Vedlegg 1 til vedtak i tidligere marked 7 og 14 Vedlegg 2 til vedtak i marked 6

Vedlegg 1 til vedtak i tidligere marked 7 og 14 Vedlegg 2 til vedtak i marked 6 Sak: 1000199 Oppsummering av høringen av PTs varsel om vedtak i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked 6), markedet for minimumstilbud av overføringskapasitet (tidligere marked 7) og grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s (tidligere marked 14). 20. april 2012 1

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Kommentarer til analysen av tidligere marked 7... 3 3 Kommentarer til markedsanalysen... 4 3.1 Om PTs metodiske tilnærming... 4 3.2 Markedsavgrensning... 4 3.2.1 Avgrensning av produktmarkedet... 4 3.2.2 Avgrensning av det geografiske markedet - nasjonalt marked... 6 3.3 Markedsanalyse... 7 3.3.1 Generelt om markedsutviklingen... 7 3.3.2 Markedsandeler... 8 3.3.3 Om konserneksternt salg... 9 3.3.4 Selskapsintern bruk... 9 3.3.5 Etableringshindringer... 10 3.4 Sterk markedsstilling... 10 4 Kommentarer til virkemidler i marked 6... 11 4.1 Generelt... 11 4.2 Tilgangsforpliktelser... 11 4.3 Pris- og regnskapsregulering... 12 4.4 Ikke-diskriminering... 14 4.5 Transparens... 15 4.6 Leveransetider, KPIer og kompensasjon... 16 5 Kommentarer til analysen av tidligere marked 14... 18 6 Kommentarer til presiseringen i marked 4... 22 2

1 Innledning Dette dokumentet oppsummerer høringssvarene til Post- og teletilsynets (PT) varsel om vedtak i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked 6), markedet for minimumstilbud av overføringskapasitet (tidligere marked 7) og grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s (tidligere marked 14). Varslene var på nasjonal høring i perioden 22. september til 24. oktober 2011. Følgende avga høringssvar: Konkurransetilsynet Mobile Norway AS (Mobile Norway) TDC AS (TDC) Telenor Norge AS (Telenor) Ventelo AS (Ventelo) I etterkant av høringsfristen har Telenor gitt kommentarer til mottatte høringssvar. TeliaSonera har på vegne av både NetCom og NextGenTel gjort tilsvarende. Uttalelsene fra de ulike høringsinstansene er oppsummert etter emne og i henhold til de enkelte punktene i varslene. De viktigste og mest gjennomgående kommentarene er gjengitt. PT gir kortfattet uttrykk for sitt syn på de aktuelle kommentarene og hvordan tilsynet har behandlet innspillene. Telenor har i all hovedsak behandlet marked 6 og tidligere marked 14 samlet i sitt høringssvar. Under punkt 3 om kommentarer til markedsanalysen behandles derfor disse markedene samlet. Der hvor høringssvarene kun omhandler det enkelte markedet, er dette presisert. Kommentarene til virkemidler i punkt 4 gjelder bare for marked 6. PT har notert seg alle innspillene, og de er, på samme måte som muntlige tilbakemeldinger i aktørmøter og liknende, tatt hensyn til i arbeidet med vedtak i disse markedene. Det bemerkes at Konkurransetilsynet i hovedsak uttrykker støtte til PTs konklusjoner. De har enkelte kommentarer når det gjelder pristak og geografisk analyse som PT har behandlet. De enkelte høringssvarene er tilgjengelige på PTs hjemmeside. 1 2 Kommentarer til analysen av tidligere marked 7 Ventelo mener det fortsatt foreligger høye og varige etableringshindre i tidligere marked 7. Ventelo mener at infrastrukturen i tidligere marked 7, som i marked 6, er vanskelig dupliserbar. Etter Ventelos vurdering bør PT foreta en ny fullstendig tre-kriterie-test. PT kan ikke se at Ventelos kommentarer inneholder noen nye momenter som ikke har blitt vurdert, og tilsynet har derfor ikke funnet grunn til å endre konklusjonen hva gjelder trekriterie-testen i tidligere marked 7. 1 Se http://www.npt.no, under menyvalg SMP. 3

3 Kommentarer til markedsanalysen 3.1 Om PTs metodiske tilnærming Telenor mener at PT med fordel kunne ha gått nærmere inn på tilhørende sluttbrukermarkeder for overføringskapasitet enn det som er gjort i markedsanalysene. Selv om en slik tilnærming ikke ville lede til en annen markedsavgrensning i de aktuelle grossistmarkedene, eller vesentlig andre konklusjoner vedrørende utviklingstrend av markedsandeler, tilstedeværelsen av etableringshindre mv., så ville den langt på vei styrket flere av PTs hovedfunn særlig knyttet til tidligere marked 14. Telenor påpeker for øvrig at PT har gjennomført en mer omfattende innhenting av markedsdata fra aktuelle tilbydere i det norske markedet i denne runden sammenlignet med forrige markedsanalyse i 2007. En nærmere vurdering av tilhørende sluttbrukermarkeder for overføringskapasitet ville etter ikke lede til en annen markedsavgrensing eller andre konklusjoner i de aktuelle markedene. Tilsynet har derfor ikke ansett det som nødvendig eller hensiktsmessig å gå nærmere inn på en slik vurdering. 3.2 Markedsavgrensning 3.2.1 Avgrensning av produktmarkedet Ventelo mener at markedsdefinisjonen må endres slik at marked 6 omfatter overføringskapasitet med høyere hastigheter enn 8 Mbit/s. Siden hastigheter opp til og med 16 Mbit/s inngår i Telenors standard leveranser av overføringskapasitet realisert på kobbernett i dag, burde hastigheter opp til og med 16 Mbit/s inngå i marked 6. TDC påpeker at de siden opprettelsen av marked 6 (tidligere marked 13) har vært uenige i PTs skille på 8 Mbit/s. Hastighet er et unaturlig skille fordi utviklingen av utstyr skjer relativt raskt, og TDC opplever at det er mulig å produsere stadig bedre tjenester på kobberlinjene. Kundene etterspør aksess på 10 Mbit/s og 100 Mbit/s. TDC er videre grunnleggende uenig i at markedet kun skal avgrenses til å gjelde aksesser realisert på kobber. Det må tydeliggjøres at de produktene som omfattes av marked 6 er alle digitale samband som benyttes til aksess, uavhengig av om de er realisert på kobber, fiber eller radio. En annen løsning er i strid med ESAs anbefaling om teknologinøytralitet. Telenor mener det er så betydelige forskjeller i kundenes behov og etterspørsel, tilbydernes produkttilbud med hensyn til pris, ytelse, dekning, samt konkurransesituasjonen generelt, at hastighet fremstår som den eneste meningsfulle parameter for å foreta en markedsavgrensning mellom ulike typer av overføringskapasitet. Det ville ha begrenset betydning med hensyn til størrelsen på de to ulike markedene å øke grensen mellom grossistmarkedet for lavhastighetssamband og grossistmarkedet for høyhastighetssamband fra dagens 8 Mbit/s til 34 Mbit/s. Å flytte grensen oppover til 34 Mbit/s vil ikke være naturlig i lys av substitusjonsforholdene på tilbudssiden. Markedsdata 4

