kommer fra produkter, spesielt fra stående masse av CCAimpregnert trevirke. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 30,0 tonn 20,0 10,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 3: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av arsen til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2007). Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er tiltak gjennomført både i Norge og internasjonalt for å redusere arsenutslippene. De viktigste tiltakene er listet nedenfor:

9 Tabell 2: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for arsen TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Bruk av CCA-impregnert trevirke Produktforskriften 2-7, 3-6 forbudt med visse unntak Forbud mot bruk av blyhagl Produktforskriften 2-5 (blyhagl inneholder arsen) Regulering av kjemiske stoffer i Leketøyforskriften kap.4 leketøy Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Utfasing av blyholdig ammunisjon på militære skytefelt (ammunisjon inneholder arsen) Sanering av forurenset jord (TA-2077/2005) Forurensningsforskriften Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i henhold til forurensningsloven Forurensningsforskriften kap.2 Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak Oppdatering av tillatelser de senere år i hht. EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore Frivillig avtale Innen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager skal utarbeides innen sommeren 2010. Sanering av forurensede sedimenter Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Internasjonalt arbeid REACH avd. VII Flere arsenforbindelser står på kandidatlisten i REACH (SVHCstoffer); blyhydrogenarsenat, diarsentrioksid, trietylarsenat og diarsenpentoksid Utvasking av arsen (og kopper og krom) fra CCA-impregnert trevirke i bruk vil foregå i lang tid fremover, og en betydelig reduksjon i utslippsmengdene forventes ikke før om 15 20 år. Riving av stående masse CCA-impregnert trevirke vil medføre betydelige samfunnsmessige kostnader. De mest hensiktsmessige tiltakene i dag for å redusere utlekking fra de stående massene er å samle inn utrangert trevirke samt å overflatebehandle stående trevirke (male, beise, o.l.). Dagens avfallshåndteringssystemer og rutiner vurderes å kunne håndtere denne type avfall på en miljøforsvarlig måte. 1.januar 2008 ble det innført nye bestemmelser om obligatoriske avfallsplaner i bygge-, rivings- og rehabiliteringssaker. Dette regelverket

10 stiller krav om avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse ved riving og rehabilitering av bygg og anlegg, og vil bidra til at impregnert trevirke blir levert som farlig avfall. Fra 1.juli 2009 blir det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, noe som vil bidra til at impregnert trevirke leveres til forbrenning. Forsøk med forbrenning av impregnert trevirke i avfallsforbrenningsanlegg har vist at utslippene ikke øker som følge av innblanding av en viss mengde impregnert trevirke. For de fleste andre utslippskilder er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at arsenutslippene fra disse kildene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Utslippene av arsen i Norge har etter 1995 ikke blitt vesentlig redusert (jf nasjonale miljømål, St.meld. nr.14 (2006-2007)). Dette skyldes utlekking fra store mengder stående masse CCA-impregnert trevirke. Disse utslippene vil vedvare i lang tid fremover. Det mest hensiktsmessige tiltak for å redusere utlekkingen er innsamling av utrangert trevirke (jf. Avfallsforskriften). Utslipp fra andre kilder er forholdsvis små.

11 Arsen (As) Tabell 3 Forbruk og utslipp i 1995 og 2007 (tonn per år) Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 grunn 2007 1995 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 3,2 1,8 Oljeraffinering 0,00 0,00 Treforedling 0,28 0,32 Mineralsk produksjon 0,03 0,04 Kjemisk industri 0,66 0,09 Metallproduksjon 1,40 1,21 Bergverksindustrien/gruver 0,27 0,02 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 Annen industri 0,14 0,10 Korrigerte 1995-utslipp 0,43 Andre kilder: 2,1 0,70 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,04 0,00 Kommunale avløp 2,0 0,66 Kloakkslam Sigevann fra fyllinger 0,00 Andre næringer 0,08 0,04 Diffuse kilder: 0,4 0,5 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,23 0,20 Veistøv, dekkslitasje Veitrafikk 0,04 0,16 Snøscooter 0,00 0,00 Motorredskaper 0,01 0,03 Båter (småbåter, skip og båter) 0,06 0,13 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 0,01 0,00 Olje- og gassvirksomhet: 0,1 0,8 Naturgass, fakling, dieselbruk, etc. 0,02 0,03 Utvinning* 0,118 0,72 Produkter: 163 42 29,8 23,8 Treimpregneringsmidler(produksjon) 135,0 0 6,8 0,0 Treimpregneringsmidler(stående masse) 0 0 19,9 21,8 Messing 15,0 26,0 0,0 0,0 Blyakkumulatorer 7,3 13,0 0,0 0,0 Blyhagl, ammunisjon 2,9 1,3 2,9 1,2 Glassvarer 3,0 0,0 0,0 0,0 Vegmerkemaling 0,0 0,9 0,0 0,0 Bekjempningsmidler 0,1 0,0 0,1 0,0 Mineralgjødsel 0,2 0,77 0,2 0,8 SUM (eks. forurenset jord) 163 42 36 27 Forurenset jord: 1700 6 SUM (inkl. forurenset jord) 33 * 1995-data offshore mangler, erstattet av 1997-data.

tonn per år 12 2.2 Bisfenol A (BPA) 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2005 2010 Figur 4: Registrerte mengder av bisfenol A omsatt i Norge i perioden 1995 2007 og prognose frem til 2010. Status Bisfenol A benyttes bl.a. til fremstilling av plastmaterialet polykarbonat. Bisfenol A benyttes også i andre typer plastmaterialer. Bisfenol A forekommer derfor i mange ulike type produkter (hovedsakelig i polykarbonatplast), men også i lim og maling. Ca 28 tonn bisfenol A ble registrert omsatt i Norge i 2007 (kilde Produktregisteret). Det antas at reelt forbruk er større som følge av at innhold i importerte faste produkter ikke er blitt registrert. Bisfenol A produseres ikke i Norge. Maling, lakk, lim (herdere, bindemidler etc) Fugefrie gulv (f.eks. epoksygulv) Herdere, plast Herdere, andre Stabilisatorer, andre Annet Figur 5: Fordeling av mengder bisfenol A i produkter registrert i Norge 2007 Utslipp fra kilder til resipienter Utslipp av bisfenol A i Norge er ikke kjent, men stoffet er påvist i naturen (i slam, sediment, fisk).

13 Eksisterende informasjon tyder på at forbruket av bisfenol A i Norge kan ha blitt redusert de siste tre år. Nyere informasjon tyder imidlertid på at forbruket i EU vil øke i årene fremover, noe som kan føre til økt forbruk av bisfenol A i Norge som følge av produktimport. Internasjonale tiltak for å redusere forbruk og utslipp av bisfenol A blir derfor viktig. Utslippsreduserende tiltak Tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere de norske utslippene er under vurdering/gjennomført. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 4: Oversikt over utslippsreduserende tiltak for bisfenol A TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forurensningsforskriften kap.11 Nytt avsnitt om kommunale renseanlegg fra 01.01.2007. Krav til måling av bisfenol A Kontroll av utslipp fra kommunale avløp Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Forbud mot bruk av bisfenol-a Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Forbud mot bruk av bisfenol A i tåteflasker innført i bl.a. Canada.. Tiltak for regulering av bisfenol A er under vurdering i Norge Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører Internasjonalt EU Risikovurdering av BPA er gjennomført. BPA er klassifisert som irriterende og allergifremkallende ved hudkontakt, reproduksjonsskadelig, skadelig for vannlevende organismer.* *Hormonforstyrrende effekter er påvist på fisk. Risikovurderingen under eksisterende programmet er nå avsluttet, men det er fremdeles noe usikkerhet omkring lavdoseeffekter på fisk og snegl. Det vil også bli gjort nye vurderinger av helseeffekter, blant annet i regi av WHO Konklusjon Bisfenol A produseres ikke i Norge, men importeres for produksjon av produkter (hovedsakelig plast) eller i ferdige produkter. SFT vil samarbeide med Mattilsynet for å vurdere mulige tiltak for å redusere innhold av bisfenol A i produkter, og dermed utslipp av bisfenol A.

14 Bisfenol A Tabell 5: Registrert forbruk og utslipp 2000 og 2007 (tonn per år) Forbruk* Forbruk* Utslipp Utslipp Kilder 2000 2007 2000 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: Ikke kjent Ikke kjent Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: Ikke kjent Ikke kjent Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Ikke kjent Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: 59,0 27,7 Ikke kjent Ikke kjent Maling, lakk, lim (herdere, bindemidler etc) 25,8 5,2 Fugefrie gulv (f.eks. epoksygulv) 1 1,8 Herdere, plast 4,1 5,4 Herdere, andre 7,3 10 Stabilisatorer, andre 2,3 2,1 Annet 18,5 3,2 SUM 59 28 Ikke kjent Ikke kjent * Mengder registrert omsatt i Norge.

tonn /år 15 2.3 Bly (Pb) 1000 800 600 400 200 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 6: Nasjonalt utslipp av bly (unntatt fra forurenset grunn) i perioden 1995 2007. Utslippsprognose for 2007-2010. Status Blyutslippene fra kilder i Norge ble redusert med ca 67 % i perioden 1995 2007. Det samlede nasjonale utslippet i 2007 var ca 199 tonn. Utslippene i 2007 domineres av utslipp av bly i produkter, i hovedsak fra fiskeredskap og ammunisjon. Utslipp fra blyhagl er tilnærmet null i 2007, og utslipp av bly fra annen ammunisjon er vesentlig redusert siden 2006. Forbruk og dermed utslipp av bly fra fiskeredskap har derimot økt siden 2006. Bly kan også forekomme i andre typer importerte faste produkter. I tillegg kommer nedfall av bly i Norge transportert med luft fra andre land. Dette er anslått til i størrelsesorden 83 tonn (ref.: http://msceast.org/countries/norway/index.html). Det langtransporterte atmosfæriske nedfallet av bly i Norge i 2007 var forholdsvis stort, i størrelsesorden 40 % av det nasjonale utslippet til luft, vann og jord (utslipp fra forurenset jord unntatt), eller i størrelsesorden 10 ganger det nasjonale utslippet til luft (ca 8 tonn). I tillegg til blyutslipp i Norge på ca 199 tonn anslås at utslipp fra tidligere forurenset jord utgjorde i størrelsesorden 10 tonn i 2007. Kartlegging og opprydding av de mest forurensede grunnlokalitetene er igangsatt.

16 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av bly til luft, vann og jord fordelte seg på følgende måte i 2007: Til luft Til jord Til vann Figur 7: Nasjonale utslipp av bly i Norge til luft, vann og jord (2007) Utslippsmengder av bly i 1995 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 8. Tabell 6: Bly - Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder 14 8 4 46 Andre kilder 12 3 1 77 (avfall og avløp) Diffuse kilder 16 3 2 79 Olje- og gass 15 3 1 83 virksomhet Produkter 543 182 92 66 SUM eks. 600 199 100 67 Ca.75 forurenset jord Forurenset jord 10 Sum inkl forurenset jord 209 De dominerende utslippene i 2007 kommer hovedsakelig fra produkter, spesielt fra tap av fiskeredskap i sjøen (ca 85 tonn) og bruk av blyholdig ammunisjon i militær virksomhet. Det foregår et frivillig arbeid i Forsvaret for å redusere forbruket av bly i ammunisjon.

17 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 200,0 150,0 tonn 100,0 50,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 8: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av bly til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2007). Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av bly. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 7: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for bly TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Produktforskriften 2-5,3-11, 3-16, 3-18 Krav til begrensning av bly i bensin, kjøretøy, emballasje, maling, blyhagl, elektriske og elektroniske produkter Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av kjemiske stoffer i leketøy Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Krav til begrensning av tungmetaller i gjødsel, og i avløpsslam til jordforbedring Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Leketøyforskriften kap.4 Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Forskrift om rammer for vannforvaltningen Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore Forvaltes av landbruksdepartementet/mattilsynet Bly vurderes for plassering i gruppe A- stoffer. Utslipp av A-stoffer skal opphøre

18 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER innen 2020. Utfasing av blyholdig Frivillig avtale ammunisjon på militære skytefelt Sanering av forurenset jord Forurensningsforskriften kap.2 Sanering av forurensede sedimenter Reduksjon av globale utslipp av bly Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Langtransportkonvensjonen under ECE OSPAR REACH avd. VII Innen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager skal utarbeides innen sommeren 2010. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Bly er omfattet av tungmetallprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE (Economic Commission for Europe) som Norge har ratifisert. 3 bly-forbindelser er oppført på kandidatlisten (SVHC-stoffer) i REACH desember 2009. For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Utslippene av bly i Norge har etter 1995 blitt vesentlig redusert (jf nasjonale miljømål, St.meld. nr.14 (2006-2007)). Produkter, hovedsakelig fiskeredskap og ammunisjon, er hovedkilden til utslipp av bly i 2007. Utslippene fra disse produktgruppene samlet, har gått vesentlig ned siden 2006. Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak for å sikre at utslippene forblir lave. Transport av bly over landegrenser er betydelig, og internasjonalt arbeid er derfor viktig for å få redusert blyutslipp i andre land.

19 Bly (Pb) Tabell 8: Forbruk, mengder i forurenset grunn og utslipp i 1995 og 2007 (tonn per år) Kilder Forbruk 1995 (tonn) Forbruk 2007 (tonn) Forurensning i jord, 2007 (tonn) Utslipp 1995 (tonn) Utslipp 2007 (tonn) Industrikilder: 14,5 7,8 Oljeraffinering 0,00 0,00 Treforedling 0,28 0,78 Produksjon av mineralprodukter 1,90 1,82 Kjemisk industri 0,99 1,11 Metallproduksjon 9,96 3,94 Bergverksindustrien/gruver 0,42 0,02 Annen industri 0,24 0,16 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 Korrigerte industriutslipp 1995 0,7 Andre kilder: 12,4 2,8 Andre næringer 0,04 0,10 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass 0,60 0,02 Kommunale avløp 6,78 1,20 Kommunalt kloakkslam 4,95 1,50 Sig fra fyllinger 0,00 Diffuse kilder: 15,5 3,3 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,10 0,08 Veistøv, dekkslitasje 1,20 1,57 Veitrafikk 12,10 0,23 Snøscooter 0,03 0,00 Motorredskaper 0,16 0,06 Båter (småbåter, skip og båter) 0,44 0,23 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 1,49 1,12 Andre prosessutslipp 0,02 Olje- og gassvirksomhet: 14,6 2,5 Naturgass 0,00 0,00 Dieselbruk 0,01 0,01 Utvinning 14,58 2,49 Produkter: 16034 28248 543,0 182,4 Blyhagl og annen ammunisjon 332 106 332,0 95,4 Maling og lakk 115 11 11,5 1,0 Laboratoriekjemikalier 0,05 0,05 0 0 Plast (tilsetting i PVC) 166 5,4 Glassvarer 147 134 Blåsesand 115 3 46,0 1,0 Batterier, akkumulatorer 7355 13424 Metalliske produkter 4290 5554 Kabler 2030 7322 Fiskeredskap 610 338 152,5 85,0 Seilbåtkjøl 640 1094 Andre metalliske produkter 226 226 Andre produkter 7,9 30,8 1,0 0 SUM (eks. forurenset jord) 16034 28248 600 199 Forurenset jord: 26000 10 SUM (inkl. forurenset jord) 26000 209

20 2.4 Bromerte flammehemmere Penta-, okta- og dekabromdifenyleter (penta-, okta- og deka-bde)), tetrabrombisfenol- A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD). Figur 9: Utslipp av bromerte flammehemmere i perioden 1995 2007 (grove anslag basert på omsatt mengde i EU-25 for 2006) Status Bromerte flammehemmere brukes i produkter. Noen produkter produseres i Norge (bl.a. elektriske og elektroniske produkter, samt i bygningsisolasjon for eksport, o.l.), men den største mengden produkter som inneholder bromerte flammehemmere importeres fra EU og fra resten av verden. Det er stor usikkerhet knyttet til omsetningstallene for bruk av BHF i produkter i Norge. I perioden 1995-1999 økte forbruket av de fem prioriterte bromerte flammehemmerne ca 5 ganger. I 2000 2005 var forbruket noenlunde stabilt, men etter 2005 har forbruket igjen økt. Det antas at utslippsmengdene har variert i forhold til forbruket, og i 2007 anslås utslippene å være i størrelsesorden 2 tonn. De økte utslippene i Norge skyldes hovedsakelig økt bruk av produkter som inneholder de bromerte flammehemmerne HBCDD og TBBPA. Det er innført forbud mot penta-, okta- og deka-bde som medfører reduksjon i utslippene av disse stoffene. Utslipp fra kilder til resipienter Grove anslag for forbruket av de fem prioriterte bromerte flammehemmerne (sum penta-, okta- og deka-bde, TBBPA og HBCDD) for ulike produktgrupper i 1995 og 2007 og anslag for utslippene i 2007 vises i tabellen nedenfor. Tabell 9: Beregnet nasjonal omsetning av fem prioriterte flammehemmere i 2007 Flammehemmer Omsetning (tonn) TBBPA 293 HBCDD 43 Deca-BDE 114 Octa-BDE Tilnærmet 0 Penta-BDE Tilnærmet 0 Totalt 450

