Studieplan for bachelorstudiet i tannteknikk Bachelor Programme in Dental Technology 180 studiepoeng Kull 2009-12 Fakultet for helsefag Institutt for radiografi og tannteknikk Vedtatt av Studieutvalget 19.6.2006 med siste endring vedtatt av dekan 20.5.2010 (pensum oppdatert 2011)
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 1 Innledning Bachelorstudiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, 3-2 og 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo av 11.6.2009. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan for studiet. Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i tannteknikk og gir 180 studiepoeng. Studiet kvalifiserer til å søke om autorisasjon som tanntekniker i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Studiet har to studieretninger, henholdsvis fast og avtakbar protetikk. Studentene velger studieretning tidlig i 3. semester. Tannteknikk er et helsefag med naturvitenskap, teknikk og formgivning som vesentlige deler av innholdet. Studiet og yrkesidentiteten er knyttet til en teknologisk og håndverksmessig tradisjon. Tannteknikeren arbeider på oppdrag fra tannlege og produserer medisinske produkter som erstatter tapt tannsubstans, tenner og nærliggende vev. Alle produkter formes spesielt for hver pasient. Pasienten er avhengig av kjeve- og tannerstatningene både fysisk og psykisk. Arbeidet krever at tannteknikeren har teoretisk kunnskap, håndlag, tekniske og praktiske ferdigheter samt form- og fargesans. Kvaliteten på produktet må være god. Hvis materialvalg, konstruksjon og materialbehandling ikke er riktig utført, kan pasienten få helseskade. For at framtidens tannteknikere skal kunne fylle yrkesfunksjonen på best mulig måte tar studiets mål, innhold og organisering hensyn til prognoser, mål og prioriteringer som skisseres i nasjonal tannhelseplan. Det vil si at utdanning av tannteknikere baserer seg på - en utvikling mot en helhetlig behandling innenfor tannhelsetilbudet hvor de ulike profesjonene samarbeider og utfyller hverandre - behovet for tannhelsetjenester til eldre og spesielle pasientgrupper med oral funksjonshemming - behovet for større grad av forskning, planlegging, økonomisk vurdering og nytteverdi ved utforming og innføring av nye produkter innenfor dental teknologi - forebyggende og tannhelsefremmende tiltak - behovet for å være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert og framtidsrettet Tannteknikkstudiet har, som alle andre studier innenfor helse- og sosialfagene, som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som har tilegnet seg kunnskap og forståelse innenfor en felles referanseramme. Studentene skal planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er å utdanne kandidater som kan samarbeide tverrfaglig. Tannteknikkstudiet har derfor 15 studiepoeng felles med de andre studiene ved Avdeling for helsefag innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse og følgende spesielle krav fastsatt av Kunnskapsdepartementet: Matematikk R1 eller Matematikk (S1 + S2) eller Fysikk 1 eller Kjemi 1. I tillegg bør studenten ha teknisk innsikt, gode manuelle ferdigheter, være praktisk anlagt og ha god form- og fargesans. Dentalteknikk er et håndverk, og studenter uten nevnte kvalifikasjoner vil få problemer med den praktiske delen av studiet. Læringsutbytte Målet med studiet er at studentene skal tilegne seg ferdigheter på et nivå som gjør at de selvstendig kan planlegge og produsere enkle funksjonelle og estetiske tannerstatninger. I tillegg til grunnleggende tanntekniske kunnskaper skal de utvikle etiske verdier og holdninger som gir handlingskompetanse til
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 2 å fremstille individuelt tilpasset medisinsk utstyr etter gjeldende faglige retningslinjer. De må kunne reflektere over egen faglige utøvelse i forhold til forskning og utvikling innen det dentaltekniske området. Videre må de gjennomgå en begynnende sosialisering til yrket og opparbeide seg kompetanse til samarbeid med andre helsefagprofesjoner. Etter endt studium skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten - viser bred kunnskap i alle fag som inngår i utdanningen - har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet - har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskning og faglig utvikling innen det dentaltekniske området - kan vurdere forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse Ferdigheter Kandidaten - kan selvstendig planlegge og produsere enkle tannerstatninger - behersker relevante verktøy, teknikker og fagterminologi - behersker praktiske ferdigheter som kreves for framstilling av funksjonelle og estetiske tannerstatninger - kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne i henhold til gjeldende faglig standard for tannteknisk produksjon - kan finne, vurdere og henvise til forskning og fagstoff, og fremstille dette slik at det belyser problemstillinger innen det dentaltekniske området - kan begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn Generell kompetanse Kandidaten - kan kritisk kunne analysere og vurdere eget arbeid for å sikre produktets kvalitet, tilfredsstille brukerens behov, faglige krav og myndighetenes bestemmelser - kjenner rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene - kan være lagarbeider og kunne integrere sin faglige kompetanse i samarbeid med brukere og andre helsefaggrupper - kan reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter - kan kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn, og vise respekt for menneskets integritet og rettigheter - kan identifisere og kjenne til strategier for konfliktløsning - kjenner til fagrelatert nytenkning og innovasjonsprosesser ene for hvert enkelt fag er forankret i disse målene for læringsutbytte. Det vises til kapitlet "Innhold". Innhold Innholdet er delt inn i fem fagområder: naturvitenskapelige fag, samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, dentale materialer, næringsdrift og protetikk. Tabell 1 viser oversikt over fagene med tilhørende antall studiepoeng. Den angir også hvordan studiepoengene er fordelt på teori og på ferdighetstrening og praksis.