viser at Telenor fremdeles har en høy markedsandel opp til og med 8 Mbit/s, og at det er etableringsbarrierer knyttet til å tilby en slik grossisttjeneste. Den markante økningen i markedsandel for andre tilbydere som leverer fiber, viser at dette generelt ikke er tilfelle for fiberbasert samband. For en aktør som først etablerer en optisk fiber på en strekning, vil det være svært begrensede kostnader knyttet til å endre et produkt fra en annen hastighet til 34 Mbit/s. Det vil også være forholdsvis lite ressurskrevende å tilby 34 Mbit/s i tillegg til evt. andre samband på en eksisterende fiberstrekning. Telenor fastholder videre at andre markedsavgrensningsparametre, som eksempelvis avstand, ikke er egnet. I motsetning til hva gjelder hastighet, er det ikke enkelt å etablere en naturlig avstand å lage et skille på. I Telenors kommentarer til de innkomne høringssvar fremhever de at TDC synes å forveksle teknologinøytralitet med tjenestenøytralitet. 10 Gbit/s samband skiller seg så vesentlig fra et 64 kbit/s samband både med henhold til pris og funksjonalitet, at det gir liten mening å analysere et marked som spenner over samtlige hastighetsklasser. Overføringskapasitet på 2 Mbit/s i grossistmarkedet vil etter gjeldende markedsavgrensning være regulert uavhengig av om sambandet produseres på fiber eller over kobber. Telenor viser til Kommisjonens vurdering av hastighetsbasert segmentering av overføringskapasitet som er gjengitt i kap. 2.2.1 i Telenors høringssvar. Et hensiktsmessig skille kunne være mellom samband som i hovedsak produseres på kobberinfrastruktur og samband som i hovedsak produseres på fiberinfrastruktur. Dette er ikke et brudd på prinsippet om teknologinøytralitet, men innebærer at spennet av tjenestetilbud som kan produseres på to grunnleggende ulike plattformer nyttes som et grunnlag for å gjennomføre en segmentering. Telenor har også kommentert PTs substitusjonsanalyse, og mener at substitusjonsforholdene i markedet endrer seg rundt et skille på 10 Mbit/s. TeliaSonera påpeker i sine kommentarer til høringssvarene at de oppfatter skillet på 8 Mbit/s i marked 6 som kunstig. Det relevante produktmarkedet knyttet til grossistmarkedet for overføringskapasitet bør omfatte alle substituerbare hastigheter/kapasiteter som selges på grossistnivå. Markedsavgrensningen PT opptrer med er delvis begrunnet ut fra historiske og praktiske reguleringshensyn, og ikke ut fra en konkret substitusjonsvurdering jf. markedsanalysen av marked 6 punkt 65. Konklusjonen vedrørende det relevante produktmarkedet er truffet uten at PT har vektlagt innspill som ble mottatt underveis i analysearbeidet, jf. markedsanalysen punkt 66. TeliaSonera oppfatter Telenor som den klart største aktøren på nasjonalt nivå og mener at avgrensningen til et marked for overføringskapasiteter over 8 Mbit/s gir et misvisende bilde av Telenors egentlige markedsandeler. Med den raske teknologiutviklingen på området vil det være feil å kategorisere over og under 8 Mbit/s som grunnlag for markedsandeler. En konsekvens av dette er at Telenors markedsandeler som oppgis i PTs analyse av tidligere marked 14 vesentlig undervurderer Telenors egentlige markedsandel. I markedsanalysen av 3. mai 2007 gjorde PT en omfattende vurdering av avgrensingen mellom marked 6 (tidligere marked 13) og marked 14. PT konkluderte med at det var mest hensiktsmessig at avgrensingen mellom disse markedene var basert på hastighet. PT legger til grunn at avgrensning etter hastighet er entydig og godt innarbeidet blant aktørene. Dette gjelder blant annet med hensyn til rapportering. En eventuell endring av dette må derfor baseres på gode grunner som tilsier at andre kriterier er mer relevante. 5

Tilsynet kan ikke se at det har skjedd vesentlige endringer i markedene for overføringskapasitet som tilsier at det ikke lenger er hensiktsmessig å avgrense de to markedene basert på hastighet. Flere aktører har gitt innspill om at stadig høyere hastigheter kan realiseres på Telenors kobbernett, og at således hastighetsgrensen mellom marked 6 og marked 14 burde endres. Basert på høringsinnspillene har PT foretatt en grundigere substitusjonsanalyse av etterspørsels- og tilbudssiden i markedet. PT har vurdert konkret hvorvidt en hastighetsgrense på 8 Mbit/s er for lav sett i forhold til at aktørene over tid kjøper mer av høyere hastigheter, og hvorvidt et mer naturlig skille ville være 16 Mbit/s eller 34 Mbit/s. Markedsanalysen er utvidet med hensyn til dette, og det vises til kapittel 3.2.1.2 i analysen. PT finner ikke at det er tilstrekkelig grunnlag for å øke hastighetsavgrensingen mellom marked 6 og tidligere 14 fra 8 Mbit/s til 16 Mbit/s. 3.2.2 Avgrensning av det geografiske markedet - nasjonalt marked Konkurransetilsynet ønsker visse forhold nærmere belyst med hensyn til om det er behov for en mer detaljert geografisk analyse av tidligere marked 14. De mener at det er uklart i hvilken grad den alternative infrastrukturen til Telenor som er bygd, kun er etablert i tett befolkede strøk og om det fortsatt er geografiske områder som er betjent av kun en operatør. Konkurransetilsynet påpeker videre at siden det foreligger stordriftsfordeler, 2 kan etablering av alternativ infrastruktur være ulønnsomt i lite befolkede strøk. Prisen på overføringskapasitet for transport blir satt individuelt for hver enkelt leveranse, noe som gir rom for geografiske variasjoner i pris. Telenor er enig med PT i at konkurransebildet i begge grossistmarkedene for overføringskapasitet er av nasjonal karakter. Selv om det, spesielt for markedet for høyhastighetssamband (tidligere marked 14), vil være geografiske variasjoner i hvordan konkurransesituasjonen er, vil slike variasjoner kunne oppstå innenfor små avstander, og de vil typisk være lite stabile. Telenor fremhever at kriteriet for å definere subnasjonale geografiske markeder, klare og stabile grenser over tid mellom de ulike markedene, vil derfor være vanskelig å oppfylle. Selv om Telenor har hatt prisliste på lavhastighets samband, er det svært lite av høyhastighetssamband som leveres i henhold til offentliggjort prisliste, både fra Telenor og andre tilbydere. Det er derfor ikke like enkelt å peke på enhetlige nasjonale priser som grunnlag for å hevde at markedet er nasjonalt. Telenor støtter i sine kommentarer til innkomne høringssvar PTs konklusjon om at grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s er nasjonalt. De henviser til Kommisjonens Explanatory Note til siste anbefaling om relevante markeder, hvor det følger at det holder at markedet tenderer mot konkurranse. Det er altså ikke et tilstrekkelig argument for fortsatt SMP-regulering hvis det måtte være områder i Norge hvor det bare er én grossistleverandør av overføringskapasitet over 8 Mbit/s. Når det gjelder Kommisjonens angivelse av mulig unntak på nasjonalt nivå fra begrunnelsen om å fjerne marked 14 fra anbefalingen, fremhever Telenor at det er en rekke ulike aktører i 2 Jf. avsnitt 69 i Analyse av grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s og varsel om opphevelse av særskilte forpliktelser (tidligere marked 14) 6

