Informasjonsinfrastruktur som basis for Temaer: digital forvaltning Hva er en [informasjons]infrastruktur Noen viktige egenskaper ved II Infrastrukturer har alltid en installert base Hva kan vi lære av Internet Utvikling/drift og vedlikehold forutsetter en annen tilnærming og er mer krevende en for IS Hvorfor er II-perspektivene viktig Hva er en II for eforvaltningen Infrastruktur og nettverksøkonomi Sammenkobling av infrastrukturer,
Hva er en infrastruktur? En generell definisjon (Webster dictionary) A substructure or underlying foundation; esp., the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depends as roads, schools, power plants, transportation and communication systems, etc. Eksempler på tradisjonelle infrastrukturer Fysiske infrastrukturer: Veier, jernbane, flyplasser, strøm-, vann-, søppelhåndtering, kloakk,.. Tradisjonelle kommunikasjoner: Telefon, radio, TV, Kunnskapsinfrastrukturer Skoler, biblioteker, universiteter og forskningsinstitusjoner, etc
Eksempler på nye elektroniske (digitale) infrastrukturer Nasjonale (basis) kommunikasjonsinfrastrukturer Telekommunikasjonsnett: ISDN, Internet, GSM, UMTS... Nasjonal basis informasjonsinfrastruktur Internett med WWW-applikasjoner Sektorvise informasjonsinfrastrukturer Privat: Transport/reiseliv,, banksektoren (BBS++) Offentlig: Nasjonalt helsenett, Nødnettet, Bedrifts- og konsernspesifikke infrastrukturer Hydro, Statoil, dagligvarekjedene, Servicefunksjoner som infrastrukturer : Elektroniske Betalingssystemer [PKI: Public Key Infrastructure]
Hva karakteriserer en informasjonsinfrastruktur I Åpen (ikke lukket, ) dvs. alle spesifikasjoner, grensesnitt mm er tilgjengelig og veldokumentert, f eks. Internett, men ikke Apple plattformen) Felles for alle (som den er ment for) Deles av mange (kan også være et problem: spam, virus, ) Muliggjørende (enabling) Svært viktig for innovasjoner Gjennomsiktig- transparent: alle behandles i utgangspunktet likt Den filtrerer eller «skjuler» ikke noe, (jf Facebook sensur, google skjulte rangeringskriterier Standardisert ofte lagdelt og modularisert Gir større fleksibilitet og kan endringsdyktighet Lang levetid bygger på installert base (evigvarende?) Kan ikke (uten videre) glemme fortida (eks:spor-bredde, Querty-tastatur,. Sosio-teknisk konstruksjon Både tekniske, organisatoriske, økonomiske (og sosiale) faktorer Kilder Hanseth ( 2002), McGarthy (1996)
Hva skiller infrastrukturer fra informasjonssystemer Informasjonssystemer Bestemt, avgrenset formål Toppstyrt utvikling Begrenset levetid Kan erstattes med et nytt (gjennom revolusjon ) Baseres på sentral kontroll Standardisering etter behov Infrastrukturer Generelt, bredt formål Delvis utviklet neden i fra Ingen start- eller dødsdag Alltid en forhistorie Må utvikles skrittvis (evolusjonært) Ingen har full kontroll Ofte uventede sideeffekter Standardiserte grensesnitt og ofte standard formater/protokoller
Hva karakteriserer en infrastruktur - II Ruhleder og Star peker også på disse egenskapene : Heterogen mange ulike typer komponenter Hele tiden under utvikling (evolving) Bygger på en installert base Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner Usynlig (taken as granted), først synlig ved sammenbrudd Kan ikke konstrueres, må gradvis utvikles
Installert base Infrastrukturer kan aldri bygges på bar bakke Noe eksisterer allerede Den installerte basen omfatter Node i nettverket; utstyr og programvarer, Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis Protokoller, standarder, standardiseringsorganer, Kunnskap, kompetanse og erfaringer, dokumentasjon, Den installerte basen er et heterogent nettverk av menneskelige og tekniske komponenter Kan bare bli modifisert og utvidet aldri helt glemt Eks: Qwerty tastaturet, sporbredden på togskinner Strategi for utvikling/vedlikehold: Drifting og kultivasjon (jf Ciborra)
Noen generelle informasjonssystemer får etter hvert karakter av informasjonsinfrastrukturer De åpner seg mot flere brukermiljøer og bruksmåter som en felles basis De kan brukes mot ulike systemløsninger De oppviser stabilitet over tid De oppfattes som standard og får en standardiserende effekt Kan møte nye behov hos både tilbydere og (for)brukere Eks Elektronisk betalinsgsystemer, Felles bookingssystemer,, Digitale pasientjournaler i helsesektoren Samordnet opptak, studentweb en, osv inne utdanningssystemet Hva innebærer dette i praksis for arbeidet med videreutvikling og drift? Kan Facebook i dag betraktes som en II?
