Retningslinje for Sikring innen Sikkerhetsstyring 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering av sikkerhetsstyringssystem for å ivareta dette ansvaret. Sikkerhetsstyring omfatter de systematiske tiltakene som iverksettes for å oppnå, opprettholde og videreutvikle sikkerhetsnivået i overensstemmelse med eksterne målsettinger, samt den sikkerhetspolitikken og sikkerhetsmålene Bane NOR har vedtatt. I Bane NOR skal sikkerhetsstyring være en integrert del av virksomhetsstyringen for øvrig. Sikkerhetsstyringen består av flere delelementer som er nødvendige for å sikre at Bane NOR oppnår kontinuerlig forbedring og driver sin virksomhet i samsvar med myndighetskrav og vilkår som er fastsatt i Bane NORs sikkerhetsgodkjenning. Hensikten med denne retningslinjen er å beskrive disse delelementene. 2. Omfang Retningslinjen gjelder for hele Bane NOR og for Bane NORs leverandører og underleverandører der disse utfører arbeid eller leverer tjenester med betydning for sikkerheten. Kravene skal vurderes og tilpasses arbeidet leverandørene utfører. Retningslinjen gjelder i alle levetidsfaser av Bane NORs virksomhet, herunder prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen. 3. Referanse til overordnede krav Omfanget av Bane NORs sikkerhetsstyring er gitt av Jernbaneloven og Jernbaneundersøkelsesloven med underliggende forskrifter: Jernbaneloven Jernbaneundersøkelsesloven Jernbaneforskriften Sikkerhetsstyringsforskriften Sikringsforskriften Jernbaneinfrastrukturforskriften Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold [beredskapsloven] Forskrift om en felles sikkerhetsmetode for risikoevaluering og vurdering Overvåkingsforskriften Varslings- og rapporteringsforskriften Opplæringsforskriften Førerforskriften Togframføringsforskriften Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 1 av 5
Videre skal følgende lover og forskrifter legges til grunn: Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) Forskrift om personellsikkerhet Forskrift om sikkerhetsadministrasjon Forskrift om informasjonssikkerhet Forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser NS 5832 Samfunnssikkerhet beskyttelse mot tilsiktede, uønskede hendelser Lov om militære rekvisisjoner [rekvisisjonsloven] Forskrift om militære rekvisisjoner Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova). Videre ivaretar retningslinjen noen krav fra følgende interne kravdokumenter: Mål- og innsatsområder 2014-2017 Handlingsprogrammet 2014-2023 Mål- og resultatavtale, Sikkerhet og kvalitet. 4. Elementer i sikkerhetsstyringen Bane NORs sikkerhetsstyringssystem er bygget opp som en prosess for kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået. Det er utarbeidet spesifikke retningslinjer for hovedelementene i sikkerhetsstyringen, ref. kap 4.1.1 til 4.1.6. Kartlegge eksterne og interne bestemmelser som gjelder for sikkerhetsstyringen Sikkerhetspolitikk, mål og risikoakseptkriterier skal utarbeides og etterleves Ansvar og myndighet i forhold til sikkerhet og sikring skal være fordelt og dokumentert slik at det sikres at sikkerhetsstyringen gjennomføres som tiltenkt Risikostyring for å kunne påvise og ha kontroll på risikoen som er forbundet med virksomheten og virksomhetens aktiviteter Bane NOR skal ha en beredskap som har utgangspunkt i en beredskapspolitikk, funksjonskrav og ytelsesmål til beredskapen Organisatorisk læring gjennom kontinuerlige systematiske oppfølgingsaktiviteter. Dette inkluderer sikkerhet, sikring og samfunnssikkerhet Kompetansekrav og -styring hvor det stilles krav til kompetanse for alle ansatte og innleid personell, samt leverandører som utfører arbeid med sikkerhetsmessig betydning Informasjon og kommunikasjon ved utarbeiding og distribusjon av ulike typer sikkerhetsinformasjon som er viktig for å opprettholde og forbedre sikkerhetsresultatene Involvering av ansatte på relevante nivåer og innen relevante områder for å sikre at brukererfaring og riktig og dekkende kunnskap om driften Leverandørstyring skal sikre samme grad av styring og kontroll på risiko relatert til arbeid og leveranser som settes ut til leverandører som på arbeid utført av Bane NORs egen organisasjon. 