.DET KONGELIGE ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 2 5 MAI Vår ref / SBL

Like dokumenter
DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Nr. Vår ref Dato GI-01/ /8150-UMV

Prop. 89 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE

Utgitt av Justisdepartementet 12. februar 2010

Ot.prp. nr. 2 ( ) Om endringer i introduksjonsloven

Høring Forslag til endringer i utlendingsforskriften Adgang til å ta lyd- og bildeopptak av asylregistreringen

Nr. Vår ref Dato G-03/ /

HØRING - FORSLAG TIL NY MIDLERTIDIG FORSKRIFT TIL UTLENDINGSLOVEN 8 ANDRE LEDD - NÆRMERE OM VILKÅRET "SÆRLIG TILKNYTNING TIL RIKET"

Høringsnotat. Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017

Tilleggsbevilgning til utlendingsforvaltningen økt saksbehandlingskapasitet, nedbygging av restanser. om sterkere vektlegging av barns tilknytning

Rutinebeskrivelse. Behandling og avgjørelse av saker om beskyttelse der klageren oppholder seg på ukjent sted eller i utlandet

FOR nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

Ot.prp. nr. 23 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument. nr. 8:65 ( )

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

Ot.prp. nr. 105 ( ) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted)

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

of Utlendingsdirektoratet

Tilleggsavtale til Samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF.

Dette innebærer at 7 første ledd, bokstav a etter vår mening bør lyde som følgende:

Høring - Endring i utlendingsforskriften - engangsløsning for lengeværende barn

Sosialtjenestelovens virkeområde Utlendingers rett

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat.

Nr. G-02/2018 Vår ref. Dato 15/ G-02/2018: Myndighetsarrangert retur av enslige mindreårige uten beskyttelsesbehov

Anonymisert uttalelse

Utlendingsdirektoratets høringssvar - endringer i utlendingsforskriften, varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn

HØRING endring i utlendingsforskriften-engangsløsning for lengeværende barn.

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker)

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen

Utlendingsdirektoratet viser til departementets høringsbrev av 14. juli 2009.

Innst. 132 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 204 L ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO

2 c (0 c1ø Arkivkod n.

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS

Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21.

Svar fra UDI på høring - endringer i utlendingsloven - midlertidig arbeidstillatelse til asylsøkere

Høringssvar fra Utlendingsdirektoratet - Forslag om å avvikle prinsippet om ett statsborgerskap i statsborgerloven

Fastsettelse av utreisefrist og underretning om vedtak

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo,

Rutinebeskrivelse. Identitetsvurderinger - saksbehandlingsrutiner

HØRINGSUTTALELSE ENDRING I NY UTLENDINGSLOV

Høringsinnspill fra UDI - Lov- og forskriftsendring som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (Brexit)

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Samarbeidsregjeringens flyktning- og innvandringspolitikk. 1. august 2004

Dokumentasjon av språkferdigheter og kunnskaper om samfunnet som vilkår for permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap

Saker der det kan foreligge risiko for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet

Fastsettelse av utreisefrist og underretning om vedtak

Informasjon til asylsøkere i Norge

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

Lovvedtak 102. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 391 L ( ), jf. Prop. 90 L ( )

Innledning. Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. Til 1-1. Formål

Vedlegg 14 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 Utvisning

Bestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet

UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN. Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde:

Deres ref. Vår ref. Dato /TNØ

Praksisforeleggelse etter utlendingsloven 26, jf utlendingsforskriften 6-25

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

POLITIDIREKTORATETS HØRINGSSVAR - ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTEN - VILKÅR FOR TVANGSRETUR AV BARN MED LANG OPPHOLDSTID I NORGE

Skattedirektoratet Oslo

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Innspill fra Politidirektoratet - Høring NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom - om mottakstilbudet for asylsøkere

Innstramminger i utlendingsloven

Stortingets vedtak 14. november 2017 identifiserte problemstillinger og forslag til oppfølging

Innspill fra IMDi - høringsnotat om endring av prioritetsforskriften - Helsehjelp til personer som oppholder seg ulovlig i landet

Kompetanse for mangfold

Høring - forslag til bosettingsordning for flyktninger med mål om raskere bosetting

SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING

Rapport fra arbeidsgruppe: Om trusler og alvorlig kriminalitet, særlig familievold og annen grov vold KRD - JD - POD - UDI

Nr. G 02/ /MV

Spørsmål kan rettes til rådgiver Kaja Kolvig, tlf

Deres referanse Vår referanse Dato 2010/

Utelukkelse fra retten til flyktningstatus (eksklusjon)

Krav til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap

Besl. O. nr. 46. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 46. Jf. Innst. O. nr. 33 ( ) og Ot.prp. nr. 72 ( )

Intern retningslinje. Avgjørelsesformer i UNE

Dato: 10. juni Høring - Utkast til forskrift til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Vergesamling 20. november Bente Aavik Skarprud

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/ AKH SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Behandling av anmodning om omgjøring av UNEs vedtak Formål

