Årsmelding 2011
Forsidefoto: Rådgiver Idun Bratberg i Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag diskuterer plantevernstrategi med kålrotprodusentene Aud Mari Folden og Bent Ingar Fuglu i Levanger (Foto: Elin Halvorsen Sikkeland). De fleste bildene i denne årsmeldingen er tatt av medarbeidere i Norsk Landbruksrådgiving. Takk til alle som har bidratt. Redaktør: Jan Ferstad Layout og trykk: Follotrykk Styrets beretning Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er i avslutningsperioden for strategiplanen 2009 2012. Våren 2011 var det ventet en ny Landbruksmelding. Styret ønsket å starte med ny strategiplan så snart den forelå. Meldinga kom først mot slutten av året. Styret gikk i gjennom Landbruksmeldinga i sitt møte i desember. Meldinga nevner NLR og peker på oss som en viktig framtidig rådgivingsorganisasjon. NLR er et viktig bindeledd mellom forskningen og landbruket. Styret startet samtidig arbeidet med en ny strategi sammen med hele staben i NLR. Den nye strategiplanen vil bli drøftet på årsmøtet i 2012. Årsmøtet i 2011 ga gode tilbakemeldinger og klare signal om veivalg. NLR skal fortsette arbeidet for å bedre vilkårene for både rådgivingsenhetene og bonden. Rådgivingen skal ha fokus på både agronomi og økonomi. Valget av nytt navn for organisasjonen har vært riktig, og det er viktig å ha fokus på felles profil for hele organisasjonen. Styret vurderte i 2011 om ti prosent av rammetilskuddet skulle brukes til kunnskapsproduksjon gjennom lokale forsøk. Saken ble sendt på høring til alle rådgivingsenhetene. Det ble ikke flertall for dette. Styret valgte derfor ikke å gjennomføre endringen. På årsmøtet var det noen som beklaget dette. Denne saken er nå til ny vurdering, og et alternativt forslag vil bli fremmet i 2012. Hvordan fruktrådgivingen skal organiseres, har vært vurdert flere ganger og i ulike fora, også på årsmøtet i 2011. Det er fremmet forslag om å etablere en nasjonal rådgivingsenhet, og saken er utredet. I november var alle rådgivingsenhetene som har fruktrådgivere, samlet. Her var konklusjonen at fruktrådgivingen skal fortsette som før i lokale og regionale enheter. En styrking av samarbeidet skal skje innenfor det etablerte systemet. Etter initiativ fra Landbrukets HMS-tjeneste har NLR vært med på en utredning hvor ulike samarbeidsformer med L-HMS er vurdert. Utredningen har vært ute på høring. Dersom det skal gjøres endringer i organiseringen av HMStjenesten, mener de fleste av de store enhetene at NLR bør overta fagområdet, og at HMS-arbeid bør være en integrert del av den rådgivingen vi ellers gir. Saken vil ventelig bli mer avklart på våren i forbindelse med årets jordbruksoppgjør. NLR må få overført midler for å jobbe videre med saken. NLR har vært mer synlig og aktuell i ulike media i 2011. Organisasjonen og vårt arbeid blir lagt merke til av avtalepartene og andre organisasjoner vi samarbeider med. Vi blir i større grad enn tidligere tatt med på ulike møtearenaer, vi tildeles utredningsoppgaver, og blir mer omtalt av andre. Satsingen på informasjon og ansettelse av informasjonsmedarbeider har vært vellykket, og det genererer mer arbeid og ønske om videre arbeid. I 2010 og 2011 er det lagt ned mye arbeid for å bygge opp rådgivingstilbudet innenfor bygningsteknisk planlegging. Målet er at byggrådgiverne skal få gode rammebetingelser og verktøy, og at de skal fungere sammen som et team. Dette er et langsiktig arbeid som har fått en god start. Med mange dyktige planleggere, ser vi lyst på framtida. Grunnbevilgningen til NLR i jordbruksoppgjøret 2011 viser at avtalepartene har tillit til at vi leverer viktige tjenester for bonden. Til fagområdene byggteknisk og maskinteknisk rådgiving fikk NLR støtte som omsøkt. Innenfor fagområdet maskinteknisk rådgiving har dette gjort at vi i 2011 har opprettet tre stillinger, og således fått dette som et nytt fagområde i NLR. Det skal utarbeides oversikt over dagens kunnskap som gjøres tilgjengelig for alle våre rådgivere. Etter et år ser vi at det tar tid å bygge opp et nytt fagområde. Da vi begynte, ble det klart at startbevilgningen vi hadde fått, ikke er nok for å innfri alle ønsker. Vi håper at vi etter hvert får et godt tilbud til alle bønder. I 2011 startet vi et nytt tilbud: Lederskolen i NLR. De daglige lederne i de 15 største enhetene fikk tilbud om lederopplæring. Det er gjennomført fire samlinger, den siste i januar 2012. Deltakerne har fått mer kunnskap om å lede sine rådgivingsenheter. Med den utviklingen vi har i NLR er det meget viktig at enhetene ledes profesjonelt. Jo større enhetene er, jo viktigere er dette. Vi er sikre på at dette tiltaket vil virke positivt på hele organisasjonen. NLR skal bidra til at kunnskap når ut til alle medlemmer. Kunnskapen skal være tilpasset den enkeltes behov. Det trengs spesialkunnskap innenfor de ulike fagområdene. Våre rådgivere skal besitte og formidle det siste nye innen sitt fagområde. Høg faglig kompetanse hos våre rådgivere er avgjørende for å lykkes. For at vi raskere skal få nye medarbeidere godt i gang, får alle nytilsatte tilbud om deltagelse på Rådgiverskolen. Dette er en opplæring som går over ett år. I tillegg gis det tilbud om Kollegaveiledning der nye medarbeidere får kunnskap om hvordan erfarne rådgivere arbeider. 2 Styrets beretning Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2011
Styret i Norsk Landbruksrådgiving har i 2011 bestått av (fra venstre) Arne Magnus Aasen (leder), Anna Stangeland, Anders Mona (ansattvalgt), Bjørn Mathisen, Tove B. B. Hoppestad og Erik Belbo (nestleder). Styret ser at skal våre rådgivere kunne spesialisere seg i større grad, må de ha flere medlemmer bak seg og arbeide over et større geografisk område. Styret vil derfor at små lokale enheter går sammen i større enheter. NLR har derfor støttet en rekke prosesser hvor det arbeides med å etablere store rådgivingsenheter. Arbeidet gir resultater. Ved utgangen av 2011 var det 41 rådgivingsenheter (se oversikt side 8). Styret legger stor vekt på at enhetene blir rasjonelt drevet. Derfor tilbys ulike administrative systemer, og det arbeides med utvikling av disse. NLR har i 2011 tilbudt både daglige ledere og styreledere kurs for å bedre sin kompetanse. Regjeringens mål om 15 prosent økologisk landbruk, har fått store ringvirkninger i rådgivingsenhetene. Vi har etablert et landsdekkende tilbud om rådgiving