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 3 TABELL 1 Innhold Omfang i studiepoeng Sum Teori Ferdighetstrening og praksis Naturvitenskapelige fag 20 sp 1A Tannmorfologi 10 4 6 1B Biologi 5 5 1C Kjemi 5 5 Samfunnsvitenskaplige og humanistiske fag 15 sp 2A Vitenskapsteori og forskningsmetode 3 3 2B Etikk 6 6 2C Profesjon, samhandling og kommunikasjon 6 6 Dentale materialer 15 sp 3A Materiallære 10 10 3B Biologiske reaksjoner 5 5 Næringsdrift 15 sp 4A Arbeidsmiljø og kvalitetssikring 5 5 4B Økonomi 5 5 4C Digital markedsføring 5 5 Protetikk - 85 sp 5A Grunnleggende. protetikk 1 20 7 13 5B Grunnleggende protetikk 2 15 5 10 5C Design 5 2 3 5J Profesjonell samhandling 15 3 12 5K Klinisk protetikk 10 4 6 5L Implantat- og kombinasjonsprotetikk 5 3 2 5M Fordypning i protetikk 15 8 7 Studieretning A - Fast protetikk - 30 sp Studieretning B - Avtakbar protetikk - 30 sp S* T* FP* S* T* FP* 5D Metallkeram 15 5 10 5G Partiell- og hel protetikk 15 5 10 5E Helkeram 1 10 4 6 5H Ortodontisk apparatur 10 4 6 5F Helkeram 2 5 1 4 5I Helsett 5 1 4 * S=sum, T=teori og FP=ferdighetstrening og praksis Naturvitenskapelige fag 20 studiepoeng De tre fagområdene innenfor naturvitenskapelige fag, tannmorfologi, biologi og kjemi, er samlet i studiets emne 2, jf tabell 3 på side 21 De naturvitenskapelige fagene er grunnlaget for å forstå menneskekroppen, sykdom og funksjonshemning. Studenten skal tilegne seg forståelse, kunnskap og ferdigheter om betydningen av de orale protesers utforming i forhold til funksjon. Kunnskapen skal gjøre det mulig for studenten å kunne bidra faglig til at det enkelte mennesket får tannerstatninger og orale proteser som gjør det mulig å fungere optimalt.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 4 1A - Tannmorfologi 10 studiepoeng I tannmorfologi skal studenten tilegne seg kunnskap om de temporære og permanente tennenes makroskopiske anatomi samt deres anatomiske variasjonsformer. Videre skal studenten innøve manuelle ferdigheter slik at de enkelte tenner gjengis og utformes med vekt på den aktuelle bittfunksjon og estetikk. - redegjøre for de permanente tenners makroskopiske anatomi, anatomiske variasjonsformer og tennenes nomenklatur - bruke riktig terminologi på tannflater, retninger og plan - beskrive tennenes form ved bruk av formspråk og skisser - vise sammenhengen mellom teknikk, materiale og form - Det temporære tannsett, tanngrupper og morfologi - Det permanente tannsett, tanngrupper og morfologi - Nomenklatur og tannbenevningssystemer - Terminologi og formspråk - Formlære 1B - Biologi 5 studiepoeng Studenten skal tilegne seg grunnleggende forståelse for det biologiske miljø der dentaltekniske arbeider skal virke. Cellebiologi inngår. - beskrive cellers oppbygging - navngi de forskjellige stadier i utviklingen av tenner hos mennesker - beskrive dannelsen av ansiktsskjellettet, tungen, kinnet og spyttkjertlene - navngi strukturer i et longitudinelt snitt av en tann i periodontiet - gjøre rede for hode- og halsmuskler, kjeveleddets oppbygging og funksjon - beskrive tennenes forskjellige funksjoner - beskrive mekanismer og følgeskader for sykdommene karies, gingivitt og periodontitt - Cytologi - Orale vevs histologiske oppbygging - Embryonal tannutvikling og tennenes mineralisering - Generell anatomi - Hode og halsens anatomi - Oral patologi og tannsykdommer. 1C - Kjemi 5 studiepoeng Studenten skal tilegne seg den forkunnskap som er nødvendig for videre studium og for forståelsen av fagområdet "Dentale materialer".
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 5 - gjøre rede for kjemiske begreper og reaksjoner innen de sentrale temaene - utføre enkle beregninger innen fagområdet - Symboler, generelle begreper, støkiometri - Mengder, reaksjoner, tilstander - Kjemisk termodynamikk - Oppløsnings, syre-, base-, reduksjons-oksydasjons reaksjoner - Ph-, spenningsrekke, korrosjon Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag 15 studiepoeng Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag er grunnlaget for de verdiene som all helse- og sosialfaglig profesjonsutøvelse må være basert på. Fagene inngår derfor i alle profesjonsstudiene og danner grunnlag for at studentene tilegner seg nødvendig kunnskap om og forståelse for yrkesutøvelsen basert på et felles verdigrunnlag. Sentrale verdier er et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse. Dette verdigrunnlaget legger til rette for yrkesutøvelsen og for tverrfaglig samarbeid. I tannteknikkstudiet er samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag fordelt på to emner: emne 1- Helseprofesjonenes grunnlag og emne 10 - Tannhelseteamet og dentalprotetikk, se tabell 3 på side 21. Fagene består av tre deler: vitenskapsteori og forskningsmetode (3 sp), etikk (6 sp) samt profesjon, samhandling og kommunikasjon (6 sp). 2 A - Vitenskapsteori og forskningsmetode 3 studiepoeng og sentrale temaer som er stjernemerket i listen nedenfor hører til emne 1. De øvrige hører til emne 10, jf tabell 3 på side 21. Studentene skal kunne - beskrive hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og gjøre rede for vitenskapelige metoder som er relevante for helsefagene* - gjøre rede for ulike former for kunnskap i helsefag, samt diskutere forholdet mellom teori og praksis* - bruke relevante vitenskaplige prinsipper og metoder - vise forbedringskunnskap og dokumentere sitt arbeid skriftlig - Kunnskapssøk, kunnskapsformidling og kritisk kildevurdering* - Vitenskapsteori og vitenskapelige metoder* - Kunnskapssøk, -vurdering og -formidling* - Kildehenvisning* - Forskningsetiske grunnprinsipper - Kunnskapsbasert praksis - Kvalitetssikring
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 6 2 B - Etikk 6 studiepoeng og sentrale temaer som er stjernemerket i listen nedenfor hører til emne 1. De øvrige hører til emne 10, jf tabell 3 på side 21. Studentene skal kunne - diskutere forholdet mellom etikk og moral, og drøfte etiske dilemmaer i tannteknisk praksis* - beskrive etiske teorier og begreper som er relevante for helsefaglig praksis* - identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis - - Sentrale etiske teorier* - Profesjonsetikk* - Aktuelle etiske dilemmaer* - Etiske refleksjonsmodeller, dilemmaer og verdikonflikter i praksis - Yrkesetiske retningslinjer - Yrkesroller og ansvarsforhold 2 C - Profesjon, samhandling og kommunikasjon 6 studiepoeng og sentrale temaer som er stjernemerket i listen nedenfor hører til emne 1. De øvrige hører til emne 10, jf tabell 3 på side 21. Studentene skal kunne - gi en beskrivelse av profesjonsbegrepet og gjøre rede for kjennetegn ved den tanntekniske profesjonen* - vise kunnskaper om tannteknikerens yrkesrolle i et historisk og fremtidsrettet perspektiv* - beskrive ulike syn på helse og sykdom* - kjenne hovedinnholdet i lover og forskrifter som er relevant for tannteknisk praksis* - beskrive sentrale begreper innen profesjonell helsefaglig kommunikasjon* - gjøre rede for strategier for god kommunikasjon, problemløsning og samarbeid i grupper* - gjøre rede for kulturbegrepet og innholdet i tverrkulturell kommunikasjon* - vise ferdigheter i å gjøre hverandre bedre i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Sentrale teorier - Profesjonsbegrepet* - Rammer og føringer - Helse, sykdom og kultur* - Kommunikasjonsteorier* - Praktisk kommunikasjon* - Kulturforståelse og tverrkulturell kommunikasjon* - Samarbeid og problemløsning i grupper* - Mangfold, identitet, kjønnsroller og generasjoner - Tverrfaglig samarbeid - Møte med brukeren - Konfliktløsning - Arbeidsformer i høyere utdanning* - Syn på læring og ansvar for egen læring* - Studieteknikk*