Slik?
Eller slik?
Noen sentrale prinsipper for bygging av Internett Lagdeling : Programmene er delt i vertikale lag som bygger på hverandre, men utveksler data gjennom enkle formater Eks. E-post (SMTP) bygger på TCP, som bygger på IP, Modularisering Funksjoner og tjenester atskilles i programmer som arbeider selvstendig Eks: e-post, filoverføring og WWW er helt adskilte tjenester Minimumsløsninger Hver tjeneste er så enkel som mulig Ende-til-ende løsninger Minimal funksjonalitet i nettverket (infrastrukturen) Hva er motargumentene (ulempene) ved disse prinsippene
«Enkelt å bygge nye etasjer eller tilleggsrom Lagdeling
Bygg modulært etter enkle grunnprinsipper «Uendelige» muligheter og variasjoner, forutsatt at grensesnitts-regler overholdes
TCP/IP-modellen.. Brukertjenester TCP IP Det fysiske Nettet Modularisert og lagdelt Vekt på enkelhet, minimal funksjonalitet og standarder Fleksibelt med veldefinere grensnitt, tjenestekvalitet og funksjonalitet Skille mellom protokoll og tjeneste.
Internett rkitekturen - skjematisk
Ulike lag i Internetts arkitektur forenkelt. Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e- post, filoverføring, www Aplikasjonsdefinerte protokoller : Social medier mm SMTP, Telnet, FTP, DNS, HTTP, Bruker-orienterte anvendelser (applikasjoner) Basistjenester, f eks. e- post, filoverføring, www Ende-til-ende utveksling av data Adressering og ruting Transport: TCP Internett: IP Ende-til-ende utveksling av data, Adressering og ruting Kontroll av linjer/forbindelser,. Lokalnett, ISDN, ASDL,.. Kontroll av linjer/forbindelser
II SOM STORE, KOMPLEKSTE SOSIO-TEKNISKE SYSTEM (Margunn Aanestad, Ifi) Ruhleder og Star (1996) peker også på disse egenskapene : Hele tiden under utvikling (evolving) Bygger på en installert base Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner Usynlig (taken as granted), først synlig ved sammenbrudd 3 påstander Infrastrukturer kan rulles ut, men må kultivereres (vanne, luke/tynne, beskjære, tilpasse,.) Terrenget er ikke plener (greenfields : flate, jevn,) men naturlig terreng (brownfield: bakkete, ujevne, vehetasjon Ikke «grand design» strategi, men små, skrittvise «piloter,..) Klarlegge ulike risiki
Eller slik?
Er Internett en informasjonsinfrastruktur? Åpen Ja Felles for alle Ja, både tilbydere og brukere Deles av alle Ja, prinsipielt av alle Muliggjørende Ja Hele tiden under utvikling Ja Gjennomsiktig og usynlig Stort sett ja Standardisert og lagdelt Ja Lang levetid: Ja, vi håper det? Integrert del av praksis For mange, ja Sosio-teknisk konstruksjon Ja Installert base Ja : men hva var den? Internett må sies å oppfylle nær alle krav en II Hva med Apple, MS Windows, Facebook?