innen både plante- og husdyrproduksjoner. Gjennom Økologisk Veiledningsprosjekt tilbyr vi rådgiving før, under og etter omlegging til økologisk produksjon. I 2011 ble et nytt tilbud om rådgiving til alle som melder seg inn i Debio-ordningen etablert i samarbeid med Debio. NLR får mange godord for det vi gjør for å øke kompetansen om, og utbredelsen av, økologisk landbruk. En stor utfordring i Norge er å få markedet for økologiske produkter til å utvikle seg. Styret er ansvarlig for at organisasjonen drives forsvarlig, og skal påse at lover og forskrifter overholdes. I samsvar med regnskapslovens 3-3 bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet. Styret mener at organisasjonen har sunn økonomi og er godt rustet til å ta tak i de oppgaver som er tillagt organisasjonen. Arbeidsmiljøet i organisasjonen anses som godt. Vi benytter en bedriftshelsetjeneste, og det er gjennomført arbeidshelseundersøkelser blant de ansatte. Det pekes ikke på spesielle problemer. Totalt sykefravær har vært 89 dager som utgjør 2,8 prosent. Kravet til likestilling er ivaretatt. Sekretariatet inkludert fagkoordinatorene hadde i slutten av 2011 en bemanning på 15 personer: 7 kvinner og 8 menn. Virksomheten har ingen aktivitet som kan medføre risiko for det ytre miljøet. 17. januar 2012 For styret i Norsk Landbruksrådgiving Arne Magnus Aasen (leder) Bjørn Mathisen Erik Belbo Anna Stangeland Tove B. B. Hoppestad Anders Mona Årsmelding 2011 Norsk Landbruksrådgiving Styrets beretning 3
Styret var i september på studietur til Sveits og Østerrike for å studere hvordan landbruket der har organisert sin rådgiving. Styret og styrearbeid Styret i Norsk Landbruksrådgiving har bestått av: Arne Magnus Aasen (leder), Tingvoll i Møre og Romsdal Erik Belbo (nestleder), Snåsa i Nord-Trøndelag Anna Stangeland, Hå i Rogaland Tove B. B. Hoppestad, Skien i Telemark Bjørn Mathisen, Borkenes i Troms Anders Mona (ansattvalgt representant), NLR Nord-Trøndelag Hans Kristian Raanaas (1. vara), Frogn i Akershus Møter Styret har avholdt sju møter i 2011. Viktige saker har vært: Rammetilskudd øremerket feltforsøk Ulike samarbeidsformer mellom L-HMS og NLR Skifte av arbeidsgivertilknytning fordi LA legges ned Strategier og framtidstanker Organisasjonsutvikling Økonomirådgiving i NLR Rådgivingsenhetene, støtte til ulike prosesser og tiltak Fagkoordinatorer og fagutvalg, rapportering og planer Styret var i september på studietur til Sveits og Østerrike for å studere hvordan landbruket der har organisert sin rådgiving. Årsmøtet 2011 NLR hadde sitt årsmøte på Quality Airport Hotel Gardermoen. Fredmund Sandvik holdt åpningsforedraget med tittel: Eierstyring i Norsk Landbruksrådgiving, lokalt eller sentralt? På årsmøtets andre dag ble delegatene utfordret på: Hvordan gjøre de lokale rådgivingsenhetene mer robuste for framtida? Delegatene ble delt inn i grupper og fikk ulike spørsmål å jobbe med. Her ble vurdert ulike rådgivingstilbud, organisering og økonomi i enhetene. Resultatet fra gruppearbeidet ble presentert i plenum, og vi fikk en god drøfting av problemstillingen. Kontakt med avtalepartene NLR har hatt flere møter med partene i jordbruksoppgjøret: Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Staten ved Landbruks- og matdepartementet. Det har vært særlig nyttig å drøfte i hvilken retning organisasjonsutviklingen i NLR bør gå for å møte nye utfordringer. Det vurderes rådgiving innenfor nye fagområder i rådgivingsenhetene. Avtalepartenes syn på dette er viktig. Vår satsing på mer økonomirådgiving ble spesielt drøftet med avtalepartene. Avtalepartene har vist stor interesse for hvordan det går med etableringen av byggteknisk og maskinteknisk rådgiving. Årets jordbruksforhandlinger, midler til byggteknisk og maskinteknisk rådgiving 2012 Avtalepartene fulgte ved årets jordbruksforhandlinger opp forslaget: «Rapport om byggteknisk rådgiving i NLR - Behov for tilskudd fra 2012», en rapport vi hadde vært med på tidligere på året. NLR fikk sju mill. kroner, som er det det samme som i 2011. NLR søkte i 2011 om en startbevilgning for å komme i gang på fagområdet maskinteknisk rådgiving. Dette er et fagområde hvor vi forventer lav betalingsvillighet i starten. Vi fikk 1,5 mill. kroner i 2011, men så at dette var for lite til å få til den aktiviteten som mange mente var nødvendig. Vi søkte derfor om en økning i 2012, men fikk samme beløp som i 2011. 4 Styret og styrearbeid beretning Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2011
Ny landbruks- og matmelding NLR bidro i 2010 med innspill til Landbruks- og matdepartementets arbeid med ny landbruks- og matmelding. Vi var derfor spente da den kom i begynnelsen av desember. Selv om meldinga ikke var tydelig på tiltak, hadde den mange formuleringer som er nyttige for oss framover: Norsk Landbruksrådgiving er et viktig bindeledd mellom forskning og primærlandbruket, som i stor grad bidrar til at kunnskap formidles direkte til den enkelte næringsutøver. NLR har spesialkompetanse på mange områder: plantekultur, økologisk landbruk, miljø, tekniske miljøtiltak, bygningsteknikk og driftsøkonomi. Den er i ferd med å bygge opp kompetanse på landbruksbasert næringsutvikling og maskinteknikk og har kommet langt i arbeidet med å samle ulik kompetanse i større enheter. Mange enheter dekker nå hele fylker. Her kan næringsutøverne få råd på spesialfelt og helhetlige råd for driften. Det er viktig at næringsutøverne har et rådgivningsapparat som bidrar til optimal utnyttelse av ressursene, som hindrer feil- og overinvesteringer, og som bidrar til optimal utnyttelse av ny teknologi. Videre slår meldinga fast at Norsk Landbruksrådgiving fortsatt vil motta økonomisk støtte over Jordbruksavtalen. Gjennom dette er det etablert en god rolledeling mellom det offentlige og private om veiledning innenfor jordbruket. Samarbeid Nye avtaler med Felleskjøpet Agri og Norgesfôr NLR inngikk fra årsskiftet 2010/2011 samarbeidsavtaler med Felleskjøpet Agri og Norgesfôr. Avtalene skal bidra til god kommunikasjon mellom rådgiverne og driftsmiddelleverandørene. Faglig informasjon stilles til rådighet for salgskorpset hos FK Agri og Norgesfôr. Disse gir til gjengjeld økonomisk støtte til rådgivingsenhetene. Erfaringene etter det første året er positive, og avtalene har bidratt til økt faglig samarbeid. Samarbeidsavtaler NLR har samarbeidsavtaler med ni ulike organisasjoner, vist nedenfor. Disse avtalene er viktig for vårt arbeid og omdømme, og sikrer at vi er trygge på vår rolle vis á vis andre aktører i forholdet til bonden. Noen av avtalene sikrer også økonomisk støtte til rådgivingsenhetene. Felles for alle avtalene er at de bedrer samhandlingen, ofte gjennom faste møteplasser. Avtalene gjennomgås i årlige møter hvor vi vurderer kvaliteten på ulike tiltak omtalt i avtalene. NLR har samarbeidsavtaler med: Bioforsk Dansk Landbrugsrådgivning Debio Det kongelige Selskap for Norges Vel Felleskjøpet Agri Norges Bondelag Norgesfôr Nortura Tine Øvrige samarbeidspartnere: Fellesutvalget for forsøksteknisk utstyr (FFU) Fylkesmannen GrøntProdusentenes Samarbeidsråd (GPS) Mattilsynet Norske Felleskjøp Norsk Landbrukssamvirke Statens landbruksforvaltning (SLF) Studieforbundet næring og samfunn Årsmelding 2011 Norsk Landbruksrådgiving Samarbeid 5