21 Tabell 10: Bromerte flammehemmere Fordeling av omsetning og utslippsmengder i 1995 og 2007 Produktgruppe Omsetning (tonn/år) 1995 2007 Elektriske, 30 70 Ca.340 elektroniske produkter Bygningsmaterialer, 25 Ca. 45 isolasjon Tekstiler 3 5 ~0 Transportmidler i.k. Ca. 65 Utslipp 2007 (tonn) Sum Ca. 450 Ca. 2,4 Elektriske, elektroniske produkter Bygningsmateriale, isolasjon Transportmidler Figur 10: Fordeling av mengder bromerte flammehemmere i produkter registrert i Norge 2007 Ca halvparten av det samlede utslippet av bromerte flammehemmere antas å gå til luft, ca halvparten til vann. Usikkerheten i dataene er meget stor. Bromerte flammehemmere er funnet i marine dyr og fugler i Norden, samt i isbjørn. Disse funnene antyder at bromerte flammehemmere langtransporteres via luft- og vannstrømmer over lange avstander. Til vann Til luft Figur 11: Nasjonale utslipp av bromerte flammehemmere i Norge til luft og vann (2007)

22 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 3 tonn/år 2 1 Total Luft Vann Jord 0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 12: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av bromerte flammehemmere til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2007). Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av bromerte flammehemmere. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 11: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for bromerte flammehemmere TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot produksjon, Produktforskriften 2-20, 4-1 eksport, import, omsetning og bruk av penta- og okta- BDE Forbud mot bromerte Produktforskriften 3-18 flammehemmere i elektriske og elektroniske produkter. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- Utslippsregulering Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Handlingsplan 2077/2005) Forurensningsforskriften Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forskrift om rammer for vannforvaltningen Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Utslipp og annen tilførsel til vann av deka-, okta- og penta-bde skal opphøre innen 2020. Nasjonal handlingsplan av 2002, revidert 2009. Inneholder tiltak for reduksjon av bromerte flammehemmere

23 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Internasjonalt arbeid REACH avd. VII Arktisk Råd Stockholmskonvensjonen ECE OSPAR Penta- og okta-bde er omfattet av POPs-protokollen i langtransportkonvensjonene under ECE(Economic Commission for Europe) som Norge har ratifisert. Tetra-,penta-,hexa- og hepta-bde er omfattet av POPsprotokollen i Stockholmskonvensjonen. Forslag om at HBCDD skal innlemmes i Stockholmskonvensjonen og langransportkonvensjonen under ECE. EU har lagt frem et forslag til en risikoreduksjonsstrategi for HBCDD. Det er fremmet forslag for kommisjonen om at stoffet inkluderes på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Annex 14). Det er foreslått å inkludere HBCDD i anneks X i Vannrammedirektivet. Fordi en så stor andel av bromerte flammehemmere inngår i importerte produkter, er arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene uhyre viktig. Norge, sammen med bl.a. de andre nordiske landene, arbeider derfor aktiv i ulike internasjonale organisasjoner for å begrense bruken av disse stoffene internasjonalt. Konklusjon Forbruk av bromerte flammehemmere i produkter har økt i de senere år, og utslippene av disse stoffene antas å ha økt tilsvarende. Tiltak er satt i gang for å regulere bruken av bromerte flammehemmere. Fordi en stor del av utslippene i Norge kommer fra importerte produkter, og fordi det foregår en langtransport over landegrenser av bromerte flammehemmere, er internasjonalt arbeid viktig for å begrense bruken av disse stoffene i produkter verden over.

tonn per år 24 2.5 Decametylcyklopentasiloxan (D5) 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 13: Registrert forbruk av decametylcyklopentasiloxan (D5) i perioden 1995 2005 og antatt utvikling fremover. Status Utslipp i Norge av decametylcyklopentasiloxan (D5) er ikke kjent, men omsetningen av D5 i 2007 var 9,1 tonn ifølge Produktregisteret. Det antas at reelt forbruk er større som følge av at innhold i importerte produkter ikke er blitt registrert. D5 produseres ikke i Norge. Siloksaner brukes i industrien, tilsettes drivstoff og inngår i en rekke forbrukerprodukter som bilvoks, rengjøringsmidler, kosmetikk, hygieneprodukter og skumdempingsmidler. Bruken av siloksaner er omfattende og forbruket kan komme til å øke årene fremover. Rengjøringsmidler / overflateaktive produkter Brensel (tilsetningsstoff) Annet Figur 14: Fordeling av mengder D5 i produkter registrert i Norge 2007

25 Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av D5 er ikke kjent men registrerte omsettingsmengder i 2007 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 14. Tabell 12: D5 Fordeling av utslippsmengder 2000 og 2007 Kildetype Forbruksmengde 2000 (tonn) Forbruksmengde 2007 (tonn) Utslippsme ngde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Industrikilder Se produkter Se produkter Ikke kjent - Andre kilder Se produkter Se produkter Ikke kjent - (avfall og avløp) Diffuse kilder Se produkter Se produkter Ikke kjent - Olje- og gass Se produkter Se produkter Ikke kjent - virksomhet Produkter 0,79 Ca.9,1 Ikke kjent - SUM 0,79 Ca.9,1 Ikke kjent - Siloksaner kan spres både med vann og luft. Noen, som D5, fordamper lett kan derfor transporteres forholdsvis langt med luftstrømmene. I vann binder de seg til partikler og sedimenter. Utslippsreduserende tiltak Det er foreløpig ikke gjennomført tiltak verken i Norge eller internasjonalt for å redusere utslippene av D5. Undersøkelser om stoffets miljøeffekter er igangsatt: Tabell 13: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for D5 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Kartlegging/materialstrømsanalyse Rapport-Cowi: Kartlegging av av D5 er gjennomført i 2008 siloksaner - bruk i Norge i Miljørisikovurdering av D5 er igangsatt 2008 Tiltak vurderes når EUs miljørisikovurdering er sluttført. D5 inngår også i importerte produkter, og arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av D5 er derfor viktig. Konklusjon Utslipp av D5 i Norge er ikke kjent, men omsetningen av stoffet er økende. EU har i gangsatt en miljørisikovurdering av D5. Utslippsreduserende tiltak blir vurdert når EUs miljørisikovurdering er sluttført.

26 Decametylcyklopentasiloxan (D5) Tabell 14: Registrert forbruk og utslipp i 2000 og 2007 (tonn per år) Forbruk* Forbruk* Utslipp Utslipp Kilder 2000 2007 2000 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: Ikke kjent 0 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: Ikke kjent 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: 0,79 9,10 Ikke kjent 0 Rengjøringsmidler / overflateaktive produkter 0,34 7,60 Brensel (tilsetningsstoff) 0,09 1,30 Annet 0,36 0,20 SUM 0,79 9,10 Ikke kjent 0 * Registrert omsetning av D5 i Norge, men det reelle forbruket er større.

27 2.6 Dietylheksylftalat (DEHP) 300 200 50 % reduksjon 100 90 % reduksjon 0 1990 1995 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 15: Det nasjonale utslippet av DEHP i perioden 1995 2007 (grovt anslag basert på omsatt mengde i 25 EU-land). Prognose for utslippene 2007-2010. Status Dietylheksylftalat (DEHP) brukes hovedsakelig som mykner i plastprodukter, særlig i PVC som igjen brukes til produksjon av gulvbelegg, kabler og bygningsmaterialer. DEHP brukes i svært liten grad i norsk produksjon, men forekommer i importerte produkter fra EU og andre land. Det er svært stor usikkerhet knyttet til total mengde DEHP i produkter i Norge. I årets rapport er omsatt mengde DEHP basert på informasjon om bruk av stoffet i EU. Tidligere års rapportering har vært basert på omsetningstall fra det norske produktregisteret, som gir et vesentlig lavere estimat for utslipp siden disse tallene inkluderer ikke innhold av DEHP i importerte faste og bearbeidede produkter. Usikkerheten i forbruks- og i utslippsdataene er fortsatt meget stor. Utslippsreduksjonen som har vært oppgitt tidligere har vært svært overestimert. I Vest-Europa (25 EU-land/EU-25)) er det anslått at omsatt mengde DEHP var ca. 475.000 tonn i 1997 og ca. 200.000 tonn i 2005. Dersom det antas at norsk omsetning tilsvarer omsetningen i EU-25, vil omsetning i Norge utgjøre ca. 1 % av den vesteruropeiske omsetningen (basert på at Norges befolkning utgjør ca. 1 % av befolkningen i EU-25). Den norske omsetningen av DEHP vil da bli på henholdsvis ca.4750 tonn i 1997 og ca.2000 tonn i 2005. Det er grunn til å anta at det norske forbruket i 2007 var på omtrent samme nivå som i 2005. Tidligere anslag for forbruk og utslipp av (DEHP) i Norge, basert på data fra produktregisteret, viste at DEHP-utslippene ble redusert med anslagsvis mer enn 90 % i perioden 1995 2007. Nye beregninger basert på EU-data tyder imidlertid på at dette anslaget er betydelig overestimert, og at utslippsreduksjonen (og forbruksreduksjonen) er i størrelsesorden 60 % i perioden 1995-2007.

28 Utslipp fra kilder til resipienter Det antas at utslipp av DEHP fra produkter brukt innendørs hovedsakelig går ut til miljø via kommunale avløp både løst i avløpsvannet og festet til avløpsslammet, men også direkte til jord ettersom DEHP blir benyttet som mykner i produkter som benyttes utendørs. Kommunalt avløpsslam brukes som jordforbedringsmiddel. Det nasjonale utslippet av DEHP til luft, vann og jord i Norge fordelte seg på følgende måte i 2007: Til jord Til vann Til luft Figur 16: Nasjonale utslipp av DEHP i Norge til vann og jord (2007) Utslippsmengder av DEHP i 1997 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 17. Tabell 15: DEHP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder St.ord.60 St.ord.25 Ca.21 St.ord.58 Andre kilder - - - - (avfall og avløp) Diffuse kilder - - - - Olje- og gass - - - - virksomhet Produkter St.ord. 225 St.ord.95 Ca.79 Ca.58 Sum St.ord.285 St.ord.120 - St.ord.58 Ca.60

29 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 100,0 50,0 Total Luft Vann* Jord 0,0 Industri Kommunale Diffuse Olje/gass Produkter Figur 17: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av DEHP til vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2007) basert på omsatt mengde i EU-25. Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av DEHP. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 16: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for DEHP TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot DEHP brukt i leker og Produktforskriften 3-12 spedbarnsprodukter Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Utslippsregulering Internasjonalt arbeid (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven REACH avd. VII OSPAR Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Det er fremmet forslag for kommisjonen om at stoffet inkluderes på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Annex 14). Fordi DEHP hovedsakelig inngår i importerte produkter, er arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene uhyre viktig. Norge deltar aktivt i internasjonalt arbeid for å begrense bruken av DEHP. Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er viktig for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslipp i Norge av DEHP er redusert siden 1995. Reduksjonsgraden anslås til ca.60 %. DEHP i importerte produkter antas å være hovedkilden til det nasjonale DEHP-utslippet i 2007. Norge bidrar til arbeidet med å regulere bruken av DEHP i EU.

30 Dietylheksylftalat (DEHP) Tabell 17: Forbruk og utslipp 1995 og 2007 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 1995 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: St.orden 60 St.orden 25 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunale avløp 60 25 Kommunalt kloakkslam Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Boliger Landbruk Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: Myknere til plast, gummi, maling, lim Farge Tekstilimpregnering Annet St.orden 4750 St.orden 2000 St.orden 225 St.orden 95 SUM St.orden 4750 St.orden 2000 285 St.orden 120

tonn /år 31 2.7 1,2-dikloretan (EDC) 40,0 20,0 50 % reduksjon 0,0 90 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 18: Nasjonale utslipp av EDC i perioden 1995 2007, utslippsprognose for 2010. Status Det er kun identifisert en kilde til utslipp av 1,2-dikloretan (EDC) i Norge, VCMfabrikken på Rafnes. EDC inngår som råstoff i produksjon av VCM. EDC-utslippet i perioden 1995 2007 ble redusert med mer enn 70 % og utslippsmengden i 2007 var ca 9 tonn. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av EDC i 1995 og 2007 fra ulike kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 20. Tabell 18: EDC Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder 33 9 100 73 Andre kilder 0 0 - - (avfall og avløp) Diffuse kilder 0 0 - - Olje- og gass 0 0 - - virksomhet Produkter Ikke kjent 0 0 - SUM 33 9 100 73 90-95 Utslippene, som er diffuse utslipp til luft fra ventiler o.l. i fabrikksanlegget på Rafnes, måles årlig men måleusikkerheten er forholdsvis stor.

32 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 10,0 tonn 5,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 19: Nasjonale EDC-utslipp fra ulike kilder (2007). Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak for å redusere de norske EDC-utslippene: Tabell 19: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for EDC TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Utslippsregulering (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Konklusjon Det er kun en identifisert utslippskilde for EDC i Norge, VCM-fabrikken på Rafnes. VCM-utslippene er vesentlig redusert etter 1997 (med > 70 %).

33 1,2-dikloretan (EDC) Tabell 20: Forbruk og utslipp i 1995 og 2007 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 1995 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 193013 381992 33 8,8 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri 193013 381992 32,5 8,8 Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: 0 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: Ikke kjent 0 0 0 Tilsetning til blybensin ikke kjent ikke kjent 0 Laboratorie kjemikalier Ikke kjent 0 Ikke kjent 0 SUM 193013 381992 33 9

g TEQ/år 34 2.8 Dioksiner (polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner; PCDD/PCDF) 100,0 50,0 50 % reduksjon 0,0 90 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 20: Nasjonale utslipp av dioksiner i perioden 1995 2007, samt utslippsprognose for 2010. Status Utslipp av dioksiner i Norge ble i perioden 1995 2007 betydelig redusert (med ca 67 %), og var i 2007 ca 24 g TEQ 3. Dioksiner transporteres over lange avstander med luft- og vannstrømmer. Modellberegning tyder på at nedfall i Norge i 2007 av dioksiner langtransportert via luftstrømmer fra land utenfor Norge, kan være i samme størrelsesorden som det nasjonale utslippet til luft i 2007 (ref.: http://msceast.org/countries/norway/index.html). Utslipp fra kilder til resipienter Dioksinutslippene i Norge i 2007 går ut til luft, vann og jord: Til luft Til jord Til vann Figur 21: Nasjonale utslipp av dioksin i Norge til luft, vann og jord (2007) 3 TEQ = internasjonale toksiske ekvivalentmengder (NATO/CCMS 1988, NS-EN 1948)

35 Utslippsmengder av dioksiner i 1995 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 23. Tabell 21: Dioksiner Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (g TEQ) Utslippsmengde 2007 (g TEQ) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder 50,5 6,8 28 87 Andre kilder 8,1 2,5 10 70 (avfall og avløp) Diffuse kilder 13,5 13,9 58-3 Olje- og gass 0,8 0,8 3 0 virksomhet Produkter 0 0 - - SUM 73 24 100 67 60-70 Den store reduksjonen i dioksinutslippet fra landbasert industri skyldes til stor del at en del industrianlegg (bl.a. magnesiumfabrikken på Herøya, Sande Paper Mill, Sydvaranger pelletsverk) har blitt nedlagt. Den overveiende største delen av de nasjonale dioksinutslippene går ut til luft. En ikke ubetydelig andel av dioksinutslippet fra kommunale renseanlegg går til jord fordi kommunalt avløpsslam brukes til jordforbedring. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. g l-teq 15,00 10,00 5,00 Total Luft Vann Jord 0,00 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 22: Utslipp i 2007 av dioksiner til luft, vann og jord i Norge fra ulike kilder.

36 Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av dioksiner. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 22: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for dioksiner TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot produksjon, eksport, Produktforskriften 4-1 Omfattes av POPs-protokollen import, omsetning og bruk av dioksiner Krav til begrensning av bly i bensin Produktforskriften, 3-16 EU-direktiv Blyholdig bensin innholdt stoffer som dannet dioksiner i motoren. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Typegodkjenning av lukkede ildsteder i hus Internasjonalt arbeid Reduksjon av globale utslipp av dioksiner (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Byggeforskriften Langtransportkonvensjonen (ECE). Stockholmskonvensjonen (UNEP) OSPAR Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore Dioksiner er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE (Economic Commission for Europe) og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Utslipp av dioksiner i Norge er betydelig redusert etter 1995. i 2007 er det utslipp fra diffuse kilder (husholdninger og båter) som dominerer. Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak for å sikre at utslippene forblir lave. Nedfall av dioksiner i Norge fra kilder utenfor Norge er trolig i samme størrelsesorden som utslippet i Norge. Arbeid for å redusere dioksinutslipp internasjonalt er viktig.