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 7 - Arbeid i grupper* Dentale materialer 15 studiepoeng Faget er fordelt på emnene 3 og 5, jf tabell 3 på side 21. Studenten skal tilegne seg kunnskaper om de dentale materialers oppbygging og egenskaper samt ferdigheter i bruk av disse basert på et materialteknisk, vitenskapelig grunnlag. Materialene skal behandles riktig, og studentene skal kjenne deres anvendelsesområder og begrensninger. Kunnskap, ferdigheter og holdninger skal være på et nivå som gjør det mulig å trekke egne konklusjoner og valg basert på forskningsdokumentasjon. 3A - Materiallære 10 studiepoeng Studenten skal tilegne seg materialteknisk kunnskap som har særlig betydning for tannteknikk. Dette omfatter grunnleggende kunnskap og forståelse blant annet for fysiske tilstander som mikro- og makrostrukturer og for de fysikalske og kjemiske egenskapene til keramer, plast og metaller samt bindingsmekanismer mellom disse. Studenten skal under laboratorieprøving oppdage materialenes egenskaper ut fra mekaniske, termiske og kjemiske påvirkninger. Dette skal dokumenteres sett i relasjon til de dentale materialene tannteknikerne bruker i sin praksis. Prosesser som støping, varmebehandling, polymerisering og sintring av keramer inngår. Studenten skal gjøre rede for betydningen av og tolke produktdatablad og forskningsresultater. Studenten skal vise forståelse for fasediagrammets betydning, ha kjennskap til testmetoder og på bakgrunn av dette gjøre riktige materialvalg i forhold til det ferdige produktets funksjon. Studenten skal behandle materialene riktig slik at materialenes egenskaper ivaretas. Dentale materialtyper vil omhandle de vanligste materialene tannteknikeren bruker i sitt arbeid. Sammensetning, egenskaper og bruksområder for materialene vil her være sentralt. Studenten skal gjennom teoretisk tilnærming sette seg inn i de konsekvenser feil behandling av materialer kan føre til. Studenten skal også kunne gjøre materialvalg ut i fra den individuelle pasients behov og produktets funksjon. beskrive og drøfte sitt materialvalg ved forskjellige pasienttilfeller. - gjøre rede for sammenhengen mellom materialegenskaper og deres sammensetninger, framstillingsmetoder og behandling - gjøre rede for materialvalg ut i fra den individuelle pasients behov og produktets funksjon - vise tekniske og manuelle ferdigheter som ivaretar materialets egenskaper - Fysiske tilstander - Elektriske og elektrokjemiske egenskaper - Termiske egenskaper - Overflateegenskaper - Mekaniske egenskaper - Optiske egenskaper - Fasediagrammer - Varmebehandling - Diverse materialtyper
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 8 3B Biologiske reaksjoner 5 studiepoeng Hensikten med faget er at studenten skal tilegne seg kunnskap om hva de dentale materialene kan utløse av toksikologiske og allergiske reaksjoner og generelle bivirkninger hos pasientene. Studenten skal ha kunnskap om årsaker til slike reaksjoner og til hva tannteknikeren kan gjøre for å redusere negative biologiske reaksjoner. Studenten skal redegjøre for hvilke forholdsregler som skal følges og hvilke hensyn som skal tas i de tilfeller hvor det brukes flere materialtyper ved samme pasienttilfelle. Studenten skal - vise kunnskap om hva de dentale materialene kan utløse av toksikologiske og allergiske reaksjoner og generelle bivirkninger hos pasientene - vise kunnskap om årsaker til slike reaksjoner og til hva tannteknikeren kan gjøre for å redusere negative biologiske reaksjoner - redegjøre for hvilke forholdsregler som skal følges og hvilke hensyn som skal tas i de tilfeller hvor det brukes flere materialtyper ved samme pasienttilfelle - Allergi - generelle prinsipper - Toksikologi generelle prinsipper - Mikrobiologi generelle prinsipper - Dentale materialer og mikrobiologi - Biologiske studier; cellekultur - Utløsning av dentale materialer - Bivirkninger av dentale materialer Næringsdrift 15 studiepoeng Faget er fordelt på emnene 4, 8 og 11 jf tabell 3 på side 21. Tannteknikeren defineres som produsent av medisinsk utstyr i EU-direktivet. Dette innebærer at tannteknikeren må ha kjennskap til de myndighetskrav, lover og dokumentasjonskrav som stilles til produsenten. Tanntekniske laboratorier drives vesentlig som private foretak. Markedsføring, bedriftsøkonomi med kalkulasjon samt kvalitetssikring er nødvendig kunnskap for en sikker og ansvarlig drift. Studenten skal sette seg inn i de merkantile og fagspesifikke temaer som vil berøre driften av tanntekniske laboratorier. 4A - Arbeidsmiljø og kvalitetssikring 5 studiepoeng EU-direktivet om medisinsk utstyr stiller krav til kvalitetssikring av rutiner på laboratorier og nøyaktig dokumentert oppfølging. - håndheve forskrift om medisinsk utstyr, kjenne myndighetskrav og ha en grunnleggende forståelse av loven og de krav som stilles. - definere omfang, formål, ansvar og plikter som reguleres av direktivet. - håndtere innkjøp, produksjon og klage/reklamasjon, ut fra myndighetskrav, kundekrav, faglige krav og bedriftsinterne krav. - trekke egne konklusjoner og valg ved avviksbehandling
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 9 - utarbeide og forstå bruken av arbeidsbeskrivelser og nødvendigheten av et arbeidskort og arbeidets historikk samt kunne reflektere over når det bør settes i verk korrigerende tiltak - Lover og forskrifter - Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter - Internkontroll og kvalitetssikring - Avfallsproblematikk - Helsefare på tanntekniske laboratorier - Ergonomi - Innkjøp - Produksjon - Klager og reklamasjon - Administrative rutiner - Forskrift om medisinsk utstyr 4B Økonomi 5 studiepoeng Faget legger vekt på den daglige drift av et tannteknisk laboratorium. Det fokuseres på grunnleggende kunnskap innen bedriftsøkonomi og ledelse i små bedrifter. - redegjøre for bedriftsøkonomiske hovedtrekk i små og mellomstore bedrifter - dokumentere forståelse for de mekanismer som virker inn på den økonomiske driften - Fagspesifikk kalkulasjon og lønnsomhetsanalyse - Import av tanntekniske produkter - Ledelse av tannteknisk laboratorium 4C - Digital markedsføring 5 studiepoeng Faget legger vekt på informasjons- og kommunikasjonsteknologi som redskap for markedsføring av tannteknisk virksomhet og samarbeid med andre aktører i tannhelseteamet. - grunnleggende begreper i markedsføring - lage nettsted for å markedsføre virksomheten og kommunisere med kunder - Markedsanalyse og -vurdering - Juridiske bestemmelser - Utvikling av nettside