HØRINGSUTTALELSE NOU 2011:14 BEDRE INTEGRERING

Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato: Saksnr:

Spørsmål og svar om papirløse

Tema. Lovens virkeområde Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene

UTLENDINGSNEMNDA UNE. Deres ref: Vår ref: Dato /429-mte ,2009

Fastsettelse av utreisefrist og underretning om vedtak

Melding om vedtak: Høring - endringer i introduksjonsloven - introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap

SAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING. En brosjyre i utlendingsrett

This document was reproduced from (accessed 8 July 2013)

HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLO- VEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN (OPPNEVNING AV NEMND- MEDLEMMER TIL UTLENDINGSNEMNDA)

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utlendingsdirektoratets innspill til høring om forslag til endring i utlendingslovens regler om visitasjon i forbindelse med asylregistreringen

Lov om endringer i utlendingsloven 1988 og utlendingsloven 2008 (gjennomføring av forordning nr.

Vår referanse:

FOR nr 756: Forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) 1

Transkript:

.DET KONGELIGE ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Høringsinstanser 2 5 MAI 2009 Deres ref Vår ref 200901628 -/ SBL Dato 22.5.2009 Høring forslag til endringer i midlertidig forskrift 24. februar 2005 nr 165 (MUF- forskriften)- fornyet vurdering med sikte på varig opphold. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i midlertidig forskrift 24. februar 2005 nr 65 (heretter referert til som MUF- forskriften). Endringene gis i medhold av utlendingsloven 8 annet ledd. Forslaget kommer som følge av regjeringens ønske om å åpne for at nordirakere som fikk arbeidstillatelse etter MUF- forskriften i 2005 og 2006, eller opphold på humanitært grunnlag i samme tidsrom, og som senere ikke har fått tillatelsen fornyet, skal få sin sak vurdert på nytt med sikte på varig opphold. Samme mulighet skal gis til dem som fikk sin sak stilt i bero i 2006 før Utlendingsdirektoratet behandlet saken, og senere ikke har fått en tillatelse. Etter forslaget må det være et vilkår for å få tillatelse at det fremmes en ny særskilt søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse, at søkeren var i Norge 18. mars 2009, at identiteten er kjent, og at søkeren ikke kan utvises. Liste over høringsinstanser ligger ved. Instansene bes om å vurdere om forslagene også bør forelegges eventuelle underliggende organer. Uttalelse bes sendt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Innvandringsavdelingen, postboks 8019 Dep, innen 16. juni 2009. Det bes om eventuelle uttalelser også sendes pr e-post til signhild.blekastad@aid.de.no. Av hensyn til personene saken gjelder, er det ønskelig å legge til rette for at forskriftendringen kan tre i kraft så raskt som mulig. Det er derfor besluttet en kortere høringsfrist enn det som følger av utredningsinstruksen pkt 5.2, jf vedlegg. Postadresse Kontoradresse Telefon Innvandringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8019 Dep Akersgata 59 22 24 90 90 Signhild N Blekastad 0030 Oslo Org no. Telefaks 22 24 71 31 983887457 22 24 87 11

Nedenfor følger en redegjørelse for innholdet og bakgrunnen for forslaget. Deretter er økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget omtalt. Endelig presenteres de foreslåtte endringene i forskriftsteksten. 1. BAKGRUNN FOR FORSIAGET 1.1. Ilistorikk I perioden 1998 2000 kom det en stor gruppe kurdere fra Irak til Norge og søkte asyl. Hovedtyngden av søkerne kom i 1999. Etter en individuell behandling fant norske utlendingsmyndigheter at de færreste av disse søkerne hadde beskyttelsesbehov, og de fleste søknadene om asyl ble avslått. Kurdere fra Irak ble imidlertid frem til 2000 gitt opphold på humanitært grunnlag. I februar 2000 ble denne praksisen strammet inn for irakere fra de delene av Irak som var kontrollert av de kurdiske selvstyremyndighetene. Justisdepartementet ga et rundskriv som påla Utlendingsdirektoratet(UDI)å gi midlertidig og begrenset arbeids- og oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften 21 sjuende ledd (daværende femte ledd) til denne gruppen. Tillatelsene skulle ha en gyldighet av ett år, uten rett til familiegjenforening eller bosettingstillatelse (såkalt MUF- tillatelse). Bakgrunnen for denne løsningen var at selv om de delene av Irak som var kontrollert av kurdiske partier ble ansett som trygge, og at kurdere fra disse områdene ikke hadde noe generelt beskyttelsesbehov, så ønsket man samtidig å utrede nærmere muligheten for å returnere til Irak. I perioden mellom 1999 og 2000 ble det innvilget om lag 2 100 saker. De fleste av dem som fikk en midlertidig og begrenset tillatelse ble bosatt i en kommune. I juni 2001 ble det besluttet at ordningen med slike midlertidige og begrensede tillatelser skulle avvikles, og at kurdere fra de selvstyrte områdene i Irak skulle likestilles med andre asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Dette innebar at de skulle få avslag dersom det ikke forelå humanitære grunner som tilsa at det likevel ble gitt tillatelse. Begrunnelsen var at det å gi midlertidige tillatelser til personer som ikke har et beskyttelsesbehov ville undergrave asylinstituttet. Dessuten hadde norske myndigheter mottatt sikker infonnasjon om at mange irakere med norske reisedokumenter reiste hjem Irak på ferie, hvilket ble ansett som en ytterligere bekreftelse på at de ikke forelå et generelt beskyttelsesbehov for kurdere fra de områdene som var under kontroll av de kurdiske selvstyremyndighetene. Da de midlertidige tillatelsene begynte å utløpe i 2001 fremmet de fleste i denne gruppen ny søknad om arbeids- og oppholdstillatelse. Noen av søknadene ble innvilget, særlig søknader fra barnefamilier. De fleste fikk imidlertid avslag på søknaden og ble pålagt å forlate Norge. Mange av dem fikk likevel midlertidig arbeidstillatelse og ble på den måten gitt mulighet til å forserge seg selv i tiden frem til utreise. Side 2