37 Dioksiner (polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner; PCDD/PCDF) Tabell 23: Forbruk og utslipp og i 1995 og 2007 (g TEQ per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 1995 2007 (g TEQ) (g TEQ) (g TEQ) (g TEQ) Industrikilder: 50,5 6,8 Oljeraffinering 0,0 0,0 Treforedling 1,2 1,2 Mineralsk produksjon 0,3 0,1 Kjemisk industri 0,2 0,1 Metallproduksjon 11,3 4,8 Bergverksindustrien/gruver 37,0 0,0 Industriell renovasjon 0,0 0,0 Annen industri 0,5 0,6 Andre kilder: 8,1 2,5 Behandling av avfall, brenning av deponigass 3,0 0,4 Kommunale avløp Kommunalt kloakkslam 0,8 0,4 Sig fra fyllinger Andre næringer 4,3 1,7 Diffuse kilder: 13,5 13,9 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 8,7 8,8 Landbruk 0,0 0,0 Veistøv, dekkslitasje 0,0 0,0 Veitrafikk 0,5 0,3 Snøscooter 0,0 0,0 Motorredskaper 0,0 0,1 Båter (småbåter, skip og båter) 4,3 4,6 Jernbane 0,0 0,0 Luftfart 0,0 0,0 Olje- og gassvirksomhet 0,8 0,8 Naturgass 0,1 0,2 Gassterminal 0,0 0,1 Fakling 0,0 0,0 Dieselbruk 0,5 0,5 Oljeboring 0,2 0,0 Produkter: 0 0 0 0 SUM 73 24

tonn per år 38 2.9 Dodekylfenol med isomerer (DD-fenoler) 10,00 5,00 0,00 2000 2005 2010 Figur 23: Forbruk i Norge av DD-fenol i perioden 1995 2007 og prognose mot 2010. Status Utslipp i Norge av dodekylfenol (DD-fenoler) og dets isomerer er ikke kjent, men forbruket av DD-fenol i Norge (som registrert i Produktregisteret) ble redusert fra ca 3,5 tonn til 0,5 tonn per år i perioden 2000-2007. Det antas at reelt forbruk er større som følge av at innhold i importerte produkter ikke er blitt registrert. DD-fenol produseres ikke i Norge. Maling og lakk Brensel (tilsetningsstoff) Figur 24: Fordeling av mengder DD-fenol i produkter registrert i Norge 2007 Utslipp fra kilder til resipienter Det registrerte forbruket av DD-fenoler i 2005 og 2007 og utslippsmengder i 2007 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 26.

39 Tabell 24: Dodekylfenol Fordeling av utslippsmengder i 2005 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder Se produkter Se produkter Se produkter Trolig små - Andre kilder (avfall og avløp) Se produkter Se produkter Se produkter Trolig små - Diffuse kilder Se produkter Se produkter Se produkter Trolig små - Olje- og gass virksomhet Se produkter Se produkter Se produkter Trolig små - Produkter 3,5 Ca.0,3 Ca.0,5 Ikke kjent - SUM 3,5 Ca.0,3 Ca.0,5 Ikke kjent - Hovedkilden til utslipp av DD-fenoler i Norge er trolig forbruk av produkter som inneholder DD-fenoler, f.eks. maling og lakk. Utslippsreduserende tiltak Det er foreløpig ikke gjennomført tiltak for å redusere utslippene av DD-fenoler i Norge. Planlagte tiltak er listet nedenfor: Tabell 25: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for dodekylfenol TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Kartlegging av bruk av DD-fenoler i Norge igangsatt Ev. tiltak vurderes når kartleggingen er avsluttet Konklusjon Forbruket av DD-fenoler i Norge synes å ha gått noe ned etter 2000. Utslipp av DDfenoler i Norge er ikke kjent. En kartlegging av bruken er igangsatt og ev. utslippsreduserende tiltak vurderes når kartleggingen er sluttført.

40 Dodekylfenol (DD-fenol) Tabell 26: Forbruk og utslipp i 1995, 2000 og 2007 (tonn per år) Forbruk Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Utslipp Kilder 1995 2000 2007 1995 2000 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Bergverksindustrien/gruver Annen industri (inngår i utslipp fra produkter) Andre kilder: Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Produkter: Ca 34,1 Ca 3,5 0,5 Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Maling og lakk Ca 1,8 Ca. 0,44 Brensel (tilsetningsstoff) Ca 1,7 Ca. 0,02 SUM Ca 34 Ca 3,5 Ca 0,5 Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent

tonn/år 41 2.10 Heksaklorbenzen (HCB) 0,100 0,050 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0,000 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 25: Nasjonalt utslipp av HCB i perioden 1995 2007. Utslippsprognose for 2010. Status I perioden 1995-2007 ble det nasjonale utslippet av HCB redusert med over 90 %. Det anslås at det nasjonale HCB-utslippet i 2007 var i størrelsesorden 8 kg. Det ble ikke registrert utslipp i Norge av heksaklorbenzen (HCB) i 2007 men HCB dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp reduserer også utslipp av HCB. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av HCB i 1995 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Utslipp av HCB kommer i hovedsak fra industri og kommunale kilder og går til luft. Usikkerheten i utslippsdataene er stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 29. Tabell 27: HCB Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder 0,089 Ca.0,004 størst Ca.96 Andre kilder Ca.0,004 Ca.0,003 lite - (avfall og avløp) Diffuse kilder Ca.0,001 Ca.0,001 Lite - Olje- og gass <0,001 <0,001 Lite - virksomhet Produkter <0,001 <0,001 Lite - SUM Ca.0,09 Ca.0,008 - Ca.91 Ca.90

42 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 4 Kg 2 Total Luft Vann Jord 0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 26: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av HCB til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2007). Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av HCB. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 28: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for HCB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot produksjon, eksport, Produktforskriften 4-1 Omfattes av POPs-protokollen import, omsetning og bruk av HCB Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Utslippsregulering Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Krav til utslipp fra lukkede ildsteder i hus Reduksjon av globale utslipp av HCB (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, kap.8 Langtransportkonvensjonen (ECE). Stockholmskonvensjonen (UNEP) Rotterdamkonvensjonen OSPAR Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Utslipp og annen tilførsel av HCB til vann skal opphøre innen 2020. Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore Kan bidra noe til utslippsreduksjoner HCB er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE(Economic Commission for Europe) og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert Det største HCB-utslippet i Norge stanset når magnesiumfabrikken på Herøya ble lagt ned i 2002. Konklusjon Det ble ikke registrert HCB-utslipp av betydning i Norge i 2007. Etter 1995 er HCButslippene vesentlig redusert.

43 Heksaklorbenzen (HCB) Tabell 29: Forbruk og ca utslipp i 1995 og 2007 (kg per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 1995 2007 (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: 89 4 Oljeraffinering 0 0 Treforedling 0 0 Mineralsk produksjon 0 0 Kjemisk industri 85 0 Metallproduksjon: 3 3 Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri 0 0 Energiproduksjon i industrien 0 0 Forbrenning av farlig avfall brukt i industrien 1 1 Andre kilder: 4 3 Andre næringer 0 0 Behandling av avfall, brenning av deponigass 4 3 Annen forbrenning 0 0 Kommunal avløp og kloakkslam Diffuse kilder: 1 1 Husholdninger 1 1 Veitrafikk 0 0 Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) 0 0 Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Utvinning Produkter: 0 0 0 0 SUM 0 0 94 8

tonn /år 44 2.11 Kadmium (Cd) 7,0 3,5 50 % reduksjon 0,0 90 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 27: Nasjonalt utslipp av kadmium (eks. fra forurenset grunn) i perioden 1995 2007. Utslippsprognose for 2007 2010. Status Kadmiumutslippene fra kilder i Norge ble redusert med ca 68 % i perioden 1995 2007. Det samlede nasjonale utslippet i 2007 var ca 1,5 tonn. Av dette utgjorde utslippene til luft ca 0,6 tonn, til vann ca. 0,8 tonn og til jord ca. 0,1 tonn. Det anslås at i størrelsesorden 100 tonn kadmium ligger som forurensning i grunnen i ulike lokaliteter i Norge, og fra disse lekker det ut i størrelsesorden 0,4 tonn per år. Opprydding av de mest forurensede grunnlokalitetene er igangsatt og skal sluttføres innen 2010. I 2007 var det nasjonale kadmiumutslippet til luft, vann og jord i Norge (ca 1,6 tonn; utslipp fra forurenset jord unntatt) betydelig mindre enn de kadmiummengder som ble avsatt i Norge via atmosfærisk langtransport fra andre land (størrelsesorden 3,5 tonn). (ref.: http://msceast.org/countries/norway/index.html). Og de langtransporterte kadmiummengdene var omtrent 7 ganger større enn det nasjonale kadmiumutslippet til luft (0,5 tonn). Det nasjonale kadmiumutslippet vil neppe endres vesentlig frem mot 2010. Dette fører til at utslippsreduksjon i perioden 1995 2010 trolig vil være i størrelsesorden 70 %.

45 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av kadmium til luft, vann og jord i Norge fordelte seg på følgende måte i 2007: Til jord Til vann Til luft Figur 28: Nasjonale utslipp av kadmium i Norge til luft, vann og jord (2007). Utslippsmengder av kadmium i 1995 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 32. Tabell 30: Kadmium fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder 1,9 0,9 58 56 Andre kilder 0,3 0,1 9 53 (avfall og avløp) Diffuse kilder 0,2 0,2 15-3 Olje- og gass 2,2 0,05 3 98 virksomhet Produkter 0,3 0,2 16 28 SUM eks. 4,9 1,5 100 70 Ca.70 forurenset grunn Forurenset grunn 0,4 Sum inkl. forurenset grunn 1,9 Den største kilden til det samlede nasjonale kadmiumutslippet er utslipp fra landbasert industri, spesielt fra metall- og gruveindustri.

46 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 1,2 0,9 tonn 0,6 0,3 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Total Luft Vann Jord Figur 29: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av kadmium til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2007) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere de norske kadmiumutslippene. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 31: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for kadmium TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Krav til begrensning av kadmium i stabilisatorer og Produktforskriften 2-5, 2-11. 2-12, 2-13, 3-11, 3-18 fargestoff i plast, maling, kjøretøy, emballasje, elektriske og elektroniske produkter Regulering av kjemiske Leketøyforskriften kap.4 stoffer i leketøy Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskriften Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore

47 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Sanering av forurenset jord Forurensningsforskriften kap.2 Sanering av forurensede sedimenter Krav til begrensning av tungmetaller i gjødsel, og i avløpsslam til jordforbedring Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Internasjonalt arbeid Reduksjon av globale utslipp av kadmium Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Forskrift om rammer for vannforvaltningen Langtransportkonvensjonen under ECE OSPAR Innen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager skal utarbeides innen sommeren 2010. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Forvaltes av landbruksdepartementet/mattilsynet Utslipp og annen tilførsel av kadmium og kadmiumforbindelser til vann skal opphøre innen 2020. Kadmium er omfattet av tungmetallprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE som Norge har ratifisert (Economic Commission for Europe) For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Før nye større utslippsreduserende tiltak innføres bør det gjennomføres kost/nytte vurderinger. Konklusjon Utslippene av kadmium i Norge har etter 1995 blitt vesentlig redusert (jf nasjonale miljømål, St.meld. nr.14 (2006-2007)). Det nasjonale kadmiumutslippet vil neppe endres særlig mer frem mot 2010. Tiltak for å redusere utslippene internasjonalt er vesentlig for å redusere den totale kadmiumbelastningen i Norge.

48 Kadmium (Cd) Tabell 32: Forbruk, mengder i forurenset grunn og utslipp i 1995 og 2007 (tonn per år) Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 grunn 2007 1995 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 1,90 0,86 Oljeraffinering 0,00 Treforedling 0,14 0,16 Produksjon av mineralprodukter 0,03 0,04 Kjemisk industri 0,12 0,06 Metallproduksjon 1,41 0,23 Bergverksindustrien/gruver 0,11 0,31 Annen industri 0,05 0,06 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 Korrigerte industriutslipp 1995 0,05 Andre kilder: 0,28 0,13 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,04 0,00 Annen forbrenning 0,03 0,00 Kommunale avløp 0,16 0,06 Kommunalt kloakkslam 0,05 0,05 Sig fra fyllinger Andre næringer 0,00 0,02 Diffuse kilder: 0,21 0,22 Boliger 0,11 0,12 Veistøv, dekkslitasje 0,05 0,03 Veitrafikk 0,03 0,03 Snøscooter 0,00 0,00 Motorredskaper 0,00 0,01 Båter (småbåter, skip og båter) 0,01 0,02 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 0,00 0,00 Olje- og gassvirksomhet 2,21 0,05 Naturgass 0,01 0,01 Gassterminal 0,00 0,00 Fakling 0,00 0,00 Dieselbruk 0,00 0,00 Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) 2,20 0,04 Produkter: 38,4 12,8 0,32 0,23 Batterier, akkumulatorer 35,0 10,5 0,00 0,00 Offeranoder 0,20 0,20 0,20 0,20 Kadmierte produkter (korr.beskyttelse) 2,00 0,00 0,00 0,00 Mineralgjødsel 0,12 0,03 0,12 0,03 Loddemetall 0,40 0,00 0,00 0,00 Biler 0,70 0,70 0,00 0,00 Maling og lakk (skipsmaling, biocid) 0,00 0,00 Andre produkter 1,40 SUM (eks. forurenset grunn) 38 13 4,9 1,5 Forurenset grunn: 100 0,4 SUM (inkl. forurenset grunn) 38 13 100 1,9

tonn/år 49 2.12 Klorerte alkylbenzener (KAB) 0,10 0,05 50 % reduksjon 0,00 90 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Figur 30: Nasjonale utslipp av KAB (målt som EOCl) 1 i perioden 1995 2005. Utslippsprognose for 2007-2010. Status Utslipp av klorerte alkylbenzener (KAB, målt som EOCl) 4 i Norge er lite, ca 17 kg i 2007. I perioden 1995 2007 er utslippet vesentlig redusert, dvs. med ca 79 %. Det er identifisert kun en utslippskilde for KAB i Norge, nikkelfabrikken i Kristiansand. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av KAB 1 i 1995 og 2007 i Norge vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsmengdene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 35. Tabell 33: KAB Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (som EOCl tonn) Utslippsmengde 2007 (som EOCltonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder Ca.0,008 Ca.0,02 100 79 Andre kilder 0 0 - (avfall og avløp) Diffuse kilder 0 0 - Olje- og gass 0 0 - virksomhet Produkter 0 0 - SUM 0,08 0,02-79 60-75 KAB-utslippene går ut til vannresipient. 4 EOCl = ekstraherbart organisk klor; dvs. mengden klor som inngår i de klorerte alkylbenzenene (KAB). Klormengden i KAB utgjør ca halvparten av den totale KAB-mengden.

50 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor 0,02 tonn/år 0,01 Total Luft Vann Jord 0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 31 Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av KAB til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2007) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført tiltak i Norge for å redusere KAB-utslippene. Tabell 34: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tilakene for KAB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Utslippsregulering Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Konklusjon Utslippene av KAB i Norge har etter 1995 blitt vesentlig redusert (jf nasjonale miljømål, St.meld. nr.14 (2006-2007)). Utslippene vurderes å være små. KAButslippene i 2010 antas å endre seg svært lite. Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF).

51 Klorerte alkylbenzener (KAB) Tabell 35: Forbruk og utslipp i 1995 og 2007 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp* Utslipp* Kilder 1995 2007 1995 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0,08 0,02 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon 0,080 0,017 Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: 0 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: 0 0 0 0 SUM 0 0 0,08 0,02 * KAB målt som ekstraherbart organisk klor (EOCl)

tonn/år 52 2.13 Klorparafiner, kortkjedete (C 10 C 13; SCCP) 1,5 0,75 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 32: Utslipp av kortkjedete klorparafiner i perioden 1995 2007. Status Det har ikke vært registrert forbruk eller utslipp av kortkjedete klorparaffiner (SCCP) i Norge etter 2004. Utslipp fra kilder til resipienter. Utslippsmengder av SCCP i 1995 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 38. Tabell 36: SCCP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 5 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder Se produkter Se produkter - - Andre kilder - - - - (avfall og avløp) Diffuse kilder - - - - Olje- og gass - - - - virksomhet Produkter 1,1 0 Stor Ca.100 Sum 1,1 0 - Ca.100 Ca.100 5 Utslippsdata er hentet fra materialstrømsanalyse (Hjellnes Cowi 1999) og Produktregisteret. 1995-data er anslått basert på data for 1993 og 1997.

53 Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av SCCP. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 37: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for SCCP TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot SCCP i Produktforskriften 2-17 stoffblandninger og produkter Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Krav til reduksjon av miljøgifter til Forskrift om rammer for Utslipp og annen tilførsel av SCCP vann Internasjonalt arbeid vannforvaltningen EU Stockholmskonvensjonen ECE OSPAR Konklusjon Det er ikke registrert utslipp av SCCP i Norge etter 2004, dette betyr at SCCPutslippene er tilnærmet stanset. til vann skal opphøre innen 2020. SCCP er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE(Economic Commission for Europe) som Norge har ratifisert. Forslag om at SCCP skal innlemmes i Stockholmskonvensjonen. Det er fremmet forslag for kommisjonen om at stoffet inkluderes på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH Annex 14).