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 10 Protetikk Totalt 115 sp 85 sp i obligatoriske emner og 30 sp i studieretningsemner. Faget er fordelt på de åtte emnene 4, 6, 7, 8, 9, 10, 11 og 12 jf tabell 3 på side 21. Faget består av framstilling av tanntekniske produkter. Studenten skal bruke kunnskap fra de øvrige teoretiske fagene og på den måten oppleve sammenhengen mellom teori og praksis. Protetikk integrerer teknologiske, helsefaglige og formgivende kvalifikasjoner, og studenten skal gjennom veiledning og refleksjon utvikle sin handlingskompetanse. Handlingskompetansen skal innbefatte tekniske og formgivende ferdigheter samt teoretisk kunnskap og evne til problemløsning. I tillegg skal viktige kvalifikasjoner som samarbeidskompetanse og planleggingsferdigheter vektlegges. Gjennom laboratoriearbeidet skal studenten vise en begynnende sosialisering til det helsefaglige og tanntekniske miljøet ved at han/hun tilegner seg faglig kunnskap og gjør seg kjent med kultur og normer innen tannteknikerprofesjonen. Progresjonen i protetikk starter med innføring av enkelt tannteknisk arbeid som framstilling av modeller, avtrykksskjeer og prøveplater med bittvoller. Videre vil studenten arbeide med framstilling av partielle proteser, helproteser, kroner, broer og innlegg. Praksis skal gi studentene mulighet til å tilegne seg nødvendige ferdigheter i protesefremstilling. Studentene skal tilegne seg instrumentkunnskap og gjøre seg kjent med de maskiner, instrumenter og det utstyr som er på laboratoriet. Studentene skal kunne bruke og vedlikeholde utstyret etter forskriftene. Studieretningene gir mulighet for faglig fordypning innen fast eller avtakbar protetikk. Fast protetikk gir mulighet til fordypning i helkeramiske tannerstatninger (kroner, broer, fasetter og innlegg) og metallkeramiske kroner og broer. Avtakbar protetikk omfatter ulike tannoppstillingssystemer, fremstilling av hele- og partielle proteser, ortodontisk apparatur og skinner. 5A - Grunnleggende protetikk 1 20 studiepoeng Studenten skal tilegne seg grunnleggende forståelse for konstruksjonsprinsipper og formgivning innen avtakbar/fast protetikk. Studenten skal konstruere partielle proteser, helproteser, single kroner og enkle innlegg og tilegne seg kunnskap om nødvendige betingelser for et optimalt resultat i forhold til konstruksjon og materialvalg. Det legges vekt på sammenhengen mellom form, farge og funksjon og pasientens tilvenning til og akseptering av protesen. - gjøre rede for betydningen av avtakbare protesers utforming i forhold til psykologiske, funksjonelle, estetiske og fonetiske aspekter - vise grunnleggende kunnskap om kroner som hjelpemiddel til å opprettholde eller gjenskape pasientens bittfunksjon - gjøre rede for begrepene modellfremstilling, modellering, pressing, støping, polymerisering, renovering og skjelettbehandling - fremvise egenproduserte modeller, individuelle avtrykkskjeer, avtakbare proteser, fullkroner og metallinnlegg - fremvise riktig behandling av materialer og bruk av maskiner i et helse-, miljø- og sikkerhetsperspektiv - bruke grunnleggende fagterminologi i skriftlig og muntlig kommunikasjon - reflektere over egen faglig prosess og dokumentere eget arbeid
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 11 - Kjeveleddets funksjonelle anatomi og fysiologi - Innføring i tannoppstilling av helproteser - Artikulasjonslære - Framstilling av gipsmodeller - Oralfysiologi i relasjon til partiell protetikk og helprotetikk - Aktive og passive retensjonselementer ved partielle proteser - Tannoppstilling ved partielle og hele proteser - Immediatproteser - Rebaseringer og reparasjoner - Behandling og bearbeiding av voks, gips, metylmetakrylat - Arbeidsmodeller for støpt protetikk - Preparering og avtrykksmetoder - Rehabilitering av reduserte tannsett med innlegg og separate kroner - Konstruksjonsprinsipper for krone - Produksjon av innlegg og kroner - Metall og porselen 5B - Grunnleggende protetikk 2 15 studiepoeng Denne delen av studiet bygger på 5A Grunnleggende protetikk 1. Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om muligheter og metoder innen fast og avtakbar protetikk. Gjennom teoretiske studier skal studenten tilegne seg kunnskaper om hel- og partiell protetikk, innlegg og kroner som hjelpemiddel til å opprettholde eller gjenskape pasientens bittfunksjon. Studenten skal kjenne til de kliniske og laboratorietekniske faktorene som har betydning for framstilling av et optimalt produkt. Gjennom laboratoriepraksis skal studenten innøve manuelle ferdigheter, som blant annet innbefatter tannoppstilling, polymerisering og renovering av avtakbare proteser, modellering av kroner, støping og porselensoppbygging. Studenten skal også ha kunnskap om de nødvendige betingelser for et optimalt resultat i forhold til konstruksjon og materialvalg. - gjøre rede for konstruksjonsprinsipper for kroner - redegjøre for bruk av individuell konus - planlegge konstruksjon av støpt partiell protetikk - vise manuelle ferdigheter, som innbefatter selvstendig arbeidsgang innen oppstilling av helsett etter dr. Gysis regler og utforming av protesens ytre flater med maksimal retensjon - vise manuelle ferdigheter som innbefatter selvstendig arbeidsgang innen single kroner i metallkeram og helkeram, samt innlegg - utforme protesens ytre flater med maksimal retensjon - presentere sine faglige resultater skriftlig og muntlig - Ortofunksjon - Artikulasjonslære - Behandlingsmuligheter ved funksjonsrelaterte sykdommer - Bittskinner og tannbeskyttelse - Kliniske aspekter ved avtakbar protetikk - Farge, form og funksjon relatert til avtakbar protetikk - Oralfysiologi i relasjon til avtakbar protetikk - Aktive og passive retensjonselementer ved avtakbar protetikk - Tannoppstilling og utforming av hel protetikk - Kliniske aspekter ved fast protetikk, diagnostikk og behandling - Preparering og avtrykksmetoder