Staben i NLR sentralt besto i 2011 av (fra venstre) Jon Mjærum, Tone Budde Erichsen, Sigrid Mogan, Lars Nesheim, Sverre Heggset, Borghild Glorvigen, Per Olav Skjølberg, Gerd Guren, Jan Ferstad, Anne Kristine Rossebø, Einar Strand, Kjersti Berge, Christian Brevig, Torhild Moskvil og Anders Heen (Foto: Peder Lombnæs) Personale I desember 2011 er det 15 ansatte sentralt i Norsk Landbruksrådgiving. De utgjør til sammen 12,65 årsverk, hvorav fagkoordinatorene står for 4,95 årsverk. Seks medarbeidere har kontor i Sagabygget (Frederik A. Dahls vei 20) på UMB-området på Ås. De øvrige har kontor hos en rådgivingsenhet, hos Bioforsk, eller hjemmekontor. Gerd Guren Sigrid Mogan Per Olav Skjølberg Sverre Heggset Fagkoordinator grønnsaker Fagkoordinator frukt og bær (50 prosent) Fagkoordinator byggteknikk Fagkoordinator maskinteknikk (90 prosent) Anders Heen Jon Mjærum Tone Budde Erichsen Christian Brevig Torhild Moskvil Jan Ferstad Anne Kristine Rossebø Kjersti Berge Lars Nesheim Einar Strand Borghild Glorvigen Direktør Fagsjef Seniorrådgiver organisasjon Prosjektleder Administrasjonssekretær Informasjonsrådgiver Prosjektleder Prosjektleder (70 prosent) Fagkoordinator gras og grovfôr (50 prosent) Fagkoordinator korn, frø og oljevekster (50 prosent) Fagkoordinator potet (55 prosent) Anne Kristine Rossebø og Kjersti Berge, med til sammen 1,7 årsverk, arbeider for det meste med Økologisk Veiledingsprosjekt. Fagkoordinator for gras og grovfôr Oddbjørn Kval-Engstad sluttet 31.3. Lars Nesheim begynte i stillingen 1.5. 6 Personale Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2011
Direktør Anders Heen og styreleder Arne Magnus Aasen har årsmøtet i ryggen i arbeidet med å utvikle organisasjonen. I løpet av ti år er antall rådgivingsenheter redusert fra 97 til 41. Organisasjonsutvikling De siste årene har det skjedd mye på organisasjonssiden i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). I løpet av de ti siste årene er antall rådgivingsenheter redusert fra 97 til 41. Vi har fått mange større enheter. Etter sammenslåinger har det vært jobbet mye med intern organisering og videreutvikling av tilbudet med mer spesialisering av tjenestene. Disse rådgivingsenhetene har også kunnet ta inn flere nye rådgivingsområder. Ved nyansettelser ser vi at større rådgivingsenheter er attraktive arbeidsplasser. Når enhetene blir større, blir de organisasjoner som trenger en annen form for ledelse enn den de hadde tidligere. NLR har derfor i 2011 gjennomført fire samlinger av Lederskolen for de daglige lederne i de største rådgivingsenhetene. Samlingene har tatt opp ulike temaer under disse overskriftene: Plattform for lederskap, personlig lederskap, praktisk lederskap og strategisk lederskap. Siste samling gjennomføres i 2012. Der er temaet inspirerende motiverende lederskap. Under Kursuka 2011 var det samling for daglige ledere og styreledere. De jobbet litt i regionale grupper der temaet var Samarbeid hvordan utvikle organisasjonen til beste for medlemmene i vår region? Konklusjonene fra møtene vil forhåpentligvis resultere i tiltak i handlingsplanene for de regionale enhetene i 2012. Sammenslutningsprosess i 2011 Et eksempel på en organisasjonsmessig prosess som ble avsluttet i 2011, er sammenslutningen av fire enheter vest for Oslofjorden, som er blitt til NLR Viken. Det er en rådgivingsenhet med spisskompetanse innen de fleste planteproduksjonene. Her vil medlemmene få rådgivingstilbud innen korn, frø, grovfôr, poteter, grønnsaker på friland, blomster i veksthus, frukt og bær. Enheten hadde stiftelsesmøte 10. mars og jobber entusiastisk med ny strategiplan som skal legges fram på årsmøtet. Strategiprosesser Flere rådgivingsenheter er i avslutningen av sin strategiplanperiode og da i gang med den neste. Det er viktig for styrene å ha styringsinstrument. NLR bistår i prosesser når det er ønsket. I strategidiskusjonene ser en både på styrker og svakheter ved enheten slik den er i dag, hva som kan være trusler, men ikke minst mulighetene framover. Den nye landbruksmeldinga er positiv for oss som organisasjon. I det handlingsrommet som framkommer etter analysen, legges målene og strategiene. Enhetenes strategiplaner blir da utgangspunkt for de nærmeste årlige handlingsplanene. Årsmelding 2011 Norsk Landbruksrådgiving Organisasjonsutvikling 7
Tabellen viser antall medlemmer i rådgivingsenhetene per 1. januar 2000, 2005 og 2011, samt antall ansatte i desember 2011. Antall medlemmer per 1.1. Rådgivingsenheter 2000 2005 2011 Antall ansatte per des. 2011 Norsk Landbruksrådgiving SørØst 1544* 1242 1188 14 Romerike Landbruksrådgiving 1008* 1005 1030 7 Hedmark Landbruksrådgiving 798* 815 777 11 Solør-Odal Landbruksrådgiving 470 454 449 4 Trysil-Engerdal Forsøksring 251 203 157 1 Norsk Landbruksrådgiving Nord-Østerdal 625 633 620 3 Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen 0 77 62 1 Norsk Landbruksrådgiving Oppland 1140* 1082* 907 6 Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen 1432* 1360* 1223 9 Valdres Landbruksrådgiving 523 442 337 3 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells 1975* 1777* 1355 20 Norsk Landbruksrådgiving Viken 789* 801* 737* 14 Norsk Landbruksrådgiving Agder 1493* 1228* 1027 15 Norsk Landbruksrådgiving Setesdal 158 133 122 1 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1883* 1809* 1617 14 Norsk Landbruksrådgiving Dalane 401 366 350 3 Rennesøy Forsøksring veksthusrådgiving 233 122 87 1 Norsk Landbruksrådgiving Suldal og