E-bøker (valgfag) 2/2-2015 v/anita Sandberg, ABI

E-bøker (valgfag) 2/2-2015 v/anita Sandberg, ABI

Oppsummering fra 26/1: De færreste av våre litteraturpolitiske reguleringer/lover er teknologinøytrale. Er det bare et tidsspørsmål før de blir teknologinøytrale eller ser vi tendenser til et stadig mer liberalisert bokmarked? Her kan det naturligvis også være snakk om en kombinasjon. Bokbransjen kan for eksempel miste momsfritaket, men momsen kan bli lav og teknologinøytral.

PEI-rapporten http://www.kulturradet.no/documents/10157/6308f25c-77dd-45a4-8835-d94b66f10ce2 Pr. juni 2014 har folkebibliotekene fått tilgang til nærmere 400 e-boktitler gjennom prøveprosjektet, dvs. nærmere 28 000 e-bøker støttet med midler fra Kulturfondet. Når Kulturrådet har fullført innkjøpet og tilgjengeliggjøringen av 2014-titlene, vil prøveprosjektets e-bokkatalog inneholde vel 500 e-boktitler fra omtrent samme antall forfattere, utgitt av vel tyve forlag. De involverte bibliotekene kan da låne ut rundt 35 000 e-bøker totalt av 2012-, 2013- og 2014-titler som er støttet med midler fra Kulturfondet. I tillegg til kulturfondsfinansierte e-bøker har bibliotekene selvsagt hatt mulighet til å kjøpe inn flere titler og/eller eksemplarer på egne budsjetter, noe enkelte har benyttet seg av (Colbjørnsen, 2014).

Interessante spørsmål: 1. Lohne Mohn mener: In the transition to e-books, the terms and conditions for libraries must not be worse than they are today for printed books. Hvor langt unna er vi? Hva skiller e-bøker fra p-bøker når det gjelder: a) innkjøp/samlingsutvikling b) utlån c) lagring/bevaring? 2. I hvilken grad står profesjonen samlet i arbeidet med å finne gode løsninger for bibliotekene? Hvilke løsninger skisserer NBF, EBLIDA og IFLA? 3. I hvilken grad møter andre aktører de samme barrierene som biblioteksektoren? Digitutvalget har identifisert barrierer for digital verdiskaping og har bl.a. satt fokus på opphavsrettighetene. I hvilken grad trekker de frem ønsker/krav som har interesse for bibliotekfeltet?

1a. Innkjøp/samlingsutvikling Papirbøker: Unntaksbestemmelsene i åndsverkloven gjør at opphavsrettighetshaver ikke kan motsette seg utlån i bibliotek og for eksempel holde tilbake titler, men de kompenseres for utlånet gjennom bibliotekvederlagsordningen (93,7 millioner kroner i 2012). E-bøker: Unntaksbestemmelsene i åndsverkloven gjelder ikke for digitale eksemplarer. Utlån av e-bøker er derfor avhengig av frivillige lisensavtaler, der selger står fritt til å diktere betingelsene: bestemme prisnivå, utelukke titler, innføre karenstid, kreve DRM, hindre privatkopiering etc. = Profesjonen står i fare for å miste kontroll over egen innkjøpspolitikk/samlingsutvikling. (Hvordan harmonerer dette med kravet om kvalitet, allsidighet og aktualitet?)

1b. Utlån (Norge): Eksemplarmodellen tilsvarer utlånsordningen for papirbøker. Biblioteket kjøper inn et antall lisenser av hver tittel. Disse lånes ut til én låner av gangen. Når alle lisenser er utlånt, oppstår ventelister. = Ordningen kopierer p-boka, fordi det skapes en kunstig knapphet. E-bokteknologien setter i utgangspunktet ikke noen slike grenser, men begrensinger av denne typen har vært en forutsetning for å komme til avtaler med partene på forlags- og forfattersiden (Colbjørnensen, 2014). Vi er enige om at vi må lage en modell for framtiden, en som likner systemet vi har med papirbøker i dag. Vi ønsker ikke å ta over for bokhandlerne eller forrykke balansen i bokmarkedet. Forfattere må ha gode vilkår for å sikre litterær bredde og mangfold også i framtiden, sier Rygh Hjorthen (2011).

Noen utfordringer ved den norske utlånsmodellen: Så lenge det ikke finnes nasjonale ordninger, tillates fjernlån bare innenfor det geografiske nedslagsfeltet til konsortiene. - Hvordan harmonerer dette med at folkebibliotekene skal være ledd i et nasjonalt biblioteksystem? Det testes ut en modell som forplikter til et minimumskjøp av antall e-boklisenser i henhold til folketallet. Bibliotekene i Bergen og Oslo skal for eksempel ha henholdsvis tre og fem lisenser av hver e- boktittel. - Har de økonomi til det? Forlag i USA baserer seg på at e-bøker blir slitt ut etter for eksempel 5, 26 eller 52 utlån. Deretter må e-bøkene kjøpes (leies) på nytt. Den norske Forleggerforening ønsker å utrede slitasjegrensen for p-bøker med tanke på å overføre tenkningen til e- bøker. - Kunstig knapphet og kunstig slitasje hvor mange slike konstruksjoner skal ligge til grunn for lisensavtalene?