Kommunal- og regionaldepartementet besluttet 6. februar 2003 at behandlingen av søknader fra irakere skulle berostilles som følge av den spente og uavklarte situasjonen i Irak. Departementet besluttet at behandlingen av disse sakene skulle gjenopptas 16. januar 2004. Irakere som tidligere hadde hatt MUF- tillatelse fremmet enten søknad om ny arbeidstillatelse, ny asylsøknad eller anmodet om omjøring av tidligere avslåtte søknader om arbeids- og oppholdstillatelse. Departementet instruerte 2. juli 2004 på ny Utlendingsdirektoratet om å stille søknadene fra irakere i bero. Bakgrunnen var at departementet arbeidet med å ferdigstille en forskrift som presiserte innholdet av "særlig tilknytaing til riket" etter utlendingsloven 8 annet ledd for denne gruppen. Den midlertidige forskriften ble satt i kraft 15. mars 2005 og innebar at botid som irakere hadde opparbeidet seg gjennom midlertidige og begrensede tillatelser, ikke skulle tillegges vekt i vurderingen av om det forelå "særlig tilknytning til riket" etter utlendingsloven 8 annet ledd. Samtidig med at forskriften trådte i kraft 15. mars 2005, ble berostillelse av søknader fra gruppen opphevet. Selv om utgangspunktet er at en midlertidig tillatelse ikke innebærer en rett til varig opphold i Norge, ønsket Kommunal- og regionaldepartementet å gi en særordning for irakere som hadde hatt MUF- tillatelse. Dette var dels begrunnet i at mange var i fast arbeid og det var skapt forventninger i lokalsamfunnene og hos arbeidsgivere om at dette var personer som skulle få bli i Norge. Endringen skulle kun gjelde personer i et arbeidsforhold, og ville således ikke medføre en utgiftspost for det norske samfunnet. 27. juni 2005 ble den midlertidige forskriften av 15. mars 2005 endret, slik at MUF'ere som var i et arbeidsforhold påbegynt før 1. april 2005 (dersom søkeren tidligere hadde hatt et arbeidsforhold i riket som hadde vart i minst ett år var det tilstrekkelig at arbeidsforholdet var påbegynt 1. mai 2005) og som oppfylte vilkårene for arbeidstillatelse etter utlendingsforskriften 2, kunne få ordinær arbeidstillatelse i Norge. Søknad om slik fillatelse måtte fremsettes før 1. september 2005. Til sammen innvilget UDI arbeidstillatelser etter den midlertidige forskriften 2 til 534 personer. UDI innvilget også tillatelse etter utlendingsloven 8 annet ledd til 191 personer som søkte etter den midlertidige forskriften. Regjeringen oppnevnte ved kg1. res. 7. april 2006 en uavhengig granskingskommisjon ledet av professor dr. juris Hans Petter Graver. Kommisjonen fikk i oppgave å granske enkelte spørsmål i tilknytning til sakene hvor UDI hadde innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsloven 8 annet ledd. Videre skulle kommisjonen kartlegge styringsforholdene mellom departement og direktorat og gi en vurdering av UDIs skjønnsrom etter utlendingsloven 8 annet ledd. Graver- kommisjonen konkluderte i den første delrapporten som ble avgitt 22. mai 2006 blant annet med at UDI la opp til og gjennomførte en praksis som delvis var i strid med utlendingsloven 8 annet ledd og departementets forskrift da direktoratet behandlet søknader fra de såka1te MUFerne. Direktoratet la seg bevisst på en linje hvor regelverk og instrukser ble tøyd. Det ble gitt signaler fra ledelsen om at anvendelse av utlendingsloven skulle være Departementet ble ikke orientert om direktoratets praksis i Side 3

