Viltsamling Aust-Agder 22. mars 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning
Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet bærekraftig slik at artene opptrer i levedyktige bestander innenfor sitt naturlige utbredelsesområde innen 2020.»
Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper - og effekten av påvirkninger Rimelighet Erfaringsbasert kunnskap
Naturmangfoldloven 9 Føre- var prinsippet Nært knyttet til kunnskapsgrunnlaget En regel om hvordan vi skal håndtere tvil Tvilen skal som hovedregel komme naturmangfoldet til gode
Naturmangfoldloven 16. (høsting av vilt.) Vedtak om å tillate høsting av vilt treffes med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr 38 om jakt og fangst av vilt (Viltloven) Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd
Tre forskrifter Forvaltning av hjortevilt Utøvelse av jakt og fangst Jakttider
Tilgjengelig på Er distribuert til samtlige kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn.
Forskriften i kraft fra 15. februar
Bever er ute av forskriften
1 Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser.
3 Mål for forvaltning av hjortevilt Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der disse artene finnes. Disse målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane.
4 Interkommunalt samarbeid To eller flere kommuner bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser. Når det ansees nødvendig for å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på regionalt nivå kan fylkeskommunen pålegge kommuner å inngå i et slikt samarbeid.
Vald 2 (definisjon av vald): Det geografiske området som kommunen eller villreinnemnda godkjenner for jakt på arter av hjortevilt. 10 Krav til valdet Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal.
Bestandsplanområde 2 Bestandsplanområde To eller flere vald i et forpliktende samarbeid, som har felles målsettinger og bestandsplan for hjorteviltarten(e) det jaktes på i området. 14 Krav til bestandsplanområde Alle vald som inngår i bestandsplanområdet skal skriftlig tilslutte seg en forpliktende samarbeidsavtale om bestandsforvaltningen. Bestandsplanområdet må tilfredsstille arealkravet til å få godkjent bestandsplan, jf 19.
Grenseoverskridende samarbeid 17 Vald og bestandsplanområder over kommune- og fylkesgrenser, regionalt samarbeid Kommunene skal stimulere til og legge til rette for samarbeid mellom jaktrettshavere. Der samarbeidet foregår over kommunegrenser og/ eller fylkesgrenser, skal kommunene bidra til regional, bestandsrettet forvaltning ved godkjenning av vald og ved andre former for samarbeid. Søknad om godkjenning av vald og bestandsplanområder som berører flere kommuner sendes den kommunen der den største del av det godkjente areal ligger. Denne kommunen godkjenner og forvalter slike vald og bestandsplanområder i samsvar med bestemmelser om minsteareal og jakttid som gjelder i denne kommunen.
19 bestandsplan for elg og hjort Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5 årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt etter elg og/eller hjort og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent, jf 3. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvoten årlig fordeles på de enkelte valdene. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Kommunen kan trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder.
21 Målrettet avskyting Som alternativ til bestemmelsene i 19 og 20 kan kommunen eller villreinnemnda pålegge målrettet avskytning ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall av definerte kjønns- og aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt etter følgende alternativer: For elg: Kalv (½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), voksne hanndyr (1 ½ år og eldre). For hjort: Kalv (½ år), voksne hunndyr (1 ½ år og eldre), spissbukk og voksne hanndyr (2 ½ år og eldre). For villrein: Kalv (½ år), simle (1 ½ år og eldre), simle/ungdyr (simle 1 ½ år og eldre eller bukk 1 ½ år), frie dyr.
23 Kvotefri jakt på rådyr Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr i vald som er større enn 20 ganger minstearealet, eller minst 10 000 dekar. Kommunen kan kreve at det foreligger en avskytingsplan for rådyr før kvotefri jakt på rådyr tillates.
Obligatorisk bruk av hjorteviltregisteret 24 Hjorteviltregisteret Kommunene og villreinnemndene skal benytte Hjorteviltregisteret som verktøy for å tildele fellingskvoter, rapportere fellingsresultat og legge inn data fra sett elg og sett hjort
26 Klageadgang Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Klageinstans for vedtak fattet av kommunen er fylkesmannen, klageinstans for vedtak fattet av villreinnemnda er Direktoratet for naturforvaltning og klageinstans for vedtak fattet av fylkeskommunen er fylkestinget.
30 Overgangsbestemmelser I forbindelse med innføring av nye krav for godkjenning av bestandsplaner innføres en overgangsperiode på 5 år, fram til og med jaktåret 2016/17, slik at planer som allerede er godkjent etter forskriften fra 2002, kan løpe planperioden ut.