det norske markedet som synes å ha klare ambisjoner om fortløpende utvidelse at sitt dekningsområde, herunder Ventelo, Fiber Norge, Fiberselskapet og Infiber. TeliaSonera mener at en markedsanalyse basert på reelle substitusjonsbetraktninger tilsier en snevrere avgrensning enn en nasjonal avgrensning. Deres erfaring viser at verken produkteller prisstruktur kan oppfattes som uniform, men varierer derimot lokalt og regionalt avhengig av konkurranseforholdene. Når det gjelder Konkurransetilsynets kommentarer, vises det til kapittel 3.1.2 i analysen. Vurdering av det relevante geografiske markedet vil være noe forskjellig avhengig av om vurderingen skjer ex-post eller ex-ante. En avgrensning av geografiske markeder ex-ante må nødvendigvis ha et videre utgangspunkt og en mer generell tilnærming enn man har ved en avgrensning ex-post. En ex-post avgrensning baserer seg på en konkret hendelse som man kan kartlegge virkningenes utstrekning av, mens den fremadskuende vurderingen må basere seg på til dels andre forhold. Dette vil derfor også prege omfanget av vurderingen av det aktuelle geografiske markedet. På bakgrunn av kriteriene i ERGs Common Position on Geographic Aspects of Market Analysis, konkluderer PT i kapittel 3.2.2 i analysen at det ikke er behov for en detaljert geografisk analyse. PT har ikke kunnet avdekke at Telenor opererer med ulik prisstruktur i ulike geografiske områder, selv om svært mange høyhastighetssamband prises som entreprise. PT har således ikke grunn til å anta at Telenor i vesentlig grad differensierer prisen ut ifra geografiske kriterier eller lokal markedssituasjon. Det vises i denne sammenheng også til kapittel 3.3 i vedtaket i marked 14 om Kommisjonens og ESAs begrunnelse for å fjerne gamle marked 14 fra anbefalingen. Det angis i anbefalingen et mulig unntak på nasjonalt nivå, men som Telenor også fremhever, er det imidlertid en rekke ulike aktører i det norske markedet som ser ut til å jevnlig vurdere utvidelse av sitt dekningsområde og ha klare ambisjoner om fortløpende utvidelse at sitt dekningsområde. Eksempler på slike aktører er Ventelo, Fiber Norge, Fiberselskapet og Infiber. Det er i dag i større grad enn ved forrige analyse av markedene for overføringskapasitet utbygd fiber i både sentrale og mindre befolkede områder av regionale aktører i flere deler av landet. Disse aktørene har muligheten til å tilby overføringskapasitet i sine nett, selv om dette per i dag gjøres i forholdsvis liten grad. Det er imidlertid naturlig å anta at deres tilstedeværelse og mulighet til å tilby denne typen produkter har en disiplinerende effekt på prisingen. PT har på bakgrunn av kommentarene gjort enkelte oppdateringer i analysen av det geografiske markedet, men opprettholder konklusjonen om at markedene er nasjonale. 3.3 Markedsanalyse 3.3.1 Generelt om markedsutviklingen Telenor er ikke enig i alle PTs metodevalg i markedsanalysene, men har i all hovedsak samme inntrykk av markedsutviklingen i grossistmarkedene for overføringskapasitet som PT beskriver i både analyse til marked 6 og analyse til tidligere marked 14. Samtidig som ekstern 7

grossistomsetning av overføringskapasitet under 8 Mbit/s 3 har falt med under en tredjedel i perioden 2005 til 2010, har grossistomsetningen for kapasitet over 8 Mbit/s 4 i samme periode tatt seg opp med nærmere 100 %. I vekstmarkedet for høyhastighetssamband har Telenor opplevd en betydelig økning i konkurransetrykket fra alternative tilbydere av overføringskapasitet, ikke minst fra fiberbaserte tilbydere. En rekke kraftaktører har etablert betydelig fiberinfrastruktur i egen region og representerer svært konkurransedyktige regionale alternativer til Telenors tilbud i så vel grossistmarkedene for overføringskapasitet som i tilhørende nedstrømsmarkeder. Grossistmarkedet for lavhastighetssamband er et modent marked preget av nedgang som følge av etterspørselsmigrasjon til konkurrerende teknologier. PT registrerer at det synes å være enighet om hvordan grossistmarkedene for overføringskapasitet har utviklet seg siden forrige analyse og finner ikke grunn til å endre analysen på bakgrunn av Telenors kommentarer på dette punktet. 3.3.2 Markedsandeler Telenor mener at metoden PT har brukt ved å beregne markedsandeler basert på omsetning, har en del ulemper. Flere forhold tilsier at også antall abonnement/samband bør vurderes og tillegges noe vekt. Blant annet mener Telenor at når man skal analysere nedstrømsmarkedene, vil det ofte være vanskelig å knytte en definert andel av omsetningen til et gitt oppstrømsmarked eller en gitt innsatsfaktor. Spesielt der hvor en integrert aktør tilbyr tjenesten, vil det være svært utfordrende og kanskje tilfeldig hvilken andel av inntektene som tilordnes selskapsinternt bruk av overføringskapasitet og hvilken andel som tilordnes øvrige elementer av tjenesten. Dersom antall abonnement vurderes, kunne de fleste tilbyderne enkelt rapportere dette og dermed gi et godt bilde av hvordan konkurransesituasjonen er i sluttbrukermarkedet. IT og Telestyrelsen i Danmark besluttet å fokusere mer på antall abonnement og mindre på omsetning, med bakgrunn i komplikasjonene som oppsto ved å innhente sammenliknbare/målbare omsetningstall for overføringskapasitet. PT har vurdert det slik at omsetning er det mest hensiktsmessige kriteriet, blant annet fordi verken volum eller total kapasitet tar hensyn til de ulike typer samband, herunder sambandenes lengde. PT har imidlertid på bakgrunn av Telenors innspill også beregnet og vurdert markedsandeler basert på volum/antall samband og inkludert dette i markedsanalysene. Tilsynet mener at beregning av markedsandeler basert på volum/antall samband styrker den samlede vurderingen knyttet til markedsandeler i de relevante markedene. 3 Punkt 139 i Vedlegg 1. Utkast til analyse av grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked 6), 22. september 2011. 4 Punkt 81 i Analyse av grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s og varsel om opphevelse av forpliktelser (tidligere marked 14), 22. september 2011. 8