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 12 - Rehabilitering av reduserte tannsett med innlegg, separate kroner og brokonstruksjoner - Konstruksjonsprinsipper for krone- og broprotetikk - Produksjon av innlegg og kroner i forskjellige materialer - Klinisk tilpassing og sementering/bonding av tannerstatninger 5C -Design 5 studiepoeng Design fokuserer på sammenhengen mellom form, farge og funksjon ved produksjon av dental protetikk. Farge som virkemiddel for visuell reduksjon eller forstørrelse av form, samt blanding av farger for å oppnå den individuelle pasients tannfarge, er viktige kunnskapsområder. - vise kunnskaper og ferdigheter om sammenhengen mellom manuell formgiving og visuell oppfattelse - skape harmoni i et redusert tannsett med vekt på form - vise kunnskap og ferdigheter som kan brukes i praktisk arbeid, hvor form- og fargemanipulering er nødvendig for å ivareta funksjon og estetikk. - Det additive og subtraktive fargesystem - Fra to til tredimensjonal form - Organisk form utviklet fra geometriske grunnformer - Betydning av dentale materialers tekstur - Bruk av fargekontraster - Fargefysikk - Optikk 5J Profesjonell samhandling 15 studiepoeng Studenten skal utvikle ferdighet i samarbeid med de andre profesjonene i tannhelsegruppen gjennom deltakelse i reelle faglige arbeidsoppgaver og utfordringer på laboratoriet. I dette samarbeidet skal studenter med fordypning i fast protetikk delta i fremstillingen av metallkeramiske og helkeramiske tannerstatninger med ulike typer brenn- og pressmaterialer. Studenter med fordypning i avtakbar protetikk, skal delta i fremstillingen av partiell- og helproteser, eventuelt støpte proteser, enkle skinner og ortodontisk apparatur. Studentene skal bruke scanner og annet utstyr knyttet til fremstillinger av tannerstatningene. - velge ut egnete materialer til det aktuelle oppdraget - fremstille enkle kroner, broer, innlegg, fasetter/helsett, partielle og hele proteser på et klinisk akseptabelt nivå - samarbeide i en yrkesmessig sammenheng og kritisk kunne vurdere faglige handlinger i praksis - vise ferdighet i skriftlig, muntlig og digital kommunikasjon - dokumentere og reflektere over eget faglig arbeid - drøfte betydningen av godt samarbeid i et tannteknisk laboratorium og i tannhelseteamet - vise kjennskap til innovasjon og entreprenørskap som metode for helsefaglig nytenkning - Fremstilling av ulike kroner, broer og innlegg/helsett, partielle og hele proteser
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 13 - Valg og bruk av ulike materialer - Kommunikasjon i problemløsningsfasen / behandlingsforslag - Organisering og arbeidsfordeling - Forretningsplan i entreprenørskap 5K - Klinisk protetikk 10 studiepoeng Faget danner grunnlag for kunnskap om tilgrensende fagområder gjennom praksis på tannklinikk/tannlegekontor, hos kjeveortoped, tannteknisk laboratorium, sykehus eller hos klinisk tanntekniker. Uavhengig av praksissted skal man fokusere på kunnskap om og refleksjon over samarbeidsperspektivet mellom de ulike yrkesgruppene i tannhelseteamet, og samarbeidet med bruker og tannhelseteamet i utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering. Studenten skal - utarbeide en skriftlig rapport om samarbeidende tannhelsepersonell vedrørende tekniske løsninger og behandlingsmuligheter - beskrive et utviklingsområde innen praksisfeltet klinisk protetikk - bruke relevante vitenskapelige prinsipper om metoder - vise forbedringskunnskap og dokumentere sitt arbeid skriftlig - identifisere og reflektere over etiske problemstillinger i praksis - vise ferdigheter i å gjøre hverandre bedre i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning - Protetiske løsninger i behandlingssammenheng - Pasientbehandling og kommunikasjon - Bittfysiologi - Avtrykkstaking og -behandling - Materialvalg - Anamnese - Forskningsetiske grunnprinsipper - Vitenskaplige prinsipper og metoder - Kunnskapsbasert praksis - Kvalitetssikring - Etiske refleksjonsmodeller, dilemmaer og verdikonflikter i praksis - Mangfold, identitet, kjønnsroller og generasjoner - Yrkesetiske retningslinjer - Tverrfaglig samarbeid - Yrkesroller og ansvarsforhold - Møte med brukeren - Flerkulturell kommunikasjon - Konfliktløsning - Rammer og føringer 5L Implantatbasert- og kombinasjonsprotetikk 5 studiepoeng Faget bygger på 5G Partiell- og helprotetikk/5d Metallkeram og legger vekt på den faste og avtakbare protetikkens terapiplanlegging, arbeidsgang og ulike alternative løsninger innenfor implantatbasert- og kombinasjonsprotetikk. Studenten skal sette seg inn i betingelser og muligheter innen implantatbasert- og kombinasjonsprotetikk. Kunnskapen skal danne grunnlag for videre spesialisering innenfor de to områdene. Studenten skal etter å ha gjennomført faget ha kjennskap til aktuelle behandlingsmuligheter på et grunnleggende plan. I laboratoriet skal studenten utprøve forskjellige teknikker innen framstilling av implantatbasert- og kombinasjonsprotetikk, og gjennom egen erfaring
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 14 forstå kompleksiteten og de krav som stilles ved denne form for protetikk. - drøfte ulike behandlingsalternativer innen implantatbasert protetikk for å opprettholde eller gjenskape pasientens bittfunksjon - drøfte ulike behandlingsalternativer innen kombinasjonsprotetikk for å opprettholde eller gjenskape pasientens bittfunksjon - ha manuelle ferdigheter, som innbefatter behandlingsplanlegging, modellfremstilling, konstruksjon og fremstilling av ulike komponenter og tannerstatningsløsninger - Kliniske aspekter ved implantologi, diagnostikk og behandling - Kliniske aspekter ved kombinasjonsprotetikk, diagnostikk og behandling - Forberedende protetisk arbeid - Fremstilling av modeller og innsetting i artikulator - Fast og avtakbar protetikk som en helhetlig restaurering - Fremstilling av proteser med faste og avtakbare komponenter 5M Fordypning i protetikk 15 studiepoeng Studenten skal fordype seg innen sitt valgte fagområde. Studenten skal ta ansvar for egen kunnskapsutvikling både teoretisk og ferdighetsmessig, ved å benytte litteratur, veiledere på utdanningen og ulike vitenskapelige metoder. Arbeidet skal vise at studenten kan anvende sin kunnskap i en yrkesmessig sammenheng og kritisk kan analysere og vurdere eget arbeid for å sikre produktets kvalitet, tilfredsstille pasientens behov, faglige krav og myndighetenes bestemmelser. Studenten skal - kunne fremstille tanntekniske produkter og/eller tannerstatninger på et klinisk akseptabelt nivå - vise kunnskap om datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig og muntlig formidling og profesjonell holdning til forsknings- og utviklingsarbeid. - vise kunnskap om de kliniske og laboratorietekniske faktorene som har betydning for fremstilling av et optimalt tannteknisk produkt - vise grunnleggende forståelse for design med særlig tanke på pasienttilvenning og krav til estetikk i et sosialt perspektiv Studieretning A - Fast protetikk 5D - Metallkeram 15 studiepoeng Faget bygger på emnet 5B - Grunnleggende protetikk 2. Studenten skal selvstendig kunne framstille separate kroner, innlegg og broer i metall og metallkeramikk på et faglig akseptabelt nivå, samt større arbeider under veiledning. Det legges spesielt vekt på større metallkonstruksjoner/skjeletter (inntil 6 ledd), helstøp, lodding og sveising, samt sammenhengen mellom form, farge og funksjon, og pasientens tilvenning til og akseptering av protesen. Studenten skal tilegne seg kunnskap om muligheter og metoder innen fast protetikk. Gjennom teoretiske studier skal studenten tilegne seg kunnskaper om innlegg, kroner og broer, som hjelpemiddel til å opprettholde eller gjenskape pasientens bittfunksjon. Studenten skal kjenne til de kliniske og laboratorietekniske faktorene som har betydning for framstilling av et optimalt produkt. Gjennom laboratoriepraksis skal studenten innøve praktiske og manuelle ferdigheter, som blant annet