Eks. på andre utlånsmodeller: - Leiemodellen (CPC Cost per Check Out): Biblioteket betaler en sum per nedlasting/utlån: Ingen ventelister, men uforutsigbare kostnader (prisen blir høy hvis etterspørselen blir stor). (Sverige og Danmark) - Simultanmodellen: Biblioteket kjøper en lisens for tilgang til en e-boktittel i ett år. E-boken er da tilgjengelig for alle lånerne i denne perioden: Ingen ventelister og forutsigbare kostnader. - Frikjøpsmodellen: Biblioteket kjøper e-boken og får rett til å låne den ut så mye de vil og så lenge de vil. Høye kostnader ved kjøp.

1c. Lagring/bevaring: Papirbøker er i bibliotekets eie til de kasseres eller blir slitt ut. For e-bøker er det bare innenfor frikjøpsmodellen man kan snakke om bibliotekets eie. = Innenfor de fleste utleiemodellene oppgis eierskapet og dermed kontrollen over egen bokbestand. Vår holdning er at 'kjøpt er kjøpt'. Bibliotekene kan ikke behandles annerledes enn alle andre bokkjøpere. Vi kan ikke risikere at bibliotek mister store deler av samlingen dersom et forlag trekker seg fra Bokdatabasen eller tiden går ut på en utlånslisens, sier Rygh Hjorthen.

1. Konklusjon: Bibliotekenes kjøp av e-bøker inkluderer færre brukerrettigheter enn ved kjøp av p-bøker. Bibliotekene mister kontrollen med både innkjøp/samlingsutvikling og lagring/bevaring. Utlånet kopierer p-boka pga. kunstig knapphet, men dette kan også sies å utgjøre et tap for bibliotekene, fordi man ikke utnytter de teknologiske mulighetene.

2. Likheter og ulikheter i retningslinjene fra NBF, EBLIDA og IFLA. 02.02.2015 NBF EBLIDA IFLA 1. TILGANG TIL ALLE BØKER I SALG No difference between the choice of books for sale and those available to borrow. E- books destined for the general market place can also be bought in by libraries. 2. INGEN KARENSTID No time restrictions. When e- books are for sale they should also be available for loan. 3. VALGFRIHET Freedom of choice. Libraries must themselves be able to prioritise the books they offer to their borrowers. All e book titles available for sale to the public should be available to libraries for acquisition and access. All e books titles should be available to libraries at the time of publication. A library must have the right to license and/or purchase any commercially available ebook without embargo. without embargo

4. NBF EBLIDA IFLA 02.02.2015 PLATTFORM- UAVHENGIGHET Platform independence. Libraries must make all possible efforts to ensure that the e-books they offer can be read on as many different reading platforms and devices as possible. 5. RESPEKT FOR OPPHAVSRETTEN Libraries will meet the book trade s standard requirement on copyright. Publishers should deliver e books in interoperable formats. Publishers and libraries should cooperate towards finding solutions providing for the production and delivery of alternative formats for persons with disabilities. ebooks available to libraries should be platform neutral and developed with standards for accessibility. RESPEKT FOR BRUKER- RETTIGHETER ebook licensing/purchase options must respect copyright limitations and exceptions available to libraries and their users in national law, such as

NBF EBLIDA IFLA 6. EKSEMPLARMODELLEN E-books purchased in the period where the Book Agreement applies, should be available to lend to one borrower at a time, an unlimited number of times. SIMULTANMODELLEN Libraries should be permitted to make available acquired or licensed e books for a limited period of time to a user. It should be possible to use the same e book title simultaneously. 7. SAMME PRIS PÅ P-BØKER SOM E-BØKER The price of an e book should not exceed the price of the print version of the same e book title FORNUFTIGE VILKÅR OG PRISER A library must have access to ebooks under reasonable terms and conditions and at a fair price. 02.02.2015

NBF EBLIDA IFLA 8. PERSONVERN ebook services must protect the privacy of library users. 9. PERMANENT LAGRING OG BRUK When purchasing an e book, a library should have the option of permanent storage and use of the e book.. 10. METADATA The delivery of e books should include the supply of metadata LANGTIDS- LAGRING Strategies must be in place to ensure the long term preservation of ebook titles by libraries 02.02.2015

2. Konklusjon, de viktigste trekkene: 2. FEBRUAR 2015 - Det er enighet om at bibliotekene må ha tilgang til alle e- bøker som er i salg og uten karenstid på nye titler. Det er også enighet om at e-bøkene skal være plattformuavhengige og at bibliotekenes lagringsmuligheter er viktig. - Det er uenighet om hvilken utlånsmodell som bør anbefales (NBF/EBLIDA), og det ser ut til å være uenighet om vektleggingen av opphavsrettigheter kontra brukerrettigheter (NBF/IFLA). = Profesjonen fremstår ikke som helt samkjørt.