Sauda 345 321 275 1 Haugaland landbruksrådgjeving 844* 925 887 5 Norsk Fruktrådgiving Hardanger 279 415 395 2 Norsk Landbruksrådgiving Hordaland 1746* 1780 1518 11 Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane 1647* 1698* 1674 11 Økoringen Vest 131 140 131 1 Norsk Landbruksrådgiving Sunnmøre 531* 421 340 2 Landbruk Nordvest 1481* 1355* 1475 12 Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag 1694* 1653* 1632 22 Oppdal Landbruksrådgivning 302 302 278 2 Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag 1136* 1086* 1055 14 Norsk Landbruksrådgiving Namdal 370 389 377 5 Helgeland Landbruksrådgivning 768* 589* 593 4 Norsk Landbruksrådgiving Helgeland 482* 407* 322 5 Norsk Landbruksrådgiving Salten 444* 372* 301 1 Norsk Landbruksrådgiving Nord-Salten 174 139 102 1 Økoringen Nordre Nordland 79 43 0 0 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland 681* 551* 505 8 Norsk Landbruksrådgiving Lofoten 292 230 206 5 Troms Landbruksrådgiving 118 97 90 1 Landbruk Nord 737* 714* 633 11 Finnmark Landbruksrådgiving 206* 188* 182 1 Norsk Landbruksrådgiving Finnmark 108* 129* 128 1 Veksthusringen 45 183 138 5 Norsk Pyntegrønt 0 517 385 2 SUM 29363 28193 25667 260 *) Oppgitt medlemstall er summen av medlemstall for enheter sammenslått etter gjeldende årstall 8 Organisasjonsutvikling Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2011
Erling Gjessing fra Sande i Vestfold i hveteåkeren, med Bjarne til høyre på bildet og Zebra til venstre. (Foto: Silja Valand) Inntekter og utgifter i rådgivingsenhetene i 2010 Norsk Landbruksrådgiving (NLR) får midler over jordbruksavtalen. Disse midlene forvaltes av Statens landbruksforvaltning (SLF). NLR får et tildelingsbrev hvor det stilles krav til hvorledes midlene skal brukes, og det stilles krav til rapportering. I tildelingsbrevet står det: «Det skal rapporteres på hvordan tilskuddet er fordelt på de enkelte rådgivingsenhetene, herunder er prinsippene og retningslinjene for tildeling av midler til de lokale rådgivingsenhetene viktig å få fram, samt hvordan eventuelle klager håndteres. I tillegg bør det i rapporten settes opp en regional oversikt over antall lokale rådgivingsenheter, antall medlemmer pr rådgivingsenhet, samt rådgivingsenhetenes inntekter og utgifter. Det er viktig at det i oversikten tydeliggjøres hvor mye av rådgivingsenhetenes inntekter som er medlemskontingent og utførte tjenester.» I tillegg bes NLR om å rapportere spesielt på bygningsteknisk og maskinteknisk rådgiving. Rapporteringsfristen er 1. mai hvert år. Vi får en utsettelse på regnskapstallene da en del rådgivingsenheter ikke har reviderte regnskap å legge fram på dette tidspunktet. Det materialet som her presenteres, er derfor fra året 2010. Til høyre er vist et utdrag av rapporten til SLF, summert over alle rådgivingsenhetene. Rådgivingsenhetenes inntekter i 2010 kroner prosent Tilskudd fra SLF 28 146 500 16 Bygningsrådgiving, tilskudd fra SLF 5 250 000 3 Bygningsrådgiving, betalingstjeneste 6 427 177 4 Kommunale tilskudd 8 558 915 5 Medlemskontingent 43 338 799 25 Salg av varer og tjenester 24 515 695 14 Prosjektmidler 36 506 221 21 Godtgjøring for feltforsøk 7 722 225 4 Andre tilskudd, kurs m.m. 13 616 560 8 Sum inntekter 174 519 071 100 Rådgivingsenhetenes utgifter i 2010 kroner prosent Personalkostnader 114 820 499 65 Bygningsrådgiving, alle kostnader 12 198 024 7 Varekostnader 14 407 048 8 Reisekostnader 9 338 127 5 Andre driftskostnader 25 955 462 15 Sum utgifter 176 719 160 100 Årsmelding 2011 Norsk Landbruksrådgiving Økonomi 9
Hovedtall fra resultatregnskap NLR 2011 Tall i hele tusen Regnskap 2011 Budsjett 2011 Regnskap 2010 INNTEKTER Tilskuddsmidler fra SLF 47 500 47 500 46 400 Kontingent fra rådgivingsenhetene 4 211 4 215 4 231 Inntjening arbeid og andre inntekter 3 580 3 390 3 558 Eksterne prosjekter, inntekter 9 217 8 000 8 507 Sum inntekter 64 508 63 105 62 696 KOSTNADER Rammetilskudd til rådgivingsenhetene 26 472 26 500 27 025 Eksterne prosjekter, utgifter 9 053 8 000 8 507 Personalkostnader 5 450 5 300 5 376 Kompetansetilskudd inkl. IKT-satsing 2 998 3 000 2 356 Fagkoordinatorer og fagutvalg 3 405 3 400 3 029 Tilskudd bygg, maskin, økonomi, teknikk, organisasjon 11 281 11 240 10 654 Drift sekretariat, styre, årsmøte 3 912 4 030 3 832 Avtalefestet pensjon 1 877 1 800 1 675 Avskrivninger 3 5 4 Sum kostnader 64 451 63 275 62 458 Driftsresultat 57 (170) 238 Renteinntekter 312 250 265 Avsetning (444) ÅRSRESULTAT 369 80 59 10 Økonomi Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2011
Hovedtall fra balansen NLR pr. 31. desember 2011 Tall i hele tusen 2011 2010 Eiendeler Anleggsmidler Inventar og utstyr 13 17 Omløpsmidler Varebeholdning 214 241 Fordringer Fordringer på rådgivingsenhetene 1 055 832 Prosjektmidler til gode 2 871 1 188 Andre fordringer 1 296 1 698 Sum fordringer 5 222 3 718 Bankinnskudd 8 633 7 108 Sum omløpsmidler 14 069 11 067 Sum eiendeler 14 082 11 084 Egenkapital og gjeld Egenkapital Egenkapital pr. 01.01. 1 956 1 897 Årets resultat 369 59 Sum egenkapital 2 325 1 956 Gjeld Avsetning for forpliktelser Avsatte prosjektmidler 3 910 2 863 Forsøksteknisk utstyr 416 362 Sum avsetning for forpliktelser 4 326 3 225 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 2 324 940 Gjeld til rådgivingsenhetene 3 299 3 246 Skyldig offentlige avgifter 791 752 Annen kortsiktig gjeld 1 017 965 Sum kortsiktig gjeld 7 431 5 903 Sum egenkapital og gjeld 14 082 11 084 Årsmelding 2011 Norsk Landbruksrådgiving Økonomi 11
De fire rådgivingsenhetene i Trøndelag (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Namdal og Oppdal) organiserte og bemannet stand på Agrisjå 2011 i Stjørdal i august. Blant aktivitetene på standen var woking av eksotiske grønnsaker og test av sentrifugalspreder. En pyramide med grønnsaker dyrket i Trøndelag tiltrakk mye oppmerksomhet. Informasjon og PR Når mange med organisasjonsspalten i Bondebladet Norsk Landbruksrådgiving har avtale med Bondebladet om fast spalte sammen med spaltene til de andre organisasjonene i landbruket. Her har vi hver uke mulighet for å kommunisere på en effektiv måte med medlemmer, ansatte, tillitsvalgte og alle andre i landbruket. Kilder for fagbladene i landbruket Fagkoordinatorene og mange rådgivere er kilder og skribenter i landsdekkende og regionale fagtidsskrifter. Nettsidene til de ulike fagpublikasjonene er også flittige brukere av våre nyhetstjenester på nett. Utvikling og publisering på nett Utvikling, publisering, opplæring og support på nettsidene våre var en viktig oppgave også i 2011. Mange rådgivingsenheter publiserte mye bra innhold på sine nettsider. Nettpublisering ble tilbudt som etterkurs på Kursuka. NLR kjøpte domenet Landbruksbygg.no og utviklet et nettsted for landbruksbygg. Anders Heen sto for den offisielle åpningen av Landbruksbygg.no på landbruksbyggkonferansen på Gardemoen i november. 12 Informasjon og PR Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2011