54 Klorparafiner, kortkjedete (C 10 C 15 ; SCCP) Tabell 38: Forbruk og utslipp i 1995 og 2007 (tonn/år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 1995 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 0 0 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Husholdninger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: 17 0 1,1 0,0 Kjøle- og smøremidler 1,4 0 0,1 0,0 Myknere, brannhemmende midler 12,4 0 0,5 0,0 Overflateaktive stoffer i plastprodukter 0 0 0,0 0,0 Andre konstruksjonsmaterialer 0,2 0 0,0 0,0 Maling, rustbeskyttere, etc. 3 0 0,5 0,0 Andre produkter (lim, katalysatorer) 0 0 SUM 17 0 1,1 0,0

55 2.14 Klorparafiner, mellomkjedete (C 14 C 17; MCCP) 40,0 30,0 20,0 50 % reduksjon 10,0 90 % reduksjon 0,0 1995 1997 2003 2007 2010 Figur 33: Det nasjonale utslippet av MCCP i perioden 1995 2007 (grovt anslag basert på omsatt mengde i 25 EU-land). Prognose for utslippene 2007-2010. Status Mellomkjedete klorparafiner (MCCP) forekommer som mykner og brannhemmere og kan finnes i produkter, spesielt av gummi og PVC som igjen brukes til produksjon av kabler, gulvbelegg, samt diverse forbrukerprodukter. MCCP brukes i svært liten grad i norsk produksjon, men forekommer i produkter importert fra EU og andre land. Det er svært stor usikkerhet knyttet til omsetningstallene for bruk av MCCP i produkter i Norge. Tidligere års rapportering har vært basert på omsetningstall fra produktregisteret. Importerte faste og bearbeidede produkter blir ikke registrert i Produktregisteret, og derfor har tidligere data for MCCP-forbruket og utslippet i Norge vært underestimert. Usikkerheten i forbruks- og i utslippsdataene er meget stor og utslippsreduksjonen har sannsynligvis vært svært overestimert. I 25 EU-land (EU-25) i Vest-Europa er det anslått at omsatt mengde MCCP var ca. 65.000 tonn i 1997 og ca. 54.000 tonn i 2003. Dersom det antas at den norske omsetningen er lik den i Vest-Europa, vil den utgjøre ca. 1 % av den vesteuropeiske omsetningen (basert på at Norges befolkning utgjør ca. 1 % av befolkningen i EU-25), henholdsvis ca. 650 tonn i 1997 og ca. 540 tonn i 2003. Det er grunn til å anta at forbruket i 2007 er på omtrent samme nivå som i 2003. Tidligere anslag for forbruket og utslippene av MCCP, basert data fra produktregisteret, viste en reduksjon i forbruk og utslipp på ca. 75 % i perioden 1995 2007. Beregninger basert på EU-data tyder imidlertid på at dette anslaget trolig er feil og at utslippsreduksjonen (og forbruksreduksjonen) er i størrelsesorden 18 % i perioden 1995-2007.

56 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av MCCP til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2007: Til vann Til luft Til jord Figur 34: Anslag for utslipp av MCCP i 2007 til luft, vann og jord. Utslippsmengder av MCCP i 1997 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 41. Tabell 39: MCCP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1997 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Se Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder Se produkter Se produkter Se produkter produkter Andre kilder (avfall og avløp) Se produkter Se produkter Se produkter Se produkter Diffuse kilder - - - - Olje- og gass - - - - virksomhet Produkter Ca.33 Ca.27 100 Ca.18 Sum Ca.33 Ca.27 Ca.18 Ca.20

57 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 30,0 20,0 10,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 35: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av MCCP til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2007) basert på omsatt mengde i EU-25. Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av MCCP. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 40: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for MCCP TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for oljeog gassvirksomheten offshore MCCP inngår i importerte produkter og arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene er derfor viktig. Konklusjon Utslipp i Norge av MCCP er i redusert med ca. 18 % siden 1997. MCCP i importerte produkter antas å være hovedkilden til det nasjonale MCCP-utslippet i 2007. Mulige nasjonale reguleringer vurderes.

58 Klorparafiner, mellomkjedete (C 14 C 17 ; MCCP) Tabell 41: Forbruk og utslipp i Norge av mellomkjedede klorparafiner (MCCP) 1995 og 2006 (tonn/år): Industrikilder: Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 1995 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Se Produkter Se Produkter Andre kilder: Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Sig fra fyllinger Andre næringer Se Produkter Se Produkter Diffuse kilder: 0 0 Husholdninger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: 650 540 33 27 Myknere, brannhemmere i plast Isolasjons/tetningsmaterialer, lim Smøremidler, oljer Maling, lakk, mv. Andre produkter SUM 650 540 33 27

tonn/år 59 2.15 Krom (Cr) 120 100 80 60 50 % reduksjon 40 20 90 % reduksjon 0 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 36: Nasjonale utslipp av krom (unntatt utslipp fra forurenset grunn) i perioden 1995 2007 (forholdsvis stor usikkerhet i data for 1995, 2001 og 2002). Utslippsprognoser for 2007-2010. Status Kromutslippene fra kilder i Norge (utslipp fra forurenset grunn ikke medregnet) ble redusert med ca 60 % i perioden 1995 2007. Det samlede nasjonale utslippet i 2007 (eks. fra forurenset grunn) var ca 40 tonn. CCA 6 -impregnert trevirke i bruk (stående masse) er den dominerende utslippskilden og står for ca 68 % av kromutslippene. De samlede utslippene fra andre norske kilder (industri, kommunale kilder, offshorevirksomhet, diffuse kilder og produkter) unntatt fra stående masse impregnert trevirke, ble imidlertid redusert med ca 83 %. I tillegg til utslipp av 40 tonn krom fra registrerte kilder anslås at utslipp fra forurenset jord utgjør ca 22 tonn i 2007. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale kromutslippet til luft, vann og jord i Norge fordelte seg på følgende måte i 2007: Til jord Til vann Til luft Figur 37: Utslipp av krom i Norge i 2007 til luft, vann, jord 6 CCA = impregneringsmiddel som inneholder kobber, krom og arsen.

60 Utslippsmengder av krom i 1995 og 2007 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 44. Tabell 42: Krom Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Industrikilder 12 3,5 9 71 Andre kilder 15 4 9 75 (avfall og avløp) Diffuse kilder 0,5 0,7 2-46 Olje- og gass 3 0,1 0 96 virksomhet Produkter (unntatt utslipp fra stående masse CCA-impregnert trevirke) 45 5 33 89 Stående masse CCA-impregnert trevirke 24 27 67-11 Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) SUM eks. 100 40 100 60 50-60 forurenset jord Forurenset jord 22 Sum inkl forurenset jord 62 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 40,0 30,0 tonn 20,0 10,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 38: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av krom til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2007)

61 Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er tiltak gjennomført både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av krom. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 43: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for krom TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbruk av CCA-impregnert Produktforskriften 3-6 trevirke forbudt, med visse unntak Krav til begrensning av krom i impregnert trevirke, kjøretøy, Produktforskriften 3-6, 3-11, 3-15, 3-18 emballasje, elektriske og elektroniske produkter Regulering av kjemiske stoffer i Leketøyforskriften kap.4 leketøy Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Krav til begrensning av tungmetaller i gjødsel, og i avløpsslam til jordforbedring Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap.2 Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore Innen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager skal utarbeides innen sommeren 2010. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Forvaltes av landbruksdepartementet/mattilsynet Utvasking av krom fra CCA-impregnert trevirke i bruk vil foregå i lang tid fremover, og en betydelig reduksjon i utslippsmengdene forventes ikke før om 10 15 år. Dagens avfallshåndteringssystemer og rutiner, samt andre reguleringer som planlegges, vurderes å kunne håndtere denne type avfall på en miljøforsvarlig måte. 1.januar 2008 ble det innført en ny forskrift om obligatoriske avfallsplaner i bygge-, rivings- og rehabiliteringssaker. Dette regelverket stiller krav om avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse ved riving og rehabilitering av bygg og anlegg, og vil bidra til at impregnert trevirke blir levert som farlig avfall. Fra 1.juli 2009 blir det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, noe som vil bidra til at impregnert trevirke leveres til forbrenning. Forsøk med forbrenning av impregnert trevirke i avfallsforbrenningsanlegg har vist at utslippene ikke øker som følge av innblanding av en viss mengde impregnert trevirke.

Konklusjon Utslippene av krom i Norge har etter 1995 blitt betydelig redusert. Det dominerende utslippet er nå utlekking av krom fra store mengder stående masse CCA-impregnert trevirke. Disse utslippene vil vedvare i lang tid fremover. Det mest hensiktsmessige tiltak for å redusere utlekkingen er innsamling av utrangert trevirke (jf. Avfallsforskriften). Kromutslipp fra andre kilder er forholdsvis lite. Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak for å sikre at disse utslippene forblir lave. 62

63 Krom (Cr) Tabell 44: Forbruk og utslipp i 1995 og 2007 (tonn per år) Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp grunn Kilder 1995 2007 2007 1995 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 12,2 3,5 Oljeraffinering 0,01 0,03 Treforedling 0,51 1,07 Mineralsk produksjon 0,50 0,28 Kjemisk industri 1,75 0,94 Metallproduksjon 8,20 0,71 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 0,00 Annen industri 0,79 0,51 Korrigerte 1995-utslipp 0,47 Andre kilder: 14,6 3,7 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,10 0,01 Annen forbrenning 0,00 Kommunale avløp 9,13 1,40 Kommunalt kloakkslam 5,27 2,11 Sigevann fra deponier Andre næringer 0,06 0,19 Diffuse kilder: 0,5 0,7 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,18 0,19 Veitrafikk, veistøv, dekkslitasje 0,18 0,06 Snøscooter 0,00 0,16 Motorredskaper 0,01 0,00 Båter (småbåter, skip og båter) 0,07 0,03 Jernbane 0,00 0,21 Luftfart 0,02 0,00 Olje- og gassvirksomhet 3,2 0,1 Naturgass, fakling, dieselbruk, etc. 0,08 0,12 Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) 3,14 4,48 Produkter: 6349 7716 69,2 32,1 Kromlegert stål 5800 6572 0,0 0,0 Støpte stålprodukter 693 0,0 0,0 Treimpregneringsmidler produksjon 175 3,2 8,8 0,2 Treimpregneringsmidler stående masse (2281) (2629) 24,4 27,0 Overflatebehandlingsmiddel 50 4,1 0,0 0,2 Skinngarvingskjemikalier 34 1,4 0,0 Maling, lakk, pigmentpasta, mv 150 176 15,0 3,6 Ildfast stein 60 60 0,0 0,0 Farget glassemballasje 7,5 3 0,0 0,0 Sement 20 20 0,0 Blåsesand 52 2,75 21,0 1,1 Emaljer og lignende 53 Annet 127,28 SUM (eks. forurenset grunn): 6349 7716 100 40 Forurenset grunn: 28000 22 SUM (inkl. forurenset grunn): 28000 62

tonn /år 64 2.16 Kvikksølv (Hg) 4,00 2,00 50 % reduksjon 0,00 90 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 39: Nasjonale utslipp (unntatt fra forurenset grunn og skipsvrak) av kvikksølv i perioden 1995 2007. Utslippsprognose for 2007-2010. Status Det samlede kvikksølvutslippet i Norge er betydelig redusert i perioden 1995 2007 (med ca 61 %). Utslippet var i 2007 ca 1 tonn. I tilegg anslås at ca 20 kg årlig lekker ut fra forurenset grunnlokaliteter i Norge. Det antas at ca 65 tonn kvikksølv fins i et ubåtvrak (U-864) utenfor Fedje på norske vestkysten, men mengden kvikksølv som lekker ut er ikke kjent. Kystverket vurderer tiltak. Kvikksølv transporteres over lange avstander med luft og vannstrømmer. Nedfall av atmosfærisk langtransportert kvikksølv i 2007 er beregnet til i størrelsesorden 2,4 tonn (ref.: http://msceast.org/countries/norway/index.html). Dette er ca 2,5 ganger det nasjonale kvikksølvutslippet til luft, vann og jord i 2007, eller ca 3 ganger det nasjonale utslippet til luft (ca 0,7 tonn).

65 Utslipp fra kilder til resipienter Kvikksølvutslippene i Norge (unntatt fra forurenset grunn og skipsvrak) går til luft, vann og jord: Til vann Til luft Til jord Figur 40 Nasjonale utslipp av kvikksølv i Norge til luft, vann og jord (2007). Utslippsmengder av kvikksølv i 1995 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 47. Tabell 45: Kvikksølv Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder 0,47 0,35 35 27 Andre kilder 0,69 0,19 20 72 (avfall og avløp) Diffuse kilder 0,16 0,24 24-45 Olje- og gass 0,80 0,01 1 99 virksomhet Produkter 0,38 0,2 20 49 SUM eks. 2,5 0,98 Ca.100 61 65-70 forurenset jord Forurenset jord 0,02 Sum inkl forurenset jord 1

66 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 400,0 300,0 Kg 200,0 100,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 41: Utslipp i 2007 av kvikksølv i Norge (unntatt fra forurenset jord og skipsvrak) til luft, vann og jord Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av kvikksølv. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 46: Oversikt over de viktigste utslipsreduserende tiltakene for kvikksølv TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot kvikksølv i bl.a. tannfyllingsmateriale, Produktforskriften 2-6, 3-11, 3-14, 3-15, 3-18 termometre, samt krav til begrensning av kvikksølv i emballasje batterier, elektriske og elektroniske produkter, kjøretøy Regulering av kjemiske Leketøyforskriften kap.4 stoffer i leketøy Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskriften Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven SFT tillater ikke eksport av kvikksølvholdig avfall til gjenvinning. Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore

67 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Sanering av forurenset jord Forurensningsforskriften kap.2 Sanering av forurensede sedimenter Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Krav til begrensning av tungmetaller i gjødsel, og i avløpsslam til jordforbedring Reduksjon av globale utslipp av kvikksølv Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Langtransportkonvensjonene under ECE Rotterdamkonvensjonen OSPAR REACH Innen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager skal utarbeides innen sommeren 2010. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Utslipp og annen tilførsel av kvikksølv og kvikksølvforbindelser til vann skal opphøre innen 2020. Forvaltes av landbruksdepartementet/mattilsynet Kvikksølv er omfattet av tungmetallprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE som Norge har ratifisert (Economic Commission for Europe), og deltar aktivt sammen med andre nordiske land for å få bindende global avtale under FNs miljøprogram (UNEP). Norge har meldt inn 4 kvikksølvforbindelser for restriksjoner under REACH For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Bruk av kvikksølvholdige sparepærer vil øke i tiden fremover som følge av at de tradisjonelle, mer energiforbrukende lyspærer fases ut. Det er krav til maksimalt innhold av kvikksølv i sparepærer i EU-EØS-regelverk, som er under revisjon (2009). SFT jobber for strengere grenser som gir lavere innhold av kvikksølv i sparepærer. Vi kontrollerer også at forhandlere følger opp pålegget om å informere godt i butikkene om at det er gratis å levere inn brukte sparepærer. Konklusjon Kvikksølvutslipp i Norge er betydelig redusert etter 1995, bl.a. som en følge av rensetiltak i industrien og streng regulering av bruk av kvikksølv. Produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av kvikksølv i Norge er med små unntak forbudt fra 2008. Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak for å sikre at utslippene forblir lave. De norske utslippsmengdene er ca en tredjedel av de mengder som tilføres Norge fra andre land. Det er viktig å arbeide internasjonalt for å redusere kvikksølvutslipp. Norge deltar aktivt i arbeidet med å få i stand en global avtale om regulering av bruk av kvikksølv, og for streng regulering av kvikksølv i EU-EØSregelverk. Norge har bl.a. meldt inn 4 kvikksølvforbindelser for restriksjoner under REACH.

68 Kvikksølv (Hg) Tabell 47: Forbruk, mengder i forurenset grunn og utslipp 1995 og 2007 (tonn per år) Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 grunn 2007 1995 2007 (kg) (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: 472 345 Oljeraffinering 0 0 Treforedling 41 34 Produksjon av mineralprodukter 37 29 Kjemisk industri 15 12 Metallproduksjon 291 200 Gruveindustri, nedlagte gruver Annen industri 86 68 Industriell renovasjon/kloakk 0 0 Korrigering av ikke rapportert utslippsmengder i 1995 2 Andre kilder: 692 192 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass og krematorier 52 82 Krematorier 68 0 Kommunale avløp 345 40 Kommunalt kloakkslam 185 45 Sigevann fra fyllinger Andre næringer 42 25 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 24 23 Veitrafikk, veistøv, dekkslitasje 56 94 Snøscooter 0 0 Motorredskaper 12 31 Båter (småbåter, skip og båter) 57 77 Jernbane 2 0 Luftfart 11 10 Olje- og gassvirksomhet 795 12 Naturgass 3 4 Gassterminal 0 1 Fakling 0,5 0 Dieselbruk 6 7 Utvinning 786 0 Produkter: 1378 295,6 383 197 Tannfyllingsmaterialer 840 43,4 275 127* Batterier 215 0 0 0 Termometre 90 0 55 0 Lyskilder 130 173 30 54 Laboratoriekjemikalier 40 37 0 0 Måleinstrumenter 55 40 20 14 Mineralgjødsel 3 2,2 3 2 Nivåvippebrytere 5 0 0 0 SUM (eks. forurenset grunn) 1378 296 20000 2504 981 Forurenset grunn: 20000 20 SUM (Inkl. forurenset grunn) 1001 * Utslipp fra tannfyllingsmaterialer omfatter utslipp av kvikksølv fra utplomberte og uttrukne tenner, samt fra avdøde

tonn/år 69 2.17 Muskxylen 1,00 0,50 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0,00 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 42: Nasjonalt utslipp av muskxylen i perioden 1995 2007. Utslippsprognose for 2007-2010. Status Det samlede norske utslippet av muskxylen var i 2007 ca 0,3 tonn, og utslippsreduksjonen i perioden 1995 2007 anslås til ca 59 %. Muskxylen finnes som luktstoff hovedsakelig i importerte vaskemiddel og kosmetiske produkter. Kosmetiske produkter reguleres av Mattilsynet. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av muskxylen til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2007: Til jord Til vann Figur 43: Andel muskxylenutslipp til vann og jord i 2007.