3.3.3 Om konserneksternt salg Telenor er enig i PTs valg om å bruke konserneksternt salg som grunnlag for beregningen av de enkelte tilbyderes andel i marked 6 og tidligere marked 14 for perioden 2005-2010. Telenor mener dette gir et mer korrekt bilde av fordelingen av markedsandeler mellom ulike tilbydere enn en metode som inkluderer Telenors selskapsinterne salg i beregningen av relevant omsetning, slik PT hadde valgt i forrige analyseperiode. PT registrerer at det synes å være enighet om å bruke konserneksternt salg som grunnlag ved beregningen av markedsandeler i marked 6 og tidligere marked 14 og finner ikke grunn til å endre analysen på dette punktet. 3.3.4 Selskapsintern bruk Telenor mener at PTs diskusjon av det prinsipielt viktige spørsmålet om selskapsintern bruk fremstår som noe overfladisk. Telenor hadde gjerne sett at PT også hadde innhentet markedsdata om tilbydernes bruk av egenprodusert overføringskapasitet/samband. Telenor mener at selv om selskapsintern bruk i liten grad er i spill i grossistmarkedene for overføringskapasitet, er det samtidig åpenbart at egenproduserte samband vil ha en indirekte prisdisiplinerende effekt også i grossistmarkedene. PT er uenig med Telenor i at vurderingen rundt spørsmålet om selskapsinternt bruk bør tas med i beregningen av markedsandeler fremstår som noe overfladisk. Tilsynet fremhever i markedsanalysen at det vil være utfordrende for mange av aktørene å rapportere data for egenproduserte samband, samt at det vil være stor usikkerhet knyttet til dataene som eventuelt rapporteres. Videre fremhever PT at en eventuell inkludering av selskapsintern bruk ikke nødvendigvis ville redusert Telenors markedsandel i overføringskapasitetsmarkedene, grunnet Telenors høye markedsandel i tilhørende sluttbrukermarkeder. PT konkluderer i markedsanalysen etter en samlet vurdering med å ikke samle inn data for selskapsintern bruk av samband, og således ikke inkludere dette i beregningen av markedsandeler. Tilsynet er videre av den oppfatning at det å inkludere selskapsintern bruk ved beregning av markedsandeler i grossistmarkedene for overføringskapasitet, ikke ville endret konklusjonen i markedsanalysen i marked 6 eller markedsanalysen (tre-kriterie-testen) i tidligere marked 14. Telenors innspill gjengitt under støtter etter PTs oppfatning denne vurderingen: Selskapsinternt bruk vil ha størst betydning i grossistmarkedet for høyhastighetssamband, hvor egenprodusert kapasitet basert på eksisterende eller ny fiberinfrastruktur i mange tilfeller antas å være et konkurransedyktig alternativ til å kjøpe tilsvarende grossistkapasiteter fra eksterne leverandører så som Telenor eller Ventelo. Omfanget av egenproduksjon er mindre hos andre tilbydere enn Telenor hva gjelder overføringskapasitet med lav hastighet. 9

3.3.5 Etableringshindringer Telenor er ikke enig i at etableringshindringene i marked 6 er så høye som det hevdes i PTs analyse av markedet. I Norge er det vokst frem en betydelig infrastruktur basert på at tilbydere har plassert eget utstyr i Telenors sentraler og leier operatøraksess fra denne og ut til sluttkunden. Dette utstyret kan da benyttes til å produsere både overføringskapasitet og Internet aksess. Potensielle aktører i marked 6 kan, som Telenor påpeker, tilby overføringskapasitet under 8 Mbit/s basert på innplassering av eget utstyr i Telenors sentraler og leie av operatøraksess fra disse og ut til kunden. De må således ikke etablere et eget fysisk nett for å kunne konkurrere med Telenor. Dette fremgår allerede i PTs analyse av marked 6. Tilsynet er enig med Telenor i at muligheten for å leie operatøraksess er med på å redusere etableringshindringene en potensiell aktør står ovenfor noe. Slik PT ser det, påvirker dette i hovedsak vurderingen av etableringshindringene kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar og ugjenkallelige kostnader. En potensiell aktør må imidlertid investere i utstyr for å kunne tilby overføringskapasitet. Tilsynet mener at en potensiell aktørs mulighet til å innplassere utstyr i Telenors sentraler samt muligheten til leie av operatøraksess i tilstrekkelig grad er hensyntatt i vurderingen av de ulike etableringshindringene. 3.4 Sterk markedsstilling Ventelo slutter seg til at Telenor har sterk markedsstilling i marked 6. De viser spesielt til Telenors høye markedsandel og at Telenors aksessnett er vanskelig dupliserbart da det vil kreve svært høye investeringer. Videre ønsker Ventelo spesielt å påpeke at Telenors markedsposisjon også i marked 6 forsterkes ved Telenors tilstedeværelse i alle markeder, horisontale og vertikale. Telenor har kontroll over hele verdikjeden og kan opptre uavhengig av andre aktører/leverandører. Telenors markedsposisjon forsterkes også ved at Telenor har kontroll over distribusjons- og salgskanaler gjennom sitt eierskap i flere store systemintegratorer. TDC er enig med PT i at Telenor har sterk markedsstilling i marked 6 for overføring brukt til aksess. TDC fremhever at Telenor har hatt høy markedsandel over mange år, og aksessnettet er vanskelig dupliserbart da det krever høye investeringer. TeliaSonera mener at uavhengig av hvordan PT praktisk avgrenser det relevante markedet, så har Telenor sterk markedsstilling når det gjelder tilbudet av de grossisttjenester der TeliaSonera er kunde. PT registrerer at det synes å være enighet om at Telenor har sterk markedsstilling i marked 6 slik markedet er definert og finner ikke grunn til å endre analysen på bakgrunn av kommentarene på dette punktet. 10