Onsdag 27. april er de ute for å se på oppspiring og Rådgivernytt er vår internkanal nummer en NLRs interne informasjonskanal til ansatte og tillitsvalgte, Rådgivernytt, kommer månedlig som nyhetsbrev på e-post, med lenker til aktuelle saker på nettet. Godt profilering i Nationen Rådgivere over hele landet rapporter om vær og vekst på Veksttorget, som står på trykk i Nationen hver fredag i vekstsesongen. Dette bidrar til å profilere NLR, rådgivingsenhetene og rådgiverne på en god måte. Avtalen med Nationen omfatter også seks helsides profileringsannonser, som sto på trykk siste lørdag i måneden fra mai til september. Disse dekket ulike rådgivingsområder og rådgivingsenheter. Se nedenfor. Profilering og stand på arrangementer Vi laget nye rulleplakater for korn og veksthus, samt annet materiell for bruk på messer, møter, utstillinger etc. Rådgivingsenhetene organiserte og betjente stand på blant annet: Lam 2011, Stjørdal Naturligvis, Agder Etnemarknaden NM i pløying, Nes Hedmark Agrisjå, Stjørdal Agro Hordaland, Bergen Eplefestivalen, Lier Dyrsku n, Seljord Gartnerdagene, Gjennestad Landbruksrådgiverne er alfa og omega Rådgiverne var alfa og omega da vi startet med industrigulrot i fjor, sier Bernt Freberg på Nøtterøy i Vestfold. Nils Edvard Freberg og sønnene Bernt, Edvard og Arnstein driver sammen 4200 dekar i Vestfold og på Toten, hvorav 1200 dekar radkulturer. De dyrker gulrot, rosenkål, knollselleri og blomkål til industri, samt korn. I 2010 fikk de kontrakt på gulrot som kompen- sasjon for halvert kontrakt på knollselleri. Selv om de har lang erfaring med grønnsaksdyrking er det mye nytt å sette seg inn i, og mye som kan gå galt med 120 dekar gulrot. - Vi må gjøre de rette tingene til rett tid. Som oftest gjør vi oss opp en mening om hva vi tror er rett, før vi ringer og sjekker med rådgiverne. Ofte blir det da små justeringer. Det er utrolig god hjelp, sier Bernt Freberg. Han påpeker at rådgiverne holder seg oppdatert og bidrar med siste nytt. - Litt ettersom det passer deltar en eller flere av oss på markvandringer. Det er veldig nyttig for å spørre og diskutere aktuelle ting, sier Freberg. De er medlem i Norsk Landbruksrådgiving Viken, hvor de hovedsakelig bruker Lars-Arne Høgetveit og Torgeir Tajet, og har også fått hjelp fra Anne Lene Malmer på selleri. Bernt Freberg (til venstre) og rådgiver Torgeir Tajet sjekker limfellene som brukes for å registrere når skadeinsekter som gulrotflue og gulrotsuger svermer. Det er viktig for å få riktig bekjemping til rett tid. ugrassituasjon i gulrotåkeren. Den første, som ble sådd 11. april har allerede spirt. Det diskuteres ugrassprøyting; midler, doser og tidspunkt i forhold til oppspiring og ugrasmengde. Foreløpig er det ingen skadelige insekter for gulrota å se. De har plassert ut gule limfeller i gulrotåkeren for å holde oppsikt med sverming av gulrotflue og gulrotsuger. Ved limfellene har de plantet ut ei rad med gulrot sådd i veksthus, for så se om det kan bidra til å tiltrekke skadeinsektene. Vår kunnskap din styrke Norsk Landbruksrådgiving utvikler og formidler kunnskap gjennom 41 rådgivingsenheter med 260 ansatte og 26.000 medlemmer over hele landet. Vi er bindeledd mellom forskning og landbruket, og utvikler og etterprøver kunnskap gjennom lokale forsøk. Årlig utføres nærmere 800 feltforsøk hos medlemmene. Denne kunnskapen er grunnlag for rådgiving i planteproduksjon, maskin- og byggteknikk, næringsutvikling, økonomi, klima- og miljøtiltak. Helt avgjørende med gode byggrådgivere Jeg hadde aldri bygd nytt fjøs uten gode byggrådgivere, sier melkeprodusent Renate Ottersen på Tjøme i Vestfold. Kjell Tangen i Norsk Landbruksrådgiving Østafjells tegnet det nye kaldfjøset til Ottersen. Han har lang erfaring som byggplanlegger og har tidligere bidratt både med ombygging av det gamle fjøset og nytt redskapshus på gården. Per Olav Hunskar i Fjøssystemer sto for i-mek. Stål- og Landbruksbygg leverte konstruksjonen, mens trekledningen kom fra egen skog. Ottersen sto selv for byggeledelsen. - Jeg hadde aldri gjort dette uten byggrådgiverne. Jeg visste hvordan jeg ville ha det, men ikke hvordan jeg skulle få det til. Det jeg kan er dyrehold, sier Ottersen. Hun er veldig fornøyd med oppfølging og service, og forteller at hun i en tidlig fase vurderte Gråkjær, men det ble for dyrt. Nå kom hele bygget på 6,1 mill. kroner. Hun ville i utgangspunktet bygge ut det gamle fjøset, men det ble veldig vanskelig plasseringsmessig på tunet. - Vi hadde ideer om hvordan vi ville ha det, og opplevde veldig god dialog og oppfølging fra Kjell Tangen, sier Ottersen. Kupert tomt med mye berg og leire medførte en del sprenging for å få plassert fjøset på 1035 kvadratmeter og gjødselkummen pent inn i landskapet. De flytta inn i nyfjøset rett før jul i 2009. To kalde vintre på rad har virkelig satt kaldfjøset på prøve. - Vi tenkte at det ikke skulle være noe problem med kaldfjøs på Tjøme, men med ti kuldegrader i fjøset frøs møkka. Melkebonde Renate Ottersen er veldig fornøyd med dialog og oppfølging fra byggteknisk rådgiver Kjell Tangen i Norsk Landbruksrådgiving Østafjells. Dyra har det imidlertid bra, og det har vært lite problemer med melkeroboten i kulda, forteller Ottersen. Til tross for problemer er hun veldig glad for at det ble kaldfjøs. Kalveavdelingen er skjermet mot trekk, og plassert slik at hun går igjennom den på vei inn i fjøset. - Jeg er veldig fornøyd med hvordan den ble. Kalvene har førsteprioritet, sier Ottersen som bruker mye tid med dyra. Hun har 36 kyr som melker, men har plass til 50. Melkekvoten er 343 tonn. Kyrne er innom roboten mer enn tre ganger i døgnet i gjennomsnitt, og årsavdråtten er 10,2 tonn per ku i gjennomsnitt. Ottersen er eneste melkeprodusent igjen på Tjøme og Nøtterøy. Til sammen driver hun 420 dekar, hvorav 