70 Utslippsmengder av muskxylen i 1995 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 50. Tabell 48: Muskxylen Fordeling av utslippskilder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Industrikilder 0 0 - - Andre kilder 0,6 0,3 100 59 (avfall og avløp) Diffuse kilder 0 0 - - Olje- og gass 0 0 - - virksomhet Produkter* 0 0 - - Sum 0,6 0,3 100 59 60-65 * Utslipp skjer via kommunale avløp, se Andre kilder. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) 0,5 0,4 tonn 0,3 0,2 0,1 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 44: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av muskxylen til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2007). Utslipp av muskxylen går hovedsakelig ut til miljø via kommunale avløp, både løst i avløpsvannet og festet til avløpslammet. Kommunalt avløpsslam brukes som jordforbedringsmiddel.

71 Utslippsreduserende tiltak Tiltak for å redusere utslippene av muskxylen er listet nedenfor: Tabell 49: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for muskxylen TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Bruk av muskxylener i kosmetiske produkter er regulert Kosmetikkforskriften (forvaltes av mattilsynet), vedlegg 3: Stoffer med betinget tillatelse i kosmetikk og kroppspleieprodukter (jf. 6 i forskriften) Internasjonalt arbeid REACH avd. VII OSPAR Det er fremmet forslag for kommisjonen om at stoffet inkluderes på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Annex 14). Fordi muskxylen hovedsakelig inngår i importerte produkter, er arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene viktig. Norge arbeider derfor aktivt internasjonalt for å begrense bruken av muskxylen. Konklusjon Utslipp i Norge av muskxylen er redusert siden 1995. Reduksjonsgraden anslås til i størrelsesorden 60 %. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Arbeid pågår i Eu med å regulere bruken av muskxylen.

72 Muskxylen Tabell 50: Forbruk og utslipp i 1995 og 2007 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 1995 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Industriell renovasjon/kloakk Andre kilder: 0,6 0,3 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp 0,35 0,11 Kommunalt kloakkslam 0,26 0,14 Diffuse kilder: 0 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: 0,67 0,40 0 0 Vaskemidler, kosmetika, o. l. (utslipp via kommunale avløp) 0,67 0,40 SUM 0,7 0,4 0,6 0,3

tonn/år 73 2.18 Nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater 30,0 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0,0 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Figur 45: Nasjonalt utslipp av nonyl-, oktylfenol og deres etoksilater i perioden 1995 2007. Status Utslipp i 2007 av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater i Norge var ca 1,8 tonn. SBR-gummigranulat som brukes på kunstgressbaner er en forholdsvis ny utslippkilde med et utslipp i 2007 på i størrelsesorden 10 kg. Reduksjonen i det nasjonale utslippet av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater i perioden 1995 2007 var ca 93 %. Utslipp fra kilder til resipienter: Utslippene i 2007 av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater skyldes utlekking fra gummigranulat i kunstgressbaner. Utslippene antas å gå direkte til overflatevann. Utslippsmengder av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater i 1995 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene er stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 53. Tabell 51: Nonyl-, oktylfenol og deres etoksilater Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder 0 0 0 - Andre kilder 0 0 0 - (avfall og avløp) Diffuse kilder 25,2 1,8 99 93 Olje- og gass 0,3 0 0 - virksomhet Produkter 0 7 0,01 8 Ca.1 - Sum 25,5 1,8 100 93 Ca.90 7 Utslippene fra produkter antas å gå ut til miljø via kommunale avløp. 8 Utslipp fra granulat på kunstgressbaner.

74 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 0,012 tonn 0,008 0,004 Total Luft Vann Jord 0,000 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 46: Utslipp av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater i Norge til luft, vann og jord. Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 52: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot bruk av nonylfenoler, Produktforskriften 2-18 oktylfenoler og deres oksilater i en rekke produkter Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsregulering Internasjonalt arbeid 2077/2005) Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven OSPAR Utslipp og annen tilførsel av nonylfenoler til vann skal opphøre innen 2020. Oktylfenoler vurderes for plassering i gruppe A-stoffer. (Utslipp av A-stoffer skal opphøre innen 2020.) Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). For å sikre at utslippene ikke øker i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Utslipp av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater er tilnærmet stanset i 2007.

75 Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater Tabell 53: Forbruk og utslipp i 1995 og 2007 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 1995 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 25,2 1,8 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Kommunalt avløp 14,2 1,0 Kommunalt kloakkslam 11,0 0,8 Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Husholdninger (boliger og annen forbrenning) Landbruk Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0,3 0,0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning 0,3 0,0 Produkter: 615-627 69 0 0 Rengjøringsmidler* 90-94 3 Bilprodukter* 90 0 Maling, lakk* 170 55 SBR-gummigranulat (kunstgressbaner o.l.) 0 0,3 0 0,01 Andre produkter 435-443 11 SUM 615-627 69 25 2 * Antagelse: utslipp via kommunale avløp og slam

tonn/år 76 2.19 Pentaklorfenol (PCP) 15 10 5 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Figur 47: Nasjonalt utslipp i perioden 1995 2007. Status Det er ikke registrert utslipp av pentaklorfenol (PCP) i Norge etter 2000, men kilder med dioksinutslipp antas også å ha små utslipp av pentaklorfenol. PCP-utslippene i Norge ble redusert med over 99 % i perioden 1995 2007. PCP er ikke registrert i Produktregisteret i 2007 og produseres ikke i Norge. Stoffet kan imidlertid forekomme i importerte produkter, men mengden er ikke kjent Pentaklorfenol dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp vil også redusere utslipp av PCP. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av PCP i 1995 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 60. Tabell 54: PCP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder 10 <0,001-100 Andre kilder <0,001 <0,001 - - (avfall og avløp) Diffuse kilder <0,001 <0,001 - - Olje- og gass <00,001 <0,001 - - virksomhet Produkter Ikke kjent Ca.0 0 - - Sum Ca.10 <0,005 - >99 Ca.100 Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PCB. De viktigste tiltakene er listet nedenfor:

77 Tabell 55: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PCP TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Produktforskriften 2-10, 3-4 Gjelder stoff og stoffblandinger inneholdende 0,1 vekt- % PCP eller mer, og tekstiler og lær inneholdende mer enn 5 ppm PCP. Forbud i Norge mot import, produksjon og omsetting av PCPholdige produkter Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Internasjonalt arbeid Reduksjon av globale utslipp av PCP er under vurdering Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forskrift om rammer for vannforvaltningen Rotterdamkonvensjonen OSPAR ECE Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). PCP vurderes for plassering i gruppe A-stoffer. (Utslipp av A- stoffer skal opphøre innen 2020.) Forslag om at PCP skal innlemmes i langransportkonvensjonen under ECE. For å sikre at utslippene ikke øker i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. PCP transporteres via luft over lange avstander. Konklusjon Utslipp i Norge av PCP i 2007 er ubetydelig. Utslippene er vesentlig redusert etter 1995 (med > 99 %).

78 Pentaklorfenol (PCP) Tabell 56: Forbruk og utslipp i 1995 og 2007 (tonn per år) I bruk I bruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 1995 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ca 10 < 0,001 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: < 0,001 < 0,001 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: < 0,001 < 0,001 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet < 0,001 < 0,001 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: 0 0 0 0 SUM 0 0 Ca 10 < 0,001

kg per år 79 2.20 Perfluorinert oktansyre (PFOA) 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0? utslipp fra produkter omsatt i Norge Atmosfærisk tilførsel - langtransportert 0,0 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 48: Anslått utslipp av PFOA i Norge og anslag for langtransport tilførsel til Norge via luft. Status Utslipp av perfluorinert oktansyre (PFOA) i Norge er lite, anslagsvis noen kilo. Betydelig større mengder PFOA tilføres Norge fra andre land, i størrelsesorden 0,13-0,38 tonn pr. år. Hovedkilden til langtransportert PFOA i Norge er trolig produksjon av fluorholdige stoffer (fluorpolymerer), bl.a. teflon, i andre land. Tepper som er overflatebehandlet for å bli smuss- og vannavstøtende, er sannsynligvis den viktigste kilden til utslipp av PFOA i Norge. PFOA kan også dannes ved atmosfærisk nedbrytning av andre typer fluorholdige stoffer. Utslipp og forbruk Utslippsmengder av PFOA i 2005 og 2007 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 63. Tabell 57: PFOA Forbruk og utslipp 2007 Kildetype Forbruksmengder 2007 (tonn) Utslippsmengde i 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Industrikilder Se produkter Ikke kjent - Andre kilder Se produkter Ikke kjent - Diffuse kilder Se produkter Ikke kjent - Olje- og gassvirksomhet Se produkter Ikke kjent - Produkter Størr.orden 0,23 Størr.orden 0,015 - SUM Størr.orden 0,23 Størr.orden 0,015 - Forbruket av produkter i Norge med utslipp av PFOA er hovedsakelig impregnerte tepper.

80 Forbruk av PFOA i Norge og anslåtte utslippsmengder vises i figuren nedenfor: 20,0 15,0 Forbruk kg Utslipp Kg 10,0 5,0 0,0 Fottøy Tekstiler (til utendørs bruk) Tekstiler produsert i Norge Polish Voks Tepper Impregnert/belagt papir Plantevernmiddel Impregneringsmiddel Maling og lakk Brannskum Figur 49: Forbruk av PFOA i ulike produkter samt anslåtte utslippsmengder (2007). Amerikansk industri nå har forpliktet seg til å redusere utslippene av PFOA fra både produksjon og produkter vesentlig. Til tross for dette forventer vi at utslippene vil øke fremover på grunn av at transporttiden for PFOA fra utslippkilden til Norge er lang, noe som skyldes lang oppholdstid i atmosfæren og havet. Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført enkelte tiltak for å redusere utslippene av PFOA. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 58: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PFOA TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Handlingsplaner for utslippsreduserende tiltak. Redusert utslipp fra industri som produserer fluorpolymerer Nasjonal handlingsplan av 2005 for PFOS inneholder tiltak for reduksjon av PFOSrelaterte forbindelser. PFOA har vist seg å ha mange tilsvarende egenskaper som PFOS. Frivillig avtale Tilsyn med at kommende krav og regler overholdes vil bli et viktig tiltak for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslipp av PFOA i Norge er lite, men betydelig større mengder tilføres Norge langtransportert fra andre land. Internasjonal regulering og utslippsreduserende tiltak i andre land er derfor viktig for å redusere miljøbelastningen av PFOA i Norge.

81 Perfluorinert oktansyre (PFOA) Tabell 59: Forbruk og utslipp i 2005 og 2007 (kg per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 2005 2007 2005 2007 (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Produkter: ca 23 ca 23 Ca. 15 14,8 Tekstiler produsert i Norge ikke kjent ikke kjent Tekstiler (til utendørs bruk) 0,19-0,24 0,19-0,24 0,5 Fottøy 0,5 0,5 Impregnert/belagt papir ikke kjent ikke kjent 1,3 Tepper 18-20 18-20 12,0 Voks 0,033 0,033 Polish ikke kjent ikke kjent Brannskum ikke kjent ikke kjent 1,0 Maling og lakk 1,5-1,7 1,5-1,7 Impregneringsmiddel 0,8-4 0,8-4 Plantevernmiddel Ikke kjent ikke kjent SUM Størr.orden 23 Størr.orden 23 Størr.orden 15 Størr.orden 15

tonn/år 82 2.21 Perfluoroktylsulfonat (PFOS) og PFOS-relaterte forbindelser 25 20 15 10 Stående masse 5 0 årlig utslipp= forbruk 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 50: Forbruk/utslipp av PFOS og PFOS i stående masse brannskum 2002/2004 2007, og prognose mot 2010. Status Forbruk, og dermed også utslipp av PFOS og PFOS-relaterte forbindelser (heretter kalt PFOS) ble tilnærmet stanset i 2007. I 2007 hadde også lagrene (stående masse) med PFOS-holdig brannskum blitt fjernet. PFOS har hovedsakelig blitt brukt i brannskum. Noe PFOS (anslagsvis 3 5 liter) brukes som skumdemper ved forkromning i galvanoindustrien, men utslippene fra denne prosessen vurderes som uhyre små. Målinger viser at PFOS kan transporteres over lange avstander. Utslipp og forbruk Det registrerte forbruket av PFOS i 2005 og 2007 og utslippsmengder i 2007 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Tabell 60: PFOS Forbruk og utslipp i 2005 og 2007 Kildetype Forbruksmengde 2005 (tonn) Forbruksmengde 2007 (tonn) Beregnet utslipp 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Industrikilder Ikke kjent Tilnærmet 0 0 - Andre kilder Ikke kjent Tilnærmet 0 0 - (avfall og avløp) Diffuse kilder Ikke kjent Tilnærmet 0 0 - Olje- og gass Ikke kjent Tilnærmet 0 0 - virksomhet Produkter Ca.22 0 0 - Sum St.ord.22 Tilnærmet 0 0 -

83 Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PFOS. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 61: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PFOS TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot PFOS i ulike produkter Produktforskriften 2-23 innen 1. juli 2007 Handlingsplaner for utslippsreduserende tiltak. Nasjonal handlingsplan av 2005. Inneholder tiltak for reduksjon av Internasjonalt arbeid Langtransportkonvensjonen (ECE). Stockholmskonvensjonen (UNEP) OSPAR PFOS-relaterte forbindelser PFOS er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE (Economic Commission for Europe) og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert For å sikre at forbruket/utslippene ikke øker i tiden fremover bør det føres tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Forbruk og utslipp i Norge av PFOS og PFOS-relaterte forbindelser ble tilnærmet stanset i 2007. PFOS transporteres over lange avstander, noe som gjør at internasjonal regulering av disse stoffene er viktig.

84 2.22 Polyklorerte bifenyler (PCB) Figur 51: Utfasing av PCB i Norge etter innføring av PCB-forbud i 1980. Status All ny bruk av PCB er forbudt siden 1980. Mengde PCB i stående masse er redusert fra ca. 1300 tonn i 1980 til ca. 176 tonn i 2007, dvs. en reduksjon på ca. 87 % siden 1980. Reduksjonen i PCB i stående masse (dvs. PCB som pr. i dag fins i konstruksjoner og utstyr) fra 1995-2007 var ca 64 %. Det anslås at i størrelsesorden 70 tonn PCB ligger som forurensning i grunnen i ulike lokaliteter i Norge. Fra disse lekker det ut i størrelsesorden 20 kg per år. PCB finnes også i sedimenter langs kysten og i områder der det har vært skipstrafikk og utenfor verft. PCB-innholdet i sedimentene er stedvis så høye at kostholdsråd for sjømat er innført. Små mengder PCB dannes i forbrenningsprosesser når klor og karbon er til stede, på lik linje med dannelse av dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp vil også redusere utslipp av PCB fra forbrenning. Utslipp og bruk (kun fra stående masse) Arbeid med utfasing av PCB i stående masse pågår kontinuerlig. Det var fortsatt ca 176 tonn PCB i stående bygningsmasse ved utgangen av 2007. De største mengdene PCB finnes i isolerglasslim, fugemasse, kondensatorer i lysarmatur og betongkonstruksjoner. Mindre mengder fantes i strømgjennomføringer, maling og andre små kondensatorer. Tabell 62: PCB i produkter som er i bruk, endringer i perioden 1980 2007 Produkt Mengde PCB produkter i bruk (tonn) Reduksjon av PCB i produkter i bruk (%) 1980 1995 2007 1980-2007 1995-2007 Store transformatorer og kondensatorer 400 0 0 100 - Kondensatorer i belysning 300 165 24 92 86 Andre små kondensatorer 30 5 2 94 66 Strømgjennomføringer 10 5 3 71 42 Fugemasse 100 50 25 76 51 Betongtilsats 268 179 97 64 46 Isolerglasslim 101 64 18 83 72 Maling 98 19 8 92 56 Totalt 1307 487 176 87 64

85 Utslippsmengden av PCB er ikke kjent, men utslippene vil i stor reduseres i takt med at PCB-holdige produkter og materialer tas ut av bruk, forutsatt at det som tas ut av bruk blir disponert riktig. Målinger av avløpsvann fra renseanlegg viser at innholdet av PCB i avløpsvann er redusert betydelig i senere år. Figur 52: Utfasing av PCB-holdige produkter og materialer 2001 2007 (tonn per år). Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PCB. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 63: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PCB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot bruk av PCBholdige Produktforskriften 2-2, 3-1 produkter Krav om utfasing av PCBholdige lysarmatur og andre elektriske produkter som inneholder PCB Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Sanering av forurenset jord 2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap.2 Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore Innen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager skal utarbeides innen sommeren 2010.