forhold til den gruppen som ble vurdert etter utlendingsloven 8 annet ledd. Det vises for øvrig til nærmere omtale i NOU 2006:14. På denne bakgrunn besluttet Regjeringen å endre forskriften, med den følge at søknadene om fornyelse av de 191 tillatelsene som UDI hadde gitt i strid med politiske signaler skulle underlegges en ny vurdering. Spørsmålet om opphold skulle dermed vurderes på nytt, i tråd med ordinær praksis for opphold på humanitært grunnlag. Dette betød at søknad om fornyelse skulle undergis en konkret vurdering av om vilkårene i utlendingslovens 8 annet ledd var oppfylt. I henhold til de nye reglene ville botid i Norge være et relevant hensyn ved vurderingen, men skulle ikke alene tillegges avgjørende vekt. Det ble innvilget 725 tillatelser etter MUF- forskriften i 2005. De fieste søknadene om fornyelse er ferdigbehandlet i UDI. Av de 534 som fikk tillatelse i 2005 på grunnlag av arbeidsforhold, hadde 99 personer i midten av mars i år fått avslag på søknaden om fornyelse og 45 søknader var ikke ferdig behandlet ennå. Av de 191 personene som fikk opphold på humanitært grunnlag i 2005, har 133 personer fått avslag, og 7 personer har ikke fått sin søknad behandlet ennå. Av de 32 personene som fikk sin søknad stilt i bero, har 28 av disse senere fått avslag, mens 4 personer ikke har fått sin søknad ferdig behandlet ennå. Til sammen innebærer dette at det er 316 personer som i dag kan være aktuelle for å søke på en tillatelse etter de nye reglene i MUF- forskriften. 2. DEPARTEMENTETS VURDERING 2.1. Generelle betraktninger Irakerne som fikk tillatelse etter MUF- forskriften i 2005 og 2006, er en gruppe utlendinger i Norge med en spesiell historikk, og de har ved flere anledninger vært undergitt en særskilt behandling Gruppen har vært i Norge i ca 10 år og skiftende regjeringer har vurdert deres situasjon med varierende konklusjoner. Departementet mener nå det er rimelig å gi denne gruppen irakere adgang til å få sine saker vurdert på nytt med sikte på varig opphold. Det samme skal gjelde for dem som fikk sine saker stilt i bero våren 2006 før Utlendingsdirektoratet behandlet sakene. Beslutningen om å legge til rette for en ny vurdering av sakene har sin bakgrunn i en erkjennelse av at gruppen har vært i Norge over tid og dermed har fått en faktisk tilknytning til Norge og at myndighetene zjennom å gi dem arbeids- og oppholdstillatelse som kunne fornyes og dannet grunnlag for bosettingstillatelse, har gitt dem en forventning om å få bli i Norge. Andre irakere med tidligere MUF- tillatelse enn de som omfattes av forslaget her, har verken hatt en tillatelse som danner grunnlag for varig opphold, eller lovlig opphold for øvrig siden før 2005. Departementet vil presisere at forslaget kommer som følge av et politisk ønske om fornyet vurdering for den aktuelle gruppen, og ikke som følge av en rettslig forpliktelse tll å gi varig opphold. Det presiseres også at forslaget til endringer som omtales her ikke Side 4

innebærer noen oppmykning for andre utlendinger som ikke fyller lovens vilkår for opphold i Norge. 2.2. Hvilke personer omfattes av forskriftsendringen Grunnlaget for å komme inn under ordningen vil enten være at vedkommende har hatt tillatelse etter MUF- forskriften 2 eller fikk opphold på humanitært grunnlag etter søknad om arbeidstillatelse i medhold av MUF- forskriften 2, og enten har fått tillatelsen tilbakekalt eller senere ikke har fått søknaden fornyet. I tillegg vil de som fikk sin sak stilt i bero før saken ble behandlet i Utlendingsdirektoratet, på grunn av granskningen av UDI, bli omfattet av ordningen. Se nedenfor for nærmere redegjørelse av de tre kategoriene søkere som omfattes av forskriften. Dette innebærer at personer som har fått avslag på sin førstegangs søknad om arbeidstillatelse i henhold til MUF- forskriften 2, ikke kan gis tillatelse etter den nye bestemmelsen. Arbeids- eller oppholdstillatelse vil bli gitt i medhold av utlendingsloven 8 annet ledd, jf utlendingsforskriften 21 femte ledd. Det presiseres at det ved behandling av søknadene som hovedregel ikke skal foretas en særskilt vurdering av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, utover de vilkår som fremgår av den nye bestemmelsen i MUF- forskriften om fornyet vurdering. Dette fordi departementet ved utforming av vilkårene allerede har konkretisert vilkårene om sterke menneskelige hensyn og tilknytning til riket relatert til denne persongruppen. 2.2.1. Arbeidstillatelsepågrunnlag av tillatelse etter MUF-forskriften 2 Ny 2c første ledd bokstav a omfatter de som på tidspunktet for innvilgelse av første gangs søknad var i arbeid, og dermed oppfylte grunnvilkåret for arbeidstillatelse etter MUF- forskriften 2, men som senere ikke fikk fornyet sin tillatelse. Avslag på søknad om fornyelse kan ha sin årsak i at vedkommende på tidspunktet for fornyelse ikke lenger var i arbeid eller for eksempel fordi vilkåret om kjent identitet ikke lenger var oppfylt. Irakere som fikk en tillatelse i 2005-2006 etter MUF- forskriften 2, og hvor tillatelsen senere eventuelt har blitt trukket tilbake, for eksempel fordi person ikke lenger var i arbeid, vil også omfattes av ordningen med adgang til å fremme ny søknad etter denne bestemmelsen. Dette fordi det vil kunne være tilfeldig om vedkommende fikk arbeidstillatelse, som senere ble trukket tilbake, eller om vedkommende fikk opphold på humanitært grunnlag. 2.2.2. Arbeids- eller oppholdstillatelsepåhumanitært grunnlag Dette alternativet omfatter de som i 2005 fremmet søknad om arbeidstillatelse som nevnt ovenfor, men som ikke fylte vilkårene om arbeidsforhold, men som likevel ble innvilget en tillatelse i medhold av utlendingsloven 8 annet ledd. Disse sakene ble, som tidligere nevnt, ved vurdering av søknaden om fornyelse underlagt en ny, selvstendig vurdering i tråd med MUF- forskriften 2a. Følgen av denne nye vurderingen var at mange ikke fikk fornyet sin tillatelse. Se utkast til ny 2c første ledd bokstav b. Side 5