60 dekar beite. Hun slår 23 skifter omkring på Tjøme, og gjør sånn sett en viktig jobb også for at ferieøya ikke skal gro igjen. Vår kunnskap din styrke Norsk Landbruksrådgiving utvikler og formidler kunnskap gjennom 41 rådgivingsenheter med 260 ansatte og 26.000 medlemmer over hele landet. Vi er bindeledd mellom forskning og landbruket, og utvikler og etterprøver kunnskap gjennom lokale forsøk. Årlig utføres nærmere 800 feltforsøk hos medlemmene. Denne kunnskapen er grunnlag for rådgiving i planteproduksjon, maskinog byggteknikk, næringsutvikling, økonomi, klima- og miljøtiltak. Ingen overgår de lokale landbruksrådgiverne De lokale landbruksrådgiverne har lokalkunnskap og kjenner den enkelte produsent, sier potet- og kornbonde Tom Brauter i Grue i Hedmark. Tom Brauter har vært med i Solør-Odal Landbruksrådgiving i over 20 år, og hatt mange forsøksfelt i potet. Han har også vært VIPS-vert og hatt forsøk med biobed. I år har han et stort sortsfelt med 52 ulike potetsorter på hjemgården Østli i Veslekila på Kirkenær. Jeg liker godt å ha forsøksfelt for å holde kontakten med rådgiverne, sier Brauter. Han synes de agronomiske utfordringene er det som er morsomst ved å være bonde. Det er det som driver meg, sier Brauter. Han er opptatt av å holde seg faglig oppdatert og bruker landbruksrådgivinga til gjødslingsplanlegging, råd om sortsvalg, gjødsling, sprøyting og vanning i sesongen. Som bonde må du gjøre mange valg. Da er det bra å ha noen å ringe til for å diskutere løsninger og få råd. Det er godt å vite at de er der - som en backup. Solør-Odal Landbruksrådgiving har høy kompetanse på potet kanskje landets høyeste. Det er generelt veldig god kvalitet på rådgivinga, sier Brauter. Han ser for seg at det framover vil bli økt behov for maskinteknisk og økonomisk rådgiving i tillegg til jord- og plantekultur. Brauter driver ca 700 dekar, det meste i Grue og noe i Åsnes kommune. Han dyrker 250 dekar potet - Beate til Bama - som han lagrer og sorterer sjøl før levering til Lågendalspakkeriet fra mars til mai. Det utsorterte går til Tom Brauter er veldig fornøyd med råd og oppfølging fra Ingvild Evju og Olav Moe i Solør-Odal Landbruksrådgiving. lompebakerier og Hoff. Han dyrker 450 dekar bygg, halvparten av hver av sortene Tyra (torads) og Edel (seksrads), som han leverer til Felleskjøpet. Vi prøver å gjøre det mest mulig rasjonelt. Bygg gir gode avlinger etter potet, sier Brauter, som nå forventer 500 kg per dekar i gjennomsnitt. Treskingen er i gang når regnværet gir seg og skal stort sett være ferdig før potethøstingen begynner i september. Brauter er veldig interessert i landbruk og opptatt av å utvikle næringa. Han har tatt i bruk lysgroing i sekker, bygd redskapshus, verksted og potetlager på gården, og satser på leiekjøring. Brauter er engasjert i felles utfordringer, blant annet i arbeidsgruppa som utarbeider ny bransjestandard for potetcystenematode og styret i Grue Bondelag. Vår kunnskap din styrke Norsk Landbruksrådgiving utvikler og formidler kunnskap gjennom 41 rådgivingsenheter med 260 ansatte og 26.000 medlemmer over hele landet. Vi er bindeledd mellom forskning og landbruket, og utvikler og etterprøver kunnskap gjennom lokale forsøk. Årlig utføres nærmere 800 feltforsøk hos medlemmene. Denne kunnskapen er grunnlag for rådgiving i planteproduksjon, maskin- og byggteknikk, næringsutvikling, økonomi, klima- og miljøtiltak. Landbruksrådgiveren bidrar med nye ideer Landbruksrådgiveren bidrar med mange nyttige tips og er veldig lydhør når det gjelder utprøving av nye ting, sier økomelkprodusent Frode Lund i Levanger. Han er aktiv bruker av Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag med økorådgiver Elin Halvorsen Sikkeland. Det er veldig greit å ringe for å få konkrete råd, sier Lund. Han er også fornøyd med forsøksvirksomheten, blant annet utprøving av nye sorter. De er veldig lydhøre. Når vi spør om noe hiver de seg rundt og setter i gang, sier Lund. Byggsorter til økologisk dyrking skulle han gjerne sett utprøvd mer. Han er med på fagmøter og deltar i en dyrkingsgruppe som møtes jevnlig gjennom vekstsesongen og avslutter med en sosial samling på høsten. I vinter var han på todagers grovfôrkurs i Snåsa. Der fikk han nye ideer som allerede er satt ut i praksis. Blant annet om bruk av hundegras og flerårig raigras i beite. Begge er bladgras som gir god gjenvekst. Vi fikk også tips om å blande inn luserne i frøblandingen på lettere jord. De prøver vi nå på skrinn sandjord nede ved sjøen, sier Lund. Betongblanderen ble tatt i bruk for å få den riktige typen nitrogenfikserende bakterier på alle lusernefrøene. Lund driver til sammen 700 dekar, hvorav 300 dekar korn. Han er i samdrift med kvote på 424 tonn melk. Økomelkprodusent Frode Lund på Storborg Østre i Levanger er veldig fornøyd med oppfølgingen han får fra rådgiver Elin H. Sikkeland i Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag. Nytt fjøs ble tatt i bruk i 2006. I 2008 begynte omleggingen til økologisk drift. Etter to år karens er han nå inne i sitt andre år med økologisk drift. Andreårsenga ser veldig bra ut med mye kløver. Han bruker allsidig frøblanding, men vil gjerne ha mer kløver og har derfor blandet inn både rødkløver og kvitkløverfrø på noen skifter. 9. juni er slåtten i gang. Vi skulle ha startet for to dager siden, men har ventet på oppholdsvær, sier Lund. Faren kjører traktoren med slåmaskinen. Det første blir rundballer. Senere blir det silolegging. Det ligger an til å bli et skikkelig grasår. To slåtter er vanlig her, men noe beites og slås da bare en gang. Vår kunnskap din styrke Norsk Landbruksrådgiving utvikler og formidler kunnskap gjennom 41 rådgivingsenheter med 260 ansatte og 26.000 medlemmer over hele landet. Vi er bindeledd mellom forskning og landbruket, og utvikler og etterprøver kunnskap gjennom lokale forsøk. Årlig utføres nærmere 800 feltforsøk hos medlemmene. Denne kunnskapen er grunnlag for rådgiving i planteproduksjon, maskin- og byggteknikk, næringsutvikling, økonomi, klima- og miljøtiltak. Helt avhengig av landbruksrådgiveren Det er utrolig viktig å ha en slik kunnskapsrik person og spørre om råd, sier kornbonde Marie Rathe om rådgiver Magne Hårstad i NLR Sør-Trøndelag. Jeg er helt avhengig av en god rådgiver, spesielt fordi jeg ikke har landbruksskole, sier Marie Rathe på Melhus. Hun forteller at hun bruker Magne Hårstad mye, og ringer ofte for å spørre om råd eller diskutere løsninger innenfor plantekultur. Jeg prøver å møte opp på alt av fagmøter og deltar på toårig kurs for kornprodusenter, som jeg synes er veldig bra, sier Rathe. Kurset har ti samlinger i semesteret, og foregår på kveldstid på Skjetlein med videooverføring til Brekstad og Åfjorden. Nå er det ett semester igjen. Rathe gård på 300 dekar egner godt til korn- produksjon. I tillegg leies 200 dekar grasjord og beite. Fint våronnvær i april, etterfulgt av regn og kjøligere vær i mai, har gitt fine åkrer. 