Overvåking av hubro i Norge i 2012 NOF-notat

Overvåking av hubro i Norge i 2012 NOF-notat 2013-11 Norsk Ornitologisk Forening E-post: nof@birdlife.no Rapport til: Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nordland. Publikasjonstype: Digitalt dokument (pdf) Anbefalt referanse: Øien, I.J., Gunleifsen, L., Oddane, B., Ranke, P.S. & Steen, O.F. 2013. Overvåking av hubro i Norge i 2012. NOF-notat 2013-11. 11s. SAMMENDRAG Som en oppfølging av den nasjonale handlingsplanen for hubro overvåkes arten nå i utvalgte områder i Norge. Overvåkingsmetodikken er utarbeidet av NOF i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning (DN) og FMNO. Overvåkingen består av to deler; lytting og lokalisering av territorier, og registrering av produksjon, ringmerking og innsamling av biometriske data. I 2012 ble det startet opp overvåking i tre områder hhv i Telemark, Aust-Agder og Høg-Jæren i Rogaland. Dette første året viste seg å være et svært dårlig hekkeår for hubro. Både i Telemark og Rogaland ble det kun påvist 1 hekking med produksjon av 1 unge. I Aust-Agder ble det ikke registrert hekking i overvåkingsområdet i 2012.

INNHOLD SAMMENDRAG... 1 INNHOLD... 2 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 3 3. OVERVÅKINGSOMRÅDER... 3 3.1 ROGALAND... 3 3.2 TELEMARK... 4 3.3 AUST-AGDER... 4 4. METODE... 4 4.1 DEL 1: LYTTING OG LOKALISERING AV NYE TERRITORIER... 4 4.2 DEL 2: REGISTRERING AV HEKKERESULTAT, RINGMERKING OG PRØVETAKING... 4 5. RESULTATER... 5 5.1 BESATTE TERRITORIER OG HEKKINGER... 5 5.2 HEKKERESULTAT, RINGMERKING OG PRØVETAKING... 10 5.3 SATELLITT-TELEMETRI... 11 6. REFERANSER... 11 2 S i d e

1. INNLEDNING Hubroen er listet som sterkt truet (EN) i den norske rødlista (Kålås mfl. 2010). NOF valgte hubro som årets fugl i 2008, og har nå avsluttet et 5-årig landsdekkende kartleggingsprosjekt for hubro med fylkeskontakter i hvert fylke. Dette prosjektet ble videreført som en oppfølging av den nasjonale handlingsplanen for hubro som ble iverksatt i 2009. I 2012 startet NOF overvåking av hubro i utvalgte regioner som oppfølging av handlingsplanen. Det ble i 2012 gjennomført overvåking i tre overvåkingsområder, et i hver av fylkene Aust-Agder, Rogaland og Telemark. Fra og med sesongen 2013 er planen å utvide med ytterligere et overvåkingsområde. Dette vil bli lagt til Hordaland for å øke den geografiske spredningen og variasjon i habitater. Gjennom disse overvåkingsområdene samler vi inn konkrete bestandsparametere som blant annet hekketilslag og hekkesuksess, for å undersøke bestandssvingninger fra år til år. Det er lagt vekt på at områdene skal ha ulikt habitat og er lokalisert geografisk fra hverandre, slik at områdene gjenspeiler noe av den variasjonen i habitater og utbredelse for hubroen i Norge. Overvåkingen består av to deler. Den første delen består av lytting og lokalisering av territorier. Lyttingen er også svært viktig for å lokalisere alternative reirhyller der hubroparene har flyttet på seg. Del to består av bekrefting av konkrete hekkefunn, ringmerking av unger og innsamling av biometriske data og prøvetaking. Satellitt-telemetri og genetiske analyser inngår også i overvåkingen. Overvåkingen vil være viktig for å dokumentere og forstå hubroens bestandsforhold i Norge. 2. GJENNOMFØRING Hovedpunkter for overvåkingen gjennom sesongen: Systematisk lytting i kjente territorier og mellom disse fra midten av februar til april. Lokalisering av nye territorier og reirplasser innenfor overvåkingsområdet. Registrere trusselfaktorer ved reirplassen ved besøk. Sjekk av alle territorier i hekketiden og påfølgende ringmerking av unger. Samtidig med ringmerkingen skal det innhentes reproduksjonsdata, biometriske mål og det samles inn mytefjær fra reirhyller. Eventuelt merking med satellittsendere. Eventuelt innsamling av byttedyrsrester. 3. OVERVÅKINGSOMRÅDER 3.1 Rogaland Koordinator: Odd Undheim. Avgrensning: Prosjektområdet avgrenses av Time og Hå kommuner i nord, kysten i vest, E39 i øst og Tengselva/Bjerkreimselva i sør. Antall par: Det antas at det finnes 21 territorier i området. 14-19 par registreres årlig ved lytting. 3 S i d e