4 Kommentarer til virkemidler i marked 6 4.1 Generelt TDC kjenner seg igjen i de konkurranseproblemer som PT beskriver i varselet. TDC påpeker at de leverer tjenester til bedrifter og offentlige virksomheter, og at Telenor er deres største konkurrent. TDC mener at Telenors markedsandel i sluttbrukermarkedet må ses i sammenheng med deres markedsandel i grossistmarkedet. TDC fremhever at når de skal gi tilbud til en kunde, er dette oftest som en del av en anskaffelsesprosess der også Telenor er med, og de må da forespørre Telenor om priser på aksess på de samme lokasjonene som Telenor selv skal gi tilbud på. TDC påpeker at dersom reguleringen i marked 6 ikke videreføres, vil Telenor på veldig kort tid kunne presse dem ut av markedet. Mobile Norway mener det er behov for å videreføre reguleringen av Telenor for samband under 8 Mbit/s. Mobile Norway mener at etableringsbarrierene i det norske mobilmarkedet fortsatt er store, og for å bøte på dette, mener de det er nødvendig å videreføre gjeldende regulering av mørk fiber når det benyttes som overføringskapasitet til basestasjoner som Mobile Norway skal bygge. Det synes å være enighet om at det foreligger potensielle konkurranseproblemer i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s. Ved en eventuell opphevelse av reguleringen vil det grunnet Telenors sterke markedsstilling kunne oppstå ulike konkurranseproblemer i markedet. De potensielle konkurranseproblemene er knyttet til vertikal og horisontal overføring av markedsmakt mellom markeder, samt enkeltmarkedsdominans. Dette fremgår av av konkurranseproblemer. PT kan ikke se at det under høringen har fremkommet informasjon om potensielle konkurranseproblemer som ikke allerede er drøftet i tilstrekkelig grad. 4.2 Tilgangsforpliktelser Ventelo mener det er behov for å presisere tilgangsforpliktelsene i PTs forslag til vedtak noe. Tilgangsforpliktelsene bør innbefatte plikt til å tilby kapasitetsutvidelse og å etablere et køsystem ved kvalitetsmangler. Videre bør Telenors plikt til å gi tilgang til telelosji omfatte plikt til å etablere en sertifiseringsordning slik at andre aktører gis tilgang til losjirommene uten følgetjeneste. Følgetjeneste påfører alternative aktører ekstra kostnader, og oppfattes som unødvendig da montører fra samme underleverandører ikke må ha følgetjenester når de utfører montørtjenester for Telenor PT har vurdert behovene for å pålegge særskilte plikter til å tilby kapasitetsutvidelse og etablere køsystem ved kvalitetsmangel og kommet til at det ikke er behov for egne retningslinjer vedrørende dette. Eventuelle avslag på tilgangsanmodninger på grunn av begrenset kapasitet og høye kostnader forbundet med å utvide kapasiteten, skal dokumenteres i henhold til kravene i ekomloven 4-4 femte ledd. Dette anses tilstrekkelig for å ivareta tilbydernes behov. 11

Tilsynet er enig med Ventelo i at ulik behandling av samme personell som utfører tilsvarende oppdrag for ulike tilbydere fremstår som lite hensiktsmessig og kan føre til unødvendige forsinkelser og/eller økte kostnader for aktørene. PT ser likevel ikke grunn til å pålegge Telenor å innføre en særskilt sertifiseringsordning for montører som trenger tilgang til samlokaliseringslokaler som del av den generelle tilgangsforpliktelsen. Dersom Telenors praksis med hensyn til montørtilgang oppleves som en betydelig utfordring blant aktørene, kan dette eventuelt vurderes opp mot krav om ikke-diskriminering, jf. vedtakets kapittel 8.3. 4.3 Pris- og regnskapsregulering Konkurransetilsynet mener at en regulering basert på et pristak vil ivareta effektiv bruk av den eksisterende infrastrukturen bedre enn en forpliktelse om kostnadsorienterte priser basert på fullfordelte historiske kostnader. Generelt vil ulempen ved kostnadsbasert regulering være at den gir netteier svakere insentiver til kostnadseffektivisering. Ventelo mener at det fortsatt er behov for prisregulering da det kan bidra til å hindre overprising av korte samband og kryssubsidiering mellom lange og korte samband. Ventelo påpeker at de i aktørmøte med PT påpekte og konkretiserte at det fortsatt er et konkurranseproblem at Telenor overpriser korte samband hvor det er lite konkurranse og underpriser lange samband hvor Telenor møter konkurranse. Telenor kryssubsidierer således mellom lange og korte samband, og denne skjevprisingen ble forsterket gjennom Telenors nye priser på nx2mbit/s-samband fra 1. mars 2010. Kryssubsidieringen muliggjøres også gjennom Telenors utstrakte bruk av entrepriseprising. Ventelo slutter seg til PTs varsel om å videreføre Telenors plikt til å føre kostnadsregnskap basert på fullfordelte historiske kostnader. TDC mener det fortsatt er behov for en prisregulering for å sikre at ikke tilgangen bare blir teoretisk. Telenor kan i praksis nekte tilgang ved å sette prisen så høyt at det blir uforholdsmessig kostbart å kjøpe dette produktet. Videre vil Telenor ha muligheten til å sette en urimelig høy pris på aksessambandene der det er liten konkurranse i grossistmarkedet og ha lav pris på de sambandene der det er flere aktører som konkurrerer. Telenor mener primært at dagens kostnadsorienteringsforpliktelse bør fjernes da regnskapsmessig skille er tilstrekkelig. Telenor viser til den negative utviklingen i markedet for lavhastighetssamband som primært drives av at kundene migrerer til andre teknologier som i et pris/nytte-perspektiv fremstår som mer konkurransedyktig enn lavhastighetssamband. PTs forslag om å opprettholde et strengt prisreguleringsregime i en slik markedssituasjon og mot slutten av markedets livssyklus vil bidra til å holde kundene fast i utidsmessig teknologi. Ettersom også lavhastighetssamband kan produseres på DSLAM- plattformene som andre aktører har bygget ut, er det ikke behov for prisregulering. Rapportering av regnskapsmessig skille mellom grossisttilbudet og sluttkundetilbudet bør være tilstrekkelig. PTs varsel om videreføring av forpliktelsen om kostnadsorienterte priser er både uhensiktsmessig og uforholdsmessig, gitt markedets fremskredne modenhet. Avkastningen på lavhastighetssamband for 2010, rapportert i 2011, gikk ned med 23 prosentpoeng sammenlignet med rapporteringen for 2009. Dette skyldes i stor grad nedgang i volum og 12

