DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

Like dokumenter
DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)]

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

GENERELL KOMMENTAR NR.

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

NOR/303R T OJ L 245/03, p. 4-6

Barns rettigheter. Fylkesmannen i Buskerud. Sundvolden Njål Høstmælingen

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

NOR/303R T OJ L 245/03, p. 7-9

Tilleggsprotokoll til Den europeiske rammekonvensjon om interkommunalt grensesamarbeid mellom lokalsamfunn eller myndigheter Strasbourg, 9.XI.

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

NOR/303R T OJ L 245/03, p

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

FELLESFORBUNDET FOR SJØFOLK (NORWEGIAN UNITED SEAMAN S UNION) MOT NORGE (NORWAY)

Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i

Kort om CPT. Den europeiske komité for forebygging av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT)

UREDIGERT VERSJON. Internasjonal konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering

UNIVERSITETET I OSLO Det juridiske fakultet

Tilleggsprotokoll til Europeisk charter om lokalt selvstyre vedrørende rett til deltakelse i lokale myndigheters saker

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

Konvensjon nr. 182: Konvensjon om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON. av 4. april 2001

Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt

OVERSETTELSE Source:

ANDRE RAPPORT OM NORGE

Etnisk og demokratisk Likeverd

KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN

Tredje rapport om Norge

INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL

Innovasjon. Strategien for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå. Godt styresett

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 8/94 av 7. juni 1994

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

ILO KJERNEKONVENSJONER

Utkast til resolusjon fremlagt av Generalforsamlingens president.

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 87/11 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING (EU) 2015/1918. av 22.

Hva betyr det å være myndig og ha selvbestemmelse når man har Down syndrom? Hedvig Ekberg assistrende generalsekretær/ juridisk rådgiver

Kunden er behandlingsansvarlig Unifaun er databehandler

KONVENSJON NR. 179 OM REKRUTTERING OG ARBEIDSFORMIDLING AV SJØFOLK

DEN RÅDGIVENDE KOMITE FOR RAMMEKONVENSJONEN OM BESKYTTELSE FOR NASJONALE MINORITETER

Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern

NOR/305R T OJ L 329/05, p. 4-7

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/24/EF. av 31. mars 2004

Nr. 16/310 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2002/73/EF. av 23. september 2002

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON. av 18. desember 2006

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2006/114/EF. av 12. desember om villedende og sammenlignende reklame

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.

EU ABC en innføring i EU systemet på 123

Universell utforming- politikk og lovgivning. Toril Bergerud Buene, Deltasenteret

Nr. 35/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 102/2007. av 2. februar 2007

Høringssvar - rapport om behandlingstilbud til personer med kjønnsinkongruens-/kjønnsdysfori

Finnmarkskommisjonen

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

Konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling

Saksbehandler: Tom Norman Trender Arkiv: 006 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Tredje evalueringsrunde. Andre oppfølgingsrapport om Norge

Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Første del Alminnelige bestemmelser

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening

Legalfullmakt, fremtidsfullmakt og vergemål

COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No 946/2012 of 12 July 2012 supplementing Regulation (EC) No 1060/2009 of the European Parliament and of the

Om menneskeretten til alternativ grunnopplæring

Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. «Voksne undervurderer barns meninger og forstår ikke verdien av at vi er med å bestemmer»

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004. av 31. mars 2004

Oppdatert prosedyre for nominasjon av kandidater til stillingen som norsk dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen

Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov

Høringsuttalelse Forenkling og forbedring av rammeverket for universiteter og høyskoler

Nr. 54/432 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 808/2004. av 21.

Overvåkningsmekanisme. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering

Istanbulkonvensjonens. betydning for vold i nære relasjoner

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Resolusjoner vedtatt på Landsting 2019

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Forord. Oversettelsen har blitt produsert for å bidra i arbeidet med implementering av anbefalingene i Norge. LHBT-senteret Januar 2013

UTVIKLING AV LIKESTILLINGSPOLITIKK. PRESENTASJON AV PLUREQ Imers avslutningskonferanse 16.September 2010

Nr. 15/798 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSBESLUTNING. av 27. november 2000

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger

Nr. 56/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 113/2002. av 23. januar 2002

VEDLEGG XV OMHANDLET I ARTIKKEL 8.6 NR. 1 STANDARDREGLER FOR SAKSBEHANDLING

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

ANDRE RAPPORT OM NORGE

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF. av 26. mai 2003

Overprøving og kontroll i miljøforvaltningen. Nikolai K. Winge Førsteamanuensis i forvaltningsrett,

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Høringsnotat. Forslag til endringer i introduksjonsloven hjemmel for behandling av personopplysninger i Nasjonalt tolkeregister

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2016/823 of 25 May 2016 amending Regulation (EC) No 771/2008 laying down the rules of organisation and

Nr. 26/174 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 1999/70/EF. av 28. juni 1999

Transkript:

CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME G INTOLERANSE PÅ NASJONALT NIVÅ Strasbourg, 13. juni 1997

Secretariat of ECRI Directorate General of Human Rights and Legal Affairs Council of Europe F - 67075 STRASBOURG Cedex Tel.: +33 (0) 3 88 41 29 64 Fax: +33 (0) 3 88 41 39 87 E-mail: combat.racism@coe.int Besøk vår hjemmeside: www.coe.int/ecri

Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) minner om erklæringen vedtatt av statssjefene og regjeringssjefene i Europarådets medlemsstater på toppmøtet i Wien den 8.-9. oktober 1993; Kommisjonen minner om at handlingsplanen mot rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse (lagt frem som en del av denne erklæringen) oppfordret ministerkomiteen til å etablere Den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse, der denne kommisjonen skulle ha mandat til bl a å formulere generelle anbefalinger om handlingsalternativer og tiltak overfor medlemsstatene; Kommisjonen tar i betraktning Resolusjon 48/134 vedtatt av De forente nasjoners generalforsamling den 20. desember 1993 om nasjonale institusjoner for styrking og vern av menneskerettigheter; Kommisjonen tar også i betraktning de grunnleggende prinsippene fastsatt på det første internasjonale møtet i de nasjonale institusjoner for styrking og vern av menneskerettigheter i Paris fra 7.-9. oktober 1991 (kjent som»parisprinsippene»); Kommisjonen minner om de forskjellige resolusjonene som ble vedtatt på det første og andre europeiske møtet for nasjonale institusjoner for styrking og vern av menneskerettigheter, holdt henholdsvis i Strasbourg den 7.-9. november 1994 og i København den 20.-22. januar 1997; Kommisjonen tar i betraktning Rekommandasjon nr. R (85) 13 fra ministerkomiteen om ombudsmannsinstitusjonen; Kommisjonen tar også i betraktning det arbeidet som er utført av styringskomiteen for menneskerettigheter (CDDH) i tilknytning til etableringen av uavhengige nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner; Kommisjonen understreker at kamp mot rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse inngår som en integrert del i vernet og styrkingen av grunnleggende menneskerettigheter; Kommisjonen minner om forslaget fra ECRI om å forsterke klausulen om ikkediskriminering (artikkel 14) fra Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen; Kommisjonen er dypt overbevist om at alle må beskyttes mot diskriminering på grunnlag av rase, hudfarge, språk, religion eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, eller mot diskriminering som indirekte kan stamme fra lovanvendelsen på disse områdene; Kommisjonen er overbevist om nødvendigheten av å gi høyeste prioritet til tiltak som tar sikte på full gjennomføring av lovgivning og politiske retningslinjer beregnet på å bekjempe rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse; Kommisjonen minner om at en effektiv strategi mot rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse i stor utstrekning beror på holdningsskapende arbeid, informasjon og opplæring av ansatte i offentlig sektor, så vel som vern og styrking av rettighetene til enkeltpersoner som tilhører minoritetsgrupper; 3

Kommisjonen er overbevist om at spesialorganer for å bekjempe rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse på nasjonalt nivå kan gi et konkret bidrag på mange ulike måter for å effektivisere tiltak som treffes på dette området. Samtidig kan disse spesialorganene gi råd og informasjon til nasjonale myndigheter; Kommisjonen hilser velkommen at slike spesialorganer allerede er etablert og i funksjon i flere medlemsstater; Kommisjonen anerkjenner at slike organer kan anta forskjellige former og variere i samsvar med omstendighetene i medlemsstatene, eller at de kan utgjøre en del av et organ med bredere, generell målsetting på menneskerettighetsområdet; Kommisjonen anerkjenner også behovet for at regjeringene selv gir informasjon til og er tilgjengelige for spesialorganene, og rådspør dem i saker som er relevante for deres funksjoner; Kommisjonen anbefaler medlemsstatenes myndigheter: 1. å vurdere nøye muligheten for å opprette et spesialorgan for å bekjempe rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse på nasjonalt nivå, dersom et slikt organ ikke finnes allerede; 2. å bruke de grunnleggende prinsippene som er beskrevet i vedlegget til denne anbefalingen, som presenterer flere alternativer for diskusjon på nasjonalt nivå, som retningslinjer og inspirasjonskilde i vurderingen av dette spørsmålet. 4