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 15 innbefatter modellering, støping, lodding, sveising og porselensoppbygging. Deler av ferdighetstreningen foregår i eksterne bedrifter. - gjøre rede for kliniske og laboratorietekniske faktorer av betydning for fremstilling av et optimalt MK produkt - vise kunnskap om konstruksjon av kroner og broer slik at pasientens bittfunksjon opprettholdes eller gjenskapes - planlegge konstruksjon av kroner og broer - kunne velge ut og anvende materialer i forhold til aktuell konstruksjon - fremstille større metallkonstruksjoner (inntil 6 ledd) - vise manuelle ferdigheter som innbefatter selvstendig arbeidsgang innen separate kroner og broer i metall og metallkeramikk - designe MK kroner og små MK broer (inntil 3 ledd) med særlig tanke på pasienttilvenning, individuelt tilrettelagt i henhold til arbeidskort - Kliniske aspekter ved krone og brokonstruksjoner, diagnostikk og behandling - Preparering og avtrykksmetoder - Rehabilitering av reduserte tannsett med separate kroner og brokonstruksjoner - Klinisk tilpassing og sementering av tannerstatninger - Konstruksjonsprinsipper for krone- og broprotetikk - Produksjon av kroner og broer i forskjellige materialer 5E - Helkeram 1 10 studiepoeng Studenten skal gjøre seg kjent med ulike helkeramiske fremstillingsteknikker og materialer. Studenten skal utvikle grunnleggende forståelse for farge, form og funksjon, med særlig tanke på pasienttilvenning til fast protetikk og krav til estetikk i et sosialt aspekt. Etter gjennomført delemne skal studenten selvstendig kunne framstille separate kroner i forskjellige materialer på et faglig akseptabelt nivå. Studenten skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter innen bruk av helkeramer i kroner og innlegg. Studenten skal også tilegne seg teoretisk kunnskap og ferdigheter i bruk av programvare for scanning, konstruksjon og produksjon. Dette inkluderer forståelse for teknologiens begrensninger og muligheter. Studenten skal ha grunnlag for å følge med i den teknologiske utviklingen for å kunne ta i bruk datastyrte prosesser for fremstilling og produksjon av tannerstatninger. Deler av ferdighetstreningen foregår i eksterne bedrifter. - utvise grunnleggende forståelse for farge, form og funksjon innen helkeramiske single tannerstatninger - beskrive datateknologiens muligheter og begrensninger ved fremstilling av helkeramiske tannerstatninger - redegjøre for kliniske og laboratorietekniske faktorer som har betydning for fremstilling av et optimalt produkt innen helkeram - vise kunnskap om konstruksjon av helkeramiske innlegg og kroner slik at pasientens bittfunksjon opprettholdes eller gjenskapes - begrunne valg av anvendt teknologi og materialer i forhold til aktuell preparasjon og kasus - vise ferdighet i bruk av programvare for scanning, konstruksjon og produksjon av single
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 16 helkeramiske tannerstatninger - fremstille freste helkeramiske single tannerstatninger basert på datateknologi under veiledning - vise manuelle ferdigheter som innbefatter selvstendig arbeidsgang på et faglig akseptabelt nivå innen single helkeramiske kroner og innlegg individuelt tilpasset arbeidskort og fargeuttak - Optiske egenskaper - Fargefysikk - Ulike helkeram - Dataassistert konstruksjon og produksjon - Fremstilling av helkeramiske kroner og innlegg - Presskeramer 5F - Helkeram 2 5 studiepoeng Faget bygger på 5E Helkeram 1og gir studenten mulighet til å videreutvikle seg innen fagområdet helkeram. Studenten skal skaffe seg teoretisk kunnskap om kliniske aspekter ved helkeramiske restaureringer gjennom nyere forskning innen feltet. benytte ulike materialer og teknikker i praktisk laboratoriearbeid. Hensikten med faget er at studenten gjennom kommunikasjon og samarbeid med tannlege og eventuelt pasient, skal utarbeide tekniske forslag til behandling, fremstille konstruksjonene og dokumentere resultatene. Deler av ferdighetstreningen foregår i eksterne bedrifter. - drøfte farge, form og funksjon innen ulike typer helkeramiske tannerstatninger - drøfte datateknologiens muligheter og begrensninger ved fremstilling av helkeramiske tannerstatninger sett i lys av nyere forskning - planlegge konstruksjon av helkeramiske fasetter, innlegg, kroner og broer - begrunne valg av anvendt teknologi og materialer i forhold til aktuell preparasjon og kasus i samarbeid med tannlege og eventuelt pasient - selvstendig bruke programvare og ha manuelle ferdigheter for fremstilling av helkeramiske fasetter, innlegg, kroner og broer samt dokumentere resultatene - utarbeide tekniske forslag til behandling i samarbeid med tannlege og eventuelt pasient - Dataassistert konstruksjon og produksjon - Samarbeid og kvalitetssikring - Fremstilling av helkeramiske kroner og broer - Fremstilling av innlegg og fasetter - Farge og optikk - Kliniske aspekter - Aktuell forskning