Hjorteviltregisteret
Endringer i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst 2012 NB! Ennå ikke vedtatt!!!!!
Kap 2. Aldersgrenser Den som i løpet av kalenderåret fyller 14 år og fram til fylte 16 år kan likevel delta i småviltjakt med våpen og delta i fangst av villmink, mår, rype, kråkefugl og måker i opplæringsøyemed når vedkommende: ( 6 første ledd første setning) Foto: Kjell-Erik Moseid
Kap 2. Aldersgrenser 2 Den som i løpet av kalenderåret fyller 16 år og fram til fylte 18 år kan delta i storviltjakt, unntatt lisensfelling, med våpen i opplæringsøyemed når vilkårene i første ledd bokstav a og b er oppfylt, jf. dog lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. 29. ( 6 annet ledd første setning) Aldersgrensekravet endres som følge av endret forvaltningspraksis. Dette har vært gjort som ledd i rekruttering.
Kap 3. Jegerprøven Studieplan Alle personer som har fylt 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal før jakt, felling og fangst utøves ha bestått jegerprøve i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. ( 8 første ledd) Forskriftsfeste studieplan for å sikre at innhold og gjennomføring av jegeropplæringen holder god kvalitet og et høyt faglig nivå.
Kap 3. Jegerprøven 3 Elektronisk eksamen Jegerprøven består av et obligatorisk kurs og en elektronisk eksamen. Direktoratet for naturforvaltning kan i særlige tilfeller dispensere fra kravet om at eksamen skal avlegges elektronisk. ( 8 annet ledd) Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet
Kap 3. Jegerprøven 4 Elektronisk eksamen, forts. Kommunen arrangerer elektronisk jegerprøveeksamen for de som har fullført obligatorisk kurs i henhold til denne forskrift, studieplan og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Eksamenen gjennomføres i henhold til denne forskrift og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. ( 10)
Kap 3. Jegerprøven 5 Elektronisk eksamen, forts. Elektronisk jegerprøveeksamen gir enklere administrasjon og gjennomføring av eksamen i alle ledd, siden mye av den manuelle jobben som gjøres i dag blir automatisert. Sikrer likebehandling av alle jegerprøvekandidatene i forbindelse med eksamensgjennomføringen. Spørsmålene plukkes tilfeldig fra en stor spørsmålsbank, samtidig med at spørsmålene kan knyttes opp mot animasjoner, videoer, bilder eller ordinær tekst.
Kap 3. Jegerprøven 6 Elektronisk eksamen, forts. Bedre eksamen enn den vi har i dag og muligheter for etter hvert å utnytte alle fordeler som ligger i et slikt system. Elektronisk eksamen vil i tillegg bli tilrettelagt for de med lese og skrivevansker. Fra 1. januar 2013 blir jegerprøveeksamen elektronisk, alle kommuner må i løpet av 2012 få på plass godkjente eksamenslokaler og rutiner.
Kap 3. Jegerprøven 7 Elektronisk eksamen, forts. Foto: Kjell-Erik Moseid DN vil i løpet av 2012: Gjennomføre anbudsrunde og skrive avtale med leverandør. Jobbe med spørsmålsutvikling og testsystemet. Test på bokmål, nynorsk, samisk og engelsk. Jobbe med utfordringer knyttet til å få på plass testsenter i alle kommunene. Få på plass informasjon både direkte til kommunen og på
Kap 3. Jegerprøven 2 Aldersgrense Jegerprøveeksamen kan avlegges fra og med det kalenderåret jegerprøvekandidaten fyller 14 år. ( 8 tredje ledd) I tråd med argumentasjonen om aldersgrenser under kapitel 2 Aldersgrenser, er det naturlig å innføre samme bestemmelse her om at den som i løpet av kalenderåret fyller 14 år kan avlegge eksamen.
Kap. 4. Lisensfelling Registrering som lisensjeger Lisensfelling kan bare utøves av registrert lisensjeger. Som lisensjeger regnes også deltakelse som hundefører. Registreringen skjer i Jegerregisteret for hver enkelt rovviltart det enkelte jaktår. ( 13 nytt første ledd) Hundefører deltar aktivt i forvaltningen gjennom sin rolle ved utøvelse av lisensfelling. Lisensfelling av rovvilt står i en særstilling. Viktig at hundefører uten våpen også fyller angitte vilkår for lisensfelling og at vedkommende har like god kompetanse som lisensjegere med våpen.