3.2 Telemark Koordinator: Odd Frydenlund Steen Avgrensning: Kragerø, Bamble, Porsgrunn, Siljan, Sauherad, Bø, Kvitseid, Drangedal, Fyresdal, Tinn og Notodden kommuner. Antall par: Det er 19 territorier i disse kommunene som inngår i overvåkingen. Antallet territorier hvor det blir konstatert tilhold av hubro, varierer mellom år. 3.3 Aust-Agder Koordinator: Leif Gunleifsen Avgrensning: Bykle, Valle, Bygland, Åmli, Froland, Birkenes, (og Grimstad, Lillesand) kommuner. Antall par: Området inneholder 15-(18) kjente territorier. Antallet territorier hvor det blir konstatert tilhold av hubro, varierer også her en del mellom år. 4. METODE 4.1 Del 1: Lytting og lokalisering av nye territorier Systematisk lytting Lyttinger i forbindelse med overvåkingen må kun finne sted når forholdene tillater det, dvs. ikke ved kraftig vind (over 4m/s,) regn (over 1mm/t), eller utenfor gunstig ropetid for hubro. Det er heller ikke nødvendig å starte lyttesesongen før februar. Lytting gjennomføres på et gunstig lyttepunkt, helst fra en forhøyning hvor man kan lytte fra flere retninger samtidig. Lytting foregår fra innenfor tidsrammen 30 min før solnedgang til 2 timer etter solnedgang. Her er det noe lokal variasjon i ropeatferd som gjør at metodikken tilpasses dette. GPS-koordinat på lyttepunktet noteres ved hvert lyttepunkt, og retning (kompassretning) fra lyttepunktet til hørt hubro noteres. Det noteres også alle gjennomførte lyttinger med negativt resultat. Lokalisering av nye territorier Det kan bli nødvendig å legge inn tid til leting av nye reirhyller i tilfeller der det har vært ropeaktivitet avdekket gjennom lytting på senvinter-vår. Dette gjøres et stykke ut i ungeperioden og nye hekkeplasser søkes avdekket gjennom søk etter sportegn, samt lytting etter ungenes tiggelyder på natten. 4.2 Del 2: Registrering av hekkeresultat, ringmerking og prøvetaking Registrering av hekkeresultat På gunstig tidspunkt (avhenger av landsdel) sjekkes alle kjente reirhyller innenfor overvåkingsområdet (prioriteres gjennom resultater fra lyttingen). Antall unger noteres og evt. tegn 4 S i d e

som tyder på at det har vært flere unger tidligere i sesongen, eller større eggkull enn ungekull. Det er viktig at antall reirbesøk holdes på et minimum. Dette gjennomføres ikke før ungene er minst to uker gamle. Ringmerking, biometri og prøvetaking Ved reirbesøket noteres alltid klokkeslett og dato. Alle unger ringmerkes når de har en alder på 2-4 uker. Følgende informasjon samles inn når ungene ringmerkes: kullstørrelse, ungealder, tarslengde, vekt, digitalfoto av kull og reirlokasjon. Innsamling av mytefjær (hvis det finnes). En liten dunprøve (blodprøve) fra hver enkelt unge nappes ut slik at den blodfylte fjærposen blir med. 5. RESULTATER 5.1 Besatte territorier og hekkinger Gjennom lytting om våren og leting etter sportegn ble det registrert aktivitet i 10 territorier i Telemark, 8 i Aust-Agder og 14 i Høg-Jæren. Det viste seg imidlertid å være svært dårlige forhold for hekking i samtlige av overvåkingsområdene. Kun i Telemark og Høg-Jæren ble det sikkert registrert hhv. 2 og 1 hekkeforsøk. 25 20 18 19 21 # territorier # m.aktivitet # hekkeforsøk 15 14 10 10 8 5 0 2 1 0 Aust-Agder Telemark Høg-Jæren Figur 1. Oversikt over antall territorier (blå søyle), antall territorier med registrert aktivitet (røde søyler) og antall registrerte hekkinger (grønne søyler) i de tre overvåkingsområdene i 2012. 5 S i d e