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 17 Studieretning B - Avtakbar protetikk 5G - Partiell og helprotetikk 15 studiepoeng tilegne seg praktiske kunnskaper innen fremstilling av støpte proteser og helproteser. Faget bygger på emnet 5B Grunnleggende protetikk 2. Studenten skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter innen konstruksjonsprinsipper og konstruksjon av støpt partiell protetikk, og videreutvikle ferdigheter innen helproteser. Studenten skal i løpet av kurset ha konstruert og framstilt partielle og hele proteser, samt ha kunnskap om de nødvendige betingelser for et optimalt resultat i forhold til konstruksjon og materialvalg. Det legges vekt på sammenhengen mellom form, farge og funksjon, samt pasientens tilvenning til og akseptering av protesen. Deler av ferdighetstreningen foregår i eksterne bedrifter. - vise kunnskap om de nødvendige betingelser for et optimalt resultat i forhold til konstruksjon og materialvalg til hel- og partiell protetikk - velge ut og anvende materialer i forhold til aktuell hel og partiell protetisk konstruksjon - ha manuelle ferdigheter som innbefatter selvstendig arbeidsgang på et faglig akseptabelt nivå innen støpt partiell protetikk - anvende kunnskaper om konstruksjonsplanlegging innen støpt partiell og helprotetikk slik at pasientens bittfunksjon opprettholdes eller gjenskapes, individuelt tilrettelagt i henhold til arbeidskort - utføre enkle reparasjoner og rebaseringer av helproteser - Legeringer - Kliniske aspekter ved partiell protetikk - Oralfysiologi i relasjon til partiell protetikk - Konstruksjonsprinsipper for partiell protetikk - Framstilling av partielle proteser i akryl, krom-kobolt og andre aktuelle materialer - Kliniske aspekter ved helprotetikk mot resttannsett - Oralfysiologi i relasjon til helprotetikk - Farge, form og funksjon relatert til individuelt tilpasset helprotetikk - Reparasjoner og rebaseringer av helproteser 5H 10 studiepoeng Ortodontisk apparatur Studenten skal tilegne seg en grunnleggende forståelse og ferdighet i klinisk ortodonti, og bruken av fast og avtakbar apparatur. Studenten skal fremstille ulike skinner, buer og ortodontisk apparatur. Deler av ferdighetstreningen foregår i eksterne bedrifter. - redegjøre for de vanligste konstruksjonsprinsipper ved ortodontisk apparatur - vise grunnleggende forståelse for bruken av fast og avtakbar apparatur i klinisk ortodontisk behandling - ha fremstilt ulike skinner, buer og ortodontisk apparatur
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 18 - Ortodonti - Bittutvikling i et ortodontisk aspekt - Kliniske aspekter på fast og avtakbar ortodontisk apparatur - Framstilling av stabiliserings - og avlastningsskinner - Bittskinner og tannbeskyttelse 5I - Helsett 5 studiepoeng Faget bygger på 5G Partiell og helprotetikk og gir studenten mulighet til å videreutvikle seg innen fagområdet avtakbar protetikk. Hensikten med faget er at studenten skal kunne tilegne seg kunnskap og forståelse for konstruksjonsprinsipper og formgiving innen området. Studenten skal etter gjennomgått kurs ha konstruert og framstilt helsett til totalt tannløse pasienter ved å benytte ulike tannoppstillingssystemer. Studenten skal tilegne seg kunnskap om de nødvendige betingelser for et optimalt resultat i forhold til konstruksjon og materialvalg. Det legges vekt på sammenhengen mellom form, farge og funksjon og pasientens tilvenning til og akseptering av protesene. Deler av ferdighetstreningen foregår i eksterne bedrifter. - drøfte nødvendige betingelser for et optimalt resultat i forhold til konstruksjon og materialvalg ved fremstilling av helsett - anvende kunnskap om oral anatomi og bittfysiologi slik at pasientens bittfunksjon opprettholdes eller gjenskapes - redegjøre for de dentale materialers orale påvirkning med hensyn til bivirkninger, allergi og toksikologi - kjenne til fysiologiens og patologiens betydning i relasjon til helsett - anvende sin kunnskap om modellanalyse og design ved fremstilling av helsett - ha ferdigheter i tannoppstilling og utforming av helsett innen ulike systemer - utføre tannteknisk vedlikehold av helsett på et faglig akseptabelt nivå - Bivirkninger av dentale materialer - Ortofunksjon i relasjon til helsett - Oralfysiologi i relasjon til helsett - Tannoppstilling av helsett i ulike systemer - Artikulasjonslære - Symptomatologi, smitte og etiologi - Kliniske aspekter ved tannløse kjever og helsett - Modellanalyse - Farge, form og funksjon relatert til avtakbare proteser - Tannoppstilling og utforming av helsett innen ulike systemer Internasjonalisering I 5. semester kan studentene søker om å ta del i studentutvekslingsprogram som Erasmus eller benytte spesielle utvekslingsavtaler som utdanningen har inngått med institusjoner i andre land. Varigheten på utenlandsopphold er vanligvis 3-6 måneder. I emne 10 i 5. semester og emne 12 i 6. semester har studentene mulighet til selv å skaffe seg inntil 5 ukers praksis i utlandet.
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 19 Flere av emnene i 2. og 3.studieår tilbys til studenter ved utdanningens samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Organisering og arbeidsmåter Tannteknikk er et helseteknisk fagområde hvor teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter henger nøye sammen. Organiseringen av undervisningen veksler derfor mellom ulike undervisningsog læringsformer. Teoretiske studier støttes av forelesninger, gruppearbeid, selvstudier og andre arbeidsmåter. Store deler av studiet er organisert slik at studentene arbeider problemorientert og i prosjekt. Metodene legger hovedvekt på at det studenten skal lære, skal innlæres ved egen aktivitet og gjennom samarbeid. Arbeidsmåtene skal fremme læringsprosesser som gjør studentene ansvarlige for egen læring. Det legges opp til at studentene får arbeidet jevnt og dokumentert sin læring gjennom obligatoriske arbeider og føring av loggbok. I protetikkfaget skal studentene utvikle sin yrkesidentitet gjennom samarbeid med medstudenter og andre helsefagstudenter, utøvende tannteknikere, tannleger og øvrig tannhelsepersonell. Studiet stiller store krav til studentenes egenaktivitet som blant annet innebærer at studentene arbeider sammen i studentorganiserte kollokvier med oppgaver, problemløsning og ferdighetstrening. Gjennom hele studiet må studentene arbeide med skriftlige oppgaver, individuelt og/eller i gruppe. Studentene får veiledende tilbakemelding på skriftlige og praktiske arbeider. Det forventes at studentene arbeider med studiene i full arbeidsuke. Organisering Studiet er inndelt i 12 emner som alle avsluttes med eksamen - se tabellen nedenfor. Tabell 2 Høstsemester Vårsemester 1. studieår Emne1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Emne 2 Naturvitenskapelige emner 20 sp Emne 3 Dentale Materialer 5 sp Emne 4 Grunnleggende protetikk I 25 sp 2. studieår Emne 5 Materialers interaksjon med oralt vev 10 sp Emne 6 Grunnleggende protetikk 2 20 sp Emne 7* A: Metallkeram eller B: Partiell og helprotetikk 15 sp Emne 8* A: Helkeram I eller B: Ortodontisk apparatur 15 sp 3. studieår Emne 9* A: Fast protetikk og profesjonell samhandling B: Avtakbar protetikk og profesjonell samhandling 20 sp Emne 10 Tannhelseteamet og dentalprotetikk 15 sp Emne 11 Avanserte protetiske løsninger 10 sp Emne12 Bacheloroppgave 15 sp * Emnene 7, 8 og 9 har to paralleller, studieretningene A og B. Studentene velger studieretning tidlig i 3. semester. Fordelingen av fagene og fagområdene på de enkelte emnene går frem av tabell 3.