Kap. 4. Lisensfelling 2 Nektes registrering som lisensjeger Ved brudd på gjeldende bestemmelser og fastsatte vilkår for lisensfelling, og i andre særlig tilfeller, kan registrering som lisensjeger nektes. Med særlige tilfeller regnes her deltakelse i ulovlig felling eller forsøk på felling, og annen adferd som er uforenlig med rovviltforvaltningen. ( 13 nytt fjerde ledd) Adgang til lisensjakt er et virkemiddel i rovviltforvaltningen, og ikke en rettighet som er tillagt i lov. Lisensjegere som skal delta må ha respekt for og etterleve de bestemmelser som foreligger og de vilkår som fastsettes. Meget viktig for forvaltningen at fellingsregimet for rovvilt har alminnelig aksept i samfunnet, og at jegerne som deltar har nødvendig tillitt og respekt i samfunnet og etterlever regelverket.
Kap. 4. Lisensfelling 3 Obligatorisk bjørnejegerprøve Det ble hørt på å innføre obligatorisk bjørnejegerprøve, både en teoretisk eksamen og en egen skyteprøve. Forslaget var begrunnet med å bedre kompetansen for å ta ut flere bjørner. Mange støtter forslaget, ut fra argumentet om at jakt på bjørn er vanskelig og kan være farlig, derfor må jegerne dokumentere kunnskap og ferdighet om jakt på arten. Mange går i mot forslaget ut fra argumentet om at prøven vil vanskeliggjøre muligheten for å registrere seg som lisensjeger på bjørn, noe som gir færre bjørnejegere.
Kap. 4. Lisensfelling 4 Obligatorisk bjørnejegerprøve, forts. Forslaget er ikke i tråd med rovdyrforliket fra i sommer. Foto: Bo Kristiansson Konklusjon: Det blir ikke innført obligatorisk bjørnejegerprøve.
Kap 5. Våpen og ammunisjon 2 Kulevekt Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, villsvin, muflon, moskusfe eller felling av ulv og bjørn skal det brukes ammunisjon av ekspanderende prosjektil med minimumsvekt 9 gram, med unntak for homogene prosjektiler i kaliber 6,5 hvor minimumsvekta på prosjektilet kan være 7,4 gram, og med følgende anslagsenergi: a) For ammunisjon med kulevekt mellom 7,4 og 10 gram (mellom 139 og 154 grain) skal anslagsenergien være på minst 2700 joule (275 kgm) målt på 100 meters avstand, E 100. b) For ammunisjon med kulevekt 10 gram (154 grain) eller mer og homogene prosjektiler i kaliber 6,5 skal anslagsenergien være på minst 2200 joule (225 kgm) målt på 100 meters avstand, E 100. ( 16 første ledd)
Kap 5. Våpen og ammunisjon 3 Kulevekt, forts. Foto: Kjell-Erik Moseid Det er ønskelig at det finnes egnet blyfri ammunisjon for de aller mest brukte jaktvåpenkalibre. Dette krever endring av forskriften slik at storviltjegerne kan benytte noe lettere prosjektil enn dagens minimumsvekt. Dette gjelder kaliber 6,5 og bare homogene prosjektiler.
Kap 7. Bruk av hund under jakt og felling Krav om godkjent ettersøkshund Under jakt på elg, hjort og rådyr skal jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Fører og hund skal ha bestått praktisk prøve i henhold til instruks om prøving og godkjenning av ettersøkshund fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Kravet om praktisk prøve gjelder også for fører og hund som utfører ettersøk på vegne av det offentlige. ( 23 første ledd)
Kap 7. Bruk av hund under jakt og felling 2 Krav om godkjent ettersøkshund, forts. Foto: Kjell-Erik Moseid Opp gjennom årene har det vært mange kommentarer på at kommunale ettersøk ikke alltid foregår med det beste hundematerielle som finnes og er tilgjengelig i kommunen. Direktoratet har ved flere anledninger påpekt overfor kommunene at også de ut fra dyrevelferdmessige grunner, bør benytte godkjente ettersøksekvipasjer i sitt ettersøksarbeid. Det er ønskelig å presisere dette i forskriften
Kap 7. Bruk av hund under jakt og felling 3 Terminfestet Prøven for godkjenning av ettersøkshund skal være terminfestet og gjennomføres i regi av arrangør godkjent av Direktoratet for naturforvaltning. ( 24 første setning) Godkjenningsprøvene for ettersøkshund har fram til i dag vært mulig å gjennomføre som terminfestet eller annonsert prøve. I fremtiden er det ønskelig at disse arrangeres kun som terminfestete prøver i regi av arrangører godkjent av Direktoratet for naturforvaltning.