85 dekar høsthvete av sorten Bjørke ser veldig lovende ut. Rathe har dyrket høsthvete i ti år med godt resultat. Hun har hatt avlinger opp mot 800 kg per dekar, og har oppnådd matkvalitet hvert år. Mange flere burde satse på høsthvete i Trøndelag, mener Rathe. Høsthveteåkeren til Marie Rathe er jevn, tett og frodig ved begynnende skyting 9. juni. Den er sprøytet en gang mot sopp, men det er såpass med mjøldogg at landbruksrådgiver Magne Hårstad anbefaler en sprøyting nummer to. Rathe dyrker 130 dekar bygg av sortene Tyra og Tiril, som hun delgjødsler og soppsprøyter. Motivasjonen for å stelle bygget godt er at de bruker det selv til fôr. Jeg ville ikke lagt så mye arbeid i det hvis jeg skulle levere det. Det får en ikke betalt for da, sier Rathe. Alt fôrkornet valses til fôr til kjøttfeet av rasen Charolais, som datteren Anna driver med. Både Marie og Anna er veterinærer. Marie driver produksjonsdyrpraksis og Anna smådyrklinikk. Vår kunnskap din styrke Norsk Landbruksrådgiving utvikler og formidler kunnskap gjennom 41 rådgivingsenheter med 260 ansatte og 26.000 medlemmer over hele landet. Vi er bindeledd mellom forskning og landbruket, og utvikler og etterprøver kunnskap gjennom lokale forsøk. Årlig utføres nærmere 800 feltforsøk hos medlemmene. Denne kunnskapen er grunnlag for rådgiving i planteproduksjon, maskin- og byggteknikk, næringsutvikling, økonomi, klima- og miljøtiltak. Setter stor pris på landbruksrådgiveren - Jeg setter stor pris på både å kunne diskutere og få konkrete råd når jeg trenger det, sier Ivar Fyksen i Østre Gausdal, Oppland. Ivar Fyksen bruker Norsk Landbruksrådgiving Oppland til å lage gjødslingsplan og til råd om plantevern og alt mulig annet. - Jeg ringer Jostein Skretting rett som det er for å spørre og diskutere løsninger. Da får jeg alltid konkrete og presise svar. Det er lettvint, og noe jeg setter veldig stor pris på, sier Ivar Fyksen. Han deltar på markdager i korn og gras i regi av Norsk Landbruksrådgiving Oppland, og har også vært med på grendemøter og andre arrangementer. Hjemgården Fyksen er på 600 dekar og så driver han 120 dekar utenom. Av de totalt 720 dekarene er det 200 dekar korn og resten gras til melk- og kjøttproduksjon. Melkeproduksjonen foregår i samdrift med en kvote på 450 tonn. Plansiloene ble bygd om til løsdriftfjøs med melkerobot for tre år siden. I gamlefjøset og en ombygd del av låven er det ungdyr. UGRASRÅD: Bonde Ivar Fyksen (til høyre) diskuterer valg av ugrasmidler i kornåkeren i forhold til ugrastyper og utviklingsstadium for korn og ugras, med landbruksrådgiver Jostein Skretting i Norsk Landbruksrådgiving Oppland. Det ender opp med et skriftlig råd om midler og doser. Fyksen satser på tidlig slått for å få best mulig grovfôr. Tredje og siste års eng av timotei, engsvingel og kløver slås tre ganger, noe som ikke er så vanlig i dalbygdene - alt i samråd med Skretting. Årsavdrotten siste år var over ti tonn melk i gjennomsnitt per ku. - Vi prøver å gjøre ting mest mulig enkelt og effektivt, sier Fyksen og smiler. Vår kunnskap din styrke Norsk Landbruksrådgiving utvikler og formidler kunnskap gjennom 41 rådgivingsenheter med 260 ansatte og 26.000 medlemmer over hele landet. Vi er bindeledd mellom forskning og landbruket, og utvikler og etterprøver kunnskap gjennom lokale forsøk. Årlig utføres nærmere 800 feltforsøk hos medlemmene. Denne kunnskapen er grunnlag for rådgiving i planteproduksjon, maskin- og byggteknikk, næringsutvikling, økonomi, klima- og miljøtiltak. Årsmelding 2011 Norsk Landbruksrådgiving Informasjon og PR 13
Praktiske øvelser i samhandling var blant innholdet i Lederskolen. Ingeborg Forbregd, NLR Sør-Trøndelag, Åse Leirgulen, NLR Sogn og Fjordane, Unni Furumo, Landbruk Nord, Rønnaug Mona, NLR Gudbrandsdalen, og Jon Mjærum, NLR, diskuterer strategier. (Foto: Anne Kristine Rossebø) Kurs og kompetansebygging Medarbeiderne i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er organisasjonens viktigste kapital. I en kunnskapsbasert virksomhet som NLR betyr medarbeiderne alt. Den enkeltes viten og evner til å levere effektive løsninger og virkningsfull rådgiving, er avgjørende for organisasjonens suksess. Det betyr at dersom NLR skal utvikle seg så må medarbeiderne også gjøre det. Derfor skal NLR hele tiden ha fokus på medarbeidernes kompetanseutvikling. Et stadig mer spesialisert landbruk stiller store krav til rådgivingstjenesten. Nyutdannede medarbeidere har gjerne solid, teoretisk kunnskap, men mindre kunnskap om hva som gjør den enkelte til en god rådgiver. Rådgiving er et fag som må læres på lik linje med for eksempel plantekultur, byggteknikk og økonomi. Dyktige rådgivere er avgjørende for å utvikle NLR som den foretrukne kunnskapsleverandør til norsk landbruk. Rådgiverskolen Rådgiverskolen ble etablert i 2011, og første kull på 17 nyansatte rådgivere deltar i et utdanningsløp som varer ett år. Målet med Rådgiverskolen er å: Sikre kvalitetsrådgiving i hele organisasjonen Gjøre den enkelte rådgiver bedre i jobben sin Utvikle en felles organisasjonskultur - Økt samhørighet - Økt kunnskapsdeling mellom rådgiverne - Felles rutiner, tjenester og produkter Kollegaveiledning Vi har i 2011 gjennomført et vellykket pilotprosjekt med kompetansetilbudet Kollegaveiledning. Gjennom Kollegaveiledning i NLR får rådgiver tilbud om en fast mentor i en programperiode. Mentor skal være en erfaren landbruksrådgiver som ønsker å bidra til rådgivers utvikling og som selv har mer å lære. Det blir fokusert på rådgivers behov, ønsker og utviklingsmål. Å være mentor vil også gi økt kompetanse, og ordningen skal bidra til at alle deltagerne opplever personlig og faglig utvikling, nettverksbygging, økt kunnskap om rådgiving og rådgivers rolle og ikke minst: Flere motiverte og kompetente landbruksrådgivere. Lederskolen I 2011 