Rogaland Registreringen av territoriehevdende hanner ble gjennomført for femte år og resultatene er hentet fra overvåkingen som Ecofact gjennomfører for vindkraftutbyggerene (Lyse Produksjon, Dalane Vind, Fred Olsen Renewables, SAE Vind, Statskog og Norsk Vind Energi) i dette området (Oddane 2012). Det ble lyttet i alle territoriene og til sammen ble det registrert 14 ulike territoriehevdende hanner. Antallet ligger innenfor det intervallet som var forventet å registrere ut fra tidligere resultat. Det reelle antallet territoriehevdende hubro er høyere, men fordi hubroen er vanskelig å registrere, og fordi registreringen til en viss grad er væravhengig, vil trolig antall registrerte hubroer ligge innenfor intervallet 14-18. Værsituasjonen i februar og mars 2012 var preget av mye lavt skydekke og vind noe som førte til at mange av lyttingene måtte gjennomføres under mindre optimale forhold. Det måtte lyttes opptil tre ganger i enkelte av territoriene, men til tross for det ble det i noen av territoriene (T5, H4, B2 og B6) ingen lyttinger under optimale forhold. I tillegg vet vi ikke hvor kjerneområdene for hubroen er i disse territoriene, noe som gjør registreringene ekstra vanskelige. Overvåking av hekkesuksessen i prosjektområdet blir finansiert gjennom NOF. Resultatet for 2012 var dårlig da det bare ble påvist hekking hos ett par som fikk frem en flyvedyktig unge. I tillegg var det et mulig hekkeforsøk. Dette er det dårligste resultatet siden det ble startet opp systematiske kartlegging av hubro i dette området for 6 år siden. Også for andre uglearter var det et historisk bunnår i det samme området. For et kattugleprosjekt i Dalane som overlapper med undersøkelsesområde for hubro, var det den dårligste sesongen på 35 år (Ivar Sleveland pers. medd.). Trolig kan en et svært dårlig smågnagerår forklare at så få par gikk til hekking. Tabell 1. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet på Høg-Jæren i Rogaland i 2012. Forklaring av koder er angitt under tabellen. LokID Fylke Kommune 2010 2011 2012 T-1 Rogaland Time MHH MHH T-2 Rogaland Time L L T-3 Rogaland Time MHH MHH T-4 Rogaland Time MHH MHH T-5 Rogaland Time L G-1 Rogaland Gjesdal MHH MHH G2 Rogaland Gjesdal L L H-1 Rogaland Hå MHH 1U H-2 Rogaland Hå MHH MHH H-3 Rogaland Hå MHH MHH H-4 Rogaland Hå L L H-5 Rogaland Hå MHH MHH E-1 Rogaland Eigersund L MHH E-2 Rogaland Eigersund MHH MHH E-4 Rogaland Eigersund MHH MHH B-1 Rogaland Bjerkreim MHH L B-2 Rogaland Bjerkreim L B-3 Rogaland Bjerkreim L MHH B-4 Rogaland Bjerkreim MHH MHH B-5 Rogaland Bjerkreim L MHH B-6 Rogaland Bjerkreim L 6 S i d e