Kap 7. Bruk av hund under jakt og felling 4 Nytt regelverk 26 oppheves fra og med 1.april 2016. Foto: Kjell-Erik Moseid
Kap 8. Jakt, felling og avliving av storvilt Jaktleder Jaktlag som deltar i jakt etter elg, hjort og bjørn skal utpeke en ansvarlig jaktleder. Valdansvarlig plikter å melde jaktleders navn og adresse til kommunen før jaktlaget starter jakta. For bjørn er jaktlaget selv ansvarlig for at jaktlederens navn og adresse er meldt kommunen før jaktlaget starter jakta ( 26 a. nytt tredje ledd) Jaktleders viktigste oppgave i forbindelse med lisensfelling er å være kontaktpersonen mellom jaktlaget og kommune / fylkesmann / politi, noe som er helt nødvendig for å formidle informasjon i forbindelse med skadeskyting og ettersøk. Hensiktsmessig at kommunen sitter med jaktlederens navn og adresse for jaktlag som jakter elg og hjort.
Forskrift Forskriften blir gjeldende fra 1. april 2012. Det kommer ny veiledning i løpet av våren. /jakt
Nye jakttider for 2012-2017
Hjort Ny jakttid I de kommuner hvor det er åpnet adgang til hjortejakt 01.09. - 23.12. (Forslaget medfører endring i forskrift om jakt- og fangsttider 2 og 2a) Foto: Johan Trygve Solheim
Hjort 2 Jaktstart fremskyndet fra 10.09. til 01.09. Jaktslutt utvidet fra 15.11. - 23.12. Direktoratets argument for endring: For å imøtekomme behovet for økt uttak av hjort Dette er viktig for å hindre sykdom, sikre tilstrekkelig beitegrunnlag, redusere antall påkjørsler og forhindre skader på hage, jord og skog Øke uttaket av dyr i de områdene som tradisjonelt er typiske sommeroppholdsområder for hjort, før høsttrekket starter Redusere kommunenes behov for å tildele skadefellingstillatelser.
Hjort 3 Direktoratets argument for endring, forts : Ved å fastsette en lengre nasjonal jakttid som varer til og med 23.12, blir jakttiden oversiktlig og ensartet for hele landet. Unngå at jakttida blir en begrensende faktor. Kommunene og fylkeskommunene kan legge mer ressurser i arbeidet med den generelle forvaltningen av hjort i stedet for å fokusere på søknader vedrørende utvidelse av jakttida.
Hjort 4 Argumenter som har kommet mot forslaget: Jakttiden er ikke i dag en begrensende faktor, men utfordringen ligger i å få til en bedre organisering og tilrettelegging. Kan føre til at det tas ut enda flere store bukker som gir skeivt kjønnsforhold. Dette kan gi dårlig kvalitet på bestanden. Uttak av kolle kan etterlate seg små kalver. Jakta vil ikke begrense seg til innmark, men føre til at andre brukere av utmarka vil bli utstengt.
Villsvin Hele landet med det unntak som nevnes nedenfor 01.04. 31.03. Sugge med unger er fredet hele året Foto: Kjell-Erik Moseid (Forslaget medfører endring i forskrift om jakt- og fangsttider 2)
Villsvin 2 Direktoratets argument for endring: Frede sugge med unger ut fra dyrevelferdshensyn. Uheldig å skyte ledersuggene i en gruppe, ettersom det kan ødelegge gruppens sosiale struktur og bidra til at de yngre hunnene kommer i brunst og danner nye familiegrupper. En slik jakttid tilnærmet svensk modell, er ønskelig for om mulig å unngå spredning i Norge slik de opplevde i Sverige.
Andre høringskommentarer Det har kommet 60 innspill som omhandler elg. De fleste går på at jakta bør utvides til 30.11. eller 23.12. Det ble hørt på utviding og lik jakttid ved forrige revisjon, men forslaget fikk ikke tilslutning og det ble derfor besluttet å ikke høre på utvidet jakttid for elg denne gangen. Det har vært få henvendelser til DN om at jakttiden på elg er for kort, og de forvaltningsmessige utfordringene er heller ikke store.
Lykke til!