4.1.1. Sikkerhetsstyring og leverandørstyring Hvordan Bane NOR sikrer at man lærer av erfarte hendelser og at endrede forutsetninger fanges opp og endret risiko kontrolleres slik at gjeldende sikkerhetsforpliktelser overholdes. Det stilles samme grad av styring og kontroll på risiko til arbeid og leveranser fra leverandører som Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 2 av 5
arbeid utført av Bane NORs egen organisasjon. Krav som gjelder for innenfor området sikkerhetsstyring og leverandørstyring er videre beskrevet i «Retningslinje for sikkerhetsstyring og leverandørstyring innen sikkerhetsstyring». 4.1.2. Risikostyring trafikksikkerhet Krav som gjelder for risikohåndtering innenfor trafikksikkerhetsområdet er videre beskrevet i «Retningslinje for risikostyring trafikksikkerhet innen sikkerhetsstyring». 4.1.3. Beredskap Beredskapspolitikk: «Bane NOR skal ha en beredskap som bidrar til å ivareta mennesker, miljø og materielle verdier ved at nødsituasjoner ikke eskalerer, konsekvenser begrenses og normalisering foretas» Beredskapsplaner er etablert for å beskrive hvordan Bane NOR håndterer uønskede hendelser og uønskede tilsiktede handlinger som kan innebære en fare for sikkerheten, samt hindre at oppståtte faresituasjoner utvikler seg til en ulykke. Krav til Bane NORs beredskap er videre beskrevet i «Retningslinje for beredskap innen sikkerhetsstyring». 4.1.4. Organisatorisk læring Hvordan Bane NOR skal gjennomføre arbeidet for kontinuerlig forbedring er beskrevet i «Retningslinje for organisatorisk læring innen sikkerhetsstyring». 4.1.5. Sikring Krav til risikohåndtering med hensyn på sikring i forhold til tilsiktede uønskede hendelser er beskrevet i «Retningslinje for sikring innen sikkerhetsstyring». 4.1.6. Samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet handler om å unngå store uønskede hendelser som medfører skader på personer, miljø eller materiell, samt hindrer transport. Videre omfatter det hvordan vi sørger for å minske følgende av slike hendelser. Samfunnssikkerhet omfatter således forebygging mot og beredskap ved de største konsekvensene innen trafikksikkerhet, sikring og driftssikkerhet. Kravene som stilles til samfunnssikkerhet er videre beskrevet i «Retningslinje for samfunnssikkerhet innen sikkerhetsstyring». 5. Retningslinje for Sikring innen Sikkerhetsstyring Retningslinjen skal sikre at Bane NOR ivaretar overordnede krav til risikostyring innen sikring. Dette gjøres ved at man gjennomfører nødvendige risikovurderinger for å fastslå om driften av vår virksomhet er innenfor akseptabel risiko. 5.1. Referanse til overordnede krav for risikostyring Sikring Retningslinjen svarer ut sikringsforskriftens krav om risikostyring. Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 3 av 5
5.2. Obligatorisk retningslinje for risikostyring Sikring Sikringsrisikovurderinger gjennomføres på overordnet nivå for å ha en samlet vurdering av Bane NORs verdier, og et helhetlig, overordnet risikobilde. Det utføres detaljerte sikringsrisikovurderinger på objekter, systemer og funksjoner som antas eller er vurdert verdifulle for liv, materiell eller vårt samfunnsoppdrag i henhold til den overordnede sikringsrisikovurderingen. De detaljerte sikringsrisikovurderingene kan føre til at den overordnede risikovurderingen oppdateres. Innen sikring er det ikke relevant å fastsette overordnede sikkerhetsmål, slik det gjøres innen trafikksikkerhet. Bane NORs ambisjonsnivå framgår av aksept for risiko og mål for konkrete objekter, slik det er beskrevet i Metode for sikringsrisikoanalyse. Hensikten med risikovurderingene er å avdekke behov for sikringstiltak som hindrer