86 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Sanering av forurensede sedimenter Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Handlingsplan* for utslippsreduserende tiltak. Nasjonal handlingsplan av 2003, revidert 2009. Inneholder tiltak for reduksjon av PCB Internasjonalt arbeid Reduksjon av globale utslipp av PCB. Langtransportkonvensjonen (ECE). Stockholmskonvensjonen (UNEP) Rotterdamkonvensjonen OSPAR * Hovedpunkter fra historikk fra handlingsplanen: PCB er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE (Economic Commission for Europe) og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert 1979 Den første forskriften om PCB ble fastsatt av Miljøverndepartementet 16.11.1979 med hjemmel i produktkontrolloven ( 4). Forskriften trådte i kraft i 1980 og innebar forbud mot å tilvirke, innføre, omsette og ta i bruk PCB eller PCB-holdige produkter. PCB-holdig produkt ble definert som at produktet innholdt mer enn 50 ppm PCB. Innførsel av PCB kunne bare skje til de som hadde tillatelse til å bruke stoffet. 1990 Forskriften revideres. Forskriften fastsatte forbud mot å tilvirke, innføre, eksportere, omsette, ta i bruk eller behandle PCB som avfall eller PCBholdige produkter uten tillatelse fra SFT. Det ble stilt krav om tillatelse fra SFT for virksomheter som skulle håndtere PCB-holdig avfall med mer enn 50 mg/kg. 1995 Forbud mot store kondensatorer med mer enn 1 kg PCB og transformatorer trer i kraft. 2000 Krav fra EU-direktivet ( 96/59/EC) om PCB og PCT ble gjennomført ved implementering i norsk forskrift. Kravene gjaldt merking av PCB-produkter og forbud mot å tilvirke, innføre, eksportere, omsette, gjenvinne og ta i bruk PCB eller PCB-holdige produkter. Definisjonen av PCB-holdige produkter ble endret til ethvert produkt som inneholder PCB. 2004 Fra 1. desember ble produktforskriften endret og det ble satt en fristutsettelse for utfasing av PCB-kondensator i lysarmaturer på inntil 3 år (utfasing innen 1.1 2005 endret til innen 1.1.2008) forutsatt at spesielle vilkår ble oppfylt. 2004 Fra 1. juni defineres avfall med 50 mg/kg PCB eller mer som farlig avfall (avfallsforskriften). 2004 Krav om at importører og produsenter av isolerglass finansierer en innsamlingsog behandlingsløsning for PCB-isolerglassruter (avfallsforskriften) 2007 Merkeordning for PCB-isolerglass i bygg organiseres 2007 Krav om nye utslippstillatelser for deponier. Krav om bl.a. målinger av miljøgiftutslipp fra deponiene og bunnsikring av deponier som skal brukes videre. 2008 Forbud mot PCB-kondensatorer i lysarmaturer inne og ute dersom spesielle vilkår ikke er oppfylt

87 2008 Krav om avfallsplan, miljøkartlegging og miljøsanering i byggesak. Dette kravet ventes å bidra til en økning av mengden PCB-holdig bygge- og rivingsavfall som disponeres forsvarlig. 2009 PCB i strømgjennomføringer skal være faset ut i løpet av 2010. Tilsyn for at sikre at gjeldende krav om utfasing og sanering ved rehabilitering og riving av PCB-holdige produkter og materialer overholdes, utføres årlig. Dette er viktig, spesielt overfor avfallsbransjen. PCB transporteres over lange avstander med luft og havstrømmer. Arbeidet med å redusere miljøgiftutslippene internasjonalt er derfor veldig viktig. Arbeid med å redusere dioksin vil også redusere utslipp av PCB fra forbrenning. Konklusjon Bruk av PCB ble forbudt i Norge i 1980. Etter denne tid har det foregått en utfasing av PCB-holdige produkter og materialer. I 2007 hadde ca 87 % av den opprinnelige mengde PCB i produkter og materialer blitt faset ut. I 2007 var det kun ca 10 15 % av PCB-mengden som det gjensto å samle inn og som må uskadeliggjøres.

tonn/år 88 2.23 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) 400,0 200,0 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0,0 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 53: Nasjonalt utslipp av PAH (unntatt utslipp fra forurenset grunn) i perioden 1995 2007, samt utslippsprognose for 2010. I 2002 2005 ble aluminiumsverk ombygget og modernisert Status Utslippene av PAH er betydelig redusert i perioden 1995 2007 (ca 46 %). Grunnen til dette er hovedsakelig modernisering av produksjonsprosessene i aluminiumsindustrien. PAH-utslippet i Norge var ca 144 tonn i 2007. I tillegg anslås at i størrelsesorden 23 tonn PAH lekker ut årlig fra lokaliteter med kreosot-forurenset grunn i Norge. PAH transporteres over landegrenser med luft og havstrømmer. Anslag tyder på at forholdsvis store PAH-mengder kan ha blitt tilført Norge via luftstrømmer fra andre land i 2007 (ref.: http://msceast.org/countries/norway/index.html).. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av PAH til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2007: Til luft Til jord Til vann Figur 54: PAH-utslipp i Norge til luft, vann og jord i 2007.

89 Utslippsmengder av PAH i 1995 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 56. Tabell 64: PAH Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder 178 74 52 58 Andre kilder 11 4 3 65 (avfall og avløp) Diffuse kilder 52 48 34 7 Olje- og gass 4 3 2 10 virksomhet Produkter 23 14 10 39 SUM eks. 268 144 100 46 Ca.50 forurenset jord Forurenset jord 23 Sum inkl forurenset jord 167 PAH-utslippene kommer hovedsakelig fra industri (aluminiumsindustrien) og diffuse kilder (vedfyring). Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 75,0 tonn 50,0 25,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 55: Utslipp av PAH (eks. utslipp fra forurenset grunn) til luft, vann og jord (2007)

90 Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PAH. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 65: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for PAH TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Produktforskriften 2-14, 3-7, 3-24 (fom 1.1.2010) Regulering av PAH-innhold i treimpregneringsmidler og bildekk Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Utslippsregulering Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Krav til utforming av nye vedovner Informasjonskampanjer om optimal fyring i vedovner Internasjonalt arbeid Reduksjon av globale utslipp av PAH Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskriften Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskriften Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Byggeforskriften Gjennomført flere ganger Langtransportkonvensjonen (ECE). OSPAR REACH avd. VII Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Utslipp og annen tilførsel av 5 PAH-forbindelser til vann skal opphøre innen 2020. Nullutslippsplan utarbeidet for olje- og gassvirksomheten offshore Sanering og utslippsreduserende tiltak i ca. 100 lokaliteter pågår pr.2009. Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager planlagt ferdig 2010. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Fyringsmåten har stor betydning for mengden PAH i røykgassene PAH er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonen under ECE som Norge har ratifisert (Economic Commission for Europe) 6 PAH-forbindelser er oppført på kandidatlisten i REACH desember 2009. For de viktigste utslippskildene i industrien er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes.

Konklusjon PAH-utslippene i Norge er betydelig redusert etter 1995, hovedsakelig som følge av modernisering i aluminiumsindustrien. Avgjørende for fremtidig reduksjon av nasjonalt PAH-utslipp er at rentbrennende vedovner blir installert i husholdninger samt at riktig fyringsmåte brukes. Arbeidet med å redusere miljøgiftutslippene internasjonalt er viktig. 91

92 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Tabell 66: Forbruk og utslipp av PAH i 1995 og 2007 (tonn per år)forbruk og utslipp av PAH1 i 1995 og 2007 (tonn per år): Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 grunn 2007 1995 2 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 178 74 Oljeraffinering 0,0 0,0 Treforedling 0,2 0,2 Mineralsk produksjon 0,0 0,3 Kjemisk industri 5,1 0,6 Metallproduksjon 173 73 Industriell renovasjon/kloakk 0,0 Annen industri 0,1 0,1 Andre prosessutslipp Andre kilder: 11 4 Avfallsforbr., brenning av deponigass 0,8 1,0 Kommunalt avløp 1,3 0,0 Kommunalt kloakkslam 1,3 0,0 Sig fra fyllinger Andre næringer 7,5 2,9 Diffuse kilder: 52 48 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 40,9 35,0 Landbruk Veitrafikk, veistøv og dekkslitasje 7,3 8,84 Snøscooter 0,0 0,01 Motorredskaper 1,2 2,05 Båter (småbåter, skip og båter) 1,8 1,98 Jernbane 0,1 0,05 Luftfart 0,1 0,10 Olje- og gassvirksomhet 4 3 Naturgass 0,0 0,1 Gassterminal 0,0 0,0 Fakling 0,0 0,0 Dieselbruk 0,2 0,2 Oljeboring 0,2 0,0 Utvinning 3,3 3,1 Produkter: 915 417 23 14 Treimpregneringsmidler 884 410 15 13 Stående masse kreosotimpregnert trevirke 8 1 Asfalt 24 3 0,2 0,3 Dekk (slitasje, se diffuse kilder) Andre produkter 8 1 0 0 Maling, lakk i.k. 3 i.k. 0 SUM (eks. forurenset grunn) 915 417 268 144 Forurenset grunn: 78000 23 SUM (inkl. forurenset grunn) 167 1 PAH beregnet i hht norsk standard NS 9815 2 Dataene for 1995-utslipp fra landbasert industri, diffuse kilder og produkter er korrigert, endret i forhold til tidligere rapporterte data.

tonn /år 93 2.24 Tensider, (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) 20 10 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 56: Nasjonalt utslipp av tensider i perioden 1995 2007. Status Det samlede nasjonale utslippet av tensidene DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC var i 2007 ca 1,1 tonn. Registrert omsetting i Norge samme år var ca 1,2 tonn. Reduksjonen i det nasjonale utslippet i perioden 1995 9 2007 var ca 86 %. Forbruket av disse tensidene var i 1992 ca 770 tonn og den største reduksjonen i forbruket skjedde før 1995. Denne reduksjonen i forbruk, og utslipp, skyldes at bruken av tøyskyllemidler, o.l., som inneholder disse tensidene, gikk ned. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av tensider til vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2007: Til jord Til vann Figur 57: Utslipp av tensider til vann og jord (2007) 9 Tensidforbruket ble registrert først i 1998, men det antas at forbruket i 1995 var tilnærmet lik det i 1998.

94 Utslippsmengder av tensider (DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC) i 1995 og 2007 fra kjente kildekategorier vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 68. Tabell 67: Tensider fordeling av utslippsmengder i 1998 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1998 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder 0 0 0 - Andre kilder 8 1 100 86 (avfall og avløp) Diffuse kilder 0 0 0 - Olje- og gass 0 0 0 - virksomhet Produkter 0 0 0 - Sum 8 1 100 86 Ca.90 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 1,5 tonn 1,0 0,5 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 58: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av tensider til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2007). Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av tensider (DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC). De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 68: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for tensider TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Krav til miljøeffekter stilles til Produktforskriften 3-10 tensider Internasjonalt arbeid OSPAR Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslipp av tensidene DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC er vesentlig redusert etter 1995. Tilsyn med at krav og regler overholdes er et viktig virkemiddel for å redusere utslippene ytterligere.

95 Tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) Tabell 69: Forbruk og utslipp 1995 og 2007 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995* 2007 1995* 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 8 1,1 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp 4,7 0,3 Kommunalt kloakkslam 3,5 0,9 Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Boliger Landbruk Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: 8 1,2 0 0 Kationiske tensider (tøyskyllemidler m.m.)** 8 1,2 SUM 8 1 8 1 * Data for 1998 fordi data for 1995 mangler. ** Alt utslipp antas å gå ut via kommunale avløp.

tonn/år 96 2.25 Tetrakloreten (PER) 400,00 200,00 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0,00 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Figur 59: Nasjonalt utslipp av PER i perioden 1995 2007. Utslippsprognose for 2007-2010. Status Forbruket i Norge av tetrakloreten (PER) i 2007 var 38 tonn og utslippet ca 31 tonn. Utslippsreduksjonen i perioden 1995 2007 var ca 90 %. PER brukes bl.a. til tekstilrensemiddel, impregneringsmiddel og til metallavfetting. Det er en alminnelig oppfatning i bransjen at bruk av PER er på vei ut. Det er i praksis ikke mulig å bruke andre løsemidler enn PER i en maskin tilpasset PER, men salget av slike maskiner stoppet etter sigende for fem år siden. Utfasingen vil skje samtidig med at maskinene tas ut av bruk, eller ved nedlegging av renserier. Med en antatt maskinlevetid på ca. 15 år, må man kunne anta at bruken av PER som rensemiddel vil ha opphørt omkring år 2020. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av PER til luft og vann i Norge fordelte seg på følgende måte i 2007: Til luft Til vann Figur 60: Utslipp av PER i Norge i 2007 til luft, vann, jord

97 Utslippsmengder av PER i 1995 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 71. Tabell 70: PER Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder 0 0 0 - Andre kilder 0 0 0 - (avfall og avløp) Diffuse kilder 0 0 0 - Olje- og gass 0 0 0 - virksomhet Produkter 367 36 100 90 Sum 367 36-90 Ca.90 PER dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp antas også å redusere utslipp av PER. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 40,0 tonn 20,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 61: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av PER til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2007). Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak i Norge for å redusere utslippene av PER. De viktigste tiltakene er listet nedenfor:

98 Tabell 71: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PER TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Avgift lagt på omsetning av PER Forskrift om særavgifter kap. 3-14 Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven I 2000 ble det innført avgift på omsetting av PER. Dette førte til betydelig reduksjon i forbruket. Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er nå det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslipp av PER er vesentlig redusert etter 1995 (med 90 %). Dette skyldes hovedsakelig at omsetting av PER ble avgiftsbelagt i 2000. Tilsyn med at krav og regler overholdes er et viktig virkemiddel for å redusere utslippene ytterligere. Bruken av PER i renserier er på vei ut, og det antas at bruken av PER som rensemiddel vil ha opphørt omkring år 2020.

99 Tetrakloreten (PER) Tabell 72: Forbruk og utslipp 1995 og 2007 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 1995 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Kommunalt avløp og kloakkslam Sigevann fra fyllinger Diffuse kilder: 0 0 Husholdninger (boliger+ annen forbrenning) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Utvinning Produkter: 387 38 367 36 Tekstilvaskemiddel, tekstilimpregneingsmiddel 366 32,5 348 31 Metallavfettingsmiddel 20 4,8 19 5 Laboratoriekjemikalier 0,8 0,1 0,2 0,04 Lim og annet 0,3 0,2 0,3 SUM 387 38 367 36

tonn /år 100 2.26 Tributyltinn- og trifenyltinn-forbindelser (TBT og TFT) 40,00 20,00 50 % reduksjon 0,00 90 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 62: Nasjonalt utslipp av TBT/TFT i perioden 1995 2007. Utslippsprognose for 2010. Status Det er ikke registrert forbruk eller utslipp av tributyltinn- eller trifenyltinnforbindelser (TBT og TFT) i Norge etter 2003. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av TBT og TFT i 1995 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 74. Tabell 73: TBT/TFT Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder (27,8) 0 - - Andre kilder 0 0 - - (avfall og avløp) Diffuse kilder 0 0 - - Olje- og gass (0,2) virksomhet Produkter 29 Ca.0-100 Sum 29 Ca.0-100 Ca.100 Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av TBT og TFT. De viktigste tiltakene er listet nedenfor:

101 Tabell 74: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TBT/TFT TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot bruk av TBT- og TFT- holdige produkter Produktforskriften 2-8 Fra 2008 gjelder dette også fartøy større enn 25 meter Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- Utslippsregulering Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Internasjonalt arbeid 2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskriften kap.2 Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Rotterdamkonvensjonen OSPAR Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Utslipp og annen tilførsel av TBTforbindelser til vann skal opphøre innen 2020. Innen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager skal utarbeides innen sommeren 2010. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er nå det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Det ble ikke registrert forbruk eller utslipp i Norge av TBT eller TFT i 2007. Siden 1995 er TBT- og TFT-utslippene dermed redusert med tilnærmet 100 %.