Kode H U SH MHH MHS AH X L sp blankt Forklaring Påvist hekking Antall unger Sannsynlig Hekking Mulig hekking - hørt ropende Mulig hekking - synsobservasjon/sportegn Avbrutt hekking Observasjon i territoriet Lytting utført systematisk, men ingen hubro hørt Lokalitet undersøkt for sportegn, ingen hekking registrert lokalitet ikke besøkt, informasjon mangler Spesifisering Voksen eller unger observert på reir eller sportegn fra unger/voksne på reirhylle Antall unger ved påvist hekking - eksempel to unger observert - føres som: 2U Hekkeatferd ved varsling/observert par Hørt ropende ved hekkeplass uten sikker hekkeindikasjon Voksen fugl sett ved hekkeplass (i eller nært "berget") eller sportegn som ferske gulpeboller og mytefjær funnet Hekking avbrutt, reiret skydd Hubro sett i nærheten av hekkelokaliteten (ca. avstand angis i km og territorialitet vurderes ut fra antatt hubrotetthet) Aust-Agder Også i overvåkingsområdet i Aust-Agder var det en svært dårlig sesong. Imidlertid var det bra med ropeaktivitet gjennom våren som skapte høye forventninger, men dessverre gikk ingen av hubroene til hekking dette året. I tillegg til de 20 kjente territoriene, ble det lyttet intensivt i på et titalls lokaliteter uten kjente territorier innenfor overvåkingsområdet, og overraskende nok ble det registrert to nye lokaliteter i et såpass dårlig år. Etter mye leteinnsats ble det funnet en alternativ reirhylle for et av de faste parene som lå 2,7 km unna den kjente hylla. Det ble lagt ned mye tid på å finne hekkehyller/groper, ettersom vi tidligere har sett at hubroen kan hekke selv om vi ikke hører noe roping om våren (februar-april). Det er stor forskjell på de ulike lokalitetene, også når det gjelder sportegn. På noen av lokalitetene finner vi sportegn langt fra selve hekkehylla, slik at det er lett synlig at det er aktivitet på lokaliteten. Andre hubropar legger igjen få sportegn utenom på selve hekkehylla. Det gjør det vanskelig å bedømme aktiviteten uten å fysisk sjekke grundig de fjellpartiene innenfor lokaliteten som kan være aktuelle. Dette kan være krevende. En av lokalitetene vi har er et godt eksempel på det. Her var det faktisk 2,7 km mellom hekkehylla fra 2010 til 2011. Vi fant ingen ferske sportegn i 2012 på denne lokaliteten men registrerte roping her i 2012. I 2012 ble det på 13 av lokalitetene gjennomført sjekk av hekkehyller, og tilhørende fjellpartier til lokalitetene. Av disse var det fem lokaliteter med sportegn som fjær og skitt. På to av disse ble voksne fugler sett i juni. Vi hadde også to lokaliteter som det lå en del bytterester ved, og det er som 7 S i d e

regel et godt tegn. Den ene av disse lokalitetene var den samme som vi observerte voksen hubro på i juni. Ved alle disse lokalitetene var fjellpartiene oversiktlige og greie og gå igjennom, så vi mener å kunne utelukke at det var vellykket hekking her. Vi la ned mye tid på å sjekke opp lokalitetene, både fysisk og senere ved lytting etter ungetigging. Det var mye regn i perioden som var satt av for kontroll av lokalitetene, så letingen ble mer amputert enn forventet/ønsket, selv om vi brukte langt flere timer i felt sammenliknet med tidligere år. Det er mer krevende når det ikke er hekking pga. ønsket om å bekrefte på at det ikke har vært hekking. De lokalitetene som det ble registrert aktivitet på var de som lå midt i regionen. Det ble ikke funnet noen sportegn hverken ved lokalitetene i kysten eller i fjellet. Tabell 2. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet i Aust-Agder i 2012. Forklaring av koder er angitt under Tabell 1. LokID Fylke Kommune 2010 2011 2012 Bir01 Aust-Agder Birkenes L MHH MHH/SP Bir02 Aust-Agder Birkenes L L MH/SP Bir03 Aust-Agder Birkenes H MHH/SP Fro01 Aust-Agder Froland MHH H2U MH/SP Fro02 Aust-Agder Froland L Åml01 Aust-Agder Åmli MHH MHH MHH/SP Åml02 Aust-Agder Åmli L H2U MHH/SP Åml03 Aust-Agder Åmli L H2U MHH/SP Åml04 Aust-Agder Åmli L Åml05 Aust-Agder Åmli H MHS MHH/SP Åml06 Aust-Agder Åmli H H2U Sp Gri01 Aust-Agder Grimstad L L L/sp Gri02 Aust-Agder Grimstad L L/sp L Lil01 Aust-Agder Lillesand H1U H1U MHH/SP Byk01 Aust-Agder Bykle L L L Byk02 Aust-Agder Bykle L Val01 Aust-Agder Valle L L Val02 Aust-Agder Valle L L L Val03 Aust-Agder Valle L MHH MHH Byg01 Aust-Agder Bygland H2U H2U L/sp 8 S i d e