derav høyere enhetskostnader ettersom en del av plattformkostnadene ikke er volumavhengige. Dette fallet i avkastning på lavhastighetssamband skjer samtidig med at en stadig større del av kobberkablene og plattformene nedskrives. Samlet sett antas trenden med fallende kapitalbinding de nærmeste årene å ville slå noe tyngre inn enn trenden med lavere utnyttelsesgrad av den tekniske plattformen, noe som med videreføring av forpliktelsen til å tilby kostnadsorienterte priser skulle lede til lavere grossistpriser på lavhastighetssamband. En slik prisutvikling vil imidlertid kunne medføre en regulatorisk bestemt prisfordel for en utgående teknologi dersom Telenor skal søke å ligge svært nær null i avkastning etter kalkulatoriske rente. En eventuell forpliktelse til å tilby kostnadsorienterte priser, kombinert med en tilhørende plikt til å utarbeide kostnadsregnskap basert på fullfordelte historiske kostnader, fremstår som et lite forholdsmessig virkemiddel i et marked som går mot slutten av livssyklusen. Å etterleve slike forpliktelser er ressurskrevende og blir relativt sett mer belastende med en synkende omsetningstrend. Prisreguleringen bør subsidiært erstattes med et pristak. Ettersom trendene med henholdsvis fallende kapitalbinding og lavere utnyttelsesgrad vil trekke i ulike retninger og det er vanskelig å forutsi presist hvordan disse vil virke inn over tid, vil et pristak være en mer hensiktsmessig og forutsigbar form for prisregulering både for kundene, PT og Telenor selv. I et modent og sterkt synkende marked vil det være langt mindre ressurskrevende å regulere ved hjelp av et pristak på de enkelte produktene enn ved å videreføre kostnadsorienteringskravet på de ulike hastighetsklassene. Ofcom har i sin siste beslutning vedrørende prisregulering av dette markedet konkludert med å bruke pristak på enkeltproduktnivå. 5 Hvis PT likevel viderefører kostnadsorienteringskravet, bør dette få anvendelse på akkumulert nivå og ikke pr. hastighet. Kostnader som i dag allokeres til de ulike hastighetsklasser består nesten utelukkende av felleskostnader. Valg av fordelingsnøkkel og metodikk får derfor stor innvirkning på resultatene for de enkelte hastighetsklassene. Videre er volumet for enkelte hastighetsklasser så lite at de fremstår med NOK 0 i kostnader. Sambandsklassen 2 Mbit/s står for vel 70 % av inntektene og vil dermed uansett dominere resultatene for hele produktgruppen. Sikkerheten, ustabiliteten og ressursbruken knyttet til resultater på et så detaljert nivå tilsier derfor at et eventuelt kostnadsorienteringskrav ikke under noen omstendighet bør være på et lavere nivå enn lavhastighetssamband samlet sett. PT mener at en generell forpliktelse om kostnadsorienterte priser, basert på fullfordelte historiske kostnader, fortsatt vil være den mest hensiktsmessige metoden for prisregulering i marked 6. Markedet består av en rekke ulike produkter hvor de underliggende kostnadene vil kunne variere betydelig ut fra tekniske egenskaper, bruksområde, grensesnitt, geografiske forhold mv. Basert på høringsinnspillet fra Telenor har imidlertid PT funnet grunn til å utvide drøftingen av pristak versus kostnadsorientering som metode for prisregulering i marked 6. Det vises til kapittel 7.2.1 i vedtaket. PT er ikke enig med Telenor i at det er grunnlag for å fjerne kostnadsorienteringsforpliktelsen og at regnskapsmessig skille vil være tilstrekkelig. I vedtaket identifiserer tilsynet en rekke potensielle konkurranseproblemer knyttet til prissetting, og et krav om kostnadsorienterte priser som følges opp gjennom kostnadsregnskap på tilsvarende måte som i gjeldende vedtak, synes å være den mest effektive måten å bøte på disse. Det forhold at det har vært fallende 5 http://stakeholders.ofcom.org.uk/binaries/consultations/llcc/statement/llcc_decision_final.pdf 13

volumer for enkelte av produktene som inngår i marked 6 og at regnskapstekniske forhold kan resultere i relativt lav avkastning fremover, betyr ikke at behovet for å sikre markedsmessige vilkår og markedsmessige priser på disse produktene er redusert. Kravene om rapportering av kostnadsregnskap og regnskapsmessig skille i vedtaket er innrettet mot å bøte på to ulike potensielle konkurranseproblemer. Kostnadsregnskapet er nødvendig for å følge opp forpliktelsen om kostnadsbaserte priser på grossistnivå ved å avdekke de underliggende produksjonskostnadene. Regnskapsmessig skille har fokus på marginen som kjøpere av innsatsfaktorene i marked 6 kan oppnå når de tilbyr leide samband med tilsvarende hastigheter i sluttbrukermarkedene. Ettersom det regnskapsmessige skillet viser resultatet for Telenors konstruerte sluttbrukervirksomhet, vurderer PT at en videreføring av skillet slik det er gjennomført i gjeldende vedtaksperiode, er nødvendig og forholdsmessig for å følge opp kravet om ikke-diskriminering ikke minst med hensyn til rabattordningene som kjøperne av tilgang tilbys. Kostnadsregnskapet har blitt rapportert årlig siden 2004 og en videreføring av forpliktelsen kan ikke anses som spesielt byrdefull. Telenor rapporterte regnskapsmessig skille for første gang for regnskapsåret 2008, og PT anser at den største arbeidsbyrden er knyttet til utviklingen og implementering av systemene bak rapporteringen. Kravet om kostnadsorienterte priser vil i utgangspunktet fortsatt komme til anvendelse på overordnet nivå for Telenors til enhver tid gjeldende tilbud (det som anses å være rimelige anmodninger) av grossistsamband opp til og med 8 Mbit/s isolert. 4.4 Ikke-diskriminering Ventelo mener det er et konkurranseproblem at Telenor uten regulering kan prisdiskriminere intern og ekstern sluttbrukervirksomhet og at de kan gi ulik pris til ulike eksterne aktører. Prisdiskriminering inkluderer problemstillingen relatert til krav om anleggstilskudd i enkelte tilfeller, både ved kjøp av samband og telelosji. Ventelo oppfatter at de må dekke en uforholdsmessig stor andel av anleggskostnadene, og at de ikke oppnår tilsvarende avtale om maksimumsbeløp som Telenors direktekunder gjør. TDC tar også opp at de ved forespørsel om tilgang til overføringskapasitet og ved kjøp av telelosji opplever at Telenor krever anleggsbidrag som vilkår for å levere tjenesten. Vedtaket bør presisere at ikke-diskrimineringsplikten inkluderer muligheten til å ta anleggsbidrag og at plikten gjelder mellom ulike eksterne kunder så vel som mellom eksterne kunder og andre Telenor konserninterne selskaper. Telenor viser i sine kommentarer til høringsvarene til at TDC og Ventelo anfører at Telenors praksis for oppkreving av anleggsbidrag i forbindelse med etablering av telelosji er urimelig og uklar. Frem til nå har de praktisert en håndtering av anleggstilskudd for leveranser av samband som er utenfor Telenors normale utbygningsområde som følger forpliktelsen i tidligere marked 7. Denne har vært praktisert også for kunder i marked 13. Konkrete utfordringer knyttet til prosessen har vært et tema i enkeltstående kundeleveranse i tidligere marked 7, men at dette ikke er noe tema lenger. Når det gjelder høyhastighetssamband, fremgår det av Telenors prisliste for kapasitetsprodukter at alle hastigheter på 10 Mbit/s og høyere, samt 4 Mbit/s Ethernet, Mørk fiber og Optisk Kanal i tillegg til korttidsleie, skal forespørres forut for bestilling. Forespørselsprosessen vil avdekke eventuelle 14