3. Digitutvalget peker i kap. 4 på flere svakheter i dagens opphavsrettsregime: 1. Klareringsordningene bør forenkles Regjeringen bør utnytte alle EU-regelverkets muligheter til unntak fra opphavsretten, inkludert retten til å bytte lagringsformat, parodi, ikke kommersiell forskning, og lagring for bibliotekformål. 2. Vernetiden bør avkortes Etter Digitutvalgets oppfatning kan lang vernetid føre til at innhold som ikke lenger er i salg blir glemt. 3. Åndsverklovens låneregler bør lovfestes Dagens anledning til å kunne bruke innhold relativt fritt innenfor den private krets, bør etter utvalgets mening lovfestes også på det digitale området.

4. Personvernet bør respekteres I enkelte tilfeller skjer grove inngrep i folks privatliv, på grensen mot brudd med fundamentale rettigheter. Slike utvidelser utfordrer andre rettigheter og prinsipper som eksempelvis brukernes personvern og kravet til proporsjonalitet. 5. Opphavsretten bør rebalanseres Store deler av de siste års lovendringer har hatt som mål og resultat å styrke opphaverens rettigheter. For å trygge lovens anseelse hos dem som omfattes, er det nødvendig med en rebalansering av opphavsretten. 6. Det bør ikke kreves betaling mer enn en gang I Norge er store deler av kulturlivet finansiert gjennom offentlige midler, og det bør vurderes hvorvidt det er rimelig å kreve betaling mer enn en gang for innhold finansiert av fellesskapet. 7. DRM har negativ effekt

Oppsummering: 2. FEBRUAR 2015 Pga. kunstig knapphet kan e-boka sies å kopiere p-boka når det gjelder utlån, men bibliotekene står i fare for å miste kontrollen med både innkjøp/samlingsutvikling og lagring/bevaring. Profesjonen har ikke samlet seg om EN utlånsmodell, men det er enighet om at bibliotekene må ha tilgang til alle e- bøker som er i salg og at muligheten til bevaring/lagring er viktig. Bibliotekene har felles interesser med andre aktører når det gjelder brukerrettigheter: kortere vernetid, enklere klareringsordninger, bedre lagringsmuligheter og lovfestet rett til privatkopiering også på det digitale området.

ALA President s Letter to Publishers: 2. FEBRUAR 2015 We librarians cannot stand by and do nothing while some publishers deepen the digital divide. We cannot wait passively while some publishers deny access to our cultural record. We must speak out on behalf of today s - and tomorrow s - readers. The library community demands meaningful change and creative solutions that serve libraries and our readers who rightfully expect the same access to e-books as they have to printed books (IFLA,2014).

Samtidig... 2. FEBRUAR 2015 kan et utlånstilbud uten vesentlige begrensninger true forretningsgrunnlaget til forlag og bokhandlere, samt inntektsgrunnlaget for forfatterne. Den gjeldende PEI-avtalen er utformet nettopp med begrensninger for brukere. Allikevel rapporterer den kommersielle delen av bokbransjen om frykt for at utlånsordningene blir for suksessfulle (Colbjørnsen, 2014).

En mer aktiv litteraturpolitikk? Selv om det synes klart at denne oppgangen mellom kommersielle og offentlige hensyn er utlånsordningens største utfordring, har partene vist vilje til å inngå kompromisser tidligere, og Kulturrådet fortjener bifall for å ha forhandlet frem den fungerende avtalen. Norsk Kulturråd har følt på utfordringene ved å komme tett på bransjeaktørene, men det er ikke sikkert at det vil la seg unngå i senere faser heller, dersom da ikke kulturmyndighetene inntar en mer aktiv rolle (Colbjørnsen, 2014).

Spredningsrettens konsumpsjon også for e-bøker (teknologinøytral å-lov)? A key emerging issue is how digital exhaustion should be applied to content such as ebooks, digital music and computer programs. In most countries exhaustion is the principle whereby a rightsholder loses the right to control further distribution of the copy of the work following the first sale of a physical object such as a print book. [ ]. The question which is increasingly being considered is whether there can be digital exhaustion which would give a purchaser of an ebook the same rights to lend and sell a copy in the same way as a physical book is treated (IFLA, 2014).