102 Tributyltinnforbindelser (TBT) Tabell 75: Forbruk og utslipp i 1995 og 2007 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 1995 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder (se Produkter): (28) (0) Skipsverft (inngår i utslipp fra produkter) (27,8) (0,0) Industriell renovasjon/kloakk (i.k) (0,0) Andre kilder: 0,0 0,0 Diffuse kilder: 0,0 0,0 Olje- og gassvirksomhet 0,2 0,0 Utvinning - produsert vann 0,00 0,00 - tilsetning i produkter 0,20 0,00 - forurensning i produkter 0,02 0,00 Produkter: 70 0 29 0 Bunnstoff 28 0 27,8 0 Treimpregnering 12 0 1,2 0 Annet 30 0 0,0 0 SUM 70 0 29 0

tonn/år 103 2.27 Triklorbenzen (TCB) 1,00 0,50 0,00 50 % reduksjon 1995 2000 2005 2010 Figur 63: Nasjonalt utslipp av TCB i perioden 1995 2007. Utslippsprognose for 2010 Status Ca 0,35 tonn triklorbenzen (TCB) ble i 2007 brukt i forskningslaboratorier, og det anslås at dette medførte et TCB-utslipp på ca 0,1 tonn. Utover dette ble det ikke registrert kilder med TCB-utslipp av betydning i Norge. Bruken av TCB i 2007 i forskningsøyemed medførte at utslippene i perioden 1995 2007 økte. TCB dannes også i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp antas også redusere utslipp av TCB. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale TCB-utslippet til luft og vann i Norge fordelte seg på følgende måte i 2007: Til vann Til luft Figur 64: Utslipp av TCB til luft og vann (2007)

104 Utslippsmengder av TCB i 1995 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 77. Tabell 76: TCB Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder St.ord.0,01 St.ord.0,001 - - Andre kilder St.ord.0,001 <0,001 - - (avfall og avløp) Diffuse kilder St.ord.0,008 St.ord.0,003 Olje- og gass <0,001 <0,001 - - virksomhet Produkter Trolig små 0,1 - - Sum St.ord.0,02 Ca.0,1 - ca.-400 Ca.70 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 100 Kg 75 50 25 Total Luft Vann Jord 0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 65: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av TCB til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2007).

105 Utslippsreduserende tiltak På grunn av ubetydelige utslipp av TCB i Norge har det ikke vært behov for å gjennomføre utslippsreduserende tiltak etter 1995. TCB er regulert i EU. De viktigste utslippsreduserende tiltakene listes nedenfor: Tabell 77: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TCB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot innhold av TCB i Produktforskriften 2-25 produkter Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsregulering Internasjonalt arbeid (TA-2077/2005) Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven OSPAR TCB vurderes for plassering i gruppe A-stoffer. Utslipp av A- stoffer skal opphøre innen 2020. Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Konklusjon TCB-utslippene i Norge etter 1995 har vært ubetydelige, men i 2007 ble det brukt ca 0,1 tonn TCB i forskningsøyemed. Dette førte til en økning av TCB-utslippene fra 2006 til 2007.

106 Triklorbenzen (TCB) Tabell 78: Forbruk og utslipp i 1995 og 2007 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 1995 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0,01 0,001 Oljeraffinering 0,000 0,000 Treforedling 0,000 0,000 Mineralsk produksjon 0,000 0,000 Kjemisk industri 0,000 0,000 Metallproduksjon 0,004 0,001 Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver 0,007 0,000 Annen industri 0,000 0,000 Andre kilder: 0,001 0,001 Behandling av avfall, brenning deponigass 0,001 0,000 Annen forbrenning 0,000 Kommunale avløp og kloakkslam 0,000 Sig fra fyllinger 0,000 Andre næringer 0,000 0,000 Diffuse kilder: 0,01 0,003 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,005 0,002 Landbruk Veitrafikk 0,000 0,000 Snøscooter 0,000 0,000 Motorredskaper 0,000 0,000 Båter (småbåter, skip og båter) 0,003 0,001 Jernbane 0,000 0,000 Luftfart 0,000 0,000 Olje- og gassvirksomhet 0,000 0,000 Naturgass, gassterminal 0,000 0,000 Fakling 0,000 0,000 Dieselbruk 0,000 0,000 Oljeboring 0,000 0,000 Utvinning 0,000 0,000 Produkter: Ikke kjent 0,4 0 0,105 Laboratoriekjenikalier Ikke kjent 0,4 Ikke kjent 0,105 SUM Ikke kjent 0,4 0,021 0,110

tonn /år 107 2.28 Trikloreten (TRI) 700 350 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 66: Nasjonalt utslipp av TRI i perioden 1995 2007. Utslippsprognose for 2007-2010. Status Det samlede utslippet i Norge av tetrakloreten (TRI) i 2007 var ca 36 tonn. Utslippsreduksjonen i perioden 1995 2007 var ca 94 %. TRI brukes hovedsakelig som metallavfettingsmiddel, men også til lim og lignende produkter. TRI dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp antas også redusere utslipp av TRI. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av TRI til luft og vann i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2007: Til luft Til vann Figur 67: Utslipp av TRI til luft og vann (2007)

108 Utslippsmengder av TRI i 1995 og 2007 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 80. Tabell 79: TRI Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2007 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Utslippsreduksjon 1995-2007 (%) Prognose; utslippsreduksjon 1995-2010 størr.orden (%) Industrikilder Se produkter Se produkter - - Andre kilder 0 0 - - (avfall og avløp) Diffuse kilder 0 0 - - Olje- og gass 0 0 - - virksomhet Produkter 620 36 100 94 Sum 620 36 100 94 Ca.90 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 40,0 tonn 30,0 20,0 10,0 Total Luft Vann Jord 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 68 Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av TRI til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2007) Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak i form av avgift på omsetning av TRI i Norge for å redusere utslippene. Tabell 80: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TRI TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forskrift om særavgifter kap. 3-14 Avfallsforskriften kap.7 Avgift lagt på omsetning av TRI Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven I 2000 ble det innført avgift på omsetting av TRI og refusjonsordning for TRI-avfall levert til gjenvinning. Dette førte til betydelig reduksjon i forbruket. Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF).

109 Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslipp av TRI er vesentlig redusert etter 1995 (med 94 %). Dette skyldes hovedsakelig at omsetting av TRI ble avgiftsbelagt i 2000. Tilsyn med at krav og regler overholdes er nå et viktig virkemiddel for å redusere utslippene ytterligere.

110 Trikloreten (TRI) Tabell 81: Forbruk og utslipp i 1995 og 2007 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2007 1995 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: 0 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: 636 38 620 36 Metallavfettingsmidler 635,3 32,8 619,8 31,3 Laboratoriekjemikalier 0,3 0,1 0,1 0,0 Lim og annet 4,8 4,6 SUM 636 52 620 36

tonn per år 111 2.29 Triklosan 10,0 5,0 0,0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 69: Forbruk av triklosan i Norge 2005 2007. Utslippsprognose for 2007 2010. Status Det nasjonale forbruket av triklosan 10 i Norge er etter 2005 anslått til ca 1,5 tonn per år. Utslippsmengder er ikke kjent. Det antas at reelt forbruk er større som følge av at innhold i importerte produkter ikke er blitt registrert. triklosan produseres ikke i Norge. Triklosan brukes som antibakterielt middel i flere ulike forbruksprodukter som kosmetikk, hygieneartikler, tekstiler og plastprodukter. Utslipp fra kilder til resipienter Det registrerte forbruket av triklosan i 2005 og 2007 og utslippsmengder i 2007 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 83. Tabell 82: Triklosan Fordeling av utslippsmengder i 2007 Kildetype Utslippsmengde i 2007 (tonn) Andel av sum utslipp 2007 (%) Forbruksmengde i 2007 (tonn) Industrikilder Se produkter Se produkter - Andre kilder Se produkter Se produkter - Diffuse kilder Se produkter Se produkter - Olje- og gassvirksomhet Se produkter Se produkter - Produkter Ca 1,6 Ca 1,5 100 SUM Ca 1,6 Ca 1,5 Hovedmengden triklosan fins i kosmetikk. Det antas at utslippet av triklosan går ut til vann. 10 2,4,4 -triklor-2 hydroksidifenyleter

112 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 1,5 tonn 1,0 0,5 Serie1 Serie2 Serie3 Serie4 0,0 Industri Kommunale kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 70: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av triklosan til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2007). Utslippsreduserende tiltak Bruk av triklosan er regulert i kosmetikkforskriften, og triklosan er klassifisert som irriterende og miljøskadelig. Gjennomførte og planlagte tiltak er listet nedenfor: Tabell 83: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for triklosan TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Krav til maksimalt innhold av triklosan i kosmetiske produkter Kosmetikkforskriften, vedlegg 3: Stoffer med betinget tillatelse i kosmetikk og kroppspleieprodukter (jf. 6 i forskriften) Forvaltes av mattilsynet Triklosan er notifisert og er med i vurderingsprogrammet under biociddirektivet. På sikt vil triklosan bli regulert av biocidforskriften når det markedsføres som biocid. Konklusjon Forbruket av triklosan i Norge synes å ha vært noenlunde stabilt etter 2005. Utslipp av triklosan i Norge er ikke kjent. Triklosan er blitt klassifisert som irriterende og miljøskadelig, og utslippsreduserende tiltak i Norge er under vurdering.

113 Triklosan Tabell 84: Forbruk og utslipp i 2007 (tonn per år) Forbruk Utslipp Kilder 2007 2007 (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Produkter: 1,6 1,5 Kosmetika 1,5 1,5* Gulvbelegg, tekstiler, og lignende 0,1 0,0 SUM 1,6 1,5 * Utslippet skjer trolig hovedsakelig via kommunale avløp.

tonn per år 114 2.30 2,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 2000 2005 2010 Figur 71: Registrert forbruk av TTB-fenol i perioden 2000 2007, og prognose frem til 2010. Status Utslipp i Norge av 2,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) er ikke kjent. Det registrerte forbruket i Norge i perioden 1995 2007 har vært om lag 1 tonn per år. Utslipp og forbruk Det registrerte forbruket av TTB-fenol i 2005 og 2007 og utslippsmengder i 2007 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 86. Tabell 85: TTB-fenol Forbruk og utslipp i 2005 og 2007 Kildetype Forbruksmengde Forbruksmengde Utslippsmengde Andel av sum 2000 (tonn) 2007 (tonn) 2007 (tonn) utslipp 2007 (%) Industrikilder se produkter se produkter Trolig små Andre kilder (avfall se produkter se produkter Trolig små og avløp) Diffuse kilder se produkter se produkter Trolig små Olje- og se produkter se produkter Trolig små gassvirksomhet Produkter Ca.0,9 Ca.0,9 Ikke kjent Ca.100 Sum Ca.0,9 Ca.0,9 Ikke kjent -

115 Den største kilden til utslipp av TTB-fenol i Norge er trolig der TTB-fenol er brukt som tilsetningsstoff i produkter bl.a. enkelte smøremidler og drivstoffer (bensin, fyringsolje). Brensel og drivstoff (tilsetningsstoff) Smøremidler/-oljer (tilsetningsstoff) Annet Figur 72: Fordeling av mengder TTB-fenol i produkter registrert i Norge 2007 Utslippsreduserende tiltak Det er foreløpig ikke gjennomført tiltak for å redusere utslippene av TTB-fenol i Norge. Planlagte tiltak er listet nedenfor: Tabell 86: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TTB-fenol TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Kartlegging av bruk av TTBfenol i Norge Ev. tiltak vurderes når kartleggingen er avsluttet Internasjonalt arbeid OSPAR Konklusjon Forbruket av TTB-fenol i Norge synes å ha vært noenlunde stabilt etter 2000. Utslipp av TTB-fenol i Norge er ikke kjent. En kartlegging av bruken er igangsatt og ev. utslippsreduserende tiltak vurderes når kartleggingen er sluttført.

116 2,4,6-tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) Tabell 87: Registrert forbruk og utslipp i 1995, 2000 og 2007 (tonn per år) Forbruk* Forbruk* Forbruk* Utslipp Utslipp Utslipp Kilder 1995 2000 2007 1995 2000 2007 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Bergverksindustrien/gruver Annen industri Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Andre kilder: Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Diffuse kilder: Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Olje- og gassvirksomhet Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Produkter: 1,0 0,9 0,9 Brensel og drivstoff (tilsetningsstoff) 0,0 0,3 Smøremidler/-oljer (tilsetningsstoff) 0,8 0,3 Annet 0,1 0,3 Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent SUM 1,0 0,9 0,9 * Mengder registrert omsatt i Norge. Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent

117 3 Utslippskilder 3.1 Utslippskilder Det er flere kilder til utslipp av prioriterte miljøgifter i Norge, både direkte og indirekte. Prioriterte miljøgifter kan inngå i råvarer i produksjon av produkter, og kan slippes ut til miljøet til luft, jord og vann fra produksjonsprosesser, under bruk av produktene, og når produktene ender som avfall. Utslipp til vann og slam skjer via ledningsnett fra industriens produksjonsenheter og fra kommunale renseanlegg, og diffust ved avrenning til grunnen fra forurensede områder, avfallsdeponier og fra ukontrollert avfallshåndtering. Mennesker kan eksponeres både direkte og indirekte fra de forskjellige kildene. Tidligere har industriprosessene bidratt til de største utslippsmengdene, men de senere årene er denne andelen redusert, og hovedkilden til utslipp kommer nå for de fleste stoffene, fra produkter. Figur 73: Utslipp av prioriterte miljøgifter fra kilder til resipient Utslipp av prioriterte miljøgifter fra ulike kilder i Norge fordeler seg slik:

118 Arsen Bisfenol A Bly Bromerte flammehemmere Decametylsyklopentasiloxan Dietylheksylftalat (DEHP) 1,2-dikloretan (EDC) Dioksiner Dodekylfenol Heksaklorbenzen (HCB) Kadmium Klorerte alkylbenzener Klorparafiner, kortkjedete Klorparafiner, mellomkjedete Krom Kvikksølv Muskxylener Nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater PAH Pentaklorfenol PFOA PFOS Tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) Tetrakloreten (PER) Tributyltinnforbindelser Triklorbenzen Trikloreten (TRI) Triklosan 2,4,6-tri-tert-butylfenol 0 % 100 % Industri, offshore Avfall og avløp Boliger og trafikk Produkter Figur 74: Prioriterte stoffer Utslipp fra ulike kilder - % -fordeling i 2007.

119 3.2 Utslipp fra produkter Forbrukerprodukter dekker et stort spekter av produkter som for eksempel tekstiler, sko, klær, leker, reise- og fritidsprodukter, byggeprodukter, elektriske og elektroniske produkter som TV, PC, mobiltelefoner. Mange miljøgiftholdige produkter brukes i hjemmene, og da kan det kommunale avløpet være en vesentlig utslippsvei. Produkter er en viktig kilde til miljøgiftutslipp og til en ukontrollert spredning av miljøgifter til miljøet. Miljøgiftmengdene i produkter er ofte små, men antallet produkter i bruk er som regel stort. Dette fører til en diffus spredning av små miljøgiftmengder over store områder. Figur 75: Eksempel på produkter hvor prioriterte stoffer kan forekomme Prioriterte Eks. på produktgrupper hvor stoffene kan forekomme stoffer Arsen CCA-impregnert tre, Elektriske og elektroniske produkter (EE-prod.) Bisfenol A Plastprod. - polykarbonat, PVC, polyuretan (bl.a. byggematerialer, fugemasser, emballasje, barneprod., hobbyartikler, kofferter), maling, lakk Bly EE-prod., fiskeredskap, smykker, ammunisjon, importerte PVC-prod., maling Bromerte flammehemmere EE-prod., byggematerialer (bla. isolasjonsmaterialer), tekstiler (bl.a. gardiner og møbler) DEHP Gummi- og plastprod. (bl.a. sko, støvler, regntøy, matter, gulvbelegg), EE-prod. (bl.a. kabler) Dioksiner Forbrenning - piperøyk D5 siloksan Maling, lakk, kosmetikk, rengjøringsmidler Kadmium EE-prod., byggematerialer av plast, smykker, maling Krom CCA-impregnert treverk, byggematerialer (sement), lærvarer, maling Kvikksølv EE-prod.(bl.a. sparepærer, lysrør) MCCP Plast- og gummiprod. (bl.a. gulvbelegg, kofferter, bager), EE-prod. (bl.a. kabler) Muskxylen Kosmetikk, rengjøringsmidler, bil- og båtpleiemidler

120 Prioriterte stoffer Nonyl- /oktylfenoler PAH PFOA Triklosan Tensider Eks. på produktgrupper hvor stoffene kan forekomme Maling, lakk Kreosotimpregnert treverk, tjære, forbrenning - piperøyk Impregneringsmidler for tekstiler og tepper, slippbelegg på kjøkkenartikler (bl.a. kjeler og panner) Tekstiler (bl.a. Sportstøy, kosmetikk, skjærebrett) Rengjøringsmidler I takt med økt velstand har produktforbruket økt, bl.a. gjennom økt handel, utvidet vareutvalg og stadig nye produkter med til dels kort omløpstid. En stor del av de produktene som omsettes på markedet, blir produsert i lavkostland som ikke har den samme regulering av miljøgifter som Norge og EU. Dette innebærer økt eksponering for brukerne, enten direkte eller indirekte via miljøet, for eksempel på grunn av utslipp til miljøet gjennom produktets levetid, eller fordi restproduktene i stor grad havner i vanlig husholdningsavfallet som ikke er beregnet for å ta hånd om miljøgifter. For noen produkter eksisterer det egne returordninger bl.a. for EE produkter. Selv med disse returordningene er det vanskelig å samle inn all småelektronikk som for eksempel mobiltelefoner, leker med innebygd elektronikk og sparepærer. Mengden miljøgifter i importerte produkter er vanskelig å kartlegge fordi produktinnholdet som regel ikke er oppgitt tilstrekkelig nøyaktig. Men overvåkingsdata fra Norge, spesielt data fra nyere screeningstudier, viser i dag stor spredning av stoffene i miljøet. Produktenes bidrag til utslipp av miljøgifter har de senere år økt sammenlignet med de tradisjonelle punktutslippskildene som industri hvor utslippene har blitt redusert til dels betydelig de senere årene. Forbrukerprodukter utgjør en vesentlig del av disse produktene. En reduksjon i utslippene fra produkter er derfor avgjørende for å oppnå Norges målsettinger om utslippsreduksjoner for helse- og miljøgifter. Redusert bruk av miljøgiftholdige produkter vil også bidra til redusert mengde farlig avfall. I Produktforskriften inngår restriksjoner og forbud som omfatter de mange av de prioriterte stoffene. Når ett forbud mot innhold av en miljøgift i produkter trer i kraft, vil det imidlertid alltid ta noe tid før de gjeldende produktene er ute fra markedet og ute av bruk. Og det vil ta ennå lenger tid fra det produktene er ute fra avfallstrømmene og destruert eller forsvarlig deponert. Tiden det tar før disse potensielle kilder til miljøgiftutslipp er borte vil variere for produkt til produkt, men at dette tar flere år er ikke uvanlig. 3.3 Utslipp fra industriell aktivitet Utslipp av miljøgifter fra industriell aktivitet, dvs. fra landbasert industri og gass- og oljeproduksjon offshore, skyldes enten at miljøgifter føres inn i industriprosessen med råvarer, gjelder f.eks. for metaller, eller at de dannes i selve prosessen, som f.eks. PAH og dioksiner. Industriutslippene er som regel punktutslipp, og i de fleste tilfeller finnes det tekniske muligheter for å rense disse utslippene. Utslippsrensing kan imidlertid bli teknisk