utbyggingsbehov. Der det ikke allerede eksisterer fibertilknytning, kan et anleggsbidrag kunne kreves for å dekke deler av investeringene. PT mener kravet til kostnadsorientering og ikke-diskriminering som også omfatter anleggstilskuddselementet er tilstrekkelig til å sikre mot urimelig forskjellsbehandling av intern og ekstern virksomhet og av ulike eksterne aktører. Rapportering av regnskapsmessig skille vil gi PT ytterligere grunnlag for å vurdere om ikke-diskrimineringskravet mellom Telenors egne og eksterne sluttbrukervirksomheter overholdes. På bakgrunn av innspillet fra TDC har PT likevel funnet grunn til å presisere at ikkediskrimineringsplikten omfatter anleggsbidragsdelen av etableringsprisen for samband og at forpliktelsen gjelder mellom eksterne kunder så vel som mellom eksterne kunder og Telenors konserninterne selskaper. Presiseringen er gjort i forbindelse med drøftingen av ikkediskrimineringsforpliktelsen i vedtakets kapittel 7.3. 4.5 Transparens Ventelo mener plikten for Telenor til å sende inn avtaler til PT hvor entrepriseprising er benyttet bør opprettholdes, da det har stor konkurransemessig betydning. Selskapet fremholder at Telenors bruk av entrepriseprising medfører at Telenor kryssubsidierer mellom lange og korte samband. I tillegg er det behov for å utarbeide og offentliggjøre beregningsmetodene og prinsippene for anleggstilskuddelementet, og hvordan den forholdsmessige fordelingen av kostnadene foretas mellom ulike aktører og mellom ekstern aktør og Telenor. Ventelo mener at Telenors bruk av entrepriseprising, herunder volumrabatter, gjør det ulønnsomt for kundene å handle enkeltsamband fra andre enn Telenor. Mobile Norway anfører tilsvarende som Ventelo at Telenor gir samlede pakketilbud for transmisjon i flere områder hvor prisene som tilbys blir lavere enn summen av hvert enkelt samband fra Telenor eller alternative tilbydere. Telenor viser i sine kommentarer til høringssvarene til at BaneTele klaget forrige vedtak inn til SD med bakgrunn i problemstillinger knyttet til entrepriseprising. Departementet tok ikke klagen til følge. Telenor fremholder at PTs tilsyn med praktiseringen av ikkediskrimineringen ved oversending av inngåtte avtaler har gitt PT gode muligheter til å forsikre seg om at ikke-diskrimineringsforpliktelsen ikke har blitt overtrådt i forbindelse med entrepriseprising. Telenor viser til at volumrabatter er regulert i en egen rabattavtale (se www.jara.no). Volumrabatter er en naturlig del av vilkårene for overføringskapasitet som for svært mange andre produkter. De oppnås på kundens samlede sambandsportefølje uavhengig av om de enkelte samband er kjøpt på entrepriseprisvilkår eller til listepriser. Entrepriseprising innebærer som beskrevet i Telenors prisliste for kapasitetsprodukter, at Telenors kostnader i den konkrete leveranse legges til grunn for prisingen. Det er derfor naturlig at det er avtalens omfang (scope) som er førende for kostnadene og dermed prisene. Derfor er tilbud på entreprisepris alltid gitt under forutsetning av et samlet kjøp på forespurt scope. Dersom kunden likevel ikke vil bestille avtalt mengde samband, har kunden også endret premissene for avtalen, og Telenor er ikke bundet av sitt tilbud. Det vises til at det er ordinær praksis i 15

forretningsforhold at det vil påvirke rabattnivået dersom uttaket under en kontrakt blir lavere enn det som lå til grunn når kontrakten ble undertegnet. PT er ikke uenig med Ventelo i at entrepriseprising kan ha stor konkurransemessig betydning. Leveranser basert på entrepriseavtaler kan også bidra til å redusere transparensen i markedet. Tilsynet ser imidlertid ikke behov for å videreføre plikten til automatisk å oversende avtaler basert på entrepriseprising, ettersom gjennomgangen av slike avtaler i gjeldende vedtaksperiode ikke har gitt grunnlag for å konkludere med brudd på ikkediskrimineringsforpliktelsen. Behovet for å sikre at slike avtaler ikke innebærer konkurransestrategisk prisdiskriminering blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom at tilsynet kan innehente slike avtaler på ad hoc basis ved behov jf. ekomloven 10-3. Etter PTs syn er det heller ikke behov for å stille nærmere krav til offentliggjøring av hvordan anleggstilskuddet blir beregnet. Kravet til kostnadsorienterte priser omfatter også dette priselementet, og tilsynet kan be om ytterligere kostnadskalkyler og begrunnelse fra Telenor dersom det er mistanke om at kravet ikke er overholdt. Omfanget av entrepriseprising er mindre i marked 6 enn i tidligere marked 14. PT anser derfor at potensielle konkurranseskadelige effekter som følge av avtaler basert på entrepriseavtaler vil være mindre i marked 6 enn i marked 14. 4.6 Leveransetider, KPIer og kompensasjon Mobile Norway viser til at lange og uforutsigbare leveringstider for transmisjonskapasitet har en svært negativ påvirkning på oppfyllelsen av utbyggingsplanen på kort og mellomlang sikt. Som følge av leveringshindringene må de kontinuerlig bruke ressurser på å vurdere alternativer til leveranse fra Telenor med hensyn til tekniske løsninger, andre leverandører og endringer i planlegging av siter og transmisjon til planlagte siter. Mobile Norway anmoder om at praksis og sanksjonsregimet (standardavtalene) endres for å redusere problemer med sen levering. Mobile Norway ber videre PT om å pålegge Telenor å endre sine standardvilkår for å skjerpe kundenes krav på dagbøter ved forsinket levering, samt gi kunden rett til heving ved forsinkelser over en viss lengde, samt erstatning for tap som overstiger dagbøtene. Dette er en svært viktig mekanisme for å insentivere Telenor til å levere transmisjonskapasitet i samsvar med avtalte leveringstider. Det er også viktig å presisere krav til minimums leveringstider fra bestilling for å forhindre at det settes unødvendig lang leveringstid for å unngå sanksjoner. Mobile Norway ber PT om å gjennomføre denne endringen før regulering av marked 14 opphører hva angår mørk fiber og samtidig gjennomføre dette pålegget for overføringskapasitet under 8 Mbit/s i marked 6. Mobile Norway mener KPIene som PT foreslår ikke vil være egnet til å måle forskjell på interne leveransetider. Det bør være separate KPIer på ulike sambandskategorier (mørk fiber og samband opp til og med 8 Mbit/s), og det bør rapporteres separat for leveranser til Telenors egne virksomheter (internleveranser) og til eksterne (herunder Mobile Norway). Telenor bestrider hensiktsmessigheten ved å innføre KPIer med krav om kompensasjon i grossistmarkedet for lavhastighetssamband. De lave volumene i marked 6 vil innebære at noen få avvikssituasjoner vil kunne få urimelig stor påvirkning av gjennomsnittsstatistikken 16