Vedlegg til ECRIs generelle anbefaling nr. 2 Grunnleggende prinsipper for spesialorganer for bekjempelse av rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse på nasjonalt nivå Kapittel A: Vedtekter for etablering av spesialorganer Prinsipp 1 Mandat 1. Spesialorganer bør få et mandat som er klart beskrevet i en konstitusjonell eller annen lovgivende tekst. 2. Spesialorganers mandat bør fastsette deres sammensetning, myndighetsområde, lovfestede fullmakter, ansvarsområde og finansiering. Kapittel B: Alternative former for spesialorganer Prinsipp 2 1. Spesialorganer kan anta forskjellige former i samsvar med de rettslige og forvaltningsmessige tradisjonene i landene hvor de etableres. 2. Rollen og funksjonene det er gjort rede for i prinsippene ovenfor bør innehas av organer som for eksempel kan ha form av nasjonale komitéer for etnisk likestilling, ombudsmenn mot etnisk diskriminering, sentre/kontorer for kamp mot rasisme og for å fremme reelle like muligheter, eller andre former, som bl.a. organer med en bredere målsetting på området menneskerettigheter. Kapittel C: Funksjoner og ansvarsområder for spesialorganer Prinsipp 3 Avhengig av nasjonale forhold, lov og praksis bør spesialorganer ha så mange av de følgende funksjonene og ansvarsområdene som mulig, nemlig: a. å arbeide for å avskaffe av de forskjellige formene for diskriminering som er beskrevet i innledningen og å fremme like muligheter og gode forhold mellom personer fra alle grupper i samfunnet; b. å overvåke innholdet og virkningen av lovgivning og administrative vedtak med hensyn til deres relevans for å bekjempe rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse, og eventuelt å legge frem forslag om mulige endringer i slik lovgivning; c. å gi råd til lovgivende og utøvende myndigheter med sikte på å forbedre forskrifter og praksis på de relevante områdene; 5

d. å yte hjelp og bistand til ofre, herunder rettshjelp, for å sikre deres rettigheter overfor institusjoner og domstoler; e. å ha tilgang til domstolene eller andre relevante rettslige myndigheter etter behov, avhengig av det berørte landets rettslige rammer; f. å høre og vurdere klager og begjæringer i bestemte saker, og å treffe avgjørelser enten via minnelig forlik eller via bindende avgjørelser som kan håndheves innenfor de rammene som fastsettes av loven; g. å få nødvendig myndighet til å innhente bevis og informasjon i samsvar med dets funksjoner i henhold til punkt f. ovenfor; h. å gi informasjon og råd til relevante organer og institusjoner, herunder statlige organer og institusjoner; i. å gi råd om normer for antidiskriminerende praksis på bestemte områder som enten kan ha lovs kraft eller være frivillige i sin anvendelse; j. å stimulere og bidra til opplæring av visse nøkkelgrupper uten å svekke den primære utdanningsrollen til de involverte faglige institusjonene; k. å styrke bevisstheten blant allmennheten om problemer knyttet til diskriminering, og produsere og utgi relevant informasjon og relevante dokumenter; l. å støtte og oppmuntre organisasjoner med målsettinger som ligner dem spesialorganet har; m. å ta i betraktning og på passende måte gjenspeile slike organisasjoners anliggende; Kapittel D: Spesialorganers forvaltning og funksjonsmåte Prinsipp 4 Sammensetning Sammensetningen av spesialorganer i form av kommisjoner og lignende, bør gjenspeile mangfoldet og samfunnet i sin alminnelighet. Uavhengighet og ansvarlighet Prinsipp 5 1. Spesialorganer bør utstyres med tilstrekkelige midler til å utøve sine funksjoner og sitt ansvar effektivt, og finansieringen bør være gjenstand for nasjonalforsamlingens årlige godkjennelse. 2. Spesialorganer bør fungere uten innblanding fra staten og med alle de garantier som er nødvendige for å sikre deres uavhengighet, herunder friheten til å utnevne sitt eget personale, forvalte sine egne ressurser etter eget forgodtbefinnende, og til å gi offentlig uttrykk for sitt syn. 6

3. Spesialorganer bør på uavhengig grunnlag kunne legge frem rapporter for debatt i nasjonalforsamlingen om sine tiltak basert på klare og om mulig målbare målsettinger. 4. Spesialorganers mandat bør tydelig gjøre rede for bestemmelsene om oppnevnelse av organets medlemmer, og bør inneholde adekvate forholdsregler mot vilkårlig oppsigelse eller vilkårlig avslag på fornyet oppnevning i situasjoner hvor fornyelse ville være det normale. Tilgjengelighet Prinsipp 6 1. Spesialorganer bør være lett tilgjengelige for dem hvis rettigheter de tar sikte på beskytte. 2. Spesialorganer bør eventuelt vurdere å etablere lokale kontorer for å bli mer tilgjengelige, og å gjøre utdannings- og opplæringsfunksjonene mer effektive. Kapittel E: Spesialorganers måte å operere på Prinsipp 7 1. Spesialorganer bør operere slik at de maksimerer kvaliteten på sin forskning og rådgivning, og dermed sin troverdighet både hos nasjonale myndigheter og hos de sosiale gruppene hvis rettigheter de skal beskytte og styrke. 2. Når det etableres slike spesialorganer, bør medlemsstatene sikre at organene har nødvendig tilgang til myndighetene, at de får nok informasjon fra myndighetene til at de kan utføre sine funksjoner, og at de blir trukket med og rådspurt i saker som angår dem. 3. Spesialorganer bør sikre at de fungerer på en måte som er klart politisk uavhengig. 7