2.2.3. Spesielt om de som fikk sine søknader stilt i bero i 2006 I 2006, under granskningen av UDI, ble det bestemt at de søknader om arbeidstillatelse etter MUF- forskriften som ennå ikke var behandlet, skulle legges i bero. Det er uvisst om disse personene ville fått en tillatelse i 2006, dersom UDI hadde rukket å behandle sakene før det ble besluttet å berostille de gjenværende sakene. Det kan imidlertid være tilfeldig at akkurat disse sakene ikke var ferdig behandlet da sakene ble berostilt. Departementet har derfor vurdert det som rimelig at disse personene, på lik linje med de som fikk innvilget tillatelse i 2005 og 2006, gis adgang til en fornyet vurdering. Se utkast til ny 2c første ledd bokstav c. 2.3. Nærmere om vilkårene for arbeids- eller oppholdstillatelse etter forslaget 2.3.1. Vilkår om ny søknad Alle som ønsker å få sin sak vurdert på nytt etter den nye bestemmelsen som foreslås, må fremme en særskilt søknad om dette. Ordningen medfører at Utlendingsdirektoratet blir første instans for behandlingen av alle søknader som vurderes etter det nye regelverket. Eventuelle avslag i første instans vil således kunne påklages til Utlendingsnemnda på vanlig måte. Det er naturlig å sette en frist for fremsettelse av søknad da det dreier seg om en midlertidig forskrift, og de som omfattes av bestemmelsen oppholder seg per i dag i Norge uten gyldig tillatelse, evt. med en foreløpig tillatelse etter MUF- forskriften 2b. Det foreslås at søknad om første gangs tillatelse etter den nye bestemmelsen må fremmes innen en frist som vil bli satt til ca tre måneder etter forskriftens ikrafttreclelse. Fristen er i utkast til den nye bestemmelsen i MUF- forskriften 2c satt til 1.10.2009, men denne datoen kan bli endret etter høringsrunden. Dette innebærer at personer som i dag har arbeidstillatelse gitt i medhold av MUF- forskriften, og på et senere tidspunkt enn 1.10.2009 ikke får fornyet sin tillatelse, ikke vil kunne søke på arbeidstillatelse etter den nye bestemmelsen i MUF- forskriften 2c. I slike tilfeller må det foretas en ordinær vurdering av om vilkårene for opphold på humanitært grunnlag er oppfylt 2.3.2. Søknaden skal fremmes fra Norge Utlendingsregelverkets utgangspunkt er at første gangs arbeids- eller oppholdstillatelse skal være gitt før innreise, jf utlendingsloven 6 femte ledd. En slik fremgangsmåte er ikke hensiktsmessig for denne gruppen som allerede befinner seg i Norge. Departementet ønsker heller ikke å legge til rette for at personer som har reist tilbake til hjemlandet eller befinner seg i et tredjeland, skal kunne søke om en slik tillatelse fra utlandet. Departementet foreslår derfor at søknad skal fremsettes fra Norge, via politiet, jf utlendingsforskriften 11, se forslag til ny 2c annet ledd. Side 6