har 15 daglige ledere deltatt på Lederskolen. Det er et stort behov for lederutvikling og fellesskapsbygging mellom daglige ledere i rådgivingsenhetene. Gjennom fem samlinger er det fokusert på og arbeidet med viktige områder knyttet til lederskapet i den enkelte enhet. Programmet har vært tilpasset de utfordringer og behov de har i hverdagen. Samlingene har også bidratt til å bygge opp en fellesskapskultur da denne gruppa av daglige ledere er blitt godt kjent med hverandre. Det fører til at de i langt større grad deler erfaringer og god råd med hverandre. Faglig kompetansebygging i regi av fagkoordinatorene Den enkelte fagkoordinator tilbyr kompetansebygging til rådgiverne i form av møter, kurs og fagturer gjennom året. Det tilbys også kurs og fagsamlinger innen økonomi og økologisk produksjon. Andre kurs NLR arrangerte i april mediekurs del to, og i desember var det tid for det årlige Agrar-kurset for ansatte, som gjennomføres i samarbeid med Naturviterne og Negotia. 14 Kurs og kompetansebygging Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2011
Siri Langmo, NLR Sør-Trøndelag, og Bård Ness, NLR Nord-Trøndelag, er sentrale i utviklingen av NLRs økonomirådgivingsverktøy PlanA. Økonomirådgiving i god utvikling Norsk Landbruksrådgiving (NLR) skal ha rådgivere med god faglig kunnskap om driftsøkonomi og bedriftsledelse. Næringsutøverne skal ha et rådgiverapparat som bidrar til optimal utnyttelse av ressursene, som hindrer feil- og overinvestering og som bidrar til optimal utnyttelse av teknologi. Økonomirådgivingen i NLR skal bidra til økt fokus på bondens bunnlinje. Gjennom mange år har rådgivingsenhetene i NLR hatt tilbud om økonomirådgiving. Det har særlig vært fokus på rådgiving i forbindelse med utarbeidelse av driftsplaner. Medlemmene og styret i NLR, samt rådgivingsenhetene, ønsker at økonomirådgivingen skal videreutvikles og tilbudet til medlemmene styrkes. NLR tilbyr rådgiving innen ulike fagområder som planteproduksjon, økologisk produksjon, bygnings- og maskinteknikk, miljø, tekniske miljøtiltak, landbruksbasert næringsutvikling m.m. Økonomirådgiving er helt overordnet og griper inn i alle de andre fagområdene. Det er iverksatt flere tiltak som skal sikre utvikling og kvalitet innen økonomirådgiving: Eget fagutvalg for økonomi Utvikling av økonomirådgivingsverktøy PlanA (til dekningsbidragskalkyler og driftsplanlegging) Kompetansebygging Økonomisk startstøtte til ansettelse av økonomirådgivere Forankring hos våre samarbeidspartnere NLR har et godt utgangspunkt for å utvikle et hensiktsmessig rådgivingstilbud innen økonomi. Vi har rådgivere med god kunnskap om produksjonene på gården. Rådgiverne er dyktige til å se gårdens totale ressurser, muligheter og alternative løsninger. NLR tilbyr nøytral rådgiving der alle produksjoner på gården inngår. Det at vi nå er samlet i større rådgivingsenheter, og tilbyr rådgiving med stor faglig bredde, gjør oss også svært aktuelle. I 2011 er det i samarbeid med Norges Bondelag arbeidet med å få etablert Bunnlinjeprosjektet. Prosjektets mål er å bedre økonomien på gårdsbruk gjennom reduserte kostnader og økt inntjening. Dette skal skje gjennom helthetlig økonomisk og produksjonsfaglig rådgiving. Finansering av prosjektet er ikke på plass, men styret i NLR har vedtatt å kjøre et pilotprosjekt der rådgivere tester opplegget hos flere bønder fordelt i landet. NLR arbeider med å få prosjektfinansiering på plass i Jordbruksforhandlingene i 2012. Det er et stort behov for økt fokus på egen bunnlinje. De årlige driftsgranskningene viser at bruk med samme driftsomfang og produksjon har betydelig variasjon i både driftsoverskudd og vederlag til arbeid og egenkapital. Målet vårt er å løfte flest mulig bruk opp i klassen med best økonomisk resultat. NLR mener at rådgiving på gårdsnivå gjennom Bunnlinjeprosjektet kan være et godt verktøy for å nå målet. Landbruksmeldinga er tydelig på hvor viktig god driftsledelse og god agronomi er for driftsresultatet på gården, og viser til at driftsøkonomisk veiledning kan bedre lønnsomheten gjennom planlegging og kostnadskontroll. Det pekes på viktigheten av etterutdanning og rådgiving, og at det må legges til rette for erfaringsutveksling mellom gårdsbruk. Her har NLR ei sentral rolle. Årsmelding 2011 Norsk Landbruksrådgiving Økonomirådgiving 15
Suksess for Kursuka 2011 Kursuka 2011 samlet nær 200 rådgivere til kunnskapsbygging innenfor alle våre fagområder Den årlige samlingen for alle rådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving betegnes internt som Kursuka. Her var det fagkurs, felles inspirasjonssamlinger og masse sosialt samvær. Dette er en møteplass av stor verdi for organisasjonen og for den enkelte deltager. Fagkursene var planlagt og arrangert av fagutvalg og fagkoordinatorer. Det var parallelle fagkurs på grovfôr, korn, grønnsaker, frukt og bær, veksthus, bygningsteknikk og økonomi, samt en samling for styreledere og daglige ledere. Temaene var i stor grad faglig oppdatering innen fagområdene. Grønnsakprogrammet hadde fokus på rådgivingsteknikk og rådgivingsmetoder, et tema som deltagerne synes ga stort utbytte, og som er viktig for alle rådgivere uansett fagområde. Økonomigruppa hadde kurs i PlanA, et nyutviklet verktøy for økonomirådgiverne. Samhandling og samskaping var sentrale tema for fellessamlingen. Etter at styreleder Arne Magnus Aasen og direktør Anders Heen hadde åpnet med: «Hvor går Norsk Landbruksrådgiving?», var det skråblikk på NLR fra forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk, og synspunkter på hvordan NLR kan bli bedre til å selge sin kompetanse fra seniorrådgiver John Tingulstad i Norges Vel. Verktøy og metoder for samhandling ble presentert av Henrik Bentzen fra Telenor, mens Rune Semundseth holdt inspirasjonsforedraget om samskaping. Etterkursene hadde gledelig stor deltagelse, og temaene var hydroteknikk, integrert plantevern i fôrvekster, nettpublisering, Økoplan, regnskapsanalyse, hest, Microsoft Office 2010 og planlegging av landbruksbygg. Et bredt spekter av temaer, med mange interessante kurs. Norsk Landbruksrådgiving arrangerte Kursuka 2011 på Quality Airport Hotel Gardemoen, 14. - 17. november. Morten Berntsen, Hedmark Landbruksrådgiving, orientere om klimarådgiving på gårdsnivå. På neste side er det noen snapshots fra aktivitetene. 16 Kursuka Norsk Landbruksrådgiving Årsmelding 2011