eller forsinker uønsket tilgang til våre verdier, evt begrenser konsekvenser av tilsiktede uønskede handlinger. Sikringstiltak vil avhenge av trusselbildet. Da trusselnivå kan endres, kan det være adekvat med både permanente tiltak for normalsituasjon («grunnsikring») og planlagte tiltak for ulike trusselnivå. For arealer hvor allmennheten ikke skal ha tilgang, skal tilgangen reguleres ved å innføre adgangskontroll. Adgangskontrollene kan gjennomføres ved å ha adgangskort. Dersom utstedelse av adgangskort til bygninger hvor det oppbevares gradert materiale settes bort, påses det at vedkommende selskap/ firma har sikkerhetsklarering for ledelsen og for de som er involvert i kortutstedelsen Tjenstlige behov avgjør hvilke områder kortbruker får tilgang til, og tilgang til objekter skal behovsprøves og reguleres basert på dette behovet. Både sikringsrisikovurderingene og gjennomførte eller planlagte sikringstiltak er sensitiv informasjon som unntas offentlighet, eller som graderes hvis det er en del av planverket underlagt sikkerhetsloven. Metodikk og mal for sikringsrisikovurderinger benyttes, herunder beskrevne føringer for risikoaksept og valg av tiltak. Særskilt sikringsobjekt En særskilt sikringsobjekt er et objekt som Bane NOR anser av høy verdi for vår operative evne. Utpeking av disse objektene skjer gjennom en verdivurdering. Disse objektene er i all hovedsak å finnes i indre intercity triangle og være store knutepunter eller terminaler. I tillegg til dette kan enkelte godskorridorer være særskilte sikringsobjekter Identifiserte objekter registreres i liste over Særskilte sikringsobjekter. Tiltak og beredskap innen sikring Særskilte siringsobjekter skal ha grunnsikringsnivå, som skal ivareta en normal trusselsituasjon. Utover dette skal objekteier har tiltak som kan iverksettes ved en eventuell økning i trusselnivået. Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 4 av 5
Innen sikring finnes det fire nivåer utover grunnsikring. Disse fire nivåene benevnes med ALFA, BRAVO, CHARLIE og DELTA Terskelen for iverksettelse skal være lav. Forsterket egenbeskyttelse kan iverksettes før en antatt trussel og innholdet av den er verifisert. Informasjonen er som helhet ugradert, men unntatt offentlighet i henhold til offentleglova 21. De fire beredskapsnivåene som kommer i tillegg til grunnsikringen og iverksettes av sentral kriseledelse: ALFA: Iverksettes for en endring eller en viss usikkerhet i trusselbildet og arten og omfanget er ukjent. Innebærer at grunnsikringen og årvåkenheten styrkes noe. Aktivitetene i bedriften fortsetter. BRAVO: Trusselbildet er skjerpet og innebærer en betydelig økning av sikringsnivået i bedriften. Aktivitetene i bedriften fortsetter. CHARLIE: Virksomheten er nå utsatt for en reell trussel og det er en kjent intensjon om og kapasitet til å true virksomhetens sikkerhet. Vi kunne medføre noe redusert aktivitet i bedriften. DELTA: Iverksettes umiddelbart når en terrorhandling iverksettes eller når det er umiddelbar overhengende fare for det. Aktivitetene reduseres betydelig i bedriften. 5.3. Kompetansestyring Kompetansestyring skal sikre at funksjoner av betydning for sikring utføres av personell med nødvendig minimumskompetanse. Funksjoner av betydning for sikring er de funksjoner som påvirker beslutning om sikringstiltak, de som operativt reduserer sårbarhet for eller konsekvensen ved en hendelse. 5.4. Etterlevelse av retningslinje for Sikring Ansvarlig leder for objekt, system eller funksjon skal sørge for verdivurdering og eventuelt sikringsrisikovurdering, herunder utpeke en analyseleder som fasiliterer gjennomføringen av analysen. 5.5. Relaterte temaer innenfor Sikring Andre relaterte temaer er beredskap, samfunnssikkerhet, trafikksikkerhet og informasjonssikkerhet. Videre jernbanens beredskapsplan og styringssystemet under sikkerhetsloven. Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 5 av 5