2.3.3. Unntak fra kravet om det skal fremmes særskilt søknad Etter MUF- forskriften 2b kan det gis foreløpig tillatelse i påvente av at søknaden om varig tillatelse er behandlet. Ut fra effektivitetshensyn og hensynet til søkerne, ønsker departementet å legge til rette for at det ikke skal være nødvendig å fremme egen søknad om arbeids- og oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse, dersom det allerede er fremmet søknad om foreløpig tillatelse. Det fremgår derfor av forslag til ny 2c andre ledd at, dersom det er fremmet søknad om foreløpig tillatelse etter 2b, skal denne søknaden også behandles som søknad om tillatelse etter 2c. 2.3.4. Vilkår om at søkeren ikke kan utvises Departementet foreslår at det stilles som vilkår for å få tillatelse at utlendingen ikke kan utvises etter utlendingsloven 29 uten at det er uforholdsmessig, se forslag til ny 2c fierde ledd. Det vil i disse sakene normalt ikke være aktuelt å avslå søknaden på grunn av ulovlig opphold, jf utlendingsloven 29 første ledd bokstav a. Departement mener at utvisning på bakgrunn av ulovlig opphold i disse sakene vil måtte anses å være et uforholdsmessig tiltak, jf utlendingsloven 29 annet ledd, sett hen til formålet med den nye tillatelsen. Den gruppen som nå skal kunne søke om arbeids- eller oppholdstillatelse, er per i dag uten tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse. Utlending uten oppholdstillatelse kan i utgangspunktet utvises på grunnlag av ilagt straff for et forhold som kan føre til fengselstraff i mer enn tre måneder, jf utlendingsloven 29 første ledd bokstav c. En eventuell foreløpig tillatelse etter MUF- forskriften 2b gir ikke et utvidet utvisningsvern, jf utlendingsloven 29 tredje ledd. Det innebærer at mindre alvorlige forhold, i utgangspunktet vil kunne føre til avslag. I alle tilfellene der det vurderes avslag på grunn av at det foreligger en utvisningsgrunn skal det imidlertid foretas en forholdsmessighetsvurdering, jf utlendingsloven 29 annet ledd. Det innebærer at det skal ses hen til tilknytning til Norge i vurderingen av om det foreligger omstendigheter som gir grunnlag for utvisning. I denne vurderingen vil det i tråd med ordinær praksis også være relevant å legge vekt på forholdets alvor, straffeutmålingen og om forholdet ligger langt tilbake i tid. Departementet mener at i mange av de aktuelle sakene vil det trolig være uforholdsmessig å avslå på bakgrunn av mindre alvorlige straffbare forhold. Personene det her gjelder har vært i Norge i lang tid og har i en periode hatt en tillatelse som dannet grunnlag for bosettingstillatelse. I saker der det kriminelle forholdet dreier seg om mindre alvorlige brudd på veitrafikkloven, skadeverk, naskeri og lignende, skal det i forholdsmessighetsvurderingen normalt legges avgjørende vekt på søkerens tilknyttfing til riket og det straffbare forholdets karakter. Personer som allerede er utvist, uansett grunn, vil ikke omfattes av forslaget. Dette forclipersoner som allerede er utvist ikke kan anses å ha en berettiget forventning om varig opphold på linje med personer som har hatt en tillatelse som dannet grunnlag for Side

bosettingstillatelse, og som ikke har fått den fornyet, eller personer som ventet på å få sin sak behandlet da sakene ble stilt i bero våren 2006. 2.3.5. Vilkår om kjent identitet Det følger av utlendingsloven 37 at utlendingen har plikt til å medvirke til å avklare sin identitet i den grad myndighetene krever det. Det følger videre av utlendingsforskriften 12 tredje ledd at søkeren må dokumentere sin identitet i forbindelse med søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse. Som bekreftelse på identitet kan utlendingen blant annet pålegges å legge frem reisedokument eller lignende dokument utferdiget av offentlig myndighet i inn- eller utland, jf utlendingsforskriften 128. Departementet er kjent med at de som omfattes av gruppen tidligere i varierende grad har lagt frem dokumentasjon på identitet som utlendingsmyndighetene har akseptert. For mange har det ikke vært grunn til å betvile den identiteten som er oppgitt, og det har da ikke vært krav om dokumentasjon. Andre har imidlertid oppgitt ulike identiteter både i Norge og andre europeiske land, og for disse vil det fortsatt kunne være tvil om identiteten. Som det fremgår av utkast til ny 2c femte ledd, skal det være et vilkår for fillatelse at søkerens identitet er kjent. I saker hvor det ikke er konkrete holdepunkter for å trekke i tvil identiteten mener departementet at dette vilkåret kan anses oppfylt. Det bør da ikke kreves nærmere dokumentasjon av identiteten for å få innvilget tillatelse. For personer som har operert med ulike identiteter, enten i Norge eller i forskjellig land, eller der det av andre grunner er tvil om idenfitet, må det imidlertid stilles krav om dokumentasjon på identitet. Departementet mener at det i slike tilfeller bør være tilstrekkelig for å anse identiteten som kjent, at søkeren dokumenterer sin identitet ved irakisk pass anerkjent av norske myndigheter som reisedokument, med mindre det er konkrete holdepunkter for at slikt pass bygger på uriktige opplysninger. Dersom det er konkret holdepunkter for at passet bygger på uriktige opplysninger, for eksempel at politiet har verifisert de dokumenter som passet bygger på som falske, må utlendingsmyndighetene foreta nærmere undersøkelser for å kartlegge identiteten. Dette er i tråd med gjeldende praksis i UDI i saker etter MUF- forskriften. Det vil være opp til utlendingsmyndighetene å vurdere om det skal stilles krav til hvordan passet fremskaffes, herunder om det skal stilles krav til at vedkommende har møtt personlig ved utstedelse av passet. Hvilke irakiske pass som til enhver tid er anerkjent som reisedoktunent av norske myndigheter, vurderes fortløpende. Da det vil kunne variere hva slags pass som anerkjennes, reguleres dette ikke nærmere i forskriften. Per i dag er det irakiske pass i den såkalte G-serien som norske myndigheter anerkjenner. Side 8