121 utfordrende og dyrt når forurensningskonsentrasjonene i utslippet er små og utslippsvolumene er store. Miljøgiftutslippene fra industri er etter 1995 betydelig redusert. Industriutslippene i 2007 er mindre enn utslippene fra andre kilder (kommunale, diffuse, produkter), med unntak for utslipp av EDC og KAB der industri er den eneste utslippskilder i Norge. Unntak gjelder også for kadmiumutslippet der industrien samlet i 2007 bidrog med ca 60 % og for PAH-utslippet der industrien bidrog med ca 50 %. Innskjerping av miljøkrav og oppdatering av utslippstillatelser til industribedrifter (med krav om å ta i bruk best tilgjengelig prosessteknikker (BAT)) har blitt gjennomført i de senere år. Videre konsesjonsbehandling av industribedrifter kan føre til ytterligere reduksjon av forurensningsutslippene. EUs vannrammedirektiv (direktiv 2000/60 EF) som gjennom EØS også er gjeldende i Norge, stiller krav til vannkvaliteten i alt ferskvann, brakkvann, kystnært vann og grunnvann. Dette kan medføre at noen industriutslipp til vann må revurderes. Miljøgiftutslippene fra olje- og gassvirksomheten offshore er nær knyttet til omfanget av virksomheten, og endringene i utslippene vil variere med variasjonene i aktiviteter offshore. Utslippene av miljøgifter fra offshorevirksomheten er gjennomgående forholdsvis små, og offshoreutslippet bidro i 2007 med noen få % til det nasjonale utslippet. Utslippsandelen av pentaklorfenol kan være forholdsvis stor men utslippsmengdene er ubetydelige. Gjennom nullutslippsprosjektet har alle selskapene på norsk sokkel utarbeidet planer for å redusere utslipp av olje og miljøfarlige stoffer til sjø. Selskapene skulle i løpet av 2005 ha implementert de planlagte tiltakene. I følge de prognosene som ble utarbeidet på bakgrunn av nullutslippsrapporteringen i 2003 kunne utslippene bli redusert med ca 80 prosent dersom alle de planlagte tiltakene blir implementert. Det ble imidlertid til dels store forsinkelser i implementeringen av tiltak for noen av feltene og flere felt har endret tiltaksplaner undervegs. SFT skal derfor vurdere endelig måloppnåelse for nullutslippsarbeidet ved utgangen av 2009. De små utslippsmengdene og den forholdsvis store usikkerhet i utslippsdata gjør det vanskelig å beregne reduksjoner for miljøgiftutslipp fra offshorevirksomheten i perioden 1995 2007. Men anslag tyder på at utslippene av tungmetallene i denne perioden har blitt, til dels betydelig, redusert, mens utslippet av arsen har økt. 3.4 Utslipp fra kommunale kilder, forbrenningsanlegg, husholdninger og trafikk Kommunale utslipp: Foreløpige data tyder på at produkter bidrar aller mest til miljøgiftutslippene fra kommunale kilder (forbrenningsanlegg, kommunale avløp, kommunale deponier). En stor del av utslippene fra produkter går ut til miljø via kommunale avløp. Utslippene av

122 miljøgifter (metaller, dioksiner og PAH) fra avfallsforbrenningsanlegg er forholdsvis små. Forskriften om forbrenning av avfall (implementering av EUs direktiv for forbrenning av avfall i 2006) medførte en innskjerping av utslippsgrenser for bl.a. metaller og dioksiner fra avfallsforbrenningsanlegg. Dette har ført bl.a. til at en del gamle og dårlige avfallsforbrenningsanlegg nå er nedlagt. De fleste store avfallsforbrenningsanleggene har blitt oppgradert i løpet av de senere år. Avfallsforbrenning kan øke i årene fremover som følge av at det er innført begrensninger for hva slags avfall som kan leveres til avfallsdeponering. I 2007 ble flere miljøgifter målt i vannutslippene fra renseanlegg for kommunale avløp. Ny avløpsdel i forurensningsforskriften med ikrafttredelse 1.januar 2007 har ført til mer systematiske målinger av forurensningsutslippene fra de kommunale rensanleggene (> 20 000 pe.). Dette vil gi mer kunnskap om utslippene og vil gjøre det lettere å foreta helhetlige tiltaksvurderinger i fremtiden. Mange miljøgifter havner i det kommunale avløpsslammet og kan medføre utslipp til miljø. Det nye deponiregelverket som trådte i kraft i mai 2002 (implementering av EUs deponidirektiv) skjerper kravene til innretning og drift av avfallsdeponier. Senest innen juli 2009 skulle alle deponier drives i hht deponiforskriftens krav og ha bl.a. dobbel bunntetting (eller tilsvarende gode løsninger ifølge en miljørisikovurdering), full oppsamling av sigevann, samt overvåking av sigevann og grunnvann. Innen samme dato skulle de nye kravene synliggjøres og eventuelt suppleres gjennom nye utslippstillatelser til deponiene. Tillatelsenes krav til overvåking av sigevann er basert på SFTs anbefalinger om utvidet måleprogram for miljøgifter sammenlignet med tidligere anbefalinger, jf. Veileder TA-2077/2005. Dette medfører at eventuelle miljøgiftutslipp lettere kan identifiseres og behov for tiltak vurderes. Økende utsortering av flere typer miljøfarlig avfall fører til at en stadig mindre andel av dette avfallet deponeres eller forbrennes på en ureglementert måte. Ifølge beregninger er det ca 60 000 tonn med farlig avfall som disponeres på ukjent måte hvert år. En del av dette avfallet går til miljømessig korrekt behandling men blir ikke registrert på korrekt måte. Det er likevel grunn til å tro at noe farlig avfall med prioriterte miljøgifter blir kastet i restavfallet eller tømt ut ulovlig hvert år (se kapitel 6). Diffuse utslipp (forbrenningsanlegg, husholdninger, trafikk): Miljøgiftutslippene fra diffuse kilder kommer i hovedsak fra forbrenning, dvs. fra forbrenningsanlegg, boligoppvarming, motorer o.l. I en forbrenningsprosess dannes det fremfor alt PAH, men også klororganiske miljøgifter (dioksiner, pentaklorfenol, PCB, HCB og TCB) i små mengder. Utslipp fra forbrenningsprosesser kan også inneholde metaller fra brenslet. Utslipp fra forbrenningsanlegg med rene brensel reguleres i nytt kapittel 27 i forurensningsforskriften. Kravene trer i kraft 1. januar 2010. Strengere utslippsgrenser og krav til forbrenningseffektivitet vil medføre at forurensningsutslippene fra denne typen forbrenningsanlegg trolig reduseres. For miljøgiftene vil dette få størst betydning i

123 reduksjon av PAH-utslippene, men også dioksinutslippene vil muligens bli redusert. Det er i dag ikke mulig å anslå størrelsen av disse utslippsendringene. EUs direktiv for luftkvalitet som er implementert i Norge (forurensningsforskriften, kapitel 7), inneholder grenseverdier eller målsettingsverdier for innhold av bly, kadmium, nikkel, arsen og PAH i omgivelsesluft, verdier som ikke bør overskrides. Det stilles også krav til overvåking av omgivelsesluft. Dette kan føre til at utslipp av disse stoffene fra lokale kilder må reduseres. Kommunene har ansvaret for at dette regleverket blir overholdt. Trafikk og boliger (fyring) var i 2007 de største kildene til de diffuse utslippene av dioksiner. Bidraget fra de diffuse utslippskildene til det nasjonale kvikksølv- og PAHutslippet var også forholdsvis stort (24 % resp. 35 %). Selv om de diffuse utslippskildene også bidrar til en forholdsvis stor andel av det nasjonale pentaklorutslippet er utslippsmengden her ubetydelig. 3.5 Langtransporterte miljøgifter Miljøgifter tilføres Norge fra andre land både med luft- og havstrømmer. For noen stoffer (bly, kadmium, kvikksølv, dioksiner) er de langtransporterte luftbårne mengdene som avsettes i Norge beregnet vha modeller, mens mengder transportert med havstrømmer ikke er kjent. Avsetning av miljøgifter transportert via atmosfæren fra andre land kan være betydelig sammenlignet med de nasjonale utslippene. 11 Betydelige blymengder avsettes i Norge tilført via atmosfærisk langtransport fra land utenfor Norge. De langtransporterte blymengdene i 2007 er beregnet til i størrelsesorden 83 tonn, dvs. ca ti ganger større enn de samlede norske utslippene til luft som var ca 8 tonn i 2007. Det samlede blyutslippet til luft, vann og jord i Norge i 2007 var ca 199 tonn (unntatt utslipp fra forurenset jord). Det nasjonale kadmiumutslippet (til luft, vann og jord) i Norge utgjør kun halvparten av del av de kadmiummengder som avsettes i Norge tilført via atmosfærisk langtransport fra land utenfor Norge. I 2007 blev det i Norge avsatt i størrelsesorden 3,5 tonn langtransportert kadmium (via luft), mens det nasjonale utslippet (unntatt utslipp fra forurenset grunn) var ca 1,6 tonn. De lufttransporterte kadmiummengdene fra andre land var i 2007 omtrent 7 ganger større enn det nasjonale kadmiumutslippet til luft (ca 0,5 tonn). Også betydelige kvikksølvmengder avsettes i Norge tilført via atmosfærisk langtransport fra land utenfor Norge. De langtransporterte kvikksølvmengdene var i 2007 i størrelsesorden 2,5 ganger så store som det samlede nasjonale kvikksølvutslippet (ca 1 tonn), og ca 3 ganger det nasjonale utslippet til luft (ca 0,7 tonn). Mengden dioksiner som avsettes i Norge, tilført via atmosfærisk langtransport fra land utenfor Norge er beregnet til å være i samme størrelsesorden som det nasjonale 11 EMEP data, http://www.msceast.org

124 dioksinutslippet (til luft, vann og jord) i 2007. Også langtransportert HCB og PCB tilføres Norge, men mengdene er ikke kjent. De tilførte mengdene kan være forholdsvis store. PAH-mengder som tilføres lufttransportert til Norge fra andre land er ikke kjent, men mengden av den langtransporterte PAH-komponenten benzapyren er beregnet til å være større enn det nasjonale utslippet av benzapyren. Det er anslått at i størrelsesorden 0,1 0,4 tonn PFOA langtransporteres til Norge fra utenlandske kilder, og dette er mengder som er betydelig større enn de innenlandske utslippene. Luftstrømmer Havstrømmer Figur 76: Miljøgifter transporteres langveisfra via luft og vann Belastningen i Norge fra langtransport av andre miljøgifter er ikke kjent, men det er høyst sannsynlig at også andre prioriterte miljøgifter, bl.a. bromerte flammehemmere, tilføres Norge via luft- og vannstrømmer som følge av utslipp i andre land. For noen av miljøgiftene er trolig de tilført mengdene relativt store. 4 Forurenset grunn og forurensede sedimenter 4.1 Forurenset grunn Det er i Norge identifisert langt over 3900 lokaliteter med forurenset grunn. I desember 2009 var det registrert 347 lokaliteter med alvorlig forurensning (påvirkningsgrad 3). Miljøgiftene på disse lokalitetene utgjør en uakseptabel risiko for menneskers helse ved at det er farlig å oppholde seg på eiendommen og/ eller en fare for miljøet ved at det lekker ut miljøgifter til omkringliggende resipienter.

125 Forurensningene i disse områdene skyldes i hovedsak at det her har vært eller fortsatt foregår industriaktiviteter, at det i tidligere tider har blitt deponert avfall, eller at det av ulike grunner har forekommet spill og uhellsutslipp. De sammenlagte mengdene miljøgifter som ligger i forurenset grunn i Norge har blitt beregnet og utslippsmengder har blitt anslått (se tabell nedenfor). Dataene er beheftet med forholdsvis stor usikkerhet. Miljøgift Total mengde miljøgift i lokalitetene (tonn) Årlig utslipp av miljøgifter (tonn/år) Årlig utslipp i % av total mengde Arsen 1 700 6 0,35 Bly 26 000 10 0,04 Kadmium 100 0,4 0,4 Kvikksølv 20 0,02 0,1 Kobber 65 000 51 0,08 Sink 85 000 285 0,34 Krom-tot 28 000 22 0,08 Nikkel 10 000 18 0,18 PCB 7 70 0,02 0,03 PAH 16 78 000 23 0,03 Benso(a)pyren 12 290 0,02 0,007 Tabell 88: Anslag 13 (2007) over mengder miljøgifter i forurenset grunn i Norge, og utslippsmengder per år. SFT og fylkesmannen har i de siste årene gjennomført utslippsreduserende tiltak på de om lag 100 lokalitetene der forurensningene i grunnen ble vurdert å utgjøre den største miljøtrusselen. Tiltakene har særlig vært motivert ut fra en helsemessig risikovurdering, men hvor også utlekking av miljøgifter har blitt vektlagt. Tiltakene har vært isolering av massene fra omgivelsen på stedet for å hindre utlekking, fjerning eller delvis fjerning av de forurensede massene, behandling av massene og overvåking. Dette arbeidet skal fortsette, og innen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de om lag 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst gjenstående grunnforurensning. Opprydning av forurenset grunn i barnehager Regjeringen ønsker å gjøre en spesiell innsats for å beskytte barn mot miljøgifter. I 2006 kom en handlingsplan for opprydding i miljøgifter i barnehager og på lekeplasser. Planen omfatter kartlegging i barnehager i de ti største byene og i fem store industriområder. I disse 15 kommunene er rundt 2000 barnehager undersøkt. I nær 70 prosent av disse er det nødvendig å fjerne forurenset jord og/eller CCA-impregnerte kantstokker rundt sandkasser. En del av kommunene er ferdige med tiltakene, mens de øvrige skal være ferdige innen sommeren 2010. SFT samarbeider med de aktuelle kommunene og andre aktører om gjennomføringen av handlingsplanen. Innen sommeren 2010 skal det utarbeides en plan for håndtering av landets øvrige barnehager. 12 Benzo(a)pyren er en av de mest miljøfarlige PAH-komponentene. 13 Ref. SFT: TA-2295/2007 Utlekking av miljøgifter fra større grunnforurensningslokaliteter i Norge

126 4.2 Forurensede sedimenter Sjøbunnen langs norskekysten har gjennom lang tid blitt belastet med utslipp av miljøfarlige stoffer fra industri, avløp og andre punktkilder, av overvann fra byer og tettsteder i tillegg til langtransportert forurensning tilført utenfra. Forurensede løsmasser på sjøbunnen sedimenter er kilde til ny spredning av forurensning til renere områder eller ved at forurensning tas opp av organismer som lever i vannet. Figuren under viser tre hovedmåter forurensning kan spres fra sedimenter: 1. Forurensningen kan lekke fra sedimentene og ut i vannet gjennom direkte utlekking, eller ved at organismer som lever i sedimentet rører rundt i sedimentmassene og virvler dem opp. 2. Forurensningen kan tas opp i organismer. Når organismene blir spist av andre kan miljøgiftene føres videre i næringskjeden. 3. De forurensede sedimentene kan virvles opp av strømmer, bølger eller av båt- og skipstrafikk, særlig i havneområder og utenfor verft. De mest forekommende og alvorligste forurensningene er tungmetaller som bly, kadmium og kvikksølv, PAH, PCB, dioksiner og organiske tinnforbindelser som TBT. Figur 77: Spredning av forurensede sedimenter Det har systematisk pågått arbeid med å kartlegge og rydde opp i områder med forurenset sjøbunn siden 1999. Fjordområder der Mattilsynet har gitt kostholdsråd eller omsetningsforbud for ulike typer sjømat, har vært utgangspunkt for å velge ut områder der undersøkelser og ev. tiltak gjennomføres. I dag er det gitt kostholdsråd for 32 fjord-