for leveranse og kvalitet og gi et misvisende bilde av situasjonen generelt. Utarbeidelse og offentliggjøring av KPIer vil av systemtekniske årsaker være en manuell jobb for Telenor med derav følgende økt risiko for feilrapporteringer. Særlig med henvisning til lave volumer er det verken relevant eller rimelig å innføre en ny forpliktelse om offentliggjøring av KPIer og kvalitet i marked 6. Det er allerede i dag etablert systemer for SLA knyttet til levering og drift i avtalene og standardiserte kompensasjoner ved avvik. Kundene kan fremme krav om kompensasjon ved slike avvik ved bruk av kompensasjonsmal tilgjengelig på Jara. Merverdien for kundene ved å innføre en plikt til offentliggjøring av KPIer er imidlertid svært begrenset på grunn av de store variasjonene mellom enkeltleveranser i et marked med lave volumer. Telenor erkjenner i sine kommentarer til innkomne høringssvar at deres leveransetid og leveransepresisjon for tiden er utilfredsstillende. De aktuelle leveringsutfordringene er generelle og treffer ikke bare Telenors grossistkunder, men i like stor grad Telenors egen tjenesteleverandørvirksomhet. Dagens leveranseforsinkelser er ikke uttrykk for nedprioritering av eksterne leveranser. Situasjonen kan ikke betegnes som et konkurranseproblem ettersom også Telenors egen virksomhet rammes i tilsvarende grad. Det fremgår av PTs vedtak kapittel 8.1 og 8.3 at Telenor har plikt til å imøtekomme enhver rimelig anmodning om tilgang til grossistsamband opp til og med 8 Mbit/s på ikkediskriminerende vilkår. Videre fremgår det av vedtakets kapittel 8.4 om transparens at Telenors standardavtale som et minimum skal inneholde bestemmelser om blant annet generelle avtalevilkår, typisk leveransetider, og bestemmelser om rimelig kompensasjon ved avvik fra avtalt leveringstid som er til ugunst for avtaleparten og/eller dennes sluttbrukere. Generelt sett skal standardavtalen inneholde bestemmelser om alle forhold av betydning for tilbydere som ønsker å forhandle om samband i marked 6, se kapittel 7.4. PT anser det ikke hensiktsmessig å presisere kompensasjonens art, omfang og innslagspunkt relatert til leveransetidens lengde nærmere i dette vedtaket. Det anses mer hensiktsmessig og naturlig å behandle dette som innspill til oppfølgningen av vedtakets virkemidler. Det gir også en mer fleksibel tilnærming til eventuelle fremtidige endringer i markedet av betydning for disse spørsmålene. PT anser at fordelene ved å innføre bestemmelser om offentliggjøring av KPIer og krav om kompensasjon ved avvik fra avtalt leveringstid overstiger de ulemper gjennomføringen av disse pliktene måtte medføre for Telenor. Slike bestemmelser gjør det mulig å føre et mer effektivt tilsyn med om ikke-diskrimineringsforpliktelsen overholdes, spesielt med tanke på ikke-prisvariabler. PT bemerker i den forbindelse at et selskaps valg av administrative systemer og rutiner ikke kan brukes som begrunnelse for å ikke oppfylle nødvendige og objektivt sett forholdsmessige forpliktelser. PT viser i denne forbindelse konkret til at Mobile Norway har tatt opp problemet med forsinkelse av leveranser og behov for endring i kompensasjonens art og størrelse som incitament for Telenors rettidige levering. PT mener på denne bakgrunn at pålegg om offentliggjøring av KPIer er nødvendig for å effektivisere tilgangsplikten og plikten til ikkediskriminering. Effektivt tilsyn med at ikke-diskrimineringsplikten overholdes forutsetter separat rapportering for Telenors egen virksomhet og andre tilbydere, i likhet med det Telenor allerede gjør ved 17

publiseringen av KPIer for full og delt tilgang til faste aksessnett og tilgang til bredbåndsaksess. PT anser det imidlertid ut fra Telenors opplysninger om store variasjoner mellom enkeltleveranser i et marked med lave volumer som uforholdmessig byrdefullt for Telenor å innføre krav om særskilt rapportering av KPIer for ulike kategorier av samband i marked 6 allerede ved innføring av offentliggjøring av KPIer i dette markedet. PT gjør imidlertid oppmerksom på at ved behov kan denne bestemmelsen i vedtaket endres i vedtaksperioden eller i neste vedtak i likhet med vedtakets øvrige bestemmelser. Når det gjelder innspillet fra Mobile Norway om separate KPIer for mørk fiber og øvrige sambandstyper, så behandles dette i forbindelse med videreføring av regulering av mørk fiber til bruk som backhaul i mobilnett. 5 Kommentarer til analysen av tidligere marked 14 TDC opplever at markedet for hastigheter over 8 Mbit/s på nasjonalt plan ikke kan anses for å ha bærekraftig konkurranse. TDC kan ikke se at noen av vilkårene i tre-kriterie-testen er oppfylt. PT må gjøre en ny tre-kriterie-test hvor det foretas en mer grundig vurdering av markedsforholdene. Dersom PT på nytt skulle finne at vilkår to og tre er oppfylt kan ikke tilsynet under noen omstendighet fatte vedtak om tilbaketrekking av Telenors forpliktelser i marked 14 på grunnlag av at det er tvilsomt at det første kriteriet er oppfylt. Mobile Norway påpeker at mørk fiber som de kjøper for transmisjon til siter i mobilnettet, ikke vil være regulert dersom reguleringen i marked 14 opphører. Det følger av presiseringen PT har gjort at reguleringen for marked 4 ikke vil gjelde mørk fiber til bruk som backhaultjeneste i mobilnett. Mobile Norway kan ikke se at det er gode grunner for at kjøp av mørk fiber ikke skal være regulert dersom bruksområde er mobilnett i stedet for bruk av det faste aksessnettet. Mobile Norway viser til PTs konklusjon i markedsanalyse av grossistmarkedet for mobilnett (marked 15) om at det foreligger en rekke etableringshindre for å etablere mobilnett i Norge, og pålegg om tilgangsforpliktelser og samlokaliseringsforpliktelser for Telenor. De samme grunner tilsier at Telenor også må ha forpliktelse til å levere mørk fiber når dette benyttes som en innsatsfaktor til å bygge mobilnett. De samme konkurransehensyn som ligger til grunn for samlokaliseringsplikten, tilsier en forpliktelse til å tilby transmisjonskapasitet, særlig mørk fiber. Mobile Norway ber derfor PT om å regulere mørk fiber som backhaul til mobilnett basert på samme prinsipper som PT har gjort for mørk fiber som tilleggstjeneste til det faste aksessnettet (marked 4). Dette innebærer at mørk fiber defineres som en tilleggstjeneste til samlokalisering, som er pålagt Telenor i gjeldende regulering i marked 15. Mobile Norway påpeker at etter hvert som de bygger ut sitt nett, vil det bli mindre aktuelt å benytte radiolinjer for å dekke transmisjonsbehovet mellom basestasjonene. Dette skyldes at radiolinjer har visse begrensninger. På grunn av de frekvenstillatelsene som Mobile Norway er tildelt, kan radiolinjer bare benyttes for transmisjon på kortere distanser (ikke over 10 km). Selskapet fremhever at når de bygger ut nett utenfor de store byene og etter hvert i mindre tettsteder, vil de i større grad være avhengig av å benytte eksisterende infrastruktur som tilbys av Telenor, InFiber og andre lokale fiberleverandører. 18