I saker der det foreligger tvil om identitet og irakisk pass som omtalt ovenfor ikke fremlegges, og UDI heller ikke anser identiteten fastlagt på bakgrunn av annen fremlagt dokumentasjon, kan kravet om kjent identitet ikke anses oppfylt. Det presiseres at bestemmelsen ikke er til hinder for at myndighetene i andre saker, for eksempel i saker om bosettingstillatelse eller statsborgerskap, stiller andre krav når det gjelder dokumentasjon av identitet. 2.3.6. Vilkår om at søkeren var i Norge 18. mars 2009 Departementet foreslår at det stilles som vilkår at søkeren var i landet da det ble kjent at en gruppe irakere med tidligere MUF- fillatelse vil få en fornyet behandling av sine saker med sikte på varig opphold i riket, altså 18.mars 2009. Dette vil forhindre at personer som har forlatt Norge, og enten har reist til hjemlandet eller et tredjeland, reiser tilbake til Norge for så å få en tillatelse. Formålet med den nye bestemmelsen er å løse en fastlåst situasjon for de av målgruppen som befinner seg i Norge og er en del av det norske samfunnet, og ordningen er ikke ment å omfatte personer som har forlatt landet. 2.3.7. Vilkår om underhold og bolig. For tillatelse gitt i medhold av utlendingsloven 8 annet ledd, jf utlendingsforskriften 21 femte ledd, skal det som hovedregel stilles vilkår om at underhold og bolig må være sikret etter utlendingsforskriften 19 og 20. Departementet mener at det for den aktuelle gruppen ikke er rimelig å stille krav om underhold og bolig. Departementet har derfor foreslått et unntak fra kravet om underhold og bolig, jf forslag til 2c femte ledd. 2.4. Nærmere om hva tillatelsen innebærer Arbeids- eller oppholdstillatelse vil bli gitt for 1 år, jf utlendingsloven 7, og kan fornyes dersom vilkåret for dette er tilstede, jf lovens 11. Tillatelsen danner grunnlag for bosettingstillatelse, jf lovens 12, og kan danne grunnlag for arbeids- og oppholdstillatelse for familiemedlemmer, jf utlendingsforskriften 22 og 24. For øvrig innebærer tillatelsen de samme rettigheter og plikter som for andre personer som gis arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge. 2.5. Forskriftens varighet MUF- forskriften 4 regulerer forskriftens varighet. Selv om bestemmelsen om arbeids- eller oppholdstillatelse gjøres tidsbegrenset, må bestemmelsen ha en varighet på minst 4 år for å fange opp fornyelsessøknader etter henholdsvis 1 og 2 år. Departementet foreslår derfor at 2, 2a, 2b, 2c og 3 opphører å gjelde 1.1.2014. 2.6. Forlengelse av foreløpig tillatelse Departementet har besluttet at gruppen som gis rett til å søke om ny tillatelse etter forslag til ny 2c, kan søke om foreløpig tillatelse innen 1. august 2009 i påvente av at regelverket om tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse skal komme på Side 9