Difis nasjonale fellesløsninger Fra Stig Hornnes 11.10) Nasjonal arkitektur Åpen Tilgjengelig for alle Enabling Deles av alle Transparent Standardisert Sosial-teknisk konstruksjon Evivvarende.... Hvilke av disse kan sies å oppfylle «kravene» til å være en II
Infrastrukturer og nettverksøkonomi Økonomiske fordeler øker med størrelsen Verdien øker ved vekst i antall brukere F eks. verdien (nytten) av en standard øker med antall brukere Nettverks eksternaliteter Skjer ved at en markedsaktør påvirker andre uten at det blir betalt noen kompensasjon Positive og negative eksternaliteter + Nye tjenester øker verdien for andre tilbydere og brukere - Spam, virus, kø/kapasitetsproblemer Sti-avhengighet og Innlåsning (lock-ins) Tidlige designvalg kan ha svært uheldige konsekvenser Låst til eksisterende standard løsninger, eks Querty- tastaturet, sporbredden på toget (installert-base problemeatikk) Tidlig standardisering kan føre til dårlige løsninger De beste alternativer går ikke alltid av med seieren, jf kampen om universell video-standarder, og nå ulike digitale signatur-løsninger
Installed base som en aktør Re-enforcing mechanisms In order to work, it must be aligned with the existing Larger installed base Further adoption More complements produced Greater credibility of standards Reinforces values to users
Integrasjon og sammenkobling To grunnleggende ulike typer integrasjon eller sammenkobling av infrastrukturer Vertikal integrasjon, som innebærer at applikasjoner knyttes til en bestemt infrastruktur, Typisk i telenettene, som f eks. SMS som en integrert del an mobiltelefonnettet Horisontal integrasjon, dvs samvirke mellom nettverk på ulike lag, Internett, LAN - WLAN Såkalt konvergens er blant annet knyttet til integrasjon på ulike nivåer
Vertikal integrasjon Nettverk Lag Applikasjoner.. Tjenester.. Nett/Transport -laget Linjelag Fysisk lag Nett A Konverterer (oversetter) Nett B Applikasjoner.. Tjenester.. Nett/Transport -laget Linjelag Fysisk lag Karakteristiske trekk -Hver nett har egne løsninger på alle nivåer, som regel lukket -Datautveksling mellom nett forutsetter konvertering på alle lag -Eksempler er dagens Apple, Facebook, tidligere MS Windows,..
Horisontal Integrasjon (samvirke) Nettverk Lag Applikasjoner.. Tjenester.. Nett/Transport -laget Linjelag Nett A Konverterer C Konverterer B Konverterer A Nett B Fysisk lag
Dekomponere informasjonsinfrastrukturer Strukturer og lag av infrastrukturer
Ulike tilnærminger til utvikling av infrastrukturer Topp-styrt utvikling Målet er den rasjonelle og fullstendige, perfekte løsningen Søker å inkludere alle gode ønsker og behov Spesifikasjonsdrevet: fossefallsmetoden Lukket verden og sentralisert kontroll Monolittisk organisasjon Som regel implementert revolusjonært (alt på en gang) Nedenfra-opp utvikling eksperimentell og iterativ Involverer flere bruker og miljøer Starter med minimumsløsninger Akseptere kompromisser og søker pragmatiske løsninger Det gode er ikke det bestes fiende
Internet som felleskomponenter Hva kan vi lære? Internetmodellen Prosessen Eksperimentell, evolusjonær, bottom-up Arkitektur Distribuert, ende-tilende, lagdelt & modulært (horisontal integrasjon Governanc e struktur Løst koordinert basert på få prinsipper. Åpne standarder Telebransjen/deler av IT-bransjen Spesifikasjonsdrevet, topp-styrt, Sentralisert, vertikalt integrert, mest mulig funksjonalitet i nettet Sterk koordinering og styring. (delvis) lukkede standarder DND-seminar 27.9.2011
Internett modellen The TCP/IP tilnærmingen Utgangspunkt i behovet for å knytte sammen ulike nett Basert på lagdeling og horisontal integrasjon Minimumsfunksjonalitet på nett-laget og lavere lag Balansere standarder og fleksibilitet Åpenhet Dubleringer og konvertere (oversettere/gateways) Minimale standarder Foreløpige, gradvis forbedringer Hvilke aspekter er relevante Både tekniske og menneskelige Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom sjølforsterkende effekter (installert base positive eksternaliteter
ODIN: http://odin.dep.no/odin/norsk/index-b-n-a.html Standardisering/NOSIP: http://www.statskonsult.no/prosjekt/standsekr/index. htm Samferdselsdepartementet:, f eks. http://odin.dep.no/sd/norsk/publ/rapporter/02802 1-220008/index-dok000-b-n-a.html Noen lenker Bakgrunnslitteratur: - Ciborra et al: From Control to drift, kap. 2,4 and 5 - Hanseth, Ole: From Systems to Networks and infrastructures http://www.ifi.uio.no/~oleha/publications/ib_isr_3rd_ resubm2.html Offentlige dokumenter :
Hvorfor en teorier om infrastrukturer viktig En teori gir en mer presis beskrivelse av egenskapene ved en II Eks hva skiller en infrastrukturer fra informasjonssystemer i En teori kan gi bedre forståelse av hvordan infrastrukturer utvikles og endres Internet, OSI, ERP -systemer Kan derved også gi oss kunnskap og erfaringer hvordan vi kan utvikle/vedlikeholde nye infrastrukturer, f eks. Hvordan lykkes med å skape arkitektur for elektronisk samhandel hvordan etablere en felles elektronisk pasientjournal Hvordan etablere felles digitale signaturer/pki