Tannmorfologi Biologi Kjemi Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk Profesjon, samhandling og kommunikasjon Materiallære Biologiske reaksjoner Arbeidsmiljø og kvalitetssikring Økonomi Digital markedsføring Grunnleggende protetikk 1 Grunnleggende protetikk 2 Design Profesjonell samhandling Klinisk protetikk Implantat og kombinasjonsprotetikk Fordypning Metallkeram Helkeram 1 Helkeram 2 Partiell- og helprotetikk Ortodontisk apparatur Helsett Sum studiepoeng STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 20 Oversikt over innholdet i emnene TABELL 3 Naturvitenskaplige fag 20 sp Samfunnsvitenskaplige og humanistiske fag 15 sp Dentale mate rialer 15 sp Næringsdrift 15 sp Protetikk 85 sp Felles protetiske fag Studieretning A Fast protetikk Studieretning B Avtakbar protetikk Fag 1A 1 B 1 C 2 A 2 B 2 C 3 A 3 B 4 A 4 B 4 C 5 A 5 B 5 C 5 J 5 K 5 L 5 M 5 D 5 E 5 F 5 G 5 H 5 I Semester 1. 2. 3. 4. 5. 6. Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag Emne 2 Naturvitenskapelige fag Emne 3 Dentale materialer Emne 4 Grunnleggende Protetikk 1 Emne 5 Materialers interaksjon med oralt vev Emne 6 Grunnleggende Protetikk 2 Emne 7 Studieretning A: Metallkeram Emne 7 Studieretning B: Partiell og helprotetikk Emne 8 Studieretning A: Helkeram Emne 8 Studieretning B: Ortodontisk apparatur Emne 9 Studieretning A: Fast protetikk og profesjonell samhandling Emne 9 Studieretning B: Avtakbar protetikk og profesjonell samhandling Emne 10 Tannhelseteamet og dentalprotetikk Emne 11 Avanserte protetiske løsninger Emne 12 Bacheloroppgave 1,5 4 4,5 10 10 5 5 20 5 5 5 20 25 5 5 10 15 5 20 15 15 15 15 5 10 15 5 10 15 15 5 20 15 5 20 1,5 2 1,5 10 15 5 5 10 15 15
STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I TANNTEKNIKK KULL 2009-12 21 Praksisstudier Obligatorisk praksis Emnene 7, 8 og 9 har obligatorisk ekstern praksis. Her får studentene mulighet til å utvikle sine ferdigheter i et reelt laboratorium under veiledning av en autorisert tanntekniker. De skal i størst mulig grad delta i den daglige produksjonen av tannerstatninger. Praksisperiodene kvalitetssikres gjennom samarbeid mellom bedriften, studenten og utdanningen om et fast opplegg med obligatoriske oppgaver som skal utføres i praksisperioden. Høyskolen har samarbeidsavtaler med bedrifter i ulike deler av landet. Studentene må påregne opphold utenfor Oslo-området i disse periodene. I emne 10 kan studenten velge ett av følgende fire former for praksis: 1. Praksis på tannklinikk eller tannteknisk laboratorium. 2. Praksis ved Fyrhuset Dental Praksisperioden gjennomføres på utdanningens tannlegekontor og laboratorier som tar imot arbeid fra institusjoner og tannklinikker/tannleger som har inngåtte avtaler med avdelingen. Studentbedriften drives av studentene ut fra bedriftsøkonomiske prinsipper. 3. Praksis hos kjeveortoped/på sykehus Praksisperioden er på en kjeveortopedisk eller en annen relevant avdeling på sykehus. 4. Praksis hos klinisk tanntekniker Denne muligheten tilbys kun til studenter som har valgt studieretning B. Praksisperioden er ved Århus universitet, avdeling for klinisk tannprotetikk. Nærmere informasjon om utplasseringen blir gitt minst 6 måneder før hver praksisperiode starter. Arbeidsmåter I de fleste emnene arbeider studentene med å fremstille tannerstatninger i tilknytning til yrkesrelevante problemstillinger. Formålet er at de skal utvikle manuelle ferdigheter og teoretisk kunnskap innen dentalteknikk. Studentene skal også arbeide med datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig og muntlig formidling og utvikle en positiv holdning til forsknings- og utviklingsarbeid. Tegning og formøvelser brukes for å utvikle form- og fargeforståelse. For å få veiledning må studentene innen fastsatte frister levere inn ulike typer av proteser med tilhørende skriftlig dokumentasjon. Ferdighetstrening Tannteknikk er et helseteknisk fagområde der yrkesutøverne må inneha praktiske ferdigheter for å utføre yrket på en profesjonell måte. Ferdighetstreningen har stor plass i studiet. Gjennom refleksjon og øvelse skal studenten tilegne seg manuelle ferdigheter og dentaltekniske prosesser og rutiner. I tillegg skal studentene trene i kommunikasjon og samhandling. Store deler av ferdighetstreningen foregår under veiledning, både i høyskolens lokaler og i eksterne bedrifter. Samarbeide med tannlege som arbeider på utdanningens tannlegekontor, inngår i deler av ferdighetstreningen. Forelesninger Forelesninger vil i hovedsak bli benyttet for å presentere nytt fagstoff eller ny fagterminologi som ikke er lett tilgjengelig. De vil også brukes til å gi oversikt over fagområder og klargjøre sammenhenger. På områder hvor det ikke finnes dekkende litteratur eller der hvor litteraturen er