plass og at søknadene blir ferdig behandlet, jf 2b femte ledd. Foreløpig tillatelse etter 2b skal gjelde frem til det tidspunkt som fastsettes i den nye bestemmelsen om tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse, jf 2b sjette ledd. Departementet foreslår at den foreløpige tillatelsen skal gjelde frem til søknad om arbeids- og oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse er avgjort i første instans. Etter at søknad om tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse er avgdort i første instans, gjelder tillatelsen fortsatt, dersom klagen fremsettes og gis oppsettende virking. Se forslag til ny 2c tredje ledd. 3. ØKONOMISKE OG ADMINSTRATIVE KONSEKVENSER Forslaget vil gi gruppen mulighet til å arbeide og forsørge seg selv. Alternativet for denne gruppen, så lenge de ikke reiser frivillig hjem eller kan tvangsreturneres, er at de fortsetter å oppholde seg i Norge uten tillatelse og uten mulighet til å forsørge seg selv. Ved utgangen av mars 2009 oppholdt det seg 21 MUFere i mottak med 49 familiemedlemmer. Gitt at disse får tillatelse etter den nye bestemmelsen, vil de ved bosetting til sammen utløse integreringstilskudd over kap. 651, post 60 på 6,7 mill, kroner i 2009. Det knytter seg usikkerhet til størrelsen på målgruppen og om utgiftene vil påløpe i 2009. Gruppen på 70 personer vil utløse integreringstilskudd på til sammen 37,4 mill. kroner over 5 år. Ved at de aktuelle personene som bor i mottak bosettes vil det falle bort utgifter knyttet til mottaksoppholdet. For 70 personer vil dette utgjøre en utgift på 9 millioner pr år. Det antas at det er maksimalt ca. 300 irakere som kan få tillatelse etter den nye forskriften. Hver person antas i snitt å føre til 0,5-0,8 familiegjenforeninger med personer i aldersgruppen 16-67 år, det vil si 0,65 i snitt. Dette gir maksimalt 300 irakere og 195 familiegjenforente i målgruppen for tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Gruppen vil utløse tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere over kap.. 653, post 60 på 8,5 mill, kroner i 2009. Det knytter seg usikkerhet til størrelsen på målgruppen og om utgiftene vil påløpe i 2009. Gruppen på 495 personer vil utløse tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap på til sammen 51,4 mill, kroner over 5 år. Administrativt vil forslaget innbære at politiet og UDI får merarbeid ved søknader om arbeids- eller oppholdstillatelse, og at eventuelle avslag vil påklages til UNE. Det samme gjelder påfølgende søknader om fornyelse av tillatelser og søknader om familiegjenforening. På den annen side antas at mange i denne gruppen uansett ville fremme nye søknader og omgjøringsanmodninger dersom de ikke hadde fått anledning til å søke om fornyet vurdering med sikte på varig opphold. Eventuelle netto merutgifter som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bevilgninger må fremmes i forbindelse med det ordinære løpende budsjettarbeidet. Side 10

FORSIAG TIL ENDRINGER I MIDERTIDIG FORSKRIFT AV 24. FEB- RUAR 2005 NR. 0165 I midlertidig forskrift av 24.februar 2005 nr 0165 gjøres følgende endringer: Ny 2c skal lyde: 2c Det kan, i medhold av utlendingsloven 8 annet ledd, gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse til iraki.ske borgere som a) har hatt arbeidstillatelse etter 2 og senere ikke har fått tillatelsen fornyet, b) har, etter søknad etter forskriften her, hatt tillatelse i medhold av utlendingsloven 8 annet ledd, og senere ikke har fått tillatelsen fornyet, eller c) etter søknad etter forskriften her, i 2006 fikk behandlingen av søknad om arbeidstillatelse stilt i bero før Utlendingsdirektoratet fattet vedtak i saken, og senere har fått avslagpåsøknaden eller søknaden ikke er ferdig behandlet Første gangs søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse etter første ledd må fremmes før 1.oktober 2009. Slik søknad skal fremmes fra riket og gjennom politiet, jf utlendingsforskriften 11 sjette ledd. Dersom det er fremmet søknad om foreløpig tillatelse etter 2b, skal denne søknaden også behandles som søknad om tillatelse etter første ledd. Foreløpig tillatelse etter 2b gjelder frem til søknad om tillatelse etter første ledd er avgjort i første instans. Etter at søknad etter bestemmelsen her er avgjort i første instans, gjelder den foreløpige tillateken fortsatt, dersom klage fremsettes og gis oppsettende virkning. Det skal ikke gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter bestemmelsen her dersom utlendingen kan utvises etter utlendingsloven 29 uten at dette er uforholdsmessig. Det er et vilkår for tillatelse at søkerens identitet er kjent. Ved behandling av søknad etter første ledd anses identiteten kjent blant annet når søkeren fremlegger irakisk pass som er anerkjent av norske myndigheter som reisedokument, med mindre det er konkrete holdepunkter for at slikt pass byggerpåuriktige opplysninger. Det er videre et vilkår for tillateke etter første ledd at søkeren var i riket 18. mars 2009. Det gjøres unntak for kravet til underhold og bolig, jf. utlendingsforskriften 19 og 20. Side 11

Tillatelse etter første ledd gis for ett år og kan fornyes i medhold av utlendingsloven 11. Tillatelsen kan tilbakekalles, jf utlendingsloven 13. Tillatelsen danner grunnlag for bosettingstillatelse, jf utlendingsloven 12, og kan danne grunnlag for arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse for familiemedlemmer, jf utlendingsforsknften 22 eller 24. 4 tredje ledd skal lyde: 2, 2a, 2b, 2c og 3 opphører å gjelde 1. januar 2014. Med hilsen Birgi Ege (e. fung. kspedisj sjef Vcw.ci _ Marianne Brænden seniorrådgiver Vedlegg: 1. Beslutning om fravikelse av utredningsinstruksen 2. Liste over høringsinstanser Side 12