Telemark NOF-notat 2013-11 I Telemark var det også en svært dårlig sesong for hubroen, med kun en dokumentert hekking i Kragerø kommune. Det var sterk mistanke om ytterligere en mislykket hekking, men utover det var det ingenting i dette området. I Telemark registrerte vi ved egen lytting, og med god hjelp fra personer som bor nært opp til enkelte av lokalitetene, ropeaktivitet på 8 lokaliteter, altså 3 færre enn året før. I perioden 28. januar til 30. juli ble det lyttet til sammen 98,2 timer etter hubro på de 19 overvåkingslokalitetene i Telemark. I november 2011 ble det funnet en død, voksen hann i østre deler av fylket. I dette området er det to overvåkingslokaliteter. På begge lokalitetene var det helt stille for hubro våren 2012. Hubro ropte hyppig på den østre av disse to lokalitetene i 2011. Vi tror derfor at den hubroen som ble funnet død hadde tilhold på denne (gjennom mange år nå) aktive lokaliteten. Det ropte som nevnt hubro på 8 overvåkingslokaliteter i 2012, fordelt på kommunene Drangedal (4), Kragerø, Notodden, Porsgrunn og Tinn. I Kragerø fant lokale folk ut at det var hekking og 1 unge ble flygedyktig. Vi antar også at det var hekkeforsøk på en lokalitet i Porsgrunn. Her ble hunnen sett liggende i reirgropa i april. Seinere undersøkelser på hylla kunne imidlertid ikke bekrefte dette (skallrester ble ikke påvist), men vi tror likevel at den ruget. Mulige avbruddsårsaker er forstyrrelser (steinbrudd). Andre hekkinger ble ikke bekreftet. Vi utelukker likevel ikke at hekkinger kan ha blitt oversett. Enkelte overvåkingslokaliteter er vanskelig tilgjengelig pga. store bergmassiver. Det er praktisk umulig å få undersøkt alle potensielle hekkehyller på disse hvert år. Figur 3. Ved flere av overvåkingslokalitetene i Telemark ble det montert overvåkingskamera i 2012. Dette bildet er fra en lokalitet i Porsgrunn hvor kamera ble montert etter hekkesesongen 2012. Det har vært aktivitet ved denne lokaliteten hele vinteren, noe som lover bra for hekkesesongen 2013. Foto: Odd Frydenlund Steen 9 S i d e

Tabell 3. Resultater fordelt på lokaliteter i overvåkingsområdet i Telemark i 2012. Forklaring av koder er angitt under Tabell 1. LokID Fylke Kommune 2010 2011 2012 TE-001 Telemark Sauherad MHH MHH L TE-002 Telemark Sauherad L L L TE-003 Telemark Bø MHH L L TE-004 Telemark Drangedal H1U MHH MHH TE-005 Telemark Drangedal MHH MHH MHH TE-006 Telemark Drangedal L L L TE-007 Telemark Kragerø H2U MHH H1U TE-008 Telemark Kragerø L L L TE-009 Telemark Tinn H2U MHH MHH TE-010 Telemark Notodden MHH MHH MHS TE-011 Telemark Kviteseid L L L TE-012 Telemark Siljan L L L TE-013 Telemark Fyresdal MHH MHH L TE-014 Telemark Bamble L L L TE-015 Telemark Porsgrunn AH H1U AH TE-016 Telemark Drangedal MHH L MHS TE-017 Telemark Kviteseid MHH MHH L TE-018 Telemark Notodden sp MHH L TE-019 Telemark Drangedal sp MHH MHH 5.2 Hekkeresultat, ringmerking og prøvetaking I Telemark var et av hekkeforsøkene mislykket. Det ble produsert 1 unge i Telemark og 1 unge i Høg- Jæren. Figur 4. Hubro med unge i overvåkingsområdet i Telemark i 2012. Det ble registrert en vellykket hekking i hver av overvåkingsområdene Telemark og Høg-Jæren. Begge med en unge. Bildet er tatt med overvåkingskamera. Foto: Per Ole Halvorsen 10 S i d e

5.3 Satellitt-telemetri På grunn av den dårlige sesongen, ble det ikke gjort fangstforsøk på voksne hubroer for satellitttelemetri i overvåkingsområdene i 2012. 6. REFERANSER Direktoratet for naturforvaltning 2009. Handlingsplan for hubro Bubo bubo. DN Rapport 2009-1. Gjershaug, J. O., Kålås, J. A., Lifjeld, J. T., Strann, K.-B., Strøm, H. & Thingstad, P. G. 2006. Fugler Aves. I: Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.). Norsk Rødliste 2006. Artsdatabanken, Trondheim. Husdal, M. M. 2010. Oppfølging av handlingsplan for hubro. Årsrapport 2009. Fylkesmannen i Nordland. FMNO Rapport 2010-1. Husdal, M. M. 2011. Oppfølging av handlingsplan for hubro. Årsrapport 2010. Fylkesmannen i Nordland. FMNO Rapport 2010-1. 10 sider. Oddane, B. 2012. Overvåking av territoriehevdende hubro våren 2012. Ecofact notat, 3 s. Ranke, P. S., & Øien, I. J. 2012. Metodikk for overvåking av hubro. NOF-notat 2012-14. 8 s. 11 S i d e